Januar

Januar starter alltid litt vanskelig for JuleIda, og i år var inget unntak. Jeg prøvde så godt jeg kunne å «forlenge» jula litt. Her med litt etterjulsfika sammen med kjæresten. Vi hadde enda mange gitarpepperkaker som skulle spises opp. Men dessverre så ble jeg veldig preget av at verden rundt meg så ut til å ha behov for å pakke bort jula tidligere enn normalt?!?! Våre gode nabovenner syntes også mange hastet med å pakke bort jula i år. Derfor ble jeg ekstra glad og varm i hjertet når de inviterte oss på besøk til juledekket bord med oster, spekeskinke, portvin og sherry. Gjett om vi koste oss!

Januar er som regel den trøtteste måneden i året – både for kattepuser og tobeinte. Behovet for å pakke seg inn i varme pledd kom derfor ofte. Og det var ikke rent sjelden det føltes som om både kjæresten, kattepusen og jeg lå «strødd» rundt omkring i leiligheta i heller døsig form.

Vi spiste opp restene av de spiselige julegavene – fikenmarmelade fra min gode julevenninne, og sursild og Narviksild fra bestemor. Tenk at min 85 år gamle bestemor lagde meg sursild, Narviksild og svinepostei i julegave! Snille og spreke bestemor ♥

Etter hvert kom tiden for å ta bort julepynten, og det var med sorg i hjertet og Unni Wilhemlsen på øret jeg brukte mange timer på å pakke alt bort. Unni er nemlig god medisin for det meste. Noe av det tristeste var å ta ned de fine julekortene fra kjøleskapet. Se det fine kattepus-julekortet vi fikk fra tante og Mats. Årets absolutt fineste julekort!

Men så ble det altså så mørkt og trist etter vi tok bort jula, at vi måtte haste til Clas Ohlson for å kjøpe en lyslenke. Og den er sannelig koselig skal jeg si dere. Jeg syns det ser ut som en blanding av mange små soler og snøfnugg som henger på rad og rekke. Samtidig fylte jeg på med både furu og eucalyptus i vaser for å gjøre det litt lunere i januarmørket.

En helt vanlig onsdag våknet jeg tidlig etter å ha sovet i nesten 10 timer. Det var så deilig å bare ligge i senga å kjenne på hvor godt det føltes å være uthvilt. Når kjæresten våknet så vi en episode av Brøyt i vei på pc-en, for deretter å spise en deilig frokost sammen i mørket. Med stearinlys, eggerøre og te. Noen ganger må man bare ta seg tid til sånt.

Vi hadde en kort periode med mildvær som rensket verandaen vår for snø, og fram kom grønne potter og Calluna med hentesveis. Den er nok et offer for sterk vintervind, som vi har en god del av hos oss. Da ble det samtidig enklere for Bianco å være ute. Både for at det ikke ble så kaldt for puselabbene, og for at grønne blomsterpotter alltid er interessant.

Men kulda kom snart tilbake, og ga oss frostroser på verandagelenderet. Samtidig gjorde lyset seg stadig gjeldende. Se så magisk fint! Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mye vakkert naturen gir oss.

Så overtok blodappelsinene etter klementinene. Jeg hadde helt glemt hvor gode disse er. Jeg som minnes at lille Ida elsket blodappelsiner. Jeg husker tilogmed at det fantes blodappelsinbrus. Kan dere huske den?

Så kom soldagen 21. januar. Og det var ikke overskyet, men sola viser seg ikke i vinduet hos oss før i begynnelsen av februar. Og av mangel på solskinn, hang jeg opp en papirsol i ekte barnehagestil. Vanligvis feires soldagen med solboller og kakao, men siden vi var litt matlei etter jula, drakk vi heller et par kopper te.

Og med sola stadig stigende kom en helt fantastisk lysfest i de mest magiske farger. Jeg har ikke tall på hvor mange ferskenfargede formiddager vi har hatt i slutten av januar… Med slike dager forsvinner julebluesen lett.

Men sannheten er at selv om det har vært hardt å si hade til jula, har januar bydd på mange fine stunder. Magisk lys. Magisk natur. Koselige tv-program og filmer. Og vi har kost oss sammen med familie og venner. Ledd og spist god mat. Og selv om vi var halvveis i koma i hver vår sofa mange av dagene, var det som regel alltid et trøtt smil på lur. En kjærlig kjæreste som strekte hånda si etter meg. Og søte purrelyder fra en selskapssyk kattepus. Små gleder som Dent med solbær og lakrissmak, grønn te, utallige Beck-episoder og det å endelig få se Disneyfilmen UP (altså for en fantastisk film) har vært så fint. Takk januar! Du var så god denne gangen.

Pepperkakehuset

Vi kan ikke la årets viktigste høytid gå forbi uten å se litt på pepperkakehuset. Det er et ganske lite pepperkakehus, eller kanskje mer som en liten hytte. Men forsatt veldig fint. Og designet og konstruert av kattelivfrøkna selv. Fra mønster til pynt. Vel, jeg har jo ikke laget selve pynten. Det skjønte dere nok. Men den er møysommelig plukket ut. For jeg er nøye, og jeg vet akkurat hvordan jeg vil ha det.

Jeg ønsker alltid at pepperkakehuset skal ha et eventyraktig preg, nesten som i en godteri-verden. Så da blir det ingen Nonstop her nei. Skumsopper og fargede lakriser passer bedre da. Og fargene er veldig viktig for meg. Det går mest i pasteller, men på grunn av endringer i smågodthylla, ble det denne gangen litt mer rødt enn jeg hadde planlagt. Men det ble ganske fint likevel, ikke sant?

Og selv om jeg opp gjennom årene bruker den samme malen, det samme fatet (som er lokket på en gammel pepperkakeboks), og nesten de samme fargene, blir pepperkakehuset annerledes hvert år. I år gikk jeg for striper på døra. Og melisglasuren var ganske tykk – noe som gjorde at «snøen» på taket fikk mer dybde, men at det samtidig ble litt vanskelig å lage istapper. Selve takplatene ble også litt mindre i år, da jeg brukte feil mal til de. Men det gjør ingenting, for jeg har lært meg å sette pris på variasjonene.

Og visst er det et fint pepperkakehus! Og koselig med lys inni. Men i dag sier vi ha det til det når nevøen til kjæresten kommer på besøk, og skal få æren av å knuse det. Jeg husker selv hvilken glede og for et privilegium det var å knuse pepperkakehus som barn. Det var jo ikke ofte man fikk lov å ødelegge noe med vilje, for deretter å spise masse snop. Som voksen bruker jeg bare å bryte det av fatet og kaste det i søpla. Kunstneren i meg kjenner et snev av sorg over å ødelegge noe så fint som man har laget. Men det blir noe helt annet når man er sammen med et barn.

Året som gikk

Adjø 2017, hallo 2018. Og hva passer vel da bedre enn å ta en liten oppsummering av året som gikk – et helt år i kattelivet.

Hvilke mål jeg klarte: Jeg hadde faktisk ikke så mange mål for 2017, annet enn å utvikle meg kreativt på blomsterfronten og spise mindre kjøtt. Jeg vil absolutt si at jeg klarte begge deler. Ønsket om å spise mindre kjøtt er stadig økende, og bukettene syns jeg bare blir finere og finere. Jeg får vel lov å si det?

Hva jeg ikke fikk gjort: Jeg kom aldri i gang med svømmingen. Det ble ikke noen blåbærtur på høsten, og jeg fikk ikke laget så mange julegaver som jeg ønsket. Jeg fikk heller ikke besøkt bestemor så ofte.

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: At jeg fant fram den gamle varmeflaska som jeg fikk når jeg var 12 år, dro på seniorkattekurs for å lære mer om eldre katter, at jeg støttet dyrebeskyttelsen, samt ble flinkere til å si nei.

Hvor jeg reiste: Lofoten, Sommarøy og Kroatia.

Det beste kjøpet: Ny og stor seng. Jeg skjønner ikke hvordan vi har klart å ligge i en så liten seng i så mange år..? Når føles det som jeg ligger på hotell hver eneste natt. Det er så deilig å bre seg utover, og legge seg på kryss og tvers alle veier. Og det er ikke bare på natta jeg nyter senga. Både frokoster, blogging og boklesing tar jeg titt og ofte på sengekanten – gjerne sammen med Bianco. Vi elsker den nye senga vår!

Årets overraskelse: At Footway kontaktet meg for et blogg-sammarbeid. Det er jo et stort kompliment for min lille blogg. Og selv om det først var litt skummelt å skulle si ja, var det også godt å gå utenfor komfortsonen og utfordre seg litt. Og det var jo slett ikke vanskelig eller skummelt når jeg først kom i gang. Sannheten er vel at jeg må ha større tro på meg selv framover. Og våge litt mer.

Den beste opplevelsen: Denne er litt vanskelig for det var så mange fine opplevelser. Men hvis jeg skal trekke fram noen som kanskje var ekstra fine, er det ferieturene til Lofoten og Kroatia, Halvdan Sivertsen-konserten, masse herlig julesnø i desember, og all tiden jeg fikk med de jeg er glad i. Spesielt Bianco.

Den verste opplevelsen: At Bianco ble syk, og alle bekymringene rundt det.

Hva jeg leste: I utgangspunktet hadde jeg planlagt at 2017 skulle være det store bok-året. Men det ble dessverre ikke sånn. Men skitt au, bøkene forsvinner ikke. Så jeg får prøve å lese mer i år istedenfor. Totalen ble iallefall Hvitt hav og De usynlige av Roy Jakobsen. Katarinakoden, Nøkkelvitnet, Felicia forsvant og Når havet stilner av Jørn Liers Horst. De tre siste hørte jeg på lydbok. Også begynte jeg på Pride and Prejudice og Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Men de må jeg lese ferdig i år.

Hvilke filmer og serier jeg så på: Som mange tidligere år, så jeg i 2017 mye på Poirot, Miss Marple og alle 90-tallsfilmene som jeg er så glad i. Jeg så også på Livet med Larkins, The Crown, Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, Gilmore Girls, Party of five, Orange is the new black, og Anne With an E. Også fikk jeg sett Barefoot in the Park for første gang. Den er utrolig søt.

Hvilken musikk jeg hørte på: 2017 var det store LP-året, og de platene som snurret oftest var Jackson Browne – Standing in the breach, Halvdan Sivertsen – Ennu ikkje landa, og Journey – Raised on radio. Jeg hørte også på Unni Wilhelmsen, Kings of Convenience og Perler fra Platearkivet på NRK.

Hva jeg lagde: Mange nye låter sammen med kjæresten, et redesignet skjørt, strikkede kluter og masse blomsterbuketter.

Hva var vanskelig: Å ta bort akvariet som Bianco elsket så høyt. Det har vi hatt stående mellom to-seteren og tre-seteren i over 11 år. Men det begynte å bli for slitsomt å holde det i stand. Sannheten er at jeg har hatt lyst å fjerne det i over fem år, men ikke hatt samvittighet til det på grunn av Bianco. Nå i ettertid har det faktisk vært litt sårt at akvariet er borte. Kanskje spesielt siden Bianco er mye kald nå siden han er en seniorpus, og lokket på akvariet var en fin varmekilde for han.

Hva jeg drømte om: Å bli fridd til, varm sommer på verandaen vår, masse blomster, et eget hobbyrom, og å få reise på den engelske landsbygda.

Hva jeg spiste: Ristet rugbrød med avokado og cæsarsalat var gjengangere. Og ovnsbakt torsk var favoritten når vi spiste på restaurant.

Favoritt-te: Earl Grey Blå Blomst fra Solberg & Hansen, og Blue of London fra Palais des Thes. Men jeg drakk også mye av 17. mai-blandingen fra Perch’s.

Mitt beste bruktfunn: Uten tvil den hvite Porsgrunn Porselen-muggen med gullkant, og det fine ovale serveringsfatet fra serien Gullregn fra Stavangerflint. Begge fra 50-tallet og kjøpt på FINN. Muggen har blitt brukt flittig, men serveringsfatet må jeg blir flinkere til å ta fram. Enn så lenge har det bare blitt brukt til bursdag og jul.

Favorittplagg: Kjoler og skjørt – som vanlig. Men jeg brukte nok det stripete lyseblå Noa Noa-skjørtet og den rosamønstrede 60-tallskjolen ekstra mye dette året. En annen kjole som ble brukt mye var den mørkegrønne kjolen min fra Indiska. Den brukte jeg så mye at jeg har fått hull i den. Buhu! Så nå må jeg tenke ut en lur måte å få fikset den på.

Så der har dere kattelivet 2017 kort oppsummert. Nå gleder vi oss til et helt nytt år. Til helt nye muligheter. Og vi krysser fingrene for at det blir et riktig så bra år! Gjorde du noe spesielt i 2017?

Desember

Denne desember-måneden ble litt annerledes enn hva vi er vant til. Nydelig julesnø dalet ned i flere dager, og bonusen var at den ble liggende. Nesten hele måneden. Og snøen ga oss så mye lunhet og stemning som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden barndommens desember. Se bare her hvor vakkert det er. Et ordentlig winter wonderland. Egentlig hadde jeg bare lyst til å bygge snømann og ake hver eneste dag. Men så var det det lave energi-nivået da… Jeg var bare så utrolig sliten. Og bekymret, for Bianco.

Og Bianco var mye trøtt. Det var han. Jeg fulgte nøye med hele tiden, for søte små kattepuser kan dessverre ikke si ifra når de er dårlige eller når det er noe som plager dem. Også er de i tillegg ekstra flinke til å «skjule» det. Men så måtte jeg samtidig minne meg på at han som både meg og kjæresten, bruker å bli trøttere i mørketiden. Men hva som er trøtthet og hva som er sykdom er så vanskelig å si. Vi krysser fingrene for at det er mørketiden som har skylden.

Og siden jeg var mye hjemme brukte jeg tiden til å lage stemning og pynte til jul. Jeg fylte leiligheta med pepperkaker, klementiner, svibler, julestjerner, granbar og amaryllis. Også har jeg har adoptert amerikanernes juletradisjon der de pynter med tranbærgirlander. Denne girlanderen ble hengt på tv-benken, og det ble riktig så fint og Disney-aktig. Dessverre var ikke kjæresten like fornøyd med det. Og siden den falt ned hele tre ganger på bare et par uker, mente storebror at det var kjæresten som hadde lagt en ond forbannelse over den… Veldig Disney-aktig som jeg sa.

Det ble maaaange kopper jule-te gjennom desember. Overraskende var det Nisse-te som havnet oftest i koppen i år. Men All about Christmas, Mulled Wine tea og fjorårets Adventste (som nå hetere Indisk Frukthage) var hakk i hæl. De er jo sååå gode alle sammen. Her nyter jeg en kopp Indisk Frukthage. Også må jeg jo nevne årets nye julepynt – den finfine bjella dere ser til høyre på bildet. Jeg prøver jo å ikke kjøpe ny julepynt, men denne kunne jeg ikke gå forbi. Den er bare så utrolig fin og koselig. Samtlige juleferierende hos oss har ringt med bjella flere ganger gjennom jula. Og den har den koseligste ringelyden du kan tenke deg. Så i år ringte vi jula inn – bokstavelig talt.

Jeg pakket inn julegaver til den store gullmedaljen. Og hadde gavepapir og silkebånd utover hele stuegulvet – til Bianco sin store glede. Her pakket jeg inn en eventyrbok av Elsa Beskow som var til en liten venninne. Denne boka har jeg altså lyst på selv. Det var rett og slett vanskelig å gi den fra seg.

Og sånn her ble årets fineste julegave seende ut. Med gavepapir fra Riflepaper og fløyelsbånd. Det var mamma som fikk æren av å få denne. Inni lå det to retrofat med gullkant fra Figgjo. Så fine at jeg nesten beholdt de selv. Haha, men sånn er det med så mange av gavene jeg gir bort. Er det kanskje flere som har det sånn?

Jeg tok i bruk de nye Rudolf-lestene mine som jeg hadde kjøpt på julemesse i november. Og frydet meg over at sesong to av The Crown endelig kom på Netflix. Hvis dere ikke har sett den enda, må dere gjøre det! Den er så bra at jeg så hele sesongen på bare et par dager.

Og julaften kom som den bruker å gjøre, bortsett fra at jeg våknet med masse feber og vond hals. Heldigvis er det mye søvn, Ibux og ingefær kan gjøre. Og når man i tillegg har en kjæreste, mamma og storebror som fikser mat og ordner, kan man fortsatt nyte både julestrømpe, Tre nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, julemiddag og mange fine pakker. For det ble faktisk en av de fineste julene jeg har hatt, selv om jeg ikke var helt frisk. Tempoet var så behagelig rolig. Og forventningene lave nok til å skape større glede og takknemlighet. Så jeg lærte mye av denne jula. Nemlig at tradisjoner er helt greit, men at det ikke er krise dersom det blir noen avvik. Og det skal jeg ta med meg videre.

Bianco var supersøt under juletreet. Og glad når det ble litt mindre pakker sånn at det var bedre plass til han. Se på finingen ♥

Og både mamma og storebror fikk tøfler i julegave. Og de var så søte i matchende pyjamas-bukser og tøfler. Se så herlig tullet de var når jeg skulle ta bilde av de.

Den tradisjonelle romjulsturen uteble siden jeg var blitt syk, men romjulstapas hadde vi. Og den sparte vi til kjæresten kom hjem igjen. Han hadde med seg pepperkakevin som passet perfekt til tapas med julete smaker. Altså, har dere sett en søtere vinflaske?

Og resten av romjulen var det bare kos og avslapping med skumnisser, jule-te, kosete kattepus og Home Alone 1 og 2 på repeat. Helt til nyttårsaften da det ble tid for kalkun og christmas pudding. Det var en koselig og rolig affære med gode venner, god mat og gode samtaler. Akkurat sånn som vi liker det!

Og nå er det 2018 som skal prege oss framover. «Nytt år nye muligheter» heter det, og vi skal iallefall gjøre vårt beste. Men enn så lenge utvider vi julen litt. Pynten skal få stå til 20. dag jul, og fram til da er det hverken detox, dietter eller strengt regime i kattelivet. Vi skal rett og slett bare kose oss.

Godt nytt år

I kattelivet serveres det i dag Moscato med frosne tranebær og lun christmas pudding med brandy creme. Ja vi er jo litt engelsk i sjelen, så det kommer stadig nye tradisjoner i kofferten fra London. Også må jeg jo innrømme at jeg ble litt påvirket av det fine Liberty-stoffet christmas puddingen var innpakket i. Bare LITT! Og for dere andre som tviholder på gamle tradisjoner, kan jeg fortelle at det blir kalkun med kalkungjengen i år også. Som så mange år før. Jeg er ikke blitt helt vill og gal – enda. Jeg er ganske så glad i gamle tradisjoner jeg også, selv om jeg fort adopterer nye.

I år er vi faktisk så mange som seks personer som samles rundt nyttårsbordet. Et bord som er pyntet med linduk, gammelrosa servietter, masse kammerstaker i messing, hvite og gammelrosa kronelys, og granbar og rød skimmia. Et bord som er veldig «Ida» i stilen. Men nå begynner det å lukte ganske så godt i leiligheta, og det betyr at jeg må hoppe inn i min rosa 60-tallskjole som henger nyvasket og klar. Planen var å krølle håret, men det rekker jeg ikke. Men hvem bryr seg egentlig om krøller når man får tilbringe en koselig stund sammen med de man er glad i! Så da gjenstår det bare å ønske alle dere kjære lesere som følger oss så trofast, et riktig godt nytt år! Måtte det bli et fantastisk år for oss alle.

Reindeer Chow

Åkei, det er bare tre dager til selveste julaften, så hvem er vel egentlig interessert i en oppskrift nå? De fleste har nok gjort seg ferdig med mesteparten av julebaksten, og har sikkert ikke lyst å stå mer ved kjøkkenbenken. Men dette her skal dere høre, denne snacksen her – den er bare så fantastisk god! Og superkjapp og enkel å lage. Hvis man ikke skal legge det fint i skåler og ta bilder til bloggen, tar det mindre enn 15 minutter å lage dette. Og liker du kombinasjonen av søtt og salt, er dette tingen for deg. Alt du trenger er:

♦ 2 plater hvit sjokolade (200 g)
♦ 5 dl Cheerios frokostblanding
♦ 2 dl cashewnøtter
♦ 2, 5 dl saltstenger (knekt)
♦ Røde og grønne Nonstop

Så smelter du bare sjokoladen over et vannbad, og blander i alle ingrediensene utenom Nonstop. Husk å røre forsiktig, man skal ikke knuse ingrediensene. Når sjokoladen er godt fordelt, heller du blandingen utover en bakeplate med bakepapir, for så og strø Nonstopen over til slutt. Så kommer det verste. Å vente til alt har stivnet i kjøleskapet. For hvis du er som meg og liker å smake underveis, har du allerede funnet ut at dette er farlig godt.

Når det har stivnet bryter du det bare opp i passe store biter og putter det i et stort glass eller en kakeboks. Reindeer chow er forresten at amerikansk julegodteri. Men det skjønte du kanskje på navnet. Dette er visstnok så populært i Amerika at det ikke blir jul uten. Og sannelig har jeg lagt meg til den samme vanen her hjemme hos oss. Det var min gode julevenninne som serverte meg dette for første gang for noen år siden. Siden da har hun laget det hvert år. Men i år fant jeg ut at jeg ville lage det selv, og det er jeg glad for. For vi har knasket og kost oss så mye at jeg måtte lage enda en porsjon hvis vi i det hele tatt skulle ha noe til selve jula. Ja, jeg sa jo at det er farlig godt.

Reindeer chow er også kjempefint å gi bort i gave. Putt det i et glass eller en cellofanpose og pynt med en fin sløyfe, og gi det til noen du er glad i. Jeg kan garantere at det kommer til å bli suksess. Oppbevar det i kjøleskapet eller et kaldt rom (hvis du i det hele tatt får noe til overs etter å ha smakt på det). Også må jeg bare tilføye til slutt at dette ikke akkurat er noen slankekost. Men så er det «jul berre ein gong i året» som de sier i The Julekalender. Og da koser vi oss!

Hverdagslykke i desember

Hverdagslykke i desember er å dele adventskalenderen med kjæresten min. At han åpner gavene på partallsdagene, og jeg på oddetallsdagene. Å ha en slik adventskalender er egentlig bedre enn å åpne en luke hver dag. For nå får man ikke bare gleden av å få en gave annenhver dag, men også gleden med å gi en gave annenhver dag. Og vi vet jo alle som kjent at å gi er myyye bedre enn å få. Det syns iallefall jeg.

Hverdagslykke i desember er å ha klementiner stående i en skål i stua, slik at man kan skrelle seg en akkurat når man vil, og så ofte som man bare klarer. Og at gjestene bare kan forsyne seg.

Hverdagslykke i desember er å bake på en helt vanlig mandag. Og så plutselig på en helt vanlig onsdag. Og kanskje man er så heldig at man får bake enda litt til etter det igjen. Desemberbakingen er jo så koselig. Den gjør man som oftest sammen med andre, med julemusikk i bakgrunnen og med mel over hele kjøkkenet. Da er det ikke viktig å være praktisk og effektiv, men å bare nyte.

Hverdagslykke i desember er å drikke utallige kopper te med nellik, kardemomme, kanel og andre krydrete smaker. Og kanskje man av og til bytter ut teen med gløgg med mandler og rosiner. Det er som flytende julestemning rett i magen. Dersom tiden og kapasiteten strekker til, skal vi også lage oss en gryte med Mulled Wine i år. Det er jo godt!

Hverdagslykke i desember er å se en julefilm når som helst, så ofte du bare vil. Man kan nesten ikke få sett for mange julefilmer i desember, ikke sant? Vi har så langt sett begge Home Alone-filmene, The Holiday, Bridget Jones, The Family Man, Juleprinsen, og The Family Stone. Jeg liker veldig godt filmer som ikke er «rene julefilmer», men som inneholder bare litt jul. Det er nesten de som gir meg aller mest julestemning. Neste på lista er Love Actually, Mens du sov, Grinchen, Little Women og på lillejulaften skal vi se Christmas with the Kranks. Det er en ordentlig julefilm. Men så må man jo ha det dagen før julaften.

Hverdagslykke i desember er å møte venner og familie du ikke har sett på lenge. Og ta opp tråden fra sist man traff hverandre, og oppdage at desembers magiske innpakning gjør det om mulig enda hyggeligere enn sist vi møttes. Og latteren sitter løst, og savn blir erstattet av ren lykkefølelse.

Hverdagslykke i desember er å ta lyset tilbake i mørketida. Å tenne adventstjerner, lyslenker, juletrelys og utallige stearinlys. Og fylle hver krik og krok i huset med lunhet og varme. Dette er kanskje noe av det aller viktigste for meg i desember. Det er det som legger selve grunnmuren for hele adventsstemningen.

Hverdagslykke i desember er å ta roen tilbake. Å sile ut det som er overflødig. Og rett å slett bestemme seg for å gjøre mindre, men heller kose seg fullt ut med det man gjør. Dette måtte jeg anstrenge meg for å gjøre i år. Fra 3. desember til for et par dager siden stresset jeg noe voldsomt med alt jeg skulle gjøre. To-do-lista føltes milelang. Da var det en lettelse å velge bort ting, og nå føles alt så mye bedre.

Hverdagslykke i desember er å høre på all den magiske julemusikken. Jeg har mine faste juleplater som lokker frem julefølelsen, men i år er det spesielt en plate som snurrer ofte. Det er Unni Wilhelmsen sin liveplate med Bodø Rythm Group feat. Bodø Sinfonietta. Det er egentlig ikke en juleplate, men jeg fikk den i adventskalenderen fra kjæresten 1. desember for fire år siden. Og dermed ble den en juleplate. Den har en helt magisk stemning og ro som passer så godt til desember. Og Unni passer til alt uansett. Alltid! Ellers er noen av favorittplatene mine Sissel og Odd sin Strålande jul, og Celine Dion sin These Are Special Times. Den sistnevnte har jeg hatt siden jeg var 13 år. Den begynner å bli en gammel plate…

Hverdagslykke i desember er å får tid sammen med den beste kattepusen i hele verden ♥ Å ha han sammen med meg gjennom alt jeg gjør – enten det er å pakke gaver på stuegulvet, pynte juletre eller bare slappe av på sofaen.

I bloggverdenen III

Fine Frida skriver om luksusfroksten hun hadde sammen med familien sin forrige lørdag. Det ser jo så koselig og godt ut at jeg får lyst å hoppe rett inn i bildet. Jeg elsker velfylte og lange frokoster jeg kan nyte sammen med familie og venner. Med nybakt brød og tekopper som fylles til stadighet. Når pålegget ligger på fine tefat og det bugner av avokado, epler og agurk. Sånne frokoster hvor samtalene er så gode at de varer så lenge at det nesten er tid for lunsj når man er ferdig. Det er de aller beste frokostene.

Susanna skrev for en tid tilbake om befrielsen i å slette Instagram. Jeg syns det er så fint at folk gjør sånne ting. Tar seg en pause fra denne helt ekstreme digitale og tilgjengelige verden vi lever i. Selv har jeg ikke smarttelefon, bare en liten gammel Nokia. Og det er en grunn til det. Jeg prøver nemlig å nyte livet litt mer «in real life», og ikke være så alt for tilgjengelig. Jeg ser jo hvor lett det er å bli sittende med mobilen i hånda hele tiden. Er det ikke facebook, er det Snapchat, og er det ikke Snapchat er det Instagram. Det er liksom alltid noe. Jeg sier ikke at vi skal kutte ut alt, og gå tilbake til å kun skrive brev og framkalle bilder fra film. Men en liten digital detox har vi alle godt av i blant.

Glamourbibliotekaren har i år som tidligere år adventskalenderen sin, og jeg synes luke nummer 7 var så fin. Her skriver hun om å huske på å ha respekt for hverandre – noe vi alle egentlig vet, men som man trenger en påminnelse om i blant. At dersom man ønsker at verden skal bli et bedre sted, må man starte med seg selv. Hun nevner å ikke snike i køer, tilby setet sitt til eldre, uføre eller gravide på bussen. Skru av mobilen når man er på kino, konsert eller andre forstillinger. Si hei til bussjåføren, eller vaskehjelpa på jobben din. Ja mange ting som vi alle burde gjøre mer av. Jeg syns dette var så utrolig fint å lese, fordi jeg opplever at dersom man nevner disse tingene til andre blir man sett på som gammeldags og belærende. At det liksom er enklere å la egoismen råde. Men nå vet jeg at det er flere der ute som lever etter å gjøre verden litt bedre, og det gir meg håp.

Ps. Jeg har nå i to år utfordret meg selv i å bli flinkere til å hilse på folk. Både naboer, kassabetjeninger og bussjåfører. Og noen ganger er det vanskelig, men oi så mye glede det bidrar til. Man får så mange smil tilbake.

Mariell viser oss juletrepynten sin, og den er fin. Jeg har veldig sansen for vintage julekuler og som dere vet ELSKER jeg det meste fra Liberty. Jeg vil samtidig tipse om at Mariell har startet opp en kjempefin butikk som heter Fredag. Den ligger riktignok i Lærdal, men heldigvis for oss som bor et stykke unna, har hun nettbutikk også. Og der er det myyye fint. Og det føles nesten som butikken er skreddersydd for meg – med julekort fra Riflepaper, karamellpopkorn fra Joe & Sephs, tekanner fra Falcon, og masse annet fint fra kvalitetsmerker. Og ikke bare har Mariell god smak og godt utvalg, men hun gir også en fantastisk gode service til sine kunder. Dersom du skal kjøpe julegave hos henne, tilbyr hun å pakke inn gavene for deg gratis og sende de direkte til mottakeren. Man må bare huske på å skrive det på bestillingen. Sånt får smilet mitt til å gå helt opp til ørene.

Caroline Berg Eriksen har fått seg et smykke i stuen sin – en aldeles nydelig kakkelovn. Jeg blir helt mo i knærne av denne herligheten. Dere vet jo hvor intenst jeg ønsker meg vedovn, peis eller lignende. Det står jo på alle ønskelister hvert eneste år, og denne hadde vært perfekt hjemme hos oss. Bare så synd at vi ikke har pipe…

Underbara Clara – dronningen av julestemning, har atter en gang kommet med en oppskrift som får smakssansene til å løpe løpsk. Myk pepperkake med appelsinglasur. Altså mer trenger jeg ikke å si. Denne MÅ jeg bare bake snartsnartsnart!

Julens ønskeliste

I år har jeg vært flink å skrive ned ting jeg ønsker meg etter hvert som jeg har kommet over de. Jeg har nemlig en tendens til å glemme de av når julegaveønskene blir etterspurt – og husker selvfølgelig nesten alt igjen i romjula. Haha, den hukommelsen altså. Jeg har også vært kjempeflink til å avstå fra å løpe til bokhandleren for å kjøpe den tredje boka om Ingrid fra Barrøy. Det har vært hardt, for den har jeg hatt veeeldig lyst på. Men jeg har litt fokus på at det er viktig å ønske seg ting. Gjerne over litt tid. Da setter man også desto større pris på det når man endelig får det. Det er viktig å lengte litt. Og i tillegg til de vanlige ønskene badekar, vedovn, hjemmestrikkede lester og ullstrømpebukse fra Pierre Robert, er julens ønskeliste som følger:

◊ 2 meter assortert småblomstret stoff fra Liberty
Davines Nourishing balsam (naturlig, miljøvennlig og min favoritt)
◊ Gavekort fra kjøpesenter, blomsterbutikk, bokhandler ol. (jeg elsker gavekort)
Vintage tesil med «blondemønster»
Jasper Conran Tisbury tekanne
Smørkniv fra Indiska (elsker at denne ser så gammeldags ut)
Rigels øyne (som jeg gleder meg til denne)
Le Creuset hvitløkskrukke
Deilige cognackuler
Flere kopper, fat og skåler fra Swedish Grace i fargen rose
Pc-veske i brunt skinn
Blue of London (min absolutte favoritt-te ved siden av Earl Grey Blå Blomst)
Betsy Tana Lawn stoff fra Liberty (ja jeg vet jeg er stoffgal)

Så der er ønskelisten, og preges av te, te-tilbehør, stoff og litt gammeldagse ting. Veldig Ida om jeg får si det selv. Hvordan ser din julegaveønskeliste ut?

Tanker på en tirsdag

* Det er så utrolig koselig med lysgradinen som naboen har hengt opp i stuevinduet sitt. Jeg kjenner smilet brer seg i ansiktet hver gang jeg ser ut av vinduet og oppdager at den er på. Kanskje naboen er like juleglad som meg? Jeg blir iallefall enda mer juleglad av den fine lysegardinen, og har egentlig lyst på en sånn en selv. Snart vil det nok dukke opp mye fint i vinduene til de andre naboene også. Jeg gleder meg!

* Akkurat når har jeg dilla på å se «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Det er et så utrolig fint program som gir sinnsro langt inni sjela. Naturen, musikken, lydene og stemninga er så annerledes enn livet som jeg lever. Jeg har jo vokst opp med besteforeldre som hadde gård, så jeg kjenner litt til den stemningen. Og jeg liker den. På mange måter ønsker jeg mer av den, jeg vet bare ikke hvor mye mer av den jeg ønsker meg, og hva jeg er villig til å gi slipp på.

* Jeg er så stolt over at jeg endelig fikk laget en gryte med boeuf bourguignon i helga. Det tok litt tid, men oi den ble god! Og både mamma og kjæresten spiste til de nesten ble dårlige. Det er et ordentlig kompliment til kokken eller hva?

* Hvor er byen min blitt av? Dette har jeg lurt på siden i mai. Jeg ser fjellene, havet, brua og Ishavskatedralen, men Tromsø er ikke som før. Jeg hadde meg et par byturer forrige uke, og på hvert eneste hjørne jeg rundet var det veisperringer, graving, hull i bakken og det var rett og slett utrivelig. De høye trærne som jeg elsket har blitt revet ned både i kirkeparken og borte ved gamle Mack. Så mye grønt er blitt fjernet, og inni meg hyler jeg nei. Vi trenger det grønne. Så mange kjente og kjære butikker er ikke mer, og de fine julelysene som Tromsø er så kjent for har blitt pensjonert. Jeg så de nye julelysene uten lys først, og tenkte ja, dette er ikke så ille. Disse kan jeg bli vant med. Men når jeg så de med lysene på fikk jeg ondt i magen. De var så mørke og dystre. Det ble to korte byturer… og ja jeg er et vanemenneske som ikke er superglad i for mange forandringer.

* Nå er nøtteskåla kommet fram på stuebordet. Den er så fin og koselig! Den er som en invitasjon til å føle seg hjemme for alle besøkende, og en påminnelse om å ta en pause i ny og ne for oss som bor her. Hva er vel mer avslappet og hjemlig enn å knekke nøtter. Men man må ha en god nøtteknekker.

* Snart er det tid for julebord igjen. Jeg har som mål i år å kun «shoppe» i klesskapet mitt. Jeg gjorde det i fjor, og resultatet ble veldig bra. Man har et temmelig høyt forbruk i jula uansett, så det er bare bra å begrense seg litt der man klarer. Og jeg har jo så mye fint hengende fra før av. Dog ikke alt i samme størrelse… Kanskje jeg må ta dere med «inn i klesskapet» en dag for å se på noe av det som henger der?

* Det er fortsatt avokado som er favorittpålegget på brødskiva. Det er så utrolig godt! Ingenting slår en ristet rugbrødskive med smør og avokado akkompagnert av en kopp Blue of London til frokost. Så får jeg god samvittighet i tillegg når jeg spiser kjøttfritt pålegg.

* Den der tida den er et mysterium. Når man har en del å gjøre, så løper den i fra oss, og vipps så fikk man bare gjort halvparten av det man skulle. Men har man ingenting på tapeten, kan den snegle seg forbi mens man praktisk talt ser på den. Men det skal sies at jo eldre jeg blir er det sjeldnere og sjeldnere den snegler seg forbi. Eller er det kanskje sjeldnere jeg har ingenting på tapeten?

* Jeg tror vi må begynne å handle inn julematen snart, slik at jeg kan krysse av en ting på to-do-lista og senke skuldrene litt. Planen er å ha så mye som mulig av desember ledig til akkurat det vi føler for når vi føler for det. Nemlig bare kos.

* En kveld i helga kom det et lite dryss av snø som la seg tynt over deler av verandaen. Neste morgen når jeg stod i verandadøra og speidet utover havet med en tekopp mellom hendene, så jeg en av de tingene som varmer hjertet mitt aller mest – små kattepotespor i snøen. Små spor av en kjærlighet som er så uendelig stor ♥