17. mai med magen, Mira, frokost og kaker

Her kommer litt bilder fra vår rolige 17. mai-feiring som foregikk hjemme. Dette var riktignok første året man kunne gjøre alt som før. Samles. Gå i tog. Spise middag ute. Klemme. Men vi har i flere år kjent at vi feirer like bra her hjemme. Ja, nesten bedre. Dessuten hadde vi to andre faktorer som påvirket den avgjørelsen. Den stadig voksende magen som gjør undertegnede litt trøtt og sliten. Og været.

Vi våknet opp til dette. Gråvær, sludd, snø og sterk vind. Med andre ord ordentlig innevær. Men det var helt greit. Vi skulle være hjemme uansett. Og sol og god stemning fantes det plenty av på 17. maisendingen på tv.

Mens jeg gikk i gang med å ordne frokosten var det noen andre som skulle hoppe i finstasen. Men Mira syntes det var mye mer spennende å leke med 17. maisløyfa enn å ha den på ♥ Men den kom på til slutt. Pappsen ordner.

Årets 17. maifrokost var nok tidenes beste. Ikke hadde vi roastbeef eller brie. Og ikke kunne jeg spise spekeskinke. Men alt det andre var så ekstra godt denne gangen. Magen måtte forresten få være med på bildet. Den begynner å presse seg frem uansett. Og babyen var så aktiv gjennom hele frokosten. Som om den skulle vise at den også var med på feiringen ♥ Det er nok en liten en som allerede liker 17. mai. veldig godt.

Den hvite grennelliken var på plass i Porsgrunn Porselenmugga med 17. maisløyfe på. Og hvit duk og pent servise hadde vi også.

Siden vi bare var to kunne vi bruke det fine Greengate-serviset med sølvkant. Ahh, jeg angrer på at jeg ikke kjøpte flere kuverter av dette.

Ferske jordbær, blåbær og melon er obligatorisk på 17. maifrokosten vår.

Men i år hadde vi byttet ut smoothien med den fantastisk gode eplejuicen fra Jacobs Utvalgte med hylleblomst i.

Jeg har funnet ut at jeg egentlig ikke trenger så mye forskjellig pålegg til 17. maifrokosten, så lenge vi har en saftig og god eggerøre og kremost og jordbær.

Frokosten ble som vanlig lang og foran den koselige 17. maisendingen på NRK. Det hjalp virkelig på at de hadde så godt vær der. Mens vi så på barnetoget som gikk foran slottet, alle de fine bunadene, og tips til gode alkoholfrie drinker nøt jeg litt blåbær.

Og jeg må nok ha smattet litt ekstra, for plutselig satt Mira framfor meg og lurte på om jeg hadde noe godt til henne. Hehe, i det siste har hun begynt å se litt småsur og bestemt ut når hun er målrettet og fokusert på noe. Men hun er nok bare veldig konsentrert.

Og tror du hun ville ha blåbær?

Så absolutt!!! Men ikke til å spise. Her skulle det lekes.

Den blåbæra ble stor suksess. Et lite puff fra en liten pote og den spratt rundt halve leiligheta som den gyldne snoppen i Harry Potter. Det er viktig med underholdning for de firbente også på nasjonaldagen 😉

Ute ble været bare dårligere og dårligere. Våtere, hvitere og gråere. Det fristet ikke så veldig til å spise kroneisen som lå i fryseren. Men i det minste fikk flaggene litt fart på seg. Huff, jeg tror at ikke mindre enn tre av naboflaggene fløy avgårde. Og de som turte å bevege seg ute hadde vannrett bunadstakk og hentesveis.

Derfor var vi ekstra glade for å være inne i den lune varmen. Her ser dere årets 17. maibukett. Ikke i rødt, hvitt og blått, men samme fargene som de to foregående årene. Pluss en lyserosa hortensia. Jeg fant ikke Biancorosa, så den erstattet jeg med ferskenfargede grennellik. Men det var fint det også, og det viktigste var å ha en stor og frodig bukett. Akkurat sånn som Bianco elsket å ligge under ♥ Den rampete blomsterfrøkna av en lillesøster er ikke like glad i å ligge under blomsterbuketter. Hun vil helst smake på de eller stikke hele hodet inn i vasen. Men interessen for blomster er i allefall der. Hehe!

En så fin bukett som dette kan det ikke bli for mange bilder av. Er dere ikke enig?

Kaker hadde vi selvfølgelig også. Både en og to ganger. Først tidlig på ettermiddagen, og senere når vi fikk besøk av våre gode naboer.

Jeg hadde bakt en suksessterte med oppskrift fra Passion for baking. Men jeg skal være så ærlig og si at jeg liker eggekremen litt gulere og mykere enn denne ble.

Også gjentok vi fjorårets suksess og bestilte sukkerfri amerikansk ostekake fra Spiseriet. Denne er bare så god! Utseendemessig var ikke årets kake riktig så fin som den fra i fjor, men smaken var desto bedre. Her snakker vi på nivå med den ostekaken i Friends. Som er så god og «creamy» at den må spises selv om den havner på gulvet. Haha, jeg elsker den episoden.

En ordentlig favorittkake! Og når naboene våre kom på besøk hadde de med seg både kransekake og geleostekake. Altså for en luksus!

Sammen med naboene våre delte vi en flaske alkoholfri elpecider med hylleblomst som vi hadde fått i julegave. Den var veldig god. Og mens vi spiste kaker, ferske bær og drakk te og kaffe gikk praten i ett. Vi kunne sikkert skravlet til langt på natt. For vi har det alltid så koselig sammen ♥ Men det var bra vi avsluttet når vi gjorde, for vi hadde en fiskesuppe som ventet på oss. Det ble en litt sen middag, men oi så god den var! Og etterpå var det helt greit at «fesken kom over auan på oss» som det heter så fint på nordnorsk. Vi var så trøtte, men så glade og lykkelige for den fine dagen. Og det var den beste natta med søvn jeg har hatt på lenge!

Neste år er vi en til, og det blir neppe så rolig som i år. Men vi gleder oss enormt masse likevel ♥ Det er spennende tider som venter oss.

Første påsken på hytta

Jeg fant ut at jeg bare måtte få postet dette innlegget om vår aller første påske på den fine hytta vår. Det er jo tross alt bare en uke igjen til 17. mai. Og da begynner det virkelig å bli på overtid å prate om påsken. Men koronaen har tatt mye energi og disse bildene er alt for fine og koselige til å ikke dele. Så her kommer en hel kavalkade.

Vi dro til hytta allerede lørdagen i palmehelga. Vi skulle ha en lang og deilig påskeferie, selv om kjæresten skulle jobbe litt fra hyttekontoret de første dagene i påskeuka. Når vi kom fram gjorde vi som vi alltid gjør – ryddet alt på plass. Deretter begynte jeg å pynte til påsken. Jeg puttet amalfisitroner i den grønne skåla på stuebordet. Og marsipanegg i en gammel stetteskål som jeg hadde tatt med fra byen. Også hadde jeg valgt ut brudeslør til å være årets påskebukett i stua. Jeg hadde egentlig tenkt å bytte de røde putene med beige og kremhvite puter, men både jeg og kjæresten syns det var koseligst med litt mønster og farger. Alt ikke være gult i påsken.

Ingen påske uten marsipanegg!

Påskeeggene som vi har hatt i byen fikk også bli med på hytta. Og de fikk stå sammen med krukka med påskeskum.

På kjøkkenbenken hadde vi også egg. Dog ikke av papir. Der sto også masse krukker med Bridal Crown-narsisser og rosmarin.

Denne fine hjemmelagede påskepynten fikk henge på badedøra.

Og i gangen hang det en høstkrans, som hadde vært en julekrans, som nå var blitt en påskekrans. Tenk så enkelt å bare bytte fløyelsbånd og sløyfe. Alt etter hvilken årstid og høytid det er.

Påskeriset fikk stå oppå skapet i stua, og var pyntet med papireggene fra Bungalow som jeg kjøpte i fjor. Og noen søte små vattfugler som jeg hadde sydd av gamle duker og annet fint stoff.

I år som tidligere påsker hadde vi også karse som jeg hadde sådd og tatt med fra byen. Og på kjøkkenbordet hadde jeg fylt terrakottaskålen med påskegule epler.

Og sist men ikke minst samlet jeg resten av påskeeggene våre i en av de nye gamle kurvene på kjøkkengulvet. Det ga ordentlig påskestemning.

Mens noen pyntet og ordnet, var det andre som bare koste seg på lammeskinnet ♥ Visste dere forresten at når katter tråkker med potene sine sånn her så kalles det for «baking cookies» på engelsk?

Allerede på palmesøndag fikk vi besøk av tante Idas to søte små frøkner med foresatte ♥ Sola hadde heldigvis tittet fram sånn at vi kunne sitte ute selv om det blåste litt. Her lagde de show for oss bak leveggen.

Så gikk vi på påskeeggjakt i den lille skogen ved siden av hytta vår. Jeg var imponert over hvor snar de var til å finne eggene.

Og påskeharen hadde lagt mye godt oppi eggene. Blant annet sjokolade med eventyr som vi leste høyt. Historien om Bukkene Bruse har jeg alltid kunnet godt. Jeg husket bare ikke at den var brutal på slutten?!

Etter at vi hadde grillet både brunostskiver og pølser på bålpanna gikk vi oss en liten tur for å se på de andre hyttene i området. Oppe ved hundegården ved Nikkavannet møtte vi på denne kjempekosete og fluffy pusen. Her har vi en liten frøken som er like glad i katter som tante Ida ♥ Da blir man varm i hjertet.

Ved Camp Nikka var det fortsatt rolig. Mange hadde nok ikke tatt påskeferie enda.

Når vi kom tilbake fra gåturen vår hadde vi vært ute i mange timer. Da var vinden begynt å bli kald, så vi gikk inn og varmet noen kanelboller som jeg hadde bakt før påsken. Er det ikke herlig med små hender som har så lyst å smake ♥

Når besøket vårt kjørte hjem sent på ettermiddagen var vi alle så glade og lykkelige over tiden vi hadde fått sammen. Og en som var ekstra glad var Mira som hadde ligget under senga i timesvis. Nå kunne hun endelig komme fram. Stakkars hun har blitt så uvant med besøk gjennom koronatiden at angsten har tatt litt overhånd. Vi får håpe det blir bedre etter hvert.

Mens vi fyrte i vedovnen kom kveldssola plutselig inn i stua.

Det var så magisk fint at jeg måtte dokumentere det i hver krik og krok av hytta. Og både jeg og kjæresten følte at nå var vi virkelig kommet inn i en annen årstid. Hei til lyset. Og adjø til mørket.

Neste dag hadde vi vår første ordentlig påskefrokost. Dekket på fint og med masse godt å nyte.

Både kokt egg, Lemon Curd, hjemmelaget gomme, godt syltetøy og croissanter.

Og perfekte saftige og mørkerøde blodappelsiner. Nam!

Også hadde vi unnet oss en ekstra vellagret Norvegia. Ahhh, det er sånn luksus for meg.

Etter frokosten fant vi alle roen i stua som var så god og varm av vedovnen. Vår lille putepus benytter alltid anledningen til å hoppe opp i lenestolen når pappsen har slengt masse puter der. Hun er virkelig en prinsessen på erten.

Og her er aldri kosen langt unna ♥

Så ble det litt påskesnop på oss også. Jeg har ikke hatt mange cravings gjennom graviditeten, men fersken og sorte krokodiller fra smågodthylla er noe jeg har hatt mer lyst på enn til vanlig.

På tirsdagen i påskeuka kjørte vi til byen og hentet mamma. Så da vanket det enda flere gode og lange påskefrokoster. Hehe, det er ikke bare jeg som dokumenterer frokostbord.

Jeg var så fornøyd med mønstermiksen på borddekkingen. Den føltes sånn perfekt rotete og britisk. Jeg ser dog nå at servietten kunne ha ligget motsatt vei.

Etter frokosten kom plutselig sola og sa hei. Og for oss som var lovet overskyet, regn og snø ifølge værmeldingen, var det bare å slippe alt vi hadde i hendene og løpe ut. Det ble både fyr i bålpanna, bålkaffe, Yatzy og Scrabble. Og det var så koselig!

Mira bivånet det hele trygt fra verandadøra. Vi har så mye rev og ørn på hytta at vi ikke tørr å slippe henne ut. Men hun har nok litt lyst. Hun har jo tross alt en god del skogkatt i seg.

Båter kom tøffende over fjorden og lagde krusninger med diamanter i. Det var en magisk påskestemning, rett og slett. Og før vi visste ordet av det hadde vi vært ute i over seks timer. Vi sprang inn da sluddet plutselig kom. Det ble akutt mørkt og grått, men vi var så fornøyde med all sola og den friske lufta vi hadde fått at det var helt greit å sitte framfor vedovnen den kvelden.

Neste dag var det også fint vær, så kjæresten benyttet seg av anledningen og dro på skitur sammen med familien sin. Men denne gravide frøkna hadde ikke lyst å belaste bekkenet og hoftene sine, så jeg ble hjemme sammen med mamma og Mira og hadde bakedag. Jeg bakte Elsa Billgrens nydelige gode sitron og valmuekake.

Sånn ble den seende ut. Og her ser dere forresten det eneste bildet jeg fikk tatt av årets påskebukett. Den var i gult, ferskenfarget, lyserosa og hvitt. En veldig rustikk og fin bukett.

Jeg bakte også en fyrstekake fordi jeg hadde noen eggehviter og mandler til overs. Men denne oppskrifta var ikke så bra. Jeg liker at fyrstekaka skal være ordentlig saftig. Med mye mandelsmak.

Resten av dagen spiste vi kaker ute i sola, grillet pølser på bålpanna, spilte brettspill og bare koste oss fram til det var blomkålsuppe og focaccia fra Storhaugen Gård til kvelds. Det var en perfekt avslutning på en kjempefin dag.

Neste dag var det langfredag og mamma hadde bursdag. Da vanket det masse gaver i fint blomsterpapir, og enda en overraskende soldag.

På påskeaften tok vi med oss litt kaffe, kake og sjokolade til de nye hyttenaboene våre som tilbrakte påsken i en liten bobil utenfor hytta de holder på å bygge. Det var kjempekoselig, og spesielt fordi våre nye naboer ble så glad. Vi åpnet også påskeeggene våre som var ekstra fine i år. Men det ble ikke flere bilder denne dagen fordi vi fikk det litt travelt for å rekke lammelår på hytta til svigerforeldrene mine. Vi er heldige som bare har de 20 minutter unna oss ♥

1. påskedag hadde vi invitert svigerfamilien på påskelunsj, og vi hadde så mye pålegg at svigerfar sa han måtte smøre fire forskjellige pålegg på hver skive for å rekke å smake på alt. Hehe, snakk om å ha det godt. Men det var en veldig god og koselig lunsj.

Jeg hadde bakt valnøttbrød etter mammas gode oppskrift for anledningen.

Etter frokosten hadde vi laget påskeeggjakt for nevøen vår. Det var stor suksess. Kjæresten er så utrolig flink å lage rim og gåter. Og selv om dette var en ordentlig gråværsdag ble vi sittende ute denne dagen også. Vi hadde varme klær, bålkaffe og varmelampe. Så da ble det en runde Yatzy også.

Senere mot kvelden hadde vi reservert bord nede på Malangen Resort. Mens de andre drakk vin ble det rose-limonade på meg. Absolutt ingen dårlig erstatning. Selv om jeg skal innrømme at jeg har veldig lyst på et glass hvitvin for tida. Men det får jeg bare vente med.

Også spiste jeg klippfisk med pastinakkpuré, rødbeter, bacon og potet. Det var nydelig godt.

Så kom den aller siste dagen i påskeferien vår, og da kjente vi at vi hadde behov for å hvile. Da hadde vi vært sosial, på farta eller ute opp til flere ganger hver dag. Jeg var overlykkelig over så mange fine stunder sammen med folk som jeg er glad i. Over at den første påsken på hytta ble så fin. Men jeg var også sliten. For som jeg har sagt før, det er krevende å være gravid. Mira er heldigvis så flink å hvile sammen med meg at det ble en kosestund av det også.

Og denne dagen fikk vi endelig ro og tid til å se på denne her artige karen. Det føles nemlig ikke som påske hvis ikke vi får sett på Fjols til Fjells. Det er faktisk vår aller viktigste påsketradisjon ♥ Og det var så fint å kunne nyte den i den fine hytta vår.

God påske!

Ååååhh, nå har vi sånn påskestemning som vi aldri har hatt før. Ikke bare er vi på den fine påskepyntede hytta vår, har fyr i peisen og koser oss med godt selskap, stemningsfull musikk og god mat og drikke. Men nå nettopp fant kveldsola veien inn i stua og på kjøkkenet, og det var som lyset fant veien helt inn i hjertet mitt. Jeg ble rett og slett varm innvendig, og kom på at vi står på trappa til en ny årstid. En årstid der lyset er et løfte.

Riktignok har det vekslet en del mellom sol og snø i dag. Flere ganger har sola skint så sterkt inn i hytta at det har vært som et drivhus her. Og plutselig var det som en hvit vegg utenfor vinduene. Vi tok lunsjen ute ved bålpanna og bestemte oss for å ta en runde Yatzy etterpå. Jeg rakk akkurat å kaste terningene én gang før begynte det å hagle. Da var det rett inn med kopper, kar, duk og spill. Og bare en halvtime etter at vi hadde fått tørket av oss selv og alt som ble vått, skinte sola igjen.

Men vi gråter ikke over snøen når den kommer. Værmeldinga har vært så dårlig for påsken at her tar vi alt godt som kommer vår vei. Og det har vært så mye bedre enn vi forventet. mye mere sol. Vi som forventet en innepåske, var plutselig utendørs i hele seks timer i strekk i går. Haha, da var vi bra trøtt når kvelden kom. Alle sovnet tvert når hodet traff puta.

Så om vi er «ruset» på frisk luft og sol er jeg ikke helt sikker på. Men lykkelige er vi allefall ♥ Her har vi det fint. godt!

Nå skal jeg skifte på senga så da vanker det nok enda en god natts søvn. Jeg har endelig fått tak i det beige gingham-sengetøyet fra Studio Feder som jeg har ønsket meg så lenge. Det føles helt perfekt til hytta, og ginghamruter gir meg veldig påskestemning. Mira har allerede tatt kveld og lagt seg godt til rette med snuten under halen sin der hun ligger så fint oppå putene i den ene lenestolen. Hun koser seg også noe helt utrolig disse fine påskedagene.

Påskeegg har vi selvfølgelig også flust av. Både den varianten man kan spise og de man pynter med. Jeg «trakk om» et gammelt påskeegg med et fint papir fra Søstrene Grene. Og vipps så fikk jeg et nytt egg som ikke så mange andre har. Ble det ikke fint? Jeg har pyntet med påskeegg både i skåler, i kurver og oppå skapet i stua hvor nesten alle Bridal Crown-narsissene står. Ja, dere ser nå litt av påskepynten vår på bildet.

Håper dere alle har det like fint som oss! At påskestemninga har inntatt hver krik og krok i kroppen. God påske fra oss ♥

Fint fra i det siste

Her kommer en hel kavalkade med bilder av fine ting fra i det siste. Og det kan jo hende jeg strekker begrepet «i det siste» litt langt, da noen av bildene er fra februar. Men så fort som tida går nå så syns jeg dette er innenfor 😉 Enjoy!

Det var ekstra fint å ta i bruk disse fine strikkalestene som jeg hadde fått i julegave fra en kjær venninne og sønnen hennes ♥ Jeg digger fargene. Og jeg digger stripene.

Mira var så fin og artig en dag jeg hadde laget meg noe til lunsj som luktet så godt. Hehe, fullt fokus på stuebordet. Det var ikke lett å holde seg i (katte)skinnet da.

Så har vi hatt så mange fine spor i snøen ute på verandaen. De minner meg veldig om Bianco, men så vet jeg jo at det er sporene fra en rampete lillesøster. Jeg er så takknemlig for hvert eneste av disse ♥ Som gir meg både gamle og nye gode minner.

Så har det vært så fint å gå tur forbi de fine naboene våre ovenfor hytta.

Enkelte av de er veldig søt og nysgjerrig.

Seeeee bare ♥

Ekstra fint var det en dag sola lyste på vedovnen på hytta. Det er ingen tvil om hvilken årstid vi går i møte. Som jeg gleder meg!

Fint var det også å kjøpe nye grønnplanter til hytta når vi hadde hatt strømbrudd som resulterte i at den fine foilfikusen takket for seg. Det ble en Calathea som fikk erstatte den.

Det havnet en grønnplante på det lille sidebordet ved sofaen også. Men dessverre husker jeg ikke navnet på denne. Her ser dere forresten litt rester av julen – skumnisser i sukkertøyskåla.

Jeg blir så glad hver gang jeg går forbi denne fine tallerkenen som henger på veggen på hytta. Den er som en liten reminder på å gjøre godt og være generøs.

Jeg og kjæresten hadde en ekstra fin og god frokost en dag.

Så var det ekstra fint når sola skinte på frostrosene på gelenderet på verandaen i byen.

Og akkurat i denne tida var sola bare helt magisk fin!

Så måtte tante Ida til pers og tegne Peppa Gris-kort da ei lita frøken fylte fem år. Hun hadde ønsket seg et sånt kort, men jeg fant det ikke noen steder. Så da måtte jeg hente fram tusjene mine, og det var en fin stund. Nesten som meditasjon. Jeg tror jeg må begynne og tegne og fargelegge litt mer.

To nye fine vaser har vi også fått i kattelivet. En lyseblå og en mintgrønn.

Og jeg er så utrolig glad i den fine julegaven jeg fikk fra mamma. Aldri mer rynkete kjoler og skjørt!

Ekstra fint har det også vært at Mira har ligget masse på sofaen i vinduskarmen der Bianco alltid lå ♥

Og at hun har vært så leken den siste tida. Nesten som at hun har våknet opp fra vinterdvale.

Vi har hatt mange fine rekefredager. Det vil si reker i stedet for taco.

Og se dette fine smykket jeg fikk fra en liten venninne ♥ Jeg bruker det som dobbelt armbånd.

Fin pus i fin sol ♥

Så har det vært så fint å kunne kjøpe med seg et skikkelig godt brød til hytta. Da blir helga ekstra fin og smakfull.

Og en helg kjøpte vi med oss blåbærostekake etter oppskrift fra gamle Tante Ingers Tehus fra Solsiden Kafé. Ikke bare var smaken nydelig god og fin, men det var som om minnene fra utallige tekopper og kaker kom tilbake.

Fint har det også vært å kløyve tennved på hytta. Dette er rekreasjon for meg.

Og selvfølgelig å ha fyr i bålpanna. Og å kunne nyte bålkaffe og en brunostblings.

Utsikta vår på hytta har bare blitt finere og finere jo lysere det har blitt.

Så hadde vi mamma med oss på hytta og hun syntes det var så fint å kunne handle superlokalt i gårdsbutikken til Storhaugen Gård.

Vi nøt en sen søndagsfrokost en dag været ikke var fullt så fint. Men stemninga og maten var upåklagelig.

Rabarbrasyltetøyet var kjempegodt!

God middag ble det også på oss. Spagetti med ostesaus og kylling.

Mira var så fin når hun varmet seg foran vedovnen.

Fint var det også en dag vi hadde glitrende diamanter på havet. Det var et helt merkelig vær for denne årstida. Varmerekord og dis i lufta sånn som i syden.

Varmen gjorde at alle fluene våknet opp og bestemte seg for å komme inn på besøk. Helt greit for Mira som elsker å jakte på de og spise de. «Jeg vil ha deg» sier Mira til flua. Og hun fikk det som hun ville. Hehe.

Så har det vært så fint å spise en bedre lunsj på mine nye gamle duk som jeg fikk hos svigermor. Det ble byggrynsgrøt med gresk yogurt, rabarbrasyltetøy, kardemomme, ristede mandler og steamet soyamelk. SÅ utrolig godt! Og det var litt fint fra kattelivet fra den siste tida. Har du gjort noe spesielt og fint i det siste? ♥

Tanker på en tirsdag

* Å hente en hjemmelaget kanelbolle fra fryseren og nyte den sammen med en kopp mango & bergamott-te lyser litt opp på en gråværsdag ♥

* Forrige uke ble en tung uke. Ikke bare er det krig i Europa, noe som jo er helt uvirkelig for oss som lever i fredstid. Men i tillegg fikk vi et møte med døden. Og kreften «vant» igjen. Det å se en kjær venninne miste barnet sitt er så vondt at det er vanskelig å beskrive. Jeg tenker på hvor vondt det var for meg å miste Bianco, og føler at det må ganges med tusen. Minst. Hun har jo tross bært sin kjære gutt i kroppen sin, og har hatt en nærhet til han som bare en mor kan ha. Ingen foreldre skal være nødt å miste barnet sitt! At livet kan være så urettferdig og vondt.

* Nå har jeg endelig fått meg ny pc. Den gamle har kranglet og vært vanskelig i lang tid nå. Det er blant annet en av grunnene til at det har blitt så lite blogging den siste tida. I tillegg til punkt nummer to. Nå gleder jeg meg til litt mer forutsigbarhet når jeg får lyst å skrive.

* Vår kjære Biancopus hadde blitt 17 år 1. mars om han fortsatt hadde vært her sammen med oss. Det er litt av en alder for en katt. Jeg husker at jeg brukte å si at han skulle bli 17 år, ja i allefall 15. Og det var ikke langt fra 15 han ble. Jeg prøver så hardt å holde fast i at det absolutt ikke var et kort katteliv, og at vi var heldige som fikk ha han så lenge. Samtidig føler jeg at han skulle vært hos oss lenger. Både han og vi ville så gjerne det. Som jeg savner han ♥

* Vanemenneske nummer én kjenner at det tar tid å venne seg til den nye pcen, selv om den ble sirlig valgt for å være så lik som mulig som den gamle. Tenk at det skal ta sånn tid å omstille seg. Og det blir bare verre og verre jo eldre jeg blir. Sukk…

* Selv om vinteren har vært lang syns jeg fortsatt det er så fint når det snør. Spesielt når snøen kommer dalende med en sakte ro. Som om vi sitter inni en snowglobe.

* Jeg er så sint over det som skjer i Ukraina nå og på en viss person som ikke fortjener navnet sitt på trykk. Først var det bare vondt og uvirkelig. Hjerteskjærende og ubehagelig. Men så kom det uunngåelige sinnet. At ett menneske skal få lov å gjøre dette er bare så feil. Og at vi skal måtte leve med hans trusler er ikke greit.

* Nå har jeg endelig fått tatt tredje vaksinedose, eller busterdusen som jeg kaller den for. Og det var en lettelse å få det gjort. Jeg vil nok fortsette å være forsiktig og i det lengste unngå å bli smittet. Men skulle jeg nå bli det, så føles det tryggere med en tredje vaksine innenbords.

* Jeg er så glad for å kunne handle på REKO-ringen. Ikke bare får vi superlokale og nydelige produkter, men i tillegg er det så hyggelig å handle direkte hos «bonden og bakern». Vi blir alltid møtt med smil og gode samtaler, og da føler jeg at jeg får noe ekstra på kjøpet. Og tenk, jeg har allerede konsumert tre bokser med gomme på en liten uke. Det er det eneste jeg vil ha på knekkebrødet for tida. Den gommen er farlig god!

* Jeg trenger fortsatt en ny dagkrem, for den jeg bruker i vinterhalvåret har ikke solfaktor. Og solkrem i ansiktet er aldri løsningen, for den bringer alltid med seg masse kviser (ja, selv de som er laget for ansiktet). Noen som har noen gode tips om en god krem med SPF for sensitiv kombinasjonshud?

* I år har jeg faktisk kjent meg litt umotivert for å lage blomsterbuketter. Og det til tross for at årets buketter så langt egentlig har vært ganske fine. Jeg tror det er mest for at jeg sliter med å finne det jeg virkelig vil ha. Spesielle blomster, og kombinasjoner av spesielle blomster. Også syns jeg utvalget av farger har vært litt rart. Ikke én gang har jeg sett de ferskenfargede hodenellikene så langt i år. I tillegg har det vært mye høstfarger. Og det stemmer bare ikke for sånne som meg som elsker å følge årstidene. Jeg trenger flere lyse farger nå. Så jeg håper det endrer seg snart. Også hadde det vært fint å kunne plukke en og en blomst i stedet for å kjøpe en hel bukett av hver type. Jeg tror kanskje jeg må få kommet meg utover til Kvaløyrosa.

* Det finnes ikke en eneste en plass i kattelivet uten kattehår nå. Inni lomma, i undertøyet, på gardinene, i kjøleskapsdøra, på platespilleren, i munnvika. Ja til og med i ansiktet etter at jeg har vasket det og tørket meg med håndduken. Jeg rister alt som kan ristes, støvsuger og klesruller til den store gullmedaljen (i tillegg til det opplagte – å børste Mira så ofte som mulig). Klesrullebudsjettet har gått betraktelig opp, men det ser nesten ikke ut til å minske. Det er nesten så jeg blir sprø. Så husk på det dere som skal skaffe dere katt, lang pels er fint, men forferdelig upraktisk. Selv for katten.

* Jeg gleder meg til påsken, for i år skal jeg pynte en hel hytte. Men jeg har ikke like mange gode idéer som til jula, så det er spørs om det blir like bra som julehytta. I tillegg pynter man nok hakket mer til jul. Selv liker jeg best at det er litt enkelt med påskeris, påskeblomster, gåsunger, egg og sitroner. Hvordan pynter dere til påsken?

* Jeg har fått helt dilla på å se Akutten. Det er ikke første gangen, for samtlige sesonger har blitt konsumert før. Men nå begynner det å bli noen år siden. Jeg hadde glemt av hvor godt jeg liker Mark, Carter, Doug og Carol. Og selv om jeg egentlig ikke er så glad i verken sprøyter, blod og lignende har jeg bare en tiltrekning mot akkurat denne serien. Jeg tror det må være 90-tallsfeelingen.

* Jeg har ikke spist en eneste en semla i år… Det er nesten så jeg syns det er litt trist, men sånn blir det bare noen ganger. Jeg får ta det igjen til neste år.

* I dag tenker jeg på alle de som kjempet og banet vei for at jeg kan leve så fritt som jeg gjør i dag. For at jeg skal kunne si hva jeg mener. For at jeg skal kunne gå i de klærne jeg ønsker. Jobbe med det jeg vil. Leve det livet jeg selv ønsker. Og at min stemme skal betyr like mye som de andre. Takk! Jeg er så takknemlig! Dette må vi ikke ta for gitt jenter! Selv om det selvfølgelig finnes rom for forbedring. Som for eksempel lik lønn for samme type jobb.

* Jeg tror det er ekstra viktig å klemme alle man er glad i nå ♥

God helg fra oss i kattelivet

I dag har vi helgevaskdag og på bord og i skap og skuffer ligger alt vi måtte trenge for å få helgefølelsen. På kjøkkenbordet står disse nydelige blomstene i Jasper Conran-mugga mi og smiler mot oss. I kjøleskapet ligger verdens beste gomme fra Lofoten. I fryseren, Toves sukkerfrie lefser. Og et helt brett egg fra Widdig står på kjøkkenbenken klar til vi skal spise english breakfast på søndag mens vi ser på Poirot. Lykke fra både blomsterbutikken og REKO-ringen. Nå er tida for å gjøre det ekstra fint rundt seg. For å finne fram alt som føles trygt og får smilet til å komme fram i munnvika.

Og en av de tingene som virkelig får meg til å smile er denne lille frøkna som måtte lukte på eggene mens mamsen tok bilder til bloggen. Mira er alltid god å ha! Og i tunge stunder enda bedre. Katteterapi heter det 😉 Pelskos skulle vært på blåresept til alle.

Håper dere har noe ekstra godt å kose dere med i helga dere også. Og noen som kan holde rundt dere mens det «stormer» der ute. Varme helgeklemmer fra oss i kattelivet ♥

Morsdag på hytta

Forrige helg når det var morsdag bestemte vi oss for å være på hytta. Behovet for frisk luft og ro var stort. Dessuten er det godt å komme seg bort fra byens trengsel nå når koronasmitten er så stor. For selv om det planlegges at de fleste skal smittes har ikke jeg lyst på dette viruset. Vi hadde levert blomster til svigermor på forhånd og avtalt med mamma at vi skulle feire en dag senere. Men det var i allefall én mamma på hytta.

Og jeg var så heldig at jeg ble vekket på senga av dette nydelige frokostbrettet som bugnet av gode ting. Jeg er så heldig! Og jeg har verdens beste pus og kjærest ♥

Jeg elsker å spise frokost som andre har laget, for den smaker alltid så mye bedre. Og kjæresten kjenner meg godt som smurte surdeigsrundstykker med kremost og jordbær. Mitt absolutte favorittpålegg for tida. Og nystekte croissanter med ferskensyltetøy og smør er sånn luksus.

Solbærte er også en favoritt. Og jeg ble så glad når jeg fikk den i denne fine mummikoppen. Ninni er så søt, også er det så fint at kjærligheten er så stor i mummihuset at hun blir mer og mer synlig jo lengre hun er der. Kjærligheten var hvert fall veldig synlig og stor når jeg fikk denne nydelige frokosten på senga.

Etter at vi hadde spist og skravlet lenge var det tid for å åpne kort og gave. Jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg – gavekort fra Noa Noa. For en luksus! Men selve kortet er alltid viktigst.

Mira som satt ved siden av senga og slikket seg rundt munnen på grunn av alle de gode luktene fra frokostbrettet hadde en ekstra liten gave til meg også. Hun hadde vært å lagt en liten lekemus på gulvet på min side. Musdagsgave kalte kjæresten det for. Hahaha!

Så sto vi opp, for jeg skulle pynte kaka jeg hadde laget dagen før. Ingen morsdag uten kake, og jeg hadde lenge hatt så lyst på fromasjkake. Se det fine kakefatet som mormoren til kjæresten har laget. Sånne ting får alltid en spesiell plass i hjertet mitt.

Fiks ferdig og klar for å nytes. Min absolutte favorittkake – jordbær og bringebærfromasj med stekt sjokolademoussebunn. Og aller best er den med jordbær på toppen.

Ble den ikke fin?

Ute var det overskyet, men nå begynte sola å presse seg fram fra bak skyene. Så derfor bestemte vi oss for å gå en liten tur.

Vi klatret opp til hyttefeltet over oss for å se på de nye hyttene som bygges. Ikke så ille utsikt herfra. Og se det skarpe lyset fra sola.

Så gikk vi ned til hyttene og bryggene ved Malangen Brygger, eller «Resorten» som kjæresten kaller det for. Og han har jo mer rett enn meg for Malangen Brygger er det gamle navnet. Nå heter det Malangen Resort. Men jeg liker det gamle best. Hilsen hun som er gammel i sjelen og ikke liker forandringer 😉

Det var to kalde kropper med røde neser som kom hjem etter gåturen vår. Det var jo tross alt minus 10 grader ute. Da var det godt å fyre i ovnen. Og det tok ikke lange tida før det var blitt mørkt ute. Enda en grunn til å fyre i ovnen. Jeg gleder meg til lyset varer litt lengre utover ettermiddagene.

Så gjorde jeg noe som mange sikkert ikke ville gjort på selveste morsdagen. For mens kjæresten satt inne på kontoret og jobbet kledde jeg på meg igjen og gikk ut på trappa for å stable ved. 15 sekker ble til denne fine stabelen, og selv om det er arbeid så liker jeg det. For meg er det faktisk mest rekreasjon. Jeg har jo en ting for puslespill og Tetris, og dette er som en slags gigantversjon av det med litt trening involvert. Jeg følte meg fornøyd etterpå. Ordentlig mestring og girl power.

Så avsluttet vi morsdagen med å spise middagskvelds til de to siste episodene av Lykkeland. Jeg elsker den serien, men denne gangen holdt den seriøst på å ta livet av meg. Jeg måtte legge fra meg maten, for jeg satt med gråten i halsen og nervene utenpå kroppen hele tida. Det var så sterkt å se! Men det får jeg skrive mer om senere. Nå har jeg en kattepus og en kopp te som venter på meg.

Håper dere alle har en finfin dag! Varm klem fra oss i kattelivet ♥

Hei sola

En av de første dagene i februar sto jeg ved stuevinduet og så på sollyset som la seg så fint på bygningene sør på Tromsøya. De er heldige der, for de får alltid sola først.

Mira hadde lagt seg til rette på sofaryggen akkurat der som Bianco brukte å ligge ♥ Nesten som at hun har tatt over hans rolle. Og at vi viderefører denne fine tradisjonen sammen i hans ånd. Jeg satt meg ned i sofaen sammen med henne, og det var da jeg så det lille glimtet av sol som snek seg fram bakom fjellet. Jeg hadde glemt av at dette var den første dagen sola fant veien inn i stua vår. Jeg trodde det var senere i februar.

Hei kjære sola. Ååååå, som jeg har savnet deg!

Jeg måtte selvfølgelig driste meg ut i kulda på verandaen. Og der hadde det vært noen små poter før meg ♥

En liten gjeng med tre skarver dykket fram og tilbake utenfor kaia vår i jakt på noe godt å spise. Det så ut som de nøt lyset fra sola de også. Jeg er så fascinert av disse fuglene, som både flyr og dykker som en mester. Ofte blir jeg bare sittende i stuevinduet å se på de. Lenge. Og hvis en av de bruker veldig lang tid på dykket sitt er det nesten som at jeg holder pusten til den kommer opp til overflata igjen. Hehe, er det flere der ute som lever seg inn i ting?

Det var så herlig å se sola på stueveggen vår igjen. Åååh som jeg har savnet lyset!

Men det første besøket av sola i stua er alltid kort. Jeg tror ikke det tok mer en ti minutter før den forsvant ned bak fjellet igjen.

Det ble betraktelig mørkere da, men se så magisk lys vi får når sola går ned. Jeg lar meg aldri slutte å begeistre av det. Og spesielt ikke etter to måneder med mørke.

Og mens jeg fortsatte å la meg begeistre smurte jeg meg en sen lunsj. Tre rug sprø og en kopp te. Nå for tida er rødlige toner dominerende på pålegget mitt. Jordbær, tomat, røde epler og bringebærsyltetøy er ting jeg helst har lyst på. Dog var teen grønn 😉

Også hadde jeg en bukett med Bianco-rosa stående i stråmønstermugga mi. Jeg blir alltid så glad når jeg finner denne vakre blomsten som betyr så mye for meg. Da føler jeg meg på en måte nærmere min kjære pus ♥

To år med Mira

Forrige søndag var det nøyaktig to år siden en liten og redd pusefrøken kom til oss. Vi hentet henne på kvelden og jeg husker at det var så skummelt for henne at hun ikke turte å komme ut av buret. Hun lå helt bakerst, helt innerst, nesten klemt opp mot veggen selv om døra sto åpen. Men likevel smilte hun så forsiktig med øynene mot oss hver gang vi snakket til henne. Hun skjønte nok allerede da at vi egentlig var ganske greie. Men å komme fram ble for skummelt. Og godbiter turte hun heller ikke å smake på. Det er ikke lett å være liten og redd.

Hun ble liggende i buret helt til vi la oss, så vi flyttet det inn til badet sånn at hun visste hvor doen hennes var. Mat og vann sto i gangen utenfor, og for at hun ikke skulle føle at hun var alene lot vi døra til soverommet være åpen.

På morgenen etter når kjøresten sto opp klarte han først ikke å finne henne. Men etter litt leting visste det seg at hun lå bakerst i kattedoen sin. Like redd som dagen før. Stakkars lille Mira. Heldigvis flyttet hun inn under sofaen den dagen. For man skal jo helst ikke ligge i doen sin.

Det ble litt ligging under sofaen i noen dager, men overraskende nok kom hun fort fram. Og derfra gikk utviklingen i en rasende fart. Vi visste fra fosterhjemmet hennes at hun brukte å ligge under sofaen hver gang de hadde besøk. Det hørte med til sjeldenheten at hun kom fram da. Men hun hadde bare vært hos oss en drøy uke når hun stakk hodet fram fra sofaen mens stua vår var full av familie. Vi som hadde advart de om at de neppe kom til å få se henne med mindre de la seg ned på gulvet for å se under sofaen. Vi var så overrasket!

Og siden da har det vært full rulle. Med rampestreker, leking, soving, kos og klø. Nå er det ikke snakk om å ligge frivillig inni noe bur eller do lenger. Ingen dører inn til oss må være lukket. Verken studio, kontor, bad eller soverom. Da er det vill panikk. For Mira hun skal være nært oss. Ja, helst helt inntil. Et øyeblikks privatliv på badet kan jeg bare glemme, og kjæresten må belage seg på at en svart og hvit frøken kommer tassende framfor kameraet på hjemmekontoret flere ganger i uka. Hun har fått en liten fanskare der. I går kveld hadde kjæresten lukket skyvedøra til soverommet noen cm for trangt til at hun klarte å komme seg inn til oss, og det kan dere tro at jeg fikk høre.

Noen ganger har vi holdt på å bli sprø fordi det har vært så mye ugagn og ting å passe på. Men aller mest har det vært kos og fint. For vi koser oss mye sammen. Nå er hun en like selvfølgelig del av hjemmet vårt og hjertene vår som Bianco var. Selv om det aldri kan bli helt på samme måte som med han. For Bianco var Bianco. Og Mira er Mira. Man kan ikke sammenligne 15 års kjærlighet mot to års kjærlighet. Ei heller kan man sammenligne barna sine når det kommer til kjærlighet.

Men kjærligheten den vokser og vokser, og det finnes ingen grense for hvor glad vi er i denne lille og artige frøkna som nå har blitt så stor ♥ Skogkatta i henne er så tydelig nå. En krage har vokst seg fram rundt halsen og mellom poteputene stikker det ut lang pels. Det merkes at hun er blitt eldre. Hun sover mer nå. Er litt roligere. Og litt mindre rampete. Med trykk på litt 😉 Heldigvis er hun like glad i pinner og q-tips fortsatt. Og jeg håper hun holder fast i den lekete personligheten sin en stund til. For tida den går så fort. Så alt for fort. Tenk at det har gått to år allerede!

Godt nytt år fra mørket

Bedre sent enn aldri – godt nytt år fra oss i kattelivet ♥ Fra oss som lever i det svarteste mørket, og som venter noe voldsomt på lyset nå. Januarkomaen gjorde sitt inntog i år også. Men det var noe ekstra i tillegg denne gangen. Når første nyttårsdag kom kjente jeg at jeg var helt utmattet. Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte hvile. Det tvang meg i en spontan bloggpause som absolutt ikke var ikke planlagt. Og skal jeg være helt ærlig var det ikke helt sånn jeg så for meg å starte det nye året. Men på den andre siden, hvorfor ikke ta noen ukers fokus på helse og hvile? Det gjør i allefall godt for en kropp som kjenner at mørketida tærer på.

Mirapus har også vært helt i koma. Gått rundt med bustete sovefrisyre døgnet rundt, søkt til varmekablene, og ikke orket å hente lekemusa så mange ganger når jeg har kastet den til henne. Jo lengre vi har henne ser jeg at hun som Bianco bare blir mer og mer synkron med meg. Er jeg trøtt er hun trøtt. Er jeg gira er hun gira. Fryser jeg fryser hun. Og vi er fortsatt like glade i blomster begge to. Tenk at det å bare være sammen bidrar til at det blir sånn ♥ Heldigvis begynner vi begge å våkne litt mer nå.

Og nå er jeg tilbake på bloggen. Klar for ett helt nytt år med hverdagslykke, massevis av blanke ark å fylle med fine ting. Og jeg gleder meg til å dele det med dere fine leserne våre. Først kan jeg fortelle at jeg faktisk har begynt å pakke bort jula allerede (noe som dere som leser bloggen fast vet er tidlig for meg). For selveste JuleIda ble for aller første gang litt julelei denne gangen. Det hadde jeg virkelig ikke trodd var mulig for meg. I ettertid ser jeg hva jeg gjorde «feil». Jeg skulle hatt mer fokus på kos, og ikke så mye fokus på hva jeg følte at jeg måtte gjøre. Og selv om sosiale sammenkomster alltid er hyggelig, så hjelper det ikke å presse på når man egentlig er for sliten til det. Jeg har lært. Neste jul blir det andre boller. Dog alltid med safran 😉

Så nå er jula på tur ut av huset. Men julestjerna blir som vanlig hengende for å konvertere til vinterstjerne. Vi trenger det lille lyset som er. Og det bringer meg til neste punkt. For nå er det bare en drøy uke til sola er tilbake. Jeg tror nesten jeg aldri har ventet så mye på den som jeg gjør nå. Jeg har til og med latt meg få lov til å fantasere litt om hagen (selv om det er litt tidlig, jeg vet det). Men det hjelper på som en slags motivasjon. Og kanskje spesielt nå som det hyler og uler i alle ventilene, og det eneste rette er å pakke seg inn i pledd og bli inne. Ja, vi er nok mange som er rammet av denne stormen som strekker seg over nesten hele landet.

Andre ting vi holder på med i kattelivet for tida er å fylle på med blomster. Både planter og buketter. I går fant jeg en nydelig blåstjerne eller Phlebodium som den jo egentlig heter, i potte på Mester Grønn. Den har jeg bare hatt som snittblomst før, i junibuketten i fjor. Men den er nesten enda finere som grønnplante. Nå håper jeg at jeg finner en ny pilea (for mørketiden ble for hard for den jeg hadde fra før), og en asparagus. Jeg har også et lite håp om finne både ranunkler, valmuer og anemoner for å ha i vase. Men uten Sonja Blomster tror jeg at jeg skal ha bra mye flaks for å finne det. Men alt fint som kommer min vei omfavnet jeg med glede ♥

Nå skal jeg få postet dette innlegget og finne veien tilbake til sofaen og tven. For nå skal vi fortsette vår seriemaraton som vi har holdt på med den siste uka. Både sesong 2 av Den nye dyrlegen, Stay Close, Mare of Easttown, Seinfeld og flere andre gode serier er blitt fortært. Det finnes vel ikke noe bedre å gjøre når man skal slappe av på sofaen uansett? Og vi er nå på andre runde av Folk med ångest som vi rett og slett digger. Den ligger på Netflix og er både veldig mellommenneskelig og sånn herlig humoristisk som bare svenskene kan lage. Jeg anbefaler den så sterkt!

Vi blogges snart igjen. Varm klem fra oss i kattelivet.