Januardager

Januardager

Januar er nok ikke min beste måned. Snarere tvert imot. Som regel er januar den verste måneden for meg. Nå høres det kanskje litt dramatisk ut å si at man har en «verste» måned, men sånn er det dessverre for meg. Januar kommer som regel busende inn i min nå-koser-vi-oss-glugg-i-hjæl-jula-er-det-beste-i-verden-tilstand. Da skal alt koselig bort. Til og med lyslenker, adventstaker og julestjerner skal pakkes ned, mens det fortsatt er bekmørkt ute. JuleIda er ALDRI forberedt på dette. Selv om jeg har hatt mange uker med julekos, julesanger, julemat, sammenkomster, gløgg, pepperkaker og alt annet som hører julen til, er sorgen like stor hver gang jeg må innse at jula faktisk er over. Det slår ikke feil. Det blir sånn hvert år. Og i år kjennes januar ekstra tung. Formen har ikke vært optimal siden midten av desember. Derfor sitter jeg igjen med følelsen av at jeg gikk glipp av mye av jula, og at den rett og slett gikk litt for fort for meg.

Fortvil ikke, sa mamma til meg. Du beholder jo bare julepynten så lenge du ønsker, og kan spille julemusikk og synge julesanger hele januar om du vil. Jaaaa, tenkte jeg. Men i neste øyeblikk kom en storm slik at julegrana vår utenfor knakk, samtidig som konglekransen som henger på gangdøra vår falt ned, og samtlige av julestjernene (blomstene) våre fant ut jobben deres var gjort. Det var jo nesten som jeg måtte le litt. Nesten som at naturen prøvde å si til meg at «jula er over Ida».

Jaja, tenker jeg nå. Jeg beholder pynten en stund til. Jeg kan jo pakke bort litt etter litt. En gradvis utfasing. Så mistenker jeg nok at adventsstjerna får henge til i slutten av januar, for lyset – det trenger jeg. Både jeg og kjæresten er så ekstremt trøtt om dagene. Så derfor skal januardagene få være så rolige som vi har behov for. Vi skal hverken stresse med å pakke bort julepynten, eller stresse med andre ting. Vi skal slumre på sofaen når vi trenger det, og nyte små koselige stunder med tekopper og rester av den engelske fruktkaken. Vi blir nok å se på både favorittfilmer, Friends og Himmelblå, og Jackson Brownes behagelige toner kommer til å gå på repeat. Vi blir å legge ansiktene våre ekstra ofte inn i pelsen på verdens beste Biancopus (for det er vel den beste medisin når man er litt «lessen»). Samtidig som vi venter på lyset og sola. For selv om januar er blitt min «verste» måned, så kommer jeg meg gjennom den, og jeg velger å legge fokus på de koselige stundene og de gode hverdagsøyeblikkene. Nå er det hverdagslykken som tar over for jula.

Mulled Wine Tea

mulled-wine-tea

mulled-wine

tea

Når vi var i London i november, fant jeg Mulled Wine tea på Whittard. Jeg elsker mulled wine! Og for de av dere som ikke vet hva det er, så det engelskmennene sin versjon av gløgg. Der hovedingrediensen er vin, med masse «festive spices». Og jeg må si at denne teen virkelig innfridde. Den smaker ordentlig godt av mulled wine. Ingrediensene i selve teen er eple, hibiscus, bjørnebærblar og nellik. Og smaken er søtlig og krydret. Og noen ganger kjenner du også hint av vinsmak (selv om det ikke er vin i teen). Om jeg skulle trekke fram noe jeg var mindre fornøyd med, så må det bli at teen smaker pittelitt for bittert. Men det er jo som jeg har nevnt tidligere typisk for fruktte. Hibiscusen er synderen her. Uansett er Mulled Wine tea nydelig og julaktig. Et godt alternativ til norsk gløgg. Brygg den på friskt vann på 100 grader.

Adventste

adventste

advents-te

tekopp

I dag koser jeg meg med Solberg & Hansen sin Adventste. Passende nok fikk jeg den i adventskalenderen. Heldige meg ♥ Jeg kan vel ikke få noe bedre enn te i adventskalenderen. Adventste er en fruktte med epler, diverse bær, mandler, ingefær, lakris og julekrydder som kanel, nellik, og kardemomme. Lukta av teen er bare helt nydelig. Og mandlene er veldig fremtredende her. Dessverre ble jeg litt skuffet når den kom i koppen. Den var mye svakere på smak enn hva lukta skulle tilsi. Men det er jo typisk fruktte. Og en av grunnene til jeg ikke drikker de så ofte. De lukter fantastisk, men har ofte en tendens til å smake mest av hibiskus – surt og smakløst. Men en sjelden gang iblant finner man en frukte som smaker mye. Derfor gir jeg aldri opp håpet, og fortsetter å prøve nye varianter. Personlig er jeg veldig glad i krydder, og denne smakte godt av både kanel, kardemomme og nellik. Og den hadde i tillegg en god søtlig smak som balanserte godt. Men jeg måtte fylle på med dobbelt så mye te for å få en sterk nok smak. Selv da var den ikke så kraftig som lukta. Så det er nok ikke en veldig økonomisk te. Men alt i alt likte jeg den. Visste dere forresten at det er den internasjonale tedagen i dag? Så i dag passer det ekstra godt å nyte et par kopper av yndlingsteen sin.

London tea time

london-tea-time

I begynnelsen av november var vi en aldri så liten tur i London. Herlige fine London. Med sine gamle bydeler med små brosteinsgater og smale hus. Jeg elsker virkelig den britiske stilen – arkitekturen, landskapet, dialekten, folkene, maten og ikke minst teen. Jeg er vel så anglofil som du kan få det. Kanskje når jeg blir gammel og grå, så kjøper jeg meg et lite «cottage» med gamle peiser og lave tak. Med en liten og frodig hage hvor jeg kan sitte å drikke te. Kanskje i vakre Cornwall? Ja det er lo lov å drømme seg litt bort. Noe av det viktigste jeg kjøpte i London var selvfølgelig te – masse te! Jeg måtte faktisk rydde i teskapet for å få alt på plass. Haha, nå begynner det å bli trangt der. Dere skal selvfølgelig få review på samtlige teer. Etter hvert.

«you can’t buy happiness but you can buy tea, and that’s kind of the same thing»

Harney & Sons decaf Hot Cinnamon

kanelte

Jeg drikker så mye te, at når jeg kommer over sorte teer som er koffeinfri, så blir jeg kjempeglad. Jeg unngår nemlig å drikke for mye koffein på kveldene, slik at jeg får sove. Og det er jo kjedelig at det som oftest er fruktte, rooibos eller urtete som er aktuell da. Svart te er jo favoritten min. Harney & Sons har mange gode tesorter som jeg liker godt. Så da jeg oppdaget denne koffeinfrie varianten med kanelsmak klikket jeg den rett hjem. Jeg er kanskje over gjennomsnittet glad i kanel. Å bare så det er sagt, man MÅ like kanel for å like denne teen. Til og med jeg som er så glad i kanel syns at denne kan bli litt vel kraftig av og til. Som dere ser på bildet så legger det seg et belegg av kanel på toppen i tekoppen. Men en skvett melk eller fløte demper og balanserer smaken. Og da kan man gjerne ha en skje med honning i også. Trekk i 2-3 minutter på 90 grader og nyt.

Den fineste koppen

tekopp2

Se den nydelige koppen jeg har fått av pappa og den snille stemoren min. Det er den fineste koppen jeg har. Ikke bare er den fin, med veldig god å drikke av, og god hank å holde i. Og størrelsen er perfekt for en passe stor kopp te. Hehe, med alderen kommer kravene om at koppene skal være gode å holde. De skal være stødig, og passe dine hender perfekt. Jeg kan ærlig talt ikke huske at dette var så viktig når jeg kjøpte kopper da jeg flyttet hjemmefra. Da var det utseende om var det viktigste. Men nå… Jeg syns alt jeg hører fra kjæresten er, «ja denne er god å holde i», eller «denne duger ikke, hanken er for liten». Men det er jo viktig. Denne koppen er håndlaget på Engelskmannsbrygga i Henningsvær. Det er flinke Cecilie Haaland som har laget den. Og når jeg bestilte den, ba jeg om at hanken skulle være ekstra god å holde i 😉

koppen

Er ikke detaljene på koppen fine? For ikke å snakke om fargen! Det er virkelig hverdagslykke å drikke av denne fine saken. Og jeg bruker den nesten hver dag. Jeg er så usikker på om jeg burde kjøpe flere, eller bare ha denne ene unike som er min. Hva syns dere?

Pukka licorice & cinnamon

pukkate

pukka

Pukka lakris og kanelte er en veldig god urtete. Lakrisroten gir en søtlig smak, mens kanelen føles varmende. Selv elsker jeg lakris, men i te kan lakris noen ganger bli litt voldsom. Så dette er en te som er mektig på smak. Der syns jeg kanelen balanserer godt. Disse smakene passer godt på vinterstid, og teen er både økologisk og koffeinfri. Pukka lakris og kanelte inneholder også andre urter og krydder – som kakaobønner, kardemomme, og fennikel. Fennikel finner man i flertallet av Pukka sine teer, og helt ærlig syns jeg den stjeler mye av de andre smakene. Trekk teen på 95 grader, og husk at kvaliteten på teen blir bedre dersom du bruker friskt nytt vann i vannkokeren, og ikke vann som allerede er kokt en gang.

NB. Dette er den gamle innpakningen, den nye har annet mønster og farger. Hva er det forresten med at så mange ting skal fornyes og endres på? Ja, jeg er riktignok et vanemenneske av rang, men er det nødvendig å endre på noe som fungere bra som det er? Det koster penger, er neppe bra for miljøet, og gjør forbrukerne forvirret. Vi får krysse fingrene for at Pukka beholder det designet de har nå 😉

Vi i kattelivet ønsker dere alle en riktig fin dag, og håper at dere nyter minst en kopp te i løpet av dagen! Her er jeg allerede på tredje koppen. Hva kan jeg si… jeg simpelthen ELSKER te!

Eple/kanelte og minner fra skoletiden

img_6093

For en stund siden leste jeg at Glamourbibliotekaren drakk eple/kanelte på høsten. Det hadde jeg ikke smakt på mange år, så jeg måtte springe til Taras for å kjøpe en pose. Smaken tok meg rett tilbake til første året på videregående, da jeg og min beste venninne i klassen nesten daglig tilbrakte tiden vår på Aunegården Kafe. Vi var helt forelsket i den koselige kafeen som var innredet som en Italiensk bakgård med både veranda og hvitt blondeundertøy hengende på klessnor. Vi satt alltid med det samme bordet, og på denne tiden kom enda servitørene til bordene for å ta bestillingen din. For en luksus for en enkel jente fra Harstad. Vi bestilte alltid hver vår kopp med eple/kanelte med MASSE honning. Og gjett om vi skviste hver minste lille dråpe ut av den teklypa. Det var både påfyll en og to ganger. Som «fattigslige» skoleelever var det om å gjøre å få teen til å vare helt til stengetid. Den dag i dag kan jeg ikke begripe hva vi egentlig pratet om. Gikk vi aldri tom? Og smakte ikke teen bare vann til slutt?

Teen er vertfall helt nydelig. Den er både søt og krydret på samme tid. Selve teen er en ceylonte med god kvalitet. Det jeg virkelig setter pris på ved den, er at eplesmaken ikke er for kunstig. Trekk den ved 90 grader fra 3 til 5 minutter. Og husk at du ikke skal koke vannet. Da mister vannet oksygen og teen kan også bli bitter på smak. Skru av vannkokeren rett før kokepunktet, så får du perfekt vann. Unn deg en kopp eple/kanelte du også 😉