Bursdagsmåneden

September er virkelig burdagsmåneden med stor B. I tillegg til at jeg har bursdag da, så har også to av mine nærmeste venninner bursdag. På mindre enn tre uker skal alle feires, så da det blir mange pakker på kryss og tvers. Dette var gaven til den ene venninna mi.

Og denne pakken ble sendt sørover til Bodø. Jeg er forresten inne i en periode nå hvor det nesten ikke kan bli nok farger og mønster på pakkene. Spesielt blomstermønster. Da er det kjekt å ha Søstrene Grene i nærheten for der har de mye fint papir og bånd.

Min bursdag ble veldig enkel, men kanskje desto koseligere. Jeg bakte to kaker. Denne gulrotkaka.

Og jordbær -og bringebærfromasjkake med stekt sjokolademoussébunn (min signaturkake). Så inviterte jeg til te. Og vi var ikke så mange, men da får man alltid mere tid med de som er der. Og samtalene var så fine. Vi lo, spiste kaker og holdt det gående i mange timer.

Gulrotkaka ble så fin, pyntet med bær og blomster. Dessverre fant jeg ikke fersk bringebær i butikken, og endte opp med å pynte med frosne. Men det skulle vise seg at frosne bringebær ikke er like fint som frosne bjørnebær da de raskt blir slapp og slipper på safta. Derfor ble det litt mindre bringebær på kaka enn planlagt. Men resultatet ble bra likevel, og smaken er jo uansett det viktigste. Og nam den var god!

Så fikk jeg så mye fint i bursdagsgave. Både rosa limonade, gavekort, norgesglass, te, ansiktsmaske og et smykkeskrin i gammelrosa fløyel som man nesten skulle tro var laget med tanke på meg.

Som venninna mi sa- det står jo praktisk talt navnet mitt på dette skrinet. Og jeg elsker det!

Så vanket det fine kort med fine ord i. Og det er jo noe av det beste med bursdager.

Hos kjæresten og Bianco fikk jeg disse nydelige rosene ♥

Og disse vakre perleøredobbene og romantisk middag på Fiskekompaniet. Jeg er så heldig!

Og selv om vi gjorde en iherdig jobb for å få spist opp kakene på bursdagen ble det noen stykker igjen til dagen etterpå. Og dagen etterpå der igjen også. Hehe, egentlig føltes det litt som vi ikke gjorde annet enn å spise kaker i mange dager. Men så er jo september bursdagsmåneden… Og kakene var sukkerfri.

Helga

Fredags morgen våknet jeg som dere vet opp til storm og uvær som resulterte i en heller uprofesjonell redningsaksjon på verandaen. Litt senere på dagen, sto jeg i verandadøra og betraktet de slitne blomstene med en klump i halsen og en tåre i øyekroken. Jeg er enda ikke helt klar for å gi slipp på de. Denne blomstersesongen ble rett og slett for kort. Sukk…

Og selv om vinden hadde løyet litt når jeg tok bussen til byen på ettermiddagen var det fortsatt stormende ute. Aller helst kunne jeg egentlig bare tenke meg å ligge på sofaen under et varmt pledd, men jeg skulle kjøpe blomster og møte kjæresten for en liten date.

Jeg hadde kledd meg godt. Med støvler, ullstrømpebukse, rød blomstrete kjole, den rutete høstkåpa mi og gammelrosa skjerf. Men det var stunder hvor jeg måtte holde litt ekstra på kjolen og kåpa. Jeg ville jo ikke ha et Marilyn Monroe-øyeblikk midt i byen.

I byen ble jeg så glad for å se at de hadde plantet bergknapp i blomsterbedene. Bergknapp er en av de høstplantene jeg liker aller best. Og jeg har vel fortalt dere at svenskene kaller den for kärleksört? Jeg syns det er så koselig navn.

Så måtte jeg rømme inn på Edels Antikk & Retro når vinden begynte å bli kald (godt å ha en unnskyldning, ikke sant?). Der hadde de dekket et helt bord med dette fine serviset fra Figgjo som heter Mai og er laget i samme støp som serveringsfatet jeg kjøpte i sommer.

Og mens jeg ventet på at kjæresten skulle bli ferdig på jobb tok jeg turen ned på den nye havneterminalen. Den ble egentlig åpnet på begynnelsen av sommeren, men jeg har bare ikke kommet meg dit før nå. Jeg syns det var veldig fint der inne og ble veldig glad når jeg fant en butikk som solgte kjempefine Rørospledd. Jeg er vel mer eller mindre opphengt i ullpledd nå for tiden.

Den samme butikken solgte også Sandnesgarn og hadde tilfeldigvis Tove i terrakotta som jeg har lett så lenge etter. Derfor fikk jeg endelig se den sammen med Tynn alpakka ull i mørk gammelrosa sånn at jeg kunne finne ut av hvilken jeg syns passer best til Frøkengårdkofta mi. Tror dere jeg klarte å bestemme meg? Haha, nei jeg er mer forvirret enn noen sinne for jeg liker begge to like godt. Og jeg tror begge blir å passe like godt sammen med kjolene og skjørtene mine. Hva syns dere da? Hvilken farge er finest?

Mens jeg så på garnet falt jeg litt for denne fargen også. Men gult blir ikke allsidig nok for meg.

Når jeg møtte kjæresten ruslet vi til Storgata for målet vårt – SMAK festivalen. Og dette var faktisk første gang vi testet den ut. Det var nok ikke så mange folk som det egentlig bruker å være, for været var jo så surt og kaldt. Men det var ordentlig koselig å se hva de forskjellige teltene hadde å by på, og snike til seg en og annen smaksprøve.

Så fikk vi øye på et telt som hadde ordnet det riktig så koselig med gulvtepper, lyslenker og varmelamper. Og viktigst av alt – de serverte varm mat. Så fredagsmiddagen ble kylling i mangosaus fra Indie. Fantastisk godt! Og med et nydelig nanbrød på siden.

Vel hjemme pakket jeg ut buketten jeg hadde kjøpt på Sonja Blomster. Se de herlige høstfargene. Dere skal selvfølgelig få se den i vasen senere.

Og neste dag når kjæresten reiste på jobbreise, benyttet jeg og Bianco anledningen til å kose oss og gjøre minst mulig. Da sov jeg lenge og gikk tur hvor jeg møtte på en ny firbeint nabo med herlig personlighet. Hun her var altså kosete at hun faktisk klatret opp i fanget mitt. Og hun rørte seg så mye at det nesten var umulig å få et eneste skarpt bilde av henne. Men se så vakker hun er.

Etter masse kattekos gikk jeg videre til «Tomasjordnesskogen» som nesten er som min egen variant av Hundremeterskogen. Der finner jeg alltid skatter i form av busker og rognebær som jeg kan plukke med meg. Og ikke minst finner jeg ro i sjela.

På søndag spiste jeg den beste frokosten jeg har spist på kjempelenge. Nå er jo ikke bløtkokt egg, en kopp Earl Grey Blå Blomst og rug sprø med avokado uvanlig frokost for meg. Men jeg kokte meg i tillegg havregrynsgrøt med chiafrø, solsikkekjerner og rosiner som jeg toppet med soyamelk og plommesyltetøy. Og nam det var godt!

Dette blir nok en ny frokostfavoritt for meg.

Så hentet jeg fram Biancos elskede garnnøste. Han er så glad i det, men får bare lov å leke med det når vi er i nærheten. Vi vil jo ikke at han skal skade seg eller sette seg fast.

Og resten av helga koste vi oss bare ♥ som dere kan se på bildet. Vi har et godt katteliv og det er vi så takknemlig for! Gjorde dere noe fint i helga?

Akkurat nå-listen

Nå syns jeg det er på tide med en ny runde av akkurat nå-listen. Det er jo hyggelig med en liten statusrapport innimellom, er det ikke? En slags mini-selvangivelse for enkle ting i hverdagen. So here it goes. Akkurat nå:

Tenker jeg på: – At det er et tydelig tegn på at jeg er gammel når musikk jeg hørte på ungdomsskolen betegnes som klassikere på VH1.
– At jeg gruer meg til å dra til tannlegen nå snart. Og at jeg i tillegg må ut med en liten formue for denne ubehagelige opplevelsen. Grøss!
– At vi har de beste naboene i hele verden.
– At jeg skulle ønske Antikkvarehuset (i Oslo) var i Tromsø.
– At vi alle må bli flinkere til å rose og heie hverandre frem istedet for å kritisere. Spesielt på internett.
– Kaker. Fromasjkake, Snickerskake, ostekake, sitron og valmuekake, gulrotkake, pavlova. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken jeg skal bake til bursdagen min. Har lyst å bake alle. Og Pinterest bidrar bare til å forverre situasjonen.

Ser jeg på: Helt ny sesong av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Ordentlig sakte-tv som gir ro i sjela. Også har vi nettopp fullført de tre første sesongene av Shetland (som kjæresten fikk i bursdagsgave fra meg). Altså bedre serie skal man lete lenge etter! Nå skal vi se sesong 4 på nytt igjen (den var jo på tv i påsken), og prøve å se om vi overlever ventetiden til sesong 5 som kommer på nyåret.

Leser jeg: – Glamourbibliotekaren som har begynt å blogge igjen (hurra!). Hun har jo den beste høstinspirasjonen. Samtidig veksler jeg litt mellom et par bøker, men finner ikke helt fotfeste og ender derfor ofte opp med å lese interiørmagasiner istedet. Også prøver jeg hardt å bli venn med den nye IKEA-katalogen, men jeg tror dessverre ikke jeg blir det. Jeg trenger mer farger. Flere som syns den ble for «grå»?

Planlegger jeg: Egentlig veldig lite. Jeg prøver å ta dagene som de kommer og samtidig gjøre det beste ut av de, for jeg sliter litt med angstfølelser for framtiden. Jeg har bekymret meg litt for mye for hvordan livet skal bli framover. Hva jeg skal gjøre, om jeg vil få drømmene mine oppfylt, hva som skjer med klimaet osv. Derfor har jeg bestemt meg for å heller bare ta ting som de kommer i en periode fremover nå. Leve mer i nuet. Men jeg har mye fokus på å nyte tiden med kjæresten og Bianco. Og bare det i seg selv er jo noe å glede seg over hver dag.

Så planlegger jeg å fortsette å rydde og renske ut av leiligheta vår. Vi har alt for mange ting, og alt for lite lagringsplass. Og alle vet jo at orden i hjemmet er lik orden i hodet. Vi har allerede kvittet oss med masse klær, så nå må vi bare ta fatt på neste skap.

Har jeg på meg: Svart kimono med lyseblå og ferskenfargede blomster og rosa tøfler. Hehe, nå er jeg fin kan dere tro.

Hører jeg på: Mye gammel musikk ala Margareth Whiting, Chet Baker og Nat King Cole. Høstens mørke inspirerer til myke toner. Men jeg er også inne i periode hvor jeg hører en del på 80-tallsmusikk. Både Sade, Toto, og en del filmmusikk. Favorittene nå er sountracken fra Sleepless in Seattle og The secret of my sucess. Den sistnevnte har vi på LP, med den fine knitrende lyden. Og for ca nøyaktig tre år siden, rett etter at vi hadde kjøpt leiligheta vår, hørte vi masse på den mens vi sparklet og malte alle veggene. Ahh fine minner, selv om det også var et lite slit. Så må jeg ikke glemme Lars Bremnes. Både jeg og kjæresten er helt hekta på han akkurat nå. Så det er generelt mye musikk i kattelivet for tiden. Og det er jeg så glad for ♥

Spiser jeg: Supper i alle varianter. Fiskesuppe, kyllingsuppe, gresskarsuppe, grønnsakssuppe. Det er min aller beste høstmat. Ellers har jeg ekstra lyst på hjemmelaget syltetøy for tiden. Både plommesyltetøy, solbærsyltetøy og ripssyltetøy. Men det er jo også sånt som hører høsten med. Og med tanke på hvor mange som har klikket seg inn på denne oppskrifta i løpet av de siste 6 ukene, er det visst ikke bare jeg som tenker på syltetøy om dagene.

Drikker jeg: Masse te. Ble du overrasket? Og det skal jeg si deg er litt godt, for i sommer drakk jeg mindre te til fordel for hylleblomstsaft. Men nå er teen på plass i hverdagene igjen. Og i form av Earl Grey Martini i helgene.

Ønsker jeg meg: Tid! Tid med de jeg er glad i. Og tid til å nyte ting. Tid til å være kreativ, og tid til å ta ting i mitt eget tempo. Også har jeg veldig lyst på tid i Henningsvær. Og en frodig blomsterbukett i høstlige farger.

Gleder jeg meg til: – At kjæresten skal ta meg med ut på restaurant for å feire bursdagen min. Forhåpentlig på Fiskekompaniet.
– Den klare høstlufta (som også blir å bidra til et kaldere soverom).
– Kreative høstkvelder.
– Også må jeg nevne det uunngåelige. For i det siste har det begynt å komme snikende… tanker om jula. Snø og alt koselig vi skal gjøre da. Men enn så lenge er det heldigvis bare tanker. For som jeg skrev lenger opp, nå tar jeg ting veldig som de kommer.

Litt mer Nusfjord del 2

Og når man først er i Nusfjord, må man ikke glemme å besøke den sjarmerende landhandelen som ligger i andre etasje på en gammel fiskebrygge.

Selv om mye var som året før blir jeg aldri lei av å se på alle de fine tingene bak disken.

Eller de gamle skiltene som henger rundt om kring på veggene. Bare at i år oppdaget jeg noe jeg ikke så i fjor – disse ukebladskiltene. Jeg er jo ivrig leser av Hjemmet selv, og har faktisk abbonert på det siden jeg var 19 år gammel! Det hadde du vel ikke trodd?

Så måtte jeg også lukte på de deilige såpene de selger. Det var både multebærsåpe, tyttebærsåpe, blåbærsåpe og krøkebærsåpe. Ordentlig norske lukter. Jeg kjøpte jo en multebærsåpe til bestemor i fjor, og jeg tror hun likte den veldig godt.

Og så falt blikket mitt på denne artige godteposen. Hehe, vi kunne vel alle trengt en sånn en inni mellom. Og egentlig en for grumpy women også.

Også fikk jeg sååå lyst å kjøpe dette håndfargede garnet, men prisen ble litt for stiv for meg. Men se de fine fargene!

Så viste det seg de også har kafé inne på landhandelen. Om de hadde det når vi var her i fjor (bare at det var stengt) eller om det også er nytt, det vet jeg ikke. Men hit skal vi dra en annen gang for her var det kjempekoselig.

Landhandelkaféen hadde også innredet i gammeldags stil, med gamle klasseroms-stoler og innrammede broderier.

Og herskapelige fløyelssofaer og teakbord.

Se så koselig med oxalis på bordet! Synd vi var så mett av både lunsj og boller.

Og det siste vi gjorde før vi dro var å snirkle oss mellom små hus, trapper og gater. Og bare nyte «Kardemommebystemningen».

 Nesten alle de små hagene har en eller to typer akeleier. Er det ikke en vakker blomst?

Det hadde ikke vært meg imot å ha et så fint hus med havet i front og majestetiske fjell i bakgrunnen. Heldig er de som får bo her. Ses til neste år Nusfjord.

Litt mer Nusfjord del 1

Siden vi falt så pladask for Nusfjord i fjor når vi var i Lofoten, hadde vi bestemt oss for at vi skulle tilbake dit i år også. Og vi skulle selvfølgelig spise på restauranten Karoline. Men denne gangen var vi litt for tidlig for a la carte menyen, og det ble varm lunsj istedet.

Kjæresten valgte fiskegrateng.

Og jeg bacalao. Og det var godt, men det føltes ikke helt det samme når det ikke var hvite duker på bordene og man måtte hente vann og bestikk selv. Det ble straks litt mer «kantinepreg» da. Dessuten savnet jeg oliven i bacalaoen (er ikke det obligatorisk i bacalao?). Så neste år besøker vi Nusjord på kvelden.

Men Nusfjord var like fin som vi husket. Og det positive med å komme tidligere på dagen var at det var mye mer liv i fiskeværet. Og flere butikker og kaféer som var åpne.

Det var like fint pyntet med sommerblomster i kasser og bed.

Og fuglene hadde fortsatt reir på de smaleste plassene.

Men nytt av året var Hansines bakeri, som var så utrolig koselig.

Man gikk inn i et lite og gammel hus, og ble møtt av mursteinsvegger, skeive tregulv, gamle stoler og bord. Og ikke minst lukten av nystekte kanelboller og brød.

Bak disken stod en hyggelig dame med forkle rund magen og tørkle på hodet. Men det var ikke Hansine selv, for navnet det er hentet fra langt tilbake i tid. Og bakerovnen den hadde ikke vært i bruk på over 75 år når de nå bestemte seg for å restaurere det gamle bakeriet.

Se så godt! Nam!

Og hele bakeriet var så sjarmerende. Med gammeldagse mugger og kakebokser og pynt.

Men de her grillklutene med dukkeansikter skal jeg innrømme at jeg aldri har vært så begeistret for. Men så understreker de virkelig den gammeldagse stilen.

Jeg hadde ikke sagt nei takk til den her fine mugga. Eller randforma, for den saks skyld.

Selv om det var veldig koselig inne på bakeriet tok vi med oss bollene ned på kaia. Det var nemlig utsikter for sol, og det kunne vi jo ikke gå glipp av.

Det ble både vaniljebolle og kanelbolle, men kanelbollen var definitivt best!

Etterpå vandret vi langs kaia, nøt varmen fra sola i ansiktet, og kjente på lykken over å bare være i Nusfjord. Ååå som vi elsker Nusfjord. Del 2 kommer snart.

Sommer og høst i skjønn forening

Helga i kattelivet har vært helt fantastisk. Det har vært musikk. Det har vært varme. Det har vært avslapping. Det har vært glede. Og det har vært sommer og høst, i skjønn forening.

Fredagen kjørte vi til Saga Kultur & Visefestival i Malangen. Jeg var så glad for at jeg klarte å komme meg dit siden utsiktene for å dra hadde vært dårlige tidligere i uka. På Saga ventet gåsehud og hjertevarme i form av musikk presentert av Hollow Hearts og Lars Bremnes. Som vi koste oss! Og som dere ser på bildet ovenfor, viste Malangen seg fra sin beste side. Og det fikk meg til å tenke på hva bestefar alltid sa: «det er alltid bedre vær i Malangen».

Lørdag våknet vi opp til deilig sommervær som selvfølgelig måtte nytes i «hagen» vår. Jeg sov litt lengre enn kjæresten, men når jeg da sto opp oppdaget jeg at både kattepusen og kjæresten også sov, vel og merke ute i sola. Hehe, det er viktig å nyte sola når man kan, selv om man er kjempetrett. Her ser dere forresten solhatten jeg sådde i april. Det ble som jeg trodde – ingen blomster på den i år. Men jeg gleder meg til neste år.

Og mens noen av oss slumret i sola, luket andre i pottene. Hagestell er virkelig balsam for sjela. Jeg kjenner meg tvers igjennom lykkelig hver eneste gang jeg kniper av visne blomster og vanner tørre potter.

Her ser dere en krok av «hagen». Fortsatt sommerlig, men med et lite preg av høsten.

Og vi hadde sommerlig linsengetøy på senga, men med høstlige farger. De rustfargede putene passer så godt til denne årstida.

Så fant jeg fram litt nytt sengetøy jeg hadde kjøpt for en uke siden. Et formsydd laken i egyptisk bomull. Litt kostbart, men helt nydelig godt å ligge på. Og når du først har investert i et sånt laken er det umulig å gå tilbake til jerseylaken. Pluss at jeg håper holdbarheten er bedre på disse.

Og to gammelrosa velurputetrekk. De blir nok å bidra til høstfølelsen de også.

Og på kjøkkenbenken sto det en bukett nyplukkede blomster. Hagepoppelrose heter disse. Er de ikke fine?

Neste dag var det atter en solskinnsdag, og kanskje enda varmere enn lørdagen. Vi hadde iallefall verandadøra stående åpen hele dagen. Det er så deilig med frisk luft i hele leiligheta.

Men vi var ikke inne, vi satt ute i sola. For hva annet kan man gjøre enn å nyte «hagen» når været er så fint?! Nå før høsten tar helt over. Se så fin Cosmos Antiquity er blitt!

Trøtt og solvarm pus ♥ Med tanna på tørk (en av de få han har igjen).

Dronning Ingrid-pelargoniaene mine er ordentlig fine nå.

Så hentet jeg fram litt høststemning i form av en Målselv-nepe. Selveste smaken av barndommens høst.

Også ble jeg så inspirert av dere mine kjære lesere, som har vært innom plommesyltetøy-oppskriften min over 200 ganger så langt denne høsten. Tenk! Så da måtte jeg koke en porsjon plommesyltetøy (uten sukker) jeg også. Nam, det ble sååå godt.

Og når høsthelga med sommerstemning gikk mot slutten, satt vi her. Midt i hagen, omringet av blomster og med levende lys. Og med en av Tromsøs kanskje fineste utsikter.

Og selvfølgelig med en kopp varmende te. Ikke at vi trengte det, for det var varmt og deilig ute. Selv når det skred mot natten.

Håper du også hadde en fantastisk fin helg! Klem fra oss i kattelivet.

Høstens ønskeliste

Så var det tid for høstens ønskeliste igjen (allerede). Jeg har denne gangen lagt vekt på stemning og kos. Ting som for meg hører høsten til. Te, levende lys, syltetøy, lune pledd og gode bøker. Ting som kan brukes og nytes, fremfor unyttige ting som bare blir stående. Nå skal jeg ikke kaste stein i glasshus her, jeg kan godt bli flinkere til å minske forbruket jeg også. Men jeg merker at jeg stadig ønsker meg mer nyttige ting som såper, sjampo, te og levende lys. Man har jo så mye fra før av.

Men én av de tingene jeg faktisk ikke har, er et ordentlig ullpledd – av 100 % ull. Jeg prøver å komme meg bort fra polyester-fleece-verdenen. Den er jo ikke akkurat så miljøvennlig. Og mens jeg har googlet har jeg funne ut at Klippan Yllefabrik har mye fint. Derfor står ullpledd øverst på ønskelista denne høsten. Og her er den i sin helhet:

∗ Earl Grey Blå Blomst, både fra Solberg & Hansen og Mariage Freres
Norgesglass i alle størrelser til syltetøy og annen mat (bort med plast, inn med glass)
∗ Bøttevis med selvplukket blåbær, eller kanskje aller mest en stemningsfull blåbærtur
Parafinlampe fra Koholmen, her snakker man hyttestemning
Min favoritthåndsåpe med fiken og solbærduft fra det miljøvennlige merket C
Rosa ullpledd i 100 % økologisk lammeull fra Klippan Yllefabrik
∗ Norske plommer, så jeg kan lage meg syltetøy uten sukker
NOUNOU Repairing hårmaske fra Davines
Jasminte fra Palais de Thes
Hammershøi blomsterpotte
Det innerste rommet av Jørn Lier Horst, min favoritt-krimforfatter

Så der har dere denne høstens ønskeliste. Ja i tillegg til det vanlige – vedovn, badekar, gavekort fra blomsterbutikk, Pierre Robert ullstrømpebukser og haugevis med lester til mine kalde føtter. Klem fra vanemenneske nummer én ♥

August

Hei september, der var du plutselig. Og egentlig litt for brått for meg, men det må jeg bare godta. For tiden den går selv om jeg ikke føler meg helt klar for høsten enda. Og selv om sommeren ble litt kortere for oss i nord, har vi hatt noen virkelig fine sommerdager i år. Dog ble nok august litt kaldere og våtere enn vi hadde håpet på.

Men august startet veldig bra. Vi hadde varme og mye sol, og dermed ble jordbæra moden. Det er en sånn god følelse å kunne åpne døra, gå to meter, og plukke seg søte og saftige jordbær i sin helt egen «hage». En ordentlig lykkefølelse.

Bianco brukte mange timer ute i hagen sammen med den nye yndlingsputa si ♥

Så reiste vi til Kroatia, og på flyturen nedover var det utrolig vakker himmel. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er noe glad i å fly. Både med tanke på miljøaspektet, men mest for at jeg rett og slett har litt flyskrekk. Jeg trives nok aller best på bakken, så derfor var det veldig fint å ha en vakker himmel å fokusere på underveis.

I Kroatia var det som alltid kjempefint. Koselige folk, sol og varme (tidvis litt for varmt), og gamle bygninger i pittoresk stil. Hvem vil vel ikke spise middag under disse koselige trærne!

Havet var så deilig. Og jeg badet myyye.

Og himmelen så vakker. Ja, dette var kanskje til og med en av de fineste ferieturene vi har hatt.

Med hjem i kofferten hadde vi trøffelchips, olivenolje fra Šipan, fikenkake og en oliventrefjøl. Dette skal vi kose oss med på mørke høstkvelder.

Og gjett hvem som var glad for at vi kom hjem med en oliventrefjøl. Hehe, lille rare pusen vår som blir rett og slett blir euforisk av oliventre.

Og selv om reisen vår var fantastisk fin, var det så uendelig godt å komme hjem igjen. Spesielt til Bianco. Er det flere som blir mer og mer hjemmekjær etter hvert som årene går? Det eneste som føltes litt leit, var at jeg savnet kjæresten som jeg var blitt vant til å være sammen med hele døgnet. Snakk om separasjonsangst!

Vel hjemme måtte vi venne oss til litt kaldere temperaturer… og regn.

Men det stoppet ikke oss fra å nyte hagen vår. Vi har både varmelampe og massevis av pledd å tulle oss inn i. Og siden september nå har gjort sitt inntog må vi bare venne oss til at det er sånn det mest sannsynlig blir framover.

Men enda er det frodig i hagen, og jordbær i jordbærpottene. Og på fine dager, uten vind, og med sola varmende i ansiktet, ja da kan man godt nyte frokosten ute. Vi krysser fingrene for mange flere av disse dagene. Vi krysser fingrene for en fiiin høst.

Leskende godt

På late og varme sommerdager er det lite som slår et glass iskaldt hylleblomstsaft med isbiter og en skive sitron i. Og dere kan tro vi har unnet oss noen glass til nå.

Jeg ble så uendelig glad når jeg fant en nettside som selger produktene fra det engelske merket Belvoir i juni, og hamstret opp massevis av flasker. Mest med hylleblomst, men også litt med ingefær og rose.

Det var mamma som introduserte meg for dette merket for noen år tilbake når hun hadde vært innom en økologisk butikk. Og jeg må si at drikkene til Belvoir virkelig har falt i smak. Dog syns jeg at drikken med hylleblomst og rose blir litt for syrlig for meg. Den med bare hylleblomst var bra mye bedre.

Også syns jeg det er litt koselig at Belvoir er en liten familiebedrift fra England som satser på naturlige produkter uten masse tilsetningsstoffer. Og at bedriften betaler folkene i landsbyen de holder til i for å hjelpe til med å plukke hylleblomst. Sånne ting liker jeg.

Og det er litt luksus å drikke hylleblomstsaft i et cocktailglass mens man boltrer seg i en hel haug med puter. Men det er viktig å unne seg litt luksus av og til, ikke sant? Dessuten er det fint og ha et alkoholfritt alternativ. Jeg merker at jeg stadig oftere velger drikker uten alkohol. Hehe, det er vel alderen.

Så unn deg noe leskende godt i sommervarmen (som forhåpentlig snart kommer tilbake i nord).

Himmel & Havn

En av dagene vi var i Lofoten tok vi turen til Himmel & Havn på Ballstad, og det første som møtte oss på kaia var dette fine synet av stoler, bord og krakker i loppisstil. Akkurat slik jeg liker det. Dessverre var det ikke utevær akkurat denne dagen, men det gikk helt greit for det var minst like fint inne. Endelig kom vi oss hit, etter å ha hørt og lest mye godt om denne fine restauranten.

Inne ble vi møtt av et varmt lokale fylt av møbler og interiør som er funnet rundt omkring i Lofoten, og som garantert har tilhørt mange besteforeldre. Alt er gammelt og forskjellig, fra bordene til stolene, til bestikket og serviset. Ingenting matcher, men passer på en måte sammen likevel. Det var veldig stemningsfullt og fint.

Med våre fineste smil ba vi pent om å få et vindusbord (det funker alltid), og med en gang jeg satt med ned dro jeg kjensel på bordet. Jeg vet at jeg som barn har «tegnet» over blomstermønsteret med fingrene på akkurat et slikt bord, jeg klarer bare ikke å huske hvor.

 Det var veldig fint å starte restaurantbesøket med et barndomsminne.

Og det tok ikke lange tiden før jeg så at serviettene var sydd av gamle duker fra 50-, 60- og 70-tallet. Ja kanskje enda lenger tilbake… Så utrolig smart! Nesten så jeg kunne ha funnet på det selv.

Tror jeg også skal sy meg servietter av gamle duker. Forresten, hei i skeia!

Vi bestilte begge to fisk (kan man gjøre noe annet når man er i Lofoten?). Kjæresten valgte bacalao (som jeg ikke rakk å ta bilde av fordi han var så sulten), og jeg stekt kveite med potetkrem, smørsaus og syltet rødløk. Og nam, det var fantastisk godt! Nesten som hjemmelaget, men likevel med et restaurantpreg. Også ble jeg helt overbegeistret når jeg så hvilken tallerken jeg fikk servert maten min på. Nemlig Symfoni fra Figgjo som jeg samler på.

Og brødet vi fikk til var så godt. Ordentlig hjemmelaget smak. Også må man jo nevne at servitøren vår var så søt og servicevennlig.

I en hylle ved disken stod det kaffekopper og tefat i alle mulige fasonger og farger.

Se så sjarmerende fint.

Dessverre var vi så mett etter den nydelige middagen, at det ikke ble kaffe og kake på oss. Men jeg må si at kakebordet fristet. Vi får ta det neste gang.

På toalettdøra hang dette skiltet som jeg også husker fra barndommen. Kanskje det er flere der ute som kjenner det igjen?

Og inne på toalettet var det også koselig og gammeldags stil, med blomster og telys på vasken, og en eksklusiv og deilig duftende håndsåpe. Jeg har virkelig sansen for at stilen er så gjennomført at man ser en rød tråd gjennom alt av interiør. Selv på toalettet.

Og jeg lot meg fortsette å begeistre over de fine serviettene og bestikket nesten helt til vi forlot restauranten.

Her følte jeg meg virkelig «hjemme». For meg ble det ikke bare en god matopplevelse, men også en trip down memory lane med mange herlige barndomsminner. Med andre ord et veldig hyggelig restaurantbesøk.

Hadet bra Himmel & Havn. Takk for et nydelig måltid, og en herlig stemning. Vi ses neste sommer, og vi gleder oss!