Mira

Til nabopusen

Leave a Comment

En dag i forrige uke ringte det plutselig på døra vår. Det var vår fine blomsternabo som kom med blomster og kort til oss i den ene hånda, og den søteste lille posen i den andre. Gjett hvem den var til. «Til nabopusen» sto det på det lille kortet som lå oppi posen. Åååå, det var så søtt og hjertevarmt at vi smeltet helt.

Er det til meg undret Mira? Størrelsen er iallefall veldig passelig.

Vi måtte selvfølgelig pakke opp den fine gaven på gulvet sånn at Mira fikk være med. Oppi posen lå det økologisk mousse med reker og kylling, en turkis ball og en rød lekemus. Mira la umiddelbart sin elsk på den røde musa, men det aller fineste var det lille kattekortet hvor det sto: «Velkommen hit til oss som min nabo. Kos fra Balder. Hilser også fra mor og far.» Så fine ord fra søte Balder nabohund og resten av familien ♥

Etter litt lek med musa og ballen måtte vi (eller Mira) teste ut moussen. Og den falt virkelig i smak.

Mens jeg satt den vakre blomsterbuketten i en vase som fikk stå på høyttaleren der hvor lyset er best på ettermiddagen. Jeg måtte gå et par runder forbi buketten mens jeg så på Mira som nå hadde begynt å lekte med musa. Alt føltes bare så bra, så godt, og så trygt. Og det betyr så ekstra mye nå i dette utfordrende året.

For en hyggelig sommerhilsen fra så fine folk! Jeg vet jeg har sagt det før, men vi har virkelig de beste naboene ♥

Another Sunny Day

Leave a Comment

Another Sunny Day. Enda en søndag. Enda en soldag. Og hva er vel bedre da enn å innta søndagfrokosten ute i sola? Med hjemmelaget iskald mango-og-bergamott-iste, aprikos, og knekkebrød med Creamy White og Mirabelle Plum.

En annen Mirabelle nøt varmen i skyggen av blomsterpottene. Og der er hun sannelig et godt forbilde for oss alle. For det er jo som kjent best å unngå direkte sol, og heller sitte under en parasoll eller stor solhatt. Også må dere ikke glemme solkremen 😉

Som søndager flest i kattelivet er denne også en rolig affære. Vi har bare ligget langstrak i sola, lest bøker og blad, drukket limonade og spist melon.

Men vi har hatt én ny og artig oppdagelse i dag. Nemlig at Mira også liker melon. Jeg har jo fått utallige små videosnutter av pusen til venninna mi som spiser både eple, melon og kiwi. Og nå har vi en fruktspisende pus i hus vi også ♥

Håper dere alle har en nydelig søndag/soldag!

Gullstunder fra mai og juni

4 Comments

Nå når vi nærmer oss slutten av juni tenkte jeg å kjøre på med noen ordentlige gullstunder fra de to siste månedene. Dere vet sånne stunder hvor man bare er i øyeblikket og koser seg ordentlig. Det har blitt ganske mange av de, spesielt i juni. Så nå håper jeg dere er klar en drøss av bilder. Vi starter med årets første jordbær med fløte på. Mmmmm det var så godt!

I mai tilbrakte jeg og Mira mange stunder i sofaen ved vinduet mens vi ventet på varmere vær. Denne gangen her var hun ekstra søt og bedårende.

Ååååå, det var godt med kos og klø ♥

Mens vi ventet på godværet tyvstartet jeg med mer sommerlige frokoster. Jordbær og kremost på knekkebrødet, kan det blir bedre?

Og Mira fant sommerstemning i skogen sin på stuegulvet, som egentlig var pelargonianene og potterosa som var på oppvåkning fra vintervalen. Noe sent dette året, men sånn er det når våren og sommeren lar vente på seg.

Men det lønner seg å være tålmodig. 5. juni begynte vi å skimte godvær i horisonten. Og se så fint (til tross for all snøen i fjellene).

Med juni og godværet kom også hagearbeidet. Og det ble mange frokoster hvor jeg satt å skriblet i den nye hageboka mi. Frokostgrøt med rabarbrasyltetøy og rød og blomstret hagebok. Ja, allerede da begynte sommerfølelsen å snike seg på.

Og når den aller første sommerdagen kom var Mira så lykkelig for å ha en sånn fin hage med så mange fine blomsterpotter som hun kunne grave i, klatre på, og sitte oppi. Lille rampepusen. Eller er det kanskje et forsøk på å være gartnerpus? Hun sitter jo og studerer meg nøye når jeg planter og ordner i «hagen».

Mens Mira gravde i pottene drakk jeg og kjæresten hjemmelaget blåbærsmoothie med vanilje. Den er bare SÅ god! Kanskje jeg må dele oppskriften med dere?

En dag kom det et blomsterbud på døra med nydelige peoner. Både disse som heter Duchess, og en bukett med Sarah Bernhardt. Det er viktig å benytte seg av muligheten når det er tilbud på peoner.

Jeg hadde også bestilt en sjokoladekosmos til hagen.

De hvite peonene fikk stå en den beige Le Creuset-mugga.

Men sjokoladekosmosen ble stående på stuegulvet for Mira syns det var så spennende å ligge og lukte på den. Jeg måtte spørre henne om hun kjente sjokoladeduften. Søte lille pusen vår ♥

En lørdag var det så varmt at vi tilbrakte så og si hele dagen ute på verandaen. Vi hadde hele 24 grader i skyggen så da var det ekstra viktig å ha noe leskende kaldt. Denne med rose fra Luscombe falt virkelig i smak.

Det føltes som vi alle tre hadde flyttet ut på verandaen der vi lå henslengt på sofaen, stolene og gulvet, mens vi leste bøker. Jeg er så treg å lese nå for tiden at jeg fortsatt holder på med Anne Franks Dagbok. Eller Frank Arnes Dagbok som kjæresten bruker å spøke med (det er fra Honningsvågrevyen).

Vi hadde vår aller første grilling. Spareribs med fløtebakt sellerirot, cole slaw og salat. Og siden det var så varmt spiste vi den ute. Sammen med et glass San Vincenzo.

Og mens vi satt ute gikk tida litt etter litt, og plutselig var det natt. Her var klokka blitt halv to på natta, jeg hadde tent stearinlys, og kjæresten hadde sovnet på utesofaen. Vi hadde utrolige 19 grader på dette tidspunktet. Ser dere midnattasola på fjellene?

Det er bestandig så deilig med den roen som senker seg over både naturen og menneskene på natta. Den stillheten. Den stemninga. Det finnes nesten ikke et bedre tidspunkt for levende lys og en kopp te.

Seeee så fint! Ingen dårlig utsikt å ha fra hagen. Det skal være sikkert.

Jeg er så fornøyd med Tagetesen jeg kjøpte. Strawberry Blonde heter denne typen og strekker seg over så mange nyanser av orange og rødt.

Mira var den av oss som tok kveld og gikk inn først. Da hadde vi jo tross alt vært ute helt siden vi spiste frokost klokken halv elleve. Her ligger hun på sofaryggen på to-seteren ved vinduet, og det smeltet hjertet mitt så mye fordi Bianco var så glad i å ligge der. Hver dag syns jeg hun blir mer og mer lik Bianco. Gjør mer sånn som han. Går mer i hans fotspor. Som en ordentlig lillesøster ♥

Så kom det et overraskende blomsterbud på døra til kjæresten som har fått seg ny jobb. Se den fantastiske buketten dere! Med hvite peoner, scabiosa og lammeøre – som jeg har spurt etter på Sonja Blomster i flere uker. Marit som jobber der kjente igjen adressen vår og visste at blomster til kjæresten er også blomster til meg. Derfor ordnet hun det sånn at den inneholdt lammeøre. Tenk så snilt! Det er så mye kjærlighet i å gjøre sånt. Jeg er så varm i hjertet ♥

Og det ble selvfølgelig noen tårer også fordi Bianco var så glad i lammeøre ♥

Så fikk vi enda flere godværsdager å nyte ute i hagen. Her drikker jeg hjemmelaget bananmilkshake laget av soyamelk, sukkerfri vaniljeis og banan. Det er viktig å kjøle seg ned i varmen. Spesielt når man er nordnorsk «viking» som ikke tåler for mye varme. Mens blomstene i hagen derimot elsket at det var så varmt. De er nesten like frodige nå som de bruker å være i slutten av juli.

Inne var det også frodig i vaser og mugger. Sarah Bernhardt-peonene holdt seg godt og var så fine i den lyseblå Arabiamugga. Jeg ble så glad hver gang jeg gikk forbi de, og kan aldri få sagt nok hvor mye glede blomster gir meg. Hehe, ser dere Mira som leker i bakgrunnen?

En annen gullstund var når vi hentet varer fra denne sommerlige Reko-ringen. Med hjem hadde vi egg fra Widding (vi kjøper så og si kun egg derfra nå), økologisk rabarbra, og økologisk sitronmellisse, bladsalat, mangold og Newzealandsk spinat. Jeg kan ikke si annet en at jeg elsker å handle så lokalt.

Alt i posen skal ned i en egen grønnsakshagepotte, jeg må bare dra å kjøpe den først. Hehe, kanskje et tegn på at det begynner å bli fullt på verandaen 😉

Se så fine poser de har på Nyberg Urtegård.

Så fikk jeg endelig muligheten til å møte min gode Disneyvenninne som kom reisende opp fra Bodø. Hun er gravid, men på grunn av koronaen så ble det ikke noe av baby showern vi skulle overraske henne med. Derfor benyttet jeg anledningen til å invitere henne på piknik i kirkeparken. Og det ble jo nesten som en liten mini-baby shower.

Jeg hadde ordnet det helt enkelt med pastasalat, hjemmelaget iste, limonade, jordbær, honningmelon og aprikoser. Men bare med å tilføre «det lille ekstra» som gamle stettglass, stoffservietter, og å ha isteen og limonaden i glassflasker istedet for plastflasker, får man straks litt mer luksusfølelse.

Pastasalaten var så nydelig god og inneholdt soltørket tomat, kylling, oliven, mais, aubergine og litt rødløk. Og oppskåren frukt er absolutt et must når man skal på piknik.

Jeg måtte ta av meg skoene og trø litt barfot i gresset. Det er viktig for å få den ultimate sommerfølelsen.

Saftige aprikoser er også med på å bidra til sommerstemning.

Og det var så deilig å bare sitte sammen på gresset og skravle og spise. Og endelig få se min gode Disneyvennine og den nye magen hennes. Man blir så ekstra takknemlig for sånt nå når koronaen gjør det vanskeligere å møtes. Men jeg skal innrømme at det var uvant å måtte holde avstand og ikke kunne klemme. Spesielt med en så nær venninne.

Kirkeparken er forøvrig så vakker akkurat nå. Se disse nydelige blomstene.

Min gode Disneyvenninne var så glad for gaven til den lille nykommeren, og jeg syns selv det var så fint at jeg måtte ta et bilde av det før jeg pakket det inn. Et babyteppe med mimosatrykk fra Garbo&Friends, en katterangle og en hjemmestrikket vaskeklut. Helt perfekt til både en liten gutt og en liten jente, så det blir spennende og se hva det blir.

Dette mimosatrykket er så fint at jeg måtte kjøpe putetrekk til soverommet i samme stoffet til oss selv. Jeg har virkelig fått dilla på Garbo&Friends det siste året. De har liksom produkter som er litt annerledes enn «normalen». Og se så fine ord det var på lappen som satt på babyteppet.

Så fikk jeg en spennende pakke i posten fra Simsalabim på epla.no som jeg skrev om i dette innlegget. Jeg klarte ikke å la vær å kjøpe den superfine kattetallerkenen. Og se for en fin gave Anette hadde lagt ved. På kortet sto det: «En liten gave til deg som takk for et flott blogginnlegg om mine tallerkener. Ha en fin sommer. Mvh Anette.» Snakk om å være snill! Og helt i tråd med ordene på tallerkenen ♥

Så som dere ser har vi hatt riktig så mange gullstunder i kattelivet de to siste månedene. Vi er ordentlig heldige som har det så godt! I tillegg gir Mira oss bare mer og mer glede for hver dag som går. Ja, hver eneste dag er igrunn en gullstund i seg selv. Håper dere fine folk som kommer innom bloggen også har hatt noen ekstra fine stunder i det siste. Det er så viktig å holde fast i sånt nå som verden byr på så mange utfordringer.

Varm klem fra oss i kattelivet ♥

Vår lille Mira

4 Comments

Vår lille Mira elsker blomsterpotter fulle av jord og blomster. Hun både lukter, smaker og graver nedi de, og ikke rent sjelden finner jeg hele kattepusen oppi potta. Jeg regner med at blomstene i hagen blir å få litt hard medfart denne sommeren.

Vår lille Mira er ikke så liten som vi trodde. Det viste seg at det var to kull fra Leiknes og at disse ble blandet sammen. Mira tilhører det eldste kullet og er derfor født ca. 20. juni. Dermed er hun ett år i morgen, og ikke 10,5 måneder som vi trodde. Så da var det helt rett når magefølelsen min sa at hun var litt stor for alderen. Den magefølelsen den tar sjelden feil 😉

Vår lille Mira er en liten spionasjepus. Hun har virkelig et gjennomborende blikk som stirrer deg i senk. Noen ganger blir jeg helt overrasket over hvor lenge hun kan stirre uten å blinke. Ofte kan vi ligge i senga å se en liten skygge ved dørkarmen, og da står hun der halvveis bak veggen og stirrer på oss. Haha, da er hun bra søt og rar.

Vår lille Mira har den mykeste pelsen jeg har kjent. Der som hun er svart føles det normalt mykt, men der som hun er hvit er det som en blanding av fløyel og silke. Noen ganger når jeg koser med henne kaller jeg henne for «silkepus».

Vår lille Mira elsker å ligge oppå puter. Hun kroer seg ordentlig for at puta skal forme seg etter henne, ja som en ordentlig prinsessen på erten. Men mest av alt minner det meg om Mrs Whiskersen til Rachel i Friends.

Vår lille Mira elsker å ligge sammen med oss i senga. De dagene jeg har vært dårlig har hun nesten ligget sammen med meg hele dagen.

Vår lille Mira er så flink å leke. Både sammen med oss, og også for seg selv. Ikke sjelden legger hun leker og q-tips ved føttene våre eller oppi senga som en invitasjon til å leke. Og når vi kaster lekene utover gulvet kommer hun alltid tilbake med de. Sånn kan hun holde på helt til vi ikke orker mer, og da tar hun leken med seg bort til kjøkkenbordet og dytter den mellom bord- og stolbeinene for å gjøre det vanskelig å få tak i den.

Vår lille Mira er så oppmerksom. Hun får med seg så mye rundt oss. Ja, egentlig det meste som skjer. Både bevegelser og lyder. Mange ganger er det hun som gjør oss oppmerksom på ting. Men som en konsekvens av det er nok ikke konsentrasjonen hennes den beste.

Vår lille Mira elsker q-tips. Når hun hører at jeg åpner badeskapet kommer hun umiddelbart springende mens hun sier «rrrrrr» hele veien, for så å hoppe opp på vasken og klatre opp etter kroppen min for å få tak i q-tipsen som jeg holder i hånda. Så går hun rundt med q-tipsen stikkende ut av munnvika som en tannpirker. Og dersom hun trenger å flytte q-tipsen til andre siden av munnen, bruker hun labben til det. Ja, det er litt av et syn kan jeg fortelle.

Vår lille Mira er en liten rampepus. Hun legger seg til å sove på stuebordet på nettene og går oppå kjøkkenbordet og hopper opp på kjøkkenbenken rett foran nesa vår. Selv om hun vet at hun ikke får lov til det. Også klorer hun både på sofaen og kjøkkenstolene våre. I perioder har vi hatt plast på sofaen på de plassene hun har klort mest, men nå har vi kjøpt inn en sprayflaske som vi har fylt med vann. Jeg håper så inderlig at det blir å fungere med sprayflaska, og at hun blir flinkere til å bruke kloreplanken og klatrestativet.

Vår lille Mira har fått en sånn fin brunfarge på ryggen. Jeg måtte google dette og fant ut at noen katter får en slags sommerpels i form av en annen farge. Det blir spennende å se om den blir svart igjen til vinteren.

Vår lille Mira er så smart. Hun skjønner hva og hvordan hun må gjøre for å for eksempel åpne ting som den tunge skyvedøra mellom gangen og stua. Vi ser at hun studerer oss og hva vi gjør hele tiden. Og etter en stund når hun plutselig gjør noe nytt vet vi at hun også har lært og forstått.

Vår lille Mira elsker blåbærsmoothie, av alle ting. Hun er ganske kresen på mat, og vil som oftest bare lukte på den og ikke smake. Så jeg må si jeg ble overrasket når hun nesten stakk hele hodet oppi smoothieglasset mitt en morgen.

Vår lille Mira kommer alltid springende når jeg og kjæresten kysser og klemmer. Og da sir hun alltid rrrrrr, nesten som at hun sier «dere må vente med å kose til jeg kommer». Er ikke det herlig!

Vår lille Mira har en liten skjønnhetsflekk på den ene bakfoten sin. Hehe, det får meg til å tenke på 80-tallet og Madonna.

Vår lille Mira har en helt utrolig spenst i føttene sine. Jeg har aldri sett en katt hoppe så høyt før. Så da er det vel kanskje ikke rart hun har fått kallenavnet «Hoppetussa».

Vår lille Mira elsker virkelig å være ute  den nye «hagen» sin. Ja, jeg sier det igjen – alle innekatter fortjener en veranda.

Vår lille Mira «graver maten sin ned». Det vil si hun graver på gulvet rundt matskåla si. Dette hadde vi aldri opplevd før og trodde det var noe som plaget henne. Men etter at vi googlet litt fant vi ut at det faktisk er ganske vanlig. Hvem skulle ha trodd det.

Vår lille Mira har så fluffye og fine hvite labber at mommo bruker å si at hun har frottésokker.

Vi er så glad i vår lille Mira som hver dag beriker livene vårene med både glede, latter og litt rampestreker. Og tenk at hun er ett år i morgen! Vår lille pus som er i ferd med å bli stor ♥

Fredagsmys

Leave a Comment

En fredag i mai når kjæresten ble helt oppslukt av kreativitet i studioet ordnet jeg meg litt fredagskos, eller fredagsmys som svenskene sier. Vi skulle egentlig spise reker, men jeg vet selv hvordan det er når man bare må gjøre ferdig et kreativt prosjekt. Derfor benyttet jeg anledningen til å hente fram alt godt vi hadde liggende i skuffer og skap, og puttet det på en fjøl. Så tente jeg levende lys, dekket på med fint fat og stripete bomullsserviett, og fant fram en flaske hvitvin.

Og det var så mye godt. Focaccia, Creamy White, Manchego, økologisk oliven, marinert artisjokk, chutney, jordbær, pistasjnøtter, potetgull og favorittvinen San Vincenzo. Ordentlig voksensnacks, og tusen ganger bedre enn noe som helst godteri.

Mira hadde en sånn herlig avslappet fredagsfølelse der hun lå på sofaryggen og så ut på det gråe og mørke været.

Men det tok ikke lang tid før hun kom snikende når jeg satt meg ned for å spise. Vår selskapssyke og nysgjerrige lille pus. Jeg er så glad for at hun hele tiden vil være med på ting, sånn som Bianco ♥

Og det var en annen som også kom snikende ut i fra studioet for å hente seg noe godt. Og det var jo bra, for fjøler som dette er til for å deles.

Verdens beste potetgull – med parmesansmak. Og selvfølgelig svensk. For de svenskene vet å lage gode ting!

Mens jeg spiste så jeg på Sabrina, min absolutte favorittfilm med Audrey Hepburn. Hun er så søt i denne filmen. Og både stemninga og musikken er så herlig. Har dere ikke sett den må dere gjøre det straks. Det er nesten så at jeg kan love at dere blir helt forelsket.

God film, stearinlys, jordbær og hvitvin med isbiter i. Ja, det var ordentlig mysigt. Så husk på at man kan kose seg selv om man er alene. Og at det ikke skal så mye til før det blir ekstra fint. Og med den oppfordringen ønsker vi i kattelivet dere alle en kjempefin helg ♥

Bli vakker

2 Comments

«Hva!» sier Mira helt forskrekket. Her er det vel ikke snakk å om «bli vakker». Er det ikke den største selvfølge at jeg som er en ung pusefrøken allerede er vakker?!

Hehe, søte lille Mirapus. Hun har heldigvis ikke så mange «damenykker» sånn som Marie i Aristokattene. Hun er heller litt mer av den rampete og rasete typen som gjerne stikker hele snuten ned i blomsterpotta og klatrer inn i blomsterjordsekken. Kos, lek og kjærlighet kommer nok lang framfor forfengelighet for Mira. Hun som fint kan legge seg uten å vaske bort blomsterjordflekker i pelsen. Det overraskede blikket er nok også mer lekende enn fornærmet. Men bildet ble så alt for bra til å ikke utnytte det i et blogginnlegg.

Men én ting er helt sikkert! Uansett hvor rampete hun er, og uansett hvor mange flekker hun har i pelsen, så syns vi hun er veldig vakker. Både på innsiden og utsiden ♥

Nå skjer det ting

Leave a Comment

Nå skjer det ting i kattelivet. Vi har nemlig vært på Nygård Hagebruk og Eilertsen på Kvaløya, og det er første steget mot sommer og hageliv. Jeg elsker å gå inni drivhusene og kjenne på den magiske stemniga. Lukte på blomsterlukta, og lytte til utelydene selv om man er inne under tak. Sånn kan jeg gå i timesvis mens jeg leter etter alt som står på ønskelista og oppdager nye skatter.

Men denne gangen fikk jeg ikke helt roen i meg, for kombinasjonen av mye folk som jeg prøvde å holde god avstand til, og mangel på de blomstene jeg var ute etter gjorde meg litt stresset. Jeg kunne ikke i mine villeste fantasier forestille meg at folk hadde handlet så mye blomster allerede. Vi som har hatt så mye snø og kaldt vær. Hvordan klarer egentlig Tromsøværingene å holde liv i blomstene sine når det er så kaldt?

Og nettopp på grunn av været var jeg helt sikker på at det ikke skulle være utsolgt av noe. Men neida. Jeg fant ikke den storblomstrede orange stemoren som jeg alltid bruker å ha. Ei heller den vinrødrosa fargen. Det var i det hele og det store ganske lite igjen av stemor. Hvit kosmos, hvite hagepoppelroser og hvit potterose fant jeg heller ikke. Og jeg skal innrømme at jeg ble litt lei meg og tenkte hva i all verden skal jeg gjøre nå når minst tre av mine favoritter ikke var å oppdrive. Joda, da må man tenke nytt. Og det ble selvfølgelig noen blomster med meg hjem, blant annet denne nydelige løvemunnen.

Dahlia Dreamer, lyserosa nemesia, hvit pelargonia, småblomstret orange stemor og to nye blomster som jeg har ønsker meg i noen år – alunrot og tagetes av varianten Stawberry Blonde. Litt av det samme, litt nytt. Fint allerede bare når det sto i posene.

Det føltes som det var jord over hele verandaen mens jeg plantet i pottene. Og lille Mira Rampepus var sammen med meg hele tiden. Hun var høyt og lavt, smakte på blomstene, og klatret oppå og til og med inni jordposene. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg måtte dra henne ut derfra å begynne å børste vekk fra pelsen. Men lang pels og blomsterjord er ingen god kombinasjon, så etterpå føltes det som vi hadde jord i hele leiligheta. Hehe, sånn er det å ha små «barn». Det skal vises. Men selv med mye gris var jeg så glad for at Mira ville være sammen med meg mens jeg plantet. Det gjorde nemlig alltid Bianco ♥

Og se så fint det ble! Det er enda en del som gjenstår, både av planting og plassering. Men som jeg har sagt tidligere, så er hagearbeid en growing process. Her står forresten Mirapus å spionerer på en våre naboer (en liten hundevalp som gikk forbi). Tenk, akkurat sånn brukte Bianco også å gjøre. Jeg må forresten benytte anledningen til å skryte litt siden jeg vasket verandagelenderet i går. Ser dere hvor blankt det ble? Ja, til og med havet var så blankt at man skulle tro jeg hadde pusset det også.

Når kvelden kom hadde vi vært ute i mange timer. Dette var helt nytt for en liten innepus, så Mira kollapset rett og slett på varmekablene på badegulvet. Jeg tror aldri jeg har sett henne så sliten før. Hun som vanligvis begynner å våkne til liv når klokka nærmer seg tolv. Mira hadde forresten kamuflert seg med å legge sin svarte pels mot badegulvet og den hvite pelsen mot håndduken. Det var enda god hun hadde litt rosa på snuten og labbene, ellers hadde vi ikke sett henne 😉

Jeg var også helt utslitt og kald i kroppen, men klarte likevel ikke å legge meg. Så jeg ordnet meg en kopp solbærte som belønning og satt meg i to-seteren ved stuevinduet og nøt synet av alle de fine blomstene. Nå er det ikke lenge til sommeren er her.

Italian monday

Leave a Comment

Først må jeg bare si at jeg ikke har begynt med noen slags oppsummering av ukedagene. Søndag og frokost i går, mandag og italiensk i dag. Hehe, nei denne gangen ble det bare sånn helt tilfeldig. Og det var faktisk kjæresten som fant på tittelen til blogginnlegget når han kom og satt seg til dekket bord og sa at det var så hyggelig med «italian monday». Italian er alltid hyggelig svarte jeg som gjerne kunne hatt italiensk mat på både tirsdag, onsdag, torsdag, lørdag og søndag også. For dere observante kan jeg fortelle at fredagen må være fri til taco.

Men tilbake til mandagen, til i går. Jeg skal jo være enig med kjæresten om at det var en ekstra fin måte å starte uka på. Nesten som en liten date, med både rødvin og stearinlys.

Jeg lagde pasta bolognese fra bunnen av. Og trikset for at den skal bli ordentlig god er masse grønnsaker som raspet gulrot, stangselleri, løk og hvitløk. Og en god rødvin, som jeg liker å være generøs med. Oppi pastasausen altså. Selv om det for mange sikkert er viktig å være generøs med rødvinen oppi glasset også 😉

Og for en ordentlig italiensk feeling er det fint å legge opp maten pent på serveringsfat. For meg finnes det nesten ikke noe mer italiensk enn et langbord fylt av vakre pastaretter med skravlende folk i en klynge rundt.

Nå var vi riktignok bare to til denne middagen, men Mira meldte seg frivillig for å bidra til den ultimate italienske stemninga. Søte lille pusen vår ♥

Vi testet ut denne italienske rødvinen som vi hadde fått i julegave. Og den var veldig god, men kjærlighetserklæringene sparte jeg til kjæresten (Ti Amo betyr jeg elsker deg). Men hvem vet, kanskje jeg blir å elske denne vinen en dag. Den passet iallefall perfekt til pasta bolognese.

Og det var så koselig å sitte sånn og nyte hverandres selskap. Så enkelt, men så fint og så godt. Og som kjæresten påpekte så er det viktig å gjøre ting som dette nå når man ikke kan reise noen plass. Ja da får heller Italia komme til oss.

Sunday Breakfast

4 Comments

De aller beste søndagene starter alltid på denne måten.

Med bløtkokt egg og en skål med grøt og yoghurt. Denne gangen byggrynsgrøt med vaniljeyoghurt, bananer, valnøtter og honning. Yum!

Bordet er dekket fint med gjennomtenkte men likevel hverdagslige kopper og kar. Og som dere ser er tøflene på.

Croissanter og gode oster er et must. Og ekstra gode er søndagsfrokostene når det bugner av fersk frukt og bær.

Også må man ha en ordentlig god te. Helst en Earl Grey ala Blue of London eller Earl Grey Blå Blomst.

Hele familien er selvfølgelig med på søndagsfrokosten ♥ Her lurer Mira på om vi har noe godt til henne.

Også ser vi på noe britisk. Gjerne Miss Marple, Livet mer Larkins eller favoritten Poirot. Da får man virkelig satt stemninga.

Og sånn sitter vi leeeenge mens vi nyter ristet rugbrød med Creamy White og restene av påskens fikenmarmelade.

Og som vi koser oss ♥ For søndagsfrokostene i kattelivet er noen ordentlige gullstunder.

Et lite hei, andre tider og hotellfølelse på soverommet

2 Comments

Her kommer et lite hei fra oss i det vakre lyset som vi nå har begynt å få på kjøkkenet. Det har ikke vært så mye blogging de siste dagene fordi tida har gått utelukkende til å nyte besøket av mamma og det gode været som plutselig kom over oss. Det var nesten for godt til å være sant og egentlig et lite sjokk for kroppen. Det koker i kinnene etter bare noen minutter i sola (og ja jeg bruker solkrem). Så jeg må nok venne meg til den skarpe sola gradvis etter alle disse månedene «i hi». Men det er likevel så oppløftende, spesielt for sjela og sinnet.

Det er virkelig andre tider nå, og det merkes i så mye. Den vakre midnattsola er tilbake og maler fjellene rosa på kveldene. Se så vakkert!

Halvors Silver-spireaen min har fått mange små knopper. Hvis det gode været fortsetter vil den være helt grønn på en liten uke. Ja, det er jo lov å håpe.

Jordbær og kremost på knekkebrødet er alltid et sikkert tegn på at vi nærmer oss sommeren.

Ja, egentlig lette frokoster også.

Og magisk sol i stua klokka 12 på natta.

Også er det ikke bare andre tider i form av vær og temperatur. Jeg og Mira sådde kattegress i Bianco sin gressbøtte på torsdag. Det gikk egentlig lettere enn jeg hadde trodd, og føltes som en ting jeg bare måtte gjøre. Men sorgen traff meg selvfølelig noen timer senere. Det nytter nemlig ikke å rømme fra den.

Og det var selvfølgelig en helt annen opplevelse enn med Bianco. Jeg måtte bruke litt tid på å få henne interessert i bøtta, og  det var ikke like lett å ta bilder av denne superraske frøkna som er så oppmerksom på det meste rundt oss og snur seg etter fugler som flyr forbi. Ny tid, ny pus. Det har ingen hensikt å sammenligne de.

Så må jeg viser dere det kjempefine kappelakenet i lin som jeg kjøpte for en tid tilbake. Kappelaken er egentlig veldig 90-talls for meg, spesielt når jeg tenker på det vinrøde jeg hadde på senga mi. Men når det er rett (altså ikke med rysjer), i lys farge, og i lin føles det litt mer passende for denne tida.

Og sannelig fikk det meg til å re opp senga på en litt annen måte som igjen ga litt hotellfølelse. Nå gleder jeg meg bare til vi får pusset opp det nye gamle nattbordet som står i kjelleren. For når vi er inne på 90-tallet… Ja, dere husker vel at alle skulle ha furumøbler. Og gjerne lutet.

Jeg blir nok å fortsette å re opp senga på denne måten. Og med et lite pledd på tvers over fotenden. Den gamle hvite puta med broderier gir meg forresten veldig sommerfølelse. Perfekt for det gode været vi har nå.

En annen ting som også gir meg sommerfølelse er små vaser med blomster i. På nattbordet, på vasken på badet, på kjøkkenbenken. Ja, nå kjenner jeg meg klar for mye av det framover. Gjør du?