Sånt som jeg lengter etter

Ååå, nå lengter jeg etter å kjøre på Malangens smale landeveier. Å se på de grønne og frodige grøftekantene. Å åpne vinduet og trekke inn lukta av sommer.

Jeg lengter etter rabarbra. I grøt, i syltetøy, i pai og i en kopp med sukker (sukrin).

Og jeg lengter etter å nyte et glass iskald rosé på verandaen.

Jeg lengter etter å kjenne varmt gress under føttene.

Og til hagen er like frodig som dette. Da skal vi nyte den enda mer, både i formiddagssola og på kveldene.

Og denne finingen skal selvfølgelig være med ♥

Jeg lengter etter syrin, som henger tungt over gjerdet. Til å plukke inn en bukett som skal stå på kjøkkenbordet og lukte godt.

Jeg lengter etter å drikke te i denne fine koppen.

Og til Lofotens mange fine bruktbutikker.

Jeg lengter etter å kjøre kveldsturer til Gimsøya på jakt etter midnattsola.

Og til å nyte synet av denne velfylte kakedisken.

Jeg lengter etter å vandre i min barndoms paradishage. Den er ikke like velfylt lenger nå, men bare det å stå ved blomsterbedet på nersiden av drivhuset får meg til å minnes følelsen av å være så liten at jeg kunne gjemme meg bak bugnende blomsterbed.

Og jeg lengter etter å drikke ettermiddagskaffen på bestemors frodige og lune veranda. Eller i mitt tilfelle ettermiddagsteen.

Og jeg lengter spesielt etter båltur i Lofoten sammen med pappa. Selvfølgelig etter at vi har vært å fisket.

Og nå er alt innen rekkevidde. Jeg gleder meg!

Juni

Det ble en liten bloggpause på meg denne uka. Men ikke en så lang en, og helt spontant, kanskje nødvendig og iallefall veldig deilig (hvis du ser bort ifra at jeg var litt stressa for at jeg ikke gjorde som jeg vanligvis gjør). Jeg skal trene mer på det å bare koble av. Leve i nuet og bare nyte. Selv om haugen på skittentøyskurven er aldri så stor. Men her kommer oppsummeringen av juni.

Juni var liksom delt i to i år – den sommerlige delen, og den høstlige og kalde delen. To uker med veldig fint vær, og to uker med ganske mye regn og sur vind. Vi startet med å feire storebror som hadde bursdag i slutten av mai. Og jeg var så glad for at jeg endelig fikk lov å bruke det fine blomstrete gavepapiret som jeg kjøpte i vår. For det er mye glede i å pakke inn gaver.

Bianco var selvfølgelig den som overrakte gaven til onkel. Da blir gaven ekstra fin ♥

Her var innholdet. Som dere ser prøver jeg å påvirke de rundt meg med min lingalskap. Storebror ble iallefall veldig glad.

Etter mange kopper te, skravling og Biancokos kjørte vi mamma og storebror hjem mens midnattsola skinte så fint. Jeg og kjæresten måtte kjøre oss en ekstra lang tur etter vi hadde sluppet de av bare for å nyte det vakre lyset. Tenk der uti havet bor vi. På et nes, på en kai. På den fineste plassen!

Så dro jeg og min gode venninne på tidenes blomstertur til Kvaløya på Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri. På Eilertsen hang det stemor opp under taket.

Og de hadde både brokkoli, blomkål og annen kål. Men vi var ute etter ting med mer farger.

Jeg ble overlykkelig når jeg kom over Dahlia Dreamer på Eilertsen, for den hadde jeg nemlig forsont meg med at jeg ikke kom til å ha i hagen i år fordi Nygård Hagebruk ikke hadde sådd den. Men jeg kan love dere at Nygård Hagebruk blir å så den til neste sommer. For de vil nok neppe ha en stykk Ida med tårer i øynene springende rundt etter Dahlia Dreamer i drivhusene flere ganger 😉 Huff, når man blir vant til å ha en bestemt type blomster da blir man veeeldig kresen.

Den fine røde pusen på Eilertsen lå og sov i eska på disken i år også. Han våknet når jeg tok bilde av han og mjauet et lite hei til meg før han kroet seg sammen og sovnet igjen. Se så søt!

Og de hadde også noen fabelaktig store pelargoniaer. Det må et drivhus til for å få til noe sånt som dette.

En søndag spiste vi frokost ute på verandaen. Og som dere ser har vannmelonen allerede funnet sin plass i kjøleskapet for sommeren. Ved siden av jordbær tror jeg ikke det finnes en mer sommerlig smak?

Bianco var så søt når han var med og luftet dyna og putene våre en dag vi tok helgevasken.

Så rakk vi akkurat å få oss en liten time på Krabbelvloppisen. Jeg fant en glassvase på stett, men den var alt for liten og for firkantet etter min smak.

Denne mugga fra Arabia er jeg også interessert i, men jeg har aller helst lyst på den med røde striper. I tillegg hadde den noen mindre pene flekker, så den ble heller ikke med hjem.

Jeg merker at årstidene preger meg når jeg er på loppis, så jeg hadde kun øyne for sommerlige ting som duker med blomstermønster.

Og filleryer til å ha på verandaen. Dere skal få se senere hva som ble med hjem.

Min gode julevenninne og familien hennes var også på Krabbelvloppisen. Det var ordentlig koselig. Spesielt når små hender plukket «smørbrødblomst» ♥

En dag svigermor og svigerfar var på besøk bakte jeg gulrotkake uten sukker og mel. Den var så god! Og fint pyntet med tørkede økologiske blomster. Min absolutte favorittkakepynt akkurat nå.

Så kom den kalde halvdelen av juni og da trakk vi oss inn i lune kriker og kroker.

Og da var det ekstra fint å ha nydelige roser fra kjæresten stående på kjøkkenbordet. Jeg ser forresten at gråvær ikke inspirerer til å ta like mange bilder som jeg vanligvis tar.

Så gjorde vi noe vi aldri bruker å gjøre. Vi bestilte en hel haug med nydelige pizzaer fra Pastafabrikken en dag vi hadde besøk (vi er jo ikke pizzafolk som dere vet). Og det resulterte i en ny favoritt, en hvit pizza med trøffelolje, rødløk og italiensk salami. Ååå jeg har lyst på den akkurat nå. Kanskje det kommer til å bli mer pizza i kattelivet framover…

En kveld det var koselig rett-ned-regn uten vind rigget jeg og Bianco oss til under pledd og varmelampa på verandaen. Og med stearinlys, en kanne te og inspirerende lesestoff. Som ekte nordlending benytter man anledningen til å nyte «hagen» sev om det er kaldt.

Så har Bianco vært trøtt og sliten av alle medisinene og dyrelegetimene. Ja, jeg kjenner meg litt sliten av det jeg også, men heldigvis går det fremover slik at vi snart kan ta sommerferie.

Jeg bakte to runder med mine supergode lavkarboknekkebrød. De er uten mel, gjær eller tilsetningstoffer, og smaker helt fantastisk med kremost og jordbær. Jeg må vel dele oppskriften med dere?

Så det var vår juni. Nå håper vi på masse sol, varme og sommerstemning framover. Iallefall fra tirsdag, for da tar vi sommerferie.

Sommerens ønskeliste

Tenk dere, nå er sommeren rett rundt hjørnet. Vi har jo fått en liten forsmak allerede, noen varme dager med sol. Men hos oss her nord kan det variere så mye at det like gjerne kan føles høstlig, ja omså vinterlig nå i juni. Men lengselen er likevel stor. Og tanker og drømmer om hva som skal komme. Jeg er som vanlig fokusert på mengder med blomster, rosévin og striper. I tillegg har jeg lyst på en stråveske som skal være stor nok til å romme ingrediensene til en piknik. Og en terrakottafarget linkjole hadde heller ikke vært å forakte. Her er sommerens ønskeliste:

♦ Jeg vurderer å kjøpe stripete stolputer til hagen, disse fra Nille var jo veldig fine
♦ Julia Child sin Mastering the Art of French Cooking, jeg lengter etter fransk mat nå
♦ Ny vekkerklokke i gammeldags stil fra IKEA
Terrakottafarget sommerkjole, men aller helst en i 100 % lin
♦ Rose Hibiscus Hydrating Face Mist, en dusj av sommer i ansiktet
♦ Mengder av blomster og spesielt Dronning Ingrid pelargonia
♦ Ny og spennende rosévin
♦ Blue Elements krus fra Royal Copenhagen, egentlig litt dyr men sååå fin
♦ Stråveske til både byturer og piknik
♦ En god balsamico til sommerens mange grillmåltider
♦ Hammershøi kakefat på stett, perfekt for sommerlige fromasjkaker

Tusen takk mai

Altså at en måned kan være fin som denne har vært. Det er nesten for godt til å være sant! Den har ikke vært problemfri og perfekt, for livet er som kjent ikke det. Men mai har bydd på så uendelig mange fine stunder. Og ikke bare har det vært mange av de, men de har liksom vært så ekstra gode også. Tider og stunder som har betydd mye. Så mye varme, så mye kjærlighet. Ja man vet at det har vært en god måned når kameraet er fullt at man bare ikke kan velge bort noen av bildene. Alt fint må med, så forbered deg på et langt innlegg nå.

Mai startet med en ufrivillig pc-pause og en ordentlig pangfrokost. Her møttes slutten på våren (blodappelsinen) og begynnelsen på sommeren (jordbæra) i ett og samme måltid. Og jeg elsker når jordbær og kremost blir «fast takst» på brødskiva. Det er virkelig en lovnad om sommer.

Gresk kokosyoghurt er også litt sommerlig. Men jeg spiser det hele året 😉

Og en stor kopp med rykende Blue of London attåt. Det er lykke det!

Det var ikke så varmt til å begynne med, men så lenge man har et ullpledd så har man det godt!

Men kveldshimmelen ble stadig mer magisk og fin.

Og da måtte vi ut å kjøre kveldstur. Det har vi gjort mange ganger i mai, og det er så koselig og «gammeldags». Nesten som en liten minidate i en ellers så travel hverdag. På en av kjøreturene våre var himmelen både rosa, lilla og orange, og det var altså vakkert!

Jeg kjøpte selvfølgelig mer ost hos ostefolkene på Nerstranda før de dro. Hele 1, 4 kilo faktisk. Så nå ligger det mye vakumpakket ost i kjøleskapet vårt.

Så startet peonsesongen, og det er så utrolig hyggelig å kunne ringe til de flotte folkene på Sonja Blomster og be de ordne klar en bukett som kjæresten kan ta med seg hjem etter jobb. Og ekstra fint er det når det henger litt pynt utenpå pakken. Sånt blir man glad av!

Jeg har nærmest fråtset i peoner. Her ser dere Coral Charm og det er kanskje den aller fineste.

Bianco var så supersøt når han la seg inni dynetrekket ♥ Det fikk meg til å tenke på meg og storebror når vi var små og laget borg av dynene i senga til mamma. Herlighet for en magisk følelse det var å være liten og kunne krype inn i lune huler og hytter.

Så kom 17. mai, og kvelden før festdagen bakte jeg kaker og strøk hvite duker til langt utpå natten. Hehe, da følte jeg meg veldig voksen.

I tillegg så jeg ut som en ordentlig husmor eller budeie der jeg svinset rundt barføtt og i rutet forkle. Jeg manglet bare ett hvitt tørkle på hodet.

Nasjonalpusen var som vanlig kjempesøt i finstasen og med bølge på halen.

Og sånn her så kakebordet ut. Kakene var gode! Og selvfølgelig uten sukker.

Rett etter 17. mai ble været litt mer sommerlig. Kjæresten hentet fram utemøblene, og Bianco ble så glad når han så uteputa med oliventreknappene på.

Men selv i sola må man passe på at man ikke får trekk på seg. Spesielt når man har astma og har vært litt forkjølet.

Denne dagen hadde vi også vår første grilling. Spareribs med hjemmelaget cole slaw og fløtebakt sellerirot. Og masse annet godt. Åhh som jeg ser fram til en hel sommer med dette!

Og den magiske midnattsola ble bare finere og finere. Og vi fortsatte å kjøre kveldsturer. Vi burde sikkert ha gått noen turer også, men mai har bydd på sin del av sure vinder, og da er det best  sitte inne i en varm bil.

En dag jeg tok bilder til et blogginnlegg dukket denne fine kosepusen opp for litt oppmerksomhet. Beste plassen for det er selvfølgelig rett foran kameraet, midt i fokus. Men se nå så søt! Den som ikke smelter av dette må omprogrammeres umiddelbart. Bianco mangler forresten litt pels under haka på venstresiden fordi vi har vært hos dyrelegen og tatt blodprøver. Men han er like fin likevel. Og prøvene var heldigvis fine de også.

Jeg smakte på granateple for første gang. Jeg hadde lest tips om hvordan jeg skulle åpne skallet for minst mulig søl, men jeg syns likevel det ble en aldri så liten massakre. Men smaken var alldeles nydelig.

Siste lørdagen i mai var vi ute på kjøretur igjen og stoppet ved disse fine naustene. Det føltes så landlig og fint midt i en stor by, og se så grønt gresset var blitt!

Rett utenfor fjæra lå denne seilbåten, og det var ikke før etter jag hadde tatt dette bildet at jeg innså hvor kontrastfylt disse to bildene er. Det første ser så sommerlig ut med blå himmel og grønt gress. Og dette med snø på fjellene, gule enger og brun skog gir nesten følelsen av vinter. Men det er jo sånn det er her oppe i nord. Kontrastene er store. Og det grønne kommer liksom bare plutselig.

Vi skulle egentlig ha enkel middag (chicken tandoori) denne kvelden, men så kjørte vi forbi et skilt hvor det sto «ferske reker» på tur hjem. Og det er historien om hvordan chicken tandoori ble til reker, som igjen ble til tapas. Haha, ja sånn kan det gå. Ikke akkurat enkel middag det her nei…

Jeg måtte forevige denne småskitne blomsterenga av hestehov, for aldri har jeg sett så mange hestehov på en og samme plass. Og rett etter jeg tok dette bildet kom regnet vi har ventet på. Da ble det plutselig så rent overalt, og alle knoppene på trærne poppet ut. Så nå er det sommer i horisonten.

Og selv om vi er litt trett på grunn av regn og mørke skyer om dagene ser vi virkelig fram til alt fint vi skal nyte i juni. Blomster, kattegress, sol og forhåpentlig masse varme.

Tusen takk mai! Du var så god og bød på så mye fint. Sånn som lammeøre på stuebordet.

Litt 17. mai

Det ble et litt sent 17. mai-innlegg denne gangen, for jeg skulle jo egentlig poste dette innlegget mens nasjonalfølelsen enda var sterk hos hele det norske folket. Men noen ganger blir det bare sånn. Jeg følte behovet for å ta «fri» hele helga, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Jeg har slappet av og kost meg mye. Både med godt vær og godt selskap. Men nå skal dere få høre om vår 17. mai.

Vi startet som vi alltid gjør, med en deilig frokost foran 17. mai-sendingen på NRK og TV2. Og i hjemmebunaden som vi kaller morgenekåpene våre for på denne ene dagen i året. Det er alltid så koselig å se små snutter fra rundt om i landet. For ikke å snakke om alle de fine bunadene.

17. mai-frokosten vår er alltid forseggjort, med masse godt å spise og drikke. Nytt av året var jordbærsmoothie i gamle stettglass. Da fikk vi virkelig følelsen av «fine dining».

Det var selvfølgelig sølvkant på serviset. Og siden vi jobber hardt for å være mer miljøvennlig brukte vi stoffservietter.

Jeg hadde ordnet en fjøl med godt kjøttpålegg, melon og brie.

Jordbær, blåbær, nystekte rundtykker og varme croissanter.

Og eggerøre, røykaørret og hjemmelaget rekesalat. En skikkelig luksusfrokost! Nam det var godt!

Bianco var en ordentlig trøttepus, men det tok ikke lange tiden etter vi hadde satt oss for å spise før han dukket opp med sine fineste og mest bedende øyne. «Dere deler vel med meg?!»

Etter den 2-timer lange frokosten måtte jeg legge meg ned å hvile litt fordi formen ikke var den beste. En stund fryktet jeg at jeg ikke skulle klare flere festligheter, men heldigvis ble jeg bedre (jeg hadde jo verdens beste kosepus sammen med meg). Og da var det rett i finstasen som hang klar. Jeg skulle selvfølgelig ha på meg min nye røde vintagekjole.

Se så fin nasjonalpus ♥♥♥

Så kom gjestene våre og da måtte vi sprette en flaske Moscato. Jeg er ikke så fan av den drikkekulturen som har blitt vanlig på 17. mai, men ett glass bobler med lite alkohol syns jeg bare er koselig.

Mamma var så fin i kjole fra London ♥

Så bestemte vi oss for å spise kaker først og ta fiskesuppe til kvelds. Og til kakene bød jeg på Perch’s 17. mai blanding, Blue of London og Formosa Oolong.

Jeg hadde bakt stekt ostekake toppet med jordbær (og jordbærsaus på siden), og dekonstruert bananrullekake.

Det vil si jeg orket ikke å rulle kaken, derfor bakte jeg to nøttebunner og fylte disse lagvis med krem, bananer og hakket sjokolade. Det ble en aldeles nydelig god kake!

Og begge kakene var selvfølgelig sukkerfri (uten tilsatt sukker). Og som dere ser på bildene hadde jeg i år som tidligere år pyntet med hvite grennelliker.

Og på sidebordet sto en frodig bukett av hvite peoner. Den med rosa kant som heter Odile.

Fra og med kakespisinga fikk kameraet hvile fordi jeg trengte å slappe litt av og bare nyte resten av dagen i ro. Det ble mange kopper te fram til verdens beste fiskesuppe kom på bordet. Og når vi ikke spiste eller skravlet koste vi med Bianco. Sånn holdt vi på til de sene nattetimer helt fram til dagen ble avsluttet med at oteren Ottar og familien hans holdt et heidundrende show for oss rett nedenfor kaia. De feiret nok de også.

Så det var en kjempefin dag, til tross for at formen kunne ha vært bedre. Men så har vi alle litt godt av å lære oss at det kan bli fint selv om ting ikke er helt perfekt. Her kjenner jeg at Mariell er til stor inspirasjon.

Hadde du en fin 17. maifeiring?

Høyfjellsfrokost

På langfredag hadde vi benket oss til ved stuebordet foran tv-en. Det bugnet av masse godt som seg hør og bør i påsken. Men dette var ingen vanlig frokost.

Det var en høyfjellsfrokost. Vår absolutt viktigste påsketradisjon.

Vi hadde både bløtkokte egg og byggrynsgrøt med gresk vaniljeyoghurt, plommesyltetøy, soyamelk og kardemomme.

Og den gode osten som vi kjøpte fra ostevogna på Nerstranda.

Jeg hadde dekket på med Swedish Grace-serviset og nye stripete linservietter. Fint ikke sant?

Men noen av oss var så trøtt at de verken klarte å se på film eller spise frokost. Hehe, lille trøttepus ♥

Og det var et gledelig gjensyn med han her karen. Man må jo bare elske Poppe!

Hurlumhei Høyfjellshotells berømte portier.

Og Bubori Betra. Som ifølge Professor Holmgren ikke hekker nord for firogfemtiende breddegrad.

Og pikkoloen Ru-Ru-Rudolf.

Unni Bernhoft som har denne rollen er så søt at hun er til å spise opp.

Og Poppe og Rudolf er så artige og søte sammen.

Men det blir snart forviklinger og trøbbel. Haha, stakkars Poppe.

Men det er ikke noe en skitur på fjellet ikke kan fikse.

Det er så mye påskestemning i å se på Fjols til Fjells. Spesielt når det er grått og snøen vår har regnet bort. Også elsker jeg hele den gamle stemningen i filmen. Klærne, skiene, interiøret. Alt!

Heldigvis så endte det godt denne gangen også. Rudolf fikk lov å bli Ruth igjen, og Poppe klarte endelig å nøste opp i alle missforståelsene.

Dobbelt opp med Winter kan by på mye trøbbel. Spesielt på denne tiden av året.

Det var en aldeles deilig høyfjellsfrokost! Ingen påske uten Fjolls til Fjells!

Endelig påskeferie

Endelig er påskeferien i gang. Litt senere og ikke helt som planlagt (ja det føltes faktisk litt som julekvelden på kjerringa i går). Og det til tross for at vi så masse krim i helga, hadde pyntet litt med diverse gule blomster, og hadde brettspillaften på tirsdag.

Men nå er vi der, og det er det viktigste. Vi utsatte tradisjonen vår med Fjols til fjells til skjærtorsdagsfrokosten til i morgen for i dag har vi støvsugd, vasket badet og ryddet siste rest. Jeg er nemlig av den typen som ikke klarer å senke skuldrene helt og bare nyte ferien før det er rent og ryddig. Hallo støv på hjernen! Og selv om det var noen ting det var tomt for i butikken (siden vi var så sent ute med handlinga), og jeg enda ikke har fått bakt sukkerfrie kanelboller og lagd sursild, så er jeg likevel sikker på at vi har alt vi trenger og litt til. Og at vi kommer til å kose oss!

Vi endte opp med å kjøpe en kremete og god ost når vi var på Nerstranda på fredag. Jeg anbefaler virkelig alle som befinner seg i Tromsø å dra innom denne ostevogna, for de hadde mye godt der. Og de er der etter påsken også.

Så har jeg bunkret opp med sukkerfrie kokosboller. Nytelse med god samvittighet.

Mmm de er så gode!

Grønnsaksskuffa i kjøleskapet er full av økologiske sitroner. Til sitron -og valmuekake, Earl Grey Martini og mye annet godt. Lemon Curden har jeg allerede laget.

Storebror har ordnet helt fersk Earl Grey Blå Blomst.

Gåsungene står på nattbordet, og senga er redd opp med nyvasket linsengetøy. Jeg syns striper passer så godt til påsken.

Bianco er like glad i rent sengetøy som jeg er ♥

Og morgenkåpa mi ligger også nyvasket og klar.

Vi skal teste ut en helt ny ingefærøl, fra Thomas Henry. Jeg er så spent på denne siden vi ble anbefalt den av de på polet.

Og påskelektyre blir det selvfølgelig også. Og skrevet av selveste krimdronninga Unni Lindell, men det er ikke krim. Denne boka handler om katten hennes Knut, som hun hadde et helt spesielt forhold til. Jeg har hatt ekstremt lyst på denne boka helt siden jeg hørte en podcast hvor hun og sønnen hennes fortalte litt om Knut. Han var en veldig spesiell katt som betydde mye for Unni at hun nesten satte han fremfor både mann og barn. Og det bidro selvfølgelig igjen til mange spesielle situasjoner. Så dette blir spennende å lese.

Så gravde jeg fram dette fine fløyelsbåndet fra skapet mitt i helga. Det er ikke gult, og ikke direkte brunt heller. Men kanskje noe midt i mellom. Men det fikk meg iallefall til å tenke på påske.

Så det fikk henge på eucalyptuskransen i gangen. Jeg syns det ble fint, er dere ikke enig? Jeg pynter sjelden så mye til påsken, men enkle og naturlige ting som kranser, blomster, greiner, egg og fjær liker jeg. Så litt påskestemning har vi selv om vi er litt sent ute.

Og nå når det er rent og ryddig i tillegg skal vi bare nyyyte. Nå blir det brettspill, gode frokoster, masse søvn og hvile, og enda mer krim på tv. Nå er det endelig påskeferie!

Earl Grey Martini

Jeg skulle jo ha delt denne oppskriften med dere for lenge siden, for dette er virkelig den beste drinken jeg noensinne har smakt. Perfekt for helgekos og høytider. Veldig lett å lage. Og selvfølgelig fullpakket med den aller beste teen – Earl Grey. Det er rett og slett en drink for teelskere. Her er oppskriften til to glass.

◊ 50 ml gin
◊ 1 tepose Earl Grey eller 1 toppet ts Earl Grey i løsvekt
◊ 25 ml nypresset sitronjuice
◊ 25 ml sukkerlake (vi lager denne med tagatesse i stedet for sukker)
◊ 1 eggehvite
◊ Isbiter

Og sånn her gjør du: Trekk teen i ginen i 10 -15 minutter. Sil av, og deretter blander man helt enkelt alle ingrediensene i en cocktail shaker (inkludert isbitene for å få finere skum fra eggehviten). Vi bruker alltid et stort syltetøyglass siden vi ikke har shaker, og det funker helt fint. Og som regel har vi også ekstra te i ginen for å få sterkere tesmak. Hell så drinkene i kalde cocktailglass og pynt med sitronskall. På bildet har jeg riktignok sugerør i drinken, men Earl Grey Martini drikkes aller best rett fra glasset. For ekstra veiledning kan du se her.

Så da er det bare å nyte. Det skal iallefall vi i løpet av påsken! Og jeg kan love deg at dette er godt, spesielt for dere som liker drinker med gin i. Enjoy!

Vårens ønskeliste

Nå trenger vi litt vårstemning her på bloggen. Noe gult, litt terrakotta, greiner med blomster på, og noe vi kan kose oss med. For nå nærmer vi oss påsken, og da er det viktig å ha noe å kose seg med. Jeg vil ha noe godt i glasset, og aller helst uten alkohol. Også vil jeg ha noe fristende på frokostbordet. Lesestoff og inspirasjon er også viktig nå på våren, slik at vi ikke blir sittende å stirre på at blomsterfrøene skal spire. I tillegg begynner det å bli så lyst nå at jeg merker at jeg våkner for tidlig. Nå er det ikke lenge til vi har det lyst hele døgnet. Her er vårens ønskeliste:

Eksklusiv karamell fra Pärlans Konfektyr. Jeg drømmer om havsalt, vanilje, og sitronsmak.
St. Dalfour appelsinmarmelade. Og helst sammen med en kopp te og en croissant.
Mengder med magnolia eller andre blomstrende kvister og greiner.
Eksklusive «post it lapper» med pusekatt på.
Miljøvennlig oppvaskbørste i tre.
Chardonnay without the hangover. Alkoholfri hvitvin av druer, fersken og hylleblomst.
Kakefat i stål med stett. Og var ikke lokket fint?
Clarins Anti Age Double serum.
Mitsi Tana Lawn Liberty-stoff i brunt. Dette ønsker jeg meg til både puter og skjørt.
Kyss hverdagen. En bok som sikker passer oss i kattelivet perfekt.
Knabstrup bakebolle i terrakotta. Føles så herlig gammeldags å bake i.
Stripete sovemaske i silke. For nå har det sannelig blitt lyst på natta.

Klar for helga

Etter en litt stressende uke med dårlig søvn og mye jobb er vi nå klar for helga. Vi har alt vi trenger og litt til. Nydelig solskinn. Kaldt og stabilt vintervær (akkurat som jeg ønsket meg). Ferske blomster på både stuebordet og kjøkkenbordet. Og masse annet fint vi kan kose oss med. La oss se nærmere på det.

Både jeg og kjæresten har fått totalt dilla på disse knekkebrødene med chiafrø og havsalt. De er gode! Også føles det litt luksuriøst når knekkebrødene er store og runde. Som en slags gourmetvariant. Det husker jeg at jeg syntes allerede som lita jente på ferie i Sverige. Vi var ikke en knekkebrødfamilie så dere kan tro jeg hadde store øyne når jeg kom til frokostbuffeten på Bjørkliden og de hadde minst 6 forskjellige varianter. Og jeg var spesielt fascinert over de runde med hull i midten. Så nå blir frokosten ekstra god i helga.

Og ingen helgefrokost uten avokado og blodappelsiner.

Og noe godt i glasset på kveldene må vi også unne oss når det er helg. Og dere vet jo at jeg er så glad i ingefærøl. Denne gangen gikk jeg for den alkoholfrie varianten, men jeg skulle også gjerne ha funnet en uten sukker. Noen som har noen tips der?

Så har jeg endelig tatt i bruk den nye alpelua mi som jeg fant for 35 små kroner på Kappahl. Jeg fikk nesten sjokk når den var SÅ billig. Den er jo til og med av 90 % ull. Ikke ante jeg at ull-produkter kan koste så lite…? Men jeg skal iallefall verdsette den høyt og bruke den mye, spesielt nå som det har meldt så kaldt vær framover.

Og siden Glamourbibliotekaren er så flink til å arrangere glamorøse fredager, ble jeg så inspirert at jeg gikk til anskaffelse av to nye neglelakker. Én i en klassisk rød farge og den andre i en typisk «Ida-farge» – mørk gammelrosa med hint av brunlilla i. Så nå blir det mye glamour framover. Og tror dere ikke den rosa neglelakken blir å passe godt sammen med alpelua mi?

Så kan dere tro at jeg ble glad når jeg kom over disse fine stripete putetrekkene i lin og bomull til halv pris. Disse har jeg hatt lyst på lenge, så nå gleder jeg meg til å skifte på senga! Er det flere her inne som er over gjennomsnittet interessert i sengetøy?

Og sist men ikke minst så har Bianco fått silkepapiret etter blomstene som han kan ligge og knitre på på gulvet. Det skal ikke mye til for å glede en katt. Hehe, lille knitrepusen vår ♥ Ser dere forresten på pelsen til Bianco at han har tatt helgevasken?

Så nå er vi klare dere. Nå er det helg i kattelivet. Riktig god helg fra oss! Håper dere nyter den uansett hvor dere er og uansett hva dere gjør.