Mira

De to første ukene av juli ble en litt kaldere og våtere affære enn vi hadde sett for oss. Vi som har «staycation» hadde nok håpet på litt mere sommerlige temperaturer og at sola kunne ha dukket opp oftere enn bare på natta. Men det skal vi selvfølgelig ikke klage på, for midnattsola er også en veldig viktig del av sommerstemninga for oss. Men det har liksom ikke føltes heeelt som sommer når de fleste dagene har vært gråe og tunge, og lester har vært valget framfor sandaler.

Men vi gjorde det beste ut av det, og sto for sommerstemninga sjøl. Sånn som å oppsøke humla som suser. Både i hagen og i parker i nærområdet. I år er det ekstra mange av disse små humlene som har en bred orange stripe på forkroppen. De er så aktive at det skulle vise seg bli en liten utfordring å få tatt et skarpt bilde av de.

Vi har vært en tur innom Kongsparken, og den er så vakker og frodig akkurat nå med dette lange blomsterbedet full av Blå Valmuesøster og hvite tulipaner. De rosa tror jeg er stjerneskjerm. En ordentlig fin kombinasjon, ikke sant!

Jeg kjenner området rundt Kongsparken ganske godt fordi jeg hadde hybel i Skolegata mens jeg gikk på videregående. Men det begynner å bli mange år siden nå, og det merkes at det med alderen har kommet andre interesser til fordi jeg denne gangen plutselig la merke til dette lille brungule uthuset. Det er nok bra gammelt og jeg lurer på om det kanskje en gang  tiden har vært en fjøs. Koselig er det iallefall.

Hadde jeg hatt et sånt gammelt uthus i hagen min skulle jeg ha pusset det opp innvendig og tatt vare på gamle bjelker og annen nostalgi. Så skulle jeg ha ordnet meg kombinert systue og hobbyrom der. Ja, det er jo lov å drømme. Heldigvis!

En dag etter vi hadde hatt fire dager med mer eller mindre sammenhengende regn, måtte jeg bestille meg litt sommerstemning i form av en stor og frodig sommerbukett fra Sonja Blomster. Det var ren lykke når den kom på døra.

Seee så flott den var! Med Bianco-rosa, hvit løvemunn, strå, eucalyptus, rosa lisanthus, hvit lemonium og vinrød krysantemum. En ordentlig sommerdrøm av en bukett.

Helt nederst på buketten hang det også forglemmegei, og de er jo så vakre.

Også hadde jeg sagt når jeg bestilte buketten at jeg ikke er så glad i lyselilla, men at jeg godt kunne «tåle» litt av det. Og det er jeg så glad for at jeg sa, for se denne nydelige klokkeformede blomsten i dus dus lilla. Jeg aner ikke hva den heter, men tror den er i ferd med å bli en ny sommerfavoritt.

Jeg hadde også ønsket meg grennellik og ble ekstra glad for at de hadde akkurat denne lyserosa varianten som har en litt rar og annerledes fasong enn «de vanlige». Jeg har bare hatt den én gang tidligere, og selv om jeg måtte bruke litt tid på å like den er den blitt en blomst jeg har litt ekstra sansen for.

Mens jeg beundret sommerbuketten var Mira så glad for det fine silkepapiret den kom i. Akkurat sånn som Bianco brukte å gjøre ♥ Tenk at hun er så lik han! Det får hjertet mitt til å boble over av alle mulige følelser.

En annen ting jeg gjorde for å få litt sommerstemning var å legge en gammel hvit blondeduk på stuebordet. Ingenting roper mer sommer enn hvite blondeduker. Og som dere ser på bilde fikk de lyserosa grennellikene leve videre i en liten vase når de andre blomstene i sommerbuketten takket for seg. Ingen er så trofast som nelliken som bare varer og varer.

Også holder jeg på å teste ut en ny dagkrem fra det økologiske merket Estelle & Thild akkurat nå. Og den har en ganske så passende og sommerlig duft av rose. Lukker jeg øynene når jeg smører meg hver dag kan jeg nesten se for meg at jeg står i en engelske rosehage. Det er mye stemning i lukter. Har dere lagt merke til det?

Og selv om været ikke har vært varmt nok til å grille har middagene vært av det lette slaget. Sånn som pasta al limone. Mmmmm så godt!

Strandveska har også stått klar og ventet på varmen. Bare synet av den gir meg en følelse av sommer. Og som dere ser har striper virkelig kommet for å bli i kattelivet.

Og selv om dagene har vært tunge og grå, har nettene bydd på rikelig med magisk midnattsol. Da har vi hatt fast plass under varmelampa i hagen, med denne utsikta. Man skal jo som kjent ikkje sova bort sumarnatta.

Vi har alltid levende lys i lyktene, uansett hvor lyst det er ute.

Så har det blitt noen tekopper også. Det har vært ekstra fint og varmende på kjølige kvelder. Og endelig har jeg kommet ordentlig i gang med Illvilje som jeg såvidt begynte på i fjor-høst. Nå er jeg så godt i gang at jeg nesten ikke klarer å legge den fra meg. Jeg elsker den følelsen – når en bok er så god at man liksom forsvinner inn i den.

Mira har selvfølgelig vært sammen med oss når vi har rigget oss til i hagen på kveldene og nettene. Og se! Nå har hun endelig fått ro nok til å legge seg litt ned også. Ikke bare klatre i blomsterpottene og jakte på stort og smått som flyger.

Men det er nok fortsatt mest av dette. Pus i potte. Lille rampefrøkna vår ♥

Nord-norsk sommer. Med tepper og tøfler. Egentlig ikke så ille, men jeg sier ikke nei takk til noen varme soldager også.

Flere som hadde lyst på en kopp te å varme seg på. Eller var det kanskje teposen som var så interessant?

Så har jeg tatt i bruk sommerlige putetrekk med mimosatrykk fra Garbo&Friends. Og linputetrekk i den nydeligste vaniljefargen fra Ellos.

Passende nok har Ellos valgt å kalle denne serien for Staycation. Helt perfekt for oss nå.

Og tro det eller ei, men selv ved det minste solgløtt har vi valgt å ta frokosten ute «i hagen». Dog med varmelampa på. Hehe, en dag det var litt sol mellom alle skyene satt kjæresten rett under varmelampa og skrudde den av hver gang det kom et solgløtt, og på igjen hver gang den forsvant bak en sky. Varmelampa har dermed nå fått navnet «den andre sola».

Og mens vi har hatt plass under «den andre sola» har vi oppdaget at vi har en ny og søt liten rød nabo som liker å gå tur med eieren sin. Og den går nesten som en hund, bare ikke i bånd. Men inni mellom må den ta seg en liten avstikker inn i hullene på kaia slik at eieren må lete litt etter den. Ordentlig underholdende for oss.

Og tur vi gått selv også. I midnattsola.

Da har vi virkelig fått nyte det fine grøntområdet på Tomasjordnes.

Det er så frodig nå, så jeg måtte selvfølgelig plukke med meg en bukett med hundekjeks.

Den fikk stå på nattbordet på soverommet som har fått seg English Cottage-stil for øyeblikket. Alt for å bidra til litt mer feriefølelse og sommerstemning.

Og nå er varmen og sola her igjen. Iallefall for noen dager. Nå trenger vi ikke å stå for sommerstemninga sjøl, og det viser seg atter en gang at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Håper dere har det fint. Enten dere har sol eller regn, eller har ferie eller jobber.

En dag i forrige uke ringte det plutselig på døra vår. Det var vår fine blomsternabo som kom med blomster og kort til oss i den ene hånda, og den søteste lille posen i den andre. Gjett hvem den var til. «Til nabopusen» sto det på det lille kortet som lå oppi posen. Åååå, det var så søtt og hjertevarmt at vi smeltet helt.

Er det til meg undret Mira? Størrelsen er iallefall veldig passelig.

Vi måtte selvfølgelig pakke opp den fine gaven på gulvet sånn at Mira fikk være med. Oppi posen lå det økologisk mousse med reker og kylling, en turkis ball og en rød lekemus. Mira la umiddelbart sin elsk på den røde musa, men det aller fineste var det lille kattekortet hvor det sto: «Velkommen hit til oss som min nabo. Kos fra Balder. Hilser også fra mor og far.» Så fine ord fra søte Balder nabohund og resten av familien ♥

Etter litt lek med musa og ballen måtte vi (eller Mira) teste ut moussen. Og den falt virkelig i smak.

Mens jeg satt den vakre blomsterbuketten i en vase som fikk stå på høyttaleren der hvor lyset er best på ettermiddagen. Jeg måtte gå et par runder forbi buketten mens jeg så på Mira som nå hadde begynt å lekte med musa. Alt føltes bare så bra, så godt, og så trygt. Og det betyr så ekstra mye nå i dette utfordrende året.

For en hyggelig sommerhilsen fra så fine folk! Jeg vet jeg har sagt det før, men vi har virkelig de beste naboene ♥

Nå skjer det ting i kattelivet. Vi har nemlig vært på Nygård Hagebruk og Eilertsen på Kvaløya, og det er første steget mot sommer og hageliv. Jeg elsker å gå inni drivhusene og kjenne på den magiske stemniga. Lukte på blomsterlukta, og lytte til utelydene selv om man er inne under tak. Sånn kan jeg gå i timesvis mens jeg leter etter alt som står på ønskelista og oppdager nye skatter.

Men denne gangen fikk jeg ikke helt roen i meg, for kombinasjonen av mye folk som jeg prøvde å holde god avstand til, og mangel på de blomstene jeg var ute etter gjorde meg litt stresset. Jeg kunne ikke i mine villeste fantasier forestille meg at folk hadde handlet så mye blomster allerede. Vi som har hatt så mye snø og kaldt vær. Hvordan klarer egentlig Tromsøværingene å holde liv i blomstene sine når det er så kaldt?

Og nettopp på grunn av været var jeg helt sikker på at det ikke skulle være utsolgt av noe. Men neida. Jeg fant ikke den storblomstrede orange stemoren som jeg alltid bruker å ha. Ei heller den vinrødrosa fargen. Det var i det hele og det store ganske lite igjen av stemor. Hvit kosmos, hvite hagepoppelroser og hvit potterose fant jeg heller ikke. Og jeg skal innrømme at jeg ble litt lei meg og tenkte hva i all verden skal jeg gjøre nå når minst tre av mine favoritter ikke var å oppdrive. Joda, da må man tenke nytt. Og det ble selvfølgelig noen blomster med meg hjem, blant annet denne nydelige løvemunnen.

Dahlia Dreamer, lyserosa nemesia, hvit pelargonia, småblomstret orange stemor og to nye blomster som jeg har ønsker meg i noen år – alunrot og tagetes av varianten Stawberry Blonde. Litt av det samme, litt nytt. Fint allerede bare når det sto i posene.

Det føltes som det var jord over hele verandaen mens jeg plantet i pottene. Og lille Mira Rampepus var sammen med meg hele tiden. Hun var høyt og lavt, smakte på blomstene, og klatret oppå og til og med inni jordposene. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg måtte dra henne ut derfra å begynne å børste vekk fra pelsen. Men lang pels og blomsterjord er ingen god kombinasjon, så etterpå føltes det som vi hadde jord i hele leiligheta. Hehe, sånn er det å ha små «barn». Det skal vises. Men selv med mye gris var jeg så glad for at Mira ville være sammen med meg mens jeg plantet. Det gjorde nemlig alltid Bianco ♥

Og se så fint det ble! Det er enda en del som gjenstår, både av planting og plassering. Men som jeg har sagt tidligere, så er hagearbeid en growing process. Her står forresten Mirapus å spionerer på en våre naboer (en liten hundevalp som gikk forbi). Tenk, akkurat sånn brukte Bianco også å gjøre. Jeg må forresten benytte anledningen til å skryte litt siden jeg vasket verandagelenderet i går. Ser dere hvor blankt det ble? Ja, til og med havet var så blankt at man skulle tro jeg hadde pusset det også.

Når kvelden kom hadde vi vært ute i mange timer. Dette var helt nytt for en liten innepus, så Mira kollapset rett og slett på varmekablene på badegulvet. Jeg tror aldri jeg har sett henne så sliten før. Hun som vanligvis begynner å våkne til liv når klokka nærmer seg tolv. Mira hadde forresten kamuflert seg med å legge sin svarte pels mot badegulvet og den hvite pelsen mot håndduken. Det var enda god hun hadde litt rosa på snuten og labbene, ellers hadde vi ikke sett henne 😉

Jeg var også helt utslitt og kald i kroppen, men klarte likevel ikke å legge meg. Så jeg ordnet meg en kopp solbærte som belønning og satt meg i to-seteren ved stuevinduet og nøt synet av alle de fine blomstene. Nå er det ikke lenge til sommeren er her.