Vi er akkurat kommet tilbake fra en liten uke i et helt magisk ferieparadis – øya Šipan, som er den største av de tre Elafiti Islands utenfor Dubrovnik i Kroatia. Disse tre øyene var der aristokratene i Dubrovnik ferierte i gamle dager. Selv om Šipan er den største av øyene, er den absolutt ikke stor. Eller det vil si, det bor ikke så mange der. Bare litt over hundre fastboende året rundt. De har tre knøttsmå matbutikker, to hotell, ingen minibank, ingen apotek, men kanskje så mange som 10 spiseplasser fordelt over de to landsbyene på øya. På sommeren er det litt mer liv. Men heldigvis ikke overfylt av turister, og dermed perfekt for de som ønsker litt mer stillhet og ro. Akkurat sånn vi liker det. Vi bodde på Hotel Božica – et luksuriøst hotell som ligger ved utkanten av den gamle fiskerlandsbyen Sudurad. Denne landsbyen har bygninger som i filmen Chocolate, og det ser nesten ut som tiden har stått stille de siste 100 årene. Ordentlig sjarmerende.
Flott utsikt fra bassenget på hotellet. Her lå jeg hver dag å speidet utover.
Hotellet har en sånn atmosfære at man nesten kunne føle at Poirot plutselig kunne sitte i salongen. Her var alt nydelig og stilfullt dekorert, servicen helt fantastisk, og maten kjempegod. Når vi landet i Dubrovnik ordnet hotellet slik at vi ble hentet i bil, kjørt 45 minutter utenfor byen ned til en båthavn, og deretter fraktet i båt direkte til hotellets kai hvor resepsjonisten stod og tok oss imot. Ordentlig glamourøst – minus vind i håret på båtturen som gav meg mer flokete hår enn du kan forestille deg.
Helt grei utsikt fra hotellrommet, eller hva?
Og nydelige møbler. Du ser hva jeg mener med at Poirot kunne ha feriert her?
Kroatia er jo kjent for det krystallklare havet sitt. Og det er virkelig fantastisk, så det ble mange dukkerter på denne badenymfen. De har ikke så mange sandstrender, men jeg foretrekker egentlig stein framfor sand. Steiner sniker seg nemlig ikke så lett inn i badetøyet.
Siden det var ro vi ønsket oss, ble mesteparten av tiden tilbrakt under parasollen med solkrem og godt lesestoff. Der lå jeg på en ganske så øde øy langt ute i havet, og leste om Ingrid fra Barrøy – en enda mer øde øy. Bare at den er på Helgelandskysten.
Iskald hvitvin til lunsjen er vel obligatorisk på sydenferie…?
På hotellet kunne man låne sykkel, for å utforske øya. Det gjorde ikke jeg denne gangen. Jeg tok en massasje istedet. Ja, det var virkelig en avslappende luksusferie! Dette er dog en sykkel fra en fastboende i landsbyen.
Selv forlatte og forfalne gamle hus blir sjarmerende i en gammel liten fiskerlandsby. En kveld vi gikk tur for å se oss litt rundt, satt en gammel mann inne i et naust av stein og rengjorde garn. Det var så gammeldags. Nesten som om vi hadde reist langt tilbake i tid.
Kaffe og te kunne man nyte så mye man ville av på hotellrommet, noe som er helt greit for den teelskende kattelivfrøkna. Hotel Božica er dessuten også veldig populær blant britene, så te er nok en nødvendighet da. Faktisk var det så mange britiske gjester at det tidvis føltes som vi var i England. Helt greit det å. Jeg elsker jo England!
En kveld tok vi minibussen (som minte om en skolebuss fra 50-tallet) til den andre siden av øya. Til Šipanska Luka. Der var solnedgangen aldeles nydelig og båtene skvulpet langs promenaden. Men denne siden av øya er litt mer «bråkete» og bærer større preg av turisme. Så vi blir nok for all framtid å holde oss på den andre siden på favoritthotellet.
På Šipanska Luka hang garnene klare for morgendagens fisketur.
Og husene var sjarmerende rosa.
Maten på hotellet var nydelig. Men jeg fikk dessverre ikke den kulinariske opplevelsen jeg hadde håpet på, for allerede på dag nummer 2 fikk jeg trøbbel med magen. Dermed ble det mest pasta og brød på meg, og ikke så mye skalldyr og fisk. Men siste dagen unnet jeg meg litt is. Og det var kjempegodt! Kanskje den beste pistasjisen jeg har smakt.
Et av antrekkene mine en av dagene. Litt sånn gammeldags, og i perfekt stil med hotellet.