Plommesyltetøy uten sukker

Jeg ble så inspirert av Charlotte i Tebrødjournalen, og bestemte meg for å lage hjemmelaget plommesyltetøy. Bare at min oppskrift er uten sukker. Så jeg kjøpte rødgule plommer fra Telemark, og se på de! De er en fryd for øyet så vel som ganen. Nesten for fine til å koke…

Oppskriften er superenkel og som følger:
* ca 650 g rødgule plommer
* 120 g tagatesse
* 2 ts vaniljepulver

Vask plommene og fjern steinene. Del i biter og kok på middels varme under stadig omrøring. Når plommebitene begynner å slippe på saften og blir mer mosete, kan du skru ned varmen og la det putre i ca en halv time. Her er det viktig å røre inni mellom, slik at det ikke svir seg. Nå skal plommene se ut som en slags tynn kompott, og da kan du tilsette tagatessen og vaniljepulveret. Rør godt, la det småkoke et kvarters tid, og sett til side for avkjøling. Syns du syltetøyet ble for tynt – ikke fortvil, tagatessen bidrar til at det tykner til når syltetøyet er avkjølt. Mitt ble kanskje i overkant tykt etter noen timer i kjøleskapet. Så liker du det litt mer flytende, kan du korte ned på koketiden.

Oppbevar i tett glass i kjøleskapet. Og husk at holdbarheten ikke er så lang siden det ikke inneholder sukker. Jeg valgte å erstatte sukkeret med tagatesse fordi tagtesse har den egenskapen at det karamelliserer seg. Da får man et seigere syltetøy enn hvis man skulle ha brukt sukrin eller natreen.

Plommesyltetøyet var ekstra godt på ristet speltbrød. Akkompagnert av en kopp Earl Grey Blå Blomst og varmende høstsol i ansiktet. Nam, dette var hverdagslykke på sitt beste!

September

September startet så fint med nydelig sensommervær som ga oss muligheten til å nyte blomstene og forlenge hagesesongen. Jeg knep av visne knopper, så nye springe ut, og vannet potter til den store gullmedaljen. Ganske så uvanlig i september.

Bianco tilbrakte mye tid ute. Og det var spesielt populært å spionere på forbipasserende naboer. Haha, se på den der lille nysgjerrigperen.

Jeg begynte sånn smått å luke ut enda flere ting fra kleskapet, og fant disse strikka-uggsene som jeg aldri har brukt. De har ligget i skapet iallefall i fem år. Jeg minnes en tvilende kjærestes ansiktsuttrykk når jeg kjøpte de. Og han fikk jo rett (men ikke si til han at jeg sa det). Haha, jeg må bare flire. Heldigvis fikk jeg solgt de til noen som ble hodestups forelsket i de, og nå vet jeg at de blir brukt. Takk og pris for kjøpe-selgegrupper på facebook!

Jeg tørket blomster fra hagen for å ha som kakepynt.

Og la min elsk på denne redesignede pc-mappen fra Postludium. Se så lekker!

Vi hadde enda en runde med magiske Disneyskyer. Og fikk litt forkjølelsesbasselusker innabords – som dessverre sitter litt for godt i. Nå syns jeg de kan slippe taket altså!

En onsdag kjæresten hadde et ærend i Malangen ble jeg med å besøkte bestemor. Det var så koselig. Jeg fikk kjøttsuppe til kveldsmat, bestemor viste meg blomstene i hagen, og bare synet av baderomsskiltet tok meg rett tilbake til barndommen. Tenk at noe så enkelt som et lite skilt kan frembringe minner om opplevelser og mennesker gjennom en hel oppvekst ♥

Så kjøpte jeg garn i høstlige farger hos Søstrene Grene. Nå skal det strikkes kluter.

Jeg hadde bursdag, og kjæresten overrasket meg med favorittmuffinsen min fra Starbucks – Lemon Poppyseed muffin. Jeg har verdens beste kjæreste, som vet så godt hva jeg liker ♥

Været var stadig fint, og nesten hver dag kunne vi nyte sollys på stuegulvet.

Og jeg tilbrakte mange fine morgener i nysenga vår, som er såpass høy at vinduskarmen blir som et lite bord. Perfekt for en kopp nytrukket te. Nå er trærne blitt litt gulere og rødere, og til tross for mye sol og høye temperaturer på dagtid føles det mer og mer som høst. Men jeg kan ikke skjønne at det allerede er oktober i morgen. To måneder før julemåneden. Tida går så utrolig fort! Men oktober, du er likevel hjertelig velkommen til oss.

Surmelk og kavring

Surmelk og kavring – det hadde jeg helt glemt av. Jeg vet ikke hvor mange år som har gått siden sist jeg smakte det. Men det er jo så utrolig godt. Så utrolig enkelt å lage. Og perfekt som mellommåltid eller frokost. Det var helt tilfeldig at jeg kom på det igjen. Mamma hadde glemt en pakke med surmelk hos oss en gang hun passet Bianco. Hun skulle egentlig bake med surmelka, men rakk det ikke. Så ble den altså stående. Og kattelivfrøkna har veldig vondt for å kaste mat. Den snille stemora bruker å spørre om jeg er i slekt med bestemor hver gang det er snakk om å kaste matrester og jeg begynner å argumentere mot det. Hehe, bestemor har lært meg godt opp. Og når jeg tenker meg om, så er det bestemor som egentlig har introdusert meg til surmelk og kaving også.

Jeg ble iallefall stående å se på surmelkpakken i kjøleskapet, på datoen som snart gikk ut, og funderte på hva jeg kunne bruke den til. Så slo det meg. Jeg plukket ut et par rugbrødskiver fra fryseren og tørket de i ovnen på varmluft. Så enkelt og så godt! Man kan jo selvfølgelig «pimpe» det opp med litt bær, frukt eller honning, men jeg liker det best all naturell. Nå spiser jeg surmelk og kavring til frokost flere dager i uka. Og kjæresten – som støtt og stadig må kjøpe surmelk på butikken, lurer på hvor gammel jeg egentlig er.

Queen size breakfast

Jeg er eksepsjonelt glad i frokost på senga. Det har jeg vært siden jeg var lita jente. Det var liksom noe magisk og annerledes over å kunne spise en plass man vanligvis ikke fikk lov. Og det er det som er så fint med å være voksen. Da bestemmer man helt selv. Og når jeg bestemmer, blir det frokost på senga så ofte jeg bare har lyst.

Og akkurat nå er frokost på senga ekstra fint. For vi har nemlig fått ny og større seng. Vi har avansert fra 120-seng til 150-seng. Så nå er det queen size breakfast som gjelder. Ganske luksus for en som er vant til å ligge trangt. Og jeg nyyyter det ♥

Ekstra fint er det kanskje også når sola skinner inn gjennom persiennene. Når havet skulper mot kaia. Når håret står til alle kanter, og både morgenkåpe og dyna føles så myk mot huden. Når frokosten er så fin å se på at man nesten ikke kan spise den. Og ikke minst – når man har plass nok til å legge seg på kryss og tvers i hele senga. Dette kan jeg bli vant til…

Bursdagskake

På mandag har jeg bursdag, og da ønsker jeg meg kake. Dette er bursdagskaken min fra i fjor, som jeg lagde selv. Stekt sjokolademoussébunn med jordbær og bringebærfromasj med rosa marsipanlokk. Pyntet med ferske bringebær, rosa stemorsblomst og rødkløver. Oppskriften er min egen og kaka er bakt uten sukker (utenom marsipanen). Er den ikke fin?

Et lite stykke kunstverk om jeg får si det selv. Det er vel lov å skryte litt når man er fornøyd…? Selv om kaka ikke var helt bein. Men i år tror jeg at jeg ønsker meg bakefri på bursdagen min. Kanskje noen andre baker…. Det er iallefall lov å ønske seg har jeg hørt ♥

Høstens ønskeliste

Høst for meg er vinrøde farger, fløyel, velur og rutemønster. Rødvin, kakao og massevis av te. Det er innekos, velvære og ullplagg. Derfor er høstens ønskeliste preget av akkurat det. Håper du også blir inspirert, og kanskje finner noe å kose deg med i ruskeværet.

* Katharina-koden av Jørn Lier Horst (hva er vel høsten uten en ny krim?)
* Rosa emaljert kakaokasserolle fra Reiss
* Glassflaske fra GreenGate
* Rosa parfymeflakong fra H&M 
* Amarone Tommasi
* Rooibos Spicy Passion fra Palais des thes (en ordentlig høstte)
* Vinglass med gullkant fra GreenGate (disse fant jeg i vinterkatalogen deres)
* Cardigan i en nydelig farge fra Noa Noa
* Stort rosa skjerf fra H&M
* Sjokolade med hasselnøtter og havsalt fra Hjartesmil sin nye butikk
* Bananhårmaske fra The Body Shop (denne har jeg troen på)
* Eske i semsket skinn fra H&M

Ferieshopping

I løpet av sommeren har det blitt litt ferieshopping selv om jeg prøver å ikke kjøpe for mye nytt. Men noen ganger finner man bare noe som ber om å få bli med hjem. Har du det sånn også kanskje? På Mors Hus i Henningsvær fant jeg minikronelys i pudderrosa og en vase som også kan brukes som lysestake. Perfekt for den kommende mørketiden.

Se så fint. Og det passer perfekt med den fine vasen/karaffelen jeg fant på Drops.

Det var dessverre dårlig med loppisfunn denne sommeren. Jeg trålet både Lias Bruktbutikk, Vestvågøy Asvo og samtlige bruktbutikker i Tromsø. Men man skal være glad for det man finner, og på Vetvågøy Asvo fant jeg to fine tefat fra Porsgrunn Porselen, et tefat fra et tysk merke, og denne fine røde finske duken. Den blir sikkert kjempefin i jula. Og alt dette betalte jeg bare 18 kroner for! Gjenbruk er virkelig digg!

I Nursfjord følte jeg meg som en ordentlig turist, da jeg kjøpte både Nusfjordte, cognackuler og multebærsåpe på landhandelen. Der hadde de så mye fint at det var vanskelig å legge bånd på seg. Multebærsåpen er en gave til en multebærelskende person, cognackulene forsvant  ganske fort, og Nusfjordteen er til stadig testing. Mer om den senere.

Til Bianco fant vi en kjempefin godisboks i retrostil, og en melaminskål som nå er den nye tunfiskskåla. Jeg har fått sånn sansen for kopper og kar i melamin det siste året. De er så herlig gammeldags. Så alt i alt er jeg fornøyd med årets ferieshopping. Vi har kjøpt ting vi vet vi kommer til å bruke. Og mange av de er allerede tatt i bruk. Fant du noe fint i sommer?

August

August startet så fint med kjempefine sommerdager med magisk lys på kveldene og til langt ut i morgentimene. Det florerte med vakre bilder rundt om på facebook, og når lyset er så magisk som dette må man bare nyte det. Uansett om klokken viser natt.

Bianco hadde stadig sin yndlingsplass ute på verandaen – uansett vær.

Og jeg spiste saftige moreller – en smak av sommer. Selv om været ble mer og mer høstlig med kaldere temperaturer og mye sur vind. Jeg hadde egentlig allerede sett tidlige høsttegn på bladene på den ene spireaen min i slutten av juli. Da fikk jeg vondt i magen.

Heldigvis for oss kunne vi glede oss over en uke i sydligere strøk, mens høsten stadig kom nærmere hjemme. For første gang i 2017 fikk jeg endelig brukt sandalene mine. Og for en lykke det var å få litt sol og varme på kroppen! Et must for å overleve vinteren i nord-Norge.

Jeg klarer aldri å slutte å begeistre meg for utendørs klesvask på snor.

Når vi kom hjem fra ferie overrasket mamma oss med hjemmelaget scones.

Jeg fikk Ikea-katalogen i posten, og sørger alltid for å ha total stillhet, en kopp nytrukket te, og noe godt å knaske på mens jeg koser meg gjennom hver eneste side. Denne katalogen hadde mye fokus på å være miljøvennlig. Og det må man jo like!

Jeg plukket mange små buketter fra hagen. Se så fin ♥

Og kveldene og nettene ble mørkere og mørkere. Ordentlig stemningsfullt.

Og kaldere. Så da var det på tide å hente fram litt varmere klær – en deilig grønn cardigan fra Noa Noa. Pelsstolaen til venstre her er for helårsbruk 😉 Og med mørkere netter og kaldere vær står september å banker på døra. Selv om jeg egentlig elsker høsten vet jeg ikke om jeg er helt klar for den ennå. Jeg føler litt som en venninne av meg sa «jeg ventet og ventet på sommeren, så kom plutselig høsten». Eller som Underbara Clara sa «endelig står hele hagen i full blomst, og straks kommer frosten å ødelegger». Jeg får bare skynde meg å nyte blomstene i hagen, også har jeg jo enda en unnskyldning for å plukke flere buketter da.

Ferieparadis del 2

Transport til og fra Šipan (foruten hotellets egen båt og båttaxi) er den koselige og gammeldagse passasjerfergen Positan. Den gir også litt «Poirotvibber». Her kan man sitte inne i kafeteriaen, eller oppe på dekk under tak. Den stopper innom de to andre Elafiti-øyene – Lopud og Koločep. Og etter en time og ti minutter ankommer den Dubrovnik havn.

Kjæresten benyttet tiden til å lese i boka si.

Jeg hadde også med meg bok, men hadde ikke tid til å lese. Det var så mye fint å se på. Og ikke minst måtte jeg ta bilde av mitt maritime antrekk. Haha, det var ikke planlagt. Ellers benyttet jeg tiden til å bare nyte roen som både båtenlydene og havet ga. For en nordlending er det ganske unikt og eksotisk å kunne sitte utendørs på en så lang båttur (uten å fryse).

I Dubrovnik er det gammelbyen som gjelder. Her er gatene smale og husene av eldgammel stein. Pass bare på at du ikke drar dit når det er for mange turister. Dubrovnik blir stadig mer populært, spesielt på grunn av Game of Thrones. Og mange cruiseskip stopper innom her. Søndager er gode dager. Da kan det være så lite som 1000 besøkende, kontra opptil 12000 som det fort kan bli andre dager. Vi syntes 2000 turister var mer enn nok.

I gammelbyen kan man se fine rosa steinhus.

Og vandre opp og ned trapper i bakgatene hvor folk har klesvasken hengende til tørk. Jeg tenkte litt på Lady og Landstrykeren når jeg tok dette bildet. Men fant ut at det var best å ikke å synge Bella Notte ut høyt – da hadde jeg fått meg publikum.

Vi møtte på en eksepsjonelt fin katt, som slappet så fint av i varmen.

Skal man kjøpe noe i Kroatia anbefaler jeg håndlagede ting av oliventre. Eller lokal olivenolje. Lavendel er også utbredt i Kroatia, og fylles ofte i hjemmesydde hjerter eller tilsvarende. Jeg falt for disse lavndelfylte teposene (ble du overrasket), og fikk umiddelbart lyst å sy sånne.

I varmen og blant alle turistene var vi glad når vi fant en rolig og koselig vinbar å slå oss ned på. Her spilte de 30-tallsmusikk og hadde en herlig atmosfære. Akkurat sånn vi liker det.

Humor hadde de også 😉 Og fantastisk service!

Og vi koste oss så mye at selv om vi hadde planlagt å spise lunsj en annen plass, ble vi værende og kjøpte oss en dyr planke med tapas istedet. Verdt hver eneste krone, for det var aldeles nydelig!

Kroatisk vin er veldig godt. Og her var det mange gode visdomsord.

Men denne hylleblomstsaften ble en favoritt hos meg. Iiiskald og god!

På båtturen hjem igjen fikk vi se solnedgangen. Så utrolig vakkert!

På siste feriedagen vår ble vi nesten omringet av vakre sommerfugler ved solsengene – i ekte Disneystil. Se så vakker sommerfuglen er! Som naturens eget flygende maleri.

Og vi brukte god tid på å si farvel til hotellet med de fantastiske ansatte som vi er blitt så glad i. Det var ordentlig trist å reise derfra. Men det hjalp selvfølgelig på å vite at det hjemme satt en liten kattepus å ventet på oss ♥ Nå er vi bedre utrustet for kaldere tider.

Ferieparadis del 1

Vi er akkurat kommet tilbake fra en liten uke i et helt magisk ferieparadis – øya Šipan, som er den største av de tre Elafiti Islands utenfor Dubrovnik i Kroatia. Disse tre øyene var der aristokratene i Dubrovnik ferierte i gamle dager. Selv om Šipan er den største av øyene, er den absolutt ikke stor. Eller det vil si, det bor ikke så mange der. Bare litt over hundre fastboende året rundt. De har tre knøttsmå matbutikker, to hotell, ingen minibank, ingen apotek, men kanskje så mange som 10 spiseplasser fordelt over de to landsbyene på øya. På sommeren er det litt mer liv. Men heldigvis ikke overfylt av turister, og dermed perfekt for de som ønsker litt mer stillhet og ro. Akkurat sånn vi liker det. Vi bodde på Hotel Božica – et luksuriøst hotell som ligger ved utkanten av den gamle fiskerlandsbyen Sudurad. Denne landsbyen har bygninger som i filmen Chocolate, og det ser nesten ut som tiden har stått stille de siste 100 årene. Ordentlig sjarmerende.

Flott utsikt fra bassenget på hotellet. Her lå jeg hver dag å speidet utover.

Hotellet har en sånn atmosfære at man nesten kunne føle at Poirot plutselig kunne sitte i salongen. Her var alt nydelig og stilfullt dekorert, servicen helt fantastisk, og maten kjempegod. Når vi landet i Dubrovnik ordnet hotellet slik at vi ble hentet i bil, kjørt 45 minutter utenfor byen ned til en båthavn, og deretter fraktet i båt direkte til hotellets kai hvor resepsjonisten stod og tok oss imot. Ordentlig glamourøst – minus vind i håret på båtturen som gav meg mer flokete hår enn du kan forestille deg.

Helt grei utsikt fra hotellrommet, eller hva?

Og nydelige møbler. Du ser hva jeg mener med at Poirot kunne ha feriert her?

Kroatia er jo kjent for det krystallklare havet sitt. Og det er virkelig fantastisk, så det ble mange dukkerter på denne badenymfen. De har ikke så mange sandstrender, men jeg foretrekker egentlig stein framfor sand. Steiner sniker seg nemlig ikke så lett inn i badetøyet.

Siden det var ro vi ønsket oss, ble mesteparten av tiden tilbrakt under parasollen med solkrem og godt lesestoff. Der lå jeg på en ganske så øde øy langt ute i havet, og leste om Ingrid fra Barrøy – en enda mer øde øy. Bare at den er på Helgelandskysten.

Iskald hvitvin til lunsjen er vel obligatorisk på sydenferie…?

På hotellet kunne man låne sykkel, for å utforske øya. Det gjorde ikke jeg denne gangen. Jeg tok en massasje istedet. Ja, det var virkelig en avslappende luksusferie! Dette er dog en sykkel fra en fastboende i landsbyen.

Selv forlatte og forfalne gamle hus blir sjarmerende i en gammel liten fiskerlandsby. En kveld vi gikk tur for å se oss litt rundt, satt en gammel mann inne i et naust av stein og rengjorde garn. Det var så gammeldags. Nesten som om vi hadde reist langt tilbake i tid.

Kaffe og te kunne man nyte så mye man ville av på hotellrommet, noe som er helt greit for den teelskende kattelivfrøkna. Hotel Božica er dessuten også veldig populær blant britene, så te er nok en nødvendighet da. Faktisk var det så mange britiske gjester at det tidvis føltes som vi var i England. Helt greit det å. Jeg elsker jo England!

En kveld tok vi minibussen (som minte om en skolebuss fra 50-tallet) til den andre siden av øya. Til Šipanska Luka. Der var solnedgangen aldeles nydelig og båtene skvulpet langs promenaden. Men denne siden av øya er litt mer «bråkete» og bærer større preg av turisme. Så vi blir nok for all framtid å holde oss på den andre siden på favoritthotellet.

På Šipanska Luka hang garnene klare for morgendagens fisketur.

Og husene var sjarmerende rosa.

Maten på hotellet var nydelig. Men jeg fikk dessverre ikke den kulinariske opplevelsen jeg hadde håpet på, for allerede på dag nummer 2 fikk jeg trøbbel med magen. Dermed ble det mest pasta og brød på meg, og ikke så mye skalldyr og fisk. Men siste dagen unnet jeg meg litt is. Og det var kjempegodt! Kanskje den beste pistasjisen jeg har smakt.

Et av antrekkene mine en av dagene. Litt sånn gammeldags, og i perfekt stil med hotellet.