Musikk, film og bøker

Fint i november

2 Comments

Vi opplevde mange fine ting i november. Blant annet å ha restene av oktoberbuketten stående i den nye gamle stettvasen min som jeg bare blir mer og mer glad i. Jeg får en litt sånn britisk følelse av buketter i sånne vaser. Er dere ikke enig? Og eucalyptusen er like fin selv om den er tørket. Også kom klementinkurven fram. Da ble det nesten en klementin om dagen.

Andre fine ting var å spille denne plata med Jason Isbell om igjen og om igjen.

Og det fine katte-bokmerket mitt.

Og masse levende lys.

Og Mira putepus ♥ Se bare så søt og fin hun er!

Fint var det også når Mira fulgte tradisjonen videre og ordnet farsdagsgave og kort. Kortet er viktigst.

Også var det fint å kunne sy sine egne munnbind. Med åpning for filter og klemme på nesa. Jeg er veldig fornøyd med disse, og fikk til og med litt skryt for at de hadde god passform og så veldig tett ut når jeg var innom Husfliden. Det er ikke værst med en skrantende symaskin.

Og ekstra fint og spesielt var det når Mira hjalp meg å fullføre et syprosjekt som jeg og Bianco begynte på i fjor ♥

Hagen var ekstra fin med gresskar, lyng og lyslykt.

Enda en gresskarpus ♥ Bare at denne er så aktiv at det er litt vanskeligere å ta bilder av henne. Hehe.

Også var det så fint å la seg inspirere av fine Silje og starte dagene med en god bok under pleddet. Jeg har alltid så lett for å skru på tven, men dette var så behagelig og rolig at jeg skal bli flinkere til å heller lese til frokosten. Denne boka burde forresten alle lese.

Og inni den boka fant jeg enda et fint bokmerke. Sukk, Daunt Books og London. Lurer på når vi kan reise dit igjen…

Novemberbuketten var veldig fin.

Og det var fint å spise ekstra god mat sammen med kjæresten en søndag.

Også var det magisk fint når snøen kom og det plutselig ble full vinter. Nå er den dessverre smeltet bort igjen (hele to ganger) her hos oss som bor nede ved havet. Men man må jo bare håpe at det snart kommer mer.

Orange ilex på et lite tefat med gullkant var fin pynt å ha på stuebordet.

Så klarte jeg å lage den beste beouf bourguignonen jeg noen sinne har laget. Herlighet så godt det var! Det var restaurantkvalitet dette, og det var fint for nå er det lenge siden vi har vært ute å spist.

Fint var det også å se sesong 4 av The Crown, med en helt formidabel Diana. Emma Corrin spiller så godt, og er nok den jeg syns har fanget prinsesse Dianas offentlige personlighet best av alle som har spilt henne. Jeg ble så hekta at jeg så hele sesongen på tre dager. En annen fin ting på Netflix nå er sesong 2 av Virgin River. Bare et lite serie-tips fra meg.

En dag fikk vi ferskt hjemmebakt brød og godt pålegg i gave, når kjæresten hentet regnskapet til foreningen som bestemoren hans var med i mens hun levde. Ett av hennes siste ønsker var at kjæresten skulle fortsette å hjelpe de, og det bidrar til at vi nyter godt av både vinflasker, hyggelige julebordsinvitasjoner, og denne gangen dette nydelige brødet. Tusen takk Gerd! Det var virkelig snilt og fint gjort av deg.

Når vi nærmet oss slutten av november var det fint å skifte til sengetøy med et snev av jul. Mira er like glad i rent sengetøy som Bianco var ♥

Og se disse to fine adventskalendrene. En for en kaffeelsker (mamma), og en for en teelsker (meg). De blir nok å gjøre adventen vår ekstra fin.

Og nå er jeg godt i gang med en tekopp om dagen, og nyter de så til de grader. Jeg har hatt lyst på denne te-adventskalenderen i så mange år, og er så glad for at jeg endelig unnet meg den. Fint nå når det er mer hjemmetid og mindre mulighet for kaféturer.

Julens ønskeliste

4 Comments

Denne jula skulle jeg gjerne ha byttet bort det meste av det materielle for å få muligheten til å være sammen med og klemme alle de jeg er glad i. Men det der det rår vi dessverre ikke over selv. Vi får bare trøste oss med at neste jul blir bedre. Og kanskje kan det være lurt å unne seg noe ekstra godt å kose seg med i år. Jeg har allerede bestilt eksklusive eggelikørtrøfler og lovet meg selv at jeg skal få kjøpe så mange juleblomster jeg bare vil. Vi skal gjøre det så koselig som bare mulig. Og da skal dufter, smaker og hygge stå høyt i fokus. Her er julens ønskeliste:

♦ Gavekort, fra Mester Grønn, Sonja Blomster, Ark, Palais des Thes, kjøpesenter ol.
♦ Favoritter fra Olivenlunden, Pistasjkrem, pesto, rød pesto, trøffelolje, sitronmakroner
♦ Mengder med amarylis
♦ Den nyeste boka om Ingrid fra Barrøy
♦ Ullstrømpebukser fra Kappahl, Pierre Robert eller Cubus
♦ Lysslukker i messing eller stål, gjerne gjenbruk
♦ Massevis av saftige klementiner
♦ Linsengetøy fra H&M i pudderbeige
♦ Ullkofte i rustfarge. Telemarkskofta er ikke så værst
♦ Johan Bulow-lakris med salt karamell, den er bare såååå god!
♦ IB Laursen smørkopp i glass, det er så fint å ha smøret i en beholder
♦ Nordisk frukthage te (tidligere adventste)

Indian summer i oktober

2 Comments

Det er så rart, for det været som jeg har savnet og lengtet etter i september, fikk vi nå i oktober. I over en uke har vi hatt herlig sol og så varmt som opp til 14-15 grader. Vi har vært masse ute i hagen, stelt blomstene og kost oss. Tent lys og brukt varmelampa på kveldene. Og denne helga var det ekstra fint. Bare se disse bildene fra lørdag.

Solbadet stemor og nemesia. Ganske så stemningsfullt, ikke sant?

Både litt sommerlig, og litt høstlig, i skjønn forening.

Mira elsker når vi er ute i hagen. Ja, det gjør jo jeg også. Det er som medisin for både kroppen og sjela.

Flere av blomstene er unormalt grønne for denne tida, og den hvite pelargoniaen som nesten hadde gått i dvale av alt regnet de to foregående månedene begynte plutselig å blomstre igjen. Vi nyter det selvfølgelig, men samtidig er det noe som skurrer. Det skal nemlig ikke være så varmt i oktober. Og det føles merkelig å sitte i sin enda grønne og blomstrende hage når vi har sett alle trærne oppe i bakken gå fra orange og gult til brunt på bare en uke. Det blir bare mer og mer klart at årstidene viskes ut i hverandre, og at man bare får ta det gode når det kommer. Omså det er indian summer i oktober.

Denne dagen var det så fint og varmt at vi spiste frokosten ute.

Enkel men kjempegod frokost. Og når jeg tenker meg om kan jeg ikke huske å ha spist frokost ute i oktober før.

Etterpå ble vi sittende, mysende mot sola, med hver vår bok og noe varmt i koppen. Den ene i sofaen, den andre i stolen, og den tredje over alt på jakt etter fluer og annet som flyger.

Mens vi satt sånn sa plutselig kjæresten at å kjenne denne varmen samtidig som lufta var så krisp og frisk minnet han om London. Ikke lenge etterpå kom det sigende deilig matlukt fra en asiatisk nabo som hadde familieselskap. Da fikk vi enda mer «Londonfeeling». Passende nok satt jeg og leste slutten på Sommerlys og så kommer natten. Og der var det faktisk også litt snakk om London. Jeg har forresten spart og spart på denne boka. Lest bare litt nå, litt da, alt for å få den til å vare lenger. For den er jo så fin. Men slutten satt meg litt ut, det må jeg si.

Jeg leser også Dronen av Unni Lindell nå. Ingen høst uten krim! Dog skal det sies at jeg vanligvis leser krimbøker inne under et varmt teppe i mørket. Men det funket fint i sola i hagen også.

Sola som danset så magisk på havet. Ikke så verst utsikt fra der jeg satt og leste boka mi. Men det vises godt på verandagelenderet at det har vært mye hav og vind før vi fikk denne godværsperioden.

Det pågår en ivrig fluejakt i kattelivet for tiden. Både ute i hagen og innendørs. Jeg syns fluene er så irriterende at det er helt greit for meg at Mira fikser det. Men jeg syns ikke noe om at hun tar sommerfuglene. Da blir jeg oppriktig lei meg.

Jeg var så glad når jeg klarte å distrahere Mira sånn at hun ikke oppdaget denne finingen som satt så fint på verandadøra. Men etter at jeg fikk sett tydeligere på bildene oppdaget jeg at den har fått seg en liten skade. Mon tro om ikke det er vår lille jegerpus som har gjort det… Jaja, sånn nå en gang naturen laget.

Heldigvis har vi en god del høst i hagen også. Det må være litt av det nå! Det er jo tross alt oktober, og julebrusen er jo til og med kommet i butikken. Så derfor liker jeg at Halvors Silver-spireaen er blitt så gul.

Og at lynga stadig tar over flere potter.

Men se så fin Dronning Ingrid er nå. Hun som snart skal flytte ned i garasjen.

Etter at sola hadde rundet bygget og forlatt verandaen vår, fylte vi travelpressene våre med kaffe og te og kjørte oss en liten tur.

Vi skulle nok ha kjørt litt tidligere, for som dere ser var sola på vei ned under horisonten. Det blir tidligere og tidligere mørkt nå, og mørketida er ikke langt unna.

Men vi fikk oss en kjempefin kjøretur likevel. Med vakre farger både på himmelen og i naturen. Her er vi på veien over til Håkøya, hvor jeg faktisk aldri hadde vært før. Så med andre ord ble dette en spennende dag med mye nytt, både indian summer og frokost ute i oktober og kjøretur til Håkøya.

På Håkøya var det mange hester og middagstid. Og jeg kan skjønne at folk velger å bosette seg her. På landet, men likevel passe nært byen. Drømmeren, hestejenta og hun lille Ida som tilbrakte samtlige ferier på gården til bestemor og bestefar har lyst å bo sånn her. Men jeg er nok mer «byjente» enn jeg liker å tro. Mørkeredd og husredd, med behov for å ha familie og venner nært, og muligheten for å ta bussen så ofte som mulig (dog ikke i koronatida). Sukk, det blir nok bare med drømmen.

På tur hjem igjen stoppet vi på Eide Handel. En butikk vi egentlig handler alt for sjelden i. For den butikken altså! Den er så fin, så koselig og så velfylt. Det er egentlig som en blanding av matbutikk og gourmetbutikk, og jeg må alltid bruke god tid for å se på alt det spennende de har. Og tenk, der ute i Eidkjosen fant jeg både Lofastosten vi kjøpte på Aalan Gård i sommer og Black Bomber Cheddar som vi har brukt å kjøpe i London. Det var nesten ikke til å tro!

Så som dere skjønner ble dette en ekstra fin lørdag. Toppet med reker og hvitvin på kvelden. Ja, vi har sannelig en fot i sommeren fortsatt. Men som jeg sa i starten av innlegget – vi får bare ta det gode når det kommer ♥

God stemning

Leave a Comment

Her kommer litt god stemning i form av myke toner. Vi trenger det nå som kveldene er så mørke, og kulda sniker seg innpå. Så mitt beste tips til deg denne søndagskvelden er å tenne masse stearinlys, finne fram pleddet, brygge deg en kopp te, og lytte til noen av de fine sangene som preger kattelivet nå for tiden.

Vi hører egentlig mest på hele plater på LP, men nå og da blir det litt Youtube og Spotify også. Jeg liker mye forskjellig musikk, men det som går igjen er veldig gamle låter hvor det nesten knitrer på opptaket, de som bare er litt gamle (som meg) fra 80 og 90-tallet, litt country, litt norsk, og akustiske liveversjoner. Felles for det meste er at det gir god stemning. Håper du liker det ♥

Sigrid Brennhaug oppdaget vi helt nylig, og vi likte henne så godt at vi måtte bestille denne plata med én gang. Og den har snurret mye hos oss i det siste. Favorittlåten på plata er den første – Daga æ vil huske. Det er egentlig en ganske sommerlig låt, men det passer jo godt siden jeg litt motvillig må gi slipp på sommeren 😉

My Ideal kommer i så mange fine versjoner. Jeg har to favoritter, denne og den med Margaret Whiting.

Så ble det litt høst på meg likevel. Hehe! Men det skal mye til for å motstå denne vakre høstlåten. Autumn in New York kommer i mange versjoner, men aldri har jeg hørt en så vakker en som denne.

Ryan O’Reilly har vært en stor favoritt i kattelivet lenge. Han har gitt ut flere plater og har mye musikk på Spotify, men det er de akustiske versjonene hans som er best. Derfor har jeg bare én liveplate med han, og derfor vender jeg stadig tilbake til Youtube for å høre på liveopptakene. Jeg elsker de vakre koringene og den irske singer songwriter-feelingen han har. In The End er en rolig og kanskje litt «kjedelig» låt, men etter å ha hørt den noen ganger har jeg blitt veldig glad i den. Sånn er det av og til med musikk, man må venne seg til den.

For mange år siden brukte jeg å se på Country Svisj i det skjulte og var nok en skap-country-fan. Men nå er jeg blitt så gammel at jeg ikke orker å skjule det lenger. Hahaha! Dessuten skal man ikke være flau over å like så vakker musikk. Country inneholder mye melankoli, fiolin, banjo og musikerne er ofte de flinkeste av de flinke. Allison Krauss & Union Station er i dette spekteret. Her snakker vi perfeksjon både på instrumenter og stemmer. Helt fantastiske harmonier. Og jo lenger ned i jeg dykker i platearkivet deres, jo flere skatter finner jeg. Dette er den siste favoritten.

Denne gamle favoritten har jeg tipset om mange ganger før. Men jeg blir aldri lei av Ella Fitzgerald sin myke stemme. Og spesielt ikke når hun synger These Foolish Things.

Jeg har en fot innenfor 80-tallet også. Ja, jeg ble jo tross alt født da. Og gjennom hele oppveksten ble jeg preget av denne musikken som både mamma og pappa spilte mye. Og når jeg for mange år siden traff kjæresten, så viste det seg at han også har et spesielt forhold til 80-tallet. Men det skal sies at han strekker seg mer mot en heavy retning enn dette. Når jeg setter på musikk som det her, sånn som Celine Dion eller Sade sin Smooth Operator får jeg bestandig så lyst å danse. Disse låtene er som den perfekte blanding av mykhet og rytme. Denne låten var det for øvrig Youtube som gjorde meg oppmerksom på. Man kan oppdage mye fint når man har på automatisk avspilling.

Eric Johnson er det kjæresten som har lært meg å like. Han er en fantastisk gitarist og lager så fine låter.

Denne coverversjonen av Operator er bare så stemningsfull og fin. Jeg hadde aldri hørt denne sangen før og måtte gjøre litt research etterpå. Og skal jeg være helt ærlig syns jeg denne er finere enn originalen. Men så er jo jeg veldig glad i liveopptak med akustisk gitar og masse koring. Også synger Josh Turner så fint her. Men man må flire litt av han som synger så dypt.

Moonlight in Vermont – en ordentlig høstlåt for meg. Så vakker, og så sart. Den gjør meg så rolig og avslappet at det nesten er som en godnattsang. Også inneholder denne låten saksofon – et av mine absolutte favorittinstrument.

Bedehus og Hawaii er også et band kjæresten har introdusert meg for. De blir beskrevet som musikalsk balsam for kropp og sjel, og det skal jeg sannelig si meg enig i. Denne plata ruller også jevnlig hjemme hos oss nå om dagene, og jeg blir så avslappet av den. Dette er en akustisk plate, men med medvirkende musikere som Geir Sundstøl skjønner man at den umulig kan bli kjedelig. Bare vakker, rolig og drømmende.

Høstens ønskeliste

2 Comments

Tenk at det allerede er tid for høstens ønskeliste! Jeg syns jo nettopp det var vår. Men kanskje det er like greit at tida går fort mens vi venter på å få klemme og bare være sammen igjen. Det er jo egentlig det jeg ønsker meg aller mest denne høsten. Innekos med levende lys, sammenkrøket i sofaen under et pledd, vinglass som klirrer, og praten som bare går. Med venner, med familie. Med de jeg er glad i. Det er det som betyr mest i livet. Ja, pluss en kattepus eller to. Men av sånne andre ting som kan få tida til å gå fort ønsker jeg meg:

♦ Tine K Home sminkepung i Libertystoff
♦ Escapist tannkrem med smak av kanel, appelsin og peppermynte
♦ Vinter hos Wood, Sofia Woods nyeste kokebok
♦ Ackerman Cabernet d’Anjou rosévin
♦ Bredt fløyelsbånd i portvinsfarge fra Tine K Home
♦ Helena blomsterpotte fra Bergs Potter 
♦ Alison Krauss & Union Station sin Paper Airplane på LP
♦ Mengder med norske plommer, til å lage verdens beste plommesyltetøy uten sukker
♦ Koselige stunder med Mont D’or, vin og stearinlys
♦ Nina tøfler fra Shepherd, mine nye favoritter som jeg bruker hele tiden
♦ St. Dalfour solbærsyltetøy, mmmmm

Så det var høstens ønskeliste for i år. Med fokus på kos, høstlige smaker, og musikk og tekst som er godt for hjertet. Har du noe spesielt du ønsker deg denne høsten?

Port

Leave a Comment

Portloe – en aldels nydelig liten fiskerlandsby i Cornwall i England full av vakre stenhus, ca 100 fastboende, ett hotell, en pub og et postkontor. Her var jeg for mange, mange år siden, og siden da har jeg lengtet tilbake. For Portloe byr på en sånn magisk stemning fylt av ro, natur, romantikk og «det enkle liv». Drømmen er å bo her en del av bryllupsreisen (hvis vi bare får giftet oss en dag).

Port wine, og aller helst da Grahams 10 years old Tawny Port. Min favoritt i glasset.

St. Pierre Le Port er dit familien Larkins drar på sommerferie i Frankrike, og jeg bare elsker disse to episodene. Scenene er dessverre filmet i England, og selv om jeg da både vet og forstår at denne plassen som man ser i Livet med Larkins er fiktiv, har jeg så inderlig lyst å dra dit likevel. Og helst sammen med hele familien Larkins for den ultimate stemninga. Se de episodene, du blir ikke å angre!

Julia Childs Chicken with mushroom, cream and port. Helt siden jeg så at Julie lagde denne oppskrifta i filmen Julie & Julia har jeg hatt lyst å prøve den. Og iallefall nå etter at jeg er blitt så glad i portvin. Dessuten elsker jeg både kylling, champignon og oppskriftene til Julia Child. Så dette blir nok noe jeg blir å lage til middag ganske så snart.

Tine K Fløyelsbånd i fargen Port. Ja takk sier jeg bare.

White port wine – som jeg tenker å prøve for første gang nå til høsten. Det er viktig å ha noe ekstra godt å kose seg med når mørket og kulda sniker seg innpå. Jeg vurderer både denne fra Grahams, og denne fra Niepoort.

Portugal – enda en plass som står høyt på ønskelista over å besøke. Jeg er så fascinert av alle de bratte gatene i Lisboa, trikkene og de vakre husene. Alt føles så pittoresk. Arkitekturen, maten, ja til og med folkene. Det kan nok ta litt tid, men én dag skal vi dit. Garantert!

Litt hverdagsnytt

2 Comments

Egentlig var dette et innlegg jeg skulle poste i begynnelsen av mars. Men så kom corona, og da syntes jeg det føltes litt feil å fokusere på ting. Jeg har det litt sånn fortsatt, men kjenner samtidig at det kan være fint å glede seg over en gave, gode bruktfunn eller en bok man har ønsket seg lenge. De blir jo som små lyspunkt i en annerledes hverdag hvor man er begrenset og ikke har mulighet til å treffe sine kjære like mye som før. Og selv om det meste av dette allerede er tatt i bruk, er det jo fortsatt ganske nytt for oss. Her er litt hverdagsnytt.

Kyss Hverdagen hadde jeg ønsket meg lenge, så den var jeg veldig glad for å få i hus. Og det er en veldig fin bok. Stor og tung, og full av fine bilder og gode idéer. Ja, nesten som en blogg i bokformat. Og jeg liker så godt tankegangen gjennom hele boka. Det å leve i nuet, roe ned tempoet, og å nyte de små tingene. Helt perfekt for hverdagslykke-Ida og tida vi lever i nå.

Så fikk jeg disse hjemmestrikkede og supervarme lestene av mamma i februar. De har virkelig vært gode å ha for mine kalde føtter, og når sant skal sies er de fortsatt i bruk. Vi vet hvor vi bor, som alle bruker å si her oppe.

På vinteren bruker jeg alltid å spandere ekstra gode hårprodukter til håret mitt. Derfor investerte jeg i både MOMO og MELU balsam fra Davines for en tid tilbake. Det er fint å ha i tillegg til Nourishing Vegetarian Miracle Conditioner som jeg bruker til vanlig. MOMO har jeg ikke prøvd enda, men MELU er kjempegod. Om jeg skulle si noe negativt er det at lukta er litt stram. Men håret skinner etter bare én gangs bruk.

Så er jeg så glad for at jeg tok vare på en bukett med limonium fra desember. Den har selvfølgelig tørket for lenge siden, men tørkede blomster kan gjøre mye ut av seg de også. Og det vært veldig fint å ha en evigvarende bukett stående i Blue Fluted-mugga mi dersom tilgangen til blomster endrer seg.

En annen ny ting i kattelivet er denne hygge-journalen fra Søstrene Grene.

Den er nesten som en slags dagbok for hygge og kos. I den kan man planlegge fine stunder, skive ned drømmer, fine quotes, spillelister og god mat. Og jeg har jo alt foruten én av tingene på sjekklista. Friends/family må jeg nok vente enda en stund med. Men den som venter på noe godt…

Midt oppi alt hadde jeg glemt å ta i bruk denne «hyggelige notatboka». Men det skal jeg sannelig gjøre noe med nå. Alle vet jo som kjent at takknemligheten blir enda større når man skriver den ned ♥ Og å «hygge seg» kan man alltid gjøre. Selv om man er alene.

I bestikkskuffa er dette de nyeste tilskuddene. To gamle gafler med fine mønster som jeg kjøpte for fire små kroner, og denne fine smørkniven fra Bjørklund i eik. Den kjøpte jeg for tilgodelappen jeg hadde etter den jula jeg fikk så mange ostehøvler.

Og den siste tingen. Et aldeles nydelig putetrekk i blomstermønster fra Garbo & Friends. Jeg kjøpte det egentlig samtidig som en julegave til mamma, men av en aller annen uviss grunn skulle det ta litt tid før jeg tok det i bruk. Kanskje det rett og slett bare er sånn at enkelt ting bruker litt tid på å finne sin plass i hjemmet?

Fint er det iallefall! Og det passer så godt inn hos oss med helt rett mønster og helt rette farger. Og sjekk hvor fint det var sammen med den tørkede buketten med limonium og det økologiske sengetøyet jeg fikk i julegave av mamma. Neste hverdagsnytt blir forhåpentlig det nye gamle nattbordet som står i kjelleren.

Litt av påsken

2 Comments

Selv om det ble en annerledes påske i år, ble det faktisk en veldig fin påske. Jeg kjente selvfølgelig på en del savn, men likevel hadde vi mange koselige stunder. Kjæresten ble tvunget til å finne en ro han ikke har kjent på på aldri så mange år. Ja, jeg kan nesten ikke huske å ha sett han så avslappet før. Nå sto ikke tilbud om slalåmbakken, hytta, eller sammenkomster i kø sånn som de bruker å gjøre, og da fant han faktisk roen. Det er et lite tankekors om tempoet vi lever i. Ja, selv i feriene. Vi hadde pyntet ganske enkelt med gåsunger, påskeblomster og noen gamle påskeegg. Se det lille påskeegget jeg hadde når jeg var lita. Det begynner å bli gammelt det. Hehe.

På kjøkkenet hang årets fineste påskepynt. Laget av to søte små venninner. Jeg ble ordentlig varm i hjertet hver gang jeg gikk forbi disse kyllingene.

Helt i begynnelsen av påskeuken kom det et blomsterbud på døra med en veldig intern og koselig hilsen ♥

Og sånn her så påskeliljene ut neste dag når de hadde åpnet seg. Det er virkelig en vakker blomst! Er dere ikke enig?

Det ble mange bugnende frokoster, med alt man kan ønske seg av godt å spise.

Og det var overvekt av gule ting. Men er det ikke sånn det bruker å bli i påsken?

Lemon Curden var bare SÅ god!

Og mens vi spiste hadde vi tradisjonen tro et gledelig gjensyn med denne her karen. Haha, Poppe er bare så artig. Ingen påske uten Fjols til Fjells.

Og det var flere kjente fjes på tven i påsken. Jeg kan nesten ikke huske å ha sett så mye på Poirot før på en og samme gang. Tror vi så minst to episoder hver dag.

En dag hadde vi kakao til frokosten. Og når kakaoen serveres i den gule mugga, ja det er det virkelig påskestemning!

Mira var så søt og artig. Og litt rampete når hun spiste på blomsterbukettene og vekket oss grytidlig hver morgen. Mira Rampepus.

Så trodde jeg at jeg kom til å lese masse bøker i påsken. Men denne gangen måtte det vike for kryssord som jeg rett og slett fikk dilla på. Jeg skal ærlig innrømme at det ble en del kryssordhjelp, men jeg har allerede blitt mye flinkere.

Og ingen påske uten brettspill. Vi storkoste oss med Scrabble og kjæresten fikk så passende bokstaver for denne tida og sånn som vi lever nå. Vi, du og jei (jeg).

De fine Petter kanin-påskeeggene våre ble også hentet fram, og med hjelp av gode venner og storebror fikk påskeharen fylt de i år også. Det var litt vemodig å se påskeegget til Bianco, men samtidig fint å vite at det skal brukes videre av en rampete «lillesøster».

Så påsken 2020, den påsken vi alle kommer til å huske som annerledes. Jeg mest fordi Bianco ikke var her lenger. Andre kanskje fordi de måtte avlyse planene sine. Ble den påsken da Mira fikk sitt aller første påskeegg. Og hun elsket det. Både selve egget og innholdet – som var nøyaktig det samme som storebror Bianco brukte å få. Tenk at de har de samme favorittene! Det er så rart for de er så ulike og like på samme tid. Og vi er så heldige som har de begge. Mira her hjemme, og Bianco i hjertet ♥

Hadde dere en fin påske?

Blåsbortdag og Ole Brumm

Leave a Comment

Er det to ting som virkelig hører sammen så e det blåsbortdager og Ole Brumm. Jeg bruker normalt å holde meg inne når været herjer så mye som det gjør nå. Og selv om jeg på en måte ikke er helt «frivillig» inne i dag syns jeg det hjelper bare å tenke at jeg er det. At jeg ikke orker å gå ut i stormen. Og at det kun har med været å gjøre.

Og selvfølgelig må jeg sette på filmen om Ole Brumm. Jeg følger min venninnes søte sønns gode eksempel og benker meg ned foran tven. Og der blir jeg sittende og nyte, helt i ro. Med unntak av at jeg også må dra meg i ørene når Petter Sprett blir frustret. Og ta morgentrimmen sammen med den søteste av alle bamser. Det er det min venninnes sønn som har lært meg. Ja, det var jeg som kjøpte denne filmen til han i julegave som et ledd i en plan om å «Disneyfisere» alle mine venners barn. Og jeg kan med glede konstatere at jeg har lyktes veldig godt denne gangen. Faktisk så godt at det ofte dukker opp et sånt her bilde fra venninna mi. Og nå er det han igjen som inspirerer meg til å se Disneyfilmer oftere ♥ Jeg blir så varm i hjertet.

Ha en fin blåsbortdag alle sammen!

Fint å se på, fint å høre på

4 Comments

Det er så mye fint å både se på og høre på for tiden. Her er kommer det som jeg liker best akkurat nå.

Äkta Billgrens er kanskje noe av det koseligste jeg ser på akkurat nå. Der får man følge Elsa Billgren og kunstnerfamilien hennes. De er en familie som er litt annerledes og eksentriske, men som man også kjenner seg lett igjen i. Både i familierelasjoner og hverdagslivet. Men kanskje også spesielt for en som meg, som også blogger og som har gode minner fra diverse kunstprosjekter fra tegning, form og farge på videregående. Herlighet som jeg lengtet tilbake til skolen når jeg så Ernst Billgren sitt Carl Larsson-prosjekt. Og så rørende fint det var i den episoden når Elsa og mammaen hennes besøkte huset de bodde i når Elsa var liten. Dette er reality på en helt annen måte, og jeg elsker at de er helt seg selv. Ja, helt ekte, som tittelen tilsier. Dette programmet er rett og slett så koselig at jeg har fått både mamma og kjæresten hekta.

Syvende sesong av Neste sommer begynte nå nettopp. De byr som vanlig på god sommerstemning, herlig fransk musikk, og putehumor. Og det var et gledelig gjensyn med klønete Per-Ivar og illsinte Terje. Du kan se de på Dplay eller TV Norge på søndagskveldene.

Med kjærlighet for kanaler har jeg nevnt for dere før. Med det elskverdige skuespiller-ekteparet Timothy West og Prunella Scales som reiser langs de engelske kanalene, hvor de byr på vakker natur, litt historie og berettelser fra et helt liv sammen. Dette er feelgood på sitt aller beste, og har du som meg – et ekstra godt forhold til England, tror jeg dette blir å falle i smak. Denne gangen vil jeg tipse om en spesifikk episode som traff både meg og kjæresten litt ekstra. Alle episodene byr på fine ting, men noen ganger er bare plassene de besøker ekstra fine, eller nærheten i relasjonen deres kommer ekstra godt fram. Se den og bli varm i hjertet.

Masterchef Australia sesong 11 er også en av de fine tingene jeg ser på nå. Her er det gourmetmat som er så fantastisk at jeg tar meg i å bli så påvirket at fiskeboller i hvitsaus eller taco ikke lenger er godt nok til middag. Hehe, en kveld jeg serverte kjæresten en omelett som så ut som den kom ifra en restaurant så han på meg og sa: «no more Masterchef for you».

I tillegg er det noe med disse australierne. Ikke bare føler jeg at Matt, Gary og George er gode venner som jeg treffer i tv-en med jevne mellomrom. Men etter en stund ser jeg alltid på deltakerne som en slags familie. Jeg føler at jeg kjenner de. De er så snille med hverandre selv om det er en konkurranse. De heier på hverandre og bygger hverandre opp. Og gråter når noen må dra hjem. Er ikke det fantastisk?! Jeg tror nesten australierne må være noen av de snilleste og mildeste av folk.

Den nye versjonen av Little Women går fortsatt på kino, og på fredag skal jeg og en venninne dra å se den. Det er nokså dristig av meg som elsker 90-tallsversjonen SÅ mye. Og som ikke liker forandringer. Men fordi denne versjonen har så mange gode skuespillere og har fått så mye skyt, skal jeg gi den en sjanse. Gjett om jeg er spent!

Så går vi over til «høredelen» av innlegget. Lars Bremnes har sluppet tittelsporet for sitt kommende album, og denne sangen er bare helt fantastisk! Det føles umiddelbart som den har litt av Kari (Bremnes) i seg, men ganske fort kommer både teksten og melodilinja i ekte Lars Bremnes-stil. Og teksten er så bra skrevet! Og veldig aktuell akkurat nå. Jeg og kjæresten har hørt den på repeat i dagesvis, og vi blir aldri lei. Du finner den på Spotify her.

I forrige uke så jeg Trygve Skaug på God Morgen Norge, når han sang denne vakre låten. Og herlighet for en flott og ydmyk mann med massevis av forståelse. Hadde bare alle vært som han… Jeg prøvde å finne den lille, enkle og fine versjonen fra han satt i sofaen alene med gitaren sin. For den var så naken og skjør at den ga meg både gåsehud og tårer i øynene. Men dette var det nærmeste jeg kom. Men han har en akustisk versjon på Spotify også, og den går (sammen med Lars sin Spelle for de gale) også på repeat her hjemme om dagene. Teksten i denne sangen er så sterk, og jeg tar meg i å synge «Du kan stole på meg når jeg sier at jeg lover, for jeg veit det går over» om igjen og om igjen. Men når det gjelder Bianco vet jeg at det aldri går over. Jeg blir nok mer vant til det, men savnet, det vil alltid være der. Men sangen har likevel en slags trøstende og beroligende effekt på meg.

En tredje sang som er helt ny for meg, men som jeg har falt pladask for, er Jorda av Maria Haukaas Mittet og Terje Nilsen. Men jeg liker versjonen av Tore Johansen og Marit Sandvik best. Jeg hørte den på Svalbard – minutt for minutt, og siden da har jeg lett etter den over alt. Jeg finner den ikke noen andre plasser enn i dette programmet, så da blir det med havlyder i bakgrunnen. Men det kan jo være koselig det også 😉 Den ligger litt over fire minutter inn i programmet på denne strekninga.

Og når vi da er inne på Svalbard – minutt for minutt må jeg bare anbefale det også. Programmet er ferdig på tv men ligger tilgjengelig her. Å reise med Hurtigruta gjennom tven er nok min aller beste sakte-tv. Jeg har så gode minner fra Hurtigruta – minutt for minutt i 2011. Og selv om Svalbard var en helt annen rute og en plass jeg aldri har vært, føltes det på en måte kjent likevel. Jeg er jo kjent med selve Hurtigruta som dere vet. Også setter jeg umåtelig stor pris den gode stemninga som ligger i disse programmene. Naturen, dyrene, folkene. Og musikken. De spiller så mye god musikk, og mye av den er norsk. Et stykke videre ut den strekninga jeg har linket til ligger også flere nydelige låter som In the bleak midwinter og en cover av Landslide av Dagny fra Tromsø. Så på Svalbard – minutt for minutt er det like mye å høre på som å se på.