Teselskap

Man trenger egentlig ikke noen spesiell grunn til å ha et teselskap, men denne gangen brukte jeg bursdagen min som «unnskyldning». Og jeg benytter selvfølgelig alle sjansene jeg har til å både pynte litt ekstra, skape stemning, og å drikke te. Alle mine gode venninner var invitert, og her ser dere sofakroken før det begynte å klirre i tekopper og fat.

Jeg hadde bakt sukkerfrie Earl Grey-kjeks og pyntet med lillatoner.

Bursdagsbanneren jeg lagde til 30-årsdagen min ble hengt opp. Alltid fint med gjenbruk. Dessverre bestemte banneren seg for å falle i gulvet nokså tidlig på kvelden – noe som vanligvis betyr slutten på festlighetene. Men vi lot oss ikke stoppe så lett, og fortsatte å drikke te og spise kake.

Og kaker var det nok av. Blant annet denne herlige blåbærostekaken som jeg hadde pyntet med bjørnebær, stemorsblomst og salvie. En av venninnene mine syntes den nesten var for fin til å spise. Men bare nesten 😉 Blomster og bær altså – det er den aller fineste kakepynten. De skaper en sånn luksusfølelse, som passer helt perfekt i et teselskap.

Og jeg var nok den som drakk flest kopper te av alle. Det må man jo gjøre når man har tatt fram sitt aller fineste teservise, har perler i ørene, gammelrosa pumps på føttene og Glenn Miller synger i bakgrunnen. Kjenner dere stemningen? Det var iallefall veldig koselig. Spesielt å få tid sammen med alle de fine venninnene mine.

September

September startet så fint med nydelig sensommervær som ga oss muligheten til å nyte blomstene og forlenge hagesesongen. Jeg knep av visne knopper, så nye springe ut, og vannet potter til den store gullmedaljen. Ganske så uvanlig i september.

Bianco tilbrakte mye tid ute. Og det var spesielt populært å spionere på forbipasserende naboer. Haha, se på den der lille nysgjerrigperen.

Jeg begynte sånn smått å luke ut enda flere ting fra kleskapet, og fant disse strikka-uggsene som jeg aldri har brukt. De har ligget i skapet iallefall i fem år. Jeg minnes en tvilende kjærestes ansiktsuttrykk når jeg kjøpte de. Og han fikk jo rett (men ikke si til han at jeg sa det). Haha, jeg må bare flire. Heldigvis fikk jeg solgt de til noen som ble hodestups forelsket i de, og nå vet jeg at de blir brukt. Takk og pris for kjøpe-selgegrupper på facebook!

Jeg tørket blomster fra hagen for å ha som kakepynt.

Og la min elsk på denne redesignede pc-mappen fra Postludium. Se så lekker!

Vi hadde enda en runde med magiske Disneyskyer. Og fikk litt forkjølelsesbasselusker innabords – som dessverre sitter litt for godt i. Nå syns jeg de kan slippe taket altså!

En onsdag kjæresten hadde et ærend i Malangen ble jeg med å besøkte bestemor. Det var så koselig. Jeg fikk kjøttsuppe til kveldsmat, bestemor viste meg blomstene i hagen, og bare synet av baderomsskiltet tok meg rett tilbake til barndommen. Tenk at noe så enkelt som et lite skilt kan frembringe minner om opplevelser og mennesker gjennom en hel oppvekst ♥

Så kjøpte jeg garn i høstlige farger hos Søstrene Grene. Nå skal det strikkes kluter.

Jeg hadde bursdag, og kjæresten overrasket meg med favorittmuffinsen min fra Starbucks – Lemon Poppyseed muffin. Jeg har verdens beste kjæreste, som vet så godt hva jeg liker ♥

Været var stadig fint, og nesten hver dag kunne vi nyte sollys på stuegulvet.

Og jeg tilbrakte mange fine morgener i nysenga vår, som er såpass høy at vinduskarmen blir som et lite bord. Perfekt for en kopp nytrukket te. Nå er trærne blitt litt gulere og rødere, og til tross for mye sol og høye temperaturer på dagtid føles det mer og mer som høst. Men jeg kan ikke skjønne at det allerede er oktober i morgen. To måneder før julemåneden. Tida går så utrolig fort! Men oktober, du er likevel hjertelig velkommen til oss.

Kunstnersjelen

Picassoportrett av meg selv fra videregående

Nå er de her igjen helt plutselig – ordene. Og da må jeg bare gripe fatt i dem, for om en liten stund er de kanskje borte. Så går jeg å leter og sliter for å finne de igjen. Prøver fortvilt å presse de frem. Angrer på at jeg ikke skrev de ned når jeg hadde muligheten. Men ordene lar seg ikke presse. De går sine egne veier. Sånn er det med kreativitet. Den kommer fort, og drar like fort om man ikke benytter seg av den. Kreativitet som er en slik fantastisk gave. Men som også kan være en byrde. Ja, hvor rart det enn høres ut… så er det sånn. I perioder flyter jeg over av kreativitet. Det er som at jeg fysisk føler at den klatrer oppover innsiden av kroppen, for så å renne ned på siden av ansiktet mitt. I perioder er ideene så mange og fantastiske. Så fantastiske at de holder meg våken på nettene, at jeg ikke klarer å nå hvilepuls før jeg har fått gjennomført ihvertfall én av dem. Som om jeg må stå opp midt på natta og hente fram symaskinen eller for å bake… Eller skrive. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har laget en melodi som er så fin at det helt hundre prosent sikkert er noe av det beste jeg har laget noensinne – så glipper den. Ut av hukommelsen. Borte for alltid. Fortvilelsen er så stor da. Er det lov å kjenne seg litt sliten og klage litt da? Er det egentlig lov å klage over en slik gave som ikke alle er forunt? Og jeg som syns at denne siden er min aller beste side. Den siden som gjør både meg selv og andre rundt meg så glad. Vel det er den der kunstnersjelen. Den har jo to sider den også.

Bursdagskake

På mandag har jeg bursdag, og da ønsker jeg meg kake. Dette er bursdagskaken min fra i fjor, som jeg lagde selv. Stekt sjokolademoussébunn med jordbær og bringebærfromasj med rosa marsipanlokk. Pyntet med ferske bringebær, rosa stemorsblomst og rødkløver. Oppskriften er min egen og kaka er bakt uten sukker (utenom marsipanen). Er den ikke fin?

Et lite stykke kunstverk om jeg får si det selv. Det er vel lov å skryte litt når man er fornøyd…? Selv om kaka ikke var helt bein. Men i år tror jeg at jeg ønsker meg bakefri på bursdagen min. Kanskje noen andre baker…. Det er iallefall lov å ønske seg har jeg hørt ♥

Ferieparadis del 2

Transport til og fra Šipan (foruten hotellets egen båt og båttaxi) er den koselige og gammeldagse passasjerfergen Positan. Den gir også litt «Poirotvibber». Her kan man sitte inne i kafeteriaen, eller oppe på dekk under tak. Den stopper innom de to andre Elafiti-øyene – Lopud og Koločep. Og etter en time og ti minutter ankommer den Dubrovnik havn.

Kjæresten benyttet tiden til å lese i boka si.

Jeg hadde også med meg bok, men hadde ikke tid til å lese. Det var så mye fint å se på. Og ikke minst måtte jeg ta bilde av mitt maritime antrekk. Haha, det var ikke planlagt. Ellers benyttet jeg tiden til å bare nyte roen som både båtenlydene og havet ga. For en nordlending er det ganske unikt og eksotisk å kunne sitte utendørs på en så lang båttur (uten å fryse).

I Dubrovnik er det gammelbyen som gjelder. Her er gatene smale og husene av eldgammel stein. Pass bare på at du ikke drar dit når det er for mange turister. Dubrovnik blir stadig mer populært, spesielt på grunn av Game of Thrones. Og mange cruiseskip stopper innom her. Søndager er gode dager. Da kan det være så lite som 1000 besøkende, kontra opptil 12000 som det fort kan bli andre dager. Vi syntes 2000 turister var mer enn nok.

I gammelbyen kan man se fine rosa steinhus.

Og vandre opp og ned trapper i bakgatene hvor folk har klesvasken hengende til tørk. Jeg tenkte litt på Lady og Landstrykeren når jeg tok dette bildet. Men fant ut at det var best å ikke å synge Bella Notte ut høyt – da hadde jeg fått meg publikum.

Vi møtte på en eksepsjonelt fin katt, som slappet så fint av i varmen.

Skal man kjøpe noe i Kroatia anbefaler jeg håndlagede ting av oliventre. Eller lokal olivenolje. Lavendel er også utbredt i Kroatia, og fylles ofte i hjemmesydde hjerter eller tilsvarende. Jeg falt for disse lavndelfylte teposene (ble du overrasket), og fikk umiddelbart lyst å sy sånne.

I varmen og blant alle turistene var vi glad når vi fant en rolig og koselig vinbar å slå oss ned på. Her spilte de 30-tallsmusikk og hadde en herlig atmosfære. Akkurat sånn vi liker det.

Humor hadde de også 😉 Og fantastisk service!

Og vi koste oss så mye at selv om vi hadde planlagt å spise lunsj en annen plass, ble vi værende og kjøpte oss en dyr planke med tapas istedet. Verdt hver eneste krone, for det var aldeles nydelig!

Kroatisk vin er veldig godt. Og her var det mange gode visdomsord.

Men denne hylleblomstsaften ble en favoritt hos meg. Iiiskald og god!

På båtturen hjem igjen fikk vi se solnedgangen. Så utrolig vakkert!

På siste feriedagen vår ble vi nesten omringet av vakre sommerfugler ved solsengene – i ekte Disneystil. Se så vakker sommerfuglen er! Som naturens eget flygende maleri.

Og vi brukte god tid på å si farvel til hotellet med de fantastiske ansatte som vi er blitt så glad i. Det var ordentlig trist å reise derfra. Men det hjalp selvfølgelig på å vite at det hjemme satt en liten kattepus å ventet på oss ♥ Nå er vi bedre utrustet for kaldere tider.

Høstlisten

Hva jeg skal spise:  Jeg elsker å lage mat på høsten, og den perfekte høstmaten for meg er supper og gryter. Jeg blir å spise mye suppe, da spesielt gresskarsuppe og søtpotetsuppe. Boeuf Bourguignon er selvskreven høstmat. Også må jeg ikke glemme fårikål.

Hva jeg skal drikke: Te, te og atter te. Ble dere overrasket 😉 Men tedrikkingen tiltar alltid på høsten. Det er noe med mørket og det kalde været som lokker fram den ene tekoppen etter den andre. Spesielt sammen med stearinlys og varme pledd. Men jeg tenker det blir noen glass rødvin også.

Hva jeg skal lese: Denne høsten planlegger jeg å lese Pride and Prejudice. Jeg har sånn smått begynt å lese den, og nå skal jeg få kraumet meg til å endelig lese den ferdig. Jeg + engelske bøker = langsomt.

Hva jeg skal se på: Jeg skal se på You’ve Got Mail (en av mine absolutte favorittfilmer, spesielt på høsten), Poirot, Call the Midwife, The Crown, Location Location Location, Wallander og Friends. Stikkordene her er New York, britisk og krim.

Hva jeg skal høre på: Høstlige toner for meg er Nat King Cole og Unni Wilhelmsen. Jeg blir også å høre på Odd Nordstoga og Ingebjørg Brattlands Heimafrå, Perler fra Platearkivet på P1, og soundtracken til Sleepless in Seattle og Mona Lisa Smile. Disse to filmene blir jeg nok også å se på.

Hva jeg skal ha på meg: Kjole eller skjørt og topp og ullstrømpebukse. Gjerne i vinrødt, marineblått og gammelrosa. Hvis det blir fort kaldt henter jeg fram min mørkeblå vinterkåpe med brun fuskepelskrage. Støvlene blir nok også flittig brukt, og jeg gleder meg til å bruke den støvrosa lua mi og Malangsvottene mine? Hva kan jeg si… jeg er veldig glad i strikkede klær.

Hva jeg skal gjøre: Jeg skal dra på blåbærtur og få kommet i gang med svømmingen igjen. Jeg skal feire bursdag i september (helt stille og rolig med kake og mine nærmeste), og dra på Kulturnatta i oktober. Jeg skal også kose meg ekstra mye i sofaen sammen med Biancopusen, forhåpentlig rekke noen kaféturer med gode venninner, og gå romantiske kveldsturer i høstregnet sammen med kjæresten. Jeg gleder meg!

Hva jeg skal lage: Høsten er jo min alle mest kreative tid, og det blir vel ingen unntak i år heller. Symaskinen kommer fram, og jeg skal begynne å lage julegaver. Jeg skal også strikke både kluter og kopphåndduker, og jeg skal bake lavkarbobiscotti og pumpkinpie.

Hva jeg skal glede meg til: JULA

I bildearkivet

Jeg har den siste tiden jobbet med å sortere de mange tusen bildene mine. Oi for en jobb! Og underveis har jeg tenkt at det er synd at mange av bildene bare blir liggende. De er jo så koselige og fine. Og bak hvert bilde ligger det alltid en liten historie. Så derfor bestemte jeg meg for å lage en bildeserie som heter «I bildearkivet». Håper dere liker den!

Frodig gullregn i Tromsø sentrum. Hengetrær er så utrolig vakre.

Hehe, man må bare flire av denne. Mange «slow children» i gata.

Stilig rød lyktestolpe som jeg har lyst på. Men hvor jeg skal ha den vet jeg ikke…

Bestemors nydelige duk – som hun har brodert selv. Flinke bestemor ♥

Jeg hadde kjøpt meg dymomaskin og skulle være romantisk med kjæresten (og var litt vel rask i vendingen). Han så på lappen og svarte «jeg elsker deg også, selv om du ikke kan stave». Så flirte vi begge to. Hverdagsromantikk er så koselig!

Når blomsterfrøkna er på besøk i Lofoten må bare pappa og den snille stemora venne seg til blomster i hver krik og krok. Heldige meg som har så tålmodige foreldre.

En sommer vi hadde litt mer sol i nord. Viktig å dokumentere for nordlendinger.

Prøv å lage et ord av disse bokstavene. Dronninga av vokaler – det er meg det.

Båt med hjul – veldig fascinerende, ikke sant?

Verandapus anno 2014.

Når nye verdensborgere kommer er det obligatorisk med gave. Passer godt for meg – som eeelsker å gi bort gaver.

Og inni lå den fineste lille romperen. Synd voksne ikke ser like fine ut i sånne.

Smilende liten tøffelhelt ♥

Buktafestivalen for to år siden. Elsker at de gjorde det så enkelt – både med ord og «feskekaka».

I bloggverdenen II

Kristine Graneng har nettopp flyttet fra byen og ut på landet. Hun skriver så fint om det og alle forandringene som følger med. Kontrastene mellom storbyens tempo og tilgjengelighet, og landsbygdas ro og særegenheter. Selv har jeg en side av meg som ønsker å bo mer landlig, men den andre siden – «byjenta med behov for muligheter og selvstendighet» – står nok sterkest. Derfor syns jeg at alle som tar dette steget er så enormt modig.

Elsa Billgren har lagt ut en ny oppskrift på blomkålsuppe med ristede kikerter. Den ser så lekker ut at jeg får vann i munnen, så den skal jeg teste ut snarest.

Sophie i Tebrødjournalen har startet nettbutikk – i dobbel forstand. Hun selger nett som hun har redesignet av gamle duker. Sånt er jeg kjempefan av. Det er både miljøvennlig og kreativt. Denne bloggen burde dere forresten sjekke ut. Den er så koselig.

Johanna Bradford tipser om drømmehuset sitt. Jeg likte spesielt godt vinterhagen.

Emma har vært på togmuseum og kjørt gammeldags tog sammen med familien sin. Hennes søte datter Majken storkoste seg, og fikk sin egen konduktørlue. Sjekk forresten Emmas lekre retrokjole. Den hadde jeg ikke sagt nei takk til.

Mathilde Nicoline skriver så fint om å være hverdagsmenneske. Om følelsen av å ha tusenvis av planer nå når høsten kommer. Og trangen til å være så flink og kreativ. Dette er noe de fleste sikkert kjenner seg igjen i. Det gjør ihvertfall jeg.

Sy det selv

For en stund siden kom jeg over dette fine putetrekket på Princessbutikken. Helt perfekt for oss som har to hodeputer hver i senga. Og når det var småblomstret i tillegg var det ikke noe å tenke over en gang. Det var bare et problem – størrelsen. Det kom kun i 100* 70 cm. Hotellputestørrelse. Jeg sutret litt over det et par dager, før jeg plutselig kom på at jeg bare kunne kjøpe det store putetrekket og sy det om til to små istedenfor. Og så enkelt er det faktisk. Finner man ikke det man er ute etter, så syr man det bare selv.

Deler du et 100*70-putetrekk i to, får du standardstørrelsen 70*50cm.

Og det var ikke vanskelig heller. Jeg studerte bare det store putetrekket, og sydde helt maken. Bare to stykk i mindre størrelse. Knytebåndene var jo allerede ferdigsydd, så det som tok mest tid var å sprette opp det gamle putetrekket.

Og fint ble det. Spesielt sammen med det pudderrosa linsengetøyet vårt. Og jeg følte meg både flink og kreativ. Og litt støl i nakken etter et par timer bak symaskinen. Så finner du ikke det du er ute etter. Ikke gi opp. Det er ofte ganske enkelt å lage det selv, eller som i dette tilfellet – bare endre litt på det.

Planlegging av hagen 2017

Jeg planlegger hagen 2017, og i den forbindelse hadde jeg lyst å se tilbake på bilder av tidligere hager jeg har hatt. Det er jo egentlig ikke en hage, så mye som en veranda fylt av blomster. Men jeg kaller det hagen min. Min personlige lille oase nede på kaia. Fra før av har jeg to rosa og en hvit spirea stående i potte. De begynner sånn smått å få litt knopper nå. Gressløk og jordbær har jeg også i potte hele året. Men nytt i år er en solbærbusk jeg fikk av min gammeltante i fjor høst. Den tror jeg kommer til å bli kjempefrodig, og må nok få en større potte i år. Hvert år planlegger jeg utifra et fargetema, for at det skal bli et helhetlig og fint uttrykk. Det går ofte i samme farger. Hvite, rosa og orange varianter. Et år hadde jeg hvitt, rosa, lilla og blått. Men de varme fargene appellerer mer til meg. Sist sommer var jeg litt mer vågal å prøvde mange nye blomstertyper, og det ga mersmak. I år er jeg ute etter litt lange/høye blomster som egner seg fint i buketter. Georginer og stjerneskjerm står derfor på handlelista. Og pyntekorg har jeg sådd selv. Jeg håper jeg finner de fargene jeg liker best – de som er litt duse.

Potterose har jeg hvert år, og jeg liker spesielt denne småblomstrende klasevarianten i lyserosa. Jeg tror den heter The Fairy. Roser gjør mye av seg, og jeg liker å kunne hente naturlig kakepynt rett fra verandaen. Men de er litt krevende, og får lett grønnlus. Jeg har en orange potterose som overlevde overvintring i kjelleren, som jeg er spent på om blir å gjøre noe av seg. Lavendel og pelargonia takket for seg når jeg i vinter glemte av å vanne. Så de må kjøpes på nytt igjen i år.

Spirea kan virkelig anbefales å ha i potter på verandaen. De er som små busker med litt blomster på, kan stå ute hele året, og gir raskt inntrykk av en frodig veranda da det er litt størrelse på dem. De to rosa jeg har nå, har jeg iallefall hatt i 6 år. Den hvite på bildet ovenfor heter Halvors Silver. Og når man har stauder som tåler å stå i potter i kalde nord, sparer man litt penger når man slipper å kjøpe nytt hvert år.

Stemor har jeg alltid rikelig av. De bidrar med mye farger, er ikke så dyre, og er lett å få fine (selv med dårlig sommer). Orange og en vinrødrosa variant er blitt faste innslag. Det samme blir det i år også. Stemor er spiselig, og egner seg derfor også godt til å brukes som kakepynt og i annen mat. Urter er også noe jeg må ha hvert år. Salvie, mynte og kruspersille er mine favoritter. Humla er veldig glad i salvie, og derfor er den blitt fast innslag i hagen min. Velger du blomster utifra hva humla liker? Vi må jo gjøre så godt vi kan for å bidra, tenker jeg. Jordbær er også en humlefavoritt, og en av mine også når den blomstrer. Se på de søte hvite blomstene.

Jeg er også blitt veldig glad i å ha pelargonia i hvit og lyserosa. Dronning Ingrid har en helt dus rosa farge akkurat sånn jeg liker. Pottenelliker er også fine. De har litt høyde på seg, og passer fint å plukke for å sette i vase. Og når vi er inne på høyden på planter, så er mitt beste tips, dersom du har en litt liten veranda, å gå for høye blomster. Vår veranda er 2, 5 * 3, 8 meter, og kan fort bli trang og liten dersom vi setter for mange potter utover. Det skal jo være plass til oss også. Blomkarse er en fin sommerblomst som vokser i høyden. Den er også spiselig, og god i salat. Jeg har hatt blomkarse i alle år, men i fjor ble jeg veldig plaget med kålflue som til slutt tok livet av den. Da erstattet jeg den med hvite hagepoppelroser, som jeg fikk veldig sansen for. De er høye og ikke for krevende. Ampler bidrar også til å få det frodig i høyden. I år tenker jeg å gå for hvit surfinia og orange tvillingblomst. Balkongkasser som henger på gelenderet er også veldig fint. Men her hos oss er det dessverre litt for vindfullt til at vi kan ha det. Så dere skjønner det er ikke rent sjelden jeg må løpe ut å redde amplene fra vinden.

Som innekatt nyter Bianco når det blir varmere, og han kan konvertere til verandapus igjen. Han elsker å snike seg mellom alle blomsterpottene, og nærmest bor ute i hagen på sommeren. Han har sin helt egen bøtte med kattegress hvert år, men spiser likevel litt på andre blomster. Derfor er det viktig at jeg velger blomster som ikke er giftige. Liljer er kjempegiftig og absolutt ikke aktuell. Og hortensia med sine vakre blomster skulle jeg gjerne hatt. Men Bianco kommer først, og det er jo så mange fine alternativer å velge i uansett.

Her ser dere et av få bilder av forårets hage. Jeg må ha hatt hjernen midlertidig ute av funksjon siden jeg tok så få bilder. Men det kan jo ha vært det dårlige været som påvirket meg… I år skal jeg iallefall dokumentere bedre. Men som dere ser på bildet, tross av det dårlige været, var hagen vår frodig og fin. Vi kjøpte oss en sofa fra Ikea og en varmelampe, noe som resulterte i at vi både spiste og sov ofte ute, selv om det regnet eller sola var forsvunnet på baksiden av bygget. Så lenge vi hadde varmelampen, pledd og en tekopp kunne vi sitte ute i timesvis. Og i år blir det nok det samme. Etter hvert som årene går, blir vi bare mer og mer glad i å tilbringe den korte sommeren ute i den fine hagen vår. Det er rett og slett ren lykke for oss ♥ Ååå som jeg gleder meg til å plante igjen. Jeg må bare vente til frostfaren er over.