Musikk, film og bøker

Åkei, det er ikke så mye igjen av sommeren nå. Men jeg tvilholder på den minste lille sommerstemning, for vi har egentlig hatt litt for lite sommer i nord i år. Og sommeren har jo en sånn unik og spesiell stemning. Faktisk også i radioen og på tv. Mange får sikkert denne unike stemningen av Reiseradioen, eller kanskje Sommeråpent. Og de er kjempekoselige de, men akkurat nå skal jeg vise dere mine sommerfavoritter på radio og tv.

Sommar med Ernst. Den ultimate sommerstemningen – på svensk. Ernst er en stor og god bamse av en mann som kan alt mulig. Han lager møbler, pusser opp, planter blomster, pynter og dekorer, og han lager mat. Og han er så flink. Alt dette gjør han på nedlagte svenske gårder eller sommerhus. Eller torp som det heter i Sverige. Han skaper en slik magisk stemning, og mer sommerlig enn dette kan du nesten ikke få. Sommar med Ernst går på TV4 på torsdager. Men man kan også se det på TV4play her. Det er gratis og veldig lett å lage seg en profil.

Hagen min er et kjempekoselig hageprogram som du kan se her på NRK sin nett-tv. Heidi Sivertzen-Oksmo tar deg med innom en rekke hager i hele 10 episoder. Her får man se alt fra små byhager, til bugnende grønnsakshager og japaninspirerte drømmehager. Hun blir også fulgt av fagfolk som gartner, kokk og snekker, som kommer med gode hagetips, oppskrifter og egenproduserte hagemøbler. Dette er kanskje Norges svar på Sommar med Ernst. Kjempekoselig er det iallefall. Med plenty av sommerstemning. Er man glad i blomster og koselig og stemningsfull musikk er dette programmet for deg.

Livet med Larkins. Eller The Darling Buds of May som det heter orginalt, er britisk feelgood på sitt beste. Hele serien handler om familien Larkin, som er en noe uvanlig familie. Pop Larkin er en luring og god businessmann på sin helt egen måte. Han liker ikke regler og restriksjoner, men er så generøs som man bare kan drømme om. Ma Larkin er akkurat like generøs, hun er en drømmekokk som lager mat i store mengder, også oppdrar hun ikke mindre enn 7 barn. Barna følger man også tett, og de er alle sammen fantastiske karakterer. Den eldste datteren spilles av Cathrine Zeta Jones, og tar jeg ikke mye feil, var det akkurat denne serien som ga henne sitt store gjennombrudd. Tiden er satt til 50-tallet, og deres utradisjonelle livsstil er en stor kontrast til den vanlige stive britiske holdningen de fleste rundt dem har. På bildet ovenfor nyter de et bedre måltid i naturskjønne omgivelser. Og det er en standard gjennom hele serien. Veldig sommerlig! Livet med Larkins er best å se på dvd, da får du alle episodene i kronologisk rekkefølge. Men man kan også finne enkelte episoder på youtube her.

Vi på Saltkråkan er sommerstemning og barndomsminner i ett. Hvem husker vel ikke sjarmerende Tjorven og hennes trofaste sanktbernhardshund Båtsmann, som bor på øya Saltkråkan i Stockholms skjærgård. Her pusler de rundt i fjæra, spionerer på naboer og leker som barn flest gjorde på 60-tallet. Serien er vel egentlig myntet på barn, men jeg ser med like stor glede på den i dag som voksen. Vi på Saltkråkan er også et av de mest sommerlige programmene man kan se, og beviser atter en gang at sommerstemning, dét er noe som svenskene virkelig kan. Du kan se Vi på Saltkråkan på dvd eller TV2Sumo.

Perler fra Platearkivet på P1 er sommerstemning for øret. Åse Lunnan tar deg med inn i NRKs rikholdige platearkiv, hvor hun har plukket ut de aller beste og fineste låtene gjennom tidene. De musikalske perlene vi får høre i sommermånedene gir assosiasjoner til både skjærgård og blomstereng. Dette er feelgood og avslapping på høyt nivå. Så skru opp volumet, legg deg i hengekøya eller på solsenga, kjenn på sommerlukta, og jeg lover deg at humlene nesten begynner å surre i takt med denne fantastiske musikken. I tillegg til å høre Perler fra Platearkivet på radioen, kan du også finne det på NRK sin nettradio her.

Regn og musikk er det som preger feriedagene våre i Henningsvær. Ute øser det ned, og inne sitter vi å synger og spiller gitar. Så etter en hel dag i morgenkåpe og lester (sånn som man gjør når man er på besøk hos foreldrene sine), kledde vi på oss, trosset regnværet og gikk ned til Trevarefabrikken på konsert med Anna Kajander. Musikk får man jo aldri nok av.

Den nyoppussede Trevarefabrikken var full av folk i ullgensere, støvler og regnjakker. Tydelige tegn på nordnorsk sommer, og ganske så avslappet.

Kattelivfrøkna hadde for anledningen på seg blå og hvitstripet kjole, ullstrømpebukse, grønne støvler og gammelrosa skjerf. Og i veska lå det til og med ekstra ulljakke, votter, lue og paraply. Rustet for det meste som dere skjønner.

Den sjenerte og sjarmerende Lofotjenta Anna Kajander, sang så fint med sin særegne og kraftige sangstemme. De fleste av sangene var på nordnorsk, og kan vel karakteriseres innen singer-songwritersjangeren. Det var stemningsfullt og hele lokalet koste seg. Men jeg må si at jeg undrer meg over denne «nye» stilen eller måten å lage låter på, hvor man nesten ikke hører forskjell på vers og refreng. Kanskje er det litt gammeldags å tenke sånn, men for 10 år siden ville slike låter blitt karakterisert som ensformig og dynamikkløs.

Guttene på Trevarefabrikken bruker gamle sykler som interiør. Stilig, ikke sant?

Kaffe = fornøyd kjæreste.

Og jeg måtte selvfølgelig stoppe for å se og lukte på fine blomster på hjemturen. Litt regn stopper ikke blomsterentusiaster. Det gjør egentlig bare blomstene enda vakrere.

Se de regntunge rosene. Jeg lurer på om de som meg kunne tenke seg litt sol og varme.

Henningsværinger vet å søke ly for regnet. Heldigvis var det koselig rett-ned-regn, og ikke vannrett regn som det til vanlig er i vindfulle Henningsvær. Men har man så staselig pels som denne fine og pratsomme kattefrøkna vil man jo ikke bli for våt uansett.

For litt siden var jeg og kjæresten på Halvdan Sivertsenkonsert. Vår alle første faktisk. Vi som er så glad i Halvdan Sivertsen. Som tråler youtube opp og ned etter de riktig gamle opptakene fra konserter og forestillinger. Vi som ikke bare liker musikken hans, men som også elsker alle spøkene hans så godt. De som du nesten bare får på konsertene hans. Ja, vi kom oss ikke på konsert et øyeblikk for tidlig, med tanke på hvor lenge vi har digget han. Og om han innfridde forventningene våre. Ja gjett om han gjorde!

Han turnerer nå i forbindelse med utgivelsen av sitt 18. album – Ennu ikke landa. En helt nydelig plate, med fokus på det akustiske. Med seg på konserten hadde han de samme musikerne som fra plata. Ordentlig proffe folk, og det akustiske kom også godt fram på konserten. Samtlige musikere på scenen koret, og det var bare helt nydelig. De åpnet showet med Bruremarsj fra Lødingen, og allerede da hørte man at dette kom til å gi gåsehud og treffe deg langt inni hjertet. Etter masse spøker og noen politiske stikk, fulgte de opp med den første låten fra nyplata – Baklengs ombord. Min nye favoritt. Både melodilinjen og teksten er så fin. Jeg har tatt meg selv i synge på denne sangen minst 5 ganger daglig etter konserten.

Videre spilte de annenhver gamle slagere og nye låter fra plata, og med Halvdan Sivertsens egne ord: «Og vipps så har vi spelt 6 nye låta uten at dokker merka det». Hehe, han er så artig. Men jeg merket det. Det kan jeg love. For det er ikke det at jeg er lei av kjente kjære låter som Sommerfuggel i vinterland, Førr ei dame og Ti tusen tommeltotta. Det er bare det at det er godt med litt variasjon. Og når det nye er så bra som dette, kan man ikke gjøre annet enn å nyte. Alle låtene er så fine. Tekstene velskrevne og med viktige budskap. Halvdan Sivertsen har alltid vist sitt politiske ståsted. Og kanskje mer enn noen sinne på denne plata. Og det er viktige budskap han kommer med, som jeg håper folk tar til seg. Gåsehuden kom iallefall titt og ofte, også fikk latteren overta mellom sangene. For dere, Halvdan Sivertsen er seriøst artig. Og ekstra artig var det kanskje da han fikk publikum med på å synge. Damene skulle synge en linje, mennene en annen og den siste skulle vi synge sammen. Det ble mye fliring.

Så etter så mange år, så mange sanger, så mange konserter, står han her fortsatt å leverer. Sin 18. skive, og fortsatt full av energi og formidlingsglede. Jeg bøyer meg i støvet. Igjen og igjen fortryller han folk med både nydelige sanger og en humor de fleste standupkomikere bare kan ønske seg. Han er altså evigung, og proff til fingerspissene. For selv om altfor mange (etter mitt mening) vandret rundt i lokalet for å kjøpe noe flytende eller gjøre seg av med det, lot han seg nesten ikke bemerke. Da er du flink altså! For jeg ble veldig forstyrret av det. Så kjære dere som går på konserter. Gå på do og kjøp drinken din før konserten begynner. Og skru av lyden på mobilen. Vis mer respekt for både musikerne og ditt medpublikum.

Konserten ble avsluttet helt nydelig med Kjærlighetsvisa, før jeg nesten løp mot køen for å kjøpe nyplata. Der satt Halvdan klar til å signere min nye favorittLP, som snurrer flere dager i uka her hjemme. Det står tilogmed til Ida på den ♥ Heldige meg!