School supplies

Det er bare noe med høsten og skoleutstyr… De hører liksom sammen. Jeg minnes hver skolehøst med spenning og forventninger liggende i luften. Kjøp av nye skoleklær, nytt pennal, skrivebøker og bokbind. Det var en helt egen stemning over det. Nå er det mange år siden jeg sist gikk på skole, men likevel kommer denne følelsen fram hver eneste høst. Jeg får så lyst å kjøpe skolematerialer.

Og passende nok kom Søstrene Grene ut med en helt nydelig kolleksjon med skoleutstyr nå i august. Med fantastiske mønster og fine farger. Jeg innrømmer det: jeg gikk litt bananas. Men jeg trenger ALLTID notatbøker, hadde virkelig bruk for en trekantlinjal, trengte mapper til papirer og regninger som flyter rundt i skuffer, og den mintgrønne fyllepennen var rett og slett bare for lekker for å ikke ta med hjem. Hehe, den som vil finner alltid en unnskyldning.

Nå har Bianco fått sin helt egen mappe, hvor all viktig informasjon ligger. Og han måtte selvfølgelig få den søteste mappen. Søstrene Grene er en farlig butikk altså. De har så mye fint. Så pass dere for den. Den burde helst besøkes når man er helt blakk, har dårlig tid slik at man nesten må springe gjennom den, eller når butikken er halvtom og venter nye varer.

Jeg sier som Tom Hanks i You’ve got mail… (men bytter ut New York med Tromsø)

«Don’t you love New York in the fall? It makes me want to buy school supplies.»

 

Trine Strand – Nord

Denne plata dere. Den er så fin! Den treffer deg rett i hjertet og fyller hele kroppen med glede. Musikken, alle ordene… alt er så fint. Den har release i dag, og skal du investere i ny musikk denne høsten er denne plata et kjempegodt valg. Jeg har vært så heldig å få høre plata mange ganger allerede, og jeg har tatt meg selv i å gå rundt å synge på samtlige låter i flere uker nå. Det er nemlig akkurat sånn denne musikken er – når du først slipper den inn, blir den værende. Som en trygg og god venn som følger deg videre gjennom livet. Jeg er selvfølgelig litt inhabil, det er jeg. Jeg kjenner flotte og flinke Trine Strand, og kjæresten er både låtskriver, produsent og gitarist på plata. Men jeg lover deg, den er så fin at jeg hadde elsket den selv om så ikke var tilfelle.

Sjangeren er visemusikk, og samtlige tekster er på nordnorsk. Det kommer tydelig frem at Trines inspirasjon er naturen rundt henne, forfedrene og opplevelser gjennom livet. Alle låtene på Nord er fantastiske, men skal jeg trekke fram et par favoritter er det Mor Gustava, som er en hyllest til Trines tippoldemor. Og Minna med rose på, som ikke bare ble til på selveste Hurtigruta, men som også har en fantastisk musikkvideo hvor Trines egen mor spiller hovedrollen. Enn så lenge er plata å få tak i på Spotify, men som den gammeldagse personen jeg er, anbefaler jeg alle å kjøpe den på cd om noen ukers tid. Det understreker bare hele stemningen på plata når man kan holde bookleten med tekster og bilder i hånda, mens Trines vakre stemme tar deg med til et sted, der hvor «lyset e lysere, fjellan e høyere, og dalan e dypere».

Mors gaver

Mors gaver er en aldeles nydelig bok jeg anbefaler på det varmeste. Den har både varmet hjertet og fått meg til å gråte opptil flere ganger. Det er Cecilie Enger som skriver om når hennes egen mor fikk alzheimers og hele prosessen rundt dette. Samtidig som moren glemmer familien sin og flytter inn på sykehjem, må Cecilie og søsknene gjennomgå alle tingene i huset som nå skal selges. Det er en tung prosess, og i denne oppryddingen finner Cecilie flere bøker med lister i. Julegavelister som hennes mor har skrevet over alle gaver som er fått og som er gitt gjennom fire tiår. Mens hun gjennomgår disse listene i boka kommer minnene frem, og vi får høre flere familiemedlemmers historie. Det blir på en måte som mange små fortellinger i den store fortellingen. Boka flyter fint mellom julegavelistene som frembringer disse små fortellingene om kjente og kjære, og nåtiden da hun må takle situasjonen med sin syke mor. Sorgen, tapet og minnene.

Det som er så fint med denne boka er at det de fleste kjenner seg igjen i så mye. Om man ikke har opplevd alzheimers eller demens på nært hold i livet, så har man iallefall opplevd å miste noen man har kjær. Minner som kommer tilbake, vemod over hvor fort tiden går eller forandringer på godt og vondt. Selv ble jeg veldig tankefull underveis mens jeg leste, og jeg lurer litt på om jeg skal begynne å skrive med alle julegavene jeg også. Samlet på et sted. Uansett, les Mors gaver. Den er bare så fin!

Ferieparadis del 2

Transport til og fra Šipan (foruten hotellets egen båt og båttaxi) er den koselige og gammeldagse passasjerfergen Positan. Den gir også litt «Poirotvibber». Her kan man sitte inne i kafeteriaen, eller oppe på dekk under tak. Den stopper innom de to andre Elafiti-øyene – Lopud og Koločep. Og etter en time og ti minutter ankommer den Dubrovnik havn.

Kjæresten benyttet tiden til å lese i boka si.

Jeg hadde også med meg bok, men hadde ikke tid til å lese. Det var så mye fint å se på. Og ikke minst måtte jeg ta bilde av mitt maritime antrekk. Haha, det var ikke planlagt. Ellers benyttet jeg tiden til å bare nyte roen som både båtenlydene og havet ga. For en nordlending er det ganske unikt og eksotisk å kunne sitte utendørs på en så lang båttur (uten å fryse).

I Dubrovnik er det gammelbyen som gjelder. Her er gatene smale og husene av eldgammel stein. Pass bare på at du ikke drar dit når det er for mange turister. Dubrovnik blir stadig mer populært, spesielt på grunn av Game of Thrones. Og mange cruiseskip stopper innom her. Søndager er gode dager. Da kan det være så lite som 1000 besøkende, kontra opptil 12000 som det fort kan bli andre dager. Vi syntes 2000 turister var mer enn nok.

I gammelbyen kan man se fine rosa steinhus.

Og vandre opp og ned trapper i bakgatene hvor folk har klesvasken hengende til tørk. Jeg tenkte litt på Lady og Landstrykeren når jeg tok dette bildet. Men fant ut at det var best å ikke å synge Bella Notte ut høyt – da hadde jeg fått meg publikum.

Vi møtte på en eksepsjonelt fin katt, som slappet så fint av i varmen.

Skal man kjøpe noe i Kroatia anbefaler jeg håndlagede ting av oliventre. Eller lokal olivenolje. Lavendel er også utbredt i Kroatia, og fylles ofte i hjemmesydde hjerter eller tilsvarende. Jeg falt for disse lavndelfylte teposene (ble du overrasket), og fikk umiddelbart lyst å sy sånne.

I varmen og blant alle turistene var vi glad når vi fant en rolig og koselig vinbar å slå oss ned på. Her spilte de 30-tallsmusikk og hadde en herlig atmosfære. Akkurat sånn vi liker det.

Humor hadde de også 😉 Og fantastisk service!

Og vi koste oss så mye at selv om vi hadde planlagt å spise lunsj en annen plass, ble vi værende og kjøpte oss en dyr planke med tapas istedet. Verdt hver eneste krone, for det var aldeles nydelig!

Kroatisk vin er veldig godt. Og her var det mange gode visdomsord.

Men denne hylleblomstsaften ble en favoritt hos meg. Iiiskald og god!

På båtturen hjem igjen fikk vi se solnedgangen. Så utrolig vakkert!

På siste feriedagen vår ble vi nesten omringet av vakre sommerfugler ved solsengene – i ekte Disneystil. Se så vakker sommerfuglen er! Som naturens eget flygende maleri.

Og vi brukte god tid på å si farvel til hotellet med de fantastiske ansatte som vi er blitt så glad i. Det var ordentlig trist å reise derfra. Men det hjalp selvfølgelig på å vite at det hjemme satt en liten kattepus å ventet på oss ♥ Nå er vi bedre utrustet for kaldere tider.

Ferieparadis del 1

Vi er akkurat kommet tilbake fra en liten uke i et helt magisk ferieparadis – øya Šipan, som er den største av de tre Elafiti Islands utenfor Dubrovnik i Kroatia. Disse tre øyene var der aristokratene i Dubrovnik ferierte i gamle dager. Selv om Šipan er den største av øyene, er den absolutt ikke stor. Eller det vil si, det bor ikke så mange der. Bare litt over hundre fastboende året rundt. De har tre knøttsmå matbutikker, to hotell, ingen minibank, ingen apotek, men kanskje så mange som 10 spiseplasser fordelt over de to landsbyene på øya. På sommeren er det litt mer liv. Men heldigvis ikke overfylt av turister, og dermed perfekt for de som ønsker litt mer stillhet og ro. Akkurat sånn vi liker det. Vi bodde på Hotel Božica – et luksuriøst hotell som ligger ved utkanten av den gamle fiskerlandsbyen Sudurad. Denne landsbyen har bygninger som i filmen Chocolate, og det ser nesten ut som tiden har stått stille de siste 100 årene. Ordentlig sjarmerende.

Flott utsikt fra bassenget på hotellet. Her lå jeg hver dag å speidet utover.

Hotellet har en sånn atmosfære at man nesten kunne føle at Poirot plutselig kunne sitte i salongen. Her var alt nydelig og stilfullt dekorert, servicen helt fantastisk, og maten kjempegod. Når vi landet i Dubrovnik ordnet hotellet slik at vi ble hentet i bil, kjørt 45 minutter utenfor byen ned til en båthavn, og deretter fraktet i båt direkte til hotellets kai hvor resepsjonisten stod og tok oss imot. Ordentlig glamourøst – minus vind i håret på båtturen som gav meg mer flokete hår enn du kan forestille deg.

Helt grei utsikt fra hotellrommet, eller hva?

Og nydelige møbler. Du ser hva jeg mener med at Poirot kunne ha feriert her?

Kroatia er jo kjent for det krystallklare havet sitt. Og det er virkelig fantastisk, så det ble mange dukkerter på denne badenymfen. De har ikke så mange sandstrender, men jeg foretrekker egentlig stein framfor sand. Steiner sniker seg nemlig ikke så lett inn i badetøyet.

Siden det var ro vi ønsket oss, ble mesteparten av tiden tilbrakt under parasollen med solkrem og godt lesestoff. Der lå jeg på en ganske så øde øy langt ute i havet, og leste om Ingrid fra Barrøy – en enda mer øde øy. Bare at den er på Helgelandskysten.

Iskald hvitvin til lunsjen er vel obligatorisk på sydenferie…?

På hotellet kunne man låne sykkel, for å utforske øya. Det gjorde ikke jeg denne gangen. Jeg tok en massasje istedet. Ja, det var virkelig en avslappende luksusferie! Dette er dog en sykkel fra en fastboende i landsbyen.

Selv forlatte og forfalne gamle hus blir sjarmerende i en gammel liten fiskerlandsby. En kveld vi gikk tur for å se oss litt rundt, satt en gammel mann inne i et naust av stein og rengjorde garn. Det var så gammeldags. Nesten som om vi hadde reist langt tilbake i tid.

Kaffe og te kunne man nyte så mye man ville av på hotellrommet, noe som er helt greit for den teelskende kattelivfrøkna. Hotel Božica er dessuten også veldig populær blant britene, så te er nok en nødvendighet da. Faktisk var det så mange britiske gjester at det tidvis føltes som vi var i England. Helt greit det å. Jeg elsker jo England!

En kveld tok vi minibussen (som minte om en skolebuss fra 50-tallet) til den andre siden av øya. Til Šipanska Luka. Der var solnedgangen aldeles nydelig og båtene skvulpet langs promenaden. Men denne siden av øya er litt mer «bråkete» og bærer større preg av turisme. Så vi blir nok for all framtid å holde oss på den andre siden på favoritthotellet.

På Šipanska Luka hang garnene klare for morgendagens fisketur.

Og husene var sjarmerende rosa.

Maten på hotellet var nydelig. Men jeg fikk dessverre ikke den kulinariske opplevelsen jeg hadde håpet på, for allerede på dag nummer 2 fikk jeg trøbbel med magen. Dermed ble det mest pasta og brød på meg, og ikke så mye skalldyr og fisk. Men siste dagen unnet jeg meg litt is. Og det var kjempegodt! Kanskje den beste pistasjisen jeg har smakt.

Et av antrekkene mine en av dagene. Litt sånn gammeldags, og i perfekt stil med hotellet.

Høstlisten

Hva jeg skal spise:  Jeg elsker å lage mat på høsten, og den perfekte høstmaten for meg er supper og gryter. Jeg blir å spise mye suppe, da spesielt gresskarsuppe og søtpotetsuppe. Boeuf Bourguignon er selvskreven høstmat. Også må jeg ikke glemme fårikål.

Hva jeg skal drikke: Te, te og atter te. Ble dere overrasket 😉 Men tedrikkingen tiltar alltid på høsten. Det er noe med mørket og det kalde været som lokker fram den ene tekoppen etter den andre. Spesielt sammen med stearinlys og varme pledd. Men jeg tenker det blir noen glass rødvin også.

Hva jeg skal lese: Denne høsten planlegger jeg å lese Pride and Prejudice. Jeg har sånn smått begynt å lese den, og nå skal jeg få kraumet meg til å endelig lese den ferdig. Jeg + engelske bøker = langsomt.

Hva jeg skal se på: Jeg skal se på You’ve Got Mail (en av mine absolutte favorittfilmer, spesielt på høsten), Poirot, Call the Midwife, The Crown, Location Location Location, Wallander og Friends. Stikkordene her er New York, britisk og krim.

Hva jeg skal høre på: Høstlige toner for meg er Nat King Cole og Unni Wilhelmsen. Jeg blir også å høre på Odd Nordstoga og Ingebjørg Brattlands Heimafrå, Perler fra Platearkivet på P1, og soundtracken til Sleepless in Seattle og Mona Lisa Smile. Disse to filmene blir jeg nok også å se på.

Hva jeg skal ha på meg: Kjole eller skjørt og topp og ullstrømpebukse. Gjerne i vinrødt, marineblått og gammelrosa. Hvis det blir fort kaldt henter jeg fram min mørkeblå vinterkåpe med brun fuskepelskrage. Støvlene blir nok også flittig brukt, og jeg gleder meg til å bruke den støvrosa lua mi og Malangsvottene mine? Hva kan jeg si… jeg er veldig glad i strikkede klær.

Hva jeg skal gjøre: Jeg skal dra på blåbærtur og få kommet i gang med svømmingen igjen. Jeg skal feire bursdag i september (helt stille og rolig med kake og mine nærmeste), og dra på Kulturnatta i oktober. Jeg skal også kose meg ekstra mye i sofaen sammen med Biancopusen, forhåpentlig rekke noen kaféturer med gode venninner, og gå romantiske kveldsturer i høstregnet sammen med kjæresten. Jeg gleder meg!

Hva jeg skal lage: Høsten er jo min alle mest kreative tid, og det blir vel ingen unntak i år heller. Symaskinen kommer fram, og jeg skal begynne å lage julegaver. Jeg skal også strikke både kluter og kopphåndduker, og jeg skal bake lavkarbobiscotti og pumpkinpie.

Hva jeg skal glede meg til: JULA

Sommerfavoritter på radio og tv

Åkei, det er ikke så mye igjen av sommeren nå. Men jeg tvilholder på den minste lille sommerstemning, for vi har egentlig hatt litt for lite sommer i nord i år. Og sommeren har jo en sånn unik og spesiell stemning. Faktisk også i radioen og på tv. Mange får sikkert denne unike stemningen av Reiseradioen, eller kanskje Sommeråpent. Og de er kjempekoselige de, men akkurat nå skal jeg vise dere mine sommerfavoritter på radio og tv.

Sommar med Ernst. Den ultimate sommerstemningen – på svensk. Ernst er en stor og god bamse av en mann som kan alt mulig. Han lager møbler, pusser opp, planter blomster, pynter og dekorer, og han lager mat. Og han er så flink. Alt dette gjør han på nedlagte svenske gårder eller sommerhus. Eller torp som det heter i Sverige. Han skaper en slik magisk stemning, og mer sommerlig enn dette kan du nesten ikke få. Sommar med Ernst går på TV4 på torsdager. Men man kan også se det på TV4play her. Det er gratis og veldig lett å lage seg en profil.

Hagen min er et kjempekoselig hageprogram som du kan se her på NRK sin nett-tv. Heidi Sivertzen-Oksmo tar deg med innom en rekke hager i hele 10 episoder. Her får man se alt fra små byhager, til bugnende grønnsakshager og japaninspirerte drømmehager. Hun blir også fulgt av fagfolk som gartner, kokk og snekker, som kommer med gode hagetips, oppskrifter og egenproduserte hagemøbler. Dette er kanskje Norges svar på Sommar med Ernst. Kjempekoselig er det iallefall. Med plenty av sommerstemning. Er man glad i blomster og koselig og stemningsfull musikk er dette programmet for deg.

Livet med Larkins. Eller The Darling Buds of May som det heter orginalt, er britisk feelgood på sitt beste. Hele serien handler om familien Larkin, som er en noe uvanlig familie. Pop Larkin er en luring og god businessmann på sin helt egen måte. Han liker ikke regler og restriksjoner, men er så generøs som man bare kan drømme om. Ma Larkin er akkurat like generøs, hun er en drømmekokk som lager mat i store mengder, også oppdrar hun ikke mindre enn 7 barn. Barna følger man også tett, og de er alle sammen fantastiske karakterer. Den eldste datteren spilles av Cathrine Zeta Jones, og tar jeg ikke mye feil, var det akkurat denne serien som ga henne sitt store gjennombrudd. Tiden er satt til 50-tallet, og deres utradisjonelle livsstil er en stor kontrast til den vanlige stive britiske holdningen de fleste rundt dem har. På bildet ovenfor nyter de et bedre måltid i naturskjønne omgivelser. Og det er en standard gjennom hele serien. Veldig sommerlig! Livet med Larkins er best å se på dvd, da får du alle episodene i kronologisk rekkefølge. Men man kan også finne enkelte episoder på youtube her.

Vi på Saltkråkan er sommerstemning og barndomsminner i ett. Hvem husker vel ikke sjarmerende Tjorven og hennes trofaste sanktbernhardshund Båtsmann, som bor på øya Saltkråkan i Stockholms skjærgård. Her pusler de rundt i fjæra, spionerer på naboer og leker som barn flest gjorde på 60-tallet. Serien er vel egentlig myntet på barn, men jeg ser med like stor glede på den i dag som voksen. Vi på Saltkråkan er også et av de mest sommerlige programmene man kan se, og beviser atter en gang at sommerstemning, dét er noe som svenskene virkelig kan. Du kan se Vi på Saltkråkan på dvd eller TV2Sumo.

Perler fra Platearkivet på P1 er sommerstemning for øret. Åse Lunnan tar deg med inn i NRKs rikholdige platearkiv, hvor hun har plukket ut de aller beste og fineste låtene gjennom tidene. De musikalske perlene vi får høre i sommermånedene gir assosiasjoner til både skjærgård og blomstereng. Dette er feelgood og avslapping på høyt nivå. Så skru opp volumet, legg deg i hengekøya eller på solsenga, kjenn på sommerlukta, og jeg lover deg at humlene nesten begynner å surre i takt med denne fantastiske musikken. I tillegg til å høre Perler fra Platearkivet på radioen, kan du også finne det på NRK sin nettradio her.

Regn og musikk

Regn og musikk er det som preger feriedagene våre i Henningsvær. Ute øser det ned, og inne sitter vi å synger og spiller gitar. Så etter en hel dag i morgenkåpe og lester (sånn som man gjør når man er på besøk hos foreldrene sine), kledde vi på oss, trosset regnværet og gikk ned til Trevarefabrikken på konsert med Anna Kajander. Musikk får man jo aldri nok av.

Den nyoppussede Trevarefabrikken var full av folk i ullgensere, støvler og regnjakker. Tydelige tegn på nordnorsk sommer, og ganske så avslappet.

Kattelivfrøkna hadde for anledningen på seg blå og hvitstripet kjole, ullstrømpebukse, grønne støvler og gammelrosa skjerf. Og i veska lå det til og med ekstra ulljakke, votter, lue og paraply. Rustet for det meste som dere skjønner.

Den sjenerte og sjarmerende Lofotjenta Anna Kajander, sang så fint med sin særegne og kraftige sangstemme. De fleste av sangene var på nordnorsk, og kan vel karakteriseres innen singer-songwritersjangeren. Det var stemningsfullt og hele lokalet koste seg. Men jeg må si at jeg undrer meg over denne «nye» stilen eller måten å lage låter på, hvor man nesten ikke hører forskjell på vers og refreng. Kanskje er det litt gammeldags å tenke sånn, men for 10 år siden ville slike låter blitt karakterisert som ensformig og dynamikkløs.

Guttene på Trevarefabrikken bruker gamle sykler som interiør. Stilig, ikke sant?

Kaffe = fornøyd kjæreste.

Og jeg måtte selvfølgelig stoppe for å se og lukte på fine blomster på hjemturen. Litt regn stopper ikke blomsterentusiaster. Det gjør egentlig bare blomstene enda vakrere.

Se de regntunge rosene. Jeg lurer på om de som meg kunne tenke seg litt sol og varme.

Henningsværinger vet å søke ly for regnet. Heldigvis var det koselig rett-ned-regn, og ikke vannrett regn som det til vanlig er i vindfulle Henningsvær. Men har man så staselig pels som denne fine og pratsomme kattefrøkna vil man jo ikke bli for våt uansett.

Kveldskos i hagen

I går tilbrakte jeg hele dagen i senga med dundrende hodepine, og følte meg ganske miserabel når jeg på kvelden var menneske nok til å stå opp. Jeg som hadde så store planer for søndagen. En hel liste faktisk. Og viktigst på den var å kose meg ute i sommervarmen på verandaen. Og det var kanskje ekstra kjipt når kjæresten fortalte at han og Bianco hadde vært ute i «hagen» hele dagen. Fint at de hadde kost seg sånn, men leit og trist fordi jeg gikk glipp av det. I tillegg var været i ferd med å snu om. Det skyet over og var regn i lufta. Etter kort tid var det faktisk ganske mørkt. Så mørkt at vi kunne tenne stearinlys. Og rett etter midnatt bestemte jeg meg for å fyre opp varmelampa, tenne lys i utelyktene, lage meg en tekopp, finne fram en god bok, og sette med under pleddet ute i hagen vår.

Det var ikke bare jeg som ville kose meg ute i hagen. Bianco kom også, så da måtte jeg dele på varmelampa. Se hvor han koser seg, fine pusen vår ♥ Han er like glad i frisk luft som meg. Og frisk luft er så frigjørende når man har vært dårlig.

Det var ordentlig stemningsfullt med levende lys. Og det tok ikke lang tid før regnet kom. Regnet som skaper en sånn magisk ro med sine sildrende og dryppende lyder. Så kom Hurtigruta seilende forbi. Vesterålen – den Hurtigruta som bestefar jobbet på ♥

Jeg visste at jeg kom til å like Hvitt hav. Men oi hvor bra den er. Så bra at den er vanskelig å legge fra seg. Faktisk leste jeg over en tredjedel av boka før jeg tok kveld. Og tekopper ble det også mange av. Både Blue of London og rooibos med vanilje. Begge fra Palais des thes.

Jeg hadde kledd godt på meg. Sommerlester er obligatorisk i nord-norskt hageliv.

Og når det begynte å blåse litt lagde jeg telt til kosepusen. ÅÅåå smelt. Her varmer han snuten med halen sin, og da ser han ut som en liten rev. Og litt revestreker gjør han også iblant. En av gangene jeg reiste meg for å lage meg en ny kopp te, stjal han plassen min i sofaen. Men det skjønner jeg så godt. For det er jo den beste plassen, rett foran varmelampa. Og etter denne magisk stunden følte jeg meg heldigvis litt bedre. Kveldskos i hagen er aldri feil!

Evigunge Halvdan Sivertsen

For litt siden var jeg og kjæresten på Halvdan Sivertsenkonsert. Vår alle første faktisk. Vi som er så glad i Halvdan Sivertsen. Som tråler youtube opp og ned etter de riktig gamle opptakene fra konserter og forestillinger. Vi som ikke bare liker musikken hans, men som også elsker alle spøkene hans så godt. De som du nesten bare får på konsertene hans. Ja, vi kom oss ikke på konsert et øyeblikk for tidlig, med tanke på hvor lenge vi har digget han. Og om han innfridde forventningene våre. Ja gjett om han gjorde!

Han turnerer nå i forbindelse med utgivelsen av sitt 18. album – Ennu ikke landa. En helt nydelig plate, med fokus på det akustiske. Med seg på konserten hadde han de samme musikerne som fra plata. Ordentlig proffe folk, og det akustiske kom også godt fram på konserten. Samtlige musikere på scenen koret, og det var bare helt nydelig. De åpnet showet med Bruremarsj fra Lødingen, og allerede da hørte man at dette kom til å gi gåsehud og treffe deg langt inni hjertet. Etter masse spøker og noen politiske stikk, fulgte de opp med den første låten fra nyplata – Baklengs ombord. Min nye favoritt. Både melodilinjen og teksten er så fin. Jeg har tatt meg selv i synge på denne sangen minst 5 ganger daglig etter konserten.

Videre spilte de annenhver gamle slagere og nye låter fra plata, og med Halvdan Sivertsens egne ord: «Og vipps så har vi spelt 6 nye låta uten at dokker merka det». Hehe, han er så artig. Men jeg merket det. Det kan jeg love. For det er ikke det at jeg er lei av kjente kjære låter som Sommerfuggel i vinterland, Førr ei dame og Ti tusen tommeltotta. Det er bare det at det er godt med litt variasjon. Og når det nye er så bra som dette, kan man ikke gjøre annet enn å nyte. Alle låtene er så fine. Tekstene velskrevne og med viktige budskap. Halvdan Sivertsen har alltid vist sitt politiske ståsted. Og kanskje mer enn noen sinne på denne plata. Og det er viktige budskap han kommer med, som jeg håper folk tar til seg. Gåsehuden kom iallefall titt og ofte, også fikk latteren overta mellom sangene. For dere, Halvdan Sivertsen er seriøst artig. Og ekstra artig var det kanskje da han fikk publikum med på å synge. Damene skulle synge en linje, mennene en annen og den siste skulle vi synge sammen. Det ble mye fliring.

Så etter så mange år, så mange sanger, så mange konserter, står han her fortsatt å leverer. Sin 18. skive, og fortsatt full av energi og formidlingsglede. Jeg bøyer meg i støvet. Igjen og igjen fortryller han folk med både nydelige sanger og en humor de fleste standupkomikere bare kan ønske seg. Han er altså evigung, og proff til fingerspissene. For selv om altfor mange (etter mitt mening) vandret rundt i lokalet for å kjøpe noe flytende eller gjøre seg av med det, lot han seg nesten ikke bemerke. Da er du flink altså! For jeg ble veldig forstyrret av det. Så kjære dere som går på konserter. Gå på do og kjøp drinken din før konserten begynner. Og skru av lyden på mobilen. Vis mer respekt for både musikerne og ditt medpublikum.

Konserten ble avsluttet helt nydelig med Kjærlighetsvisa, før jeg nesten løp mot køen for å kjøpe nyplata. Der satt Halvdan klar til å signere min nye favorittLP, som snurrer flere dager i uka her hjemme. Det står tilogmed til Ida på den ♥ Heldige meg!