I år som i fjor kjente jeg at det satt langt inne å skrive om året som gikk. Derfor kommer dette innlegget nå i stedet for i januar. Men selv om 2020, koronaens år, var et utfordrende og til tider tungt år, så var det også mange gode stunder. Når jeg nå ser gjennom bloggen som på en måte er min dagbok/minnebok/huskeliste så ser jeg at jeg tok overraskende mange koselige og fine bilder til å ha sittet så mye inne. Til å ha vært så isolert som vi har vært. Og til å ha savnet så mye. Jeg ser at vi var flinke til å kose oss med det vi hadde. Og det er jeg veldig glad for. Her kommer det beste og det litt mindre bra fra 2020.
Hvilke mål jeg klarte: Som i 2019 hadde jeg ingen mål for 2020. Vi møtte det nye året og tiåret med sorg og savn etter tapet av vår kjære Bianco. Derfor var det aller viktigste for meg å fokusere på å stå opp, puste, og prøve å smile litt inni mellom. Og samtidig skulle jeg bearbeide sorgen. Jeg følte at jeg hadde mistet en så stor del av meg selv når vi mistet Bianco, at det å finne tilbake til Ida som var så flink til å glede seg over de små tingene ble viktig. Men jeg lot alt ta sin tid, for som jeg har nevnt tidligere så føles det som sorgen har gjort meg minst 7 år eldre over natta. Og jeg er fortsatt mye sliten, så jeg har nok enda et stykke å gå.
Når koronaen kom fikk vi et nytt og ukjent perspektiv på livet. Det meste ble snudd på hodet, og mye av det man kjente til før var ikke der lenger. Og da ble det på en måte et mål å overleve og holde ut. Og samtidig gjøre det beste ut av situasjonen. Vi skulle ikke bli syk av korona, og vi skulle følge alle retningslinjer. Gjøre vår del av dugnaden, selv om det var hardt. Og midt oppi det skulle man jo leve også. Kjenne på glede, gjøre fine ting. Og skal jeg være ærlig syns jeg vi har klart det godt.
I kattelivet lever vi nok «strengere» enn de fleste. Vi møter svært få personer, holder alltid god avstand, bruker både munnbind og store mengder antibac når vi er ute, og samtlige ting som kommer inn i huset skal enten vaskes eller stå i karantene. Dette har vi valgt å gjøre på grunn av min dårlige helse, og at vi ikke syns det er verdt å skulle bli syk når man gjør så store offer som vi gjør i denne tida. Jeg skal selvfølgelig innrømme at jeg har vært lei mang en gang når jeg har stått og vasket av matvarer som skal inn i kjøleskapet. Men etterpå var det så godt å vite at hjemmet vårt var så trygt. En frisone.
Og selv med hjemmekontor og litt rastløse sjeler har vi kost oss mye. Hatt ekstra gode og romantiske middager, filmkvelder, seriemaraton, brettspillkvelder og spennende samtaler. Vi har tent masse levende lys, bakt kaneboller, gått turer, lest gode bøker, sett på Poirot, kjørt bilturer og trent masse styrke på stuegulvet. Vi har hatt mer tid sammen en noen sinne, og for oss har det vært styrkende. Nå må vi bare fortsette å overleve og holde ut. Og selvfølgelig samtidig gjøre det beste ut av det.
Hva jeg ikke fikk gjort: Alt som var normalt. Hehe, neida jeg tar nok litt hardt i, men det var mye av det gode, gamle, kjente som ble revet fra oss. Samvær, klemmer, nærhet, og noe så normalt som å ta bussen har vært et stort savn. Men dette er nok likt for mange i dette landet. Hvis jeg skal peke på ting som utmerket seg hos meg var det nok at jeg ikke klarte å skrive i dagboka som jeg hadde kjøpt. Jeg tenkte flere ganger at det var viktig å skrive i den på grunn av det spesielle året, men så strakk dessverre ikke energien til. Ellers var det litt synd at august og september regnet bort for da ble det ingen blåbærtur på oss. Og å prøve å spise sunt var for øvrig også en hit and miss midt i en pandemi. Og det siste og veldig vanskelige jeg ikke klarte var å oppdatere beskrivelsen av bloggen og Bianco. Jeg vet at jeg burde gjøre det snart, men jeg finner bare ikke ordene. Så enn så lenge får det bare være sånn.
Hva jeg er glad for at jeg gjorde: Jeg er så uendelig glad for at vi fant Mira ♥ Og spesielt før pandemien begynte. Jeg hadde noen stunder hvor jeg følte at det kanskje ble litt for tidlig etter tapet av Bianco, men så var det ingen tvil når vi plutselig skulle være hjemme hele tiden. Jeg og kjæresten har snakket om det så mange ganger i løpet av 2020, hvor heldige vi var som fant henne før det braket løs. Uten henne ville hjemmet vårt vært mye mer livløst og stille, dagene tristere, og jeg tror til og med vi kunne ha blitt litt lei av hverandre hvis det bare hadde vært oss.
Det har selvfølgelig vært utfordrende å få en ny katt med helt ny personlighet inn i livet. Vi var jo vant med verdens snilleste lille pus som omtrent aldri gjorde noe galt. Og som var så tilpasset oss som noen bare kan bli. Så plutselig ble jeg en «småbarnsmor» som ble vekket ofte på nettene. Som gikk å bar på en liten pelsklump mens jeg gjorde andre ting. Og som hele tiden måtte følge med for at en rampete liten frøken ikke skulle hoppe på kjøkkenbenk og bord, spise på blomster, eller klore opp møbler og klær. Nå måtte vi passe på at dolokket alltid lå nede, at det ikke lå noe hun kunne ødelegge på badevasken som hun samtidig kunne få i halsen (hårkliper, strikk ol.), og hang det en jakke med en glidelås på kjøkkenstolen var det stor sannsynlighet at hun kom til å tygge av glidelåshempen på den. Det har tidvis vært så utmattende at jeg har grått.
Men likevel har det vært mest gleder. Det er ingen tvil! Alle de dagene jeg har våknet opp med at hun ligger oppå dyna på føttene mine blir jeg så glad. Også er hun en ordentlig mammapus, som har lyst å være nært meg og følger mye etter meg. Hun prater til oss hele tiden, og spesielt når vi skal leke. Når jeg holder henne bruker hun å legge en labb på hver side av halsen min, nesten som at hun klemmer meg. Hun er også en veldig artig pus med mange fakter og ferder. Som når hun kommer springende med en q-tips stikkende ut av munnvika for at vi skal kaste den til henne. Eller når hun utbryter et lite klage-mjau når hun får beskjed om å slutte med noe hun ikke får lov til. Vi leker og koser oss SÅ mye sammen, og heldigvis viser hun tegn til å sakte men sikkert å bli en litt roligere pus som kan ligge i sofaen sammen med oss. Det blir mer og mer av det også. Men akkurat nå er hun tilbake i en litt rampete periode. Så der må vi også bare holde ut 😉
Hvor jeg reiste: Å reise i 2020 var nesten utenkelig. Ut av det trygge Norge hvor smitten var så mye høyere var uaktuelt. Og innad i landet skulle vi jo holde avstand til folk, være forsiktig og passe på. Men vi kom oss likevel på rorbuferie til Lofoten og det var rett og slett fantastisk! På grunn av gode vaskerutiner, at vi gjorde mest uteaktiviteter, og at vi holdt oss langt unna store mengder folk ble det gjennomførbart. Vi hadde to netter i fantastiske Nusfjor, tre netter på Villa Lofoten, og to netter på Ørsvågvær Camping. Vi var på ridning på Hov Gård, på koselig båltur, traff flere venner som også var der (med god avstand og utendørs), var på gårdsbesøk, og vi spiste ute på restaurant for første gang siden landet stengte ned. Det var virkelig en opptur! Været var ikke helt på godsiden, men hei vi er da nordnorsk. Og dessuten bodde vi så fint, spesielt i Nusfjor og på Villa Lofoten. Derfor var det ikke så ille å sitte inne med en god bok og en kopp te.
Hva jeg likte best å gjøre: Igjen må jeg svare det samme som i fjor – koselig ting sammen med de jeg er glad i. Kanskje spesielt å sitte i hagen sammen kjæresten og Mira. Men brettspillkvelder med mamma og storebror betydde også veldig mye. Og alle de mange telefonsamtalene med gode venninner. Hva skulle vi gjort uten telefonen! Men den absolutte favoritten var pikniker med en god bok og noe godt å kose seg med. Dette ble litt som en erstatning for kaféturer for meg. Synd det ikke er like lett med piknik på vinteren.
Mitt beste blogginnlegg: Jeg syns det er vanskelig å velge, men dette innlegget om Bianco sin siste tid betyr veldig mye for meg. Ellers er jeg veldig glad i alle hverdagsinnleggene hvor vi sitter i hagen, nyter en kopp te og bare har det fint sammen. Små ting som en enkel søndagsfrokost.
Det beste kjøpet: Uten tvil Mira. Selv om jeg syns det føles litt rart å ha kjøpt henne, for hun er jo et levende vesen. Men i tillegg til henne var gode kjøp strandbagen fra Tine K, det stripete piknikkteppet og den nye gamle glassvasen på stett. Dette var for øvrig et år jeg brukte en god del penger for å støtte små frittstående butikker i en vanskelig tid. Jeg ble mer opptatt av å legge igjen pengene på «den rette plassen» framfor hvor mye jeg fikk for de. Og det kommer jeg definitivt til å fortsette med.
Årets overraskelse: At jeg skulle klare å få tak i ynglingsskjørtet mitt fra Noa Noa som jeg har brukt helt opp, gjennom Elsa Billgren sin blogg. Tenk at hun etterlyste det for meg, og at en av hennes andre lesere så det og hadde et liggende i skapet, for så å sende det til meg helt fra Sverige. Tenk så snilt, både av Elsa og Sonja.
Den beste opplevelsen: Å bo på Villa Lofoten som nesten var som å bo i et museum, og den fantastiske rideturen på islandshest på Hov Gård på Gimsøya. Begge de to tingene var helt magiske. I tillegg var det også veldig fint å oppdage at Mira er en ordentlig blomsterpus som vil være sammen med meg når jeg styrer og steller i hagen.
Hva jeg leste: Med nedstengning og isolasjon hadde jeg forventet at jeg skulle lese mange flere bøker enn jeg endte opp med. For det ble bare totalt 6 bøker. Illvilje av Jørn Lier Horst, Anne Franks Dagbok, Kyss hverdagen av Marthe Holien Bø, Sommerlys, og så kommer natten av Jón Kalman Stefánsson, Dronen av Unni Lindell, og Sent i november av Tove Jansson. I tillegg begynte jeg også å lese på How To Live Like Your Cat av Stephane Garnier mot slutten av året, men denne ble erstattet av sying av julegaver. I jula hadde jeg egentlig planlagt å lese Hercule Poirots Christmas eller Little Women, men jeg har funnet ut at selve jula ikke er en god lesetid for meg. Da har jeg behov for mer søvn og har så mye annet jeg skal rekke over. Og selv om det ikke ble så mange bøker leste jeg ganske mye annet. Både interiørmagasin og blogger. Elsa Billgren, Underbara Clara, Johanna Bradford og Sebastian, Silje stort og smått i Stavanger, Et dryss kanel og Hjartesmil er fortsatt favorittene.
Hvilke filmer og serier jeg så på: Hehe, her må jeg flire litt, for det ble nokså mye skjermtid dette året. Faktisk så mye at jeg ikke husker alt jeg så. Men de store favorittene var Anne with an E, Äkta Billgrens, Neste Sommer, Masterchef Australia, Shetland, Marcella, Killing Eve, The Crown, Virgin River, Outlander, Den nye dyrlegen, Med kjærlighet for kanaler, Livet med Larkins, Friends, Himmelblå, Poirot, Miss Marple og Foyles War. De beste filmene jeg så var nok favorittene mine som jeg ser om igjen og om igjen hele tiden. Sånn som Little Women (fra 90-tallet), Julie & Julia, Sleepless in Seattle, You’ve Got Mail, Kamilla og tyven, Sabrina, Mens du sov, Under the Tuscan Sun, The Wedding Date, The Firm, What Women Wants, Madame, The Secret of My Success, Baby Boom og En hundremeters reise. Ja, så hadde jeg Harry Potter-maraton som jeg spredte utover noen måneder på høsten. Som jeg sa, det ble mye skjermtid i 2020. Skal jeg være ærlig tror jeg 2021 kan bli nokså lik.
Hvilken musikk jeg hørte på: Det var mye musikk i kattelivet dette året. Det var vel kanskje en uventet positiv ting ved å ikke kunne gjøre så mye annet enn å være hjemme. Plutselig husket vi mye oftere på å sette på platespilleren. Og de vi har hørt mest på er Jason Isbell, Sigrid Brennhaug, Malin Pettersen, Vince Gill, Northern Bell, Lars Bremnes, Marillion, Allison Krauss & Union Station, Trygve Skaug, Unni Wilhelmsen, Nat King Cole, Odd Nordstoga, Chris De Burgh, ja mange flere. Vi har et nokså stort musikkbibliotek her hjemme.
Hva jeg lagde: 2020 ble faktisk et overraskende kreativt år. Både med musikk, blomster, sying og diverse andre ting. Siden jeg og kjæresten fikk mer tid sammen hjemme var det ikke rent sjelden gitaren kom fram og bidro til begynnelsen på noe spennende nytt. I tillegg til alle de småsnuttene vi hele tiden lager og ofte ikke gjør så mye mer med, lagde vi en hel låt. Ferdig og alt. Nå håper jeg vi bare får tid og energi til å gjøre noe med den.
Symaskinen hadde seg også en opptur, og jeg endte faktisk opp med å sy masse munnbind, scrunchies, to sengslanger, en kattepute og en blekksprutbamse. Alt foruten munnbindene var julegaver. I tillegg broderte jeg blomster på et ullsitteunderlag til bestemor. Og det hadde jeg aldri gjort før, så det var artig. Dette minner meg forresten på at jeg har glemt å vise dere disse julegavene. Det må jeg få gjort noe med.
Egenproduksjon av julegaver var ganske stor i fjor. Det var mange som fikk både chutney og pikekyss med polkastokksmak. Og når vi er inne på jula, så lagde jeg også flere julekranser av mimosa og eucalyptus. Og blomsteråret 2020 kan dere se her.
Hva jeg gledet meg over: Det høres kanskje litt klisjéaktig ut, men etter at jeg ble syk, så har de små tingene i hverdagene fått større betydning. De har blitt en enda større kilde til glede. Jeg har egentlig alltid vært flink til å glede meg lett over selv de minste ting, men så ble det sterkere når jeg ble begrenset i livet. På samme måte satte pandemien dette i enda et nytt perspektiv. Det å kunne ha et trygt hjem hvor man kunne isolere seg fra smitte, med alle de goder vi faktisk har, betydde så mye midt oppi frustrasjonen over å miste så mye av det kjente. Muligheten til å se utallige filmer, surfe på nett, lese bøker, høre på musikk, spise god mat, bestille blomsterbuketter hjem på døra, ha La:Bruket-såpe på badevasken, bestille Blue of London fra Palais des Thes, og å få en pakke Pärlans karameller i posten var store kilder til gleder. Bare det å kunne gå en liten tur i fjæra i midnattsola, med visshet om at andre land hadde portforbud, gjorde at jeg følte meg så fri og takknemlig.
Hva var vanskelig: Å være uten Bianco, å sove dårlig og lite på grunn av en liten pusefrøken, å ikke kunne møte andre, å ikke kunne klemme andre, å ikke besøke pappa, eller bestemor. Egentlig alt som var annerledes enn før. Hilsen vanemenneske #1. Også syns jeg også det er viktig å nevne at det var veldig vanskelig å se, høre og lese om folk som ikke bidro til den store dugnaden. Men som tvert imot bidro til mer smitte. Når man ofrer så mye som man gjør er det både sårt og vanskelig. Og jeg skal innrømme at jeg har vært mye sint og frustrert over andre folks egoisme.
Hva jeg drømte om: Å klemme de jeg er glad i ♥
Hva jeg spiste: Det var et stort fokus på mat dette året. For mens man før gikk ut å spiste, var det nå hjemme man skulle diske opp. Nå var det om å gjøre hverdagsmaten litt mer spennende og fristende. Liksom ikke bare frokoster og middager, men gjøre det til opplevelser også. Og mens mange bakte så mye at matbutikkene ble fri for gjær og speltmel, oppdaget vi Reko-ringen. Og det er jeg SÅ glad for. Nå har vi enda mer tilgang til lokal og mer miljøvennlig mat. Og ikke minst bedre mat. Jeg kommer aldri til å handle røykalaks i en butikk igjen. Fra nå av kjøper jeg kun hos Arild. Og Toves solbærsild slår all sild jeg har smakt før. Egg kjøper vi også nesten utelukkende fra Widding gård.
Også ble det etter hvert litt baking på oss også. Noen kanelboller, og noen kaker. Men vi satt nesten enda større pris på catringen fra Mathallen. Derfra kjøpte vi nokså mye bacalao og fiskegrateng. Og vi koste oss veldig med det. Ellers var gjengangere pasta al limone og tapas til middag. Også må jeg selvfølgelig innrømme at vi har spist litt mer Yonaspizza enn vi kanskje burde. Hehe, det er nesten for enkelt når man ikke orker å lage maten selv.
Hva jeg drakk: Gjengangere var Blue of London og The des Lords fra Palais des Thes, solbærte fra Twinings, Mango & Bergamott-te fra Whittard, Sparkling Tea Blå (en nydelig alkoholfri musserende laget av te), Ackerman rosévin, San Vincenzo hvitvin, San Pellegrino Limonata, Grahams Tawny Port, og kamomille chai latte. I tillegg testet jeg ut en del alkoholfrie drikker/viner som Luscombe Rose Bubbly, Vinosse Sparkling Rosé, og Richard Juhlin Blanc des Blancs. De to siste ble for øvrig anbefalt av fine Synne, og alle tre falt i smak hos meg.
Mitt beste bruktfunn: Det lyseblå og stripete Noa Noa-skjørtet som Elsa Billgren hjalp meg å finne via bloggen hennes. Strikket på mitt gamle skjørt var nesten gått i oppløsning, så jeg er så takknemlig for at jeg fant dette!
Favorittplagg: Alle de blomstrete kimonoene mine fra Pink Blush. Fint og komfortabel på samme tid. Og perfekt for «hjemmekontor».
Hva jeg ønsker meg for 2021: Litt mer «normale» tilstander med flere sammenkomster, klemmer, latter og glede. Jeg ønsker å kunne spise middag på Fiskekompaniet, invitere venner og familie hjem, og ikke minst leke med alle de søte små jeg er så heldig å ha i livet. I tillegg ønsker jeg meg en fin sommer med frodig hage, bålkos, kubb med venner og brettspillkvelder.
Men samtidig vet jeg at vi må være tålmodig. Det kommer nok til å være mange strenge restriksjoner dette året også, så vi får ta det vi får. Og selvfølgelig gjøre det beste ut av det ♥
Den ene kaka var pavlova med med vaniljekrem, jordbær, bringebær, bjørnebær og blåbær som jeg hadde pyntet med lyserosa nellikblad. Den andre kom ikke med på bildene, men jeg husker at det var fromasjkake med stekt sjokolademoussebunn.
