Online igjen

Ja, så fikk jeg altså oppleve å bli helt og holdent utestengt fra bloggen for første gang i helga. Og for de av dere som besøker meg jevnlig, så så dere nok at dere også var utestengt. Og jeg som hater tekniske problemer! Jeg skal ikke skryte på meg veldig god tålmodighet til vanlig, men når det kommer til tekniske problemer har jeg enda mer å gå på. Jeg satt bokstavelig talt og rev meg i håret i maaange timer i går – mens jeg søkte etter hjelp i utallige forumer. Og dette måtte selvfølgelig skje samtidig som kjæresten hadde seg en liten konserttur til Oslo. Så jeg kunne ikke «plage» han for mye heller. For det er jo kjæresten som er selveste balansen i det digitale kattelivet. Som jeg sa – der har jeg null i tålmodighet.

Og selv om jeg har blitt flinkere til å godta at feil kan skje, og at man bare må tåle det for en kort periode noen ganger, var det verste at jeg ikke visste hva det var som var problemet. Eller hvor jeg skulle henvende meg for hjelp. Ord, bilder og det estetiske – det kan jeg. Men alle disse andre «datagreiene» har jeg rett og slett ikke peiling på. Webhotell, host, Jetpack, plugins, og koder i hytt og pine er jeg ikke laget for. Og det hjalp heller ikke at jeg visste at jeg skulle ha tatt backup av hele bloggen for alt for lenge siden. Det verste scenarioet dukket opp i hodet mitt. Plutselig ble noe som er veldig viktig for meg veldig skjørt. Og jeg ble atter minnet på hvorfor jeg ofte velger bort den digitale verden, til fordel for noe håndfast. Men bloggen er så viktig for meg at den blir jeg ikke å velge bort – uansett!

Så hva lærte jeg av denne stressende utestengingen? Jo det skal jeg fortelle deg. Det er Domeneshop som er min host. Det er viktig å ta backup jevnlig (så nå må jeg bare finne ut hvordan jeg gjør det). Stress hjelper ikke. Og jeg skal ikke være så snar med å kritisere kjæresten for å være avhengig av mobilen sin. For jeg fikk sannelig kjenne på litt abstinenser. Men nå er jeg online igjen. Nå kan jeg senke skuldrene og ta opp tråden der jeg slapp den. Skape, være kreativ, og nyte Mango og Bergamott-te i mummivinterkoppen fra i fjor. Som faktisk har like mye snø på seg som vi har utenfor ytterdøra nå.

Ha en fin søndagskveld alle sammen!

I bloggverdenen IV

Ine skriver om fine ting, blant annet denne sjampobaren fra Bee Organic. Det er så fint at hun minner oss om flere områder man kan kutte på plasten. Jeg prøver iherdig og bruke mindre plast, og hadde aldri tenkt at sjampo kan komme i fast form. Så denne skal absolutt prøves ut.

Fine Emma har gått i gang med årets våropprør. Eller våruppror som de sier i Sverige. Og lurer du på hva det er, er det helt enkelt et opprør mot vinterens triste og trauste innpakning. Nå er det bort med boblejakke og svart og grått. Og fram skal blomstermønster, farger og vårlige klær. Kle på deg din fineste vårlige outfit, og ta bilde og send det til sundh.emma@gmail.com eller last det opp på instagram med taggen #våruppror. Er man heldig kan man vinne gavekort hos Myrorna (som vi dessverre ikke har i Norge). Men jeg syns bare det å kle seg fargefullt og vårlig er «premie» nok i seg selv.

Mariell skriver om å fokusere på de positive tingene. Selv når man har det litt vanskelig. Jeg er jo vanligvis ganske flink til dette, men akkurat nå trengte jeg å lese dette siden jeg er litt frustrert over betennelsen i hofta mi som ikke vil slippe taket. Mariell minnet meg på at selv små ting som parmesan kan være en kilde til store gleder.

Elsa har kjøpt seg flere nye vintagekjoler i det siste, og akkurat denne syns jeg bare var helt fantastisk fin. Her har hun stylet kjolen så fint også – med sommerlig veske, nude sko og rød fløyelshårbøyle. Veldig «parisisk» i stilen, og sånn som jeg liker. Jeg er så imponert over hvor mange fine bruktfunn Elsa gjør.

Kristine Graneng oppsummerer februar som en kjempefin måned som hun syns er viktig å dokumentere, da februar vanligvis ofte er våt og kald. Og vi har jo hatt et fantastisk godt vær som hjelper så godt på humøret, men jeg tenker at februar ikke kan være annet enn fin når man får tilbringe tiden sammen med en så fin katt som Gråpus ♥

Isabelle skrev for litt siden om et veldig viktig tema – om internettklimaet og presset for at alt skal være så «perfekt». Hun forteller at hun har elsket å blogge i de 10 årene hun har holdt på, men at bloggverdenen har endret seg den siste tiden. At så mye skal fremstå så perfekt, koste mye, og at å lese en blogg blir mer og mer som å lese et magasin. At det ofte kan framstå som mange bloggere lever de mest fantastiske luksuslivene med dyre reiser, frokoster og merkeklær. Og resultatet blir da at hun mister inspirasjonen og motet til å blogge selv.

Jeg er ingen stor blogger. Og som Isabelle er blogging hobbyen min, men jeg kjente meg litt igjen i dette. Jeg har tvilt mang en gang på kvaliteten på bildene mine. Spurt meg selv alt for ofte, om dette er godt nok. Og jeg merker at jeg måler meg opp mot andre som også blogger. Men der har jeg vært nødt til å ta meg selv i nakken. For selv om mange gjør fine og inspirerende ting, må jeg fortsette å gjøre ting på min måte. Ellers vil ikke kattelivet framstå personlig og ekte. Og det er jo det som er så fint – når vi alle gjør hver vår greie, og har hver vår stil. Mangfold rett og slett. Jeg er så glad for at Isabelle skrev dette innlegget, for dette ga meg faktisk mer mot til å være meg selv. Takk Isabelle!

Gratulerer med morsdagen

Gratulerer med morsdagen alle mødre. Gratulerer kjære mamma, kjære bestemor, alle mine gode venninner med søte små, og til alle de andre mammaene rundt om i Norge. I dag er det deres dag. En dag for å vise takknemlighet for den dere er, og alt dere har gjort og gjør for barna deres – små som voksne. Og kanskje er det handelstanden som har funnet opp denne dagen, men det betyr ikke at man ikke kan gjøre stas på mammaen sin likevel. Og det trenger ikke å koste så mye. Det trenger ikke å være så mye.

Jeg minnes at jeg selv lagde morsdagskort hvert eneste år, og at frokost på senga var det som var gaven. Jeg husker spesielt godt det året jeg lagde grønn stikkelsbærfromasjkake grytidlig på selveste morsdagen. Da var jeg i mitt ess, for jeg var så glad i å bake. Hehe, jeg vet egentlig ikke om kaka var mest for meg eller for mamma.

I dag er ting litt annerledes. Men det står fortsatt fromasjkake på menyen. Riktignok ikke grønn, men laget av kattelivfrøkna selv. Mamma kommer på besøk til oss. Og det vanker både kort og en liten gave.

I tillegg er jeg så heldig å få være «mamma» selv, til en liten pus. Og mange vil nok bestride hvorvidt man kan være mamma til en katt, men tro meg, det kan man! For jeg passer på at Bianco har mat og vann hver dag. Jeg følger med på at han har det bra, og spesielt når han er syk. Annen hver dag gir jeg han medisin, og når Bianco hadde et astmaanfall for to kvelder siden, fikk jeg ikke sove fordi jeg lå å fulgte med på pusten hans. Bianco på sin side følger etter meg uansett hvor jeg går. Han viser daglig sin kjærlighet og hengivenhet. Og skulle jeg være så uheldig å dunke tåa borti dørkarmen for deretter å rope au, ja da kommer han løpende – for han skal jo passe på at mammaen hans har det bra.

Og det er med akkurat denne relasjonen jeg blir minnet på at det finnes mange slags mødre der ute. Bare se på det fine kattepuskortet på bildet. Firbeinte mødre gjør nemlig også en helt fantastisk jobb. Og adoptivmødre, og stemødre, og fostermødre, ja vi må huske på de alle sammen. For en mamma er så mye. Som Wendy synger i Peter Pan: En mamma er «Den varme hånd som viser deg vei». Så jeg håper alle har husket på å gjøre stas på akkurat sin mamma i dag! I kattelivet gjør vi iallefall det ♥

Bye bye kattetv-en

Det er jo egentlig noen måneder siden vi tok bort kattetv-en (les akvariet) fra stua. Men det er først nå vi følelsemessig har tillat oss å slippe taket. Det var en vanskelig avgjørelse å ta, spesielt fordi vi hadde hatt kattetv-en i over 12 år og Bianco var så glad i å ligge oppå det varme lokket. Når Bianco var liten brukte han å ligge å se på fiskene – derav navnet kattetv-en. Men den interessen forsvant helt for noen år siden. Jeg brukte selv også innimellom å bare ligge på sofaen å se på fiskene som svømte fram og tilbake. Det var så behagelig avslappende. Kattetv-en var også veldig spennende for små gutter og jenter. Den fungerte mang en gang som en slags «barnevakt» når venninner med sine søte små kom på besøk. Og den ga en veldig god stemning og fint lys der den stod i hjørnet mellom 2-seteren og 3-seteren i stua.

Det var tungt å bestemme seg for å ta den bort. Men det ble rett og slett for strevsomt. Det er mye arbeid å holde et akvarium i balanse. Ikke bare skal fiskene mates hver dag, men det skal være riktig balanse på vannet. Riktig nitritt-nivå, ph og temperatur. Deler av vannet skal helst byttes ut en gang i uken. Og både fisk og planter er kostbart. Så kan man være uheldig å få med seg sykdom fra dyrebutikken, og da skal man virkelig få kjenne på strev. Og det var vel egentlig dette i tillegg til vannskifte en gang i uka, som til slutt fikk meg til å innse at det var riktig å slippe taket nå.

Men det har vært hardt. Det er jo så mange minner knyttet til kattetv-en. Hver jul brukte jeg å sette en nisse og et reinsdyr (som vi merkelig nok kaller for elgen) oppå kattetv-en – til Bianco sin store ergrelse. Det var jo hans faste liggeplass ellers i året, så hvorfor skulle han dele den med de to i jula? Det var standard prosedyre at både elgen og nissen datt ned på gulvet bare noen timer etter de ble tatt fram. Bianco visste selvfølgelig ikke hvordan de hadde havnet der nede, og bredte seg godt utover hele akvarielokket. Haha, dere skulle ha sett ansiktsuttrykket hans hver gang jeg satte de på plass igjen. Sånn her holdt vi på en liten uke hver desember, før Bianco fant ut at det var like greit å dele på plassen, og holde ut til i januar. Denne jula ble den første uten denne tradisjonsrike «kampen», og vi skal innrømme at det var litt vemodig. Sannheten er at dersom vi ikke hadde solgt kattetv-en, hadde nok både jeg og kjæresten vært fristet til å sette den fram igjen i desember. Er det ikke rart at man blir vant til ting at fraværet av det blir sårt og vanskelig?

Men forandring fryder som venninna mi sier. Og her prøver vi så hardt vi kan å fokusere på det. For med avgjørelsen om å fjerne kattetv-en, kom et nytt og fint bord inn i huset. Jeg fikk flere plasser å ha blomster. Og nå ser det kanskje litt mer «voksent» ut her hjemme. Nå trenger vi bare å kjøpe et varmeteppe til Bianco, så har vi erstattet lokket også. Så nå er det andre tider hos oss. Nå er det ikke bare no fishing, nå er det no fish.

Godhet fra hjertet

Jeg er kanskje ikke så flink til å be om hjelp når jeg egentlig trenger det. Og i mange år har jeg tenkt at jeg ikke skal være til bry for andre. Jeg har tenkt at mange har nok med sitt, for jeg kjenner veldig på at det ofte er sånn hos oss. Men i den siste tiden har jeg ikke bare fått oppleve hjelp når jeg har spurt om det, jeg har også blitt tilbudt hjelp før jeg har ytret behov for det. Jeg har fått oppleve godhet og generøsitet som varmer hjertet mitt så enormt mye. Og i denne litt vanskelige tiden hvor vi har vært sliten og bekymret, og hatt mye overtid på jobb, har små ting blitt så enormt tungt å gjennomføre. Når man da får hjelp av andre, føles takknemligheten ekstra stor.

Ting som å hjelpe til med å få levert bestemors adventskalender før 1. desember, kjøpe julegaver for meg i Oslo, strikke igjen hullene på lestene mine, komme med god-bedring-blomster på døra, og kjøre meg på posthuset midt i julestria, har vært til stor hjelp. Og jeg ikke i tvil om at dette er en godhet som kommer dypt innenfra. En godhet fra hjertet. Takk kjære naboer og venner! Hvor hadde man vært uten sånne som dere ♥

Nytt år, nye muligheter

Jeg har egentlig aldri vært så stor på det med nyttårsforsetter, men har nok begynt å følge strømmen litt mer nå. Kanskje spesielt for at vi menneskene må bli litt flinkere til å ta vare på jorda vår, naturen og dyrene. Så når jeg ser at mange rundt meg, både på facebook og på diverse blogger, skiver mye om nyttårsforsetter og planer for 2018, blir jeg litt påvirket. Derfor begynte jeg å tenke litt på hva som kunne være mine nyttårsforsetter. Og hva slags planer jeg har for året. Men ingenting lot seg tvinge frem denne gangen… Det var nesten litt som at jeg fryktet hva dette nye året kunne bringe. Jeg snakket litt med kjæresten om dette, og heldigvis fikk han meg på rett spor igjen.

Og nå har jeg tenkt og fundert, og fått føle litt på ting. Og det jeg kom fram til er at jeg i år som tidligere år, ønsker å spise enda sunnere. Mer grønt og mer fisk. Mindre kjøtt. Absolutt mindre sukker. Også har jeg som mål å gå over til q-tips av papir istedenfor av plast (selv om jeg får vondt under øynene av de av papir). Jeg ønsker å være mer aktiv. Spesielt viktig er det å få kommet i gang med svømmingen som jeg er så glad i. Også skal jeg være generelt mer grønn og miljøvennlig. Som blant annet å fortsette å ikke fly så ofte, forbruke mindre, ikke kjøpe ny sofa selv om den gamle har noen flekker og er slitt, og bli enda flinkere til å bruke det jeg har fra før. Og heller reparere mer. Jeg har også et ønske om å bli mindre digital og mer analog. Det vil si bøker og magasiner framfor tv, pc og internett. I tillegg til dette ønsker jeg å være litt snillere mot meg selv. Senke kravene og ikke være så hard mot meg selv når jeg ikke får til ting.

Og dette er selvfølgelig viktige ting, men, jeg har et stort og enda viktigere nyttårsforsett eller mål om man vil kalle det for det. Og det er å bli flinkere til å leve i nuet. Og ta det som er akkurat her og nå. Enten det er glede eller sorg. Små hverdagslige ting eller noe stort. Jeg skal ta inn det som skjer nå, og ikke gå å bekymre meg for framtiden, eller være så opptatt av å planlegge langt fram i tid. For det som skjer, det skjer. Og det er så mange ting man uansett ikke kan kontrollere.

Dette har nok alltid vært en liten utfordring for meg (kontrollfreaken som elsker å planlegge), men det har vokst seg større og større i løpet av det siste året. Tanker om hva jeg ønsker meg for framtiden, bekymringer for hvordan livet mitt skal være, og redselen for å miste både drømmer og personer jeg er glad i, har sakte men sikkert sneket seg inn og blitt en uvane. En angst som ikke er velkommen. Men nå skal jeg snu på ting. Jeg skal ikke slutte å planlegge, men jeg skal nyte alt godt som er når det er. Og kjenne på takknemligheten for det jeg har. For det er en kjensgjerning at å leve mer i nuet skaper større glede og takknemlighet.

Og nå er jeg så klar. Jeg ser for meg en hel haug av masse hverdagslykke! Hva er dine planer for det nye året?

Mørke januardager

Hei kjære lesere. Jeg skulle bare stikke innom for å si at vi er her vi, selv om det er roligere enn normalt på bloggen. Januarmørket har innhentet oss alle tre. Det til tross for at det fortsatt er en del julelys både innenfor og utenfor veggene i kattelivet. Jeg tror det er mørket i kombinasjon med kulda som påvirker oss. Så er jo dessverre ikke januar vår beste måned heller. Spesielt ikke for JuleIda. Du kan jo lese her hva jeg skrev om det i fjor.

Akkurat nå føler vi bare for å gå rundt i morgenkåpe og tøfler hele dagen. Sove og hvile masse, og pakke oss inn i myke og varmende dyner. Se på koselige filmer som vi har sett hundre ganger før, og lese en bok eller to. Eller om så bare holde en bok i hånda. Det kan være avslappende nok det. Varmeflaska fylles ofte nå om dagene, og tekoppene er ikke direkte få de heller. Og jeg sa jo at vi skulle forlenge jula og bare kose oss. Men det føles liksom ikke helt som jul lenger… Verden utenfor begynner å bli så ferdig med jula, og jeg må dessverre innrømme at jeg er alt for flink til å la meg påvirke. Selv om jeg både spiser pepperkaker, drikker julete og leser Blondie.

Jeg kjenner på et ønske om å få gjort mer nå. Om å komme meg på kino, kaféturer med venninner, få ryddet i klesskapene og boden, og å få gått flere turer ute i den fine snøen. Et ønske om å våkne litt. Men det blir bare med tanken. Alt går egentlig litt i sirup. Jeg har ikke engang skrevet januarliste for bloggen. Men det kommer nok etter hvert vil jeg tro. Om ikke så veldig lenge vil mørke januardager bli lysere, og da kommer vi sterkere tilbake. I mellomtiden skal vi stikke opp til pusenaboene våre for litt kos og klø. Det er aldri feil det! Håper dere har en kjempefin helg. Klem fra oss trøttingene.

Fortsatt god jul

Hei kjære lesere. Det ble stilt her inne på bloggen. Men det er rett og slett fordi jeg hadde alt for mye å gjøre de to siste dagene før jul, kombinert med lite kapasitet, og at jeg våknet med nesten 39 i feber på selveste julaftens morgen. Ikke så kult for JuleIda. Men heller ikke uventet siden så mange rundt oss bar på så mange basselusker. Og sånn er jo livet. Det skjer ting hele tiden – og helt uavhengig av om det er jul eller ikke. Da må man bare gjøre det beste av det som er. Og det har vi absolutt gjort! Jeg fikk den rolige julemorgenen jeg alltid må ha – med Tre nøtter til Askepott og julestrømpe sammen med kjæresten og Bianco. Jeg trengte bare et par Ibux innabords og dyna i sofaen, så gikk det så bra så. Og resten av dagen var det mamma og storebror som ordnet og fikset.

Og siden vi hadde bestemt oss på forhånd for at vi skulle senke kravene i år, var vi desto mer fornøyd og takknemlig. Fokuset var helt og holdent på kos og samvær. Eventuelle hybelkaniner og mat og julekaker som manglet eller ikke var hjemmelaget, var ikke så viktig. Ikke i år. Og kanskje blir de ikke så viktig til neste år heller, for vi har vel alle godt av å huske på hva som egentlig betyr noe i jula. Nemlig tid med de man er glad i. Og ikke at det skal være prikkfritt i huset, eller at ting skal være hjemmelaget eller så perfekt.

For det var mange ting som ikke ble som planlagt i kattelivet i år. I tillegg til å møte desember sliten og bekymret for Bianco, måtte kakemennene og eggelikøren velges bort. Flere hjemmelagede julegaver måtte legges på is. Et par adventsbesøk ble avlyst. Jeg måtte kutte ned på antall planlagte blogginnlegg. Sursilda rakk jeg heller ikke å lage. Og selv om vi aldri har gjort så mye ut av julevasken, la vi enda mindre ned i den i år. Da tenkte jeg på at Underbara Clara bruker å si at man bare kan dempe belysningen og heller tenne stearinlys, for da ser man ikke støvet i krokene. Og det er jo så sant. Og vet dere hva? Jula kom jo likevel. Selv om det var så mange ting jeg ikke fikk gjort, og selv om jeg ble syk. Og vi har hatt det kjempekoselig. Vi har spist masse god mat (heldigvis hadde jeg smakssansene intakt), slumret på sofaen, sett mange koselige filmer, spilt brettspill, hatt julequiz og kost med verdens beste kattepus. Man kan ikke annet enn å føle seg uendelig takknemlig for alt man har ♥ Og vi håper alle dere andre også har hatt det fredfullt og fint så langt i jula.

∼∗ Fortsatt god jul fra oss ∗∼

 

Juletrær i alle farger og fasonger

Juletrær kommer i så utrolig mange farger og fasonger. Tradisjonelt sett har det nok vært norsk gran som har blitt mest brukt (allefall i Norge). Men i løpet av de siste årene har det nesten blitt «lov» å bruke hva som helst som juletre. Jeg har sett både stabler av bøker formet som et juletre, bilder på veggen med lyslenke og julekuler (kjekt for de som har dårlig plass), og kvister eller trollhassel. Det finnes utallige varianter i plast – både de som skal ligne på vanlige grønne juletrær, men også rosa og hvite. Skal du ha et «levende» juletre begrenser det seg litt, men selv der er utvalget større nå enn før. Ikke bare er det norsk gran, men også flere typer edelgran, furu, og jeg har tilogmed hørt om folk som har hatt tuja som juletre. Men mest populær er de lave og brede Disney-aktige edelgranene.

Selv er jeg mer den tradisjonelle typen, og juletreet vårt er grønt og har den vanlige trekant-fasongen. Og det ser kanskje litt Disney-aktig ut. Det er dog av plast, men det er rett og slett av praktiske årsaker. Plast er enklest når man har katt, også har jeg kjent at jeg har antydning til allergi når jeg har vært på besøk hos folk som har ekte juletre. For oss er det også enklest med plast siden vi liker å ha treet stående så lenge. Så tidlig som jeg pynter treet, ville et naturlig tre ha mistet samtlige barnåler før julaften. Haha, jeg ser det for meg – bare en stamme og greiner med pynt på.

Jeg er veldig glad i juletreet vårt, men innimellom skulle jeg ønske at vi kunne hatt et ekte. Jeg merker at jo eldre jeg blir, så ønsker jeg mer og mer naturlige ting. Og mindre plast. Også ser det rett og slett finere ut med et ekte juletre. Men nå lager de jo faktisk plastjuletrær med barnnåler som nesten ser ekte ut. Så kanskje vi kjøper et sånt et en dag… Men i mellomtiden nyter vi det fine treet vi har. Som er tradisjonelt og fint (selv om det er i plast). For det er det som passer best til oss. Men jeg må innrømme at jeg beundrer de som velger noe helt annet. Som er litt crazy, og kanskje velger rosa juletre. Og det er vel egentlig det hele dette innlegget handler om: Velg det du liker best! Og gjør det på din egen måte. Pynter du treet ditt i november – ja så kos deg med det. Likeså de av dere som pynter det på lillejulaften. Det må være rom for å gjøre – og for å være, forskjellig. Mangfold er jo uansett bare fargerikt og fint. Så hvordan ser juletreet ditt ut i år?

Hverdagslykke i desember

Hverdagslykke i desember er å dele adventskalenderen med kjæresten min. At han åpner gavene på partallsdagene, og jeg på oddetallsdagene. Å ha en slik adventskalender er egentlig bedre enn å åpne en luke hver dag. For nå får man ikke bare gleden av å få en gave annenhver dag, men også gleden med å gi en gave annenhver dag. Og vi vet jo alle som kjent at å gi er myyye bedre enn å få. Det syns iallefall jeg.

Hverdagslykke i desember er å ha klementiner stående i en skål i stua, slik at man kan skrelle seg en akkurat når man vil, og så ofte som man bare klarer. Og at gjestene bare kan forsyne seg.

Hverdagslykke i desember er å bake på en helt vanlig mandag. Og så plutselig på en helt vanlig onsdag. Og kanskje man er så heldig at man får bake enda litt til etter det igjen. Desemberbakingen er jo så koselig. Den gjør man som oftest sammen med andre, med julemusikk i bakgrunnen og med mel over hele kjøkkenet. Da er det ikke viktig å være praktisk og effektiv, men å bare nyte.

Hverdagslykke i desember er å drikke utallige kopper te med nellik, kardemomme, kanel og andre krydrete smaker. Og kanskje man av og til bytter ut teen med gløgg med mandler og rosiner. Det er som flytende julestemning rett i magen. Dersom tiden og kapasiteten strekker til, skal vi også lage oss en gryte med Mulled Wine i år. Det er jo godt!

Hverdagslykke i desember er å se en julefilm når som helst, så ofte du bare vil. Man kan nesten ikke få sett for mange julefilmer i desember, ikke sant? Vi har så langt sett begge Home Alone-filmene, The Holiday, Bridget Jones, The Family Man, Juleprinsen, og The Family Stone. Jeg liker veldig godt filmer som ikke er «rene julefilmer», men som inneholder bare litt jul. Det er nesten de som gir meg aller mest julestemning. Neste på lista er Love Actually, Mens du sov, Grinchen, Little Women og på lillejulaften skal vi se Christmas with the Kranks. Det er en ordentlig julefilm. Men så må man jo ha det dagen før julaften.

Hverdagslykke i desember er å møte venner og familie du ikke har sett på lenge. Og ta opp tråden fra sist man traff hverandre, og oppdage at desembers magiske innpakning gjør det om mulig enda hyggeligere enn sist vi møttes. Og latteren sitter løst, og savn blir erstattet av ren lykkefølelse.

Hverdagslykke i desember er å ta lyset tilbake i mørketida. Å tenne adventstjerner, lyslenker, juletrelys og utallige stearinlys. Og fylle hver krik og krok i huset med lunhet og varme. Dette er kanskje noe av det aller viktigste for meg i desember. Det er det som legger selve grunnmuren for hele adventsstemningen.

Hverdagslykke i desember er å ta roen tilbake. Å sile ut det som er overflødig. Og rett å slett bestemme seg for å gjøre mindre, men heller kose seg fullt ut med det man gjør. Dette måtte jeg anstrenge meg for å gjøre i år. Fra 3. desember til for et par dager siden stresset jeg noe voldsomt med alt jeg skulle gjøre. To-do-lista føltes milelang. Da var det en lettelse å velge bort ting, og nå føles alt så mye bedre.

Hverdagslykke i desember er å høre på all den magiske julemusikken. Jeg har mine faste juleplater som lokker frem julefølelsen, men i år er det spesielt en plate som snurrer ofte. Det er Unni Wilhelmsen sin liveplate med Bodø Rythm Group feat. Bodø Sinfonietta. Det er egentlig ikke en juleplate, men jeg fikk den i adventskalenderen fra kjæresten 1. desember for fire år siden. Og dermed ble den en juleplate. Den har en helt magisk stemning og ro som passer så godt til desember. Og Unni passer til alt uansett. Alltid! Ellers er noen av favorittplatene mine Sissel og Odd sin Strålande jul, og Celine Dion sin These Are Special Times. Den sistnevnte har jeg hatt siden jeg var 13 år. Den begynner å bli en gammel plate…

Hverdagslykke i desember er å får tid sammen med den beste kattepusen i hele verden ♥ Å ha han sammen med meg gjennom alt jeg gjør – enten det er å pakke gaver på stuegulvet, pynte juletre eller bare slappe av på sofaen.