Mira

Et lite hei

1 Comment

Hei igjen. Så gikk det atter en gang litt tid mellom bloggpostene. Men det var ikke helt frivillig, for pc-en min bestemte seg for å ta kveld. Ikke spesielt hyggelig når pc-en bare er rett over året. Jeg forventet at den skulle leve litt lenger, spesielt siden jeg hadde lagt litt ekstra penger i den. Jeg hater når digitale ting svikter, og tenker alltid midt i frustrasjonen at nå går jeg tilbake til den gamle Nokiaen min, boligmagasiner og biblioteket. Er jeg ekstra frustrert dukker ord som hest og kjerre også opp. Haha. Men det blir som regel med tanken… Dog burde jeg bli flinkere til å bruke biblioteket. Uansett hva som fungerer eller ikke.

Men tilbake til min digitale krasj. For et vanemenneske som meg som liker å ha tilgang og kontroll på tingene mine er det ikke så hyggelig når sånt skjer. Og vanligvis har jeg brukt å rive av meg halve håret i prosessen. Men når man har ei lita frøken på 9 måneder har man plutselig ikke tid til å tenke på sånt. Det var jo fint lite digital tid før pc-en krasjet, så da dette skjedde måtte jeg bare sende klage til der jeg kjøpte pc-en, håpe på rask behandlingstid, og fortsette trilleturer, amming og berging av interiør fra små nysgjerrige fingre. Rask behandlingstid var selvfølgelig for mye å håpe på. Men nå har jeg fått tigget til meg å låne studiopc-en til kjæresten. Så nå skal vi forhåpentlig få litt fart på dette kattelivet. Jeg er så klar for å dele både bilder og ord.

Siden sist jeg blogget har det skjedd så mye. Vi har vært på en liten vårtur til Oslo. Flydd for aller første gang med Anna. Det gikk forresten kjempebra. Hun er mye bedre på å fly enn mammaen som ikke hadde flydd siden før koronaen. Hehe! Og i Oslo fikk vi smake på ikke bare vårstemning, men faktisk sommerstemning. Noe som jo var helt fantastisk for oss forfrosne Nordlendinger. Et langt og fint innlegg om Osloturen vår kommer snart.

Så skal det sies at å komme hjem til det kalde nord igjen var en liten nedtur. Og hadde det bare vært kaldt, skulle jeg ikke klaget. Det tåler jeg fint. Men vi har hatt mye grått, vått og trist vær. Og det er alltid litt tyngende for psyken. Spesielt når midnattsola er kommet tilbake og man virkelig lengter etter den der den prøver å presse seg fram bak skyene. Jeg trenger lys! Men jeg får vel se den snart. Håper jeg! Dog ser det ikke spesielt lovende ut på værmeldinga den neste uka. Til og med sludd og snø må vi tåle. Men the silver lining, vi får lenger tid til å bruke baby uggsene når været er dårlig. Og de passer helt perfekt akkurat nå.

Men selv om dagene (eller været da) har vært grå, så har de gått i ett og i full fart. Sånn er det når man har småttiser, og i tillegg skal feire både 17. mai og venners bryllup. Og legger vi til konfirmasjonen vi var på i Oslo og ei lita frøken som har lært seg å krype mange meter på få sekunder og som faktisk nå kan stå, så sitter man igjen med to litt slitne småbarnsforeldre. Og her skal jeg også tilføye en pusekatt også. For det er ikke bare bare å være stakkars Mira når Anna kommer seg over hele stuegulvet og er veldig interessert i både matskål og en fluffy hale. Men her skal det sies at vi er kjempenøye på at det ikke skal rives og slites i noe kattepels.

Så det har vært noen hektiske uker. Proppet med feiringer, opplevelser og hyggelig samvær. Men selv så fine ting kan være slitsomt. Så det var godt å endelig kunne rømme til roen og stillheten på hytta. Dra dit hvor skuldrene senker seg og pusten når helt ned i magen. Der det meste bare føles bedre. Til og med dårlig vær. Haha, der sa jeg det. Men har man fyr i vedovnen bøter det på mye. Og som dere ser på bildet er til og med Mira mindre redd Anna på hytta.

Og her skal vi heldigvis være leeeenge. Kjæresten har gått inn i pappapermisjon og det gir oss frihet til å bestemme hvor vi skal være. Det er så deilig. I tillegg får jeg nå sove litt lengere om dagene, noe som gjør at jeg kan unne meg å sitte her å skrive til dere i de sene kveldstimer på pinsens siste dag. I halvmørket, med tente lys ved kjøkkenbordet. Mens kjæresten og vår lille Anna sover så søtt i senga vår. Og stillheten pakker seg rundt meg som en etterlengtet klem. De enste lydene jeg hører er regnet på vinduet, mine skrivende fingre fra en velfungerende pc, og en malende Mira som ligger på stolen ved siden av meg. Yndlingsplassen hennes. Også har vi peoner på bordet. Vi har alltid peoner i pinsen. De får meg til å tenke på Bianco, og da må jeg se litt ekstra på bildet av han som henger på veggen til venstre for meg ♥

Så ser jeg en bevegelse på den grønne plenen vår utenfor vinduet (ja, tenk den har faktisk blitt grønn til tross for været). Tre små harer som har seg et nattmåltid. De er ofte på besøk for tida og er et herlig syn. Alt er virkelig bedre på hytta. Og for et rikt liv jeg har! Ja, jeg er sliten, men jeg er så heldig likevel. Og det er jeg så takknemlig for ♥

De siste dagene i påsken

2 Comments

De to siste dagene i påsken var så rolige og fine. Her demonstrert av fineste Mirapusen ♥ Hun lå som vanlig masse på yndlingsplassen sin på hytta. Oppå lammeskinnet på den ene kjøkkenstolen, delvis under bordet. Her er det lunt og godt for de som ikke er så stor.

Været var helt magisk og vi hadde ingen planer. Alt vi gjorde, gjorde vi spontant og i vårt eget tempo. Som når vi dro og spiste en nyyydelig middagen sammen med svigerfamilien på Malangen Resort. Jeg valgte ovnsbakt ishavsrøye med dillpoteter og agurksalat. Og rose limonade attåt.

Og en fløyelsmyk pannacotta til dessert. Nam!

Når vi kom hjem fra middagen ble det noe godt å drikke i sola sammen med kjæresten mens babyen sov i vogna. Total idyll.

Og når det ble for kaldt til å sitte ute tok jeg meg en liten tur opp på hemsen for å se på det magiske lyset som var på himmelen. Bare så synd at det ble så blått på bildet. I virkeligheten var det orange og rosa. Men når man ikke kan gjøre som de i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», nemlig å sette filter framfor vinduene, så får det bare bli sånn.

Neste dag, på 2. påskedag våknet vi opp til atter et nydelig vær. Vi sov lenge og spiste påskens siste lunsj. Med fint dekket bord og alt.

Påskeserviettene var selvfølgelig på plass. Og det var et bugnende bord. Jeg er forresten så fornøyd med de nye krusene som jeg fant på tilbud på Nille rett før påsken. Rila heter de om dere lurer.

Nytt var også eggeglassene i stråmønster fra Porsgrunn Porselen. De fant jeg for 15 kroner stykket på Sandbukt Brukthandel i november. Men fordi babylivet er travelt har de ikke blitt pakket opp før nå. Og se for en eksemplarisk eggeplomme vi hadde på eggene.

Blodappelsinene var sååå saftige. Nå nærmer blodappelsinsesongen seg slutten. Men jeg er fornøyd med årets «dose».

Etter lunsjen satt vi ute på platten innsmurt med solkrem og solbriller på. Det føltes nesten sommerlig for det var så varmt. Mira orket verken solkrem eller solbriller, så hun solte seg inne i stua. Åååå, som hun koste seg. Og se så fin brunfarge hun får på ryggen av sola.

Og mot kvelden mens Anna hadde sin siste lur for dagen benyttet vi oss av påskens aller siste solstråler. Jeg med kryssord, og kjæresten med en god bok. Vi kunne ikke annet enn å smile stort til hverandre for at vi var så heldige og at påsken hadde vært så fin ♥

Påsken vår

2 Comments

Påsken vår i år var utrolig koselig, og fylt med masse fint, men gikk så alt for fort. Ja til tross for at vi dro på hytta allerede i palmehelga. Men vi hadde mye å gjøre, og det var nok derfor dagene raste av gårde. Blant annet så skulle vi gjøre hytta vår påskepyntet og fin, for det rakk vi dessverre ikke før ferien som vi hadde planlagt. Jeg var som jeg skrev tidligere, litt sliten, men gikk fatt på oppgaven med stort engasjement. Hehe, sånn er det med oss kreative sjeler.

Som i fjor pyntet jeg også i år med ferske sitroner og brudeslør på stuebordet. Men nytt av året var Yatzy fra Nilles nye spillkolleksjon som skal være «interiørvennlig». Og det var «interiørvennlig» nok for meg.

På kjøkkenet hadde vi perleblomst, Bridal Crown-narsisser og en gammel kakeform med egg. Og butternut squashen var egentlig ikke påskepynt, men barnemat. Men jeg syns den fungerte fint som det også.

Oppå skapet i stua sto det ytterligere tre Bridal Crown-narsisser. Og her sto også noen påskeegg og årets påskeris.

Bridal Crown-narsissene var så vakre når de slo ut i blomst. Og da duftet det også helt fantastisk i hele stua.

I et vinduet sto det enda et påskeris. Dette var passende for Anna både i størrelse og plassering, så her var små fingre ofte på besøk. Men det gikk bra. Påskeriset overlevde hele påsken. Hehe.

Påskeduken jeg fikk fra svigermor i fjor var selvfølgelig på kjøkkenbordet, og der sto det også gule epler og et bivoksgult kubbelys. Årets påskebukett var jeg ikke helt fornøyd med, men man tager hvad man haver. Det ble gåsunger, hvit alstromeria, hvit og gul grennellik og den småblomstrede eucalyptusen. Og jeg fikk faktisk positive tilbakemeldinger på buketten, så jeg vokste litt på den ettersom påsken gikk.

Litt forsinket sådde jeg karse. Den rakk akkurat å bli ferdigspiret til påskens siste dag. Hehe, men den ga meg påskestemning og det er det viktigste.

Til vår lille frøken Anna hadde jeg klart det fineste merinoullsettet i brunt og kremfarget.

Men dette var dessverre fortsatt for stort, så da får vi spare på det litt lenger. Synd, for det var virkelig det perfekte påskeantrekket. Den fine kragen har forresten bestemor i Lofoten strikket ♥

Min påskeoutfit var sennepsgult svingskjørt, ullgenser fra Noa Noa, tøfler og et spiller nytt hårbånd i Libertystoff som jeg sydde rett før påsken.

De første dagene var været helt fantastisk. Vi hadde fyr i bålpanna og måkket fram platten. Det føltes veldig vårlig og fint. Dog hadde vi fortsatt så mye snø på plenen at det begynte å bli mørkt inne i stua. Så da ble det litt måkking der også.

To gode følgesvenner var med. Ingen påske uten appelsin cider og Kvikk Lunsj.

Påskelektyren lå klar. Bøker jeg fikk i julegave, pluss påskeutgaven av Hjemmet. Jeg hadde spesielt lyst å lese Jørn Lier Horst sin siste bok, men det ble litt for krevende å ta fatt på.

Så de rolige stundene gikk mest til å spille Yatzy og drikke posekakao i sola. Litt 90-tallspreg må man ha, ikke sant 😉

Frokostene var av det ferdigsmurte slaget. Det blir litt sånn når man har et hektisk babyliv. Men med godt brød, egg, eplejuice og en kopp te er dette luksus for en smårbarnsmor.

Mira fant seg til rette blant tøflene ♥

Og på kveldene var det kvalitetstid for mamma og pappa. Et glass cipriani i kveldssola sammen med kjæresten sier jeg aldri nei takk til ♥

Kjekke kjæresten min ♥

På skjærtorsdag fikk vi besøk av tante Idas fine jenter og resten av familien ♥ De hadde som i fjor skyggeteater for oss. Hehe, her følger vi tradisjonene.

Tydelig tegn når man har småfolk på besøk. Alle samles ute i sola. Også bamsene. Panda som sitter til høyre på bildet hadde forresten jeg når jeg var lita jente. Tenk så koselig at hun er så høyt elsket av noen andre nå ♥

Og apropos tradisjoner, så fikk de jakte på påskeegg i lilleskogen også. Jeg hadde gjemt eggene både høyt og lavt, og lagd spor over hele skogen for at de ikke skulle se hvor jeg hadde gått. I ordentlig Disneystil. Vi gikk alle sammen inn i skogen når de skulle lete og det var ordentlig koselig.

På langfredag hadde vi svigerfamilien på påskelunsj. Og det var ekstra koselig for kjærestens tante, søskenbarn og hennes barn var på besøk fra østlandet. Vi spiste croissanter, surdeigsrundstykker, hjemmelaget valnøttbrød, røykalaks, eggesalat, lammerull og blodappelsiner til vi var stappmette. Og etterpå spilte vi brettspill og skravlet i timesvis.

Så kom påskeaften og Mira satt i verandadøra og så etter påskeharen. Vi hadde jo sett sporene av den i snøen, men selve haren hadde ikke vist seg enda.

Men hun trengte ikke å vente så lenge for plutselig var det tid for påskeegg. En hel familien av påskeegg. Som i år hadde et nytt tilskudd ♥

Seee de søte små fingrene som entusiastisk leker med egget. I år tror jeg ikke innholdet var så viktig. Påskeegget var mer enn nok underholdning. Tenk, dette påskeegget skal Anna ha i maaaaange år.

Og alle fikk selvfølgelig påskeegg ♥ Man kan ikke gjør forskjell. Mira var veldig glad for både tunfisken, godbitene og leken med fjær på.

Etter at vi hadde åpnet påskeeggene dro vi til hytta til svigerforeldrene mine. I hyttegrenda deres bruker det å være påskeleker hver påskeaften. Sånn som rebuser og konkurranser hvor man deltar på lag. Og i år var det svigerforeldrene mine og naboene sin tur til arrangere, så da fikk vi også være med på det. Vi fikk stå på en post hvor man skulle gjette grønnsaker. Der fikk jeg bidra med både pastinakken som kan være litt vanskelig å gjette og flaskegresskaret/butternut squashen som man enten vet eller ikke vet navnet på. Sistnevnte var det bare noen få som visste.

Og etter at alle gruppene hadde vært innom alle postene ble det hele avsluttet med en snøtårnkonkurranse hvor det var om å gjøre å bygge det høyeste snøtårnet på fem minutter. Det var hysterisk artig å se på. Så var det bålkaffe, kanelboller, vafler og godteri for de minste mens man fikk vite resultatet. Siden jeg hadde Anna hengende i bæreselen på magen lot jeg kameraet få hvile. Noen ganger må man bare leve i stunden og ikke være så opptatt av å dokumentere.

Påskens siste dager kommer i et eget innlegg snart.

Fint i februar

4 Comments

Februar har vært så fin så fin, og har gitt oss mange koselige og spesielle stunder. Selv om det skal sies at været har vært litt intenst. Det har vært litt for mye uvær. Rett og slett. Og litt for lite klar himmel. Men det skal vi ikke snakke om nå. Det er de fine stundene vi skal fokusere på. Som at jeg og kjæresten feiret 18 år sammen, og at vi kjøpte oss en ny leilighet! Tenk! Nå blir det flytting.

Og mange fine stunder har vi tilbrakt i to-seteren ved stuevinduet. Jeg og Mira. Mens vi har speidet etter sola og sett på dykkende skarver og alle deres kunster. Jeg er så glad for at Mira liker så godt å ligge her. Akkurat sånn som Bianco gjorde. Det varmer hjertet mitt så mye ♥ Og akkurat det gjør det litt vemodig å forlate denne leiligheta.

Og mens vi har speidet etter sola har vi også kunne nyte synet av vakre frostroser på verandagelenderet. Kalde og klare vinterdager som denne er en stor favoritt hos meg.

Så nådde endelig årets første solstråler fram til oss også. Det varte bare i tre små minutter, men det var helt nydelig vakkert og ga oss et magisk motiv med sol, fugler, hav og frostrøyk. Zoom inn på bildet.

Seeee det fine lyset! Dette kommer jeg til å savne ♥

På disse lyse og deilige dagene har vi kost oss så mye.

Vår søte lille Anna som er i ferd med å bli stor har strekt seg mot sola mens hun har sprellet med armer og bein ♥ Og her i huset er det helt normalt å mangle en sokk eller to, for de skal aller helst lekes med. Hihi.

Når det var morsdag kjøpte jeg blomster til både mamma og svigermor. En orange og ferskenfarget bukett til mamma, og en rosalilla til svigermor.

Jeg fikk ikke kjøpt kort til svigermor, så da lagde jeg en søt liten lapp å hang på buketten. Så enkelt men samtidig så fint.

Vi besøkte svigermor og svigerfar dagen før morsdagen, og da vanket det både nydelig middag og god kake. Ordentlig luksus! Og se så koselig de har det på hytta.

Så feiret jeg min første morsdag med Anna ♥♥♥ Jeg fikk vintermummikoppen som jeg hadde ønsket meg, og et ordentlig koselig kort.

Mira som har sin faste plass på akkurat denne kjøkkenstolen på hytta, ga meg massevis av pels i ansiktet i morsdagsgave. Hehe, hun følte nok at hun var riktig så generøs. Søte og artige Mira ♥

Denne helga fikk vi også gått tur med Anna i babyselene for første gang. Og vi fikk endelig brukt denne fine vinterdressen som jeg kjøpte til henne på finn.no i november. Dyre babyklær som det her burde man virkelig kjøpe brukt. Det er mye å spare der. Og de brukes jo så kort og så lite at de framstår som nesten nye. Jeg betalte 400 kroner kontra 1400 i butikken. Mira måtte forresten godkjenne vinterdressen. Og hun likte spesielt godt de fine skinnvottene Anna hadde fått i julegave fra farmor og farfar.

Så kom Valentines Day og jeg klinket til med et ordentlig staselig kort med katter og musikk i. På grunn av dette kortet har jeg gått rundt og sunget på denne sangen halve februar. Hehe.

Så kjøpte jeg meg noe fint på salg fra Noa Noa. Jeg digger at de pakker inn klærne i silkepapir på denne måten her. Det føles så luksus. Og er ikke dette den fineste fargen på silkepapir?!

Sånn ser kjøpet mitt ut. En beige ullgenser som er perfekt til skjørt.

Og Anna tok i bruk de nye tøflene sine. De er så gode og varme.

Jeg benyttet alle anledningene jeg hadde til å spise gode frokoster. Frukt, bær og kefir er det jeg har mest lyst på nå for tida.

Fastelavnshelga var vi på hytta for å være med på hyttemøte på Malangen Resort. Sjekk den fine himmelen vi hadde da. Det er sånn luksus å være nært denne fine plassen. Å ha middag eller en kopp kakao bare en gåtur unna. Jeg gleder meg til påsken. Da blir det mange spennende aktiviteter her.

Og når vi kom hjem fra hyttemøte var det så fint at vi måtte fyre opp i bålpanna. Nå når det er uvær nesten annen hver dag må man benytte seg av godværsdagene.

Anna hadde pyntet seg og var så fin med strikkakjole denne helga. Det er kjærestens gudmor som har strikket den. Er hun ikke flink?

På fastelavnsøndagen bakte jeg boller. De var selvfølgelig med mindre sukker. Dog ikke mindre god av den grunn.

Og da var det ekstra koselig å ordne svenske semlor og dra på besøk til bestemor.

Og vi hadde det så fint på besøk hos oldebeste som hun heter nå. En av de flotte damene som Anna har arvet navnet sitt fra. Se så fint hjertesmykke hun har. Fine oldebeste ♥

Så har vi hatt dilla på fruktsalat i februar. Og de viktigste ingrediensene der er banan, blodappelsin og rosiner. Toppet med sukkerfri vaniljesaus. Ikke det verste man kan kose seg med mens det stormer ute.

Og nå avslutter vi februar med denne nydelige buketten. Ikke bare er den fylt med den vakre Biancorosa, men den står hengende over Bianco. Akkurat sånn som i «gamle dager» når han elsket å ligge under bukettene. Tenk! Hvis han hadde levd så hadde han blitt 18 år i morgen. Vår nydelige pus ♥

Etter stormen

Leave a Comment

Vi har hatt to dager med intenst uvær og jeg ble til slutt helt utmattet av alt bråket og uroen det førte med seg. På natta lå vi i senga og ristet og jeg våknet nesten hver gang de sterkeste vindrossene slo inn i veggen. På dagen satt vi i sofaen og ristet. Og aldri har jeg opplevd å ikke kunne ha en normal samtale her hjemme fordi vinden bråkte så mye. Da kjente jeg på at det egentlig føles greit å skulle flytte litt lenger bort fra havet. Med den globale oppvarminga blir det vel neppe mindre uvær i framtida.

Men etter stormen føles det alltid mye bedre. Og det gjorde det virkelig i dag. Vi våknet uthvilt etter en god natts søvn. Og det var snø på bakken og lyst ute. Jeg kjente på en letthet i både kroppen og sinnet. Nå skulle jeg lage meg en god frokost.

Med små sprellende føtter i bakgrunnen nøt jeg en kopp mango og bergamott-te og den beste avokadoskiva jeg har spist på lenge. Og kjæresten som hadde noen timer med hjemmekontor satt og klimpret på pcen sin ved kjøkkenbordet.

Mira lå ved siden av meg i sofaen og slappet av. Finnes det noe bedre enn når man kjenner på stemninga i hele rommet at alle koser seg? Det er hverdagslykke på sitt beste det ♥

Så hadde jeg ordnet meg en skål med byggrynsgrøt som jeg toppet med gresk yoghurt, multebær, soyamelk og kardemomme. Mmmmm det var godt!

Midtveis ned i skåla kom jeg på at mamma hadde gitt meg et glass med hemprø som sikkert kom til å være godt på grøten. Og det var de!

Ute var det grått og det ser kanskje ikke så fint ut, men det var hvit snø på bakken og lyst. En stor kontrast til det svarte uværet de to foregående dagene. Evig nok for å gjøre meg glad.

Også var det et snev av blå himmel. Ikke så lenge, men det var så fint. Jeg elsker den roen som alltid kommer etter stormen.

Januarbuketten

Leave a Comment

Januarbuketten i år var en ordentlig lekkerbisken. Kanskje en av mine fineste buketter noen sinne, ja rett og slett en drømmebukett. Her snakker vi en hel haug av favorittblomster og min aller beste fargekombinasjon. Ferskenfarget med innslag av rosa, krem, rødbrunt og dus grønn. Her finner vi hodenellik, to typer roser, grenroser, voksblomst, skimmia, to forskjellige eucalyptus og edelgran. Med andre ord en bukett hvor det skjer mye, men den er samtidig harmonisk på grunn av de rolige fargene. Det er også en vinterlig bukett fordi den inneholder edelgran, voksblomst og skimmia. Og disse blomstene gir i tillegg en følelse av skog, noe som var nøye planlagt siden temaet for navnefesten var skogsdyr.

Januarbuketten var et resultat av blomstene vi hadde på navnefesten til Anna. Og jeg hadde ordentlig flaks som kom i kontakt med Hartvigsen Blomster som er en avdeling av Hartvigsen Begravelsesbyrå. De var så snille å bestille inn både ferskenfarget hodenellik og eucalyptus med bær. I tillegg fikk jeg lov å komme inn på kjølerommet deres å plukke alt annet jeg ønsket meg. En drømmesituasjon for en så blomsterglad person som meg. Det var nesten mitt beste blomsterøyeblikk i livet. Så takk kjære Hartvigsen ♥

Men så skal det være sagt at Mester Grønn også var til god hjelp. De skaffet både hvit voksblomst, grenroser og den eucalyptusen som heter populus. Men det som er så dumt med Mester Grønn er at de ikke vet hva de har mulighet til å bestille før de får en liste fem dager før blomstene er i butikk. Så dermed kunne de ikke garantere at de ville få tak i ferskenfargede hodenellik som var det viktigste denne gangen. Men de gjorde en god innsats likevel.

Den her rosa dere. Den har jeg bare hatt et par ganger før, og den er virkelig vakker. Jeg elsker at den er så fylt med kronblader at de nesten ser klemt ut. Og fargene… det er et helt spekter av rosa og gule nyanser. Dere kan tro jeg var glad når jeg fant den på kjølerommet hos Hartvigsen Blomster. Jeg kjøpte ikke mindre enn 20 stykker av den.

Også puttet jeg litt tørkede rester av oktoberbuketten sammen med alle de friske blomstene. Og det ga enda mer følelse av skog og vinter. For denne blomsten kan nesten minne litt om pittesmå rosa kongler eller sopper. Jeg husker dog ikke navnet på den.

Var ikke januarbuketten en nydelig bukett? Det syns i allefall jeg og Mira ♥ For en fantastisk start på dette blomsteråret! Nå er jeg skikkelig motivert for fortsettelsen.

Litt av desember

2 Comments

De fleste har nok lagt både desember og jula bak seg for en god stund siden. Men bedre sent enn aldri her er litt av vår desember.

Vi klarte å lage adventskalender. Dog litt redusert og med «bare» 18 pakker slik at vi fikk ni hver. Men det er ikke så verst når man har en 3-månedersbaby. Vi vurderte å droppe det dette året på grunn av dårlig kapasitet. Men så er jo denne tradisjonen alt for fin til å ikke ha med.

Lutefiskdate med min gode julevenninne og mannen hennes ble det tradisjonen tro også. Se så herlig gammeldags de hadde pyntet på Mathallen.

Og jeg glemte helt av å ta bilde av lutefisken, men desserten som var sjokokirs med vaniljeis fikk jeg knipset. Jeg elsker når jeg får servert mat som er dekorert med oxalis.

Så kom vi litt sent i gang med julepyntingen både på hytta og hjemme. Derfor rakk jeg aldri å bestille julekrans fra Anemone i Harstad. Da måtte jeg lage dørkransen til hytta selv. Men det ble ikke så verst, eller hva? En helt enkel edelgrankrans med rød fløyelssløyfe.

Hjemme i byen var det vanskelig å få pyntet på samme måte som før. Med en trang leilighet, en konglekrans og en adventsstake som takket for seg i fjor, og null kapasitet til å lage tranebærgirlander. Det føltes på sett og vis litt tomt. Så da tok jeg en bukett med tørket brudeslør og forvandlet det til en julekrans. Det ble årets nye julepynt i byen.

Vi fikk endelig spist Mont d’Or. Og det var SÅ godt! Og som ordentlig småbarnsforeldre var selvfølgelig babycallen med som bordpynt. Hehe.

Så kom plutselig jula, for desember gikk i rekordfart. Og selve juleferien skulle vi feire på hytta. For aller første gang. Jeg, Anna, Mira, kjæresten og mamma. Vi kom så tidlig som 21. desember og skulle være over en uke. For en lykke!

Og hele hytta var så lun og fin og julepyntet. Oppå skapet i stua hadde vi alle julekortene, englespillet og en bolle med blåe svibler. De duftet helt fantastisk gjennom alle juledagene.

Papirraden med nisser sto på samme plassen som i fjor. Men nytt av året var to røde kulelysestaker som jeg hadde kjøpt på finn, og en skimmiabukett i den gamle Arabiamugga.

Årets nye pynt på juletreet var denne nydelige julekula. Anna sin første jul-julekule ♥

Mira hadde selvfølgelig også fått det litt julepyntet og fint.

Og Mira var så glad for å være på hytta. Klatret over alt, sprang gjennom stua og lekte under kjøkkenbordet. Søte pusen vår ♥

Det virker kanskje litt rart for noen, men Bianco måtte selvfølgelig også få være med ♥ Jeg hadde ikke hjerte til å levne han alene igjen i mørket i byen. Han fikk stå på nattbordet.

Både 22. og 23. desember kjørte vi til Storsteinnes for å være sammen med familien til kjæresten. Det var så koselig ♥ Og på lillejulaften, sent på kvelden når vi skulle kjøre hjem til hytta igjen begynte snøen å pakke seg ordentlig rundt veggene og vinduene. Det var nesten en liten snøstorm. Det skapte en veldig lun og fin stemning, og skal jeg være ærlig fikk jeg litt følelse av Agatha Christie sin «The Mousetrap». Heldigvis skjedde det ingen mord da. Haha!

Julaften våknet vi til fylte julestrømper, Tre nøtter til Askepott og et juletre med mer julegaver under enn noen sinne. Og det til tross for at vi åpnet alle julegavene Anna fikk hos farmor, farfar, tanter, onkler og søskenbarn sammen med de dagen før. Det er helt utrolig hvor generøs folk er. Ser dere forresten gjenskinnet av prinsen i vinduet?

Mira satte også stor pris på alle julegavene. Seee hvor hun koser seg ♥

Og jeg hadde fått tid og energi til å pakke akkurat så fine gaver som jeg ønsket. Med koselig julemusikk i bakgrunnen. Det er en viktig del av desember for meg. Å slippe å stresse og heller kunne nyte gaveinnpakkingen.

Og det var ikke bare jeg som hadde lagt min flid i julegavene. Denne fine gaven fikk Anna fra søskenbarnet mitt ♥

Og disse julegavene var fra tante og onkel ♥ Den fine bambien på Anna sin gave skal få henge på juletreet i framtiden.

Årets søteste julegave var det forresten Mira som fikk. I Rudolf-gavepose. Og hun visste at den gaven var til henne. Her hadde hun akkurat dratt gaven ut på gulvet og klart å åpne tapen. Litt tidligere enn vi hadde planlagt å åpne julegavene, men skitt au. Jeg husker jo godt hvordan det var å være utålmodig og vente på gaveoppakkingen på juleaften. Hehe.

Men vi hadde det ikke travelt. Tvert imot hadde vi en veldig rolig julaften. Tok alt i vårt eget tempo. Lå på gulvet sammen med Anna som lå på babygymmen. Og duppet litt av mellom Donald og koselige julefilmer. Middagen ble litt sen, men hva gjør det når man koser seg og tar det med ro. Og ribba ble nok den beste ribba vi noen sinne har hatt. Saftig i kjøttet og med perfekt sprø svor.

Anna var så fin i julekjolen sin som jeg fant på Finn.no for 75 små kroner. En Newbiekjole som jeg tror er fra 2019.

Og vi hadde selvfølgelig «julete» siklesmekke også. Med ekorn på. Det må man ha når man feirer på hytta. Denne ble også brukt gjennom hele romjula.

I tillegg til å være sammen med svigerfamilien i romjula, spiste vi også julegrøt. For det rakk vi ikke tidligere i desember.

Også hvilte vi framfor en knitrende vedovn med nye og varme tøfler på ♥

Fylte hver krik og krok med levende lys.

Gikk formiddagstur i snøen med ei lita frøken som hadde snudd døgnet.

Og hadde et velfylt godtebord. Med skumnisser, marsipan, kakemenn, Christmaspudding fudge, Plomme i Madiera og After Eight. Ingen jul uten!

Og da vi skulle rette snuten og værhårene hjemover for nyttårsaften ombestemte vi oss i siste liten og valgte i stedet å feire på hytta sammen med svigermor og svigerfar. Det ble som vanlig kalkun, og svigermor hadde laget en helt fantastisk ostekake. Men best av alt, vi hadde det så koselig sammen. Sånn som hele jula var. Fin og sammen med fine folk ♥

Lately i kattelivet

4 Comments

Lately i kattelivet har vi unnet oss et ekstra godt brød fra Kaffebønna. Det må man gjøre av og til. Gi seg selv litt luksus til søndagsfrokosten.

Lately har vi prøvd å få med oss så mye sol som bare mulig. Det er tross alt årets siste sol, og en god stund til den kommer tilbake. Jeg kjenner at jeg savner den allerede.

Lately har vi også feiret farsdag. Den første med vår nydelige lille Anna. Og hun og Mira hadde selvfølgelig en pakke til verdens beste pappa ♥

Lately har vi vært på besøk hos min gode julevenninne og den fine familien hennes, slik at de fikk hilse på Anna. Der ble vi servert de beste bananmuffinsene jeg noen sinne har smakt og en kopp Thé du Louvre som jeg virkelig fikk smaken på. Tror dere motivet på koppen var gjennomtenkt for en nybakt mamma? ♥

Anna fikk også en kjempefin gave. Den var fin både utenpå og inni.

Lately har Mirapus vært så søt når hun har gjemt seg bak gardinene ♥

Lately har vi prøvd å sove i familiekurven til kjæresten på natta. Tenk, i denne kurven har svigerfar, hans søstre, kjæresten, flere av hans søskenbarn og Annas tanter sovet i. Det er så hjertevarmt og fint. Det ble dog ikke noe stor suksess for oss, og etter ti minutter var lille frøken tilbake i dobbeltsenga. Jaja, det er lov å prøve.

Lately har vi unnet oss noen ekstra fine siklesmekker fra Huttelihut som minner om Libertystoff. Elsk! Elsk! Elsk!

Lately har jeg og Mira begynt å pakke julegaver. Seeee på den fine og artige kosepusen vår som aller helst skal ligge midt oppå gavene ♥

Lately har jeg vært på Sandbukt brukthandel, og der fant jeg denne fine gammeldagse barnestolen. Den ble dog ikke med hjem. For jeg er litt usikker på hvor mye støtte babyer som begynner å sitte trenger i ryggen. Tipper det blir Tripp-trappstol på oss.

Lately har vi med et stikk i hjertet måtte innse at denne fine pyjamasen er for liten nå. Og egentlig for lenge siden. Livets første pysj ♥ Og med søte små pandaer på. Jeg blir å savne den. Og tenk at babyen vår er blitt hele tre måneder!

Lately har Mira funnet roen i en luksusbabyeske. Vi har nok en liten luksuskatt også ♥

Og lately har vi smakt på sesongens første kakemann. Mmmm den var god. Og det er litt av det vi har gjort lately i kattelivet. Har du gjort noe spesielt i det siste?

On my mind

4 Comments

Den nye, myke og loddne varmeflaska mi. Altså, finnes det en finere varmeflaske?! Jeg fikk den i bursdagsgave fra kjæresten, Anna og Mira, og jeg koser meg så mye med den. Nå blir vinteren ekstra varm og myk.

Dørkranser. Jeg vil ha en på hver eneste dør både hjemme og på hytta. Jeg lagde denne fine av orekongler for noen uker siden. Jeg hadde egentlig plukket furukongler som jeg skulle bruke, men så kom jeg over disse søte små på en trilletur på hytta. Kransen lagde jeg på ganggulvet den lille halvtimen vår lille Anna klarte å sove i vogna uten bevegelse. Hun hadde nettopp fått rotavirusvaksine og var så urolig, stakkars. Hun som vanligvis sover 4 timer i vogna. Så man blir virkelig mer effektiv når man får barn.

Og videre på temaet kranser, så vurderer jeg å få Anemone i Harstad til å sende en sånn her vintergrønn krans med hurtigbåten til Tromsø. Den var så fin på ytterdøra på hytta forrige jul, så jeg tror vi må ha en sånn en i år også.

At jeg gleder meg til snøen legger seg. Da blir det mye lysere og renere. Og seee så fint vi har det på hytta da. Dette er fra november i fjor.

Mont d’Or. Jeg må legge inn en bestilling på noen oster fra Gutta på Haugen. Ingen høst uten denne nydelige osten som nytes lun og kremete rett fra treboksen. Det er ikke bare et måltid, men en opplevelse.

Bianco ♥ Ååååå, som jeg savner denne myke og kjærlige kosepusen. Og se så søt og trøtt han er på dette bildet.

Hvor glad jeg blir av å se ut av verandadøra. Ikke bare er det høstlig og fine farger der ute, men også luftig og ryddig etter at vi klarte å pakke bort «sommeren». Det vil si grillen, alle sommerblomstene, blomsterpottene og hagemøblene. Skuldrene ble bra mye lettere etter det. Det er viktig å rekke det før høststormene kommer på besøk.

Hvor utrolig koselig mørketida er. Og at selv om den er tung og mørk, så må man fokusere på nettopp kosen for å gjøre den lettere.

Den fine nøtteskåla på hytta. Jeg elsker skålene og fatene fra Mateus.

Novemberbuketten fra 2017. Den var virkelig vakker! Når jeg ser på bildene av denne kjenner jeg at jeg savner både Sonja Blomster og tida jeg da hadde til å lage så fine buketter.

Bloggen. Jeg skulle gjerne ha blogget litt mer enn jeg gjør for tida. Spesielt nå som vi nærmer oss «the most wonderful time of the year». Men jeg er glad for de blogginnleggene jeg klarer å få ut, og håper at dere som leser bloggen liker de. Det får bli litt mer kvalitet enn kvantitet framover.

Jula. Ja, nå er det på tide. Vi er tross alt i november. Jeg håper jeg klarer å pakke like fine julegaver som i fjor. Litt rustikke med småblomstret mønster, fløyelsbånd og bjeller. Og skulle jeg ikke få tid og energi til det, så går det selvfølgelig bra det også. Det viktigste i jula er jo å få tid sammen med de man er glad i. Men det hadde vært fint… jeg liker jo så godt å gjøre det fint rundt meg.

Mirapusen vår ♥ Jeg er så glad i denne søte og rampete frøkna. Dessverre så får jeg verken lekt eller kost så mye med henne som jeg ønsker. Men jeg anstrenger meg veldig for å benytte alle sjanser jeg har. Jeg løfter henne opp og klemmer henne inntil meg flere ganger om dagen. Og selv om det er nokså mange ganger jeg ligger på sofaen og ammer og rett og slett ikke har ledige hender til å stryke henne når hun forventningsfullt stiller seg inntil meg, håper jeg hun kjenner seg like elsket som før.

Å ha pappa/bestefar på besøk. Det er så koselig og gjør så godt for hjertet, og vi er så glade for at han skal være her i tre uker til ♥

Høsten i år

4 Comments

Høsten i år er som så mange høster tidligere. Full av de nydeligste farger i alt fra gult, orange og rødt til brunt. Og rogna er som vanlig ekstra fin.

Hele naturen gjør et klesskifte. Den gjør seg klar til frost og snø.

Lyset er som vanlig magisk og disig. Ja selv sola er litt kald.

Inne på hytta er det også høststemning. Perfekt til å nyte en kopp varmende te.

Og på kjøkkenbordet står det en terrakottaskål med hokkaidogresskar. Det blir nesten ikke mer høstlig enn det.

Mirapusen vår syns som vanlig det er best å ligge inne på en varm sofa mens regnet pøser ned ute ♥

Og vi har fyr i vedovnen. Som er noe av det beste jeg vet. Å sitte framfor denne gode varmen og høre knitringen mens man lar seg paralysere av flammene som danser så vakkert.

Høst betyr også bursdag og kaker. For jeg er født i september. Så på mange måter er alt som det bruker å være.

Bortsett fra at vi i år har små små hender som pusker på oss. Som klemmer rundt en stor finger og smelter et hjerte.

Og en barnevogn med en sovende baby i mens vi spiser vafler ute i den lune høstsola på hytta.

Ulla vi har på oss er ekstra liten og strikket av en stolt bestemor i Lofoten.

Ordet mamma har fått en litt annen betydning der det står på bursdagskortet ♥

Og selv om det er kjøpekake til bursdagsfeiringen gjør det ikke så mye, for tida krever noe annet nå. Dessuten er ikke denne så værst på smak heller. Suksessterte er som regel alltid en suksess. Nam!

Når vi vandrer over løvet som har falt til bakken har vi nå et litt annet perspektiv.

Gåturene er blitt til trilletur. De er så fine så fine. Og en stoltere pappa finnes det nesten ikke ♥ Jeg elsker han så høyt.

Vi er blitt så flinke til å benytte «fritida» vår ekstra godt. Både til egenpleie, søvn og hobbyer. Det må man jo gjøre når man har en sovende baby.

Og selv om både foreldre og en flink «storesøster» er litt mer trøtt enn før, koser vi oss veldig. Så noen ting er som det alltid har vært, men mye er annerledes. Høsten i år går så fort at den blir kort, men jeg er likevel så takknemlig for den. Den ga meg noe av det største i livet. Vår nydelige Anna. Jeg er så takknemlig for min lille familie og hvor heldige vi er ♥