Høstens ønskeliste

Så var det tid for høstens ønskeliste igjen (allerede). Jeg har denne gangen lagt vekt på stemning og kos. Ting som for meg hører høsten til. Te, levende lys, syltetøy, lune pledd og gode bøker. Ting som kan brukes og nytes, fremfor unyttige ting som bare blir stående. Nå skal jeg ikke kaste stein i glasshus her, jeg kan godt bli flinkere til å minske forbruket jeg også. Men jeg merker at jeg stadig ønsker meg mer nyttige ting som såper, sjampo, te og levende lys. Man har jo så mye fra før av.

Men én av de tingene jeg faktisk ikke har, er et ordentlig ullpledd – av 100 % ull. Jeg prøver å komme meg bort fra polyester-fleece-verdenen. Den er jo ikke akkurat så miljøvennlig. Og mens jeg har googlet har jeg funne ut at Klippan Yllefabrik har mye fint. Derfor står ullpledd øverst på ønskelista denne høsten. Og her er den i sin helhet:

∗ Earl Grey Blå Blomst, både fra Solberg & Hansen og Mariage Freres
Norgesglass i alle størrelser til syltetøy og annen mat (bort med plast, inn med glass)
∗ Bøttevis med selvplukket blåbær, eller kanskje aller mest en stemningsfull blåbærtur
Parafinlampe fra Koholmen, her snakker man hyttestemning
Min favoritthåndsåpe med fiken og solbærduft fra det miljøvennlige merket C
Rosa ullpledd i 100 % økologisk lammeull fra Klippan Yllefabrik
∗ Norske plommer, så jeg kan lage meg syltetøy uten sukker
NOUNOU Repairing hårmaske fra Davines
Jasminte fra Palais de Thes
Hammershøi blomsterpotte
Det innerste rommet av Jørn Lier Horst, min favoritt-krimforfatter

Så der har dere denne høstens ønskeliste. Ja i tillegg til det vanlige – vedovn, badekar, gavekort fra blomsterbutikk, Pierre Robert ullstrømpebukser og haugevis med lester til mine kalde føtter. Klem fra vanemenneske nummer én ♥

August

Hei september, der var du plutselig. Og egentlig litt for brått for meg, men det må jeg bare godta. For tiden den går selv om jeg ikke føler meg helt klar for høsten enda. Og selv om sommeren ble litt kortere for oss i nord, har vi hatt noen virkelig fine sommerdager i år. Dog ble nok august litt kaldere og våtere enn vi hadde håpet på.

Men august startet veldig bra. Vi hadde varme og mye sol, og dermed ble jordbæra moden. Det er en sånn god følelse å kunne åpne døra, gå to meter, og plukke seg søte og saftige jordbær i sin helt egen «hage». En ordentlig lykkefølelse.

Bianco brukte mange timer ute i hagen sammen med den nye yndlingsputa si ♥

Så reiste vi til Kroatia, og på flyturen nedover var det utrolig vakker himmel. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er noe glad i å fly. Både med tanke på miljøaspektet, men mest for at jeg rett og slett har litt flyskrekk. Jeg trives nok aller best på bakken, så derfor var det veldig fint å ha en vakker himmel å fokusere på underveis.

I Kroatia var det som alltid kjempefint. Koselige folk, sol og varme (tidvis litt for varmt), og gamle bygninger i pittoresk stil. Hvem vil vel ikke spise middag under disse koselige trærne!

Havet var så deilig. Og jeg badet myyye.

Og himmelen så vakker. Ja, dette var kanskje til og med en av de fineste ferieturene vi har hatt.

Med hjem i kofferten hadde vi trøffelchips, olivenolje fra Šipan, fikenkake og en oliventrefjøl. Dette skal vi kose oss med på mørke høstkvelder.

Og gjett hvem som var glad for at vi kom hjem med en oliventrefjøl. Hehe, lille rare pusen vår som blir rett og slett blir euforisk av oliventre.

Og selv om reisen vår var fantastisk fin, var det så uendelig godt å komme hjem igjen. Spesielt til Bianco. Er det flere som blir mer og mer hjemmekjær etter hvert som årene går? Det eneste som føltes litt leit, var at jeg savnet kjæresten som jeg var blitt vant til å være sammen med hele døgnet. Snakk om separasjonsangst!

Vel hjemme måtte vi venne oss til litt kaldere temperaturer… og regn.

Men det stoppet ikke oss fra å nyte hagen vår. Vi har både varmelampe og massevis av pledd å tulle oss inn i. Og siden september nå har gjort sitt inntog må vi bare venne oss til at det er sånn det mest sannsynlig blir framover.

Men enda er det frodig i hagen, og jordbær i jordbærpottene. Og på fine dager, uten vind, og med sola varmende i ansiktet, ja da kan man godt nyte frokosten ute. Vi krysser fingrene for mange flere av disse dagene. Vi krysser fingrene for en fiiin høst.

Leskende godt

På late og varme sommerdager er det lite som slår et glass iskaldt hylleblomstsaft med isbiter og en skive sitron i. Og dere kan tro vi har unnet oss noen glass til nå.

Jeg ble så uendelig glad når jeg fant en nettside som selger produktene fra det engelske merket Belvoir i juni, og hamstret opp massevis av flasker. Mest med hylleblomst, men også litt med ingefær og rose.

Det var mamma som introduserte meg for dette merket for noen år tilbake når hun hadde vært innom en økologisk butikk. Og jeg må si at drikkene til Belvoir virkelig har falt i smak. Dog syns jeg at drikken med hylleblomst og rose blir litt for syrlig for meg. Den med bare hylleblomst var bra mye bedre.

Også syns jeg det er litt koselig at Belvoir er en liten familiebedrift fra England som satser på naturlige produkter uten masse tilsetningsstoffer. Og at bedriften betaler folkene i landsbyen de holder til i for å hjelpe til med å plukke hylleblomst. Sånne ting liker jeg.

Og det er litt luksus å drikke hylleblomstsaft i et cocktailglass mens man boltrer seg i en hel haug med puter. Men det er viktig å unne seg litt luksus av og til, ikke sant? Dessuten er det fint og ha et alkoholfritt alternativ. Jeg merker at jeg stadig oftere velger drikker uten alkohol. Hehe, det er vel alderen.

Så unn deg noe leskende godt i sommervarmen (som forhåpentlig snart kommer tilbake i nord).

Himmel & Havn

En av dagene vi var i Lofoten tok vi turen til Himmel & Havn på Ballstad, og det første som møtte oss på kaia var dette fine synet av stoler, bord og krakker i loppisstil. Akkurat slik jeg liker det. Dessverre var det ikke utevær akkurat denne dagen, men det gikk helt greit for det var minst like fint inne. Endelig kom vi oss hit, etter å ha hørt og lest mye godt om denne fine restauranten.

Inne ble vi møtt av et varmt lokale fylt av møbler og interiør som er funnet rundt omkring i Lofoten, og som garantert har tilhørt mange besteforeldre. Alt er gammelt og forskjellig, fra bordene til stolene, til bestikket og serviset. Ingenting matcher, men passer på en måte sammen likevel. Det var veldig stemningsfullt og fint.

Med våre fineste smil ba vi pent om å få et vindusbord (det funker alltid), og med en gang jeg satt med ned dro jeg kjensel på bordet. Jeg vet at jeg som barn har «tegnet» over blomstermønsteret med fingrene på akkurat et slikt bord, jeg klarer bare ikke å huske hvor.

 Det var veldig fint å starte restaurantbesøket med et barndomsminne.

Og det tok ikke lange tiden før jeg så at serviettene var sydd av gamle duker fra 50-, 60- og 70-tallet. Ja kanskje enda lenger tilbake… Så utrolig smart! Nesten så jeg kunne ha funnet på det selv.

Tror jeg også skal sy meg servietter av gamle duker. Forresten, hei i skeia!

Vi bestilte begge to fisk (kan man gjøre noe annet når man er i Lofoten?). Kjæresten valgte bacalao (som jeg ikke rakk å ta bilde av fordi han var så sulten), og jeg stekt kveite med potetkrem, smørsaus og syltet rødløk. Og nam, det var fantastisk godt! Nesten som hjemmelaget, men likevel med et restaurantpreg. Også ble jeg helt overbegeistret når jeg så hvilken tallerken jeg fikk servert maten min på. Nemlig Symfoni fra Figgjo som jeg samler på.

Og brødet vi fikk til var så godt. Ordentlig hjemmelaget smak. Også må man jo nevne at servitøren vår var så søt og servicevennlig.

I en hylle ved disken stod det kaffekopper og tefat i alle mulige fasonger og farger.

Se så sjarmerende fint.

Dessverre var vi så mett etter den nydelige middagen, at det ikke ble kaffe og kake på oss. Men jeg må si at kakebordet fristet. Vi får ta det neste gang.

På toalettdøra hang dette skiltet som jeg også husker fra barndommen. Kanskje det er flere der ute som kjenner det igjen?

Og inne på toalettet var det også koselig og gammeldags stil, med blomster og telys på vasken, og en eksklusiv og deilig duftende håndsåpe. Jeg har virkelig sansen for at stilen er så gjennomført at man ser en rød tråd gjennom alt av interiør. Selv på toalettet.

Og jeg lot meg fortsette å begeistre over de fine serviettene og bestikket nesten helt til vi forlot restauranten.

Her følte jeg meg virkelig «hjemme». For meg ble det ikke bare en god matopplevelse, men også en trip down memory lane med mange herlige barndomsminner. Med andre ord et veldig hyggelig restaurantbesøk.

Hadet bra Himmel & Havn. Takk for et nydelig måltid, og en herlig stemning. Vi ses neste sommer, og vi gleder oss!

Juli

Juli altså! En så fantastisk fin måned med så mange gode stunder. Utmattelsen hang fortsatt litt igjen etter junis mange prøvelser, men det ga desto større grunn til å sette pris på de små tingene. Sånn som å være i «hagen» vår, med blomster på alle kanter. Og gjett om vi har tilbrakt mange timer der, både i sola på dagen og i de sene nattetimene. Man kan jo ikke sove bort sommernatta. Iallefall ikke når været har vært så fint. Og jeg har puslet og styrt med blomstene, og føler at «hagen» er ekstra fin i år.

Vi spiste mange gode frokoster ute i sola. Og så kom en av mine beste venninner på besøk fra Bodø, og da føltes alt så bra ♥

Så dro vi på besøk til pappa og den snille stemora i Lofoten. Der kjørte vi mange koselige turer, og det var så frodig over alt. Hundkjeks så langt øyet kunne se.

Og ingen Henningsværtur uten et besøk på Lysstøperiet. Vi spiste glutenfri kokospai og drakk chai latte og macchiato. Ååå jeg elsker denne kaféen.

Og vi fikk oppleve ordentlig sommervær i Lofoten. Noe som var helt fantastisk! En kveld gikk vi tur i kveldssola på Rørvikstranda. Det var til og med eksotisk for oss som kommer fra nord.

Jeg plukket som vanlig blomster og satt i søte små vaser. Hehe, den snille stemora sa at det var et tydelig tegn på at jeg var på besøk. Også tilbrakte jeg mange timer ved dette kjøkkenvinduet, for må man må jo nyte mens man kan. Se den fantastiske utsikta!!!

Og fin utsikt fant vi også når vi gikk tur i fjæra og kom over denne benken helt ned i vannkanten. Ordentlig romantisk, ikke sant?

Pappa hadde fått tak i deilige kongekrabbe som kjæresten lagde til oss. Ingen lager så god kongekrabbe som kjæresten. Snakk om luksus!

Så var jeg stadig på jakt etter nye typer ingefærøl. Både denne og Crabbie´s var veldig god.

Så fikk jeg levert garnet som skal brukes til frøkengårdkofta som den snille stemora skal strikke til meg. Tenk så snill hun er! Fargen heter mørk gammelrosa, og ser både rødlig, brunlig og rosa ut i forskjellig lys. Faktisk syns jeg det har vært veldig vanskelig å velge farge til et såpass tidskrevende og dyrt plagg. En kofte er jo et plagg man skal bruke mye, så det burde passe til mange av kjolene og skjørtene mine (jeg bruker jo ikke bukser til vanlig). Men jeg tror jeg valgte en grei farge. Alternativet er Sandnes sitt Tove garn i terrakotta. Jeg har enda litt tid å tenke på det før hun begynner å strikke.

Og selv om det var trist å reise fra pappa og den snille stemora, var det så uendelig godt å komme hjem til denne lille karen. Han hadde hatt sommerferie sammen med mommo og hadde fått så mye tunfisk at han var blitt rund og god. Hehe, er det ikke akkurat sånn det skal være med besteforeldre?

Og etter at vi kom hjem har været vært så bra at det føles som at vi til tider har bodd på verandaen. Vi har solet oss, pusslet med blomstene, spist mange måltider ute, ja til og med sovet der. Og Bianco har vært ute nesten hele døgnet. Sommer er bra deilig dere. Men nå krysser vi fingrene for at august også kan by på noen fine sommerdager. Hilsen nordlendinger som er blitt skjemt bort med godt vær.

Sommerferiehelg

Hei i tirsdagsnatta! Tenk, nå er vi faktisk akkurat gått inn i august. Tida går veldig fort nå, og jeg tør nesten ikke å tenke på at sommeren nærmer seg slutten(!) For oss i nord har den jo nettopp begynt… Men nå skal jeg ikke stresse for vi har fortsatt sommerferie, og nå skal dere få se hvor fint vi hadde det i helga som var. Sommerferiedagene har jo en tendens til å gli over i hverandre og det er ikke så lett å kjenne forskjell når helga kommer. Men ikke denne helga. Godværet kom som bestilt, og vi koste oss så mye som man bare kan.

Siden jeg hadde vært så flink å ta (nesten hele) helgevasken, unnet jeg meg et glass med Meinklang perlende rosé på verandaen på fredagskvelden. Jeg hadde lest så mye godt om akkurat denne vinen, og gledet meg til å prøve den. Den var kjempegod, men jeg måtte flire litt når jeg helte den opp i glasset og syntes den lignet på julebrus. Haha, JuleIda har visst ikke helt ferie.

Utover natta ble lyset, havet, himmelen, temperaturen, ja egentlig alt så magisk fint.

Og neste dag var det så varmt og fint at vi bare måtte finne nærmeste plante å legge oss under (eller sofaen hvis man er tobeint). Og man skal ikke lete lenge for å finne planter i denne frodige hagen. Nå begynner det å bli ordentlig fint hos oss. Dere skal få se, jeg lover!

Og rosévinen var byttet ut med min favorittdrikk – hylleblomstdrikk. Leskende og godt i sommervarmen.

På kvelden klarte jeg å lure med meg kjæresten ut på en romantisk gåtur langs kaia.

Og siden været var så fint gikk vi til butikken og kjøpte oss en is på deling. Er det flere der ute som deler på det meste? Vi deler som oftest både vannglass, brusglass, is, softis og mye mer. Er det vanlig å dele på sånt, eller kanskje vi er litt snåle der…?

På hjemturen plukket jeg meg en ordentlig sommerbukett fra en gavmild grøft.

Og kveldslyset var stadig like magisk.

Når vi kom hjem spiste vi nydelige reker til middagskvelds. Faktisk var dette vårt beste rekemåltid noensinne. Rekene var usedvanlig gode, focacciaen fersk og sprø, og aiolien helt perfekt. Ååå det var så godt!

Og det var flere som var klar for reker. Hehe, lille luringen som prøvde å plukke seg en på egen hånd. Bianco eeelsker reker, og har nok aldri spist så mange reker som han gjorde denne kvelden. Men som jeg sa, de var jo usedvanlig gode denne gangen.

Og på søndagen gjorde vi akkurat det vi liker best – sove lenge, spise en god frokost, sole oss i hagen (i hele 28 grader i skyggen), slappe av, og finne lune plasser som fungerer som telt ♥ Det var en herlig sommerferiehelg, rett og slett!

I bloggverdenen V

Isabelle skriver om øylivet i Stockholms skjærgård, og viser deg de mest fantastiske bildene derifra. Se så flott! Tenk å sitte nesten helt nedi fjæra og spise reker i solnedgangen. Og for en stemning i bildet! De har vært heldige med sommerværet i Sverige i år, men jeg føler også som Isabelle sier – at det skremmer skiten av en når det blir varmt, og lenge. Og det til tross for at vi her nord har hatt  ganske så dårlig vær i sommer. Men sånn blir det når man bryr seg om miljøet og jorda vår. Jeg håper både Sverige og de sør i Norge får litt regn snart.

Mariell ble tobarnsmamma i midten av juni da hun fikk sin andre datter Edda. Alle blogginnleggene hun poster for tiden er så fine og ærlige. Men jeg har falt spesielt for dette om de første dagene hjemme med en ny liten en i familien. Og hvordan storesøster Saga passer på sin nye lille baby. Unger altså ♥ Og se de herlige små babyføttene.

Fine Lill-Karin som skriver bloggen ORD I LANDSKAP, fikk diagnosen brystkreft i begynnelsen av juni. Hun valgte tidlig å være veldig åpen om sykdommen, noe jeg syns er veldig positivt! Og hun skriver så bra om dette. Jeg kjenner Lill-Karin fra før, og har hatt både glede og sorg i hjertet, tårer i øynene, og smil om munnen mens jeg har lest ordene hennes. For i de ligger både styrke, trøst, kjærlighet og etterlengtet åpenhet. I sitt siste innlegg skriver hun om å tåle livet. Å møte frykten, det å ikke ha kontroll, men også litt om sommeren. Les det! Jeg lover at du vil ikke angre ♥

En annen person som også har vært åpen om brystkreftdiagnosen sin er Johanna Bradford. I forbindelse med navnedagen hennes – eller Johannadagen som de kaller det for i familien hennes ettersom hennes mormor også heter Johanna, har de som tradisjon å bake jordbærkake. Johanna skriver at tradisjoner betyr enda mer for henne etter at hun ble mamma, men kanskje mest etter hun ble syk. At det er viktig for henne å gi barna sine de samme gode minnene hun selv har fra barndommen. Derfor bakte hun og sønnen Gillis denne nydelige og sommerlige jordbærkaken på Johannadagen. Antagelig sommerens fineste kake, og pyntet akkurat slik jeg ville ha gjort. Tror jeg må bake denne snart.

UnderbaraClara har skrevet et helt blogginnlegg om hagen sin, og den kan jeg love deg er fin. Jeg skulle gjerne hatt den! Den er så koselig, gammeldags og gjennomført med terrakottapotter, sink og mormorsblomster som Clara kaller det for. Og jeg ser at vi ikke er så ulik i stilen, for på bildene skimter jeg både Dalia Dreamer, Cosmos Antiquity (eller en veldig lik), lyserosa pelargonia (Mårbacka eller Dronning Ingrid) og masse stemor. Er du hageinteressert er dette bloggen for deg.

Anne Linn som skriver bloggen Feilfin har skrevet et fantastisk bra blogginnlegg om nettopp det å blogge. Om hvor skummelt det kan være å blogge fordi det tidvis kan hagle mye kritikk og latterliggjøring over blogglandskapet, og at man ofte glemmer at de som blogger gir av seg selv. På nytt og på nytt. Og helt gratis. Deler på inspirasjon og tips, uten at andre trenger å betale for å lese det. Det er rett og slett sjenerøsitet. Jeg er så enig!

O herlige sommer

Henningsvær, sol, varme og verandakos. Kan det det bli bedre?! O herlige sommer sier jeg bare. Jeg brukte ikke lang tid på å slenge på meg morgenkåpa og springe ned på kjøkkenet når jeg våknet i et kokende hett soverom. Med rufsete hår lagde jeg meg frokost i rekortfart, for man kan jo ikke gå glipp av et eneste minutt med sol. Og frokosten skulle selvfølgelig spises ute. Det var så varmt at hvitosten på knekkebrødet ble svett. Etterpå koste jeg meg med et glass iskaldt Farris Bris med jorbær og kiwi, og herlige ord fra Sommerboken mens jeg satt og viftet med tærne i sola.

Dagen før hadde vi kjørt tur til Eggum hvor det var overflod av rosa hundekjeks. Jeg måtte selvfølgelig plukke med meg noen som jeg hadde satt i en vase ute på verandaen. Nattas duggdråper lå fortsatt i buketten, som glitrende diamanter.

Og det ble bare varmere og varmere. Heldigvis hadde den snille stemora en stråhatt å låne meg. Men parasollen måtte komme fram etter hvert den óg.

Og mens tiden gikk, leste jeg litt, så litt på den fine utsikta, duppet litt av, og leste litt igjen. Og når det var lunsjtid spiste jeg soyayoghurt  med pasjonsfrukt og blåbær. Helt passelig og lett i varmen. Tenk at vi skulle få oppleve ordentlig sommervær i Lofoten. Jeg er takknemlig for alle sommerdager vi måtte få, uansett hvor vi er, men at det skulle bli akkurat i Lofoten var bare helt fantastisk. Rene sydenstemninga.

Endelig

Endelig er vi her! Endelig er vi kommet oss til Henningsvær, til pappa og den snille stemora. Åååå som jeg har lengtet og savnet. Vi kom hit sent sent en tirsdagskveld, og både jeg og kjæresten satte i et lite gledeshyl idét vi rundet den første svingen som viser oss denne vakre plassen. Og pappa hadde så kjærlig og omtenksomt stekt speltpannekaker og laget hjemmelaget ertesuppe med svineknoke i. Det er blitt en tradisjon for oss nå ♥

Utsikta var heldigvis like fin som alltid!

Jeg hadde tatt med meg ferielektyre, men den har jeg enda ikke benyttet meg av. Det er jo så mye som skal prates om. Så mange turer vi skal gå (eller kjøre). Og så mye vi skal se. Ting vi har sett før, og på plasser som vi har vært før, men som likevel er et must når vi er i Henningsvær. Om vi er vanemennesker… tja kanskje litt. Hehe.

Og besøk på Lysstøperiet for å spise kokospai er jo en vane vi ikke kommer bort ifra.

Allerede første dagen leverte været bedre enn samtlige dager til sammen når vi var her i fjor. Her nyter vi nydelig midnattsol utenfor Trevarefabrikken. Vel og merke med votter på, for varmen den lar enda vente på seg. Men hei, vi er jo ikke kresen. Vi bor i nord.

Inne på Trevarefabrikken var det lunt med levende lys og den beste ingefærølen jeg noensinne har smakt. Og jeg blir så glad når jeg får sånne her fine glass å drikke i.

Når vi tuslet hjem hadde vinden løyet, og det var nesten speilblankt på havet. Det var så fint at vi måtte ta en omvei ned i fjæra.

Se den vakre himmelen!

Det var så frodig og grønt over alt, men den fineste blomsten stod selvfølgelig i den bratteste skråningen. Da er det godt å ha en romantisk kjæreste som klatrer ned å plukker den for meg ♥

Langs Hellandsgata traff vi denne nydelige pusen, som hadde de største potene jeg noensinne har sett på en katt. Sikkert tre ganger så stor som Bianco sine. Men så ryktes det at dette er Henningsværs største katt, og da er det jo ikke så rart at labbene er store.

Så har vi endelig fått testet Lofotmat, og om de leverte. Både atmosfæren, servicen og maten var fantastisk! Spesielt maten. Her er kjærestens lakseburger, med dillstekte poteter.

Og jeg spiste den beste bacalaoen jeg noen sinne har smakt. Se så delikat når fisken blir servert på toppen. Altså bacalao blir aldri det samme igjen etter dette.

En kveld vi kjørte tur forbi Rørvikstranda var været så fint at vi bare måtte stoppe for å gå oss en liten tur. Se, det er nesten som syden, bare at klokka var ni på kvelden og gradestokken viste strømpebuksevær. Men jeg må si jeg var imponert over de barna som både vasset og badet. Så «hærig» er ikke jeg. Jeg var fornøyd med å nyte synet av sola, høre lyden av havet og kjenne den myke sanda under skoene.

Er det rart vi har lengtet? Endelig, sier jeg bare!

Nye sandaler, Sommerboken og fersken

-Innlegg i samarbeid med FOOTWAY-

Nå dere. NÅ! Nå begynner det å løsne litt. Nå har sola kjempet hardt, og lenge, for å trenge gjennom skylaget. Overalt er det grønt og frodig. Og lufta er så ren. Og det er nesten som vi har glemt alt regnet. For nå lukter det sommer. Nå er det faktisk sommer! Jeg som fryktet at vi ikke skulle komme dit i år. Vi kan ikke skilte med så høye temperaturer enda, men det går stadig fremover. Så snart er det sandalvær – tid for bare legger. Endelig skal jeg få brukt de nye Vagabond-sandalene mine fra Footway!

Faktisk tok jeg de i god tro fram allerede i begynnelsen av juni. Og prøvde de til alle de fine kjolene og skjørtene mine. Jeg følte meg litt som et lite barn på julaften der jeg spradet rundt i splitter nye sandaler i stua mens regnet pøste ned ute. Og jeg vurderte nesten et lite sekund om jeg skulle sove med de på. For det var rett og slett vanskelig å ta de av seg. Men når jeg da til slutt satt de fra meg på gulvet, var det en liten venn som også la sin elsk på de fine sandalene ♥

Og jeg skjønner godt at Bianco stadig ble liggende oppå sandalene, for de er jo så fine og behagelige å ha på foten. Eller poten i dette tilfelle 😉 Og tro meg, det ble mange timer han tilbrakte her. Bianco er jo som dere vet, like skogal som meg.

Og akkurat når det kommer til Vagabond sine sko og sandaler kan jeg nesten ikke få nok. Vagabond er mitt absolutte favorittskomerke. Det har det vært i mange år. Faktisk helt tilbake til jeg gikk på ungdomskolen og hadde ekstrajobb i skobutikk. Det var den gangen jeg ikke hadde lønn, men alltid nye sko (dere skjønner vel hvorfor jeg ikke kunne ha den jobben så lenge?).

Og siden da har jeg sverget til Vagabond. Ikke bare har de fine sko, men sko som er behagelige på foten, og av veldig god kvalitet. Så gjett om jeg er fornøyd med de nye sandalene mine. Se bare hvor fine de er!

Og når jeg nå endelig kan ta sandalene mine i bruk, vil de passe perfekt sammen med den stripete skjortekjolen og de rosa solbrillene. Og for å få den ultimate sommerstemningen skal jeg ligge mellom puter og pledd i «hagen» mens jeg leser i Sommerboken og spiser den ene saftige ferskenen etter den andre.

Det er mye sommerstemning i Sommerboken. Når jeg leser disse ordene blir jeg så inspirert til å ta de nye sandalene mine en tur ned på stranda. Se for noen herlige ord!

Sommerstemning – for fantasien og for ganen.

Vi er der nå. Endelig! Nå er det tid for nye sandaler, Sommerboken og fersken. Og gjett om vi koser oss!