En nydelig dag

I dag har det vært en nydelig vakker dag. Vi våknet opp til den første ordentlige snødagen, det vil si den første dagen snøen legger seg på bakken. Og selv om det var nokså grått ute var alt så lyst og fint. Jeg tente lys i lyktene i hagen. Det er noe jeg har begynt å gjøre den siste uka. Å tenne levende lys selv om det ikke er helt mørkt enda. Både ute og inne. Jeg kjenner at jeg trenger den lunheten det bringer med seg nå.

Jeg bestemte meg for å kaste de to siste sommerblomstene og noen urter. For det hvite på bakken var et tydelig tegn på hvilken vei det går. Og mens jeg holdt på å fryse fingrene av meg der jeg sto, kom det plutselig et velkjent lys fra himmelen. Det var så fint å se sola. Dog hjalp det ikke noe særlig på temperaturen, så jeg rømte inn i varmen.

En annen som hadde rømt inn lenge før meg var Mira. Hun var ute i nøyaktig to minutter som hun tilbrakte oppi gressbøtta si, før hun fant ut at det var for kaldt. Men hun er en liten nysgjerrigper, så hun satt på stativet og fulgte med på hva jeg gjorde gjennom vinduet ♥

Jeg hadde plukket med meg siste rest av salvien før den gikk i søpla. Og etter en grundig skyll for å få bort all bladlusa (den har vært infernalsk i år), fikk den stå i en vase på stuebordet. Som en liten grønn bukett. Salvie passer ekstra godt til det. Som dere ser var det levende lys inne også.

Himmelen var blitt så fin nå, så selv om jeg var iskald måtte jeg snike meg ut for å ta dette bildet. Se for en fantastisk oktoberhimmel!

Jeg lagde meg en kopp varmende te og satte meg i stuevinduet for å nyte det vakre lyset. For sånt må virkelig nytes.

Ikke så ille utsikt det her. Litt høst, litt vinter. Litt lys, litt mørke. Litt farger, litt hvitt.

Men det tok egentlig ikke så lang tid før mørket tok større og større plass. Og det er jo akkurat sånn det skal være på denne tida. Det skal bli mørkere. Derfor er jeg så glad for sånne lysglimt som vi fikk i dag. Det gjorde denne dagen nydelig. Framover får vi legge vår lit til stearinlysene. Men jeg tror det blir koselig ♥

Litt mer av juli

Her kommer litt mer av juli og nå er vi kommet til kjærestens bursdag. Han fikk som alltid pakkene på senga og jeg hadde gjort meg flid med å få akkurat den rette stemninga med småblomstret og sommerlig papir og bånd. Kjæresten hadde ønsket seg ting han kunne bruke på hytta, så inni gavene lå det brune lammeskinnstøfler fra Shepherd, en ordentlig lun og varm ullgenser og en rutet skjorte. Pluss den tradisjonelle klesrullen fra den som bidrar med mest hår i huset ♥

Selve hovedfeiringa hadde vi sammen med hele svigerfamilien på hjemstedet til kjæresten. Det ble dobbel bursdagsfeiring da nevøen vår også fyller år denne dagen. Det var så utrolig koselig! Med gode samtaler, fliring og masse kaker til langt utover kvelden. Så å ta bilder det fikk jeg rett og slett ikke tid til. Men jeg tok med meg hjem igjen resten av jordbær- og bringebærmoussekaka som jeg alltid baker. Så den ble dokumentert dagen etterpå når vi gjorde en innsats for å spise den opp. Nam, den er så god!

Været var dessverre fortsatt dårlig og litt mer høstlig enn man foretrekker midt i sommerferien sin. Så vi prøvde å finne på koselige ting og endte opp med å kjøre til Nygård Hagebruk. Så sent i sesongen er det ikke like velfylt i drivhusene, men det er alltid noen sommerblomster igjen som man kan redde. Jeg var ute etter noe rødt til hytta og økologisk gjødsel. Jeg fant begge delene men kom meg ikke videre etter at jeg oppdaget denne store blomsterpotta. Er den ikke fin? Men selvfølgelig alt for stor for både leiligheta og hytta vår.

Den her fontenen syns jeg også var litt artig.

Jeg så på terrakottapottene og måtte beundre denne vakre hortensiaen.

Også fant jeg endelig salat til verandahagen vår. Jeg kjøpte med meg den største med litt rødfarge i som dere ser nederst til venstre. Den har blitt ordentlig stor nå.

Og selv om det var grått og vått satt vi ute i hagen på kveldene. Vi tente levende lys, skrudde på varmelampa, pakket oss inn i pledd, og så på at Tromsøbrua sakte forsvant i tåka. Det kan være stemningsfullt det også.

Lille frøken prinsessen på erten var selvfølgelig sammen med oss ute ♥

Og selv om vi lengtet til det fantastiske lyset som de nord-norske nettene egentlig gir, var det veldig koselig.

Det var jo fortsatt sommerlig med alle blomstene rundt oss.

Men av gråvær blir man trøtt. Det kom vi ikke unna. Og kanskje spesielt når det varte så mange uker.

Hehe, sjekk den stilen. Med labber alle veier ♥

Men så snudde været, og akkurat i tide til vi skulle dra på hytta. Første dagen der ordnet jeg meg en sommerlig frokost med melon og knekkebrød med fennikelsalami med økologisk salat fra Reko-ringen. Det har vært favorittpålegget gjennom hele sommeren.

Dette var første gangen vi hadde Mira med oss på hytta, derfor hadde jeg også ordnet meg knekkebrød med leverpostei.

Men når noen ikke tørr å komme fram fra under senga får de ikke smake leverpostei 😉 Hehe, det var nok litt skummelt å være på en ny plass. Forståelig nok. Og det gikk heldigvis ikke så veldig lang tid før hun turte å bevege seg ut i stua. Der hadde vi fått nok møbler til at det ikke skulle være skremmende tomt for henne. Også hadde vi tatt flere ting fra leiligheta vår som forhåpentlig hadde litt «hjemmelukt» i seg. Men jeg ser at vi som personer kanskje er enda viktigere for henne. Hun søker enormt mye trygghet hos oss. Og kanskje spesielt meg. Ja, hun er nok litt mammadalt ♥

Og over til noen andre føtter som ville ha sol på seg. Det var slettes ikke feil å nyte denne fantastiske utsikten i godværet.

Dog var jeg glad for at parasollen vi hadde bestilt var kommet fram, for det ble fort varmt. Men se så fint da! Ordentlig sommerstemning. Noe vi alle var lykkelige over.

Til og med blomstene. Men plenen den var fortsatt i klippeprosessen fra rockesveis til dannet kontormedarbeider. Dette var vel rett før selve kortklippen.

Innendørs hadde vi også fått oss blomster. En fiolfikus som jeg håper, håper, håper overlever vinteren (mørketida), og en liten hvit pelargonia som jeg hadde lånt med meg fra verandahagen. De gjorde hytta umiddelbart litt mer hjemlig og lun.

Så startet vi en ny tradisjon med å nyte noe godt på trappa i kveldssola. Denne gangen ble det jordbær med fløte.

Neste dag når det gode været fortsatte hang vi opp hengekøya som jeg kjøpte for 15 år siden. Det var så fint å endelig ha en plass å henge den igjen. Fin hengekøye. Og fin kjæreste ♥

I godværet bestemte vi oss for å prøvesmake rosévinen vi hadde fått i innflytningsgave fra svigersøster og familien hennes. Her tror jeg ikke navnet på vinen var tilfeldig ♥

Og nydelig god var den også. Jeg klarte å drikke over at halvt glass uten å bli dårlig, og det gjorde meg SÅ glad. Jeg som hadde lengtet etter noe leskende kaldt hele sommeren.

Inne på hytta hadde vi det også sommerlig. Med grennelliker og hvit fersken på bordet. Denne sommeren var første gang jeg smakte hvit fersken, og jeg har bare én ting å si – jeg elsker det!

Mira var begynt å komme mer og mer fram fra under senga, selv om det ble en trygg base å kunne springe tilbake til når det var skummelt. Her prøvesitter hun en kurv jeg hadde kjøpt, men som viste seg å være for liten til å oppbevare alle pleddene våre. Men kurven var jo perfekt til henne der hun satt så fint og så så bedårende søt ut. Så den måtte vi selvfølgelig beholde.

Denne kvelden hadde vi også kaffe- og tekos på trappa i kveldssola. Det ble sukkerfrie lefser og et pledd attåt. Jeg elsker den tradisjonen allerede ♥

En dag dro vi til interiørbutikken til kona til en av kjærestens beste kompiser og gjorde en innvestering. Velkommen til oss kjære Røros Tweed.

Der kjøpte jeg også en ny Aleppo-såpe og jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at min gode julevenninne gjorde meg oppmerksom på den da hun ga meg den i julegave. Den har gjort underverker for huden min.

Denne dagen hadde vi også vært på gårdsbutikken i Fjellbygda og kjøpt noen fantastisk gode kanelboller med vaniljekrem. Og siden da har vi blitt hekta. Nå lever vi stort sett bare på kanelboller for tiden. Hehe, nei jeg spøker bare. Men disse er farlig gode.

Resten av tiden på hytta tilbrakte jeg sammen med Elsa i hengekøya. Der lå jeg og leste om hennes feriehusdrøm, sorg over sykdom, blomster, frokost og loppisar. Jeg løftet blikket, kjente på hvor nært alt føltes og så på min egen hyttedrøm som vi hadde skaffet oss midt oppi min egen sykdom. Det er en nydelig bok som jeg virkelig anbefaler.

Så avsluttet vi juli med masse godt fra Reko-ringen og en følelse av en alt for kort sommer. Og lengsel etter mer sol. Mer varme. Men bak oss lå det så mange hjertevarme og fine stunder sammen med mennesker vi er glade i. Mennesker vi hadde savnet. Og ikke minst – begynnelsen på et helt nytt liv. For hytta den har ført oss nærmere både familie, venner og naturen. Det føles bare så riktig ♥

Helg med nordnorske jordbær, croissant, høstfølelse og nye tøfler

På fredag sov jeg lenge. Jeg trengte det etter noen dager med dårlig form. Men jeg begynte endelig å føle meg bedre og våknet med en sånn herlig følelse av helg. På stuebordet sto det en bukett med høstlig bergknapp i den gamle Porsgun Porselenmugga. De med rødlig stilk og hvite blomster. En av mine høstfavoritter.

Og ved siden av mugga med bergknapp sto det dypt etterlengtede nordnorske jordbær fra Nordgård. Kjæresten hadde hentet de dagen før på Reko-ringen. I øsepøsende striregn, mens jeg lå hjemme i senga. «Nå får du en stjerne i margen for å hente jordbær i dette været» sa mannen som overleverte de. Og gjett om han hadde rett. For aldri hadde jordbær smakt godt før! Og siden vi hadde prøvd å komme oss til Rotvoldkiosken i allefall 5 ganger i tillegg til at de ble utsolgt på Reko-ringen uka før, var dette noe jeg hadde lengtet etter. Da må man jo bare elske kjæresten sin ekstra mye for å ordne det ♥

Mira hadde inntatt en passende avslappet fredagsposisjon i sofaen. Men hun måtte se på meg med store øyne idét jeg skulle ta bilde av henne. Nesten som at hun ba om helgefri fra å få et kamera trykket opp i ansiktet. Hehe!

Ute var det solglimt etter 14 dager med skyer og regn. Det var som en slags mental pause fra mørket. For dette gråværet har gjort det ubeskrivelig mørkt for årstiden å være. Det er ingen tvil om at høsten er her nå, selv om flere av blomstene i hagen fortsatt blomstrer. Men som dere ser har Tante Solbærbusk begynt å slippe bladene og gå mot vinterdvale.

Jeg bestemte meg for å lage en sen frokost som jeg skulle nyte i senga. Det var jo tross alt helg.

Det syntes Mira også var en god idé. Men jeg tror nok hun ble litt skuffet over å ikke finne noe leverpostei. Hehe!

Enkelt og eksklusivt var stikkordene for dette frokostbrettet. En kopp Mango og bergamott-te, en skål med yoghurt, banan og valnøtter, og en nystekt croissant med plommesyltetøy. For croissant må man ha når det er helg. Er dere ikke enig?

En liten blomsterkvast er også viktig.

For blomster blir vi bestandig så glad av ♥

Jeg så på Downton Abbey mens jeg nøt det deilige frokostbrettet. Jeg har jo i lang tid hatt planer om å se hele serien på nytt igjen, og kom endelig i gang når kjæresten dro på jobbreise. Det har vært et gledelig gjensyn med Lady Mary, Anna, Mr Carson og alle de andre. Og jeg elsker Highclere Castle. Dit skal jeg absolutt tilbake til en dag.

Jeg har forresten tatt i bruk de nye tøflene som jeg fikk i bursdagsgave fra kjæresten i fjor. Det er akkurat samme modell som de gamle, som nå har fått sin plass på hytta. Bare at disse er fluffy og velfylt med deilig mykt lammeskinn. Følelsen av helt nye og myke tøfler gjør at man må krølle tærne litt ekstra for å kjenne på hvor gode de er å ha på. Omtrent sånn som Mira når hun står og tramper opp og ned med labbene på lammeskinnet ♥ Ja det gjorde hun faktisk akkurat mens jeg tok dette bildet. Søte lille pusen vår!

På lørdag våknet vi til en nesten skyfri himmel og et gledelig gjensyn med sola. Det var så herlig, og det måtte selvfølgelig nytes fra den fine hagen vår. Jeg er litt skuffet over at jeg har fått så lite tid i den i år. Alt for mye regn og vind har kommet i veien for det. Så nå er det bare å nyte de fine soldagene som er igjen. Dog skal det sies at høst i hagen ikke byr på like florlett bekledning som på sommeren. Men hei vi har da både pledd, lester og ullgenser vi som er nordnorsk 😉

Så ringte 90-tallet på døra når kjæresten hadde vært og kjøpt frøhorn som vi smurte med ost og skinke og varmet i mikroen. Dette sammen med Cola var den store kaféfavoritten for kattelivfrøkna i barndommen. Det var alltid det jeg valgte når jeg var på kafé sammen med besteforeldre og gammeltanter. Og svele med brunost til dessert hvis vi fikk det også. Hehe, så dette var smaken av barndom. Bare at det ble uten brus denne gangen. For jeg tåler fortsatt ikke syrlig mat og drikke. Og for dere med skarpe øyne så varmet jeg hornet i mikroen etter at jeg hadde tatt bildet. Hornet skal nytes rykende varmt.

På søndagen fikk kameraet hvile, både når vi spiste søndagsfrokost, så film på sofaen og puslet med litt småting. Det var ikke før vi tok beina fatt på tur til Krokvannet at jeg fant ut at jeg måtte ta et bilde av de vakre høstfargene. Vi hadde en del regn på denne turen, men det stoppet ikke oss. Regnet gjorde lufta så rein og alle duftene fra lyng og skog ble så tydelig. Vi var som to delvis druknede katter når vi kom hjem. Litt kald, og litt støl. Men lykkelige over en fin opplevelse og med akkurat nok blåbær til fire pannekaker. Det var en kjempefin måte å avslutte helga på ♥

Augustbuketten

Det var egentlig ikke planlagt, men det var likevel bare  rett at augustbuketten skulle bli en grøftekantbukett. Og en ordentlig rufsete en. Det var den gåturen som bare varte og varte sammen med min gode venninne Anita som gjorde meg oppmerksom på en blomst jeg ikke har lagt merke til før, og som det plutselig var ganske mye av i området. Da begynte det å klø i plukkefingrene og jeg begynte å ane et lys i tunellen for en bukett til tross for at så mange av markblomstene var begynt å visne. Og tenk at jeg skulle få til en bukett i en bestemt fargeskala. Det syns jeg var litt av en bragd med tanke på utvalget.

Grønn, hvit, krem, beige og brun var fargene jeg gikk for. Og jeg syns det ble en stilfull sammensetning.

Ganske mange av blomstene i buketten vet jeg faktisk ikke navnet på. Men det var i allefall to forskjellige typer strå. Og dette lykketrollet av en blomst vet jeg, det er Enghumleblom. En av mine markblomstfavoritter.

Hvit bakkeryllik har jeg også god kjennskap til.

Men denne fine småblomstrende saken med hvite kronblad og beige knop visste jeg ikke navnet på. Men etter å ha googlet litt fant jeg ut at den heter nyseryllik. En slags større variant av bakkeryllik. Er den ikke fin?

Så tillot jeg meg å plukke noen blomster fra en gavmild hekk som sto ut mot en liten sti. Den var så frodig at jeg tenkte at den sikkert kunne avse et par stilker til meg. Den er hvit og småblomstrende den også, men jeg aner ikke hva den heter. Her ser dere den både i knopp og utsprungen. Den ligner litt på mjødurt syns jeg. Bare at mjødurt er gulere i kronbladene og har en annen fasong.

Mira var veldig fornøyd med augustbuketten ♥ Og jeg også. Hva syns dere? Og passet den ikke godt til august i og med at den var både litt sommerlig og litt høstlig?

DJ Mira

Kanskje ikke så rart at vi endte opp med å få en musikalsk pus, vi som har et hjem fylt av musikk fra gulv til tak. I kattelivet er det jo nokså mange gitarer, mikrofoner, forsterkere og plater. Så det var vel umulig å ikke bli påvirket. Men jeg skal være ærlig å si at jeg som foreldre flest hadde sett at hun heller skulle bli en klassisk pianist i stedet for å snurre plater 😉

Litt av juli

Vi får fortsette på gjennomgangen av sommeren og neste på lista er juli. Og juli startet med både godt vær, sommerstemning og hytteovertagelse. Da ble det frokost på verandaen på formiddagen, og henting av sofa, senger, stuebord, gulvteppe, vaskemaskin, TV og diverse fra Ikea sammen med kjæresten og svigerforeldrene mine på ettermiddagen. Det var nokså mye som skulle flyttes, for vi hadde vi jo et helt lite «hus» som skulle fylles. Men i godt selskap og med god hjelp var det bare koselig.

Så kom en rekke turer fram og tilbake til hytta. Både i midnattsol og i litt regn. Disse turene ble en opplevelse i seg selv der vi kjørte gjennom det mest idylliske landskapet med småfugler, små harepuser og revunger som ga oss ordentlig Disneyfeeling.

Det var mye som skulle på plass, blant annet en hel haug med sengetøy som jeg hadde handlet på salg på Kid Interiør. Lin, blomster, striper og grønt var det valget falt på denne gangen. Vi har jo ekstremt lite grønt hjemme i leiligheta, så da tenkte jeg at hytta er en plass hvor grønt kan få blomstre.

Og enda litt mer linsengetøy. Dette fra Ellos og H&M.

Vi fikk hengt opp den første klesvasken. Og da begynte det å føles litt mer hjemlig.

Og spiste det første måltidet, sent en kveld. Det var fortsatt ganske tomt i hytta da det tar tid å få tak i møbler i denne koronatiden. Til tross for at vi var tidlig ute med å bestille. Men stuebordet fra Bolia var kommet, og sofaen fant vi på lager hos Bohus. Og det er jo nok til å kunne spise litt ordentlig. Det ble et kompromiss med stoff og ben som vi mest sannsynligvis ikke hadde valgt selv. Men den er veldig fin og aller viktigst herlige god å både ligge og sitte i. Og hadde vi gått for egenvalgt stoff og ben så hadde vi ikke fått sofaen før i oktober. Grøss, det er lenge å sitte på gulvet 😛

Det var ikke noe avansert måltid. Røkt cheddar, Kaltbach Creamy, melon, jordbær, spekeskinke og Eideloff. Men herlighet så godt det var! Og ikke minst koselig og betydningsfullt. Vårt første måltid i vår helt egen hytte ♥

Så måtte vi jo fikse litt ute også. Det var jo tross alt sommer og den må alltid fylles med blomster. Også på hytta. Denne nydelige mørkerøde petuniaen fant jeg på Eide Handel. Den var nokså puslete og egentlig litt for dyr for å være i så dårlig stand. Men jeg måtte bare ha den, for se så fin den er mot den hvite hytteveggen.

Blomster i potter ble det selvfølgelig også mengder av. Både pelargonia, georginer, astilbe, sjokoladekosmos og alunrot. Fargeskalaen ble dyprød, krem og rosa, og det ble plantet i terrakottapotter, flettekurver og kremfargede selvvanningspotter.

Utemøbler var det sannelig ikke lett å få tak i når frakteskip sto på tvers i Suezkanalen og halve Norge «pusset opp» uteområdet. Jeg hadde sett meg ut Agen kurvstoler fra Ikea, men de ble utsolgt fortere enn jeg fikk sukk for meg. Også fant vi en fin utesofa med bord fra Reforma Stockholm som vi bestilte, men den ble utsatt og utsatt og kom faktisk ikke før en uke ut i august. Flaks for oss at vi hadde et campingbord i garasjen i byen og at vi fant de fire siste av disse lenestolene på Plantasjen. To av de var utstillingsmodell. Jeg liker egentlig ikke sånne stoler som dette, de minner meg litt for mye om camping. Men akkurat disse hadde et litt mer eksklusivt preg og ble enda finere når vi kjøpte stolputer som så ut som de var laget i linstoff. Og bordet ble straks litt finere med en heldekkende duk.

Seeee den fine hytta vår! Jeg er allerede glad i den! Ja selv om den kom med en halv meter høyt gress, noen ekle edderkopper, massevis av fluer og enda flere maur. Og ikke minst mygg! Stooor mygg. Men det finnes mange midler for slike ting. Nå står det maurbokser flere plasser i hagen, fluene har heldigvis minsket i mengde, og jeg har fått jobbet litt med redselen for edderkopper. På kveldene bruker vi Thermacell mot mygg og plenen… ja, den kommer nok aldri til å bli en halv meter igjen. Haha, for det var litt av en jobb å klippe den ned. Jeg tror vi brukte fire omganger inkludert en første runde med sigd. Nå er den perfekt fin til å spille kubb på.

Så kjøpte jeg meg et par nye Birkenstock-sandaler som egentlig ser litt mer ut som tresko. Sånne måtte jeg selvfølgelig ha nå som jeg hadde hytte på landet.

Mira godkjente de og sa at de fint kunne brukes i byen også ♥

Så hadde vi vår første overnatting på hytta, og selv om vi hadde fulgt svigerfars råd om å kjøpe en god seng (vi kjøpte den samme som vi har i byen), så sov vi ikke så godt som vi skulle ønske. Sikkert fordi det var uvant. Men frokosten den var nydelig god. Og den ble inntatt ute på platten i knallsol og 24 grader. Det var ordentlig sommerstemning det.

Kjekt å ha en sånn her å sette over maten midt blant alle fluene. Og som dere ser har det gamle småblomstrete serviset som jeg fant i Rotsund i 2016 flyttet til hytta. Det hører virkelig hjemme der for det var ikke langt unna jeg vokste opp med det samme i bestemors kjøkken. Bare at det var med røde blomster.

Surdeigsrundstykke med kremost og jordbær i sola. Det blir nesten ikke mer sommerlig enn det.

Og i allefall ikke når kjæresten satt å klimpret på gitaren sin ♥

Så fikk vi endelig masse tid sammen med svigersøsteren min og familien hennes fra Oslo. Da hadde vi ikke sett hverandre siden februar 2020. Det var virkelig etterlengtet. Vi tok de med på båltur i fjæra rett bortenfor hytta, og var så heldige med været.

Se så søt hunden deres Nemi er ♥ Hun er av rasen lagotto.

Og en dag kom de fineste tante – og onkelbarna som har begynt å bli så store med en overraskelse til oss. De hadde laget oss en benk til hytta. Er den ikke fin?! De hadde målt, sagd, pusset og snekret alt selv. Jeg er så imponert! Også liker jeg at barn og ungdommer sysselsetter seg med slike ting i sommerferien.

En annen dag når været var temmelig grått og vått kjørte vi oss en tur i Fjellbygda. Der støtte vi på en geiteflokk som sto midt i veien. De sto så pent og ventet på at bonden skulle ta de inn for kveldsstellet, men det så ikke ut som det var noen hjemme. Etter å ha banket på døra uten å få svar fant jeg ut at jeg måtte få geitene av veien.

Sosiale dyr som de er var ikke det noe problem. Dessuten har jeg dette i blodet, jeg som har vokst opp med besteforeldre som har hatt geitegård. Kjæresten sa jeg så ut som en ordentlig budeie der flokken fulgte meg. Bare uflaks at jeg hadde småsko på meg denne våte dagen. Hehe, men hva gjør man ikke for dyrene!

Og bonden som satt fast i trafikken var heldigvis ikke så langt unna. Å få tak i han ledet oss til en kollega av kjæresten som er fra disse traktene. Han var tilfeldigvis på besøk på gården hos moren sin, så der stakk vi innom for en kopp kaffe etter at at vi hadde fått avklart at det ikke hadde skjedd noe alvorlig med geitenes eier. Den lille kaffekoppen ble et to-timers langt kjempekoselig besøk etterfulgt av en tur i en annen geitefjøs. Altså fjøsen til moren til kollegaen til kjæresten. Og det var så utrolig koselig. Da fikk jeg mimret ordentlig, og det bare fem minutters kjøring fra bestemor og bestefars gamle gård ♥

Siste stopp i Fjellbygda ble den nye selvbetjente gårdsbutikken til Storhaugen Gård. Der kjøpte vi focaccia med hjemmelaget fetaost som vi varmet i ovnen til kveldsmaten. Her snakker vi kortreist mat.

Med pasta med salviesmør og en aldeles nydelig focaccia i magen kunne vi lene oss tilbake etter en begivenhetsrik dag. Jeg sovnet med et stort smil om munnen den kvelden.

Så ble det tur inn til byen igjen når det dårlige været ikke ga seg. Det var vått, vind og surt, men frokostene var i allefall litt sommerlig.

Det var ordentlig innevær. Perfekt for å endelig potte om alle potteplantene vi har i stua. Det skulle jeg egentlig ha gjort i mars.

Og Mira fulgte nøye med fra der hun lå sammenrullet i sofaen. Sånn blir det når været er så kaldt. Da må alle labbene pakkes inn ♥

Resten av juli kommer snart.

Tanker på en torsdag

* Jeg har bakt bananbrød for første gang og kan bare si at mmmm dette var godt. Og ja, jeg vet at jeg er litt sent ute med ting. Banabrød var jo det alle bakte i 2019 og 2020. Men som som jeg bruker å si – bedre sent enn aldri. Og spesielt når det smaker godt! Dette kommer jeg til å bake flere ganger.

* Det er så kjipt at det meldes om å ta fram stillongsen fordi høstværet er i anmarsj når vi bare så vidt var kommet i gang med sommeren. Kan ikke dere sørpå sende oss litt godvær? Pliiis!

*Kjæresten er bortreist for første gang siden vi fikk Mira, og det er rart. I ett og et halvt år har det liksom vært oss tre, her hjemme, sammen. Og nå er det vi blomsterpikene som skal holde fortet mens kjæresten er ute på jobbreise. Tidligere år brukte jeg å elske sånne «alenestunder» her hjemme sammen med Bianco, men denne gangen kjenner jeg at jeg savner han veldig. Forhåpentlig kommer jeg i ligge-midt-i-dobbelsenga -og Disneyfilmmodus snart. Sånt må jo nytes når man kan! Hehe.

* En tur på Tromsøbadet hadde ikke vært å forakte nå. Jeg lengter etter å flyte i vann og å kjenne meg nesten vektløs.

* Etter at vi fikk hytta er leiligheta vår plutselig blitt så liten og mørk. Nå skal det sies at hytta er 20 kvm større (i tillegg til hemsen), og det er jo merkbar forskjell. Pluss at vi har vindu fra alle retninger på hytta, så lyset formelig flommer gjennom den. Men det rare er at leiligheta ikke føltes så mørk før. Eller lita. Og det er jo ikke den som har forandret seg…

* Og når vi snakker om leiligheta vår, så trenger den litt kjærlighet og omsorg den også. Den har gått litt for lut og kaldt vann i sommer når hytta var første prioritet. Nå håper jeg at jeg har nok energi til å ta et lite skippertak og rydde og renske ut før vinteren kommer. Orden og luft føles som noe som skal prioriteres.

* Det begynner å bli mørkt på kveldene nå.

* Er det flere som er bekymret for klimaet? Både skogbranner, styrtregn og flommer skremmer meg veldig. Og selv om vi ikke har blitt så hardt rammet i Nord-Norge merker jeg stadig flere endringer her også. Uvanlig sterk vind og såkalt «sydenregn» er noe vi har hatt en del av i sommer. Husk at vi alle kan påvirke hvordan dette skal håndteres framover ved det kommende valget.

* Å gå tur i 2,5 timer sammen med en god venninne var ikke feil på en tirsdags kveld. Det var jo nesten som i ungdomstiden, når man bare gikk og gikk for at samtalene skulle vare lengre.

* Jeg lurer sånn på hva Mira egentlig sier når hun går inn i et rom hvor ingen andre er og mjauer kjempehøyt gjentatte ganger….? «Kom hit»? «Hvor er du»? Eller kanskje «så kjedelig det er her nå»?

* Jeg er så frustrert på meg selv for at jeg krympet den fine, beige, knelange og perfekt tynne ullcardiganen min i sommer. Jeg vet jo selvfølgelig at det ikke kommer til å endre på situasjonen å gå rundt å være irritert, men jeg burde ha visst bedre. Jeg er så gammel nå at jeg vet hvordan ull fungerer. Nå leter jeg febrilsk etter en erstatning, så rop ut om noen finner noen fine.

* Takk og pris for at Mira er like glad i å sove i fotenden som Bianco var ♥ Det hadde jeg ikke klart meg uten.

* Jeg er så uendelig takknemlig for alle de fine stundene vi har hatt sammen med familie og venner denne sommeren. Hjertet har vært så fullt at det har nesten flommet over.

* Spagetti med blomkålsaus høres kanskje litt rart ut, men det er faktisk veeeldig godt. Jeg anbefaler spesielt Jamie Oliver sin oppskrift.

* Jeg lurer på hvorfor jeg de siste årene har begynt å synge julesanger på sommeren? Jaja, det er jo ikke så lenge til jula nå. Hehe.

Litt av juni

Jeg tenkte jeg skulle vise dere litt bilder fra sommeren vår, for det har jo vært fint lite av det på kattelivet de siste månedene. Det ble dessverre litt mindre blogging enn jeg hadde håpet på. For å si det sånn, det var ikke planlagt. På den andre siden har det vært veldig godt å være så lite på nett som jeg har vært. Og kameraet har også fått hvile masse. Det ga meg mer tid til å leve i nuet. Mer tid til å bare nyte. Og jeg trengte det nok, for nå føler jeg meg veldig klar for å dele fine bilder og ord med dere. Vi får starte med begynnelsen – den første sommermåneden juni.

Juni begynte med et helt fantastisk vær som dere kanskje husker. Så da måtte vi selvfølgelig lage hjemmelaget bananmilkshake. Mmmm det er så godt!

Små kattepuser får jo egentlig ikke lov til å gå på bordet, men når man er så glad i bananmilkshake som Mira er det vanskelig å ikke falle for fristelsen.

En dag kom en stor og en liten venninne på døra med nydelige orange roser til oss. Tenk så snilt! Men det aller beste var å se ansiktene til disse finingene som vi er så glade i ♥

På skolebollens dag fant jeg fram den siste solbollen som lå i fryseren og «pimpet» den opp med sukrinmelis og kokos. Mmmm den var god. Og hjemmelaget er alltid best! Jeg må forresten bare si at jeg liker sånne her dager som kanelbollens dag, epledagen og pannekakedagen, for da har man liksom en ekstra unnskyldning for å kose seg. Pluss at man blir minnet på å spise det.

Mira var så artig en dag det så ut som hun satt på rumpa i sofaen.

På Postludium kom jeg over denne kjempefine sommerveska. Men jeg kjøpte den ikke for jeg syntes 400 kroner var for mye å betale for en veske som hadde den ene hanken festet med ståltråd.

Så var det en liten frøken som fylte hele 2 år, og da vanket det selvfølgelig bursdagskake og gave ♥ Hehe, her var Mira så ivrig at kjæresten måtte holde henne så hun ikke skulle brenne seg på lyset. Men det forsvant likevel noen værhår i iveren.

Men det merket ikke hun mens hun slurpet i seg tunfiskkaka som mest sannsynlig var det beste hun hadde smakt. Det så i allefall sånn ut.

Det var ordentlig jentete tema på både «kaka» og bursdagsgaven.

Men for Mira var det kun tunfiskkaka som gjaldt. Hun spiste til hun ikke klarte mer, og så sovnet hun som et slakt på gulvet fem minutter etterpå. Gaven den måtte bare vente. Hehe, fine og artige toåringen vår ♥

Så spiste vi sommerens første norske jordbær med fløte. Da fikk vi ordentlig sommerfølelse.

Og når vi fikk kort fra Henningsvær fra vår gode blomsternabo som hadde tatt seg en tidlig ferie dit for å unngå alle turistene, kom det enda mer sommerfølelse snikende.

Men været spilte ikke helt på lag i denne tida. Det var grått og vått, og ikke så veldig sommerlig. Men jeg vet ikke helt om det er det som er forklaringen på Miras artige ansiktsuttrykk.

Hagen ble stadig fylt opp av flere blomster og selv i gråvær måtte det nytes. Ja, dere vet jo hvordan vi i kattelivet bruker å gjøre det. Så lenge det ikke regner vannrett, så sitter vi ute.

Her husker jeg at jeg var så glad for litt normalitet etter ha slitt med så mye sykdom. Å kunne sitte i hagen en rolig kveld, og lese i en interiørbok lånt fra bokhylla i gangen og sippe til en kopp te var så fint. Riktignok var det en urtete, og ikke yndlingsteen min, for den tåler jeg ikke nå. Men likevel var det en kopp med te som jeg ikke ble dårlig av. Og det er fint for en som har reagert på så mye mat og drikke i lang tid.

Så skal vi være så ærlige å innrømme at energien ikke hadde kommet seg helt enda. Mye søvn og hvile måtte til.

Og blomster på stuebordet. For blomster gjør oss alltid glade. Se så nydelige svarte stemor vi hadde. Vi har de enda, men de er ganske skrantne etter julis «høststorm».

Når sankthansaften kom ble det båltur i fjæra sammen med min gode julevenninne og familien hennes. Vi hadde 18 varmegrader og overskyet, men det er jo rene luksusen for en nordlending som er så vant med regn og innendørs rømmegrøt. Så lykken var stor over at det denne gangen ble frisk luft, bål, pølser og marshmallows.

Å være sammen med disse finingene og lillebror som er fadderbarnet vårt, er som å få en lykkesprøyte rett i blodet ♥ Vi er så heldige!

Så kom månedsskifte og hytteovertakelsen. Og fra da av har det meste handlet om hytta. Tenk at jeg/vi endelig har fått oss vedovn! Det har jeg ønsket meg SÅ lenge nå. Den er riktignok litt mer hvit (ikke svart) enn jeg hadde håpet på, men jeg kan fortelle at jeg blitt riktig så glad i denne Jøtulen allerede. Mer om hytta og juli kommer snart. Klem fra oss i kattelivet ♥

Julibuketten

Julibuketten bruker vanligvis å være en grøftekantbukett. Og jeg har jo plukket en del av de i år, men jeg rakk liksom aldri å forevige de. Derfor ble det en liten tur på meg på Mester Grønn, og jeg må si jeg ble fornøyd med resultatet. Eucalyptus, rosa grenroser, matricaria og blodtopp ga meg en perfekt rufsete bukett med en nydelig fargekombinasjon og sommerlige følelse. Og se så fint den passet i den gamle glassvasen på stett.

Er ikke grenrosene vakre? Denne typen er litt spesiell i fasongen. Den er liksom litt oval og brer seg ikke utover som de «vanlige» rosene. Og jeg syns de passer så godt sammen med den gule og hvite matricariaen.

Hva syns du om julibuketten? Mira syntes den var kjeeeempefin. Jeg er så glad for at hun er sånn liten blomsterfrøken hun også ♥

Mira 2 år

Vår lille, gode, vakre, rampete blomster- og pinne-elskende putepus fyller 2 år i dag ♥ Tenk så fort tida går. Det føles ikke som det er så lenge siden første gang vi møtte henne, når hun endelig kom fram fra under under sofaen etter en time med å prøve å lokke henne fram. Når vi egentlig hadde bestemt oss for å dra, og gitt opp tanken på at dette var en pus for oss. Og akkurat når kjæresten plukket opp en kassegitar å begynte å klimpre litt. Hun likte det. Den rolige klimpringen.

Så da spratt hun fram foran oss i tre lynraske hopp før hun smatt under sofaen igjen. Ut på gulvet, opp i sofaen ved siden av kjæresten og ned på gulvet igjen. Men denne gangen ble hun liggende delvis fremme slik at vi kunne bøye oss ned og puske henne på labben. Og da visste vi det. Hun valgte oss. Det var så rett.

Vi har brukt litt tid på å vokse sammen, men kjærlighet er jo som kjent noe som gror seg sterkere med tiden. Og selv med nokså mye ramperier og røverstreker kjenner vi oss så varm i hjertet hver gang hun kommer med en q-tips, en lekemus, en pinne, eller omså en hel grangrein i munnen som hun vil at vi skal leke med. «I come bearing gifts.» Da er hun bare søt!

Og når hun snakker til oss med den søte lille stemmen sin, holder labbene rundt halsen vår, og ser på oss med de mest bedårende øynene, ja da er gleden så stor. Livet er så mye bedre på grunn av denne herlige lille frøkna, og vi er så enige om at vi er kjempeheldige som har henne. Og akkurat som med Bianco blir vi bare mer og mer glad i henne for hver dag som går.

Nå blir det ekstra mye kos, lek og tunfisk. Sammen med vår fine Mirapus ♥