Musikk, film og bøker

Oslogave, de siste blomstene fra hagen og Kulturnatta

Leave a Comment

På søndag kom verdens beste kjæreste hjem fra en helg i Oslo. Og med seg i kofferten hadde han masse te og en kjempefin Oslogave. Jeg fikk Halvdan Sivertsens nest siste plate på LP og en pose Milky oolong fra Perch’s. Earl Grey Blå Blomst og 17. mai-blandingen hadde jeg allerede lagt inn «bestilling» på.

Og plata var så utrolig fin (kanskje enda finere enn Ennu ikkje landa). Den har så mange rolige, lett melankolske låter med tekster som jeg kjenner meg så godt igjen i. Også er det brukt mye blåseinstrumenter som gir en slags julefølelse over det hele. Passer godt til tida vi nå går inn i.

Og teene fra Perch’s… hva skal man si? De er bare sååå gode!

Jeg har jo skrevet om 17. mai-teen før. Og selv om vi endte opp med å få feil 17. mai-blanding denne gangen (det finnes nemlig to typer), syns jeg ikke at det gjorde så mye, for årets 17. mai-te er også god. Hovedforskjellen er at fjorårets te er en ren oolong, mens at årets er en blanding av svart te og oolong. Ellers inneholder de begge rabarbra, bringebær og krem som hovedsmak.

Men jeg klarer meg, for jeg fikk jo en pose Milky oolong. Og gjett om den var god! Faktisk så god at jeg nesten har drukket halve posen allerede! En mer kremete og perfekt te skal man lete lenge etter.

Så plukket jeg inn disse blomstene fra «hagen» i går. Det var de tre aller siste stilkene som sto igjen på georginen.

Og det er ikke så verst at de har poppet fram, med tanke på all snøen som har lavet ned de siste dagene. I dag ser det nemlig sånn her ut i Tromsø. Winters coming. Det blir nok ikke mer blomsterplukking fra hagen i år.

Så må jeg huske på å tipse alle dere i Tromsø og omegn om Kulturnatta som er i morgen. Dette er femte året på rad den arrangeres, og det er en herlig begivenhet hvor man får muligheten til å oppleve film, musikk, kunst og kultur gratis på blant annet biblioteket, kinoen, kaféer, museer, teatre, og butikker. Der byr de på omvisninger, konserter, forstillinger og hyggelige samtaler. Og til langt ut på natta.

Stemninga er så herlig gjennom hele byen. Ikke bare møter man på kulturglade mennesker med godt humør, men alle har gjort sitt for å lyse opp. Mens noen har satt ut fakkelbokser ved inngangsdørene, har andre hengt opp lysslynger eller tatt fram bålpanna. Det er rett og slett kjempekoselig.

Vi har vært på Kulturnatta alle årene (foruten i fjor), og da har vi opplevd mikrobryggeriet på Mack, besøkt Vitensenteret, vært på konsert på Smørtorget, sett film på kinoen, sett dans fra Tromsø Lindy Hoppers, og hørt på midnattskonsert i domkirka. Og midnattskonserten kan virkelig anbefales. Da får man høre aldeles nydelig musikk fra elevene på musikkonservatoriet. Ordentlig gåsehudmusikk. Også bidrar det veldig til stemninga når man sitter nesten helt i mørket og vet at det snart er leggetid. Det er nesten som den følelsen man hadde som barn når man dro på nattåpent.

Så benytt dere av dette fantastiske tilbudet alle dere som kan. Dette er en unik mulighet til å få oppleve mye fint. Programmet finner dere forresten her.

Dersom formen holder og været ikke er for ille har vi planer om å dra. Det hadde vært fint å mate steinbitene på Polaria, høre på Jazzkonsert på Hildr, og dra innom Mathallen og spise småretter. Vi får se om det blir Kulturnatta eller sofaen som vinner i morgen. Vi begynner jo å bli gammel og hjemmekjær 😛 Og skulle vi bli hjemme så har vi alltids Halvdan Sivertsen på LP.

Akkurat nå-listen

Leave a Comment

Nå syns jeg det er på tide med en ny runde av akkurat nå-listen. Det er jo hyggelig med en liten statusrapport innimellom, er det ikke? En slags mini-selvangivelse for enkle ting i hverdagen. So here it goes. Akkurat nå:

Tenker jeg på: – At det er et tydelig tegn på at jeg er gammel når musikk jeg hørte på ungdomsskolen betegnes som klassikere på VH1.
– At jeg gruer meg til å dra til tannlegen nå snart. Og at jeg i tillegg må ut med en liten formue for denne ubehagelige opplevelsen. Grøss!
– At vi har de beste naboene i hele verden.
– At jeg skulle ønske Antikkvarehuset (i Oslo) var i Tromsø.
– At vi alle må bli flinkere til å rose og heie hverandre frem istedet for å kritisere. Spesielt på internett.
– Kaker. Fromasjkake, Snickerskake, ostekake, sitron og valmuekake, gulrotkake, pavlova. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken jeg skal bake til bursdagen min. Har lyst å bake alle. Og Pinterest bidrar bare til å forverre situasjonen.

Ser jeg på: Helt ny sesong av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Ordentlig sakte-tv som gir ro i sjela. Også har vi nettopp fullført de tre første sesongene av Shetland (som kjæresten fikk i bursdagsgave fra meg). Altså bedre serie skal man lete lenge etter! Nå skal vi se sesong 4 på nytt igjen (den var jo på tv i påsken), og prøve å se om vi overlever ventetiden til sesong 5 som kommer på nyåret.

Leser jeg: – Glamourbibliotekaren som har begynt å blogge igjen (hurra!). Hun har jo den beste høstinspirasjonen. Samtidig veksler jeg litt mellom et par bøker, men finner ikke helt fotfeste og ender derfor ofte opp med å lese interiørmagasiner istedet. Også prøver jeg hardt å bli venn med den nye IKEA-katalogen, men jeg tror dessverre ikke jeg blir det. Jeg trenger mer farger. Flere som syns den ble for «grå»?

Planlegger jeg: Egentlig veldig lite. Jeg prøver å ta dagene som de kommer og samtidig gjøre det beste ut av de, for jeg sliter litt med angstfølelser for framtiden. Jeg har bekymret meg litt for mye for hvordan livet skal bli framover. Hva jeg skal gjøre, om jeg vil få drømmene mine oppfylt, hva som skjer med klimaet osv. Derfor har jeg bestemt meg for å heller bare ta ting som de kommer i en periode fremover nå. Leve mer i nuet. Men jeg har mye fokus på å nyte tiden med kjæresten og Bianco. Og bare det i seg selv er jo noe å glede seg over hver dag.

Så planlegger jeg å fortsette å rydde og renske ut av leiligheta vår. Vi har alt for mange ting, og alt for lite lagringsplass. Og alle vet jo at orden i hjemmet er lik orden i hodet. Vi har allerede kvittet oss med masse klær, så nå må vi bare ta fatt på neste skap.

Har jeg på meg: Svart kimono med lyseblå og ferskenfargede blomster og rosa tøfler. Hehe, nå er jeg fin kan dere tro.

Hører jeg på: Mye gammel musikk ala Margareth Whiting, Chet Baker og Nat King Cole. Høstens mørke inspirerer til myke toner. Men jeg er også inne i periode hvor jeg hører en del på 80-tallsmusikk. Både Sade, Toto, og en del filmmusikk. Favorittene nå er sountracken fra Sleepless in Seattle og The secret of my sucess. Den sistnevnte har vi på LP, med den fine knitrende lyden. Og for ca nøyaktig tre år siden, rett etter at vi hadde kjøpt leiligheta vår, hørte vi masse på den mens vi sparklet og malte alle veggene. Ahh fine minner, selv om det også var et lite slit. Så må jeg ikke glemme Lars Bremnes. Både jeg og kjæresten er helt hekta på han akkurat nå. Så det er generelt mye musikk i kattelivet for tiden. Og det er jeg så glad for ♥

Spiser jeg: Supper i alle varianter. Fiskesuppe, kyllingsuppe, gresskarsuppe, grønnsakssuppe. Det er min aller beste høstmat. Ellers har jeg ekstra lyst på hjemmelaget syltetøy for tiden. Både plommesyltetøy, solbærsyltetøy og ripssyltetøy. Men det er jo også sånt som hører høsten med. Og med tanke på hvor mange som har klikket seg inn på denne oppskrifta i løpet av de siste 6 ukene, er det visst ikke bare jeg som tenker på syltetøy om dagene.

Drikker jeg: Masse te. Ble du overrasket? Og det skal jeg si deg er litt godt, for i sommer drakk jeg mindre te til fordel for hylleblomstsaft. Men nå er teen på plass i hverdagene igjen. Og i form av Earl Grey Martini i helgene.

Ønsker jeg meg: Tid! Tid med de jeg er glad i. Og tid til å nyte ting. Tid til å være kreativ, og tid til å ta ting i mitt eget tempo. Også har jeg veldig lyst på tid i Henningsvær. Og en frodig blomsterbukett i høstlige farger.

Gleder jeg meg til: – At kjæresten skal ta meg med ut på restaurant for å feire bursdagen min. Forhåpentlig på Fiskekompaniet.
– Den klare høstlufta (som også blir å bidra til et kaldere soverom).
– Kreative høstkvelder.
– Også må jeg nevne det uunngåelige. For i det siste har det begynt å komme snikende… tanker om jula. Snø og alt koselig vi skal gjøre da. Men enn så lenge er det heldigvis bare tanker. For som jeg skrev lenger opp, nå tar jeg ting veldig som de kommer.

Kroatiaferie på øya Šipan

4 Comments

Når vi så skulle videre og reise fra Lopud, tok vi båten rett fra kaia på det ene hotellet og rett til kaia på det andre. Litt dyrt, men så verdt det! Så slapp vi å drasse på koffertene i den intense varmen. Og det var herlig å komme til hotell Božica. Man merket umiddelbart roen, og det føltes litt som å «komme hjem» når så mange av de ansatte ønsket oss velkommen tilbake. Tenk at de husket oss.

Vi fikk til og med akkurat det samme rommet som vi hadde i fjor. Et av de fineste hotellrommene jeg har bodd på.

Hei fine gardiner!

Og det tok ikke lange tiden før vi lå nede på kaia i stekende sol og lyttet til bølgeskvulp. Ser dere de røde tåneglene mine? Jeg glemte jo å fortelle i det forrige innlegget at jeg tok en fotspabehandling på Lafodia og valgte vinrød neglelakk til tærne. Et ganske modig valg for en som ikke bruker neglelakk til vanlig. Og spesielt ikke på tærne. Og når vi snakker om modig vil jeg bare takke Synne for å inspirere meg til å tørre å legge ut dette bildet. Det er riktignok ikke et usminket ansikt, men heller ikke helt i instagramstandard med veltrente celulittfrie lår og solbrun og glatt hud. Jepp, jeg er stolt av at jeg turte å legge det ut (selv om jeg ser mye kortere ut i bena enn jeg egentlig er, og tærne mine er hovne av varmen).

De nye Vagabondsandalene var også med på turen. Jeg elsker de!

På Gardermoen ente jeg opp med å kjøpe meg feriestemning i bokformat. Jeg hadde tatt med meg både krim og En moderne familie i kofferten, men følte at jeg trengte noe som sto litt mer i stil til omgivelsene. Så mens jeg i fjor leste om Ingrid fra Barrøy, leste jeg i år om Daphne som endelig får komme tilbake til sitt barndoms paradis, den greske øya Erikousa. En veldig fin bok.

Og lunsjen ble også inntatt nede ved havet. Akkompagnert av et glass hvitvin.

Alt på Božica er så fint! Til og med trappene.

En ettermiddag gikk vi tur inn til fiskelandsbyen Sudurad.

Og unnet oss noe godt i glasset. Jeg kan aldri få for mange pina coladaer, dog er de som regel virgin. Jeg syns de smaker bedre uten alkohol.

Etter drinkene bestemte vi oss for å spise på en lokal og veldig avslappet restaurant som heter Konoba Orica. Vi spiste her i fjor også og var veldig fornøyd med både maten og servicen. Og i år var alt om mulig enda bedre. Til og med kokken kom bort til oss og spurte om vi var fornøyd. Altså kroaterne er så fine folk!

Jeg liker så godt stilen de kjører med sitteputer som er sydd av gamle og fargerike filleryer.

Adressen, i tilfelle du fikk lyst å spise der 😉

Kveldene hadde så magisk lys. Spesielt rett før det ble mørkt.

En av dagene fikk vi oppleve ordentlig sydenregn. Det var helt merkelig å ligge i solsenga og plutselig oppdage svære svarte skyer komme mot oss. Og ikke minst se hvordan hver eneste ansatt på hotellet sprang rundt for å ta ned parasoller, puter og madrasser. Dekke av bordene som stod utendørs, og veive inn de enorme markisene. Det var en helt merkelig stemning, men absolutt nødvendig. For bare et kvarter senere pøset regnet ned, vinden ble sterk, og det braket og buldret.

Vi hadde søkt tilflukt inne i en gazebo, så vi hadde front row seat til hele showet. Det var ordentlig spennende.

Og resten av oppholdet vårt var så behagelig rolig. Og ofte med en bok i hånda.

Helt greit å nyte en god bok her, eller hva? You gotta love the view!

Nye sandaler, Sommerboken og fersken

3 Comments

-Innlegg i samarbeid med FOOTWAY-

Nå dere. NÅ! Nå begynner det å løsne litt. Nå har sola kjempet hardt, og lenge, for å trenge gjennom skylaget. Overalt er det grønt og frodig. Og lufta er så ren. Og det er nesten som vi har glemt alt regnet. For nå lukter det sommer. Nå er det faktisk sommer! Jeg som fryktet at vi ikke skulle komme dit i år. Vi kan ikke skilte med så høye temperaturer enda, men det går stadig fremover. Så snart er det sandalvær – tid for bare legger. Endelig skal jeg få brukt de nye Vagabond-sandalene mine fra Footway!

Faktisk tok jeg de i god tro fram allerede i begynnelsen av juni. Og prøvde de til alle de fine kjolene og skjørtene mine. Jeg følte meg litt som et lite barn på julaften der jeg spradet rundt i splitter nye sandaler i stua mens regnet pøste ned ute. Og jeg vurderte nesten et lite sekund om jeg skulle sove med de på. For det var rett og slett vanskelig å ta de av seg. Men når jeg da til slutt satt de fra meg på gulvet, var det en liten venn som også la sin elsk på de fine sandalene ♥

Og jeg skjønner så godt at Bianco stadig ble liggende oppå sandalene, for de er jo så fine og behagelige å ha på foten. Eller poten i dette tilfelle 😉 Og tro meg, det ble mange timer han tilbrakte her. Bianco er jo som dere vet, like skogal som meg.

Og akkurat når det kommer til Vagabond sine sko og sandaler kan jeg nesten ikke få nok. Vagabond er mitt absolutte favorittskomerke. Det har det vært i mange år. Faktisk helt tilbake til jeg gikk på ungdomskolen og hadde ekstrajobb i skobutikk. Det var den gangen jeg ikke hadde lønn, men alltid nye sko (dere skjønner vel hvorfor jeg ikke kunne ha den jobben så lenge?).

Og siden da har jeg sverget til Vagabond. Ikke bare har de fine sko, men sko som er så behagelige på foten, og av veldig god kvalitet. Så gjett om jeg er fornøyd med de nye sandalene mine. Se bare hvor fine de er!

Og når jeg nå endelig kan ta sandalene mine i bruk, vil de passe perfekt sammen med den stripete skjortekjolen og de rosa solbrillene. Og for å få den ultimate sommerstemningen skal jeg ligge mellom puter og pledd i «hagen» mens jeg leser i Sommerboken og spiser den ene saftige ferskenen etter den andre.

Det er mye sommerstemning i Sommerboken. Når jeg leser disse ordene blir jeg så inspirert til å ta de nye sandalene mine en tur ned på stranda. Se for noen herlige ord!

Sommerstemning – for fantasien og for ganen.

Vi er der nå. Endelig! Nå er det tid for nye sandaler, Sommerboken og fersken. Og gjett om vi koser oss!

Fine ting

2 Comments

Når livet byr på utfordringer er det ekstra viktig å fokusere på de fine tingene. De trenger ikke å være så store, men de kan bety masse likevel. Dessuten er det jo kjent at mange bekker små, gjør en stor å. Derfor starter jeg helgas første dag med en liste over fine ting.

At en bok kan få meg til å lese en annen bok. De snakket så mye om Emily Bronté og Wuthering Heights i Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai, at jeg bare måtte kjøpe boka når jeg kom over den i form av en Penguin Classics Hardcover til 40 % rabatt på ARK. Nå er jo selvfølgelig innholdet det viktigste, men det skader ikke at coveret er så fint som dette. Eller hva?

Min rødstripete skjortekjole som jeg kjøpte i mai. I 100 % bomull.

Å ha en loppisvenninne som vet hva jeg liker, og som kjøper gaver til meg når hun finner noe fint. Denne fine lille sølvplettvasen er britisk, og da blir jeg jo ekstra glad i den.

At storebror ordnet meg en av favoritt-teene mine som er både vanskelig og dyrt å få tak i. Whittard sin Mango & Bergamott-te er kanskje den teen jeg drikker aller mest av på sommeren. Både varm og kald.

Å ha muligheten til å reparere/fikse på ting istedet for å kjøpe nytt. To av spireaene mine står i noen riktig gamle mørkegrå steinpotter. Disse ble malt kremfarget for ni år siden og har gjennom regn og vind mistet mye av den lyse fargen. Da føler jeg meg heldig som kan kjøpe ny oljemaling og vipps så er de så god som ny. Ja til mer av slikt i samfunnet!

En liten pus som elsker gressbøtta si så mye at han må sitte oppi den ♥ Her er det riktignok bare forlabbene som er oppi, men dere kan tro det er litt av et syn når hele katta står i den lille bøtta.

At Nygård Hagebruk ga meg en Cosmos Candy Stripe gratis når jeg ikke fant hvit Cosmos noen plass, og det nærmeste jeg kom var denne varianten som hadde vokst seg litt for lang.

Å ha en kjæreste som viser hvor glad han er i meg med å lage meg te i kjærlighetskoppen fra Mummi ♥ Og dersom den er til vask velger han alltid en rosa kopp. Er han ikke romantisk? Her er fra en av de få solfylte dagene vi har hatt i løpet av de to siste månedene.

At mamma baker brytebrød når hun er på besøk. Hva er vel bedre enn lukten av deilig nystekt brød som brer seg i hele huset? Og hvor luksus er det ikke å få servert en nystekt brytebrødskive med hvitost og smør. Mat smaker alltid bedre når andre lager den. Har du lagt merke til det?

Så der har du listen. Og samtlige av punktene på den får meg til å smile bredt. Og kanskje du også har noen fine ting i livet ditt som du ønsker å dele med oss andre? Skriv de gjerne i kommentarfeltet. Bare det å skrive de ned gjør at man fokuserer så utrolig mye mer på de. Og det er jo aldri feil. Spesielt ikke på en fredag!

Helgeklem fra oss kattelivet ♥

Mens vi venter

Leave a Comment

Mens vi venter på varmere tider er det om å gjøre det så koselig som mulig inne. Og det er lite som slår ferske blomster i vasen, tente stearinlys, en god bok og en eller fem kopper varmende te. Da var det jo passende at verdens beste kjæreste hadde med reisegave til meg når han kom hjem. Er han ikke snill? Han bruker å kjøpe noe koselig til meg når han er ute på tur. Og det er ikke rent sjelden, så noen ganger føler jeg meg litt bortskjemt som får så mye fint. Og denne gangen var det virkelig fulltreffer. Earl Grey de Lux fra Gerdas Te & Kaffehandel. En kraftig og god te.

Og boka, den er ingen andre enn Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Jeg har jo nevnt for dere tidligere at jeg begynte å lese på den i fjor sommer. Det var den snille stemora som hadde lagt den så fint fram til meg på gjesterommet sist gang vi var på besøk i Henningsvær (grøss det er alt for lenge siden nå). Hun tenkte at det var en bok jeg kom til å like, og det syns jeg er så omsorgsfullt. Og hun hadde jo rett. Jeg som elsker alt britisk.

Men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med boka. Ikke engang på høsten. Så nå når filmen går på kino, måtte jeg bare tvinge meg selv til å lese den ferdig. Man kan jo ikke se filmen før man har lest boka, ikke sant? Og jeg bestemte meg for å bare begynne på begynnelsen siden det var så lenge siden sist jeg hadde lest i den. Men tro meg, det tok ikke lange tida før jeg kom så godt i gang at jeg ikke bare slapp å tvinge meg til å lese den, jeg hadde rett og slett vanskelig for å legge den fra meg. Og nå har jeg snart lest den ferdig. Det er en herlig fin bok! Jeg gleder meg veldig til å se filmen på kino i helga.

Og mens noen av oss konsumerer litteratur og litervis med te, ligger andre å bare drar seg med beina til alle kanter. Jeg elsker disse puselabbene ♥

Og siden været har vært så kaldt og dårlig måtte jeg også trøstespise litt sjokoladekake jeg fant i fryseren. Men den var heldigvis av den sunne varianten, uten sukker og mel. Så ingen dårlig samvittighet her. Og vi kommer dessverre ikke bort i fra temaet været. For siste nytt i kattelivet er nemlig at jeg har begynt å synge julesanger(!) Det var i helga når det snødde så voldsomt, når jeg sto i stuevinduet å så ut på de store hvite flakene som dalte ned, at det bare datt ut av munnen på meg: «Oh the weather outside is frightful. But the fire is so delightful. And since we’ve no place to go. Let it snow! Let it snow! Let it snow!»

Og dagen etterpå mens jeg sto og vasket koppene begynte jeg å synge: «I’ll be home for Christmas. You can plan on me.» Så der ser dere, snø i juni klusser til den indre årstidsklokka. Jeg begynte tilogmed å glede meg litt til jul. Aldri før har jeg gjort det på denne tiden av året. I mars og april ja, og til og med i begynnelsen av september. Men aldri i sommermånedene. JuleIda har liksom pause da. Sånne ting må ihvertfall få folk til å få øynene opp for den globale oppvarminga. Den indre årstidsklokka er nemlig veldig viktig.

Men nå viser værmeldinga at vi heldigvis går mot varmere tider. Og jeg kan fortelle at bare det å se den dystre grå himmelen åpne seg i går, slik at vi endelig fikk se den gule tingen som vi nesten hadde glemt av (altså her overdriver jeg ikke, vi har tross alt hatt overskyet vær i mer eller mindre tre uker sammenhengende), var som antidepressiva for værmelankolien. Men vi må nok holde på hatten/topplua en liten stund til, for allerede i morgen skal vi få liten kuling. Men i dag skal jeg plante blomster. Ha en fin dag alle sammen!

Mai

Leave a Comment

Mai, selveste festmåneden, ble en begivenhetsrik måned. Det var mye som skjedde og det føltes i grunn som en måned full av søndager. Det er den følelsen jeg ofte får når det blir mange fridager. Men fridager eller «søndager» blir alltid tatt godt imot i kattelivet, og den aller første av de brukte vi i sola på verandaen og på loppemarked i Sandvika. Der fant vi mye fint som også Bianco la sin elsk på.

Det var også i begynnelsen av mai at jeg fikk nyheten om at Glamourbibliotekaren takket for seg, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt kjærlighetssorg. Hehe, ja så glad kan man være i en blogg. Men jeg skal være flink å benytte meg av arkivet hennes.

I mai bakte jeg verdens beste grønnsakspai med mandelmelbunn. Full av champignon, løk, hvitløk, aubergin, squash og paprika.

Og både den røde solhatten og Cosmos Antiquity som jeg sådde i april hadde begynt å vokse seg større. Og for en glede det er å se noe spire og gro. Man blir jo så glad og fornøyd over å ha grønne fingre. Det er rett og slett godt for sjela.

Så var det tid for dugnad i nabolaget, og da bakte jeg hjemmelagede kanelboller til arbeidsfolket. Jeg måtte selvfølgelig snike unna et par boller som vi kunne nyte senere til en kopp te eller to. Og nam de var gode! Jeg hadde glemt av hvor godt det er med helt ferske og hjemmelagede kanelboller.

Samtidig fikk vi også oppleve årets første sommerdag (og forhåpentlig ikke den siste) med hele 23 grader og knallsol på Kristi Himmelfartsdag. Jeg er så glad kjæresten hadde fri og kunne nyte denne fantastiske fine dagen på verandaen sammen med meg og Bianco.

Peoner var en gjenganger i vasene. Man må jo benytte seg av anledningen når peon-sesongen er så kort. Disse rosa var nok de fineste vi hadde, og heter Pink Hawaiian Coral.

Så kom 17. mai, og selv om vi ikke gjør så mye ut av det var det viktig at detaljene var på plass. It’s all i the details you know!

Og jeg var veeeldig stolt over hvor fin fromasjkaka ble. Og den smakte om mulig enda bedre enn den så ut. Men så skal det sies at jeg er barn av to bakere/konditorer. Umulig å ikke arve noe av det når både mamma og pappa har det i seg.

På kveldene når jeg hadde rigget meg til ved kjøkkenbordet for å jobbe med bloggen, hadde jeg selskap av denne herlige lille karen. Her sender han meg et er-det-ikke-på-tide-å-kose-med-meg-igjen-blikk. Det var sikkert bare to minutter siden siste kos. Haha, han er så herlig skjønn ♥

Og kveldsola ble bare finere og finere jo lenger ut i mai vi kom. Her speiler sola seg i havet og danser på husveggen. Det er en av de tingene jeg liker best med å bo ved havet.

Så giftet prins Harry seg med Meghan Markle, og det feiret jeg og mamma med te, Lemon Curd og scones. Det var et veldig fint bryllup.

Og jeg fikk dilla på denne plata til Toto, og ble overlykkelig over å finne den i LP-samlinga til kjæresten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og begynner nesten å synes synd på kjæresten og naboene… Finnes det flere der ute som kan spille den samme musikken om igjen og om igjen uten å bli lei?

Og enkelte i kattelivet tok bare alt med knusende ro. Noe jeg skal ta lærdom av, for nå om dagene kjenner jeg meg alt for stressa. Men forhåpentlig klarer jeg å senke skuldrene litt, putte ting i system, og nyte de koselige tingene som kommer framover. For det er mye fint juni skal by på. Som planting av blomster, varmere vær, og koselige stunder på verandaen. Velkommen skal du være juni!

Søndag med virus, lydbok og te

2 Comments

Hei søndag, og hei kjære lesere. I kattelivet tilbringes dagen i senga for her er ikke formen helt på topp. Lørdags formiddag måtte jeg innrømme det for meg selv – noe motvillig. Jeg hadde nemlig fått noen basselusker om bord. Jeg hadde kjent det tidligere i uka, var varm i ansiktet, slapp i kroppen og hoven i halsen. Jeg er bare så ekstremt dårlig på å godta det. Dårlig på å holde meg helt i ro. Dårlig på å være syk rett og slett. Sånn har jeg vært helt siden jeg var lita. Stakkars mamma og pappa som jobbet iherdig for å forklare meg at jeg måtte ta det med ro selv om jeg følte meg litt bedre. Men lille Ida syntes det var så kjedelig å være syk og måtte opp å leke. Resultatet ble alltid at jeg ble dårlig og måtte krype opp i senga igjen. Nå i en alder av 32 år skulle man vel tro at jeg hadde lært…

Åkei, så er jeg ikke helt der enda, men det blir stadig bedre. For til tross for en enorm trang til å gjennomføre to-do-listen min i går, klarte jeg heldigvis å roe ned etter at jeg hadde tatt bilder av mine siste bruktfunn og fått de ut på bloggen. Og da tilbrakte jeg resten av dagen horisontalt på sofaen. Også må jeg bare tilføye at det er godt at været er surt, kalt og vått i helga. For når det er sol er jeg enda dårligere på å holde meg i ro.

Men i dag er det senga som gjelder. Og det er Biancokos, lydbok, smertestillende halstabletter, og te jeg vil ha. Og det er så godt å ha verdens snilleste kjæreste som lager te til meg. Som kommer innom soverommet innimellom å spør om det er noe godt han kan friste med. Ja, takk! Gjerne en kopp te.

Og selv om jeg må holde senga i dag gjør jeg det beste ut av situasjonen. Jeg gjør som boka jeg hører på nå – et forsøk på å være lykkelig. Jeg har lagt meg til rette i senga, med hodet hvilende på den myke puta og øynene igjen, mens ordene fra lydboka gjør at jeg drømmer meg bort til Italia hvor handlingen finner sted. Og egentlig trenger jeg ikke mer enn kjæresten og Biancopusen for å være lykkelig, men legger man til noen kopper te og fine ord blir det som «the icing on the cake». Det lille ekstra som dere som leser bloggen min vet at jeg er så glad i. Ha en fin søndag alle sammen ♥

Mars

2 Comments

Så var det tid for månedsoppsummering igjen. Og denne gangen er jeg litt på overtid. For uten at jeg egentlig fikk det med meg, lurte april seg fram midt inni påsken. Den der april er en ordentlig luring. Spesielt i starten. Men før vi tar fatt på denne vårlige måneden hvor det grønne sånn smått begynner å poppe fram, skal vi se på høydepunktene i mars.

Vi startet mars med å feire at Bianco er blitt 13 år. Eller ca 70 år i katteår. Og da er det obligatorisk med tunfisk-kake med lys på. Heldigvis bare for de firbeinte. Hehe!

Så leste jeg en del bøker. Blant annet Rigels øyne, Pride and Prejudice og Jeg vet hvor du bor. Men de to sistnevnte har jeg ikke lest ferdig enda.

Vi fikk hilse på det nyeste familiemedlemmet til noen venner av oss – denne lille røveren som heter Balder. For en herlig liten krabat! Og jeg hadde helt glemt av at kattunger nesten lukter som babyer. Ser dere at Balder har «eye-liner» på det ene øyet? Jeg elsker sånne kjennetegn.

Så arrangerte vi baby shower for en venninne, og jeg holdt på å gå bananas i babyavdelingene på H&M og Kappahl. De har jo så mye fint. Og hvor søte er ikke disse tøflene! Jeg har lyst på et par i min egen størrelse.

Og været var fantastisk fint, med masse varmende sol. Og Bianco begynte å kjenne på at han snart kan konvertere til verandapus. Gjett om vi gleder oss til vi skal kose oss i «hagen» vår. Nå er det grønne tanker som gjelder framover!

Og Earth hour måtte vi selvfølgelig markere. Det var like koselig som når strømmen går.

Så kom påsken, og da var det tid for å ta fram kakaomugga. En ordentlig fin tradisjon.

Og ikke minst – å nyte bugnende og laaange frokoster.

Og midt imellom Fjols til fjells, lange frokoster og påske-egg, fant jeg og Bianco roen med å pusle puslespill. Ja dere ser jo hvor avslappende det kan være…

Til påsken hadde storebror med seg ny og fersk te til meg. Og jeg kunne nyte en kopp med fersk flytende lykke ♥

Og nå når påsken er over, er jeg glad for at de var fri for gule grennelliker hos Mester Grønn. Da ble det nemlig hvit hodenellik og lisianthus som fikk bli med hjem. Og de står like fint fortsatt.

Så mars var en begivenhetsrik måned. Med mange fine stunder. Men nå april, nå er det din tur. Håper du byr på mye godt! Både vårtegn og glade skattemeldinger.