Bli vakker

«Hva!» sier Mira helt forskrekket. Her er det vel ikke snakk å om «bli vakker». Er det ikke den største selvfølge at jeg som er en ung pusefrøken allerede er vakker?!

Hehe, søte lille Mirapus. Hun har heldigvis ikke så mange «damenykker» sånn som Marie i Aristokattene. Hun er heller litt mer av den rampete og rasete typen som gjerne stikker hele snuten ned i blomsterpotta og klatrer inn i blomsterjordsekken. Kos, lek og kjærlighet kommer nok lang framfor forfengelighet for Mira. Hun som fint kan legge seg uten å vaske bort blomsterjordflekker i pelsen. Det overraskede blikket er nok også mer lekende enn fornærmet. Men bildet ble så alt for bra til å ikke utnytte det i et blogginnlegg.

Men én ting er helt sikkert! Uansett hvor rampete hun er, og uansett hvor mange flekker hun har i pelsen, så syns vi hun er veldig vakker. Både på innsiden og utsiden ♥

Nå skjer det ting

Nå skjer det ting i kattelivet. Vi har nemlig vært på Nygård Hagebruk og Eilertsen på Kvaløya, og det er første steget mot sommer og hageliv. Jeg elsker å gå inni drivhusene og kjenne på den magiske stemniga. Lukte på blomsterlukta, og lytte til utelydene selv om man er inne under tak. Sånn kan jeg gå i timesvis mens jeg leter etter alt som står på ønskelista og oppdager nye skatter.

Men denne gangen fikk jeg ikke helt roen i meg, for kombinasjonen av mye folk som jeg prøvde å holde god avstand til, og mangel på de blomstene jeg var ute etter gjorde meg litt stresset. Jeg kunne ikke i mine villeste fantasier forestille meg at folk hadde handlet så mye blomster allerede. Vi som har hatt så mye snø og kaldt vær. Hvordan klarer egentlig Tromsøværingene å holde liv i blomstene sine når det er så kaldt?

Og nettopp på grunn av været var jeg helt sikker på at det ikke skulle være utsolgt av noe. Men neida. Jeg fant ikke den storblomstrede orange stemoren som jeg alltid bruker å ha. Ei heller den vinrødrosa fargen. Det var i det hele og det store ganske lite igjen av stemor. Hvit kosmos, hvite hagepoppelroser og hvit potterose fant jeg heller ikke. Og jeg skal innrømme at jeg ble litt lei meg og tenkte hva i all verden skal jeg gjøre nå når minst tre av mine favoritter ikke var å oppdrive. Joda, da må man tenke nytt. Og det ble selvfølgelig noen blomster med meg hjem, blant annet denne nydelige løvemunnen.

Dahlia Dreamer, lyserosa nemesia, hvit pelargonia, småblomstret orange stemor og to nye blomster som jeg har ønsker meg i noen år – alunrot og tagetes av varianten Stawberry Blonde. Litt av det samme, litt nytt. Fint allerede bare når det sto i posene.

Det føltes som det var jord over hele verandaen mens jeg plantet i pottene. Og lille Mira Rampepus var sammen med meg hele tiden. Hun var høyt og lavt, smakte på blomstene, og klatret oppå og til og med inni jordposene. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg måtte dra henne ut derfra å begynne å børste vekk fra pelsen. Men lang pels og blomsterjord er ingen god kombinasjon, så etterpå føltes det som vi hadde jord i hele leiligheta. Hehe, sånn er det å ha små «barn». Det skal vises. Men selv med mye gris var jeg så glad for at Mira ville være sammen med meg mens jeg plantet. Det gjorde nemlig alltid Bianco ♥

Og se så fint det ble! Det er enda en del som gjenstår, både av planting og plassering. Men som jeg har sagt tidligere, så er hagearbeid en growing process. Her står forresten Mirapus å spionerer på en våre naboer (en liten hundevalp som gikk forbi). Tenk, akkurat sånn brukte Bianco også å gjøre. Jeg må forresten benytte anledningen til å skryte litt siden jeg vasket verandagelenderet i går. Ser dere hvor blankt det ble? Ja, til og med havet var så blankt at man skulle tro jeg hadde pusset det også.

Når kvelden kom hadde vi vært ute i mange timer. Dette var helt nytt for en liten innepus, så Mira kollapset rett og slett på varmekablene på badegulvet. Jeg tror aldri jeg har sett henne sliten før. Hun som vanligvis begynner å våkne til liv når klokka nærmer seg tolv. Mira hadde forresten kamuflert seg med å legge sin svarte pels mot badegulvet og den hvite pelsen mot håndduken. Det var enda god hun hadde litt rosa på snuten og labbene, ellers hadde vi ikke sett henne 😉

Jeg var også helt utslitt og kald i kroppen, men klarte likevel ikke å legge meg. Så jeg ordnet meg en kopp solbærte som belønning og satt meg i to-seteren ved stuevinduet og nøt synet av alle de fine blomstene. Nå er det ikke lenge til sommeren er her.

Italian monday

Først må jeg bare si at jeg ikke har begynt med noen slags oppsummering av ukedagene. Søndag og frokost i går, mandag og italiensk i dag. Hehe, nei denne gangen ble det bare sånn helt tilfeldig. Og det var faktisk kjæresten som fant på tittelen til blogginnlegget når han kom og satt seg til dekket bord og sa at det var så hyggelig med «italian monday». Italian er alltid hyggelig svarte jeg som gjerne kunne hatt italiensk mat på både tirsdag, onsdag, torsdag, lørdag og søndag også. For dere observante kan jeg fortelle at fredagen må være fri til taco.

Men tilbake til mandagen, til i går. Jeg skal jo være enig med kjæresten om at det var en ekstra fin måte å starte uka på. Nesten som en liten date, med både rødvin og stearinlys.

Jeg lagde pasta bolognese fra bunnen av. Og trikset for at den skal bli ordentlig god er masse grønnsaker som raspet gulrot, stangselleri, løk og hvitløk. Og en god rødvin, som jeg liker å være generøs med. Oppi pastasausen altså. Selv om det for mange sikkert er viktig å være generøs med rødvinen oppi glasset også 😉

Og for en ordentlig italiensk feeling er det fint å legge opp maten pent på serveringsfat. For meg finnes det nesten ikke noe mer italiensk enn et langbord fylt av vakre pastaretter med skravlende folk i en klynge rundt.

Nå var vi riktignok bare to til denne middagen, men Mira meldte seg frivillig for å bidra til den ultimate italienske stemninga. Søte lille pusen vår ♥

Vi testet ut denne italienske rødvinen som vi hadde fått i julegave. Og den var veldig god, men kjærlighetserklæringene sparte jeg til kjæresten (Ti Amo betyr jeg elsker deg). Men hvem vet, kanskje jeg blir å elske denne vinen en dag. Den passet iallefall perfekt til pasta bolognese.

Og det var så koselig å sitte sånn og nyte hverandres selskap. Så enkelt, men så fint og så godt. Og som kjæresten påpekte så er det viktig å gjøre ting som dette nå når man ikke kan reise noen plass. Ja da får heller Italia komme til oss.

Sunday Breakfast

De aller beste søndagene starter alltid på denne måten.

Med bløtkokt egg og en skål med grøt og yoghurt. Denne gangen byggrynsgrøt med vaniljeyoghurt, bananer, valnøtter og honning. Yum!

Bordet er dekket fint med gjennomtenkte men likevel hverdagslige kopper og kar. Og som dere ser er tøflene på.

Croissanter og gode oster er et must. Og ekstra gode er søndagsfrokostene når det bugner av fersk frukt og bær.

Også må man ha en ordentlig god te. Helst en Earl Grey ala Blue of London eller Earl Grey Blå Blomst.

Hele familien er selvfølgelig med på søndagsfrokosten ♥ Her lurer Mira på om vi har noe godt til henne.

Også ser vi på noe britisk. Gjerne Miss Marple, Livet mer Larkins eller favoritten Poirot. Da får man virkelig satt stemninga.

Og sånn sitter vi leeeenge mens vi nyter ristet rugbrød med Creamy White og restene av påskens fikenmarmelade.

Og som vi koser oss ♥ For søndagsfrokostene i kattelivet er noen ordentlige gullstunder.

Et lite hei, andre tider og hotellfølelse på soverommet

Her kommer et lite hei fra oss i det vakre lyset som vi nå har begynt å få på kjøkkenet. Det har ikke vært så mye blogging de siste dagene fordi tida har gått utelukkende til å nyte besøket av mamma og det gode været som plutselig kom over oss. Det var nesten for godt til å være sant og egentlig et lite sjokk for kroppen. Det koker i kinnene etter bare noen minutter i sola (og ja jeg bruker solkrem). Så jeg må nok venne meg til den skarpe sola gradvis etter alle disse månedene «i hi». Men det er likevel så oppløftende, spesielt for sjela og sinnet.

Det er virkelig andre tider nå, og det merkes i så mye. Den vakre midnattsola er tilbake og maler fjellene rosa på kveldene. Se så vakkert!

Halvors Silver-spireaen min har fått mange små knopper. Hvis det gode været fortsetter vil den være helt grønn på en liten uke. Ja, det er jo lov å håpe.

Jordbær og kremost på knekkebrødet er alltid et sikkert tegn på at vi nærmer oss sommeren.

Ja, egentlig lette frokoster også.

Og magisk sol i stua klokka 12 på natta.

Også er det ikke bare andre tider i form av vær og temperatur. Jeg og Mira sådde kattegress i Bianco sin gressbøtte på torsdag. Det gikk egentlig lettere enn jeg hadde trodd, og føltes som en ting jeg bare måtte gjøre. Men sorgen traff meg selvfølelig noen timer senere. Det nytter nemlig ikke å rømme fra den.

Og det var selvfølgelig en helt annen opplevelse enn med Bianco. Jeg måtte bruke litt tid på å få henne interessert i bøtta, og  det var ikke like lett å ta bilder av denne superraske frøkna som er så oppmerksom på det meste rundt oss og snur seg etter fugler som flyr forbi. Ny tid, ny pus. Det har ingen hensikt å sammenligne de.

Så må jeg viser dere det kjempefine kappelakenet i lin som jeg kjøpte for en tid tilbake. Kappelaken er egentlig veldig 90-talls for meg, spesielt når jeg tenker på det vinrøde jeg hadde på senga mi. Men når det er rett (altså ikke med rysjer), i lys farge, og i lin føles det litt mer passende for denne tida.

Og sannelig fikk det meg til å re opp senga på en litt annen måte som igjen ga litt hotellfølelse. Nå gleder jeg meg bare til vi får pusset opp det nye gamle nattbordet som står i kjelleren. For når vi er inne på 90-tallet… Ja, dere husker vel at alle skulle ha furumøbler. Og gjerne lutet.

Jeg blir nok å fortsette å re opp senga på denne måten. Og med et lite pledd på tvers over fotenden. Den gamle hvite puta med broderier gir meg forresten veldig sommerfølelse. Perfekt for det gode været vi har nå.

En annen ting som også gir meg sommerfølelse er små vaser med blomster i. På nattbordet, på vasken på badet, på kjøkkenbenken. Ja, nå kjenner jeg meg klar for mye av det framover. Gjør du?

Enkel feiring

Det var en annerledes 17. mai for Norge i år. Med god avstand til andre, uten tog, og hjemmefeiring. Men for oss var det egentlig ikke annerledes fordi vi de siste årene har brukt å feire hjemme. Dog gjorde vi det litt enklere i år. Både jeg, kjæresten og mamma (som endelig er på besøk) valgte å beholde hjemmebunaden (morgenkåpen) på til langt utpå dagen. Men vi hadde som vanlig hvite strøkne duker, hvite nelliker i vasen, og flaggene sto så fint i Tante Solbærbusk sin bøtte. Ser der forresten hvor lite grønt det er på buskene. Spesielt hvis vi sammenligner med 17. mai for to år siden.

Det var Mira sin første 17. mai, så hun var tidlig ute med å hoppe i finstasen ♥

17. maifrokosten var som vanlig bugnende og kjempegod. Med hjemmelaget rekesalat, eggerøre, jordbær, spirer, reddiker, melon, croissanter, roastbeef. Ja, så mye at mange ting måtte stå på kjøkkenbenken.

Smoothie i stettglass er et must. Og vi sitter alltid med stuebordet sånn at vi kan se på 17. mai-sendingen på nrk. Det er alltid så mye stemning å hente der.

Jeg lagde meg en «nasjonalbrødskive» med hvit kremost og røde jordbær. Men så påpekte mamma at jeg manglet noe blått. Ingen problem sa jeg, det er jo litt blått på skåla som står ved siden av. Så enkelt er det i bloggverdenen 😉

Og når vi snakker om farger så må jeg bare vise dere årets 17. maibukett som ble litt annerledes. Jeg er ikke så glad i rødt og blått sammen i buketter, og gikk derfor for en litt mer vårlig stil denne gangen. Er den ikke fin?

Etter den mange timer lange frokosten hentet vi fram noen aldeles nydelige alkoholfrie bobler. Denne her altså! Herlighet så god den var!

Det er virkelig den beste alkoholfrie musserende drikken jeg har smakt. Tørr og fruktig på samme tid. Som en ordentlig god musserende. Men likevel med gjenkjennelig tesmak. Mmmmm sier jeg bare.

Og mens jeg satt å sippet til glasset mitt kom det et korps masjerende forbi verandaen vår. Det var så fint og stemningsfullt. Litt sånn at feiringen kommer hjem til deg. Og sånn kunne jeg egentlig ha tenkt meg å ha det hver eneste 17. mai. Jeg som får litt hetta av trengselen av for mange folk, men som likevel syns det er så koselig med korpsmusikken.

På denne tida syntes Mira det var begynt å bli vel mye festligheter og måtte ta seg en hvil i senga. Det tar på med sånne feiringer som dette. Ja, selv om de er litt enklere enn normalt.

Trøtt 17. mai-pus ♥

Dagens middag ble enkel og god – pølser i lompe. Men fromasjkaka var absolutt ikke «enkel». Seee så fint pyntet den var!

Og her var resten av kakebordet, med de søteste mummiserviettene, det beige Swedish Grace-serviset, en tekanne full av Blue of London, og banankake.

Jeg liker så godt sånne her bilder. Når man ser sporene etter kos og noe godt. Og fromasjkaka var virkelig god denne gangen!

Og sånn her satt vi langt ut i de sene nattetimer. Med magene fulle av kake, kaffe, te og musserende. Latteren satt løst og Miras 17.mai-sløyfe lå på bordet.

Sånn avsluttet vi denne enkle feiringen av nasjonaldagen vår. Med en kattepus som hadde begynte å våkne til liv og som bare ville leke med q-tipsen hun hadde fått av meg tidligere.

Og en gjeng med tøfler under stuebordet som vitnet om at det nå var på tide å legge seg. Det var en kjempefin dag. Dog skal vi innrømme at vi savnet både storebror og denne staselige karen ♥

Vår

Vårlyset som er så vakkert.

Belønning i vinduskarmen etter vårlig vinduspuss.

Vårsol i taket og på muggene på kjøkkenet.

Vårmagasin og en kopp te på stuegulvet i sola.

Vårsola som smelter snøen.

Mira som tar vårrengjøringen ♥

Og vårlige blomster. Inneblomster vel og merke. De ute trenger nok enda litt mer sol og varme før de kommer fram. Men vi fikk en liten smak av våren i forrige uke, og det var deilig! Nå sier værmeldinga at våren har tatt seg en pause for en stund. Iallefall her nord. Jeg skal innrømme at jeg lengter noe voldsomt etter varmere tider. Og det klør i fingrene etter å begynne å renske opp «i hagen». Men tålmodighet er nok stikkordet for 2020. På alle måter.

Lately i kattelivet

Har vi funnet roen i å sitte i mørket med stearinlys.

Har søte, lille, artige Mira lagt lekemusa si i bløtt (i vannglasset sitt som står på nattbordet). At pusene har flere vannkilder rundt om i huset er et godt tips for å få de til å drikke mer. Bianco brukte også å ha sitt eget vannglass på nattbordet ♥

Har vi hatt all slags type vær. Til og med julesnø.

Men også solfylte frokoster.

Lately har Mira ligget ekstra mye i vasken på badet. Haha, se det artige og overraskende ansiktsuttrykket.

Har vi fått så mange fine pakker i posten. Med masse godt og hyggelige lapper.

Og blomsterbud på døra med en hyggelig overraskelse. Jeg ble så varm i hjertet av dette ♥ Ikke nok med at jeg har muligheten til handle alle disse vakre blomstene, men i tillegg får jeg handle de hos så fine folk.

Så har Mira benyttet seg av bare flekker på verandaen når hun skulle sole seg.

 Og jeg har sådd karse som har stått i vinduskarmen.

Lately har vi hentet nydelig mat fra Reko-ringen. Denne gangen ble det brød fra Unseld Bakeri, egg fra Widding, røykalaks fra Arild, og solbærsild og sukkerfrie lefser fra Toves Tradisjonsmat.

Alt var godt, men denne silda altså… Herlighet så god den var!

Etter at vi hadde kjørt den korte turen gjennom tunnelen for å hente maten i Breivika, måtte den stakkars kjæresten jobbe videre. Men heldig som jeg var kunne jeg nyte en forsmak på påsken. Helt ferskt brød med røykalaks og eggesalat, og den beste silda jeg noen gang har smakt. Nam!

Hverdagslykke ♥ Tenk så heldige vi er som har en sånn rikdom av så mye godt!

Lately har vi også hatt lysegule grennelliker i den fine gamle mugga fra Porsgrun Porselen.

Og fint mønster på vinduene.

Og to dager etter påsken hadde mamma bursdag. Jeg var selvfølgelig helt i ekstase over å få pakke pakker i det fineste gavepapiret.

Disse pakkene og en aldeles nydelig bukett fra Sonja Blomster fikk hun levert på døra. Hun ble så glad, men jeg skulle så inderlig ha gitt henne en klem også.

Sitron og valmuekake hadde jeg også laget. Så da ble det levert noen stykker til både mamma og storebror. Og kaka var god, men den hadde nok smak enda bedre hvis vi kunne ha spist den sammen.

Lately har vi sittet i stuevinduet og ventet på våren. Men nå tror jeg den er på tur, for det begynner å bli litt grønt i pottene i «hagen».

Og vi har hatt ekstra fine blomster som kom overraskende tidlig med tanke på når peonsesongen vanligvis begynner. Se så vakker!

Sola har for alvor begynt å danse i naboenes vinduer og glassgelender. Og det tyder på at sommeren er på vei.

Jeg har også oppdaget hvor godt det er med gresk yoghurt med blodappelsin, valnøtter og honning.

Så har vi vært så trøtt.

Ja, egentlig helt utmattet. Derav så lite blogging den siste uka. Men nå håper vi sola kan gi oss litt energi framover. Og det er det vi har gjort, lately.

Sommerkroppen 2020

Vi vet ikke enda hvordan det ser ut for sommeren 2020. Der får vi bare håpe på det beste, og for oss er det at vi kommer oss til Lofoten til pappa og den snille stemora. Ellers må man jo bare krysse fingrene for godt vær slik at vi kan nyte den fine «hagen vår». Men sommerkroppen 2020 ser det dessverre dårlig ut for. Eller den er egentlig allerede avlyst. Mye hjemmesitting, god mat, og dårlig vær som har gjort at det ikke akkurat har fristet å gå ut har satt sine spor. Men som Mira sier, det er ikke det at vi er tjukk, vi er bare litt fluffy 😉

Litt av påsken

Selv om det ble en annerledes påske i år, ble det faktisk en veldig fin påske. Jeg kjente selvfølgelig på en del savn, men likevel hadde vi mange koselige stunder. Kjæresten ble tvunget til å finne en ro han ikke har kjent på på aldri så mange år. Ja, jeg kan nesten ikke huske å ha sett han avslappet før. Nå sto ikke tilbud om slalåmbakken, hytta, eller sammenkomster i kø sånn som de bruker å gjøre, og da fant han faktisk roen. Det er et lite tankekors om tempoet vi lever i. Ja, selv i feriene. Vi hadde pyntet ganske enkelt med gåsunger, påskeblomster og noen gamle påskeegg. Se det lille påskeegget jeg hadde når jeg var lita. Det begynner å bli gammelt det. Hehe.

På kjøkkenet hang årets fineste påskepynt. Laget av to søte små venninner. Jeg ble ordentlig varm i hjertet hver gang jeg gikk forbi disse kyllingene.

Helt i begynnelsen av påskeuken kom det et blomsterbud på døra med en veldig intern og koselig hilsen ♥

Og sånn her så påskeliljene ut neste dag når de hadde åpnet seg. Det er virkelig en vakker blomst! Er dere ikke enig?

Det ble mange bugnende frokoster, med alt man kan ønske seg av godt å spise.

Og det var overvekt av gule ting. Men er det ikke sånn det bruker å bli i påsken?

Lemon Curden var bare SÅ god!

Og mens vi spiste hadde vi tradisjonen tro et gledelig gjensyn med denne her karen. Haha, Poppe er bare artig. Ingen påske uten Fjols til Fjells.

Og det var flere kjente fjes på tven i påsken. Jeg kan nesten ikke huske å ha sett så mye på Poirot før på en og samme gang. Tror vi så minst to episoder hver dag.

En dag hadde vi kakao til frokosten. Og når kakaoen serveres i den gule mugga, ja det er det virkelig påskestemning!

Mira var så søt og artig. Og litt rampete når hun spiste på blomsterbukettene og vekket oss grytidlig hver morgen. Mira Rampepus.

Så trodde jeg at jeg kom til å lese masse bøker i påsken. Men denne gangen måtte det vike for kryssord som jeg rett og slett fikk dilla på. Jeg skal ærlig innrømme at det ble en del kryssordhjelp, men jeg har allerede blitt mye flinkere.

Og ingen påske uten brettspill. Vi storkoste oss med Scrabble og kjæresten fikk så passende bokstaver for denne tida og sånn som vi lever nå. Vi, du og jei (jeg).

De fine Petter kanin-påskeeggene våre ble også hentet fram, og med hjelp av gode venner og storebror fikk påskeharen fylt de i år også. Det var litt vemodig å se påskeegget til Bianco, men samtidig fint å vite at det skal brukes videre av en rampete «lillesøster».

Så påsken 2020, den påsken vi alle kommer til å huske som annerledes. Jeg mest fordi Bianco ikke var her lenger. Andre kanskje fordi de måtte avlyse planene sine. Ble den påsken da Mira fikk sitt aller første påskeegg. Og hun elsket det. Både selve egget og innholdet – som var nøyaktig det samme som storebror Bianco brukte å få. Tenk at de har de samme favorittene! Det er så rart for de er så ulike og like på samme tid. Og vi er så heldige som har de begge. Mira her hjemme, og Bianco i hjertet ♥

Hadde dere en fin påske?