Regntung og søndagssløv

Her kommer et hei fra kattelivet denne søndagskvelden. Sånn her ser vi ut i dag. Ikke den beste hårdagen, og så trøtt at vi så vidt klarer å holde øynene åpne. Foruten litt blomsterstell og omplanting har vi holdt horisontalen nesten hele dagen. Enten i senga, sofaen, på lammeskinnet eller varmekablene på badet. Med andre ord er vi ordentlig søndagssløv.

Men det er kanskje ikke så rart at vi så trøtte, vi som har hatt en uke med mer eller mindre sammenhengende regn og tåke. Forrige søndag var jeg glad for å få et par kalde dager etter den intense varmen. Og jeg tenkte at naturen hadde godt av litt regn. Men nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt motløs. Vi har hatt høststormtendenser nesten hele helga, og det ser ikke så veldig bra ut på værmeldingen for neste uke heller. Men jeg er ikke klar for høsten heeelt enda.

Hagen endret seg brått fra frodig at det veltet ut av pottene, til pistrete hentesveis. Jeg hadde gledet meg sånn til den nye, fine, hvite potterosa mi kom i blomst, men det blir ikke helt det samme når den henger og slenger regntung etter masse regn og vind. «Schneewittchen» eller «Iceberg» heter den og er en klaserose i snøhvit farge (som navnene tilsier), med store fylte blomster som dufter søtt. Jeg må kanskje bare bite i det sure eplet, og plukke de inn for å nyte de i en vase istedet for at de skal stå ute å henge med hodet. Men jeg skal innrømme at selv med massevis av regndråper har de sin sjarm.

Når jeg var ute og tok bilde av potterosa ble jeg så kald og våt at jeg måtte lage meg en kopp solbærte og krype ned under ullpleddet i sofaen.

Og her ligger jeg fortsatt. Med håp om å finne litt sommerstemning i Stefánssons fine bok. Regntung og søndagssløv.

Sommer i kattelivet

Vi har fortsatt litt sommer i kattelivet selv om kjæresten har begynt å jobbe igjen, nettene er blitt mørkere og temperaturene kaldere. Man kjenner mer og mer hvordan høsten begynner å tvinge seg på, men vi holder fast i sommerfølelsen litt til. Derfor skal jeg by dere på en haug av fine bilder av hva vi har gjort i sommer. Jeg har jo ikke blogget så jevnt og trutt som jeg vanligvis bruker å gjøre. Jeg tror jeg rett og slett hadde behov for litt ferie i år. Behov for å senke skuldrene, slappe av, slippe taket i den noen ganger oversvømmende kreativiteten, og faktisk bare leve i nuet. Kameraet har fått hvile masse. Jeg har fått hvile masse. Etter en hel vår med forsiktighet og koronatiltak var det det jeg trengte. Men tilbake til sommeren.

Til å begynne med hadde vi en god del regn og kaldt vær. Da var det ikke rent få stunder jeg satt fordypet ned i ett magasin med hager, blomster og interiør, for inspirasjon til vår egen lille oase. Skriblet ned idéer mens jeg sippet til tekoppen og smakte på en nystekt croissant. Croissant, og aller helst rykende varm, det er virkelig feriefølelse for meg.

Mens vi ventet på varmen ble pleddet flittig brukt. Tenk så koselig at Mira vil ligge under det sammen med meg ♥

Men så snudde det, og da hadde vi det altså fint. Faktisk mer sommerlig enn på mange år. Masse sol, masse varme. Frodig og grønt. Og av og til så varmt at vi fikk sydenstemning her nede på kaia.

Verandakos har det blitt mye av, både på dagen og på kvelden. Her testet jeg og mamma ut en alkoholfri musserende rosé som visste seg å være veldig god. Denne blir jeg nok å kjøpe igjen. Takk til Synne som anbefalte den på vin og vegetarbloggen sin.

Vi har hatt sommerduk og fine nye lysslykter på stuebordet.

Og gått mange koselige rusleturer i området. Og vi lot oss ikke stoppe av litt duskregn, det er bare koselig det.

Plukke markblomster måtte jeg også gjøre da.

De nordnorske sommerkveldene har så stemningsfullt lys.

Jeg kokte to runder med sukkerfritt rabarbrasyltetøy av den økologiske rabarbraen jeg kjøpte på reko-ringen. Finnes det noe mer sommerlig pålegg enn rabarbrasyltetøy…?

En kveld jeg hørte et dunk inne fra soverommet var det dette synet som møtte meg når jeg gikk inn dit for å sjekke.

Haha, søte lille Mirapusen vår ♥ Hun var nok veldig klar for piknik da. Pakket og klar.

Hagen har vært så frodig. Kanskje så frodig som aldri før. Og sjekk hvor fin den lille svarte og hvite «blomsten» nede til høyre er.

Solhatten er ikke så værst den heller. Ja, selv når den er i ferd med å visne er den fin.

Og se hvor fin alunrota er blitt. Jeg tror denne må være den fineste av de alle i hagen i år. Nå håper jeg bare at jeg får den til å overleve vinteren.

Også har vi grillet. Her spiste vi hjemmelaget potetsalat av pastinakk og maiskolber, grillskiver, kyllingspyd og salat.

Mmmm, det var så godt!

På badet har vi også hatt det sommerlig med mjødurt i en liten vase på vasken. Jeg blir alltid så glad hver gang jeg står der å vasker hendene og trekker inn den gode lukta fra blomstene.

Etter at vi kom hjem fra Lofoten har vi kjørt flere bilturer for å høre på lydboka vi ikke ble ferdig med. En kveld tok det oss forbi dette vakre synet. Et ordentlig postkortmotiv.

Og en annen dag kjørte vi motsatt vei og havnet på Berg. Der måtte jeg stoppe for å si hei til disse fine hestene.

Seeee så fin!

Dog var de ikke begge like selskapssyke. Hehe. Men jeg skjønner den godt. Det tar på med sydenvarme for en nordnorsk kropp.

På kjærestens siste feriedag bestemte vi oss for å pakke piknikveska, og spise middagen ute.

Vi gjorde det enkelt og hentet hvit pizza med trøffel og salami på Pastafabrikken.

Sjekk den fine utsikta fra piknikteppet vårt.

Til dessert ble det melon og fersken.

Og noen glass av vår nye roséfavoritt – Ackerman Cabernet d’Anjou. Det er viktig å kose seg på den siste feriedagen!

Og sånn ble vi liggende å bare slappe av, nyte og lese, til sola gikk ned og vi ruslet sakte hjem. Jeg koser meg så veldig med «Sommerlys og så kommer natten» akkurat nå. Det er en helt herlig bok som jeg skal fortelle dere mer om senere.

Mira har vært så søt og artig hver gang jeg har skiftet på senga. Hun elsker å ligge under sengetøy og laken.

Det er viktig å være med og få riktig og grundig innføring i hvordan man skal gjøre dette. Eventuelt bare leke og rase ♥

Sånn ble det seende ut. Lyse farger, lin og sommerlig.

En av de varmeste dagene når vi gjorde et lite ærend til Plantasjen, foreslå kjæresten at vi skulle kjøpe oss is og spise i fjæra. Det var så herlig spontant og koselig. Jeg tok min favoritt Crème pasjonsfrukt & sitron, og hadde for anledningen moll under neglene etter å ha gjort flere blomsterkupp.

Nå er hagen på sitt frodigste, og med denne varmen som har vært har den krevd både vann og stell hver eneste dag. Ofte både starter og avslutter jeg dagene sammen med blomstene. Vanner og plukker, med tannbørsten i munnen. Og det er så deilig, og gjør meg så glad og fornøyd. Det har på en måte blitt en av de fineste vanene gjennom sommeren. Som balsam for sjela. Men sånn er det jo med blomster – de bringer med seg så masse glede. Ja, tenk at selv en haug med halvvisne blomster kan være så fint som dette!

Mira nyter også sin egen lille hage til det fulle. Haha, tenk at hun også ble en pus som klatrer oppi gressbøtta. Som jeg har sagt flere ganger tidligere, hun blir bare mer og mer lik storebror Bianco ♥

Og nå nyter vi også godt av å kunne høste sprø og frodige salatblader til brødskiva fra kjøkkenhagepotta vår. Dere husker vel at jeg kjøpte både spinat, salat og sitronmelisse på reko-ringen i juni? De smaker ekstra godt når det er du selv som har vannet de og sørget for at de fikk gode forhold for å vokse.

Så det var litt sommerstemning fra oss i kattelivet. Jeg tenkte jeg måtte bøte litt på at det er så få blogginnlegg for tiden med ekstra mange bilder. Men jeg håper ikke det ble for mange. At dere ble lei. Må dere huske å nyte siste rest av sommeren nå. Og ikke haste inn i høsten. For den kommer tidsnok uansett, og vinteren den er lang. Lev i nuet og nyt det gode som er nå. Bare et lite tips i fra oss denne søndagskvelden.

Verdens kattedag

I dag er det verdens kattedag og dagen for å virkelig feire disse herlige små skapningene som vi er så heldige å ha i livet. I kattelivet feirer vi på en måte litt hver dag. Det går nemlig ikke en eneste dag uten kos, klø, masse kjærlighet og magiske stunder.

Vi er så uendelig takknemlig for å ha lille Mira sammen med oss. Og for de 14 årene vi fikk med den snilleste og mest spesielle pusen, vår kjære Bianco ♥ Både jeg og kjæresten er så enige om at livet rett og slett ville ha vært fattig uten disse to. Så jeg sier som i fjor – finn fram tunfisken, eller kok litt ekstra torsk. Kos og klø litt ekstra. Kjenn etter hvor godt livet sammen med en katt er.

Helgeklem fra oss!

Staycation, humla som suser, og sommerstemning som man ordner sjøl

De to første ukene av juli ble en litt kaldere og våtere affære enn vi hadde sett for oss. Vi som har «staycation» hadde nok håpet på litt mere sommerlige temperaturer og at sola kunne ha dukket opp oftere enn bare på natta. Men det skal vi selvfølgelig ikke klage på, for midnattsola er også en veldig viktig del av sommerstemninga for oss. Men det har liksom ikke føltes heeelt som sommer når de fleste dagene har vært gråe og tunge, og lester har vært valget framfor sandaler.

Men vi gjorde det beste ut av det, og sto for sommerstemninga sjøl. Sånn som å oppsøke humla som suser. Både i hagen og i parker i nærområdet. I år er det ekstra mange av disse små humlene som har en bred orange stripe på forkroppen. De er så aktive at det skulle vise seg bli en liten utfordring å få tatt et skarpt bilde av de.

Vi har vært en tur innom Kongsparken, og den er så vakker og frodig akkurat nå med dette lange blomsterbedet full av Blå Valmuesøster og hvite tulipaner. De rosa tror jeg er stjerneskjerm. En ordentlig fin kombinasjon, ikke sant!

Jeg kjenner området rundt Kongsparken ganske godt fordi jeg hadde hybel i Skolegata mens jeg gikk på videregående. Men det begynner å bli mange år siden nå, og det merkes at det med alderen har kommet andre interesser til fordi jeg denne gangen plutselig la merke til dette lille brungule uthuset. Det er nok bra gammelt og jeg lurer på om det kanskje en gang  tiden har vært en fjøs. Koselig er det iallefall.

Hadde jeg hatt et sånt gammelt uthus i hagen min skulle jeg ha pusset det opp innvendig og tatt vare på gamle bjelker og annen nostalgi. Så skulle jeg ha ordnet meg kombinert systue og hobbyrom der. Ja, det er jo lov å drømme. Heldigvis!

En dag etter vi hadde hatt fire dager med mer eller mindre sammenhengende regn, måtte jeg bestille meg litt sommerstemning i form av en stor og frodig sommerbukett fra Sonja Blomster. Det var ren lykke når den kom på døra.

Seee så flott den var! Med Bianco-rosa, hvit løvemunn, strå, eucalyptus, rosa lisanthus, hvit lemonium og vinrød krysantemum. En ordentlig sommerdrøm av en bukett.

Helt nederst på buketten hang det også forglemmegei, og de er jo så vakre.

Også hadde jeg sagt når jeg bestilte buketten at jeg ikke er så glad i lyselilla, men at jeg godt kunne «tåle» litt av det. Og det er jeg glad for at jeg sa, for se denne nydelige klokkeformede blomsten i dus dus lilla. Jeg aner ikke hva den heter, men tror den er i ferd med å bli en ny sommerfavoritt.

Jeg hadde også ønsket meg grennellik og ble ekstra glad for at de hadde akkurat denne lyserosa varianten som har en litt rar og annerledes fasong enn «de vanlige». Jeg har bare hatt den én gang tidligere, og selv om jeg måtte bruke litt tid på å like den er den blitt en blomst jeg har litt ekstra sansen for.

Mens jeg beundret sommerbuketten var Mira så glad for det fine silkepapiret den kom i. Akkurat sånn som Bianco brukte å gjøre ♥ Tenk at hun er så lik han! Det får hjertet mitt til å boble over av alle mulige følelser.

En annen ting jeg gjorde for å få litt sommerstemning var å legge en gammel hvit blondeduk på stuebordet. Ingenting roper mer sommer enn hvite blondeduker. Og som dere ser på bilde fikk de lyserosa grennellikene leve videre i en liten vase når de andre blomstene i sommerbuketten takket for seg. Ingen er så trofast som nelliken som bare varer og varer.

Også holder jeg på å teste ut en ny dagkrem fra det økologiske merket Estelle & Thild akkurat nå. Og den har en ganske så passende og sommerlig duft av rose. Lukker jeg øynene når jeg smører meg hver dag kan jeg nesten se for meg at jeg står i en engelske rosehage. Det er mye stemning i lukter. Har dere lagt merke til det?

Og selv om været ikke har vært varmt nok til å grille har middagene vært av det lette slaget. Sånn som pasta al limone. Mmmmm så godt!

Strandveska har også stått klar og ventet på varmen. Bare synet av den gir meg en følelse av sommer. Og som dere ser har striper virkelig kommet for å bli i kattelivet.

Og selv om dagene har vært tunge og grå, har nettene bydd på rikelig med magisk midnattsol. Da har vi hatt fast plass under varmelampa i hagen, med denne utsikta. Man skal jo som kjent ikkje sova bort sumarnatta.

Vi har alltid levende lys i lyktene, uansett hvor lyst det er ute.

Så har det blitt noen tekopper også. Det har vært ekstra fint og varmende på kjølige kvelder. Og endelig har jeg kommet ordentlig i gang med Illvilje som jeg såvidt begynte på i fjor-høst. Nå er jeg så godt i gang at jeg nesten ikke klarer å legge den fra meg. Jeg elsker den følelsen – når en bok er så god at man liksom forsvinner inn i den.

Mira har selvfølgelig vært sammen med oss når vi har rigget oss til i hagen på kveldene og nettene. Og se! Nå har hun endelig fått ro nok til å legge seg litt ned også. Ikke bare klatre i blomsterpottene og jakte på stort og smått som flyger.

Men det er nok fortsatt mest av dette. Pus i potte. Lille rampefrøkna vår ♥

Nord-norsk sommer. Med tepper og tøfler. Egentlig ikke så ille, men jeg sier ikke nei takk til noen varme soldager også.

Flere som hadde lyst på en kopp te å varme seg på. Eller var det kanskje teposen som var så interessant?

Så har jeg tatt i bruk sommerlige putetrekk med mimosatrykk fra Garbo&Friends. Og linputetrekk i den nydeligste vaniljefargen fra Ellos.

Passende nok har Ellos valgt å kalle denne serien for Staycation. Helt perfekt for oss nå.

Og tro det eller ei, men selv ved det minste solgløtt har vi valgt å ta frokosten ute «i hagen». Dog med varmelampa på. Hehe, en dag det var litt sol mellom alle skyene satt kjæresten rett under varmelampa og skrudde den av hver gang det kom et solgløtt, og på igjen hver gang den forsvant bak en sky. Varmelampa har dermed nå fått navnet «den andre sola».

Og mens vi har hatt plass under «den andre sola» har vi oppdaget at vi har en ny og søt liten rød nabo som liker å gå tur med eieren sin. Og den går nesten som en hund, bare ikke i bånd. Men inni mellom må den ta seg en liten avstikker inn i hullene på kaia slik at eieren må lete litt etter den. Ordentlig underholdende for oss.

Og tur vi gått selv også. I midnattsola.

Da har vi virkelig fått nyte det fine grøntområdet på Tomasjordnes.

Det er så frodig nå, så jeg måtte selvfølgelig plukke med meg en bukett med hundekjeks.

Den fikk stå på nattbordet på soverommet som har fått seg English Cottage-stil for øyeblikket. Alt for å bidra til litt mer feriefølelse og sommerstemning.

Og nå er varmen og sola her igjen. Iallefall for noen dager. Nå trenger vi ikke å stå for sommerstemninga sjøl, og det viser seg atter en gang at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Håper dere har det fint. Enten dere har sol eller regn, eller har ferie eller jobber.

Til nabopusen

En dag i forrige uke ringte det plutselig på døra vår. Det var vår fine blomsternabo som kom med blomster og kort til oss i den ene hånda, og den søteste lille posen i den andre. Gjett hvem den var til. «Til nabopusen» sto det på det lille kortet som lå oppi posen. Åååå, det var så søtt og hjertevarmt at vi smeltet helt.

Er det til meg undret Mira? Størrelsen er iallefall veldig passelig.

Vi måtte selvfølgelig pakke opp den fine gaven på gulvet sånn at Mira fikk være med. Oppi posen lå det økologisk mousse med reker og kylling, en turkis ball og en rød lekemus. Mira la umiddelbart sin elsk på den røde musa, men det aller fineste var det lille kattekortet hvor det sto: «Velkommen hit til oss som min nabo. Kos fra Balder. Hilser også fra mor og far.» Så fine ord fra søte Balder nabohund og resten av familien ♥

Etter litt lek med musa og ballen måtte vi (eller Mira) teste ut moussen. Og den falt virkelig i smak.

Mens jeg satt den vakre blomsterbuketten i en vase som fikk stå på høyttaleren der hvor lyset er best på ettermiddagen. Jeg måtte gå et par runder forbi buketten mens jeg så på Mira som nå hadde begynt å lekte med musa. Alt føltes bare så bra, så godt, og så trygt. Og det betyr så ekstra mye nå i dette utfordrende året.

For en hyggelig sommerhilsen fra så fine folk! Jeg vet jeg har sagt det før, men vi har virkelig de beste naboene ♥

Another Sunny Day

Another Sunny Day. Enda en søndag. Enda en soldag. Og hva er vel bedre da enn å innta søndagfrokosten ute i sola? Med hjemmelaget iskald mango-og-bergamott-iste, aprikos, og knekkebrød med Creamy White og Mirabelle Plum.

En annen Mirabelle nøt varmen i skyggen av blomsterpottene. Og der er hun sannelig et godt forbilde for oss alle. For det er jo som kjent best å unngå direkte sol, og heller sitte under en parasoll eller stor solhatt. Også må dere ikke glemme solkremen 😉

Som søndager flest i kattelivet er denne også en rolig affære. Vi har bare ligget langstrak i sola, lest bøker og blad, drukket limonade og spist melon.

Men vi har hatt én ny og artig oppdagelse i dag. Nemlig at Mira også liker melon. Jeg har jo fått utallige små videosnutter av pusen til venninna mi som spiser både eple, melon og kiwi. Og nå har vi en fruktspisende pus i hus vi også ♥

Håper dere alle har en nydelig søndag/soldag!

Gullstunder fra mai og juni

Nå når vi nærmer oss slutten av juni tenkte jeg å kjøre på med noen ordentlige gullstunder fra de to siste månedene. Dere vet sånne stunder hvor man bare er i øyeblikket og koser seg ordentlig. Det har blitt ganske mange av de, spesielt i juni. Så nå håper jeg dere er klar en drøss av bilder. Vi starter med årets første jordbær med fløte på. Mmmmm det var godt!

I mai tilbrakte jeg og Mira mange stunder i sofaen ved vinduet mens vi ventet på varmere vær. Denne gangen her var hun ekstra søt og bedårende.

Ååååå, det var godt med kos og klø ♥

Mens vi ventet på godværet tyvstartet jeg med mer sommerlige frokoster. Jordbær og kremost på knekkebrødet, kan det blir bedre?

Og Mira fant sommerstemning i skogen sin på stuegulvet, som egentlig var pelargonianene og potterosa som var på oppvåkning fra vintervalen. Noe sent dette året, men sånn er det når våren og sommeren lar vente på seg.

Men det lønner seg å være tålmodig. 5. juni begynte vi å skimte godvær i horisonten. Og se så fint (til tross for all snøen i fjellene).

Med juni og godværet kom også hagearbeidet. Og det ble mange frokoster hvor jeg satt å skriblet i den nye hageboka mi. Frokostgrøt med rabarbrasyltetøy og rød og blomstret hagebok. Ja, allerede da begynte sommerfølelsen å snike seg på.

Og når den aller første sommerdagen kom var Mira så lykkelig for å ha en sånn fin hage med så mange fine blomsterpotter som hun kunne grave i, klatre på, og sitte oppi. Lille rampepusen. Eller er det kanskje et forsøk på å være gartnerpus? Hun sitter jo og studerer meg nøye når jeg planter og ordner i «hagen».

Mens Mira gravde i pottene drakk jeg og kjæresten hjemmelaget blåbærsmoothie med vanilje. Den er bare SÅ god! Kanskje jeg må dele oppskriften med dere?

En dag kom det et blomsterbud på døra med nydelige peoner. Både disse som heter Duchess, og en bukett med Sarah Bernhardt. Det er viktig å benytte seg av muligheten når det er tilbud på peoner.

Jeg hadde også bestilt en sjokoladekosmos til hagen.

De hvite peonene fikk stå en den beige Le Creuset-mugga.

Men sjokoladekosmosen ble stående på stuegulvet for Mira syns det var så spennende å ligge og lukte på den. Jeg måtte spørre henne om hun kjente sjokoladeduften. Søte lille pusen vår ♥

En lørdag var det så varmt at vi tilbrakte så og si hele dagen ute på verandaen. Vi hadde hele 24 grader i skyggen så da var det ekstra viktig å ha noe leskende kaldt. Denne med rose fra Luscombe falt virkelig i smak.

Det føltes som vi alle tre hadde flyttet ut på verandaen der vi lå henslengt på sofaen, stolene og gulvet, mens vi leste bøker. Jeg er så treg å lese nå for tiden at jeg fortsatt holder på med Anne Franks Dagbok. Eller Frank Arnes Dagbok som kjæresten bruker å spøke med (det er fra Honningsvågrevyen).

Vi hadde vår aller første grilling. Spareribs med fløtebakt sellerirot, cole slaw og salat. Og siden det var så varmt spiste vi den ute. Sammen med et glass San Vincenzo.

Og mens vi satt ute gikk tida litt etter litt, og plutselig var det natt. Her var klokka blitt halv to på natta, jeg hadde tent stearinlys, og kjæresten hadde sovnet på utesofaen. Vi hadde utrolige 19 grader på dette tidspunktet. Ser dere midnattasola på fjellene?

Det er bestandig så deilig med den roen som senker seg over både naturen og menneskene på natta. Den stillheten. Den stemninga. Det finnes nesten ikke et bedre tidspunkt for levende lys og en kopp te.

Seeee så fint! Ingen dårlig utsikt å ha fra hagen. Det skal være sikkert.

Jeg er så fornøyd med Tagetesen jeg kjøpte. Strawberry Blonde heter denne typen og strekker seg over så mange nyanser av orange og rødt.

Mira var den av oss som tok kveld og gikk inn først. Da hadde vi jo tross alt vært ute helt siden vi spiste frokost klokken halv elleve. Her ligger hun på sofaryggen på to-seteren ved vinduet, og det smeltet hjertet mitt mye fordi Bianco var så glad i å ligge der. Hver dag syns jeg hun blir mer og mer lik Bianco. Gjør mer sånn som han. Går mer i hans fotspor. Som en ordentlig lillesøster ♥

Så kom det et overraskende blomsterbud på døra til kjæresten som har fått seg ny jobb. Se den fantastiske buketten dere! Med hvite peoner, scabiosa og lammeøre – som jeg har spurt etter på Sonja Blomster i flere uker. Marit som jobber der kjente igjen adressen vår og visste at blomster til kjæresten er også blomster til meg. Derfor ordnet hun det sånn at den inneholdt lammeøre. Tenk så snilt! Det er så mye kjærlighet i å gjøre sånt. Jeg er så varm i hjertet ♥

Og det ble selvfølgelig noen tårer også fordi Bianco var så glad i lammeøre ♥

Så fikk vi enda flere godværsdager å nyte ute i hagen. Her drikker jeg hjemmelaget bananmilkshake laget av soyamelk, sukkerfri vaniljeis og banan. Det er viktig å kjøle seg ned i varmen. Spesielt når man er nordnorsk «viking» som ikke tåler for mye varme. Mens blomstene i hagen derimot elsket at det var så varmt. De er nesten like frodige nå som de bruker å være i slutten av juli.

Inne var det også frodig i vaser og mugger. Sarah Bernhardt-peonene holdt seg godt og var så fine i den lyseblå Arabiamugga. Jeg ble så glad hver gang jeg gikk forbi de, og kan aldri få sagt nok hvor mye glede blomster gir meg. Hehe, ser dere Mira som leker i bakgrunnen?

En annen gullstund var når vi hentet varer fra denne sommerlige Reko-ringen. Med hjem hadde vi egg fra Widding (vi kjøper så og si kun egg derfra nå), økologisk rabarbra, og økologisk sitronmellisse, bladsalat, mangold og Newzealandsk spinat. Jeg kan ikke si annet en at jeg elsker å handle så lokalt.

Alt i posen skal ned i en egen grønnsakshagepotte, jeg må bare dra å kjøpe den først. Hehe, kanskje et tegn på at det begynner å bli fullt på verandaen 😉

Se så fine poser de har på Nyberg Urtegård.

Så fikk jeg endelig muligheten til å møte min gode Disneyvenninne som kom reisende opp fra Bodø. Hun er gravid, men på grunn av koronaen så ble det ikke noe av baby showern vi skulle overraske henne med. Derfor benyttet jeg anledningen til å invitere henne på piknik i kirkeparken. Og det ble jo nesten som en liten mini-baby shower.

Jeg hadde ordnet det helt enkelt med pastasalat, hjemmelaget iste, limonade, jordbær, honningmelon og aprikoser. Men bare med å tilføre «det lille ekstra» som gamle stettglass, stoffservietter, og å ha isteen og limonaden i glassflasker istedet for plastflasker, får man straks litt mer luksusfølelse.

Pastasalaten var så nydelig god og inneholdt soltørket tomat, kylling, oliven, mais, aubergine og litt rødløk. Og oppskåren frukt er absolutt et must når man skal på piknik.

Jeg måtte ta av meg skoene og trø litt barfot i gresset. Det er viktig for å få den ultimate sommerfølelsen.

Saftige aprikoser er også med på å bidra til sommerstemning.

Og det var så deilig å bare sitte sammen på gresset og skravle og spise. Og endelig få se min gode Disneyvennine og den nye magen hennes. Man blir så ekstra takknemlig for sånt nå når koronaen gjør det vanskeligere å møtes. Men jeg skal innrømme at det var uvant å måtte holde avstand og ikke kunne klemme. Spesielt med en så nær venninne.

Kirkeparken er forøvrig så vakker akkurat nå. Se disse nydelige blomstene.

Min gode Disneyvenninne var så glad for gaven til den lille nykommeren, og jeg syns selv det var så fint at jeg måtte ta et bilde av det før jeg pakket det inn. Et babyteppe med mimosatrykk fra Garbo&Friends, en katterangle og en hjemmestrikket vaskeklut. Helt perfekt til både en liten gutt og en liten jente, så det blir spennende og se hva det blir.

Dette mimosatrykket er så fint at jeg måtte kjøpe putetrekk til soverommet i samme stoffet til oss selv. Jeg har virkelig fått dilla på Garbo&Friends det siste året. De har liksom produkter som er litt annerledes enn «normalen». Og se så fine ord det var på lappen som satt på babyteppet.

Så fikk jeg en spennende pakke i posten fra Simsalabim på epla.no som jeg skrev om i dette innlegget. Jeg klarte ikke å la vær å kjøpe den superfine kattetallerkenen. Og se for en fin gave Anette hadde lagt ved. På kortet sto det: «En liten gave til deg som takk for et flott blogginnlegg om mine tallerkener. Ha en fin sommer. Mvh Anette.» Snakk om å være snill! Og helt i tråd med ordene på tallerkenen ♥

Så som dere ser har vi hatt riktig så mange gullstunder i kattelivet de to siste månedene. Vi er ordentlig heldige som har det så godt! I tillegg gir Mira oss bare mer og mer glede for hver dag som går. Ja, hver eneste dag er igrunn en gullstund i seg selv. Håper dere fine folk som kommer innom bloggen også har hatt noen ekstra fine stunder i det siste. Det er så viktig å holde fast i sånt nå som verden byr på så mange utfordringer.

Varm klem fra oss i kattelivet ♥

Vår lille Mira

Vår lille Mira elsker blomsterpotter fulle av jord og blomster. Hun både lukter, smaker og graver nedi de, og ikke rent sjelden finner jeg hele kattepusen oppi potta. Jeg regner med at blomstene i hagen blir å få litt hard medfart denne sommeren.

Vår lille Mira er ikke så liten som vi trodde. Det viste seg at det var to kull fra Leiknes og at disse ble blandet sammen. Mira tilhører det eldste kullet og er derfor født ca. 20. juni. Dermed er hun ett år i morgen, og ikke 10,5 måneder som vi trodde. Så da var det helt rett når magefølelsen min sa at hun var litt stor for alderen. Den magefølelsen den tar sjelden feil 😉

Vår lille Mira er en liten spionasjepus. Hun har virkelig et gjennomborende blikk som stirrer deg i senk. Noen ganger blir jeg helt overrasket over hvor lenge hun kan stirre uten å blinke. Ofte kan vi ligge i senga å se en liten skygge ved dørkarmen, og da står hun der halvveis bak veggen og stirrer på oss. Haha, da er hun bra søt og rar.

Vår lille Mira har den mykeste pelsen jeg har kjent. Der som hun er svart føles det normalt mykt, men der som hun er hvit er det som en blanding av fløyel og silke. Noen ganger når jeg koser med henne kaller jeg henne for «silkepus».

Vår lille Mira elsker å ligge oppå puter. Hun kroer seg ordentlig for at puta skal forme seg etter henne, ja som en ordentlig prinsessen på erten. Men mest av alt minner det meg om Mrs Whiskersen til Rachel i Friends.

Vår lille Mira elsker å ligge sammen med oss i senga. De dagene jeg har vært dårlig har hun nesten ligget sammen med meg hele dagen.

Vår lille Mira er så flink å leke. Både sammen med oss, og også for seg selv. Ikke sjelden legger hun leker og q-tips ved føttene våre eller oppi senga som en invitasjon til å leke. Og når vi kaster lekene utover gulvet kommer hun alltid tilbake med de. Sånn kan hun holde på helt til vi ikke orker mer, og da tar hun leken med seg bort til kjøkkenbordet og dytter den mellom bord- og stolbeinene for å gjøre det vanskelig å få tak i den.

Vår lille Mira er så oppmerksom. Hun får med seg så mye rundt oss. Ja, egentlig det meste som skjer. Både bevegelser og lyder. Mange ganger er det hun som gjør oss oppmerksom på ting. Men som en konsekvens av det er nok ikke konsentrasjonen hennes den beste.

Vår lille Mira elsker q-tips. Når hun hører at jeg åpner badeskapet kommer hun umiddelbart springende mens hun sier «rrrrrr» hele veien, for så å hoppe opp på vasken og klatre opp etter kroppen min for å få tak i q-tipsen som jeg holder i hånda. Så går hun rundt med q-tipsen stikkende ut av munnvika som en tannpirker. Og dersom hun trenger å flytte q-tipsen til andre siden av munnen, bruker hun labben til det. Ja, det er litt av et syn kan jeg fortelle.

Vår lille Mira er en liten rampepus. Hun legger seg til å sove på stuebordet på nettene og går oppå kjøkkenbordet og hopper opp på kjøkkenbenken rett foran nesa vår. Selv om hun vet at hun ikke får lov til det. Også klorer hun både på sofaen og kjøkkenstolene våre. I perioder har vi hatt plast på sofaen på de plassene hun har klort mest, men nå har vi kjøpt inn en sprayflaske som vi har fylt med vann. Jeg håper så inderlig at det blir å fungere med sprayflaska, og at hun blir flinkere til å bruke kloreplanken og klatrestativet.

Vår lille Mira har fått en sånn fin brunfarge på ryggen. Jeg måtte google dette og fant ut at noen katter får en slags sommerpels i form av en annen farge. Det blir spennende å se om den blir svart igjen til vinteren.

Vår lille Mira er så smart. Hun skjønner hva og hvordan hun må gjøre for å for eksempel åpne ting som den tunge skyvedøra mellom gangen og stua. Vi ser at hun studerer oss og hva vi gjør hele tiden. Og etter en stund når hun plutselig gjør noe nytt vet vi at hun også har lært og forstått.

Vår lille Mira elsker blåbærsmoothie, av alle ting. Hun er ganske kresen på mat, og vil som oftest bare lukte på den og ikke smake. Så jeg må si jeg ble overrasket når hun nesten stakk hele hodet oppi smoothieglasset mitt en morgen.

Vår lille Mira kommer alltid springende når jeg og kjæresten kysser og klemmer. Og da sir hun alltid rrrrrr, nesten som at hun sier «dere må vente med å kose til jeg kommer». Er ikke det herlig!

Vår lille Mira har en liten skjønnhetsflekk på den ene bakfoten sin. Hehe, det får meg til å tenke på 80-tallet og Madonna.

Vår lille Mira har en helt utrolig spenst i føttene sine. Jeg har aldri sett en katt hoppe så høyt før. Så da er det vel kanskje ikke rart hun har fått kallenavnet «Hoppetussa».

Vår lille Mira elsker virkelig å være ute  den nye «hagen» sin. Ja, jeg sier det igjen – alle innekatter fortjener en veranda.

Vår lille Mira «graver maten sin ned». Det vil si hun graver på gulvet rundt matskåla si. Dette hadde vi aldri opplevd før og trodde det var noe som plaget henne. Men etter at vi googlet litt fant vi ut at det faktisk er ganske vanlig. Hvem skulle ha trodd det.

Vår lille Mira har så fluffye og fine hvite labber at mommo bruker å si at hun har frottésokker.

Vi er så glad i vår lille Mira som hver dag beriker livene vårene med både glede, latter og litt rampestreker. Og tenk at hun er ett år i morgen! Vår lille pus som er i ferd med å bli stor ♥

Fredagsmys

En fredag i mai når kjæresten ble helt oppslukt av kreativitet i studioet ordnet jeg meg litt fredagskos, eller fredagsmys som svenskene sier. Vi skulle egentlig spise reker, men jeg vet selv hvordan det er når man bare gjøre ferdig et kreativt prosjekt. Derfor benyttet jeg anledningen til å hente fram alt godt vi hadde liggende i skuffer og skap, og puttet det på en fjøl. Så tente jeg levende lys, dekket på med fint fat og stripete bomullsserviett, og fant fram en flaske hvitvin.

Og det var så mye godt. Focaccia, Creamy White, Manchego, økologisk oliven, marinert artisjokk, chutney, jordbær, pistasjnøtter, potetgull og favorittvinen San Vincenzo. Ordentlig voksensnacks, og tusen ganger bedre enn noe som helst godteri.

Mira hadde en sånn herlig avslappet fredagsfølelse der hun lå på sofaryggen og så ut på det gråe og mørke været.

Men det tok ikke lang tid før hun kom snikende når jeg satt meg ned for å spise. Vår selskapssyke og nysgjerrige lille pus. Jeg er så glad for at hun hele tiden vil være med på ting, sånn som Bianco ♥

Og det var en annen som også kom snikende ut i fra studioet for å hente seg noe godt. Og det var jo bra, for fjøler som dette er til for å deles.

Verdens beste potetgull – med parmesansmak. Og selvfølgelig svensk. For de svenskene vet å lage gode ting!

Mens jeg spiste så jeg på Sabrina, min absolutte favorittfilm med Audrey Hepburn. Hun er så søt i denne filmen. Og både stemninga og musikken er så herlig. Har dere ikke sett den må dere gjøre det straks. Det er nesten så at jeg kan love at dere blir helt forelsket.

God film, stearinlys, jordbær og hvitvin med isbiter i. Ja, det var ordentlig mysigt. Så husk på at man kan kose seg selv om man er alene. Og at det ikke skal så mye til før det blir ekstra fint. Og med den oppfordringen ønsker vi i kattelivet dere alle en kjempefin helg ♥

Bli vakker

«Hva!» sier Mira helt forskrekket. Her er det vel ikke snakk å om «bli vakker». Er det ikke den største selvfølge at jeg som er en ung pusefrøken allerede er vakker?!

Hehe, søte lille Mirapus. Hun har heldigvis ikke så mange «damenykker» sånn som Marie i Aristokattene. Hun er heller litt mer av den rampete og rasete typen som gjerne stikker hele snuten ned i blomsterpotta og klatrer inn i blomsterjordsekken. Kos, lek og kjærlighet kommer nok lang framfor forfengelighet for Mira. Hun som fint kan legge seg uten å vaske bort blomsterjordflekker i pelsen. Det overraskede blikket er nok også mer lekende enn fornærmet. Men bildet ble så alt for bra til å ikke utnytte det i et blogginnlegg.

Men én ting er helt sikkert! Uansett hvor rampete hun er, og uansett hvor mange flekker hun har i pelsen, så syns vi hun er veldig vakker. Både på innsiden og utsiden ♥