Lately i kattelivet

Lately i kattelivet har vi unnet oss et ekstra godt brød fra Kaffebønna. Det må man gjøre av og til. Gi seg selv litt luksus til søndagsfrokosten.

Lately har vi prøvd å få med oss så mye sol som bare mulig. Det er tross alt årets siste sol, og en god stund til den kommer tilbake. Jeg kjenner at jeg savner den allerede.

Lately har vi også feiret farsdag. Den første med vår nydelige lille Anna. Og hun og Mira hadde selvfølgelig en pakke til verdens beste pappa ♥

Lately har vi vært på besøk hos min gode julevenninne og den fine familien hennes, slik at de fikk hilse på Anna. Der ble vi servert de beste bananmuffinsene jeg noen sinne har smakt og en kopp Thé du Louvre som jeg virkelig fikk smaken på. Tror dere motivet på koppen var gjennomtenkt for en nybakt mamma? ♥

Anna fikk også en kjempefin gave. Den var fin både utenpå og inni.

Lately har Mirapus vært så søt når hun har gjemt seg bak gardinene ♥

Lately har vi prøvd å sove i familiekurven til kjæresten på natta. Tenk, i denne kurven har svigerfar, hans søstre, kjæresten, flere av hans søskenbarn og Annas tanter sovet i. Det er så hjertevarmt og fint. Det ble dog ikke noe stor suksess for oss, og etter ti minutter var lille frøken tilbake i dobbeltsenga. Jaja, det er lov å prøve.

Lately har vi unnet oss noen ekstra fine siklesmekker fra Huttelihut som minner om Libertystoff. Elsk! Elsk! Elsk!

Lately har jeg og Mira begynt å pakke julegaver. Seeee på den fine og artige kosepusen vår som aller helst skal ligge midt oppå gavene ♥

Lately har jeg vært på Sandbukt brukthandel, og der fant jeg denne fine gammeldagse barnestolen. Den ble dog ikke med hjem. For jeg er litt usikker på hvor mye støtte babyer som begynner å sitte trenger i ryggen. Tipper det blir Tripp-trappstol på oss.

Lately har vi med et stikk i hjertet måtte innse at denne fine pyjamasen er for liten nå. Og egentlig for lenge siden. Livets første pysj ♥ Og med søte små pandaer på. Jeg blir å savne den. Og tenk at babyen vår er blitt hele tre måneder!

Lately har Mira funnet roen i en luksusbabyeske. Vi har nok en liten luksuskatt også ♥

Og lately har vi smakt på sesongens første kakemann. Mmmm den var god. Og det er litt av det vi har gjort lately i kattelivet. Har du gjort noe spesielt i det siste?

On my mind

Den nye, myke og loddne varmeflaska mi. Altså, finnes det en finere varmeflaske?! Jeg fikk den i bursdagsgave fra kjæresten, Anna og Mira, og jeg koser meg så mye med den. Nå blir vinteren ekstra varm og myk.

Dørkranser. Jeg vil ha en på hver eneste dør både hjemme og på hytta. Jeg lagde denne fine av orekongler for noen uker siden. Jeg hadde egentlig plukket furukongler som jeg skulle bruke, men så kom jeg over disse søte små på en trilletur på hytta. Kransen lagde jeg på ganggulvet den lille halvtimen vår lille Anna klarte å sove i vogna uten bevegelse. Hun hadde nettopp fått rotavirusvaksine og var så urolig, stakkars. Hun som vanligvis sover 4 timer i vogna. Så man blir virkelig mer effektiv når man får barn.

Og videre på temaet kranser, så vurderer jeg å få Anemone i Harstad til å sende en sånn her vintergrønn krans med hurtigbåten til Tromsø. Den var så fin på ytterdøra på hytta forrige jul, så jeg tror vi må ha en sånn en i år også.

At jeg gleder meg til snøen legger seg. Da blir det mye lysere og renere. Og seee så fint vi har det på hytta da. Dette er fra november i fjor.

Mont d’Or. Jeg må legge inn en bestilling på noen oster fra Gutta på Haugen. Ingen høst uten denne nydelige osten som nytes lun og kremete rett fra treboksen. Det er ikke bare et måltid, men en opplevelse.

Bianco ♥ Ååååå, som jeg savner denne myke og kjærlige kosepusen. Og se så søt og trøtt han er på dette bildet.

Hvor glad jeg blir av å se ut av verandadøra. Ikke bare er det høstlig og fine farger der ute, men også luftig og ryddig etter at vi klarte å pakke bort «sommeren». Det vil si grillen, alle sommerblomstene, blomsterpottene og hagemøblene. Skuldrene ble bra mye lettere etter det. Det er viktig å rekke det før høststormene kommer på besøk.

Hvor utrolig koselig mørketida er. Og at selv om den er tung og mørk, så må man fokusere på nettopp kosen for å gjøre den lettere.

Den fine nøtteskåla på hytta. Jeg elsker skålene og fatene fra Mateus.

Novemberbuketten fra 2017. Den var virkelig vakker! Når jeg ser på bildene av denne kjenner jeg at jeg savner både Sonja Blomster og tida jeg da hadde til å lage så fine buketter.

Bloggen. Jeg skulle gjerne ha blogget litt mer enn jeg gjør for tida. Spesielt nå som vi nærmer oss «the most wonderful time of the year». Men jeg er glad for de blogginnleggene jeg klarer å få ut, og håper at dere som leser bloggen liker de. Det får bli litt mer kvalitet enn kvantitet framover.

Jula. Ja, nå er det på tide. Vi er tross alt i november. Jeg håper jeg klarer å pakke like fine julegaver som i fjor. Litt rustikke med småblomstret mønster, fløyelsbånd og bjeller. Og skulle jeg ikke få tid og energi til det, så går det selvfølgelig bra det også. Det viktigste i jula er jo å få tid sammen med de man er glad i. Men det hadde vært fint… jeg liker jo så godt å gjøre det fint rundt meg.

Mirapusen vår ♥ Jeg er glad i denne søte og rampete frøkna. Dessverre så får jeg verken lekt eller kost så mye med henne som jeg ønsker. Men jeg anstrenger meg veldig for å benytte alle sjanser jeg har. Jeg løfter henne opp og klemmer henne inntil meg flere ganger om dagen. Og selv om det er nokså mange ganger jeg ligger på sofaen og ammer og rett og slett ikke har ledige hender til å stryke henne når hun forventningsfullt stiller seg inntil meg, håper jeg hun kjenner seg like elsket som før.

Å ha pappa/bestefar på besøk. Det er så koselig og gjør så godt for hjertet, og vi er så glade for at han skal være her i tre uker til ♥

Høsten i år

Høsten i år er som så mange høster tidligere. Full av de nydeligste farger i alt fra gult, orange og rødt til brunt. Og rogna er som vanlig ekstra fin.

Hele naturen gjør et klesskifte. Den gjør seg klar til frost og snø.

Lyset er som vanlig magisk og disig. Ja selv sola er litt kald.

Inne på hytta er det også høststemning. Perfekt til å nyte en kopp varmende te.

Og på kjøkkenbordet står det en terrakottaskål med hokkaidogresskar. Det blir nesten ikke mer høstlig enn det.

Mirapusen vår syns som vanlig det er best å ligge inne på en varm sofa mens regnet pøser ned ute ♥

Og vi har fyr i vedovnen. Som er noe av det beste jeg vet. Å sitte framfor denne gode varmen og høre knitringen mens man lar seg paralysere av flammene som danser så vakkert.

Høst betyr også bursdag og kaker. For jeg er født i september. Så på mange måter er alt som det bruker å være.

Bortsett fra at vi i år har små små hender som pusker på oss. Som klemmer rundt en stor finger og smelter et hjerte.

Og en barnevogn med en sovende baby i mens vi spiser vafler ute i den lune høstsola på hytta.

Ulla vi har på oss er ekstra liten og strikket av en stolt bestemor i Lofoten.

Ordet mamma har fått en litt annen betydning der det står på bursdagskortet ♥

Og selv om det er kjøpekake til bursdagsfeiringen gjør det ikke så mye, for tida krever noe annet nå. Dessuten er ikke denne så værst på smak heller. Suksessterte er som regel alltid en suksess. Nam!

Når vi vandrer over løvet som har falt til bakken har vi nå et litt annet perspektiv.

Gåturene er blitt til trilletur. De er så fine så fine. Og en stoltere pappa finnes det nesten ikke ♥ Jeg elsker han høyt.

Vi er blitt så flinke til å benytte «fritida» vår ekstra godt. Både til egenpleie, søvn og hobbyer. Det må man jo gjøre når man har en sovende baby.

Og selv om både foreldre og en flink «storesøster» er litt mer trøtt enn før, koser vi oss veldig. Så noen ting er som det alltid har vært, men mye er annerledes. Høsten i år går så fort at den blir kort, men jeg er likevel så takknemlig for den. Den ga meg noe av det største i livet. Vår nydelige Anna. Jeg er så takknemlig for min lille familie og hvor heldige vi er ♥

Tanker på en torsdag

* Lille frøken Mirapus driver og tester ut alt det nye utstyret vi har fått i hytte og hus. Både babynest, vugge og barnevogn har så langt falt i smak. Men det gikk ikke så veldig bra når hun skulle hoppe opp i babysenga som hadde hjul og flyttet på seg. Men hun finner nok en vei dit til slutt. Der henger jo en aldeles fin babyuro som hun garantert har lyst å leke med ♥

* Egentlig kunne jeg tenke meg å bo rett ved en liten elv. Sånn som på gården til bestemor og bestefar. Slik at man hører bruset fra elva dag ut og dag inn. Det er det første man hører når man våkner, og det siste man hører når man sovner. Bare så synd at ekstremvær som det stadig blir mer av kan gi en del utfordringer der. Overfulle elver kan fort grave seg inn under hus og bygg. Sukk.

* Nå når vi er tilbake i byen savner jeg hytta enormt mye. Jeg følte meg over hodet ikke klar for å dra derfra denne gangen. Og det verste er at vi ikke vet hvor lang tid det går før vi kan dra dit igjen. Det føles litt leit å gå glipp av august der. Men skal man føde er det nok best å holde seg i byen.

* Men jeg er veldig glad for å få litt mer tid i byhagen vår. Den er så frodig som den nesten aldri har vært før. En av våre gode blomsternaboer kommenterte at det er like før det ikke er plass til folk der. Haha, etter all den romslige plassen på hytta følte jeg det nesten også sånn. Men så kom jeg på at jeg i flere år har likt at det er litt trangt i verandahagen. For det blir så mye lunere da.

* Lakrisisen fra Kulinaris er den beste isen i hele verden!

* Jeg syns det ble ganske så høstlig litt for fort for å være ærlig. Det var ikke mange dagene inn i august at været ble betraktelig kaldere og gråere. Ja, i tillegg til mørket.

* Lille i magen har hikket ganske mye de siste månedene. Det er en veldig spesiell følelse å kjenne liv på den måten i magen sin. Å kjenne spark og bevegelser. Dog har det vært en del av det bøllete slaget nå mot slutten. Så jeg gleder meg litt til å slippe det. Men samtidig kjenner jeg at jeg gruer meg litt også. Gleder meg for at det meste blir lettere. Sånn som å bøye seg, slippe å springe på do 24/7, og å få en kilevink i magen. Men gruer meg for at jeg skal føle at det mangler noe der.

* Er det ikke rart hvor nært livet og døden er? Hvordan det ene får deg til å tenke på det andre. Noen kommer og noen drar. Og det at vi skal få et nytt lite familiemedlem får meg til å tenke litt ekstra på Bianco. Vår aller første baby. Det er snart tre år siden vi mistet han. Jeg har blitt mer vant til å leve uten han men savnet gjør fortsatt like vondt.

* Rosinrundstykkene fra Backstube er bare helt fantastisk gode. Anbefaler de på det sterkeste! Og spesielt med hvitost.

* Jeg klipte nesten 20 cm av håret mitt i slutten av juni fordi det var blitt så slitt. Det er fortsatt litt rart, men jeg angrer ikke et sekund. Håret føles mye sunnere nå, og det vokser seg sakte men sikkert langt igjen. Og som kjæresten sa, så fikk jeg litt mer frisyre med kortere hår.

* Jeg savner Sonja Blomster veldig mye nå. Tida framover blir en tid hvor det hadde vært så enkelt å bare ringt til de og spurt om de kunne sende meg det fineste av det de har som jeg liker på døra. Meeen, jeg er helt fullstendig klar over at det er et luksusproblem.

* Jeg har tatt livet av tre minitaranteller bare den siste uka. Altså store edderkopper med tykke og hårete legger. Jeg håper virkelig ikke det ordtaket stemmer om at dersom man dreper én edderkopp kommer hundre i begravelse. Grøss.

* Er det flere der ute som er så vanemennesker at å flytte på møbler og ting som bidrar til å endre rutiner nesten kan få hodet til å gå rundt?

* Jeg blir aldri lei av høre bølgene og klukkingen fra havet når jeg ligger i senga. For vi bor jo nesten på en kai. Det er som den fineste lydmaskinen på nattbordet, bare at det er helt naturlig. Som vugger meg sakte i søvn. Nå for tida tenker jeg mye på hvordan det skal være å leve uten det den dagen vi må flytte. For vi kommer til et punkt hvor den trygge og gode leiligheta vår blir for lita. Men det er heldigvis ikke riktig ennå!

* Jeg tror kjøleskapsgrøt av havregryn og soyamelk kan bli en frokostfavoritt denne høsten.

* Jeg lurer veldig på om dagene kommer til å gå fortere eller saktere i babybobla. Vil det føles som alt raser av gårde for at man er trøtt, sliten og utmattet? Eller vil det virke langsommere for at man er bundet til en evig sirkel av bleieskift, amming og byssing? Jeg mistenker i allefall at fraværet av døgnrytme kan bli litt tungt. For selv jeg som ofte forskyver døgnet på grunn av dårlig søvn og form har behov for dagslys og dag- og nattfølelse.

* Jeg blir så varm i hjertet hver eneste gang Mira setter seg på lammeskinnet og begynner å stampe opp og ned med forlabbene. Hun er en ordentlig kosepus.

* Nå har jeg hatt lyst på pannekaker med blåbærsyltetøy i en uke. Derfor tror jeg at vi må lage det til middag i dag.

* Burde jeg kanskje klippe neglene før fødselen sånn at kjæresten slipper å få arr av fem fingre på hver hånd for resten av livet?

Svangerskapskontroll, babypyjamaser og høstvær

Vi fikk en ordentlig pangstart på denne uka med en kjempefin svangerskapskontroll mandags morgen. Det er mye mulig at dette var den siste svangerskapskontrollen, da neste er satt opp på selve termindatoen. Så om lille i magen kommer før det, blir vi ikke å møte vår flotte jordmor igjen før etter fødselen. Vi har vært så utrolig heldig med jordmoren vår. Hun er så flink og har så fin personlighet. Alle kontrollene har vært full av god stemning, fine ord, latter og humor. Denne siste hadde om mulig enda mer av det. Og aller viktigst – alle mål og prøver var fine. Normalt blodtrykk og ingen tegn til svangerskapsforgiftning. I tillegg fikk vi skryt for samholdet og kjærligheten vår. Og at lille i magen er heldig som får komme inn i det livet ♥ Og da kan man ikke annet enn å gå rundt å glise resten av dagen. Eller uka.

På toppen av det hadde vi en morsom episode når jordmora vår sa at hodet var så langt ned i bekkenet nå at det er like før. Da ble den ellers så rolige kjæresten så stor i øynene at jeg begynte å flire. Med andre ord, ordentlig god stemning. Så det måtte vi selvfølgelig feire og dro innom Backstube og kjøpte med oss hjem ost og skinkecroissant, rosinrundstykke og vaniljeterter. Kjæresten måtte spise det på hjemmekontoret mens han jobbet. Så jeg så en episode av Garden Rescue mens jeg nøt det sammen med et glass eplejuice med hylleblomst og en kopp mango og bergamott-te.

Vi har hatt et ordentlig skippertak for å rydde og komme i orden før vårt nye lille familiemedlem ankommer. De er riktignok små disse babyene. Men de kommer med mye utstyr. Så vi trengte å frigjøre masse plass.

Tradisjonen tro er vi som vanlig sent ute. Sommerferien på hytta har litt av skylden for det da. Men ferie må man ha! Så nå har jeg endelig fått vasket de siste babyklærne, og her ser dere pyjamaser i alle størrelser, farger og mønster. Med Ole Brumm, Snoopy, Supermann, kattepus, marihøne og blomster. Da må man vel få sove godt!

Mira mener i allefall det ♥ Hun godkjente de alle sammen som gode å ligge på. Ser dere forresten den hvite babypyjamasen med brune blomster på? Den brukte jeg når jeg var baby.

En annen fin ting til lille i magen som jeg bare vise dere er denne søte rosa flodhesten. Finere håndduk har jeg nesten ikke sett.

Men det er ikke bare lille i magen vi venter på nå. Værmeldingen har lovet oss ordentlig ufyselig vær med sterk vind og unormalt mye nedbør. Jeg har vært ute og klargjort hagen. Tatt ned ampler og satt potter i lee, og festet fast både Dhalia Dreamer og den hvite hagepoppelrosa. Jeg håper ikke de knekker. Alle blomstene er jo så fine nå. Men etter dette høstværet er det nok stor sjanse for at de både er puslete og har hentesveis. Vi får håpe på det beste. Jeg har i allefall reddet inn en liten vase med hvite cosmos. Det er en sånn glede å kunne plukke inn så fine blomster fra sin egen hage. Måtte hagesesongen vare langt utover høsten i år!

Kaker, sol, blomster og annet fint fra juni

Her kommer en hel haug med bilder av kaker, sol, blomster, Mira og annet fint fra juni som jeg enda ikke har fått delt med dere. Det får bli litt sånn at ting kommer litt på etterskudd nå som kapasiteten og tida ikke strekker helt til. Men bedre sent enn aldri som jeg er en firm believer av, og jeg er egentlig bare glad for hvert ord og bilde jeg får ned på bloggen. Så håper jeg dere liker innleggene selv om de ikke kommer så ofte som før. Hehe, denne gangen er det så mange bilder at dere kanskje skulle hatt et kakestykke og en kopp te mens dere leser.

Vi både avsluttet mai og startet juni med noen fantastiske sommerdager. Og vi tilbrakte nesten hver helg i juni på hytta. Her har en liten rampefrøken funnet sin plass mellom rosa peoner og røde epler. Hun vet at hun egentlig ikke får lov til å ligge her, men jeg skjønner godt hvorfor hun havner her likevel ♥ Jeg måtte ta et bilde før jeg løftet henne rolig ned.

Jeg hadde ordnet stiklinger i vann fra alle Dronning Ingrid-pelargoniaene som hadde overvintret i garasjen i byen. Nå fikk de stå ved de store vinduene på hytta som nesten fungerte som drivhus. Det har resultert i at de er mye større enn normalt i år. Altså hyttelivet, det er som et kinderegg. Man får drivhus inkludert. Hehe!

En fredag kjæresten skulle innom en kompis noen timer for å feire en stordag sammen med guttegjengen, unnet jeg meg et kakestykke med grønn genser fra butikken. Jeg visste at de skulle få servert kaker og klarte ikke å se for meg noe annet å spise. Dessuten hadde jeg gått og tenkt på marsipankake i nesten to år. Så da var det endelig på tide. Er dere ikke enig?

Dagen etterpå hadde vi nydelig sol og drakk bananmilkshake for å kjøle oss ned.

Godværet varte hele dagen og vi satt ute til langt utpå kvelden. Men ikke uten meg sa Mira og presset hodet gjennom døra. Joda, hun fikk komme ut en liten tur. Men vi er forsiktige på grunn av både ørn og rev som det finnes en god del av i området.

Også har vi flere supersøte harer som besøker hagen vår jevnlig. Og av åpenbare årsaker ønsker vi ikke at Mira skal springe etter disse. Både for harene sin del, men også for at vi er redde for at Mira skal gå seg bort.

Så de har vi sett på fra vinduskarmen ♥ Men det er like koselig det.

En søndag plantet jeg stiklingene som hadde fått røtter etter å ha stått i vann. Fem nye Dronning Ingrid-pelargoniaer ble det. Og de vokser stadig.

Den kvelden kjørte vi så sent hjem til byen at vi hadde midnattssol i øynene nesten hele veien.

Og lyset var helt magisk!

I byen fortsatte godværet og på en riktig varm dag fikk jeg være sammen med min gode venninne og tante Idas to søte små. Jeg fikk være med å hente både i barnehage og på skolen. Og min gode venninne som er kokk lagde den nydeligste laksemiddagen.

Etter å ha kost oss i sola dro vi på Nygård Hagebruk for å se på blomster og spise is. Og bugnende drivhus er like spennende for to småjenter som for den blomsterglade kattelivfrøkna. Se det fine epletreet vi fant ♥

En annen godværsdag gikk jeg og kjæresten kveldstur i Telegrafbukta. Jeg er så glad for at vi er så flink til å gjøre sånne små men fine og betydningsfulle ting i hverdagene ♥ Det skaper så mye glede og kjærlighet.

Og litt senere enn normalt sådde vi kattegress. Men det var fordi vi ikke fikk tak i det tidligere, og heldigvis vokste det fort på grunn av det gode været. Ja, dere har jo allerede sett hvor mye Mira koser seg med gressbøtta si. Hehe. Den fine bøtta som hun har arvet fra storebror Bianco ♥ Jeg tenker masse på han når jeg ser hvor glad hun er i den. Han hadde et par ganger han klatret oppi gressbøtta han også. Men da satt han i den. Mira har tatt det ett steg lenger og ligger oppi den. Det er så hjertevarmt og fint.

Når helga kom igjen ble det atter en tur til hytta. Og Toves Tradisjonsmat for å kjøpe blomster og softis.

Tove har de fineste stemor i et hav av farger. Det ble både svarte, blåe, lyseblåe, hvite og røde stemor på oss. Og hvit cosmos. Både til hytta og «hagen» i byen.

En stakket stund ble jeg helt bergtatt av disse potterosene. Men de var i litt for dårlig stand ved rota. Kanskje like greit, det kan jo bli for mange blomster også. Eller kan det egentlig det…? 😉

Her var en krok av hyttehagen på dette tidspunktet. Og det har kommet en god del mer blomster siden da. Vi hadde jo egentlig planer om å gå i gang med blomsterbed i hagen i år. Men fordi vi har noen prosjekter på tomta og en baby på vei ble det satt på vent. Så det er foreløpig krukkehage på hytta også. Det er koselig, men krever noen krukker for at det ikke skal se stusselig ut.

Ekstra god frokost hadde vi også denne helga.

Er det flere der ute som meg? Som aldri blir mett på fine frokostbilder?

Jeg har fått sånn dilla på grapefruktjuice.

Og det beste jeg kan få på skiva er salami og tomat. Eller salami og agurk. Takk og pris for den ferske salamien fra Grillstad som gravide også kan spise!

Søndagsturen hjem til byen den helga var atter av det fine slaget. Ja, selv med regn. Men det skjer noe når regn og sol møtes. Det skapes et magisk lys.

Se bare!

Hjemme i byen igjen hadde vi spandert på oss en ekstra ultralydtime fordi vi var nysgjerrige og ville sjekke at alt sto bra til med lille i magen. Det var en sånn fin stund, men samtidig oppdaget vi at jeg har fått noe som heter vena cava syndrom. Eller det var jordmoren som oppdaget det. For mens jeg lå på benken kjentes det plutselig ut som jeg hadde løpt maraton og at jeg ikke skulle få puste ordentlig. Jordmoren så dette umiddelbart og ba meg snu meg over på siden.

Det er ikke uvanlig at en voksende livmor kan trykke på den store blodåren vena cava og skape et blodstrykksfall. Så nå må jeg være litt forsiktig med å ligge på ryggen. Men det går fint, for jeg trives best med å ligge på siden uansett. Og heldigvis var alt bra med babyen vår, så det feiret vi med kanelboller fra Bønnabakeriet ♥

Noen dager var ikke været like godt, og da tok vi livet med ro i vinduskarmen. Man trenger noen sånne dager også.

I midt i en klynge av gråe dager presset sola seg fram og ga det omdiskuterte solseilet et navn med mening. Det var første gang jeg syntes det var fint.

En dag hadde vi favorittpizzaen fra Størhus til middag. Hvit pizza med karamellisert løk og bacon. Nam!

Også handlet vi på Reko-ringen. Egg fra Widding og økologiske jordbærplanter og rabarbra fra Nordvoll økologiske gård. Det ser ut som vi får bær på plantene allerede i år, og rabarbraen er nå blitt til rabarbragrøt.

Så spennende for en nysgjerrig og rampete liten kattefrøken.

Vi forberedte oss med å finne fram kostyme til en forestående 50-årsdag og Mira la sin elsk på skoene mine. Aner jeg en ny skopus i emning? Temaet for bursdagen var forresten Hollywood og jeg skulle dra som Holly Golightly fra Breakfast at Tiffanys og kjæresten som gammeldags regissør. Jeg med perlesmykker, liten krone, lange svarte hansker, solbriller og gammeldags sigarettholder. Og han med bukseseler, tversoversløyfe, sixpence og film-klapper. Det var så gøy å kle seg ut! Og det funket, til tross for magen.

Siste helga på hytta før vi kjørte til Lofoten var det enda mer kakespising. Både svigermors supergode rabarbrakake.

Og skogsbærmoussekake og gulrotkake som kjæresten hadde overrasket meg med etter å ha vært på «bytur» på Storsteinnes. Haha, han er nå søt og god ♥ Jeg må nok innrømme at juni bød på usedvanlig mye kaker.

Så kjørte vi oss tur og lurte litt på hvem som bor i dette lille huset på flytebrygga på Vikran.

Men mest av alt tok vi livet med ro og nøt den gode tilværelsen vi har på den fine hytta vår ♥ Nå er vi fast her for flere uker. Resten av sommeren skal tilbringes her. Det er bare små ærender og litt vanning av blomster som gir oss turer inn til byen. Og det er så deilig her. Vi har fått ordentlig sommerfølelse. Og hytta føles som en ordentlig sommerhytte. Dog har vi noen regnfulle gråværsdager framfor oss. Men de kan være gode å ha de også. Spesielt for en høygravid kattelivfrøken som fort blir for varm.

SydenTromsø

Hei fra sydenTromsø – byen som i dag har slått en 50 år gammel varmerekord. 31,8 grader i skyggen hadde vi det på det varmeste på verandaen vår, og det var da både jeg og Mira måtte resignere og gå inn. Jeg hadde allerede da slitt meg gjennom både svette og utallige glass med iste. Prøvd å gjemme meg bak verandasøyla for å få litt mer skygge. Men isbitene i isteen smeltet i rekordfart og utrolig nok tenkte jeg ikke på at jeg har en liten varmeovn i magen fra før(!). Jeg som så motivert hadde dusjet, smurt meg sirlig inn med solkrem og kledd på meg klær. Sånne godværsdager skal jo nytes, om man er høygravid eller ei.

Men nå var det så varmt at jeg ikke klarte å drikke iskaffen jeg hadde spart. Iste og vann var det eneste som dugde. Og når vi gikk inn måtte jeg omtrent vrenge av meg alle klærne i en fart og bare legge meg ned på sofaen og hvile. Samtlige plagg var gjennomvåt. Kimono har vært det eneste som har fungert resten av dagen. Men jeg klager ikke. Selv om jeg hadde klart meg med litt lavere temperaturer i dag 😉

Rett før vi gikk inn hadde Mira vekslet mellom å ligge under utesofaen og i skyggen på dørstokken til verandadøra. Stakkars hun ble så skrekkelig varm når sola traff den svarte pelsen hennes. Og jeg så at hun romsterte litt rundt gressbøtta si og lurte litt på hva hun styrte med. Plutselig hadde hun havnet oppi den. Hehe, lille søte pusen vår ♥ Tro om gress kan virke avkjølende?

Halv fem på ettermiddagen mister vi sola på verandaen vår. Som regel bruker det å være en litt kjølig affære. Ja, selv på de varmeste sommerdagene. Da kommer cardiganen på og hvis det er lett bris kanskje tøflene også. Men i dag dere… Den skyggen og vinden har aldri vært så velkommen. For temperaturen lå på ca 30 grader likevel. Vi har bodd her i snart 6 år og aldri opplevd å ikke fryse etter sola har rundet bygget. Det måtte bli lett mat i dag. Minst mulig kokkelering, og friskest mulig smak. Jeg lagde surdeigsbrød med rød og grønn pesto, salat, agurk, tomat og fersk mozarella. Toppet med olivenolje og pepper. Som en blanding av capresesalat og sandwich.

Nam, det var veeeldig godt og friskt!

Vi hadde forresten sydenstemning i går også. Da gikk vi oss en kveldstur langs kaipromenaden og både stemninga, varmen og luktene fikk både meg og kjæresten til å tenke på Kroatia. Vi bruker som regel å gå kveldsturer der også. Og det er alltid en særegen lukt på kveldene, rett før sola går ned. Sånn føltes det. Ordentlig stemning av «syden». Tenk at jeg var så bekymret over de dårlige prognosene for sommeren i nord. Jeg som ikke kan fly noen plasser heller. Så fikk vi oss faktisk en tur til «syden» likevel. Og gratis også som svigermor påpekte.

Etter å ha vandret langs fjæra satt vi oss på den lille broen som går over bekken på nordsiden av Tomasjordnes. Det var så magisk vakkert der, med klukkingen fra bekken og kveldssola som varmet oss i ansiktet. Pluss at jeg må stoppe å hvile den tunge magen litt når jeg er ute og lufter den. Jeg vet at jeg er heldig som i det hele tatt kan gå turer, men jeg skal innrømme at jeg kjenner tyngden godt nå. Men det er jo ikke rart. Det er ikke mange ukene igjen før lille er her ♥

Nå er jeg spent på om det blir tropenatt i sydenTromsø denne natta. Værmeldinga sier så. Sist natt var det rundt 16 grader og det ble en heller varm affære. Selv med vifte. Vi får krysse fingrene for at vi får sove godt likevel. God natt kjære lesere!

Mira 3 år

På mandag fylte denne herlige lille frøkna 3 år. Og vi er så glad i vår Mirapus. Hun er så søt og artig, gjør så mye rart. Sånn som når vi plukker ut nesten alle pleddene i kurven bak sofaen på hytta, og hennes første instinkt er at hun må fylle den med noe. Og det er selvfølgelig seg selv. Så der sitter hun. Bare stirrer ut i lufta. Gjør ingenting annet. Men det er jo klart at det viktigste er å hoppe opp i kurven. Hehe, for den kan jo ikke være tom.

Selve bursdagen ble ikke feiret med stort mer enn levende lys og en stor skål med tunfisk. For vi var tre slitne sjeler som lå på hver vår kant rundt sofabordet. Men det gledesropet hun utbrøt når hun fikk den tunfisken var så hjertevarmt og fint. Og hun spiste den med hele seg. Måtte vaske både kragen og labbene etterpå. Også vanket det selvfølgelig kos og klø selv om vi var trøtt og sliten. For kjærlighet har vi alltid nok av i kattelivet.

Tenk at vi skulle få være så heldige å få enda en så fin og spesiell pus ♥ Og tenk at hun er blitt så stor! Hele 3 år!

On my mind

Som alltid er det mange tanker i hodet mitt for tiden. Og jeg skal ikke legge skjul på at den lille i magen opptar mange av disse. Det er jo så spennende. Så mye som skal forberedes og fikses. Ting vi må ha. Men heldigvis er det plass til masse annet også. Her av litt av det jeg har fundert på i det siste.

At jeg snart må rydde alt gavepapiret ut av strandkurven min som har ligget der siden jula. Jeg planlegger å bruke denne myyye gjennom sommeren. Men det er ikke til gavepapir.

At magen automatisk dukker opp på alle bildene jeg tar med fugleperspektiv.

At jeg er så glad for at frukt og bær har vært min største craving i svangerskapet. Og ikke melkesjokolade som tannlegen min fortalte at hun hadde når hun var gravid.

Men samtidig huske på at det er lov å unne seg en croissant og en kopp te av og til selv om man skal spise dobbelt så sunt.

Hvor fint det var å endelig få tak i ferskenfargede levkøyer igjen. Det kan hende jeg husker feil, men jeg tror ikke jeg har hatt disse i hus siden aprilbuketten det siste året vi hadde Bianco.

Som dere ser ble jeg så glad at jeg måtte kjøpe hele tre bunter av de. Også tok jeg meg tid til å lese på innpakningen og fant ut at de heter noe med aprikos. Så da er de vel egentlig kanskje aprikosfarget i stedet for ferskenfarget…? 😉

Hvor glad jeg er for at Mira fortsatt er så glad i å leke med q-tips ♥

Babyklær. Hvor mange bodyer man må ha. Nattdrakter. Luer, sokker, strømpebukser. Hva er praktisk. Hva er upraktisk. Og jeg var lur å brukte ukene jeg fortsatt var lenket til sofaen av korona til å lese meg opp på dette og legge inn noen store bestillinger hos Lindex og H&M. Her er litt av det jeg kjøpte.

Og finner man noe man liker ekstra godt passer man på å kjøpe mange av det. Nå kan lille i magen ha strømpebukse med Mira-motiv på i mange måneder ♥

Og ikke minst hvor små disse klærne er. Seee så søtt! Tenk at det skal være en liten person inni denne lille bodyen her ♥

Også fant jeg ut at jeg burde skrive lister over alt av klær vi har kjøpt. For gravidhjernen min klarer ikke å huske alle detaljene. Og jeg er jo som dere vet veldig fan av lister i tillegg.

Og listene blir ekstra artige å skrive i en fin notatbok.

Hvor mange fine farger himmelen får nå som den fantastiske midnattsola vår er tilbake.

Hvor utrolig godt det var å endelig få skiftet til sommergardiner. Bare to måneder senere enn jeg bruker… Det ble så lyst og fint i stua, og det var så godt å slippe å ha det hengende over seg. Og bedre sent enn aldri som jeg bruker å si. I tillegg var det mange venner som påpekte at det ikke gjorde noe siden vi hadde vinter helt til langt ut i mai. Hehe, jeg får skylde på det da.

Hvor utrolig fint og normalt det føltes å dra på vårt aller første loppemarked siden pandemien startet. Jeg og kjæresten tok med oss bestemor, og vi spiste vafler, skravlet med slekt jeg ikke ante at jeg hadde, og dro hjem med en hel pose med lopper. Jeg skal vise dere de senere. Sjekk det kule skiltet de hadde hengende på loppisen.

Hvor langt tid det vil gå før Mira kommer til å godta sitt nye lille menneske. Hun kommer nok til å sky banen hver gang det blir mye lyd, men både jeg og kjæresten tror at nysgjerrigheten og det at hun liker varme og koselige ting trumfer gjennom. Og hun har jo bodd sammen med en liten jente før hun kom til oss. I fosterhjemmet. Jeg håper hun og babyen blir bestevenner for evig og alltid ♥

Hvor glad jeg er for å endelig kunne vandre i disse herlige drivhusene igjen. Vi hadde en fantastisk fin tur til Nygård Hagebruk en fredag for en drøy uke siden. Været var helt nydelig, det var få kunder, så jeg kunne boltre meg blant bugnende og velduftende blomster. Og siden jeg var tidlig ute i sesongen var det ekstra godt utvalg. Det var ordentlig luksus.

Og se alt det fine jeg hadde med meg hjem!

Hvor godt det føles å pynte og gjøre det fint ved siden av Biancopusen vår ♥ Dette er riktignok ikke Biancorosa, men de er lik på både farge og fasong.

At det føles mer og mer sommerlig for hver skål med jordbær og fløte vi spiser.

Hvor heldig jeg er som fikk mini-baby-shower fra min kjære Disneyvenninne når hun kom på besøk en helg. Med gaver, ferskeniste, ingefærøl og de nydeligste kaker fra Jordbærpikene. Ostekaka var så fersk at den sprakk i to under frakt. Men smaken var bare helt fantastisk. Det var så koselig. Og jeg er så takknemlig ♥

Denne bringebærmoussekaka på nøttebunn var også nydelig på smak. Absolutt en ny favorittkake. Tror dere min kjære Disneyvenninne kjenner meg godt? Jeg skulle forresten også vise dere alt det fine vi fikk i gave. Men det har jeg ikke klart å få tatt bilder av enda. Så da får jeg bare fortelle det i stedet. Vi fikk en kjempesøt isbjørnhåndduk med hette, hvite blondesokker, og både body, lue og smekke med Disneymotiv. Lille i magen kommer nok også til å bli like glad i Disney som oss ♥

Så det er litt av det som har vært «on my mind» i det siste. Og det dukker nok opp mer etter hvert, så dere må bare komme innom bloggen for å lese. Håper dere har en aldeles fortreffelig dag! Varm klem fra oss i kattelivet ♥

God helg fra oss på hytta!

Hei dere fine lesere! Her kommer en liten helgehilsen fra oss som har funnet roen på hytta. Vi som mange andre tok langhelg på grunn av himmelspretten, men kom oss ikke hit før i går kveld fordi jeg var litt sliten etter å ha tatt en glukosebelastningstest på onsdag. Jeg syns alltid det er litt kjipt å måtte utsette sånne ting, men er egentlig god vant til det etter å ha levd med kronisk sykdom noen år nå. Men nå er vi her og det er så deilig. Og aller viktigst av alt – ingen svangerskapsdiabetes i sikte. Hurra! Det skal vi feire. Og i tillegg skal vi feire at jeg i dag gikk inn i tredje trimester. Nå går det fort.

I går reiste vi til hytta i bare legger. Uten strømpebukse! Da er virkelig sommeren kommet i nord. Og de siste dagene har vi hatt et nydelig vær. Både sol, varme og midnattssol. Så når vi kom fram til hytta måtte vi sitte ute i det gode været. Med betraktelig mye mindre klær enn vi har hatt den siste tida, og under en helt magisk rosa himmel. Vi hadde tatt med oss noen sommerblomster fra byen, plenen var blitt grønn, fuglene kvitret om kapp, og kjæresten hadde hentet fram parasollen. Hytta føltes nesten ny i sommerdrakt. Så jeg måtte skynde meg å skifte til sommerputetrekk i stua.

Dog hadde vi ikke helt roen i kroppen enda fordi hele hyttefeltet manglet vann. Og selv om vi kunne hente vann i dunker nede på Resorten var det en omstilling hver gang man skulle på do, var tørst, pusse tennene eller skulle vaske hendene. Det er helt utrolig hvor avhengig man er av vann i springen, og hvor godt vant vi er blitt i dette landet. Ja, nesten litt bortskjemt. Vannmangel er jo et stort problem mange plasser i verden. Jeg fikk meg en ordentlig tankevekker, og følte at det er litt lærdom i dette. Jeg kommer til å spare mer på disse edle dråpene framover. Ingen sløsing! I tillegg er jeg så takknemlig nå som vannet mer eller mindre er tilbake.

I dag er været litt mer grått og kaldt. Men det kommer en ny og varm soldag på søndag. Og fra da av skal det være ordentlig sommerlig noen dager. Så inntil videre koser vi oss oppå alle putene i sofaen. Og bare nyter livet og hverandres selskap. Vi har så mye å være takknemlige for. Hytta, vann i springen, ferske blomster i vasen, en varmere årstid, Mira, lille i magen, og ikke minst hverandre. God helg alle sammen ♥