17. mai med magen, Mira, frokost og kaker

Her kommer litt bilder fra vår rolige 17. mai-feiring som foregikk hjemme. Dette var riktignok første året man kunne gjøre alt som før. Samles. Gå i tog. Spise middag ute. Klemme. Men vi har i flere år kjent at vi feirer like bra her hjemme. Ja, nesten bedre. Dessuten hadde vi to andre faktorer som påvirket den avgjørelsen. Den stadig voksende magen som gjør undertegnede litt trøtt og sliten. Og været.

Vi våknet opp til dette. Gråvær, sludd, snø og sterk vind. Med andre ord ordentlig innevær. Men det var helt greit. Vi skulle være hjemme uansett. Og sol og god stemning fantes det plenty av på 17. maisendingen på tv.

Mens jeg gikk i gang med å ordne frokosten var det noen andre som skulle hoppe i finstasen. Men Mira syntes det var mye mer spennende å leke med 17. maisløyfa enn å ha den på ♥ Men den kom på til slutt. Pappsen ordner.

Årets 17. maifrokost var nok tidenes beste. Ikke hadde vi roastbeef eller brie. Og ikke kunne jeg spise spekeskinke. Men alt det andre var så ekstra godt denne gangen. Magen måtte forresten få være med på bildet. Den begynner å presse seg frem uansett. Og babyen var så aktiv gjennom hele frokosten. Som om den skulle vise at den også var med på feiringen ♥ Det er nok en liten en som allerede liker 17. mai. veldig godt.

Den hvite grennelliken var på plass i Porsgrunn Porselenmugga med 17. maisløyfe på. Og hvit duk og pent servise hadde vi også.

Siden vi bare var to kunne vi bruke det fine Greengate-serviset med sølvkant. Ahh, jeg angrer på at jeg ikke kjøpte flere kuverter av dette.

Ferske jordbær, blåbær og melon er obligatorisk på 17. maifrokosten vår.

Men i år hadde vi byttet ut smoothien med den fantastisk gode eplejuicen fra Jacobs Utvalgte med hylleblomst i.

Jeg har funnet ut at jeg egentlig ikke trenger så mye forskjellig pålegg til 17. maifrokosten, så lenge vi har en saftig og god eggerøre og kremost og jordbær.

Frokosten ble som vanlig lang og foran den koselige 17. maisendingen på NRK. Det hjalp virkelig på at de hadde så godt vær der. Mens vi så på barnetoget som gikk foran slottet, alle de fine bunadene, og tips til gode alkoholfrie drinker nøt jeg litt blåbær.

Og jeg må nok ha smattet litt ekstra, for plutselig satt Mira framfor meg og lurte på om jeg hadde noe godt til henne. Hehe, i det siste har hun begynt å se litt småsur og bestemt ut når hun er målrettet og fokusert på noe. Men hun er nok bare veldig konsentrert.

Og tror du hun ville ha blåbær?

Så absolutt!!! Men ikke til å spise. Her skulle det lekes.

Den blåbæra ble stor suksess. Et lite puff fra en liten pote og den spratt rundt halve leiligheta som den gyldne snoppen i Harry Potter. Det er viktig med underholdning for de firbente også på nasjonaldagen 😉

Ute ble været bare dårligere og dårligere. Våtere, hvitere og gråere. Det fristet ikke så veldig til å spise kroneisen som lå i fryseren. Men i det minste fikk flaggene litt fart på seg. Huff, jeg tror at ikke mindre enn tre av naboflaggene fløy avgårde. Og de som turte å bevege seg ute hadde vannrett bunadstakk og hentesveis.

Derfor var vi ekstra glade for å være inne i den lune varmen. Her ser dere årets 17. maibukett. Ikke i rødt, hvitt og blått, men samme fargene som de to foregående årene. Pluss en lyserosa hortensia. Jeg fant ikke Biancorosa, så den erstattet jeg med ferskenfargede grennellik. Men det var fint det også, og det viktigste var å ha en stor og frodig bukett. Akkurat sånn som Bianco elsket å ligge under ♥ Den rampete blomsterfrøkna av en lillesøster er ikke like glad i å ligge under blomsterbuketter. Hun vil helst smake på de eller stikke hele hodet inn i vasen. Men interessen for blomster er i allefall der. Hehe!

En så fin bukett som dette kan det ikke bli for mange bilder av. Er dere ikke enig?

Kaker hadde vi selvfølgelig også. Både en og to ganger. Først tidlig på ettermiddagen, og senere når vi fikk besøk av våre gode naboer.

Jeg hadde bakt en suksessterte med oppskrift fra Passion for baking. Men jeg skal være så ærlig og si at jeg liker eggekremen litt gulere og mykere enn denne ble.

Også gjentok vi fjorårets suksess og bestilte sukkerfri amerikansk ostekake fra Spiseriet. Denne er bare så god! Utseendemessig var ikke årets kake riktig så fin som den fra i fjor, men smaken var desto bedre. Her snakker vi på nivå med den ostekaken i Friends. Som er så god og «creamy» at den må spises selv om den havner på gulvet. Haha, jeg elsker den episoden.

En ordentlig favorittkake! Og når naboene våre kom på besøk hadde de med seg både kransekake og geleostekake. Altså for en luksus!

Sammen med naboene våre delte vi en flaske alkoholfri elpecider med hylleblomst som vi hadde fått i julegave. Den var veldig god. Og mens vi spiste kaker, ferske bær og drakk te og kaffe gikk praten i ett. Vi kunne sikkert skravlet til langt på natt. For vi har det alltid så koselig sammen ♥ Men det var bra vi avsluttet når vi gjorde, for vi hadde en fiskesuppe som ventet på oss. Det ble en litt sen middag, men oi så god den var! Og etterpå var det helt greit at «fesken kom over auan på oss» som det heter så fint på nordnorsk. Vi var så trøtte, men så glade og lykkelige for den fine dagen. Og det var den beste natta med søvn jeg har hatt på lenge!

Neste år er vi en til, og det blir neppe så rolig som i år. Men vi gleder oss enormt masse likevel ♥ Det er spennende tider som venter oss.

Første påsken på hytta

Jeg fant ut at jeg bare måtte få postet dette innlegget om vår aller første påske på den fine hytta vår. Det er jo tross alt bare en uke igjen til 17. mai. Og da begynner det virkelig å bli på overtid å prate om påsken. Men koronaen har tatt mye energi og disse bildene er alt for fine og koselige til å ikke dele. Så her kommer en hel kavalkade.

Vi dro til hytta allerede lørdagen i palmehelga. Vi skulle ha en lang og deilig påskeferie, selv om kjæresten skulle jobbe litt fra hyttekontoret de første dagene i påskeuka. Når vi kom fram gjorde vi som vi alltid gjør – ryddet alt på plass. Deretter begynte jeg å pynte til påsken. Jeg puttet amalfisitroner i den grønne skåla på stuebordet. Og marsipanegg i en gammel stetteskål som jeg hadde tatt med fra byen. Også hadde jeg valgt ut brudeslør til å være årets påskebukett i stua. Jeg hadde egentlig tenkt å bytte de røde putene med beige og kremhvite puter, men både jeg og kjæresten syns det var koseligst med litt mønster og farger. Alt ikke være gult i påsken.

Ingen påske uten marsipanegg!

Påskeeggene som vi har hatt i byen fikk også bli med på hytta. Og de fikk stå sammen med krukka med påskeskum.

På kjøkkenbenken hadde vi også egg. Dog ikke av papir. Der sto også masse krukker med Bridal Crown-narsisser og rosmarin.

Denne fine hjemmelagede påskepynten fikk henge på badedøra.

Og i gangen hang det en høstkrans, som hadde vært en julekrans, som nå var blitt en påskekrans. Tenk så enkelt å bare bytte fløyelsbånd og sløyfe. Alt etter hvilken årstid og høytid det er.

Påskeriset fikk stå oppå skapet i stua, og var pyntet med papireggene fra Bungalow som jeg kjøpte i fjor. Og noen søte små vattfugler som jeg hadde sydd av gamle duker og annet fint stoff.

I år som tidligere påsker hadde vi også karse som jeg hadde sådd og tatt med fra byen. Og på kjøkkenbordet hadde jeg fylt terrakottaskålen med påskegule epler.

Og sist men ikke minst samlet jeg resten av påskeeggene våre i en av de nye gamle kurvene på kjøkkengulvet. Det ga ordentlig påskestemning.

Mens noen pyntet og ordnet, var det andre som bare koste seg på lammeskinnet ♥ Visste dere forresten at når katter tråkker med potene sine sånn her så kalles det for «baking cookies» på engelsk?

Allerede på palmesøndag fikk vi besøk av tante Idas to søte små frøkner med foresatte ♥ Sola hadde heldigvis tittet fram sånn at vi kunne sitte ute selv om det blåste litt. Her lagde de show for oss bak leveggen.

Så gikk vi på påskeeggjakt i den lille skogen ved siden av hytta vår. Jeg var imponert over hvor snar de var til å finne eggene.

Og påskeharen hadde lagt mye godt oppi eggene. Blant annet sjokolade med eventyr som vi leste høyt. Historien om Bukkene Bruse har jeg alltid kunnet godt. Jeg husket bare ikke at den var brutal på slutten?!

Etter at vi hadde grillet både brunostskiver og pølser på bålpanna gikk vi oss en liten tur for å se på de andre hyttene i området. Oppe ved hundegården ved Nikkavannet møtte vi på denne kjempekosete og fluffy pusen. Her har vi en liten frøken som er like glad i katter som tante Ida ♥ Da blir man varm i hjertet.

Ved Camp Nikka var det fortsatt rolig. Mange hadde nok ikke tatt påskeferie enda.

Når vi kom tilbake fra gåturen vår hadde vi vært ute i mange timer. Da var vinden begynt å bli kald, så vi gikk inn og varmet noen kanelboller som jeg hadde bakt før påsken. Er det ikke herlig med små hender som har så lyst å smake ♥

Når besøket vårt kjørte hjem sent på ettermiddagen var vi alle så glade og lykkelige over tiden vi hadde fått sammen. Og en som var ekstra glad var Mira som hadde ligget under senga i timesvis. Nå kunne hun endelig komme fram. Stakkars hun har blitt så uvant med besøk gjennom koronatiden at angsten har tatt litt overhånd. Vi får håpe det blir bedre etter hvert.

Mens vi fyrte i vedovnen kom kveldssola plutselig inn i stua.

Det var så magisk fint at jeg måtte dokumentere det i hver krik og krok av hytta. Og både jeg og kjæresten følte at nå var vi virkelig kommet inn i en annen årstid. Hei til lyset. Og adjø til mørket.

Neste dag hadde vi vår første ordentlig påskefrokost. Dekket på fint og med masse godt å nyte.

Både kokt egg, Lemon Curd, hjemmelaget gomme, godt syltetøy og croissanter.

Og perfekte saftige og mørkerøde blodappelsiner. Nam!

Også hadde vi unnet oss en ekstra vellagret Norvegia. Ahhh, det er sånn luksus for meg.

Etter frokosten fant vi alle roen i stua som var så god og varm av vedovnen. Vår lille putepus benytter alltid anledningen til å hoppe opp i lenestolen når pappsen har slengt masse puter der. Hun er virkelig en prinsessen på erten.

Og her er aldri kosen langt unna ♥

Så ble det litt påskesnop på oss også. Jeg har ikke hatt mange cravings gjennom graviditeten, men fersken og sorte krokodiller fra smågodthylla er noe jeg har hatt mer lyst på enn til vanlig.

På tirsdagen i påskeuka kjørte vi til byen og hentet mamma. Så da vanket det enda flere gode og lange påskefrokoster. Hehe, det er ikke bare jeg som dokumenterer frokostbord.

Jeg var så fornøyd med mønstermiksen på borddekkingen. Den føltes sånn perfekt rotete og britisk. Jeg ser dog nå at servietten kunne ha ligget motsatt vei.

Etter frokosten kom plutselig sola og sa hei. Og for oss som var lovet overskyet, regn og snø ifølge værmeldingen, var det bare å slippe alt vi hadde i hendene og løpe ut. Det ble både fyr i bålpanna, bålkaffe, Yatzy og Scrabble. Og det var så koselig!

Mira bivånet det hele trygt fra verandadøra. Vi har så mye rev og ørn på hytta at vi ikke tørr å slippe henne ut. Men hun har nok litt lyst. Hun har jo tross alt en god del skogkatt i seg.

Båter kom tøffende over fjorden og lagde krusninger med diamanter i. Det var en magisk påskestemning, rett og slett. Og før vi visste ordet av det hadde vi vært ute i over seks timer. Vi sprang inn da sluddet plutselig kom. Det ble akutt mørkt og grått, men vi var så fornøyde med all sola og den friske lufta vi hadde fått at det var helt greit å sitte framfor vedovnen den kvelden.

Neste dag var det også fint vær, så kjæresten benyttet seg av anledningen og dro på skitur sammen med familien sin. Men denne gravide frøkna hadde ikke lyst å belaste bekkenet og hoftene sine, så jeg ble hjemme sammen med mamma og Mira og hadde bakedag. Jeg bakte Elsa Billgrens nydelige gode sitron og valmuekake.

Sånn ble den seende ut. Og her ser dere forresten det eneste bildet jeg fikk tatt av årets påskebukett. Den var i gult, ferskenfarget, lyserosa og hvitt. En veldig rustikk og fin bukett.

Jeg bakte også en fyrstekake fordi jeg hadde noen eggehviter og mandler til overs. Men denne oppskrifta var ikke så bra. Jeg liker at fyrstekaka skal være ordentlig saftig. Med mye mandelsmak.

Resten av dagen spiste vi kaker ute i sola, grillet pølser på bålpanna, spilte brettspill og bare koste oss fram til det var blomkålsuppe og focaccia fra Storhaugen Gård til kvelds. Det var en perfekt avslutning på en kjempefin dag.

Neste dag var det langfredag og mamma hadde bursdag. Da vanket det masse gaver i fint blomsterpapir, og enda en overraskende soldag.

På påskeaften tok vi med oss litt kaffe, kake og sjokolade til de nye hyttenaboene våre som tilbrakte påsken i en liten bobil utenfor hytta de holder på å bygge. Det var kjempekoselig, og spesielt fordi våre nye naboer ble så glad. Vi åpnet også påskeeggene våre som var ekstra fine i år. Men det ble ikke flere bilder denne dagen fordi vi fikk det litt travelt for å rekke lammelår på hytta til svigerforeldrene mine. Vi er heldige som bare har de 20 minutter unna oss ♥

1. påskedag hadde vi invitert svigerfamilien på påskelunsj, og vi hadde så mye pålegg at svigerfar sa han måtte smøre fire forskjellige pålegg på hver skive for å rekke å smake på alt. Hehe, snakk om å ha det godt. Men det var en veldig god og koselig lunsj.

Jeg hadde bakt valnøttbrød etter mammas gode oppskrift for anledningen.

Etter frokosten hadde vi laget påskeeggjakt for nevøen vår. Det var stor suksess. Kjæresten er så utrolig flink å lage rim og gåter. Og selv om dette var en ordentlig gråværsdag ble vi sittende ute denne dagen også. Vi hadde varme klær, bålkaffe og varmelampe. Så da ble det en runde Yatzy også.

Senere mot kvelden hadde vi reservert bord nede på Malangen Resort. Mens de andre drakk vin ble det rose-limonade på meg. Absolutt ingen dårlig erstatning. Selv om jeg skal innrømme at jeg har veldig lyst på et glass hvitvin for tida. Men det får jeg bare vente med.

Også spiste jeg klippfisk med pastinakkpuré, rødbeter, bacon og potet. Det var nydelig godt.

Så kom den aller siste dagen i påskeferien vår, og da kjente vi at vi hadde behov for å hvile. Da hadde vi vært sosial, på farta eller ute opp til flere ganger hver dag. Jeg var overlykkelig over så mange fine stunder sammen med folk som jeg er glad i. Over at den første påsken på hytta ble så fin. Men jeg var også sliten. For som jeg har sagt før, det er krevende å være gravid. Mira er heldigvis så flink å hvile sammen med meg at det ble en kosestund av det også.

Og denne dagen fikk vi endelig ro og tid til å se på denne her artige karen. Det føles nemlig ikke som påske hvis ikke vi får sett på Fjols til Fjells. Det er faktisk vår aller viktigste påsketradisjon ♥ Og det var så fint å kunne nyte den i den fine hytta vår.

Vårens ønskeliste

Så var det tid for vårens ønskeliste igjen. Du verden så fort tiden går nå! Jeg syns ikke det var lenge siden jeg postet julens ønskeliste. Men nå er altså våren her, med lyset, med sola, med påsken og alt det andre fine som følger med. Og det er nettopp det som inspirerer meg på denne ønskelisten. Rutete stoffer med vårlige assosiasjoner, smaken av sitron, duse farger, gode dufter og egenpleie. Her er lista:

Sitronmakroner fra Olivenlunden, et must i påsken
♦ en ordentlig stor og romslig piknikkurv, ja for vi nærmer oss den tida nå
Klairs Midnight Blue Calming nattkrem, den beste nattkremen jeg har prøvd
Swedish Grace skål i fargen eng, vi trenger flere skåler på hytta
Lemon Curd, og aller helst min egen hjemmelagede uten sukker
Rutete morgenkåpe i bomulls-linblanding fra Skall Studio
Grønne rutete stoffservietter fra Home & Cottage
Mango & Bergamot-te fra Whittard, min alle beste grønne te
Påskeegg med William Morris-mønster, så utrolig fine!
La:Bruket salvie, rosmarin og lavendel håndsåpe, min absolutte favorittsåpe
En blomsterfakir til å lage blomsteroppsatser i skål og lignende

Så det var vårens ønskeliste. Fant du noe du likte? Og har du noen spesielle ønsker for denne våren? Jeg må selvfølgelig legge til at mitt største ønske nå er at krigen i Ukraina skal ta slutt. Og det føles ofte rart å tenke på materielle ting og overflod mens en sånn grufull situasjon pågår. Samtidig kjenner jeg at det er godt med litt inspirasjon i denne tida. Det blir et avbrekk. Håper det blir det for deg også ♥

Fint fra i det siste

Her kommer en hel kavalkade med bilder av fine ting fra i det siste. Og det kan jo hende jeg strekker begrepet «i det siste» litt langt, da noen av bildene er fra februar. Men så fort som tida går nå så syns jeg dette er innenfor 😉 Enjoy!

Det var ekstra fint å ta i bruk disse fine strikkalestene som jeg hadde fått i julegave fra en kjær venninne og sønnen hennes ♥ Jeg digger fargene. Og jeg digger stripene.

Mira var så fin og artig en dag jeg hadde laget meg noe til lunsj som luktet så godt. Hehe, fullt fokus på stuebordet. Det var ikke lett å holde seg i (katte)skinnet da.

Så har vi hatt så mange fine spor i snøen ute på verandaen. De minner meg veldig om Bianco, men så vet jeg jo at det er sporene fra en rampete lillesøster. Jeg er så takknemlig for hvert eneste av disse ♥ Som gir meg både gamle og nye gode minner.

Så har det vært så fint å gå tur forbi de fine naboene våre ovenfor hytta.

Enkelte av de er veldig søt og nysgjerrig.

Seeeee bare ♥

Ekstra fint var det en dag sola lyste på vedovnen på hytta. Det er ingen tvil om hvilken årstid vi går i møte. Som jeg gleder meg!

Fint var det også å kjøpe nye grønnplanter til hytta når vi hadde hatt strømbrudd som resulterte i at den fine foilfikusen takket for seg. Det ble en Calathea som fikk erstatte den.

Det havnet en grønnplante på det lille sidebordet ved sofaen også. Men dessverre husker jeg ikke navnet på denne. Her ser dere forresten litt rester av julen – skumnisser i sukkertøyskåla.

Jeg blir så glad hver gang jeg går forbi denne fine tallerkenen som henger på veggen på hytta. Den er som en liten reminder på å gjøre godt og være generøs.

Jeg og kjæresten hadde en ekstra fin og god frokost en dag.

Så var det ekstra fint når sola skinte på frostrosene på gelenderet på verandaen i byen.

Og akkurat i denne tida var sola bare helt magisk fin!

Så måtte tante Ida til pers og tegne Peppa Gris-kort da ei lita frøken fylte fem år. Hun hadde ønsket seg et sånt kort, men jeg fant det ikke noen steder. Så da måtte jeg hente fram tusjene mine, og det var en fin stund. Nesten som meditasjon. Jeg tror jeg må begynne og tegne og fargelegge litt mer.

To nye fine vaser har vi også fått i kattelivet. En lyseblå og en mintgrønn.

Og jeg er så utrolig glad i den fine julegaven jeg fikk fra mamma. Aldri mer rynkete kjoler og skjørt!

Ekstra fint har det også vært at Mira har ligget masse på sofaen i vinduskarmen der Bianco alltid lå ♥

Og at hun har vært så leken den siste tida. Nesten som at hun har våknet opp fra vinterdvale.

Vi har hatt mange fine rekefredager. Det vil si reker i stedet for taco.

Og se dette fine smykket jeg fikk fra en liten venninne ♥ Jeg bruker det som dobbelt armbånd.

Fin pus i fin sol ♥

Så har det vært så fint å kunne kjøpe med seg et skikkelig godt brød til hytta. Da blir helga ekstra fin og smakfull.

Og en helg kjøpte vi med oss blåbærostekake etter oppskrift fra gamle Tante Ingers Tehus fra Solsiden Kafé. Ikke bare var smaken nydelig god og fin, men det var som om minnene fra utallige tekopper og kaker kom tilbake.

Fint har det også vært å kløyve tennved på hytta. Dette er rekreasjon for meg.

Og selvfølgelig å ha fyr i bålpanna. Og å kunne nyte bålkaffe og en brunostblings.

Utsikta vår på hytta har bare blitt finere og finere jo lysere det har blitt.

Så hadde vi mamma med oss på hytta og hun syntes det var så fint å kunne handle superlokalt i gårdsbutikken til Storhaugen Gård.

Vi nøt en sen søndagsfrokost en dag været ikke var fullt så fint. Men stemninga og maten var upåklagelig.

Rabarbrasyltetøyet var kjempegodt!

God middag ble det også på oss. Spagetti med ostesaus og kylling.

Mira var så fin når hun varmet seg foran vedovnen.

Fint var det også en dag vi hadde glitrende diamanter på havet. Det var et helt merkelig vær for denne årstida. Varmerekord og dis i lufta sånn som i syden.

Varmen gjorde at alle fluene våknet opp og bestemte seg for å komme inn på besøk. Helt greit for Mira som elsker å jakte på de og spise de. «Jeg vil ha deg» sier Mira til flua. Og hun fikk det som hun ville. Hehe.

Så har det vært så fint å spise en bedre lunsj på mine nye gamle duk som jeg fikk hos svigermor. Det ble byggrynsgrøt med gresk yogurt, rabarbrasyltetøy, kardemomme, ristede mandler og steamet soyamelk. SÅ utrolig godt! Og det var litt fint fra kattelivet fra den siste tida. Har du gjort noe spesielt og fint i det siste? ♥

Mandag med sommertid, sol og blomkålsuppe

Det er mandag, den første etter klokkestillinga, og jeg skal innrømme at den lille timen det er snakk om går mer inn på meg enn jeg har lyst å innrømme. Jeg blir rett og slett mer trøtt og uopplagt. Og visstnok viser forskning at det er mange som blir det. Men på den positive siden blir jeg alltid så glad for at dagene blir lengre. Jeg elsker at lyset varer litt utover ettermiddagene. For det er jo så bortkastet at det skal begynne i fem-sekstida på morgenen når ingen er våkne, og at mørket gjør sitt inntog allerede kl 18 da vi virkelig trenger litt lys for å ikke sovne på sofaen. Det kan jo hende dette funker sørpå, men vintertida er virkelig ikke for oss i nord. JA til sommertid hele året sier nå jeg!

I dag hadde vi forresten et nydelig vær i Tromsøbyen. Sol så langt øyet kunne se. Dessverre klarte jeg ikke nyte det på verandaen da jeg var litt kokt i hodet etter en litt stressende dag i går. Vi hadde planlagt litt dårlig med pakking og kjøring fra hytta for å rekke ompakking og klesvask i byen, sånn at kjæresten skulle rekke flyet sitt sørover i forbindelse med en jobbreise. Etter å ha hatt en kjøretur med mange stopp med en missfornøyd pusefrøken, tørket X antall penskjorter med hårhøneren på badet, og grått noen tårer over å måtte si hadet til en jeg har levd som erteris med i over to år, lå jeg langflat på sofaen. Puh, ikke så mye søndagsro nei.

Men jeg nøt i allefall sola innefra i dag. Og det var herlig å kunne åpne verandadøra og høre vårlige lyder som måseskrik og barn som lekte ute.

Og når vi er inne på å nyte ting. I dag lagde jeg meg en helt fantastisk god blomkålsuppe til middag. Jeg har hatt lyst på det i flere uker nå, men kjæresten syns ikke det er en fullverdig middag da han har vokst opp med det som forrett til søndagsmiddagen hos mormoren sin. Jeg gjorde jo også det. Bestemor i Malangen serverte det ofte før en kjøttrett av noe slag. Spesielt på sommeren. Men jeg har samtidig vært vant til å spise blomkålsuppe som middag i sin helhet. Og hvis man topper det med en god olivenolje og har et godt brød attåt, ja da er det bare et helt nydelig måltid.

Så det ordnet jeg meg i dag. Blomkålsuppe for én, med ekstra godt speltbrød fra Tove på Reko-ringen. Det er i allefall én god ting med at kjæresten er ute på jobbreise. Jeg får bestemme middagen helt selv. Hehe! Nå skal jeg se ferdig «Tid for hage» som jeg har satt på pause mens jeg skrev dette. Ha en finfin mandagskveld alle sammen ♥

Tanker på en tirsdag

* Å hente en hjemmelaget kanelbolle fra fryseren og nyte den sammen med en kopp mango & bergamott-te lyser litt opp på en gråværsdag ♥

* Forrige uke ble en tung uke. Ikke bare er det krig i Europa, noe som jo er helt uvirkelig for oss som lever i fredstid. Men i tillegg fikk vi et møte med døden. Og kreften «vant» igjen. Det å se en kjær venninne miste barnet sitt er så vondt at det er vanskelig å beskrive. Jeg tenker på hvor vondt det var for meg å miste Bianco, og føler at det må ganges med tusen. Minst. Hun har jo tross bært sin kjære gutt i kroppen sin, og har hatt en nærhet til han som bare en mor kan ha. Ingen foreldre skal være nødt å miste barnet sitt! At livet kan være så urettferdig og vondt.

* Nå har jeg endelig fått meg ny pc. Den gamle har kranglet og vært vanskelig i lang tid nå. Det er blant annet en av grunnene til at det har blitt så lite blogging den siste tida. I tillegg til punkt nummer to. Nå gleder jeg meg til litt mer forutsigbarhet når jeg får lyst å skrive.

* Vår kjære Biancopus hadde blitt 17 år 1. mars om han fortsatt hadde vært her sammen med oss. Det er litt av en alder for en katt. Jeg husker at jeg brukte å si at han skulle bli 17 år, ja i allefall 15. Og det var ikke langt fra 15 han ble. Jeg prøver så hardt å holde fast i at det absolutt ikke var et kort katteliv, og at vi var heldige som fikk ha han så lenge. Samtidig føler jeg at han skulle vært hos oss lenger. Både han og vi ville så gjerne det. Som jeg savner han ♥

* Vanemenneske nummer én kjenner at det tar tid å venne seg til den nye pcen, selv om den ble sirlig valgt for å være så lik som mulig som den gamle. Tenk at det skal ta sånn tid å omstille seg. Og det blir bare verre og verre jo eldre jeg blir. Sukk…

* Selv om vinteren har vært lang syns jeg fortsatt det er så fint når det snør. Spesielt når snøen kommer dalende med en sakte ro. Som om vi sitter inni en snowglobe.

* Jeg er så sint over det som skjer i Ukraina nå og på en viss person som ikke fortjener navnet sitt på trykk. Først var det bare vondt og uvirkelig. Hjerteskjærende og ubehagelig. Men så kom det uunngåelige sinnet. At ett menneske skal få lov å gjøre dette er bare så feil. Og at vi skal måtte leve med hans trusler er ikke greit.

* Nå har jeg endelig fått tatt tredje vaksinedose, eller busterdusen som jeg kaller den for. Og det var en lettelse å få det gjort. Jeg vil nok fortsette å være forsiktig og i det lengste unngå å bli smittet. Men skulle jeg nå bli det, så føles det tryggere med en tredje vaksine innenbords.

* Jeg er så glad for å kunne handle på REKO-ringen. Ikke bare får vi superlokale og nydelige produkter, men i tillegg er det så hyggelig å handle direkte hos «bonden og bakern». Vi blir alltid møtt med smil og gode samtaler, og da føler jeg at jeg får noe ekstra på kjøpet. Og tenk, jeg har allerede konsumert tre bokser med gomme på en liten uke. Det er det eneste jeg vil ha på knekkebrødet for tida. Den gommen er farlig god!

* Jeg trenger fortsatt en ny dagkrem, for den jeg bruker i vinterhalvåret har ikke solfaktor. Og solkrem i ansiktet er aldri løsningen, for den bringer alltid med seg masse kviser (ja, selv de som er laget for ansiktet). Noen som har noen gode tips om en god krem med SPF for sensitiv kombinasjonshud?

* I år har jeg faktisk kjent meg litt umotivert for å lage blomsterbuketter. Og det til tross for at årets buketter så langt egentlig har vært ganske fine. Jeg tror det er mest for at jeg sliter med å finne det jeg virkelig vil ha. Spesielle blomster, og kombinasjoner av spesielle blomster. Også syns jeg utvalget av farger har vært litt rart. Ikke én gang har jeg sett de ferskenfargede hodenellikene så langt i år. I tillegg har det vært mye høstfarger. Og det stemmer bare ikke for sånne som meg som elsker å følge årstidene. Jeg trenger flere lyse farger nå. Så jeg håper det endrer seg snart. Også hadde det vært fint å kunne plukke en og en blomst i stedet for å kjøpe en hel bukett av hver type. Jeg tror kanskje jeg må få kommet meg utover til Kvaløyrosa.

* Det finnes ikke en eneste en plass i kattelivet uten kattehår nå. Inni lomma, i undertøyet, på gardinene, i kjøleskapsdøra, på platespilleren, i munnvika. Ja til og med i ansiktet etter at jeg har vasket det og tørket meg med håndduken. Jeg rister alt som kan ristes, støvsuger og klesruller til den store gullmedaljen (i tillegg til det opplagte – å børste Mira så ofte som mulig). Klesrullebudsjettet har gått betraktelig opp, men det ser nesten ikke ut til å minske. Det er nesten så jeg blir sprø. Så husk på det dere som skal skaffe dere katt, lang pels er fint, men forferdelig upraktisk. Selv for katten.

* Jeg gleder meg til påsken, for i år skal jeg pynte en hel hytte. Men jeg har ikke like mange gode idéer som til jula, så det er spørs om det blir like bra som julehytta. I tillegg pynter man nok hakket mer til jul. Selv liker jeg best at det er litt enkelt med påskeris, påskeblomster, gåsunger, egg og sitroner. Hvordan pynter dere til påsken?

* Jeg har fått helt dilla på å se Akutten. Det er ikke første gangen, for samtlige sesonger har blitt konsumert før. Men nå begynner det å bli noen år siden. Jeg hadde glemt av hvor godt jeg liker Mark, Carter, Doug og Carol. Og selv om jeg egentlig ikke er så glad i verken sprøyter, blod og lignende har jeg bare en tiltrekning mot akkurat denne serien. Jeg tror det må være 90-tallsfeelingen.

* Jeg har ikke spist en eneste en semla i år… Det er nesten så jeg syns det er litt trist, men sånn blir det bare noen ganger. Jeg får ta det igjen til neste år.

* I dag tenker jeg på alle de som kjempet og banet vei for at jeg kan leve så fritt som jeg gjør i dag. For at jeg skal kunne si hva jeg mener. For at jeg skal kunne gå i de klærne jeg ønsker. Jobbe med det jeg vil. Leve det livet jeg selv ønsker. Og at min stemme skal betyr like mye som de andre. Takk! Jeg er så takknemlig! Dette må vi ikke ta for gitt jenter! Selv om det selvfølgelig finnes rom for forbedring. Som for eksempel lik lønn for samme type jobb.

* Jeg tror det er ekstra viktig å klemme alle man er glad i nå ♥

God helg fra oss i kattelivet

I dag har vi helgevaskdag og på bord og i skap og skuffer ligger alt vi måtte trenge for å få helgefølelsen. På kjøkkenbordet står disse nydelige blomstene i Jasper Conran-mugga mi og smiler mot oss. I kjøleskapet ligger verdens beste gomme fra Lofoten. I fryseren, Toves sukkerfrie lefser. Og et helt brett egg fra Widdig står på kjøkkenbenken klar til vi skal spise english breakfast på søndag mens vi ser på Poirot. Lykke fra både blomsterbutikken og REKO-ringen. Nå er tida for å gjøre det ekstra fint rundt seg. For å finne fram alt som føles trygt og får smilet til å komme fram i munnvika.

Og en av de tingene som virkelig får meg til å smile er denne lille frøkna som måtte lukte på eggene mens mamsen tok bilder til bloggen. Mira er alltid god å ha! Og i tunge stunder enda bedre. Katteterapi heter det 😉 Pelskos skulle vært på blåresept til alle.

Håper dere har noe ekstra godt å kose dere med i helga dere også. Og noen som kan holde rundt dere mens det «stormer» der ute. Varme helgeklemmer fra oss i kattelivet ♥

Morsdag på hytta

Forrige helg når det var morsdag bestemte vi oss for å være på hytta. Behovet for frisk luft og ro var stort. Dessuten er det godt å komme seg bort fra byens trengsel nå når koronasmitten er så stor. For selv om det planlegges at de fleste skal smittes har ikke jeg lyst på dette viruset. Vi hadde levert blomster til svigermor på forhånd og avtalt med mamma at vi skulle feire en dag senere. Men det var i allefall én mamma på hytta.

Og jeg var så heldig at jeg ble vekket på senga av dette nydelige frokostbrettet som bugnet av gode ting. Jeg er så heldig! Og jeg har verdens beste pus og kjærest ♥

Jeg elsker å spise frokost som andre har laget, for den smaker alltid så mye bedre. Og kjæresten kjenner meg godt som smurte surdeigsrundstykker med kremost og jordbær. Mitt absolutte favorittpålegg for tida. Og nystekte croissanter med ferskensyltetøy og smør er sånn luksus.

Solbærte er også en favoritt. Og jeg ble så glad når jeg fikk den i denne fine mummikoppen. Ninni er så søt, også er det så fint at kjærligheten er så stor i mummihuset at hun blir mer og mer synlig jo lengre hun er der. Kjærligheten var hvert fall veldig synlig og stor når jeg fikk denne nydelige frokosten på senga.

Etter at vi hadde spist og skravlet lenge var det tid for å åpne kort og gave. Jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg – gavekort fra Noa Noa. For en luksus! Men selve kortet er alltid viktigst.

Mira som satt ved siden av senga og slikket seg rundt munnen på grunn av alle de gode luktene fra frokostbrettet hadde en ekstra liten gave til meg også. Hun hadde vært å lagt en liten lekemus på gulvet på min side. Musdagsgave kalte kjæresten det for. Hahaha!

Så sto vi opp, for jeg skulle pynte kaka jeg hadde laget dagen før. Ingen morsdag uten kake, og jeg hadde lenge hatt så lyst på fromasjkake. Se det fine kakefatet som mormoren til kjæresten har laget. Sånne ting får alltid en spesiell plass i hjertet mitt.

Fiks ferdig og klar for å nytes. Min absolutte favorittkake – jordbær og bringebærfromasj med stekt sjokolademoussebunn. Og aller best er den med jordbær på toppen.

Ble den ikke fin?

Ute var det overskyet, men nå begynte sola å presse seg fram fra bak skyene. Så derfor bestemte vi oss for å gå en liten tur.

Vi klatret opp til hyttefeltet over oss for å se på de nye hyttene som bygges. Ikke så ille utsikt herfra. Og se det skarpe lyset fra sola.

Så gikk vi ned til hyttene og bryggene ved Malangen Brygger, eller «Resorten» som kjæresten kaller det for. Og han har jo mer rett enn meg for Malangen Brygger er det gamle navnet. Nå heter det Malangen Resort. Men jeg liker det gamle best. Hilsen hun som er gammel i sjelen og ikke liker forandringer 😉

Det var to kalde kropper med røde neser som kom hjem etter gåturen vår. Det var jo tross alt minus 10 grader ute. Da var det godt å fyre i ovnen. Og det tok ikke lange tida før det var blitt mørkt ute. Enda en grunn til å fyre i ovnen. Jeg gleder meg til lyset varer litt lengre utover ettermiddagene.

Så gjorde jeg noe som mange sikkert ikke ville gjort på selveste morsdagen. For mens kjæresten satt inne på kontoret og jobbet kledde jeg på meg igjen og gikk ut på trappa for å stable ved. 15 sekker ble til denne fine stabelen, og selv om det er arbeid så liker jeg det. For meg er det faktisk mest rekreasjon. Jeg har jo en ting for puslespill og Tetris, og dette er som en slags gigantversjon av det med litt trening involvert. Jeg følte meg fornøyd etterpå. Ordentlig mestring og girl power.

Så avsluttet vi morsdagen med å spise middagskvelds til de to siste episodene av Lykkeland. Jeg elsker den serien, men denne gangen holdt den seriøst på å ta livet av meg. Jeg måtte legge fra meg maten, for jeg satt med gråten i halsen og nervene utenpå kroppen hele tida. Det var så sterkt å se! Men det får jeg skrive mer om senere. Nå har jeg en kattepus og en kopp te som venter på meg.

Håper dere alle har en finfin dag! Varm klem fra oss i kattelivet ♥

Ut å måkke, inn å spise

Vi har vært mye på hytta i det siste. Det er blant annet en av grunnene til at det har blitt litt mindre blogging den siste tida. For når jeg er der er jeg så flink å legge bort mye av det digitale, og heller finne roen framfor vedovnen. Eller lese i et blad eller en god bok. Også er det en annen grunn også. Vi har nemlig hatt uhorvelig mye vær. Det vil si mye av alt, både snø, regn, sludd, vind, is. Ja, alt. Men spesielt snø har det vært ekstra mye av. Det har blant annet resultert i at vi enda ikke har sett sola. For bygene og skyene de har stått i veien. Men en dag sprakk himmelen opp og ga oss noen nydelige farger og lys. Det var så etterlengtet.

Men mest av alt har det sett sånn her ut. mye snø at trærne har bøyd seg for kong vinter i ærbødighet og tvang. Og vi har pakket på oss uteklærne og måkket og måkket. Til og med en lørdags kveld måtte vi ut å måkke fram bilen og halve parkeringsplassen før mildværet skulle komme. Og da hadde kjæresten allerede måkket en gang den dagen.

Men det koselige er at nesten hver gang vi har vært ute å hatt en runde med snømåkking, så er det så ekstra godt å komme inn i varmen igjen. Og i allefall når man lager seg en liten belønning i form av en ekstra god lunsj som man nyter mens det knitrer fra vedovnen i bakgrunnen ♥

En croissant med ost og skinke er ikke å forakte.

Og knekkebrød med kremost og jordbær er det aller beste jeg kan spise nå for tida. Nam!

Også må man ha noe varmt i koppen. En dæsj melk i teen er den beste måten for meg å drikke te på nå. Jeg reagerer fortsatt på syre og melk nøytraliserer den litt. Derfor blir det ikke så mange tekopper som jeg ønsker meg, men hver eneste lille slurk setter jeg umåtelig stor pris på. Denne søndagen hentet vi til og med fram en kanelbolle fra fryseren. Man fortjener litt belønning etter å ha arbeidet hardt.

Lucia-fika

I går på selveste Luciadagen hadde vi det så travelt at lussekattene jeg bakte på lørdagen gikk i glemmeboka. Men i dag når roen kom tilbake, fikk vi tatt revansj. Jeg ordnet til et lite Lucia-fika akkurat tidsnok til kjæresten hadde lunsjpause og det ble en sånn koselig stund. Med fyr i vedovnen, en trøtt kattepus på sofaen, og julestemning i hver krik og krok rundt oss. Et ordentlig lyspunkt som Silje sier. Håper dere alle klarer å holde fast i de små og gode tingene nå. Jeg tror det er den beste medisinen for denne «sykdommen».

Varm tirsdagsklem fra oss i kattelivet ♥