Little grey cells

Little grey cells – The Quotable Poirot er bare helt fantastisk! Denne fine lille boka med fløyelsbart på coveret, er en samling av flere av Poirots sitater gjennom alle bøkene og filmene. Og den er både lettlest, artig og givende. Dog tror jeg at forutsetningen for at du skal like denne boka er at du allerede har litt kjennskap til Poirot. Og kanskje enda bedre – at du har et slags «forhold» til han. Som dere vet er jo jeg ihuga Poirot-fan, og derfor traff denne boka meg rett i hjertet.

Og det er når man «kjenner» Poirot fra før av. Når man har sett utallige Poirot-episoder om igjen og om igjen at man har muligheten til å si etter hvert sitat: «det er så typisk Poirot«.

Og selv om mye av det Poirot sier er mer på den humoristiske siden, er det også mange visdomsord som man kan anvende den dag i dag. På mange måter føler jeg at jeg underveis i boka får gode råd av min kjære venn.

Det er så mange herlige sitater. Jeg liker spesielt godt når selvsikkerheten hans kommer frem. For han er jo virkelig unik. Det er det ingen tvil om!

Boka fant jeg i Londons fineste bokbutikk – Daunt Books i Marylebone. Har du ikke vært der, anbefaler jeg på det sterkeste å besøke de neste gang du er London. Men for de av dere som ikke orker å reise langt for å kjøpe den, kan du finne den her

Rolig helg

Vi har rolig helg i kattelivet. Og vi nyter det vi liker best – hverandres selskap, Earl Grey Blå Blomst i den lille tekanna og i isbjørnkoppen fra Svalbard som jeg fikk av kjæresten, en frisk bukett på nattbordet, den deilige senga vår med rosa lin-sengetøy, sollys i vinduskarmen, utsikt til masse fugler, og den etterlengtede tredje boka om Ingrid fra Barrøy. Og til ære for Roy Jacobsen var denne setningen ekstra lang og full av komma. Har dere enda ikke lest bøkene om Ingrid fra Barrøy, må dere løpe til biblioteket sporenstreks. For det er rett og slett helt nydelige bøker.

Ellers kan jeg fortelle dere hvorfor jeg sitter inne på en slik fin soldag. Joda, kattelivfrøkna har fått konstatert betennelse i den venstre hofta(!). Og det er ikke noe å anbefale, for det er grusomt vondt. Men heldigvis har legen min ordnet meg en hel haug med sterke smertestillende. Og når man er bedøvet fra omtrent topp til tå, så gjør vi som vi pleier – vi gjør det beste ut av det. Selv om vi må holde oss i ro.

Egentlig så trodde jeg at det bare var eldre folk som kunne få betennelse i hofta. Besteforeldre og den generasjonen. Men så viser det seg at å gå på glattis med rullende grus oppå kan gi hoftetrøbbel for folk i alle aldre. Også fikk jeg vite nå at en av mine beste venninner hadde hoftebetennelse i begge hoftene når hun var 17 år (før vi ble kjent), på grunn av alt for tunge platåsko. Haha, godt den moten ikke er så framtredende nå. Så selv unge folk kan få hoftebetennelse. Men det hjelper dessverre ikke meg, for jeg føler meg fortsatt gaaaammel her jeg ligger helt i ro. Håper dere har en fin dag! Hilsen Ida, 70 år.

Desember

Denne desember-måneden ble litt annerledes enn hva vi er vant til. Nydelig julesnø dalet ned i flere dager, og bonusen var at den ble liggende. Nesten hele måneden. Og snøen ga oss så mye lunhet og stemning som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden barndommens desember. Se bare her hvor vakkert det er. Et ordentlig winter wonderland. Egentlig hadde jeg bare lyst til å bygge snømann og ake hver eneste dag. Men så var det det lave energi-nivået da… Jeg var bare så utrolig sliten. Og bekymret, for Bianco.

Og Bianco var mye trøtt. Det var han. Jeg fulgte nøye med hele tiden, for søte små kattepuser kan dessverre ikke si ifra når de er dårlige eller når det er noe som plager dem. Også er de i tillegg ekstra flinke til å «skjule» det. Men så måtte jeg samtidig minne meg på at han som både meg og kjæresten, bruker å bli trøttere i mørketiden. Men hva som er trøtthet og hva som er sykdom er så vanskelig å si. Vi krysser fingrene for at det er mørketiden som har skylden.

Og siden jeg var mye hjemme brukte jeg tiden til å lage stemning og pynte til jul. Jeg fylte leiligheta med pepperkaker, klementiner, svibler, julestjerner, granbar og amaryllis. Også har jeg har adoptert amerikanernes juletradisjon der de pynter med tranbærgirlander. Denne girlanderen ble hengt på tv-benken, og det ble riktig så fint og Disney-aktig. Dessverre var ikke kjæresten like fornøyd med det. Og siden den falt ned hele tre ganger på bare et par uker, mente storebror at det var kjæresten som hadde lagt en ond forbannelse over den… Veldig Disney-aktig som jeg sa.

Det ble maaaange kopper jule-te gjennom desember. Overraskende var det Nisse-te som havnet oftest i koppen i år. Men All about Christmas, Mulled Wine tea og fjorårets Adventste (som nå hetere Indisk Frukthage) var hakk i hæl. De er jo sååå gode alle sammen. Her nyter jeg en kopp Indisk Frukthage. Også må jeg jo nevne årets nye julepynt – den finfine bjella dere ser til høyre på bildet. Jeg prøver jo å ikke kjøpe ny julepynt, men denne kunne jeg ikke gå forbi. Den er bare så utrolig fin og koselig. Samtlige juleferierende hos oss har ringt med bjella flere ganger gjennom jula. Og den har den koseligste ringelyden du kan tenke deg. Så i år ringte vi jula inn – bokstavelig talt.

Jeg pakket inn julegaver til den store gullmedaljen. Og hadde gavepapir og silkebånd utover hele stuegulvet – til Bianco sin store glede. Her pakket jeg inn en eventyrbok av Elsa Beskow som var til en liten venninne. Denne boka har jeg altså lyst på selv. Det var rett og slett vanskelig å gi den fra seg.

Og sånn her ble årets fineste julegave seende ut. Med gavepapir fra Riflepaper og fløyelsbånd. Det var mamma som fikk æren av å få denne. Inni lå det to retrofat med gullkant fra Figgjo. Så fine at jeg nesten beholdt de selv. Haha, men sånn er det med så mange av gavene jeg gir bort. Er det kanskje flere som har det sånn?

Jeg tok i bruk de nye Rudolf-lestene mine som jeg hadde kjøpt på julemesse i november. Og frydet meg over at sesong to av The Crown endelig kom på Netflix. Hvis dere ikke har sett den enda, må dere gjøre det! Den er så bra at jeg så hele sesongen på bare et par dager.

Og julaften kom som den bruker å gjøre, bortsett fra at jeg våknet med masse feber og vond hals. Heldigvis er det mye søvn, Ibux og ingefær kan gjøre. Og når man i tillegg har en kjæreste, mamma og storebror som fikser mat og ordner, kan man fortsatt nyte både julestrømpe, Tre nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, julemiddag og mange fine pakker. For det ble faktisk en av de fineste julene jeg har hatt, selv om jeg ikke var helt frisk. Tempoet var så behagelig rolig. Og forventningene lave nok til å skape større glede og takknemlighet. Så jeg lærte mye av denne jula. Nemlig at tradisjoner er helt greit, men at det ikke er krise dersom det blir noen avvik. Og det skal jeg ta med meg videre.

Bianco var supersøt under juletreet. Og glad når det ble litt mindre pakker sånn at det var bedre plass til han. Se på finingen ♥

Og både mamma og storebror fikk tøfler i julegave. Og de var så søte i matchende pyjamas-bukser og tøfler. Se så herlig tullet de var når jeg skulle ta bilde av de.

Den tradisjonelle romjulsturen uteble siden jeg var blitt syk, men romjulstapas hadde vi. Og den sparte vi til kjæresten kom hjem igjen. Han hadde med seg pepperkakevin som passet perfekt til tapas med julete smaker. Altså, har dere sett en søtere vinflaske?

Og resten av romjulen var det bare kos og avslapping med skumnisser, jule-te, kosete kattepus og Home Alone 1 og 2 på repeat. Helt til nyttårsaften da det ble tid for kalkun og christmas pudding. Det var en koselig og rolig affære med gode venner, god mat og gode samtaler. Akkurat sånn som vi liker det!

Og nå er det 2018 som skal prege oss framover. «Nytt år nye muligheter» heter det, og vi skal iallefall gjøre vårt beste. Men enn så lenge utvider vi julen litt. Pynten skal få stå til 20. dag jul, og fram til da er det hverken detox, dietter eller strengt regime i kattelivet. Vi skal rett og slett bare kose oss.

Hverdagslykke i desember

Hverdagslykke i desember er å dele adventskalenderen med kjæresten min. At han åpner gavene på partallsdagene, og jeg på oddetallsdagene. Å ha en slik adventskalender er egentlig bedre enn å åpne en luke hver dag. For nå får man ikke bare gleden av å få en gave annenhver dag, men også gleden med å gi en gave annenhver dag. Og vi vet jo alle som kjent at å gi er myyye bedre enn å få. Det syns iallefall jeg.

Hverdagslykke i desember er å ha klementiner stående i en skål i stua, slik at man kan skrelle seg en akkurat når man vil, og så ofte som man bare klarer. Og at gjestene bare kan forsyne seg.

Hverdagslykke i desember er å bake på en helt vanlig mandag. Og så plutselig på en helt vanlig onsdag. Og kanskje man er så heldig at man får bake enda litt til etter det igjen. Desemberbakingen er jo så koselig. Den gjør man som oftest sammen med andre, med julemusikk i bakgrunnen og med mel over hele kjøkkenet. Da er det ikke viktig å være praktisk og effektiv, men å bare nyte.

Hverdagslykke i desember er å drikke utallige kopper te med nellik, kardemomme, kanel og andre krydrete smaker. Og kanskje man av og til bytter ut teen med gløgg med mandler og rosiner. Det er som flytende julestemning rett i magen. Dersom tiden og kapasiteten strekker til, skal vi også lage oss en gryte med Mulled Wine i år. Det er jo godt!

Hverdagslykke i desember er å se en julefilm når som helst, så ofte du bare vil. Man kan nesten ikke få sett for mange julefilmer i desember, ikke sant? Vi har så langt sett begge Home Alone-filmene, The Holiday, Bridget Jones, The Family Man, Juleprinsen, og The Family Stone. Jeg liker veldig godt filmer som ikke er «rene julefilmer», men som inneholder bare litt jul. Det er nesten de som gir meg aller mest julestemning. Neste på lista er Love Actually, Mens du sov, Grinchen, Little Women og på lillejulaften skal vi se Christmas with the Kranks. Det er en ordentlig julefilm. Men så må man jo ha det dagen før julaften.

Hverdagslykke i desember er å møte venner og familie du ikke har sett på lenge. Og ta opp tråden fra sist man traff hverandre, og oppdage at desembers magiske innpakning gjør det om mulig enda hyggeligere enn sist vi møttes. Og latteren sitter løst, og savn blir erstattet av ren lykkefølelse.

Hverdagslykke i desember er å ta lyset tilbake i mørketida. Å tenne adventstjerner, lyslenker, juletrelys og utallige stearinlys. Og fylle hver krik og krok i huset med lunhet og varme. Dette er kanskje noe av det aller viktigste for meg i desember. Det er det som legger selve grunnmuren for hele adventsstemningen.

Hverdagslykke i desember er å ta roen tilbake. Å sile ut det som er overflødig. Og rett å slett bestemme seg for å gjøre mindre, men heller kose seg fullt ut med det man gjør. Dette måtte jeg anstrenge meg for å gjøre i år. Fra 3. desember til for et par dager siden stresset jeg noe voldsomt med alt jeg skulle gjøre. To-do-lista føltes milelang. Da var det en lettelse å velge bort ting, og nå føles alt så mye bedre.

Hverdagslykke i desember er å høre på all den magiske julemusikken. Jeg har mine faste juleplater som lokker frem julefølelsen, men i år er det spesielt en plate som snurrer ofte. Det er Unni Wilhelmsen sin liveplate med Bodø Rythm Group feat. Bodø Sinfonietta. Det er egentlig ikke en juleplate, men jeg fikk den i adventskalenderen fra kjæresten 1. desember for fire år siden. Og dermed ble den en juleplate. Den har en helt magisk stemning og ro som passer så godt til desember. Og Unni passer til alt uansett. Alltid! Ellers er noen av favorittplatene mine Sissel og Odd sin Strålande jul, og Celine Dion sin These Are Special Times. Den sistnevnte har jeg hatt siden jeg var 13 år. Den begynner å bli en gammel plate…

Hverdagslykke i desember er å får tid sammen med den beste kattepusen i hele verden ♥ Å ha han sammen med meg gjennom alt jeg gjør – enten det er å pakke gaver på stuegulvet, pynte juletre eller bare slappe av på sofaen.

Det er 1. desember

«Det er 1. desember. I dag. I dag er det første desember. Alle nissunger må opp å stå, ut å gå. Det er 1. desember i dag.» Tenk at det er 1. desember dere! Den første dagen i denne herlige måneden. Framfor oss ligger så mye spenning, pepperkaker og svibelduft at jeg kjenner jeg bobler over av glede bare ved tanken. Og ikke minst skal vi kose oss med adventskalendere. Noen har kanskje sjokoladekalender, og andre har kanskje pakke-kalender. Men det er de adventskalenderne som går på tv som er de aller beste. Og favoritten min er Amalies jul. Denne adventskalenderen er et av mine fineste juleminner fra barndommen. Jeg har den selvfølgelig på dvd, og sist søndag så jeg og mamma nesten halvparten av episodene. Jeg følte meg nesten som lille Ida igjen. Barndomsminner står så utrolig sterkt. Har du en favoritt-adventskalender fra barndommen?

Julens ønskeliste

I år har jeg vært flink å skrive ned ting jeg ønsker meg etter hvert som jeg har kommet over de. Jeg har nemlig en tendens til å glemme de av når julegaveønskene blir etterspurt – og husker selvfølgelig nesten alt igjen i romjula. Haha, den hukommelsen altså. Jeg har også vært kjempeflink til å avstå fra å løpe til bokhandleren for å kjøpe den tredje boka om Ingrid fra Barrøy. Det har vært hardt, for den har jeg hatt veeeldig lyst på. Men jeg har litt fokus på at det er viktig å ønske seg ting. Gjerne over litt tid. Da setter man også desto større pris på det når man endelig får det. Det er viktig å lengte litt. Og i tillegg til de vanlige ønskene badekar, vedovn, hjemmestrikkede lester og ullstrømpebukse fra Pierre Robert, er julens ønskeliste som følger:

◊ 2 meter assortert småblomstret stoff fra Liberty
Davines Nourishing balsam (naturlig, miljøvennlig og min favoritt)
◊ Gavekort fra kjøpesenter, blomsterbutikk, bokhandler ol. (jeg elsker gavekort)
Vintage tesil med «blondemønster»
Jasper Conran Tisbury tekanne
Smørkniv fra Indiska (elsker at denne ser så gammeldags ut)
Rigels øyne (som jeg gleder meg til denne)
Le Creuset hvitløkskrukke
Deilige cognackuler
Flere kopper, fat og skåler fra Swedish Grace i fargen rose
Pc-veske i brunt skinn
Blue of London (min absolutte favoritt-te ved siden av Earl Grey Blå Blomst)
Betsy Tana Lawn stoff fra Liberty (ja jeg vet jeg er stoffgal)

Så der er ønskelisten, og preges av te, te-tilbehør, stoff og litt gammeldagse ting. Veldig Ida om jeg får si det selv. Hvordan ser din julegaveønskeliste ut?

School supplies

Det er bare noe med høsten og skoleutstyr… De hører liksom sammen. Jeg minnes hver skolehøst med spenning og forventninger liggende i luften. Kjøp av nye skoleklær, nytt pennal, skrivebøker og bokbind. Det var en helt egen stemning over det. Nå er det mange år siden jeg sist gikk på skole, men likevel kommer denne følelsen fram hver eneste høst. Jeg får så lyst å kjøpe skolematerialer.

Og passende nok kom Søstrene Grene ut med en helt nydelig kolleksjon med skoleutstyr nå i august. Med fantastiske mønster og fine farger. Jeg innrømmer det: jeg gikk litt bananas. Men jeg trenger ALLTID notatbøker, hadde virkelig bruk for en trekantlinjal, trengte mapper til papirer og regninger som flyter rundt i skuffer, og den mintgrønne fyllepennen var rett og slett bare for lekker for å ikke ta med hjem. Hehe, den som vil finner alltid en unnskyldning.

Nå har Bianco fått sin helt egen mappe, hvor all viktig informasjon ligger. Og han måtte selvfølgelig få den søteste mappen. Søstrene Grene er en farlig butikk altså. De har så mye fint. Så pass dere for den. Den burde helst besøkes når man er helt blakk, har dårlig tid slik at man nesten må springe gjennom den, eller når butikken er halvtom og venter nye varer.

Jeg sier som Tom Hanks i You’ve got mail… (men bytter ut New York med Tromsø)

«Don’t you love New York in the fall? It makes me want to buy school supplies.»

 

Trine Strand – Nord

Denne plata dere. Den er så fin! Den treffer deg rett i hjertet og fyller hele kroppen med glede. Musikken, alle ordene… alt er så fint. Den har release i dag, og skal du investere i ny musikk denne høsten er denne plata et kjempegodt valg. Jeg har vært så heldig å få høre plata mange ganger allerede, og jeg har tatt meg selv i å gå rundt å synge på samtlige låter i flere uker nå. Det er nemlig akkurat sånn denne musikken er – når du først slipper den inn, blir den værende. Som en trygg og god venn som følger deg videre gjennom livet. Jeg er selvfølgelig litt inhabil, det er jeg. Jeg kjenner flotte og flinke Trine Strand, og kjæresten er både låtskriver, produsent og gitarist på plata. Men jeg lover deg, den er så fin at jeg hadde elsket den selv om så ikke var tilfelle.

Sjangeren er visemusikk, og samtlige tekster er på nordnorsk. Det kommer tydelig frem at Trines inspirasjon er naturen rundt henne, forfedrene og opplevelser gjennom livet. Alle låtene på Nord er fantastiske, men skal jeg trekke fram et par favoritter er det Mor Gustava, som er en hyllest til Trines tippoldemor. Og Minna med rose på, som ikke bare ble til på selveste Hurtigruta, men som også har en fantastisk musikkvideo hvor Trines egen mor spiller hovedrollen. Enn så lenge er plata å få tak i på Spotify, men som den gammeldagse personen jeg er, anbefaler jeg alle å kjøpe den på cd om noen ukers tid. Det understreker bare hele stemningen på plata når man kan holde bookleten med tekster og bilder i hånda, mens Trines vakre stemme tar deg med til et sted, der hvor «lyset e lysere, fjellan e høyere, og dalan e dypere».

Mors gaver

Mors gaver er en aldeles nydelig bok jeg anbefaler på det varmeste. Den har både varmet hjertet og fått meg til å gråte opptil flere ganger. Det er Cecilie Enger som skriver om når hennes egen mor fikk alzheimers og hele prosessen rundt dette. Samtidig som moren glemmer familien sin og flytter inn på sykehjem, må Cecilie og søsknene gjennomgå alle tingene i huset som nå skal selges. Det er en tung prosess, og i denne oppryddingen finner Cecilie flere bøker med lister i. Julegavelister som hennes mor har skrevet over alle gaver som er fått og som er gitt gjennom fire tiår. Mens hun gjennomgår disse listene i boka kommer minnene frem, og vi får høre flere familiemedlemmers historie. Det blir på en måte som mange små fortellinger i den store fortellingen. Boka flyter fint mellom julegavelistene som frembringer disse små fortellingene om kjente og kjære, og nåtiden da hun må takle situasjonen med sin syke mor. Sorgen, tapet og minnene.

Det som er så fint med denne boka er at det de fleste kjenner seg igjen i så mye. Om man ikke har opplevd alzheimers eller demens på nært hold i livet, så har man iallefall opplevd å miste noen man har kjær. Minner som kommer tilbake, vemod over hvor fort tiden går eller forandringer på godt og vondt. Selv ble jeg veldig tankefull underveis mens jeg leste, og jeg lurer litt på om jeg skal begynne å skrive med alle julegavene jeg også. Samlet på et sted. Uansett, les Mors gaver. Den er bare så fin!

Ferieparadis del 2

Transport til og fra Šipan (foruten hotellets egen båt og båttaxi) er den koselige og gammeldagse passasjerfergen Positan. Den gir også litt «Poirotvibber». Her kan man sitte inne i kafeteriaen, eller oppe på dekk under tak. Den stopper innom de to andre Elafiti-øyene – Lopud og Koločep. Og etter en time og ti minutter ankommer den Dubrovnik havn.

Kjæresten benyttet tiden til å lese i boka si.

Jeg hadde også med meg bok, men hadde ikke tid til å lese. Det var så mye fint å se på. Og ikke minst måtte jeg ta bilde av mitt maritime antrekk. Haha, det var ikke planlagt. Ellers benyttet jeg tiden til å bare nyte roen som både båtenlydene og havet ga. For en nordlending er det ganske unikt og eksotisk å kunne sitte utendørs på en så lang båttur (uten å fryse).

I Dubrovnik er det gammelbyen som gjelder. Her er gatene smale og husene av eldgammel stein. Pass bare på at du ikke drar dit når det er for mange turister. Dubrovnik blir stadig mer populært, spesielt på grunn av Game of Thrones. Og mange cruiseskip stopper innom her. Søndager er gode dager. Da kan det være så lite som 1000 besøkende, kontra opptil 12000 som det fort kan bli andre dager. Vi syntes 2000 turister var mer enn nok.

I gammelbyen kan man se fine rosa steinhus.

Og vandre opp og ned trapper i bakgatene hvor folk har klesvasken hengende til tørk. Jeg tenkte litt på Lady og Landstrykeren når jeg tok dette bildet. Men fant ut at det var best å ikke å synge Bella Notte ut høyt – da hadde jeg fått meg publikum.

Vi møtte på en eksepsjonelt fin katt, som slappet så fint av i varmen.

Skal man kjøpe noe i Kroatia anbefaler jeg håndlagede ting av oliventre. Eller lokal olivenolje. Lavendel er også utbredt i Kroatia, og fylles ofte i hjemmesydde hjerter eller tilsvarende. Jeg falt for disse lavndelfylte teposene (ble du overrasket), og fikk umiddelbart lyst å sy sånne.

I varmen og blant alle turistene var vi glad når vi fant en rolig og koselig vinbar å slå oss ned på. Her spilte de 30-tallsmusikk og hadde en herlig atmosfære. Akkurat sånn vi liker det.

Humor hadde de også 😉 Og fantastisk service!

Og vi koste oss så mye at selv om vi hadde planlagt å spise lunsj en annen plass, ble vi værende og kjøpte oss en dyr planke med tapas istedet. Verdt hver eneste krone, for det var aldeles nydelig!

Kroatisk vin er veldig godt. Og her var det mange gode visdomsord.

Men denne hylleblomstsaften ble en favoritt hos meg. Iiiskald og god!

På båtturen hjem igjen fikk vi se solnedgangen. Så utrolig vakkert!

På siste feriedagen vår ble vi nesten omringet av vakre sommerfugler ved solsengene – i ekte Disneystil. Se så vakker sommerfuglen er! Som naturens eget flygende maleri.

Og vi brukte god tid på å si farvel til hotellet med de fantastiske ansatte som vi er blitt så glad i. Det var ordentlig trist å reise derfra. Men det hjalp selvfølgelig på å vite at det hjemme satt en liten kattepus å ventet på oss ♥ Nå er vi bedre utrustet for kaldere tider.