Påskekos

Om vi har hatt påskekos? Ja det kan jeg virkelig si at vi har hatt! Med alt av påskens nødvendigheter – og litt til. Jeg var inspirert av min storebror (luksusdyret), som i alle år har brukt å fleske til med den dyreste påskemarsipanen – Anthon Berg sine Fugleæg. Men så er det jo den beste marsipanen også.

Årets påskeris ble så utrolig fint. Med gammelrosa fjær. Men vi måtte jobbe hardt for det. Først måtte vi grynne oss fram til treet i en meter høy kompakt og våt snø – samtidig som snøen lavet ned. Og deretter var det et ordentlig strev for å få løs greinene siden jeg hadde glemt å ta med saksa. Men det var så komisk at vi bare flirte av det.

I et stille øyeblikk en ettermiddag, lå jeg på gulvet å puslet puslespill og kjente på roen. Ingen overraskelse at det ble Disney-puslespill, eller hva?

Så kom mamma og storebror på besøk. Og da lagde vi påskerisboller, spiste altfor mye god mat, og spilte masse brettspill.

En dag var været så fint at vi måtte nyte sola på verandaen. Bianco var akrobatisk og trosset masse kald snø for å komme seg bort til den visne Erikaen.

Mens jeg gjorde det enkelt og slappet av med appelsin og te mens sola varmet ansiktet.

Så fikk jeg ånden over meg og oppdaget at jeg ikke hadde glemt gamle kunster. For hvem kan vel motstå kramsnø? Og nå har vi vår helt egen Olaf som står å smelter utenfor stuevinduet. Dog en litt mer feminin variant med skjerf i småblomstret stoff.

Og midt imellom all påskekrimmen, brettspillene, filmkosen og påskematen, måtte vi også mimre litt når mamma tok fram påskeeggene fra vi var små. Helledussan så søte. Og pittesmå. Det med harepusene er storbror sitt, og det med kyllingene er mitt.

Men mest av alt har vi bare slappet av ♥ Og nå er det tilbake til hverdagene igjen. For de der koselige påskedagene har det med å fyke forbi i rasende fart. Jeg føler meg ikke halvferdig en gang. Men sånn er det jo hver påske…

Har du hatt en fin påskeferie?

Klar for påsken

Nå er vi endelig klar for påsken! Nå er «spisskammerset» fylt opp, pynten kommet på plass, og alle ærender gjort. Så nå kan roen bare komme. Vi skal lese bøker, spise eggesalat, sove lenge, løse kryssord, se Fjolls til fjells, gå turer, drikke kakao, og spille brettspill, Yatzi og pusle puslespill. Også må jeg ikke glemme påskequizen. Ingen påske uten den! Og selv om dette høres ut som en forholdsvis rolig påske, kan jeg love dere at tiden sjelden strekker til for alt jeg har lyst å gjøre. Men jeg har blitt flinkere til å kutte på aktivitetene. Og heller bruke mer tid på hver ting jeg gjør. Og det er jo da roen kommer.

Kanskje jeg får strikket ferdig ullpleddet til Bianco. Det er jo så enkel strikk som man får det. Og dersom jeg skulle få behov for mer strikking, så ligger det masse klutegarn og venter på meg.

Men jeg blir iallefall å drikke masse te (i tillegg til kakaoen). Jeg er inne i en grønnte-periode nå, og favorittene er Mango og Bergamott fra Whittard og Montagne de Jade fra Mariage Frères. Begge er nydelige teer med masse smak som passer godt til denne årstiden.

Så har jeg kjøpt gåsunger, og senga er redd opp i nyvasket og mykt lin-sengetøy.

Luksuriøse sitronmakroner fra Olivenlunden er også kommet i hus. Og de er gode. Nesten som kransekake med sitronsmak. Absolutt verdt prisen! Og jeg er så glad for at jeg stadig heller mer mot kvalitet enn kvantitet når det kommer til slike ting som dette. Mens vi før brukte å bunkre opp masse smågodt (fordi det var så billig), velger jeg nå heller mindre og kanskje litt mer eksklusiv godis. Kvalitet framfor kvantitet. Er du ikke enig i det?

Lesestoffet ligger selvfølgelig også klart. Og denne boka er et av årets mammutkjøp. Jeg leste i en omtale av boka at den må leses hjemme, med låst dør, og aller helst på dagen. Så den er nok litt skummel… Men jeg har heldigvis «motgift» – nemlig Jane Austens Pride and Prejudice. Det blir ikke mindre skummelt enn det. Eller kanskje jeg snakket litt for fort der. For selv om man har sett en film/lest en bok tusen ganger før, kan man leve seg så mye inn i den at man er like spent over hva som kan skje hver gang man ser eller leser den. Jeg sier som Kathleen i You’ve got mail: «I am always in agony over whether Elizabeth and Mr. Darcy are really going to get together». Så dere skjønner nok at det blir en spennende påske uansett hva jeg leser.

Så har vi selvfølgelig handlet inn rikelig av favoritt-appelsinbrusen vår. En appelsinbrus som er ganske bitter på smak, og hundre prosent obligatorisk for påsken. Ja kanskje enda mer obligatorisk enn Kvikklunsj og kakao. Så nå er vi klar! Nå kan påskeferien vår begynne. Håper dere får en riktig god påske dere også kjære lesere! Enten dere skal tilbringe den på fjellet, i byen, det o store utland eller hjemme.

Ps. Jeg skal selvfølgelig oppdatere dere på hva som skjer med Elisabeth og Mr Darcy 😉

Frøken inneaktivitet

Frøken inneaktivitet – det er meg det. For selv om jeg har vokst opp med en pappa som tok oss med på fisketurer og teltturer flere ganger i uka (og jeg elsket det), har det aldri vært tvil om at det var når jeg satt inne med tegnesaker, broderi, stoff eller lim at jeg virkelig var i mitt ess. Da satt jeg ofte i timesvis. Og jeg trengte ikke å ha noen sammen med meg. Så lenge jeg fikk være kreativ, var det det viktigste. Og både sløyd og kunst og håndverk var favorittfagene mine på grunnskolen. Ikke rart jeg valgte samme retning på videregående.

Og med årene har jeg nok blitt enda mer «Frøken inneaktivitet». Jeg har fått smaken på å strikke (dog veldig enkel strikk), og jeg syr enda mer enn når jeg var lita. Jeg maler bilder på lerret, lager kort, og både skap og skuffer rundt om i leiligheta er fylt med diverse materialer. Faktisk har det blitt så mye materialer nå at jeg har problemer med å huske hvor alle de forskjellige tingene er. Og det er ikke så rent sjelden jeg må åpne maaange esker eller skap for å finne akkurat det jeg leter etter. Hvorfor er det forresten sånn at det du leter etter alltid ligger i den siste eska/skuffa/skapet du åpner?!?!? Det slår aldri feil!

Men tilbake til inneaktivitetene. Kjæresten snakker ofte om de første årene vi var samboere. Da var det nemlig mang en gang han våknet etter å ha sovnet på sofaen en lørdagskveld, at jeg satt å holdt på med noe kreativt – enten på stuegulvet eller ved kjøkkenbordet. Og det lå alltid stoff, silkebånd eller maling og lerret utover hele gulvet. Og sånn satt jeg til langt ut på natten. For jeg har alltid hatt litt «Picassotendenser» i slike stunder. Glemt å både spise, sove eller gå på do. Det viktigste var å ferdigstille produktet. Det er så koselig at han tenker så ofte på disse gode minnene. For dette er jo en så stor del av den jeg er.

Jeg har jo nevnt for dere tidligere at det er høsten som er min aller mest kreative tid. De mørke kveldene med ruskevær, stearinlys og tekopper. Denne høsten ble det dessverre ikke sånn. Og det er nok mange årsaker til det. Mest for at Bianco ble syk, men kanskje også litt for at symaskinen min skranter litt. Den må nok en tur til symaskinlegen. Men det er også litt for at jeg alltid må finne fram og rydde bort alt av utstyr når jeg skal være kreativ. Jeg sitter nemlig fortsatt ved kjøkkenbordet eller på stuegulvet. Og det er veldig koselig det, men det er mye jobb å rydde opp etterpå. Både kjøkkenbordet og stuegulvet skal jo brukes til andre ting ellers i uka. Derfor står et hobbyrom høyt på ønskelista mi. Et rom som jeg kan forlate midt i et syprosjekt – med stoff utover hele gulvet. For så å kunne fortsette på syprosjektet når jeg vil, uten å måtte lete alt fram igjen. Jeg vet at dette egentlig er et luksusproblem, men ååå det hadde gjort alt så mye enklere for meg. Og det er jo lov å ønske seg har jeg hørt…

Men selv om jeg ikke fikk gjort så mye i praksis i høst, var ideene og planene fortsatt veldig mange. Så derfor håper jeg nå på en litt mer kreativ senvinter/vår. Vi har enda noen måneder igjen før kreativiteten brukes mest på blomster og hage. Også har jeg jo flere påbegynte prosjekt – blant annet et lappeteppe, en liten puff, handleposer i stoff, og strikkede hånduker til kjøkkenet. Så nå krysser jeg fingrene for litt mer kreative kvelder framover. Bedre sent enn aldri.

Pepperkakehuset

Vi kan ikke la årets viktigste høytid gå forbi uten å se litt på pepperkakehuset. Det er et ganske lite pepperkakehus, eller kanskje mer som en liten hytte. Men forsatt veldig fint. Og designet og konstruert av kattelivfrøkna selv. Fra mønster til pynt. Vel, jeg har jo ikke laget selve pynten. Det skjønte dere nok. Men den er møysommelig plukket ut. For jeg er nøye, og jeg vet akkurat hvordan jeg vil ha det.

Jeg ønsker alltid at pepperkakehuset skal ha et eventyraktig preg, nesten som i en godteri-verden. Så da blir det ingen Nonstop her nei. Skumsopper og fargede lakriser passer bedre da. Og fargene er veldig viktig for meg. Det går mest i pasteller, men på grunn av endringer i smågodthylla, ble det denne gangen litt mer rødt enn jeg hadde planlagt. Men det ble ganske fint likevel, ikke sant?

Og selv om jeg opp gjennom årene bruker den samme malen, det samme fatet (som er lokket på en gammel pepperkakeboks), og nesten de samme fargene, blir pepperkakehuset annerledes hvert år. I år gikk jeg for striper på døra. Og melisglasuren var ganske tykk – noe som gjorde at «snøen» på taket fikk mer dybde, men at det samtidig ble litt vanskelig å lage istapper. Selve takplatene ble også litt mindre i år, da jeg brukte feil mal til de. Men det gjør ingenting, for jeg har lært meg å sette pris på variasjonene.

Og visst er det et fint pepperkakehus! Og koselig med lys inni. Men i dag sier vi ha det til det når nevøen til kjæresten kommer på besøk, og skal få æren av å knuse det. Jeg husker selv hvilken glede og for et privilegium det var å knuse pepperkakehus som barn. Det var jo ikke ofte man fikk lov å ødelegge noe med vilje, for deretter å spise masse snop. Som voksen bruker jeg bare å bryte det av fatet og kaste det i søpla. Kunstneren i meg kjenner et snev av sorg over å ødelegge noe så fint som man har laget. Men det blir noe helt annet når man er sammen med et barn.

Året som gikk

Adjø 2017, hallo 2018. Og hva passer vel da bedre enn å ta en liten oppsummering av året som gikk – et helt år i kattelivet.

Hvilke mål jeg klarte: Jeg hadde faktisk ikke så mange mål for 2017, annet enn å utvikle meg kreativt på blomsterfronten og spise mindre kjøtt. Jeg vil absolutt si at jeg klarte begge deler. Ønsket om å spise mindre kjøtt er stadig økende, og bukettene syns jeg bare blir finere og finere. Jeg får vel lov å si det?

Hva jeg ikke fikk gjort: Jeg kom aldri i gang med svømmingen. Det ble ikke noen blåbærtur på høsten, og jeg fikk ikke laget så mange julegaver som jeg ønsket. Jeg fikk heller ikke besøkt bestemor så ofte.

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: At jeg fant fram den gamle varmeflaska som jeg fikk når jeg var 12 år, dro på seniorkattekurs for å lære mer om eldre katter, at jeg støttet dyrebeskyttelsen, samt ble flinkere til å si nei.

Hvor jeg reiste: Lofoten, Sommarøy og Kroatia.

Det beste kjøpet: Ny og stor seng. Jeg skjønner ikke hvordan vi har klart å ligge i en så liten seng i så mange år..? Når føles det som jeg ligger på hotell hver eneste natt. Det er så deilig å bre seg utover, og legge seg på kryss og tvers alle veier. Og det er ikke bare på natta jeg nyter senga. Både frokoster, blogging og boklesing tar jeg titt og ofte på sengekanten – gjerne sammen med Bianco. Vi elsker den nye senga vår!

Årets overraskelse: At Footway kontaktet meg for et blogg-sammarbeid. Det er jo et stort kompliment for min lille blogg. Og selv om det først var litt skummelt å skulle si ja, var det også godt å gå utenfor komfortsonen og utfordre seg litt. Og det var jo slett ikke vanskelig eller skummelt når jeg først kom i gang. Sannheten er vel at jeg må ha større tro på meg selv framover. Og våge litt mer.

Den beste opplevelsen: Denne er litt vanskelig for det var så mange fine opplevelser. Men hvis jeg skal trekke fram noen som kanskje var ekstra fine, er det ferieturene til Lofoten og Kroatia, Halvdan Sivertsen-konserten, masse herlig julesnø i desember, og all tiden jeg fikk med de jeg er glad i. Spesielt Bianco.

Den verste opplevelsen: At Bianco ble syk, og alle bekymringene rundt det.

Hva jeg leste: I utgangspunktet hadde jeg planlagt at 2017 skulle være det store bok-året. Men det ble dessverre ikke sånn. Men skitt au, bøkene forsvinner ikke. Så jeg får prøve å lese mer i år istedenfor. Totalen ble iallefall Hvitt hav og De usynlige av Roy Jakobsen. Katarinakoden, Nøkkelvitnet, Felicia forsvant og Når havet stilner av Jørn Liers Horst. De tre siste hørte jeg på lydbok. Også begynte jeg på Pride and Prejudice og Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Men de må jeg lese ferdig i år.

Hvilke filmer og serier jeg så på: Som mange tidligere år, så jeg i 2017 mye på Poirot, Miss Marple og alle 90-tallsfilmene som jeg er så glad i. Jeg så også på Livet med Larkins, The Crown, Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, Gilmore Girls, Party of five, Orange is the new black, og Anne With an E. Også fikk jeg sett Barefoot in the Park for første gang. Den er utrolig søt.

Hvilken musikk jeg hørte på: 2017 var det store LP-året, og de platene som snurret oftest var Jackson Browne – Standing in the breach, Halvdan Sivertsen – Ennu ikkje landa, og Journey – Raised on radio. Jeg hørte også på Unni Wilhelmsen, Kings of Convenience og Perler fra Platearkivet på NRK.

Hva jeg lagde: Mange nye låter sammen med kjæresten, et redesignet skjørt, strikkede kluter og masse blomsterbuketter.

Hva var vanskelig: Å ta bort akvariet som Bianco elsket så høyt. Det har vi hatt stående mellom to-seteren og tre-seteren i over 11 år. Men det begynte å bli for slitsomt å holde det i stand. Sannheten er at jeg har hatt lyst å fjerne det i over fem år, men ikke hatt samvittighet til det på grunn av Bianco. Nå i ettertid har det faktisk vært litt sårt at akvariet er borte. Kanskje spesielt siden Bianco er mye kald nå siden han er en seniorpus, og lokket på akvariet var en fin varmekilde for han.

Hva jeg drømte om: Å bli fridd til, varm sommer på verandaen vår, masse blomster, et eget hobbyrom, og å få reise på den engelske landsbygda.

Hva jeg spiste: Ristet rugbrød med avokado og cæsarsalat var gjengangere. Og ovnsbakt torsk var favoritten når vi spiste på restaurant.

Favoritt-te: Earl Grey Blå Blomst fra Solberg & Hansen, og Blue of London fra Palais des Thes. Men jeg drakk også mye av 17. mai-blandingen fra Perch’s.

Mitt beste bruktfunn: Uten tvil den hvite Porsgrunn Porselen-muggen med gullkant, og det fine ovale serveringsfatet fra serien Gullregn fra Stavangerflint. Begge fra 50-tallet og kjøpt på FINN. Muggen har blitt brukt flittig, men serveringsfatet må jeg blir flinkere til å ta fram. Enn så lenge har det bare blitt brukt til bursdag og jul.

Favorittplagg: Kjoler og skjørt – som vanlig. Men jeg brukte nok det stripete lyseblå Noa Noa-skjørtet og den rosamønstrede 60-tallskjolen ekstra mye dette året. En annen kjole som ble brukt mye var den mørkegrønne kjolen min fra Indiska. Den brukte jeg så mye at jeg har fått hull i den. Buhu! Så nå må jeg tenke ut en lur måte å få fikset den på.

Så der har dere kattelivet 2017 kort oppsummert. Nå gleder vi oss til et helt nytt år. Til helt nye muligheter. Og vi krysser fingrene for at det blir et riktig så bra år! Gjorde du noe spesielt i 2017?

Desember

Denne desember-måneden ble litt annerledes enn hva vi er vant til. Nydelig julesnø dalet ned i flere dager, og bonusen var at den ble liggende. Nesten hele måneden. Og snøen ga oss så mye lunhet og stemning som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden barndommens desember. Se bare her hvor vakkert det er. Et ordentlig winter wonderland. Egentlig hadde jeg bare lyst til å bygge snømann og ake hver eneste dag. Men så var det det lave energi-nivået da… Jeg var bare så utrolig sliten. Og bekymret, for Bianco.

Og Bianco var mye trøtt. Det var han. Jeg fulgte nøye med hele tiden, for søte små kattepuser kan dessverre ikke si ifra når de er dårlige eller når det er noe som plager dem. Også er de i tillegg ekstra flinke til å «skjule» det. Men så måtte jeg samtidig minne meg på at han som både meg og kjæresten, bruker å bli trøttere i mørketiden. Men hva som er trøtthet og hva som er sykdom er så vanskelig å si. Vi krysser fingrene for at det er mørketiden som har skylden.

Og siden jeg var mye hjemme brukte jeg tiden til å lage stemning og pynte til jul. Jeg fylte leiligheta med pepperkaker, klementiner, svibler, julestjerner, granbar og amaryllis. Også har jeg har adoptert amerikanernes juletradisjon der de pynter med tranbærgirlander. Denne girlanderen ble hengt på tv-benken, og det ble riktig så fint og Disney-aktig. Dessverre var ikke kjæresten like fornøyd med det. Og siden den falt ned hele tre ganger på bare et par uker, mente storebror at det var kjæresten som hadde lagt en ond forbannelse over den… Veldig Disney-aktig som jeg sa.

Det ble maaaange kopper jule-te gjennom desember. Overraskende var det Nisse-te som havnet oftest i koppen i år. Men All about Christmas, Mulled Wine tea og fjorårets Adventste (som nå hetere Indisk Frukthage) var hakk i hæl. De er jo sååå gode alle sammen. Her nyter jeg en kopp Indisk Frukthage. Også må jeg jo nevne årets nye julepynt – den finfine bjella dere ser til høyre på bildet. Jeg prøver jo å ikke kjøpe ny julepynt, men denne kunne jeg ikke gå forbi. Den er bare så utrolig fin og koselig. Samtlige juleferierende hos oss har ringt med bjella flere ganger gjennom jula. Og den har den koseligste ringelyden du kan tenke deg. Så i år ringte vi jula inn – bokstavelig talt.

Jeg pakket inn julegaver til den store gullmedaljen. Og hadde gavepapir og silkebånd utover hele stuegulvet – til Bianco sin store glede. Her pakket jeg inn en eventyrbok av Elsa Beskow som var til en liten venninne. Denne boka har jeg altså lyst på selv. Det var rett og slett vanskelig å gi den fra seg.

Og sånn her ble årets fineste julegave seende ut. Med gavepapir fra Riflepaper og fløyelsbånd. Det var mamma som fikk æren av å få denne. Inni lå det to retrofat med gullkant fra Figgjo. Så fine at jeg nesten beholdt de selv. Haha, men sånn er det med så mange av gavene jeg gir bort. Er det kanskje flere som har det sånn?

Jeg tok i bruk de nye Rudolf-lestene mine som jeg hadde kjøpt på julemesse i november. Og frydet meg over at sesong to av The Crown endelig kom på Netflix. Hvis dere ikke har sett den enda, må dere gjøre det! Den er så bra at jeg så hele sesongen på bare et par dager.

Og julaften kom som den bruker å gjøre, bortsett fra at jeg våknet med masse feber og vond hals. Heldigvis er det mye søvn, Ibux og ingefær kan gjøre. Og når man i tillegg har en kjæreste, mamma og storebror som fikser mat og ordner, kan man fortsatt nyte både julestrømpe, Tre nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, julemiddag og mange fine pakker. For det ble faktisk en av de fineste julene jeg har hatt, selv om jeg ikke var helt frisk. Tempoet var så behagelig rolig. Og forventningene lave nok til å skape større glede og takknemlighet. Så jeg lærte mye av denne jula. Nemlig at tradisjoner er helt greit, men at det ikke er krise dersom det blir noen avvik. Og det skal jeg ta med meg videre.

Bianco var supersøt under juletreet. Og glad når det ble litt mindre pakker sånn at det var bedre plass til han. Se på finingen ♥

Og både mamma og storebror fikk tøfler i julegave. Og de var så søte i matchende pyjamas-bukser og tøfler. Se så herlig tullet de var når jeg skulle ta bilde av de.

Den tradisjonelle romjulsturen uteble siden jeg var blitt syk, men romjulstapas hadde vi. Og den sparte vi til kjæresten kom hjem igjen. Han hadde med seg pepperkakevin som passet perfekt til tapas med julete smaker. Altså, har dere sett en søtere vinflaske?

Og resten av romjulen var det bare kos og avslapping med skumnisser, jule-te, kosete kattepus og Home Alone 1 og 2 på repeat. Helt til nyttårsaften da det ble tid for kalkun og christmas pudding. Det var en koselig og rolig affære med gode venner, god mat og gode samtaler. Akkurat sånn som vi liker det!

Og nå er det 2018 som skal prege oss framover. «Nytt år nye muligheter» heter det, og vi skal iallefall gjøre vårt beste. Men enn så lenge utvider vi julen litt. Pynten skal få stå til 20. dag jul, og fram til da er det hverken detox, dietter eller strengt regime i kattelivet. Vi skal rett og slett bare kose oss.

Juletrær i alle farger og fasonger

Juletrær kommer i så utrolig mange farger og fasonger. Tradisjonelt sett har det nok vært norsk gran som har blitt mest brukt (allefall i Norge). Men i løpet av de siste årene har det nesten blitt «lov» å bruke hva som helst som juletre. Jeg har sett både stabler av bøker formet som et juletre, bilder på veggen med lyslenke og julekuler (kjekt for de som har dårlig plass), og kvister eller trollhassel. Det finnes utallige varianter i plast – både de som skal ligne på vanlige grønne juletrær, men også rosa og hvite. Skal du ha et «levende» juletre begrenser det seg litt, men selv der er utvalget større nå enn før. Ikke bare er det norsk gran, men også flere typer edelgran, furu, og jeg har tilogmed hørt om folk som har hatt tuja som juletre. Men mest populær er de lave og brede Disney-aktige edelgranene.

Selv er jeg mer den tradisjonelle typen, og juletreet vårt er grønt og har den vanlige trekant-fasongen. Og det ser kanskje litt Disney-aktig ut. Det er dog av plast, men det er rett og slett av praktiske årsaker. Plast er enklest når man har katt, også har jeg kjent at jeg har antydning til allergi når jeg har vært på besøk hos folk som har ekte juletre. For oss er det også enklest med plast siden vi liker å ha treet stående så lenge. Så tidlig som jeg pynter treet, ville et naturlig tre ha mistet samtlige barnåler før julaften. Haha, jeg ser det for meg – bare en stamme og greiner med pynt på.

Jeg er veldig glad i juletreet vårt, men innimellom skulle jeg ønske at vi kunne hatt et ekte. Jeg merker at jo eldre jeg blir, så ønsker jeg mer og mer naturlige ting. Og mindre plast. Også ser det rett og slett finere ut med et ekte juletre. Men nå lager de jo faktisk plastjuletrær med barnnåler som nesten ser ekte ut. Så kanskje vi kjøper et sånt et en dag… Men i mellomtiden nyter vi det fine treet vi har. Som er tradisjonelt og fint (selv om det er i plast). For det er det som passer best til oss. Men jeg må innrømme at jeg beundrer de som velger noe helt annet. Som er litt crazy, og kanskje velger rosa juletre. Og det er vel egentlig det hele dette innlegget handler om: Velg det du liker best! Og gjør det på din egen måte. Pynter du treet ditt i november – ja så kos deg med det. Likeså de av dere som pynter det på lillejulaften. Det må være rom for å gjøre – og for å være, forskjellig. Mangfold er jo uansett bare fargerikt og fint. Så hvordan ser juletreet ditt ut i år?

Grønt er skjønt

Grønt er virkelig skjønt. Kanskje spesielt de lyse og duse grønnfargene. Og putter du de sammen med den rette rødfargen – gjerne en dyp og mørk rød som grenser mot vinrød, ja da får du ordentlig julestemning. Det fikk jeg erfare etter et par timer bak symaskinen.

Og det er ikke mye rødt man trenger heller. Hovedfokuset er det grønne.

Selv hadde jeg aldri trodd at mintgrønn og lyse grønntoner kan passe så godt til jul. Jeg vokste jo opp med at den eneste grønnfargen til jul var juletregrønn. Men nå ser jeg at disse lyse grønntonene blir stadig mer mer populær som «julefarger».

Det var eucalyptuskransen som var inspirasjonen. Jeg har virkelig fått opp øynene for denne vakre blomsten. Den har en helt unik og egen grønnfarge.

Og man må ikke være redd for å mikse og matche mønstrete stoffer og bånd. Så lenge man ikke blander for mange farger så blir det et fint og helhetlig uttrykk.

Det er flere som synes at grønt er skjønt. Dette er et typisk «bak kulissene-bilde» i kattelivet. Det ligger alltid en hale, en labb eller aller helst en hel pus oppå ting jeg skal ta bilder av på gulvet. Herlige Bianco ♥ Min aller beste «kollega» når jeg jobber kreativt.

Christmas Favourites

Jeg har kommet over så mye fint på internett den siste tida. Da spesielt juleting. Det lages og selges jo så mye fint at jeg egentlig kunne tenke meg å gå bananas og bare kjøpe alt. Men det kan jeg selvfølgelig ikke gjøre. Jeg har så mye fin julepynt fra før som fortjener å bli satt pris på. Og som har affeksjonsverdi. Også må jeg prøve å holde forbruket nede. Men jeg har plukket ut årets nye julefavoritter, og de er sååå fine!

Elsa Beskow-julekuler. Enkle, tradisjonsrike og stilfulle julekuler med de kjente og kjære motivene fra Elsa Beskows eventyrfortellinger. Dette her er julekuler som får meg til å tenke på barndommen (selv om vi ikke hadde slike julekuler på juletreet vårt). Også elsker jeg Elsa Beskows motiver. Men hvem gjør vel ikke det!

Kanelhus. Åååå hva er vel julen uten duftende kanelhus? Jeg har noen fra før, men ønsker meg enda flere. Man kan vel ikke få for mange kanelhus?

Det fineste julegavepapiret fra Riflepaper. Julerødt og med motiv av misteltein. Jeg håper at mistelteinmotivet blir mer brukt på kort, pynt og gavepapir i Norge også i framtiden. Det er jo så koselig.

Den fineste adventsstaken jeg noen sinne har sett! Som kan pyntes med både mose, kongler, eller bare brukes som den er. Vi har faktisk ikke adventsstake (bortsett fra en minivariant jeg brukte å ha på soverommet mitt i barndommen), så denne står høyt på ønskelista. Men den er unormalt dyr, derfor regner jeg med det blir med drømmen…

Det hvite Swedish Grace-serviset gir meg veldig følelse av jul. Det er liksom noe «festive» over det. Også passer det å kombinere med både sølv, beige, rødt eller hva du ønsker å dekke bordet med. Se så lekre tekoppene er.

Flowery duk fra Indiska. En av de fineste dukene jeg har sett på lenge – i vinrødt og full av blomster og fint mønster. Denne duken er så lekker, og samtidig syns jeg den er så gammeldags. Den står høyt på ønskelista!

Indiska byr også på denne aldeles lekre muggen. Se så fin den er! Ordentlig «julete» og gammeldags med røde roser og gullkant. Akkurat sånn som jeg liker.

November

November startet med myk og deilig julesnø som la seg på alle trærne. Vi fikk ikke beholde snøen så lenge, men den bidro til at selskinnskoene kom fram – til Bianco sin store glede. Han elsker selskinnskoene, og kan ligge i timesvis å kose, vaske og spøle på de.

Jeg plukket litt rogn og gjorde det koselig og stemningsfullt inne.

Vi feiret farsdag med pakke fra Bianco og frokost på senga. Og jeg var helt i ekstase over hvor bra kortet jeg fant, passet til kjæresten. Eneste forskjellen på han og Mummipappa er størrelsen på nesa. Hihi. Kjæresten er som meg – veldig fan av Agatha Christie.

Jeg var innom Postludium og fant masse inspirasjon i dette fine stoffet på en kjole.

Og en av de fineste tekannene jeg har sett! Dog er jeg ikke helt sikker på hvor praktisk den er i bruk. Skulle jeg ha kjøpt den, hadde den nok ha blitt en pynte-tekanne.

Så lagde jeg julekrans til mamma av rognebær. Egentlig burde jeg ha lagd en til meg selv også, for den ble jo så fin.

Tøflene jeg fikk i gave fra Footway ble flittig brukt. Både av meg og Bianco.

Nye julelys ble hengt opp i Tromsøs gater, og jeg fikk kjenne på savnet til de gamle som nå er pensjonert. Dette er de gamle fra i fjor – siste året de ble brukt. Jeg prøver veldig hardt å bli venn med de nye julelysene, for de er egentlig ikke ille. De har finere buer enn de gamle. Jeg skulle bare ønske at de lyste opp litt mer.

Så kom julegardinene opp, og både amaryllis og klementiner kom i hus. Novemberbuketten var altså usedvanlig vakker. Og jeg har ikke tall på hvor mange klementiner jeg har spist.

Jeg lot meg begeistre over rosa julestjerner, som jeg nesten kjøpte. Men bare nesten. Jeg har jo tross alt et rykte som vanemenneske å ta vare på. Haha! Så det var de røde julestjernene som ble med hjem.

Så ble Bianco syk. Stakkars pusen vår har fått astma. Dette er egentlig noe som har utviklet seg over tid, men det var først nå i november vi skjønte at det ikke var hårballer som var årsaken til at han strevde sånn med pustingen. I tillegg var han veldig kald, så det ble hastetur til dyrelegen som oppdaget at han også var dehydrert. Det ble lungerøntgen og intravenøst på han, og nå har han brukt kortisontabletter i noen uker. Det ser ut som han begynner å bli bedre, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig bekymret og redd for han. Tårene har kommet hyppig og det gjør veldig vondt i mammahjertet. Han er en seniorpus, og det er ikke problemfritt for en katt å ha astma.

Men vi må være optimistiske, og vi blir å ha fokus på å nyte tiden ekstra mye med Bianco framover. Vi skal selvfølgelig gjøre masse koselige juleting nå i desember, for god stemning gjør oss alle godt. Men noen pepperkaker og juleaktiviteter må nok vike. Energien er uansett ikke på topp, for det er utrolig utmattende å bekymre seg. Heldigvis har Bianco en mommo som er så utrolig glad i han. Hun har koset og dullet og passet på lille pusen vår når vi har hatt ærender å gjøre. Slik at Bianco har sluppet være alene. Og Bianco er så utrolig glad i mommo han også. Se bare på bildet. Det er godt å få litt «mommokos» ♥