Tanker på en tirsdag

*  Jeg føler meg så heldig når jeg får sånne fine adventsstunder som det her. Når jeg kan sitte rolig og bare nyte det lille dagslyset som er, med tente stearinlys og en kakemann og en kopp julete fra Taras. Desember er så travel, at jeg vet at det ikke er alle forunt.

* Det ble en ufrivillig bloggpause på meg igjen. PC-en min er gått helt i lås og må en tur til «doktoren». Og siden sånne ting tar tid bestemte jeg meg for å hente fram min gamle PC. Så nå ligger jeg her igjen og blogger på gulvet. For de av dere som ikke vet eller husker, har min gamle PC både ødelagt batteri og kontaktfeil i ladepluggen. Derfor må laderen stå i hele tiden for at den skal være på, og den må i tillegg stå i klem slik at den lader. Det bruker jeg blant annet bøker til, og det er en ordentlig installasjon. Hehe, hva gjør man ikke for bloggen! Forhåpentlig blir jeg ikke liggende på gulvet så lenge.

* Det er rett og slett skummelt hvor avhengig jeg er av PC-en min. Jeg måtte tenke litt over det, og bestemte meg derfor for å ha to dager tvungen PC-fri før jeg hentet fram gammel-PC-en. Man har nok godt av digitale pauser inni mellom.

* Er ikke Kristiania magiske tivolitheater en fin adventskalender?! Jeg elsker den gammeldagse stemninga, og alle karakterene er så fine (ja selv Erle). Jeg er glad for en ny episode hver dag. Selv om det skal sies at det også er en litt trist adventskalender.

* Det er en universell regel at risengrynsgrøten skal svi seg i bunnen av kasserollen.

* Verdens fineste juletre står nå på hytta!

* Jeg er så stolt av meg selv for at årets Black Friday-handel var på Finn.no (tre gamle juledvder). Ja, i tillegg til vitaminer fra Vita og syltetøy fra Oluf. Men det kjøper jeg jo hele året uansett.

* Det er så ufattelig kaldt ute nå, og på søndag hadde vi minus 17 grader på hytta. Vi fyrte hardt i vedovnen, men likevel fikk jeg «kjyll» i meg. Kjæresten kommenterte at en så voldsom kulde hadde fått han til å tenke at man virkelig kjemper for livet når det er så kaldt. Jeg er glad vi ikke fikk motorstopp på tur hjem til byen igjen.

* Jeg merker at jeg bruker varmeflaska flittig nå. Og det til tross for at vi ikke sparer på strømmen. Jeg føler meg som en frostpinne. Brrrrrr.

* Jeg følte lenge at jeg var tidlig ute med alt til jul, men nå plutselig syns jeg tida går for fort og at jeg har alt for mye å gjøre. Hvorfor er det nesten bestandig sånn?

* Jeg har litt separasjonsangst  fra Mira. Når vi dro på hytta fra lørdag til søndag valgte vi å la henne være hjemme i byen fordi at hun ikke er så glad i kjøre bil. Da ble det mindre stress for henne. Men på hytta følte jeg at det var noe som manglet. Også så jeg henne i sidesynet på gulvet hele tiden. Kjæresten hadde det også sånn. Så det var to stykk som sprang rett inn i leiligheta for kos og klem når de kom hjem den søndagen ♥

* Er det flere der ute som føler at julestemninga ligger å svever rastløst i lufta over oss nå som så mye er så usikkert? Jeg kjenner den i små doser i små stunder, men den fester seg liksom ikke helt. Jeg lurer på om det kan ha noe med å gjøre at jeg vil treffe så mange som jeg er glad i og gjøre noe «julete» sammen med de. Mens at jeg samtidig må vurdere om det er lurt eller ikke. Vi vil jo verken ha korona eller karantene nå.

* Det kan aldri bli for mye parmesan! Verken på pasta, pizza, salat, eller andre gode saker.

* Jeg har begynt å se Call the Midwife igjen, og det er så koselig. Spesielt juleepisodene.

* Juleblomstsesongen er nesten for kort. Jeg føler ikke at jeg rekker over alle de forskjellige typene med amaryllis. Også vil jeg jo gjerne ha en sort flere enn en gang. For ikke å snakke om ilex, skimmia, og julestjerner. Og for de av dere som lurer på hvordan man kombinerer giftige juleblomster med katter, så kan jeg fortelle at jeg overvåker juleblomstene. De står på plasser som Mira i utgangspunktet ikke skal være. Men så følger jeg nøye med i tillegg. Og hver gang jeg ikke er til stede, så flytter jeg blomstene i høyden hvor hun ikke kan nå de.

* Jeg gleder meg til jul ♥

En finfin søndag

Vi har hatt en så utrolig fin dag i dag! Og den har selvfølgelig gått alt for fort, sånn som det bruker å gjøre når man koser seg. Vi sov lenge og våknet opp til vinterhvitt landskap og delvis skyfri himmel. Siden det var farsdag fikset jeg en rask og enkel frokost på senga. Og Mira fikset pakke til pappsen ♥ I passende størrelse som dere kan se.

Vi satt i senga og sippet til tekoppen og skravlet helt til det begynte å bli mørkt. Da gikk jeg ut på verandaen å tente lys i lyktene. Se så stemningsfullt! Ååå, jeg elsker å ha sånne formiddager. Når man ikke skal rekke noe, og bare kan gjøre som man vil. Når roen legger seg som et teppe rundt oss.

Det føltes til og med som om været hadde et rolig tempo i dag.

Og fra blåtimen og helt til nå har vi sittet inne på hybelen (også kalt studioet) og vært kreative. Vi har sunget og spilt og faktisk klart å lage en helt ny countrylåt. Tekst, melodi og alt. Jeg er så fornøyd! Men kanskje aller mest over hvor godt det føles å være kreativ. Nå skal vi kle på oss lue og votter for å gå oss en tur i snøen. Håper dere også har hatt en finfin søndag ♥

Takk og pris for Mira

Takk og pris for denne skjønne, gode, rampete, vakre og artige pusefrøkna! Hadde det ikke vært for henne så ville mangelen av tassende poter over gulvet og knitring i matskåla vært overdøvende. Da hadde jeg sittet alene i to-seteren og sett ut av stuevinduet. Jeg hadde styrt og stelt med blomstene alene. Og vært mye kaldere på føttene hver natt. Ikke hadde vi flirt så mye heller, for Mira hun gjør så mye artig.

Hun er en pus som aller helst skal bli bært på. Gjerne hele dagen, så det blir det ikke rent lite av. Jeg har både ryddet på kjøkkenet, satt på klesvask og prøvd å smøre meg knekkebrød, med Mira på armen. Og vi kaster q-tips, leker med laserpenn og koser til den store gullmedaljen. Og når sorgen over en rød liten pus blir ekstra tung så ser hun det. Da kommer hun bort til meg og klynker lett. Som om hun spør om hva som er galt. Eller sier at hun er her. Både følelsen og lukten av pelsen hennes er blitt som smertestillende for et hjerte som bærer på sorg. Og jeg kan med hånda på akkurat det hjertet si at livet hadde vært så trist uten henne.

Takk og pris for Mira. Og at hun er vår ♥

Høst på hytta

Vi har hatt en så utrolig fin første høst på hytta vår. Og det var ikke det at vi ikke forventet det, men både jeg og kjæresten gruet oss litt til mørket og kulda skulle ta over for den lyse og enkle sommeren. Vi var nok litt bekymret for hvor mørkt det skulle bli. Og at vi skulle miste den lunheten alle buskene og trærne rundt hytta gir. Og en annen ting som forsvinner med sommerværet er muligheten til å være masse ute. For når det ikke regnet og stormet i sommer var vi ute nesten dagen lang.

Men vi kunne jo fortsatt være ute på de gode høstværsdagene. Også oppdaget vi for alvor hvor koselig det er å sitte inne framfor vedovnen når det er kaldt og mørkt. For hver årstid har sin sjarm. Og som dere ser fikk septemberbuketten være med på hytta.

Og Mira var selvfølgelig også med ♥ Her studerer hun en maur som har kommet seg inn.

Utenfor hytteveggene hadde geiteramsen blitt til rosa fluff. Og det er jo noe av det fineste med høsten – alle de magiske fargene.

Vi hadde masse kaffebesøk av både venner og familie. Og det var koselig! Da serverte vi sukkerfrie lefser fra Toves Tradisjonsmat og kanelboller fra gårdsbutikken på Storhaugen Gård. Begge deler laget i Malangen. Så her snakker vi kortreist mat.

På bursdagen min våknet jeg opp til nydelig sol og frokost på senga. Frokostbrettet bugnet av gode ting og i kortet sto det fine ord. Og bursdagsgaven min ventet på meg på Elkjøp. En helt ny iPhone. Så nå er jeg også i ferd med å moderniseres. Hehe. Men jeg trengte en ny telefon, jeg har bare aldri klart å ta det steget. Men heldigvis er kjæresten så flink å vite både hva jeg trenger, og å gi meg et lite dytt i ryggen. Han er virkelig verdens beste ♥ Sånn for ordens skyld må jeg jo nevne at jeg har tvillingkort, sånn at jeg har den gamle mobilen i tillegg til den nye i en overgangsperiode. «Gamle» folk trenger tid til å lære seg nye ting 😉

På kvelden feiret vi med middag på Malangen Brygger sammen med svigerforeldrene mine. Jeg spiste smørdampet klippfisk med rødbetepuré, bacon og saltbakte poteter. Og til forrett, gin-gravet reinsdyr med tyttebærkrem. Det var så nydelig godt at jeg glemte å ta bilder. Men desserten spiste vi hjemme på hytta vår, og det var favorittkakene fra Spiseriet. Og som en siste gave, helt på tampen av dagen kunne vi nyte fyrverkeri fra Malangen brygger da de arrangerte bryllup. Det har jeg aldri fått på bursdagen min før.

God frokost spiste vi dagen etter bursdagen min også. Jeg elsker å sitte her å tygge på et surdeigsrundstykke mens jeg ser på den flotte utsikta vi har. Det var sånn vi oppdaget at vi har ekorn rett utenfor. To stykk som oppfører seg akkurat som Snipp og Snapp. Som jager hverandre lekent opp og ned i furutrærne. Og hopper fra gren til gren. Det er så koselig underholdning.

Her ser dere utsikta. Fin, ikke sant? Og nede i de furutrærne til høyre leker Snipp og Snapp ofte.

Veldig mange av høstdagene tilbrakte vi foran vedovnen. Mira syns det er fint å ligge på kanten av sofaen. Da får hun akkurat varmet «stjerten».

Og jeg oppdaget at vi har nokså mye tyttebær i den lille skogen rett ved tomta vår. Da var det som at et urinstinkt våknet i meg. Jeg måtte plukke. Jeg måtte sanke. Mest sannsynlig er det noe genetisk for jeg vet at bestemor også har det sånn. Hun plukke selv om hun ikke skal ha det selv. Da plukker hun og gir det bort. For det skal ikke gå til spille.

Midt i min trengsel til å gjøre det samme fant jeg ut at jeg har fått en ny hobby. Det var noe så ekstremt beroligende i å tre bare føtter ned i støvlene, traske rolig bort i den lille skogen med et krus i hånda, og sette seg på huk for å plukke. Og der satt jeg med støvler og skjørt, og et skjerf i halsen. Ikke strømpebukse engang. Men samtidig kjente jeg på en ro jeg nesten ikke hadde hatt før. Og jeg trengte ikke å plukke så mye hver gang. Det skulle jo holde til alle høstens finværsdager. Nå har vi fryseren full av tyttebær.

Det begynner å bli ganske så hjemmekoselig på hytta nå. En lun og varm stil med et hint av noe britisk er det vi har gått for. Jeg ser forresten at fargene på interiøret passer veldig fint til høsten.

Jeg er så utrolig fornøyd med denne fine mugga i serien brun fasan fra Egersund. Jeg kjøpte den fra Finn.no i sommer. Den var ikke akkurat billig, men se så fin den er!

Den grønne skåla er jeg også veldig glad i. Den hadde jeg kommet over på en blogg jeg dumpet innom via pinterest for noen år siden. Jeg elsket den ved første øyekast, men klarte ikke å finne ut av hvilket merke den kom fra. Jeg hadde tenkt å spørre hun som skriver bloggen, men så brukte jeg så lang tid at både fanen jeg hadde på pcen og navnet på bloggen forsvant for meg. Så gikk livet sin vante gang, og selv om jeg tenkte på skåla iblant, så var det fint lite jeg kunne gjøre. Men så ut av det blå, dukkert den opp i en nettbutikk jeg kom over. Jeg klikket hjem tre stykk umiddelbart. En grønn og en hvit til meg. Og en grønn en til mamma. Sånn må man gjøre når man har lengtet etter noe. Og det er virkelig en fin skål som veldig mange legger merke til. Her er produsenten om du lurer.

På kveldene har vi tent masse levende lys som har skapt god stemning.

Sånn som i denne fine lyslykta som jeg fikk i bursdagsgave fra svigermor og svigerfar ♥

En søndag fant vi ut at vi skulle gå tur til Nikkavannet som ligger rett over hytta vår. Trærne var så gule og fine, også var det fint å se at det er framgang med denne nabohytta. De får god utsikt de også.

Turen rundt Nikkavannet er så fin. Og min kjekke kjæreste i superman-caps er ganske fin han også ♥

Vi gikk igjennom landskap med kongler, tyttebær, blåbær, mose og sopp.

Og enkelte plasser på stien føltes det som Narnia.

Dette var det jeg plukket med meg fra denne turen. Dagens skörd som svenskene sier. Konglene de står i den samme skåla på et lite sidebord ved sofaen og skaper høstlig stemning. Mens at reinlaven har jeg tenkt å buke i jula.

En dag vi var i den selvbetjente gårdsbutikken til Storhaugen Gård fant vi ekstra mye fint. I tillegg til focaccia og kanelboller som er fast takst, kjøpte jeg strikkede tøfler og kopptuer til kjøkkenet.

Fine tuer i fine farger.

Og tøflene, de passet perfekt! Varme er de også.

En dag vi hadde besøk bakte jeg gulrotkake med valnøtter og rosiner. Nam, den ble god! Og som dere kanskje skimter i bakgrunnen har jeg hatt store planer om å lese masse bøker på hytta. Men så langt har jeg sett mest på fin utsikt, ekorn og vakker natur i stedet.

En annen dag lagde jeg denne kransen av tyttebærlyng. Er den ikke fin? Jeg brukte aluminiumsfolie som base og ståltråd til binding. Nå har den mistet den fine glansen som tyttebærlyng har, og ser kanskje mer tørket ut. Men den holder seg godt likevel. Og planen er å feste et rødt fløyelsbånd på den til jul.

En helg dristet jeg meg til å kjøpe en bukett med solsikker i for å ha med til hytta. Jeg har aldri hatt solsikker før og har vært litt usikker på om jeg egentlig liker de. Men disse som var lysegul syntes jeg var fin. De fikk stå sammen med bergknapp og eucalyptus.

Og mens jeg fylte på med blomster inne, plukket jeg bort blomster ute. Nå var det begynt å bli for kaldt for petunia, pelargonia og kosmos. Dette er avtrykket av en petuniablomst på trappa vår. Høstlige spor etter sommerens gleder. Jeg håper vi finner en sånn mørkerød petunia neste sommer også. Den passet godt til hytta.

Hengelobelia ble byttet ut med lyng.

Og alunrota hadde fått noe slags mugg på seg, så den gikk i søpla. Buhuuu! Men blomstene på den ble plukket inn i en liten vase. Årets siste bukett fra hyttehagen.

Hver gang vi har vært ute i hagen har vi fyrt opp i bålpanna. Det er så koselig og stemningsfullt. Og den kommer nok til å bli enda mer brukt i tiden framover.

Men bålpanna hjelper ikke SÅ mye på varmen, så vi må alltid fyre i vedovnen når vi kommer inn igjen. Dette er en av favorittplassene mine på hytta.

Og skulle vi fryse mer har vi en hel kurv full av ullpledd og tepper stående klar.

Levende lys har vi hatt på dagtid også. Det gjør alt så mye lunere. Spesielt når det er grått og kaldt. Dette var forresten før vi fikk kjøkkenstolene og gulvteppet. Nå er det endelig kommet, og selv om jeg savner de mørkebrune stolene ble det veldig fint og lunt ved kjøkkenbordet. Dere skal få se bilde snart. Og de mørkebrune stolene er ikke langt unna heller. En står i gangen, en på gjesterommet, og en på kontoret.

Så det var vår aller første høst på den fine hytta vår. Men høsten er kanskje ikke helt over enda. Nå er vi i en overgangsperiode mellom to årstider, og både mørketida og jula begynner å snike seg innpå. Det blir noe annet, men det blir fint det og. Men først gleder jeg meg til vi skal til hytta i helga ♥

Batcat

Nå når det nærmer seg Halloween kan man jo undre seg over hvilket lite flaggermusaktig vesen som har kommet på besøk hos oss. Jeg møtte plutselig på det en dag i gangen mellom soverommet og kjøkkenet. Jeg skvatt nesten litt først, man skal jo være forsiktig med flaggermus i disse koronatider. Men så måtte jeg bare smile.

For det er jo selvfølgelig bare Mirapusen vår som ligger på krakken i stua ♥ Og som ved god hjelp fra høstsola ble forvandlet til en søt liten batcat.

En nydelig dag

I dag har det vært en nydelig vakker dag. Vi våknet opp til den første ordentlige snødagen, det vil si den første dagen snøen legger seg på bakken. Og selv om det var nokså grått ute var alt så lyst og fint. Jeg tente lys i lyktene i hagen. Det er noe jeg har begynt å gjøre den siste uka. Å tenne levende lys selv om det ikke er helt mørkt enda. Både ute og inne. Jeg kjenner at jeg trenger den lunheten det bringer med seg nå.

Jeg bestemte meg for å kaste de to siste sommerblomstene og noen urter. For det hvite på bakken var et tydelig tegn på hvilken vei det går. Og mens jeg holdt på å fryse fingrene av meg der jeg sto, kom det plutselig et velkjent lys fra himmelen. Det var så fint å se sola. Dog hjalp det ikke noe særlig på temperaturen, så jeg rømte inn i varmen.

En annen som hadde rømt inn lenge før meg var Mira. Hun var ute i nøyaktig to minutter som hun tilbrakte oppi gressbøtta si, før hun fant ut at det var for kaldt. Men hun er en liten nysgjerrigper, så hun satt på stativet og fulgte med på hva jeg gjorde gjennom vinduet ♥

Jeg hadde plukket med meg siste rest av salvien før den gikk i søpla. Og etter en grundig skyll for å få bort all bladlusa (den har vært infernalsk i år), fikk den stå i en vase på stuebordet. Som en liten grønn bukett. Salvie passer ekstra godt til det. Som dere ser var det levende lys inne også.

Himmelen var blitt så fin nå, så selv om jeg var iskald måtte jeg snike meg ut for å ta dette bildet. Se for en fantastisk oktoberhimmel!

Jeg lagde meg en kopp varmende te og satte meg i stuevinduet for å nyte det vakre lyset. For sånt må virkelig nytes.

Ikke så ille utsikt det her. Litt høst, litt vinter. Litt lys, litt mørke. Litt farger, litt hvitt.

Men det tok egentlig ikke så lang tid før mørket tok større og større plass. Og det er jo akkurat sånn det skal være på denne tida. Det skal bli mørkere. Derfor er jeg så glad for sånne lysglimt som vi fikk i dag. Det gjorde denne dagen nydelig. Framover får vi legge vår lit til stearinlysene. Men jeg tror det blir koselig ♥

Litt mer av juli

Her kommer litt mer av juli og nå er vi kommet til kjærestens bursdag. Han fikk som alltid pakkene på senga og jeg hadde gjort meg flid med å få akkurat den rette stemninga med småblomstret og sommerlig papir og bånd. Kjæresten hadde ønsket seg ting han kunne bruke på hytta, så inni gavene lå det brune lammeskinnstøfler fra Shepherd, en ordentlig lun og varm ullgenser og en rutet skjorte. Pluss den tradisjonelle klesrullen fra den som bidrar med mest hår i huset ♥

Selve hovedfeiringa hadde vi sammen med hele svigerfamilien på hjemstedet til kjæresten. Det ble dobbel bursdagsfeiring da nevøen vår også fyller år denne dagen. Det var så utrolig koselig! Med gode samtaler, fliring og masse kaker til langt utover kvelden. Så å ta bilder det fikk jeg rett og slett ikke tid til. Men jeg tok med meg hjem igjen resten av jordbær- og bringebærmoussekaka som jeg alltid baker. Så den ble dokumentert dagen etterpå når vi gjorde en innsats for å spise den opp. Nam, den er så god!

Været var dessverre fortsatt dårlig og litt mer høstlig enn man foretrekker midt i sommerferien sin. Så vi prøvde å finne på koselige ting og endte opp med å kjøre til Nygård Hagebruk. Så sent i sesongen er det ikke like velfylt i drivhusene, men det er alltid noen sommerblomster igjen som man kan redde. Jeg var ute etter noe rødt til hytta og økologisk gjødsel. Jeg fant begge delene men kom meg ikke videre etter at jeg oppdaget denne store blomsterpotta. Er den ikke fin? Men selvfølgelig alt for stor for både leiligheta og hytta vår.

Den her fontenen syns jeg også var litt artig.

Jeg så på terrakottapottene og måtte beundre denne vakre hortensiaen.

Også fant jeg endelig salat til verandahagen vår. Jeg kjøpte med meg den største med litt rødfarge i som dere ser nederst til venstre. Den har blitt ordentlig stor nå.

Og selv om det var grått og vått satt vi ute i hagen på kveldene. Vi tente levende lys, skrudde på varmelampa, pakket oss inn i pledd, og så på at Tromsøbrua sakte forsvant i tåka. Det kan være stemningsfullt det også.

Lille frøken prinsessen på erten var selvfølgelig sammen med oss ute ♥

Og selv om vi lengtet til det fantastiske lyset som de nord-norske nettene egentlig gir, var det veldig koselig.

Det var jo fortsatt sommerlig med alle blomstene rundt oss.

Men av gråvær blir man trøtt. Det kom vi ikke unna. Og kanskje spesielt når det varte så mange uker.

Hehe, sjekk den stilen. Med labber alle veier ♥

Men så snudde været, og akkurat i tide til vi skulle dra på hytta. Første dagen der ordnet jeg meg en sommerlig frokost med melon og knekkebrød med fennikelsalami med økologisk salat fra Reko-ringen. Det har vært favorittpålegget gjennom hele sommeren.

Dette var første gangen vi hadde Mira med oss på hytta, derfor hadde jeg også ordnet meg knekkebrød med leverpostei.

Men når noen ikke tørr å komme fram fra under senga får de ikke smake leverpostei 😉 Hehe, det var nok litt skummelt å være på en ny plass. Forståelig nok. Og det gikk heldigvis ikke så veldig lang tid før hun turte å bevege seg ut i stua. Der hadde vi fått nok møbler til at det ikke skulle være skremmende tomt for henne. Også hadde vi tatt flere ting fra leiligheta vår som forhåpentlig hadde litt «hjemmelukt» i seg. Men jeg ser at vi som personer kanskje er enda viktigere for henne. Hun søker enormt mye trygghet hos oss. Og kanskje spesielt meg. Ja, hun er nok litt mammadalt ♥

Og over til noen andre føtter som ville ha sol på seg. Det var slettes ikke feil å nyte denne fantastiske utsikten i godværet.

Dog var jeg glad for at parasollen vi hadde bestilt var kommet fram, for det ble fort varmt. Men se så fint da! Ordentlig sommerstemning. Noe vi alle var lykkelige over.

Til og med blomstene. Men plenen den var fortsatt i klippeprosessen fra rockesveis til dannet kontormedarbeider. Dette var vel rett før selve kortklippen.

Innendørs hadde vi også fått oss blomster. En fiolfikus som jeg håper, håper, håper overlever vinteren (mørketida), og en liten hvit pelargonia som jeg hadde lånt med meg fra verandahagen. De gjorde hytta umiddelbart litt mer hjemlig og lun.

Så startet vi en ny tradisjon med å nyte noe godt på trappa i kveldssola. Denne gangen ble det jordbær med fløte.

Neste dag når det gode været fortsatte hang vi opp hengekøya som jeg kjøpte for 15 år siden. Det var så fint å endelig ha en plass å henge den igjen. Fin hengekøye. Og fin kjæreste ♥

I godværet bestemte vi oss for å prøvesmake rosévinen vi hadde fått i innflytningsgave fra svigersøster og familien hennes. Her tror jeg ikke navnet på vinen var tilfeldig ♥

Og nydelig god var den også. Jeg klarte å drikke over at halvt glass uten å bli dårlig, og det gjorde meg SÅ glad. Jeg som hadde lengtet etter noe leskende kaldt hele sommeren.

Inne på hytta hadde vi det også sommerlig. Med grennelliker og hvit fersken på bordet. Denne sommeren var første gang jeg smakte hvit fersken, og jeg har bare én ting å si – jeg elsker det!

Mira var begynt å komme mer og mer fram fra under senga, selv om det ble en trygg base å kunne springe tilbake til når det var skummelt. Her prøvesitter hun en kurv jeg hadde kjøpt, men som viste seg å være for liten til å oppbevare alle pleddene våre. Men kurven var jo perfekt til henne der hun satt så fint og så så bedårende søt ut. Så den måtte vi selvfølgelig beholde.

Denne kvelden hadde vi også kaffe- og tekos på trappa i kveldssola. Det ble sukkerfrie lefser og et pledd attåt. Jeg elsker den tradisjonen allerede ♥

En dag dro vi til interiørbutikken til kona til en av kjærestens beste kompiser og gjorde en innvestering. Velkommen til oss kjære Røros Tweed.

Der kjøpte jeg også en ny Aleppo-såpe og jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at min gode julevenninne gjorde meg oppmerksom på den da hun ga meg den i julegave. Den har gjort underverker for huden min.

Denne dagen hadde vi også vært på gårdsbutikken i Fjellbygda og kjøpt noen fantastisk gode kanelboller med vaniljekrem. Og siden da har vi blitt hekta. Nå lever vi stort sett bare på kanelboller for tiden. Hehe, nei jeg spøker bare. Men disse er farlig gode.

Resten av tiden på hytta tilbrakte jeg sammen med Elsa i hengekøya. Der lå jeg og leste om hennes feriehusdrøm, sorg over sykdom, blomster, frokost og loppisar. Jeg løftet blikket, kjente på hvor nært alt føltes og så på min egen hyttedrøm som vi hadde skaffet oss midt oppi min egen sykdom. Det er en nydelig bok som jeg virkelig anbefaler.

Så avsluttet vi juli med masse godt fra Reko-ringen og en følelse av en alt for kort sommer. Og lengsel etter mer sol. Mer varme. Men bak oss lå det så mange hjertevarme og fine stunder sammen med mennesker vi er glade i. Mennesker vi hadde savnet. Og ikke minst – begynnelsen på et helt nytt liv. For hytta den har ført oss nærmere både familie, venner og naturen. Det føles bare så riktig ♥

Helg med nordnorske jordbær, croissant, høstfølelse og nye tøfler

På fredag sov jeg lenge. Jeg trengte det etter noen dager med dårlig form. Men jeg begynte endelig å føle meg bedre og våknet med en sånn herlig følelse av helg. På stuebordet sto det en bukett med høstlig bergknapp i den gamle Porsgun Porselenmugga. De med rødlig stilk og hvite blomster. En av mine høstfavoritter.

Og ved siden av mugga med bergknapp sto det dypt etterlengtede nordnorske jordbær fra Nordgård. Kjæresten hadde hentet de dagen før på Reko-ringen. I øsepøsende striregn, mens jeg lå hjemme i senga. «Nå får du en stjerne i margen for å hente jordbær i dette været» sa mannen som overleverte de. Og gjett om han hadde rett. For aldri hadde jordbær smakt godt før! Og siden vi hadde prøvd å komme oss til Rotvoldkiosken i allefall 5 ganger i tillegg til at de ble utsolgt på Reko-ringen uka før, var dette noe jeg hadde lengtet etter. Da må man jo bare elske kjæresten sin ekstra mye for å ordne det ♥

Mira hadde inntatt en passende avslappet fredagsposisjon i sofaen. Men hun måtte se på meg med store øyne idét jeg skulle ta bilde av henne. Nesten som at hun ba om helgefri fra å få et kamera trykket opp i ansiktet. Hehe!

Ute var det solglimt etter 14 dager med skyer og regn. Det var som en slags mental pause fra mørket. For dette gråværet har gjort det ubeskrivelig mørkt for årstiden å være. Det er ingen tvil om at høsten er her nå, selv om flere av blomstene i hagen fortsatt blomstrer. Men som dere ser har Tante Solbærbusk begynt å slippe bladene og gå mot vinterdvale.

Jeg bestemte meg for å lage en sen frokost som jeg skulle nyte i senga. Det var jo tross alt helg.

Det syntes Mira også var en god idé. Men jeg tror nok hun ble litt skuffet over å ikke finne noe leverpostei. Hehe!

Enkelt og eksklusivt var stikkordene for dette frokostbrettet. En kopp Mango og bergamott-te, en skål med yoghurt, banan og valnøtter, og en nystekt croissant med plommesyltetøy. For croissant må man ha når det er helg. Er dere ikke enig?

En liten blomsterkvast er også viktig.

For blomster blir vi bestandig så glad av ♥

Jeg så på Downton Abbey mens jeg nøt det deilige frokostbrettet. Jeg har jo i lang tid hatt planer om å se hele serien på nytt igjen, og kom endelig i gang når kjæresten dro på jobbreise. Det har vært et gledelig gjensyn med Lady Mary, Anna, Mr Carson og alle de andre. Og jeg elsker Highclere Castle. Dit skal jeg absolutt tilbake til en dag.

Jeg har forresten tatt i bruk de nye tøflene som jeg fikk i bursdagsgave fra kjæresten i fjor. Det er akkurat samme modell som de gamle, som nå har fått sin plass på hytta. Bare at disse er fluffy og velfylt med deilig mykt lammeskinn. Følelsen av helt nye og myke tøfler gjør at man må krølle tærne litt ekstra for å kjenne på hvor gode de er å ha på. Omtrent sånn som Mira når hun står og tramper opp og ned med labbene på lammeskinnet ♥ Ja det gjorde hun faktisk akkurat mens jeg tok dette bildet. Søte lille pusen vår!

På lørdag våknet vi til en nesten skyfri himmel og et gledelig gjensyn med sola. Det var så herlig, og det måtte selvfølgelig nytes fra den fine hagen vår. Jeg er litt skuffet over at jeg har fått så lite tid i den i år. Alt for mye regn og vind har kommet i veien for det. Så nå er det bare å nyte de fine soldagene som er igjen. Dog skal det sies at høst i hagen ikke byr på like florlett bekledning som på sommeren. Men hei vi har da både pledd, lester og ullgenser vi som er nordnorsk 😉

Så ringte 90-tallet på døra når kjæresten hadde vært og kjøpt frøhorn som vi smurte med ost og skinke og varmet i mikroen. Dette sammen med Cola var den store kaféfavoritten for kattelivfrøkna i barndommen. Det var alltid det jeg valgte når jeg var på kafé sammen med besteforeldre og gammeltanter. Og svele med brunost til dessert hvis vi fikk det også. Hehe, så dette var smaken av barndom. Bare at det ble uten brus denne gangen. For jeg tåler fortsatt ikke syrlig mat og drikke. Og for dere med skarpe øyne så varmet jeg hornet i mikroen etter at jeg hadde tatt bildet. Hornet skal nytes rykende varmt.

På søndagen fikk kameraet hvile, både når vi spiste søndagsfrokost, så film på sofaen og puslet med litt småting. Det var ikke før vi tok beina fatt på tur til Krokvannet at jeg fant ut at jeg måtte ta et bilde av de vakre høstfargene. Vi hadde en del regn på denne turen, men det stoppet ikke oss. Regnet gjorde lufta så rein og alle duftene fra lyng og skog ble så tydelig. Vi var som to delvis druknede katter når vi kom hjem. Litt kald, og litt støl. Men lykkelige over en fin opplevelse og med akkurat nok blåbær til fire pannekaker. Det var en kjempefin måte å avslutte helga på ♥

Augustbuketten

Det var egentlig ikke planlagt, men det var likevel bare  rett at augustbuketten skulle bli en grøftekantbukett. Og en ordentlig rufsete en. Det var den gåturen som bare varte og varte sammen med min gode venninne Anita som gjorde meg oppmerksom på en blomst jeg ikke har lagt merke til før, og som det plutselig var ganske mye av i området. Da begynte det å klø i plukkefingrene og jeg begynte å ane et lys i tunellen for en bukett til tross for at så mange av markblomstene var begynt å visne. Og tenk at jeg skulle få til en bukett i en bestemt fargeskala. Det syns jeg var litt av en bragd med tanke på utvalget.

Grønn, hvit, krem, beige og brun var fargene jeg gikk for. Og jeg syns det ble en stilfull sammensetning.

Ganske mange av blomstene i buketten vet jeg faktisk ikke navnet på. Men det var i allefall to forskjellige typer strå. Og dette lykketrollet av en blomst vet jeg, det er Enghumleblom. En av mine markblomstfavoritter.

Hvit bakkeryllik har jeg også god kjennskap til.

Men denne fine småblomstrende saken med hvite kronblad og beige knop visste jeg ikke navnet på. Men etter å ha googlet litt fant jeg ut at den heter nyseryllik. En slags større variant av bakkeryllik. Er den ikke fin?

Så tillot jeg meg å plukke noen blomster fra en gavmild hekk som sto ut mot en liten sti. Den var så frodig at jeg tenkte at den sikkert kunne avse et par stilker til meg. Den er hvit og småblomstrende den også, men jeg aner ikke hva den heter. Her ser dere den både i knopp og utsprungen. Den ligner litt på mjødurt syns jeg. Bare at mjødurt er gulere i kronbladene og har en annen fasong.

Mira var veldig fornøyd med augustbuketten ♥ Og jeg også. Hva syns dere? Og passet den ikke godt til august i og med at den var både litt sommerlig og litt høstlig?

DJ Mira

Kanskje ikke så rart at vi endte opp med å få en musikalsk pus, vi som har et hjem fylt av musikk fra gulv til tak. I kattelivet er det jo nokså mange gitarer, mikrofoner, forsterkere og plater. Så det var vel umulig å ikke bli påvirket. Men jeg skal være ærlig å si at jeg som foreldre flest hadde sett at hun heller skulle bli en klassisk pianist i stedet for å snurre plater 😉