Spiser dere taco? Kan jeg få smake? Åååå jeg har så lyst på bare en liiiten smak.
Hvis jeg smiler litt og gjør meg fin får jeg sikkert smake. Pliis kan jeg få?
Er den til meg? Åååå det fungerte å gjøre seg fin.
Helt sikkert at den er til meg?
Åkei, la gå da. Jeg skal spise den siden dere insisterer.
i
I helga pakket jeg weekendbagen min, og dro til Sommarøy sammen med kjæresten på årsoppgjørstur med jobben hans. Det er så godt å komme seg litt bort. Om så bare rett utenfor Tromsø. På Sommarøy ventet god mat, myke senger og hyggelig selskap. Det var ordentlig koselig.
Hotellfrokoster er de beste frokostene. Jeg elsker å kunne plukke hva som helst av et godt utvalg, og bare sitte å kose meg – lenge. Aller best er det kanskje å nyte en liten «dessert» etterpå. Denne gangen ble det frukt og ferskt bakverk til tekoppen.
På Sommarøya gjorde vinteren et ordentlig comeback. Det var snøstorm og hvitt så langt øyet kunne se. Og når man ikke kan dra til Sommarøy for å få sommer en gang…. Neida, jeg spøker bare. Spektakulært er det uansett. Vinter som sommer.
Heldigvis kom sola fram i det vi kjørte fra hotellet. Da rakk vi å forevige den magiske fargen på havet rundt disse vakre øyene. Her ute er det lyse sandstrender så langt øyet kan se. Et paradis rett og slett! Perfekt for en liten weekendtur.
For en tid tilbake så jeg en video på facebook, der grønnsaksskrell ble fryst ned istedet for å bli kastet. Og når man hadde nok skrell, skulle man koke dette til grønnsaksbuljong. Veldig lurt, dette må jeg prøve – tenkte jeg.
Litt etter litt ble fryseren vår fylt med skrell fra både gulrøtter, løk, rødløk, stangselleri, blomkål, brokkoli, sellerirot, kålrot, pastinakk og purreløk. Så puttet jeg skrellet i en stor gryte, fylte på vann nesten helt opp til kanten, og kokte det i ca tre timer for å få så mye smak som mulig.
Når buljongen var ferdigkokt silte jeg den.
Jeg endte opp med en buljong som var nokså mørk på farge, som dere kan se på bildet. Og dessverre smakte den litt for bittert for min smak. Men dette tror jeg kan være løkskallet sin feil, og satser på at det blir bedre neste gang jeg prøver (uten løkskall). Det kan muligens være en ide å koke den litt kortere også. Bitter eller ikke, kan buljongen brukes i både gryter, supper og sauser. Og den kan oppbevares i bokser eller i isbitformer i fryseren. Oppsummert konkluderte jeg med at det positive med å koke buljong av grønnsaksskrell er:
• At det er miljøvennlig å bruke skrellet istedet for å kaste det i søpla
• At man reduserer matsøpla med minst 2/3 deler ved å koke den
Og at det negative er:
• At buljongen smakte ganske bittert på smak
• At grønnsaksskrellet etter hvert tok nokså stor plass i fryseren
Men jeg anbefaler likevel alle å prøve dette, selv om mine erfaringer ikke var utelukkende positive. Kanskje ender du opp med en bedre buljong enn meg, og du kan jo bruke uansett hvordan grønnsaksrester og skrell du ønsker. Og du er i alle fall mer miljøvennlig dersom du forminsker volumet på matsøpla. Og det er aldri feil å være mer miljøvennlig! Ikke sant 😉
I april gjorde jeg meg ekstra flid med frokostene, selv når jeg spiste alene. Man er så flink på å ordne når man er flere, men prioriterer det ofte bort når det bare er til seg selv. Men det var så koselig, så dette skal jeg fortsette med. Jeg fant også småblomstret stoff på Søstrene Grene, som er så fint at jeg umiddelbart får tusen ideer. Jeg må bare få gjennomført de.
Jeg fikk endelig tatt ned vintergardinene i stua (noe jeg skulle ha gjort for leeenge siden). Opp kom de lyselilla lingardinene, og de tok sannelig lang tid å stryke. Hva syns dere om retrostrykjernet mitt? Det har jeg arvet av pappa, og det er visstnok eldre enn meg. Jeg digger det iallefall. Og med tynnere gardiner kom også lyset. Og nå er det så lyst at det ikke blir ordentlig mørkt på natta. Fint og dumt på samme tid. Dumt for at jeg sliter med å sovne når det er så lyst, men fint for at jeg elsker det spesielle lyset som er på natta i sommerhalvåret.
Påsken kom også i april, og da er det obligatorisk med brettspill. Alle deltok, og Biancos bidrag var å sove i lokket til brettspilleska. Katter er så artige når de legger seg oppi esker, bager og poser de finner. Mamma hadde bursdag på selveste påskeaften, og fikk både gave, kake og påskeegg. I forbindelse med påsken solgte min nærmeste Eurosparbutikk hyacinter for en slikk og ingenting. Når jeg så hylla full av lange, hengende og nesten ferdigblomstrede hyacinter, tenkte jeg at de kom til å ende i søpla. Jeg følte et akutt behov for å redde de, og kjøpte 10 stykk for 25 kroner. Så lagde jeg en nydelig bukett jeg kunne nyte i fire fem dager. Absolutt verdt det! Ellers ble påsken som vanlig brukt til rolige aktiviteter som å lese bøker, løse kryssord og sudoku i sola, spise lange frokoster, og se påskekrim og Fjols til Fjells.
En aprilmorgen jeg våknet altfor tidlig, mens alle andre sov, var både himmel og hav rosa. Jeg måtte selvfølgelig ta bilde av det. Og mens jeg tok bilder dukket en gruppe med lekende niser opp. De stupte og ertet hverandre, og var en fryd for øyet. For en lykke å kunne oppleve noe sånt fra sin egen veranda. Naturen er bare fantastisk! Og nå venter vi bare på at naturen skal gi oss en ordentlig fin vår. Med mai håper vi på masse sol, varme, knopper på trærne og koselige stunder på verandaen. Men det gjenstår en liten detalj før mai kommer. Har du husket å levere skattemeldingen som det nå heter? 😀
Noen ganger må man bare på en helt vanlig hverdag, stå opp tidlig, kle på seg morgenkåpe og tøfler, og rusle ut på kjøkkenet for å ordne seg frokost på senga. Kanskje smøre ristet rugbrød med avokado, koke ett egg, ordne skyr med bjørnebær og gresskarkjerner, lage en kopp kvalitetste (Blue of London), og pynte frokostbrettet med en liten blomst. Et frokostbrett for alle sansene. Etterpå kryper man tilbake i senga, setter på en lydbok, og nyter den fineste og beste frokosten på lenge. Og man kjenner seg så lykkelig og takknemlig. For en liten stund så enkel, men så fin. Noen ganger må man bare ordne seg frokost på senga. Rett og slett! Vi fortjener alle litt hverdagsluksus.
Åååå som jeg elsker Lemon curd. Ja det er jo ikke rart, det er jo britisk. Og jeg elsker alt som er britisk. Lemon curd er for de som ikke vet det, en slags fløyelsmyk sitronkrem til å ha på scones, brødskiva eller kanskje kjeks. Man kan også bruke den til kaker. Pavlova for eksempel. Eller som saus oppå en ostekake. Lemon curd passer egentlig til ganske mye. Og jeg kan love deg at det er godt. Så godt at jeg måtte lage meg en sukkerfri variant, for å ikke utvikle sukkersyke 😛 Hehe, neida jeg tuller bare. Men jeg er ikke fan av sukkerholdig mat. Denne varianten kan jeg med god samvittighet spise som pålegg på en helt vanlig hverdag.
For å lage den trenger du:
• saften og skallet av 2 økologiske sitroner
• 100 g smeltet og avkjølt smør
• 2 egg og 2 eggeplommer
• 50 g tagatesse og 3 ss Natreenpulver
Du kan sikkert bruke annen sukkererstatning om du vil, så lenge du da tar utgangspunkt i å erstatte ca 150 g sukker. Men ikke bruk sukrin eller sukrinmelis. Det gjorde jeg en gang, og da krystalliserte den seg. Og konsistensen er viktig i lemon curd. Den skal være fløyelsmyk.
Sånn her gjør du: Bland sammen egg, eggeplommer, tagatesse og natreenpulver i en liten kasserolle. Visp det godt sammen. Jeg syns det er enklest å vispe det med stavmikser, da tykner det fortere også. Sett på svak varme, og visp hele tiden mens du tilsetter smeltet smør, sitronsaft og sitronskallet. Nå skal du virkelig få bruke musklene i armene. Du skal røre og vispe helt til lemon curden er tykk og glatt. Du kan gjerne skru opp varmen, men pass på at det ikke koker. Da risikerer du at det svir seg, og blir til eggerøre. Når lemon curden er tykk nok, siler du den. Dette er en langsom og møysommelig prosess, men jeg lover deg at det er verdt det. Oppbevar lemon curden i et rent glass. Gjerne ett gammelt syltetøyglass, sånn som jeg har gjort. Da er man litt miljøvennlig i samme slengen. Og ekstra fint er det å sette på et fint bånd og merkelapp.
Jeg og mamma spiste sukkerfri lemon curd som pålegg hele påsken. Både eggesalat, lammerull og annet eksklusivt pålegg måte vike for den. Lemon curden holder seg nok i kjøleskapet i 2 uker, om den ikke blir oppspist før det 😀 Her varte den i alle fall ikke så lenge. Håper du liker den!
Har du lyst på noe godt i helga? Da skal du få en fantastisk oppskrift av meg – på trøffeldipp. Selv elsker jeg smaken av trøfler, og jeg vil nok si at det er en forutsetningen for å like denne dippen. Trøfler smaker nemlig ganske mye. Kjæresten liker mat med trøfler i, men denne dippen likte han ikke. Men da ble det mer på meg.
Og enkelt er det. Du blander creme fraiche med ønsket mengde trøffelolje. Her er det nok lurt å starte med bare litt, og smake seg frem. Husk bare på å ikke røre for mye, da blir dippen veldig tynn og «suppete».
For meg er trøffeldipp litt mer eksklusiv kos. Og sammen med Totenflak med havsalt har du perfekt luksus-snacks. Dipp i vei, og riktig god helg fra oss i kattelivet!
Jeg nevnte tidligere på bloggen, at stemninga i påsken er helt spesiell. Og det jeg siktet til da var den unike roen som oppstår. Det er liksom som at halvparten av byen drar til fjells eller på storbyferie, og at vi som er igjen får ekstra mye plass å boltre oss på. Om det er mer areal per person som skaper denne roen, eller bare at disse fridagene gjør oss roligere, er jeg egentlig ikke helt sikker på. Men det jeg er helt sikker på, er at roen som oppstår i påsken er unik. Uansett om det er en gåtur i fjæra, kryssord i sola på verandaen, sene frokoster, eller krim på tv, så kjenner jeg denne roen langt inni kroppen. Tempoet er roligere, både hos meg, kattepusen eller andre jeg måtte møte på min vei. Og det er så godt. Faktisk burde vi roe ned på denne måten litt oftere enn bare i påsken. Det får bli et mål framover. Og heldigvis har vi en hel dag til med ro og kos, før en travel uke kommer. Og denne dagen skal virkelig nytes!
Jeg elsker påskeeggene våre. De er så søte – med Petter kanin-motiver. Vi har hatt de siden Bianco var liten. Og vi har en ordentlig koselig påskeeggtradisjon her hjemme. Jeg ordner til kjæresten og Biancopus, og kjæresten ordner til meg. Så lager vi gåter og rebuser som leder fram til eggene. Det er så artig. I flere år nå har vi prøvd å finne gode alternativer som påskeeggfyll. Det er jo ikke så bra med så mye sukker, og i påsken florerer det uansett med godiser over alt. Da er det helt greit å få litt andre ting i påskeegget.
Og i år var påskegget mitt helt spot on. Jeg fikk yndlingsteen min, sukkerfri hvit sjokolade med mango og bringebær, nøtter, småblomstret stoff, kryssordpenn, ny snittekniv, Dent med lakrissmak (min favoritt), og et flaxlodd. Tror dere kjæresten min kjenner meg godt? Heldige meg! I kjærestens påskeegg var det Panda Pepe-lakris, Milky Way, flaxlodd, et bokmerke, verktøy, Lackerol med salt caramel (kjærestens favoritt), gavekort på nye solbriller, og litt annet småtteri. Og i Biancos påskeegg var det som vanlig masse Sheba tunfiskfilet og Grill Mix. Jeg kan ikke si annet enn at vi alle tre var veldig fornøyd. Vi håper dere fortsatt koser dere i påsken. Det gjør ihvertfall vi ♥
Gult er kult – i alle fall i påsken. Og selv om gul ikke er yndlingsfargen min, så føler jeg veldig for å finne fram alle de gule tingene mine nå. Det er liksom obligatorisk med gul brus og gule blomster i påsken. Selv om jeg må innrømme at jeg var på intens jakt etter hvite tulipaner nå rett før helligdagene begynte. Det fant jeg ikke, så det ble pastellgule gren-nelliker istedet. Men de var veldige fine da. Jeg liker best duse og skitne gulfarger. Sånn som Figgjomugga mi. Og den er så koselig å servere kakao i. Da blir det ihvertfall påskestemning. Men er det ikke rart, hvor mye farger betyr når det kommer til høytider og tradisjoner? Selv om vi de siste årene har blitt mer frigjort, og mange pynter med både hvitt, rosa og blått til jul, og pasteller brukes mer og mer til påske. Men likevel er liksom rød julefargen, og gul påskefargen. Hvordan farger pynter du med til påsken?
