Kreativt

Desember

4 Comments

Oppsummeringen av desember kommer litt sent denne gangen. Jeg hadde ikke planlagt at det skulle ta så lang tid å få innlegget ferdig, men jeg får «bøte på det» med at det er ekstra langt. Enjoy!

Desember kom litt plumps på en sliten kropp. Jeg var faktisk i så dårlig form at det var vanskelig å gjøre alt jeg hadde gledet meg til. Og det rare er at man da ofte blir ekstra lei seg av sånt. Rett og slett for at det er så mye følelser knyttet til jula og den tida man liksom bare skal kose seg og være glad. Men heldigvis fant jeg fort ut at det bare var en ting å gjøre. Nemlig hvile, sove og senke forventningene. Og det funket ganske godt. Da ble små stunder med en kopp nissete og en enkel kakemann ekstra betydningsfull.

Og noe av det aller beste jeg gjorde for meg selv i desember var å ligge i senga å se hele Amalies jul på NRK sin nett-tv. Det ga meg så mye glede og en indre ro som jeg ikke har kjent på leeenge. Også fikk jeg frisket opp hukommelsen min med så mange detaljer som jeg hadde glemt av. Amalies jul er virkelig den koseligste adventskalenderen!

Noe jeg var ekstra glad for at jeg fikk med meg var lutefisktradisjonen vår sammen med min gode julevenninne og mannen hennes. Vi spiser den alltid på Mathallen, og i år var den om mulig enda bedre enn tidligere år. Og her kunne vi spise så mye vi ville, så da ble det selvfølgelig lutefisk til både forrett, hovedrett og dessert. Haha, neida jeg spøker bare. Men det var så godt at jeg gikk å drømte om lutefisk i flere uker etter dette måltidet.

Jeg og kjæresten delte en liten dessert. Den var farlig god den også.

Så fant jeg og Bianco ut at vi skulle pynte juletreet ekstra tidlig for å få litt julestemning. Det funket godt det.

Jeg og kjæresten hadde adventskalenderbonanza og pakket opp kalendergavene i puljer siden vi ikke hadde ork og tid til å åpne de hver dag. Det var egentlig ganske koselig. Og ser dere at vi i kattelivet er veldig glad i prikker og striper?

Jeg måtte selvfølgelig innom Sonja Blomster for litt stemning og inspirasjon. Der hadde de så mange nydelige julekranser.

Jeg likte spesielt godt denne fine av rød-rosa små bær. Men den var nokså dyr så den ble ikke med hjem. Og jeg er jo også veldig glad i å lage pynten min selv.

Så bakte jeg lussekatter for første gang på sikkert 20 år (!) Og det var både godt for ganen og sjela. Baking er virkelig en fin aktivitet som jeg skal prøve å prioritere litt mer framover.

Halvparten av deigen ble til nydelige safranboller med mandler, appelsin og smør. Nam!

Eucalyptuskransen jeg lagde på høsten fikk en rød fløyelssløyfe og vipps så var det en julekrans. Om en uke er den en hverdagskrans igjen.

Den siste uka før jul var fylt med mye man alltid «må» gjøre. Da var det ekstra fint å få rolige stunder med kjøkkenbordet hvor jeg kunne lage tranebærgirlander mens jeg hørte på julemusikk.

Og en annen koselig ting som nå er blitt en tradisjon ved ren slump, er at storebror kommer noen dager før jul for å pakke inn julegavene sine. Altså de han skal gi bort. Jeg har jo så mye papir og bånd at jeg gladelig deler med storebror. Også blir det nesten som et lite juleverksted som bringer fram koselige juleminner fra vi var små. I år satt vi på stuegulvet med gavepapir og esker utover hele stua, mens vi hørte på Putti Plutti Pott om igjen og om igjen.

I dagene før solsnudagen (det ordet ble jeg påminnet når jeg så på Amalies jul) var lyset helt magisk. Vi hadde lite snø, men det viktigste var at det var kaldt. Og snøen kom heldigvis på lille julaften. Det var den dagen, når alt var klart, vi bare var hjemme hele dagen, og hørte på Sissels jul på knitrende LP, at julestemninga kom krypende. Aldri hadde jeg trodd at noe så «gammeldags» som glade jul skulle bringe fram den barnslige kriblingen i magen. Jeg tror det må være alderen 😉

Så kom en hel rekke med dager som føltes som et eneste langt måltid. Her er jule-sjokoladepuddingen som fikk ekstra fint mønster i år.

Bordet var fylt til randen med gode ting. Nesten hele døgnet. Når det ikke var julefrokost, julelunsj eller ribbe og pinnekjøtt, var det juletapas med lakseruller og pepperkaker med blåmuggost.

Og lun brie med honning og valnøtter.

Og safranboller og engelsk fruktkake med brandy cream.

Bianco spiste også masse, men tilbrakte mesteparten av tiden med å ligge oppå gavepapir. Lille søtingen ♥

Og huset var ikke bare fullt av mat. Det var fullt av juleblomster i form av julestjerner, amaryllis og svibler. Den ene svibelen hadde samme sveis som Marie Antoinette.

Men det var først i romjulen når amaryllisen takket for seg at jeg fikk plass til å kjøpe rød Ilex. Er den ikke fin? Det er noe med den som minner meg om gammeldags jul. Syns ikke dere det også?

Men vi kunne jo ikke bare sitte inne å spise. Så jeg og storebror var flinke til å komme oss ut på gåturer. På en av turene våre langs fjæra møtte vi på en liten jente og faren hennes. Og bare noen meter lenger bort sto denne fine snøprinsessa. Ikke helt som Elsa i Frozen men fortsatt med langt hår og «magiske» hender 😉

Og resten av romjula var bare helt rolig under et spiller nytt ullpledd.

Helt fram til årets siste dag som vi avsluttet som vi alltid gjør. Med gode venner og et nydelig kalkunmåltid. Ja faktisk kan jeg avsløre at vi spiste kalkunrester til middag i hele tre dager etter nyttårsaften. Hehe, da var vi lei av kalkun.

Og nå er vi godt i gang med januar. Et helt nytt år ligger framfor oss. Foreløpig har vi fylt det med søvn, hvile og lite annet. Jeg har en lei forkjølelse som henger i, og mørketiden setter sine spor på kroppen. Men vi tillater oss at januar får være en litt «slapp» måned. Det er helt greit det. Og jula tar vi ikke bort før 20. dag jul. Ja vi er litt gammeldags, men det vet dere jo. Og vi trenger alt det lyset vi kan få. Aller helst skal det ikke gå får lang tid mellom julelysene forsvinner og sola kommer tilbake.

Juletreet og de fineste julegavene

2 Comments

Hei i romjula! Har dere hatt en fin jul så langt? Det har virkelig vi! Vi har koset oss glugg ihjel med alt som hører julen til. Jeg har vært logget av både Facebook og bloggen mesteparten av tiden, og det har vært så utrolig godt. Julefilmer, brettspill og Blondie-julehefte har vært i fokus. I tillegg har jeg hatt en ufyselig god døgnrytme, noe som er helt uvanlig for meg i juleferien. Jeg har både sovnet og stått opp tidlig (som en gammel dame) nesten hver dag. Da har jeg fått morgenene for meg selv i stua, i mørket, og med bare juletreet på. Og kjent på stillheten og roen, mens jeg har pusket på Bianco og drukket mange kopper nissete. Ååå så takknemlig jeg er for nisseteen jeg fikk i adventskalenderen! Den har vært en kilde til så mange fine stunder.

Ja det har vært en magisk jul i kattelivet (og enda har vi litt igjen). Om jeg skulle pirke på noe, så er det selvfølgelig at tida går alt for fort. Men sånn er det jo når man blir eldre. Tida går fortere. Som barn var romjulsdagene ulidelig kjedelige. Hadde jeg bare visst! Ja, og så våknet vi til regn og mildvær i går. Og det bidrar ikke helt til julestemning. Men det er glemt nå, for nå snør det igjen. Så nå blir det hvit nyttårsaften 😉

Men nå skal dere få se juletreet vårt som jeg lovte å vise dere. Jeg blir bare mer og mer fornøyd med det for hver gang jeg ser på det.

Her er det. Litt Disney-aktig, sånn som det alltid har vært, med polkastokker og gullenke i buer. Og ikke minst Ole Brumm. Ser du han? Men også litt mer «eventyrskog» med fluesopper, eikenøtt og en hvit fugl. Og jeg elsker de nye Libertyhjertene! De passer helt perfekt til Julenilsens sekk. Og den lilla stjernen som vanligvis har stått i toppen ble erstattet med et snøfnugg av gull. Veldig fint, syns nå jeg. Og selv om noen av de vinrøde/mørke rosa julekulene ser lilla ut på dette bildet, så er det altså ikke noe lilla på juletreet i år.

Men det aller fineste nye tilskuddet til juletreet i år, er denne gamle gullbjella som jeg fant for fem små kroner på en bruktbutikk bare et par dager før julaften. Den er riktignok i plast, men se så fin den er likevel. Og se det nydelige båndet den henger i! Ordentlig Ida-farge.

Også må dere jo få se alt det fine som lå under treet. Altså ikke selve tingene, men de innpakkede julegavene. For som dere vet er vi i kattelivet over gjennomsnittet glad i gaveinnpakning. Og i år syns jeg vi hadde usedvanlig mange fine gaver.

Sånn som denne hvite eska med lysebrunt fløyelsbånd og bjelle på. En av årets absolutt fineste gaver. Den var til kjæresten og inneholdt en Taylor-gitarreim.

Og denne eventyrskog-julegaven i blått og hvitt. Bianco hadde som vanlig kontroll, og visste at denne var til pappa fra Bianco ♥

Men det var jo selvfølgelig også gaver til Bianco. Sånn som denne søte røde med hvite prikker og grønt glitrende bånd.

Det er viktig at pakkene står i stil til mottakeren. Liten pus = liten julegave.

For me???? Har jeg vært så snill i år undrer Bianco. Uendelig snill svarer jeg da. Faktisk verdens snilleste og mest tålmodige pus ♥

Og til slutt en nydelig julegave i blomstrete papir fra Rifle Paper og med vinrødt fløyelsbånd. Denne var til mamma/mommo fra JuleIda og Bianco. Og egentlig ikke så ulik en av mammas julegaver fra i fjor. Gjenbruk er viktig!

Så vi hadde mange fine julegaver under treet i år. Og fløyelsbånd og bjeller var i fokus. Hvordan så dine julegaver ut i år?

Libertyhjerter, fluesopp og lilla på pause

Leave a Comment

I veldig mange år har lilla vært hovedfargen i interiøret mitt. Jeg husker så godt hvordan det startet. Det hadde åpnet en ny kafé i hjembyen min, og de hadde interiør som gikk i lilla, orange og oliven. Jeg ble veldig inspirert! Det føltes virkelig som meg og min stil. Jeg begynte forsiktig med noen få lilla og orange telysholdere, og fire lilla fat med matchende kopper som jeg kjøpte på en billigbutikk.

Så ble det bare mer og mer lilla. Og når jeg var i begynnelsen av 20-årene husker jeg at jeg hamstret masse adventslilla kubbelys og stearinlys hver eneste desember siden det var så vanskelig å få tak i resten av året. På denne tiden var nemlig ikke lilla så populært. Og det var heller ikke som i dag hvor man får tak i det meste, i alle farger, hele året. Jeg var også veldig kresen på hvilken lilla-nyanse jeg ville ha. Det skulle ikke være for mye blått i den, og den måtte ikke være for lys.

Årene gikk, og det var stadig lilla som dominerte. Jeg husker så godt at jeg viste bestemor noe fint i en butikk en gang. Da svarte bestemor spøkefullt: også er det så overraskende at den er lilla. Hehe, ja lilla var nok varemerket mitt. Og alle visste det. Jeg har ikke tall på hvor mange lilla votter, luer og lester bestemor har strikket til meg. Og som regel var mange av julegavene jeg fikk lilla både utenpå og inni. Og en venninne av meg bruker å si at hun tenker på meg hver gang hun ser lilla raketter på nyttårsaften.

Men i løpet av de siste årene har jeg merket meg at lilla-nyansen har endret seg her hjemme. Den har stadig gått mer mot rødt, og siden vi flyttet inn i denne leiligheten (for tre år siden) har både gardinene og putene fått nye farger. Det meste av det lilla har sakte men sikkert blitt luket ut, en etter en. Og blitt erstattet med noe vinrødt, orange eller gammelrosa. Unntaket er de lyse lingardinene vi bruker på sommeren og den lilla Le Creuset-gryta mi (den kommer jeg alltid til å elske uansett).

Og jeg hadde jo merket det. Men det er noe med en glidende overgang. Når noe bare sniker seg inn som en naturlig del av livet, og plutselig så er det annerledes. Jeg måtte bare innse det. Jeg var lei av lilla! Jeg var mettet på det etter alle disse årene. Iallefall i interiøret. Og jeg skal ikke legge skjul på at det føltes som en liten identitetskrise. Lilla har jo vært en stooor del av halve livet mitt.

Men jeg tok avgjørelsen, og jeg bestemte meg for at det er helt okay å pause lilla for en stund. Iallefall i jula. Og det betydde at ganske mye av juletrepynten måtte byttes ut. Nærmere bestemt 25 julekuler og julehjerter pluss en fugl. Og selv om jeg så med lange blikk på de fine lilla julekulene fra Liberty når jeg pyntet juletreet, føltes det også veldig riktig å ikke bruke de.

Men så måtte jeg erstatte den lilla julepynten med noe. Og jeg ønsket ikke å kjøpe for mye nytt, for det er ikke veldig miljøvennlig. Derfor hentet jeg fram symaskinen, og resultatet ble disse fine vatthjertene i Libertystoff, som jeg syns fikk litt gammeldags preg. De matcher også Julenilsen-sekken som jeg sydde til kjæresten for 2 år siden. Stoffet er nemlig det samme som jeg brukte på kanten på sekken. Altså Liberty-stoff, finnes det noe finere?!

Også klarte jeg å lage disse fine fluesoppene. Og det er jeg kjempestolt over. For det florerte ikke akkurat med oppskrifter på hjemmesydde flusopper, så jeg måtte prøve meg litt fram. Og de ble jo bra. Gjorde de ikke? Jeg syns iallefall det!

Og nå er juletreet vårt så magisk fint. Som en eventyrskog med både fuglehus, fluesopp og Disney-preg. Der henger Både Ole Brumm og Snømannen Kalle, og polkastokker og en liten bok som jeg fikk i adventskalenderen som 10-åring. Her og der ser man hint av lilla. For man skal jo ikke ta fullstendig av. Men for første gang siden vi i kattelivet fikk oss juletre, er det ikke lilla som dominerer. Forandring fryder, selv om juletradisjonene enda står sterkt.

Og dere skal selvfølgelig få se juletreet senere.

Snø, gresskartid og god mat

2 Comments

Helga som var hadde så mye fint å by på. Blant annet magisk høstsol på fredagen når jeg ryddet i «hagen». Med det var ordentlig kaldt ute, så jeg måtte ta mange pauser for å varme meg i stua. Selv med ullklær og votter på.

Og når vi våknet på lørdagen var bakken hvit og fin av snø (til min store glede). Jeg er fortsatt som en unge når jeg ser ut av vinduet den første snødagen. Vi har jo hatt snø tidligere i høst, den har bare ikke blitt liggende så lenge på bakken.

Jeg hadde pyntet med flere gresskar som jeg hadde funnet til en billig penge på Kiwi. Og det ble så fint! Ordentlig Askepott-stemning.

Vi får se om det blir gresskarlykt i år. Det er alltid litt arbeid å skjære de ut, og jeg syns gresskarene er fine og dekorative sånn som de er.

Bianco var så nysgjerrig på gresskarene at han dristet seg ut i kulda. Her skulle det snuses. Han lurte vel på om det var noen mus her siden det var kommet gresskar. Kanskje Jack og Gus var i nærheten. Er der flere Disney-entusiaster der ute?

Se så stemningsfullt!

Etter gresskarinspeksjonen trakk vi inn i varmen og kjente oss ordentlig døsige.

Hei du, tar du bilder av meg når jeg sover!!??! Hehe lille grumpy cat ♥

Og omtrent samtidig som Bianco falt i dyp søvn, sovnet jeg også. Det er godt å ha rolige lørdager hvor man kan pakke seg inn i varme pledd og bare slappe av.

Når vi våknet litt senere hadde det blitt mørkt og begynt å snø. Jeg tente i lyktene både ute og inne, og det var så koselig. Det var rene julestemningen.

Senere på kvelden lagde vi oss det beste måltidet vi har hatt på lenge. Bakt Mont D’or med hvitløk og hvitvin, stekt bacon med rosmarin, focaccia, spekemat og litt andre oster. Og en nydelig hvitvin vi hadde kjøpt i Kroatia. Naaaam!

Og Mont D’oren var bare helt fantastisk god. Den smakte nesten litt som om den var røkt, lukta var slettes ikke så ille, og konsistensen var så creamy at den var to die for. Jeg ble veldig glad når kjæresten sa at «denne er så god at den kan vi kjøpe flere ganger». Jeg elsker å utvide min kulinariske horisont! Har du smakt noe spennende og nytt i det siste?

Bursdagsmåneden

3 Comments

September er virkelig burdagsmåneden med stor B. I tillegg til at jeg har bursdag da, så har også to av mine nærmeste venninner bursdag. På mindre enn tre uker skal alle feires, så da det blir mange pakker på kryss og tvers. Dette var gaven til den ene venninna mi.

Og denne pakken ble sendt sørover til Bodø. Jeg er forresten inne i en periode nå hvor det nesten ikke kan bli nok farger og mønster på pakkene. Spesielt blomstermønster. Da er det kjekt å ha Søstrene Grene i nærheten for der har de mye fint papir og bånd.

Min bursdag ble veldig enkel, men kanskje desto koseligere. Jeg bakte to kaker. Denne gulrotkaka.

Og jordbær -og bringebærfromasjkake med stekt sjokolademoussébunn (min signaturkake). Så inviterte jeg til te. Og vi var ikke så mange, men da får man alltid mere tid med de som er der. Og samtalene var så fine. Vi lo, spiste kaker og holdt det gående i mange timer.

Gulrotkaka ble så fin, pyntet med bær og blomster. Dessverre fant jeg ikke fersk bringebær i butikken, og endte opp med å pynte med frosne. Men det skulle vise seg at frosne bringebær ikke er like fint som frosne bjørnebær da de raskt blir slapp og slipper på safta. Derfor ble det litt mindre bringebær på kaka enn planlagt. Men resultatet ble bra likevel, og smaken er jo uansett det viktigste. Og nam den var god!

Så fikk jeg så mye fint i bursdagsgave. Både rosa limonade, gavekort, norgesglass, te, ansiktsmaske og et smykkeskrin i gammelrosa fløyel som man nesten skulle tro var laget med tanke på meg.

Som venninna mi sa- det står jo praktisk talt navnet mitt på dette skrinet. Og jeg elsker det!

Så vanket det fine kort med fine ord i. Og det er jo noe av det beste med bursdager.

Hos kjæresten og Bianco fikk jeg disse nydelige rosene ♥

Og disse vakre perleøredobbene og romantisk middag på Fiskekompaniet. Jeg er så heldig!

Og selv om vi gjorde en iherdig jobb for å få spist opp kakene på bursdagen ble det noen stykker igjen til dagen etterpå. Og dagen etterpå der igjen også. Hehe, egentlig føltes det litt som vi ikke gjorde annet enn å spise kaker i mange dager. Men så er jo september bursdagsmåneden… Og kakene var sukkerfri.

Swedish Grace teservise, hjemmestrikk og ferieshopping

Leave a Comment

Når vi kjørte hjem fra Lofoten tidligere i sommer, hadde vi med oss mye fint i bagasjen. Vi fikk nemlig tidenes gave fra pappa og den snille stemora – dette nydelige Swedish Grace teserviset i den utgåtte fargen sand. Den snille stemora hadde lest på bloggen at jeg likte det så godt, så når hun da kom over det på en kjøpe/selgegruppe på facebook slo hun til. Vel vitende om at jeg kom til å bli ekstra fornøyd siden gjenbruk er mer miljøvennlig.

En av de tingene som også er veldig fint med å kjøpe brukt, er at man kan være heldig å komme over utgåtte mønster og farger. Og fargen sand er virkelig fin. Beige, men med litt grønne toner i enkelte lys. Men mønsteret er helt likt, så når den strikkeglade snille stemora oppdaget at det så ut som strikkemønster ville hun nesten beholde serviset selv. Hehe, jeg skjønner henne SÅ godt, og er så takknemlig for at vi fikk det i gave. Nå gleder jeg meg til neste teselskap. Endelig har vi et teservise med litt store kopper.

Med i gaven lå også disse fem nydelige kjøkkenhåndukene som den snille stemora hadde strikket til oss. Ja det er jo ikke for ingenting at jeg kaller henne den snille stemora. Og strikkede gaver er noe av det fineste jeg kan få. Det er så mye kjærlighet bak det ♥

Alle var så fine, men denne er nok favoritten min. Elsker bølgemønsteret!

Og selv om jeg prøver å ikke kjøpe så mye nytt, er det vanskelig å besøke Henningsvær (hvor både Mors Hus og Drops holder til) uten å komme hjem med noe. De har jo så mye fint! Men jeg prøver å være flink å kjøpe bruksting ala såper og lys, og endte denne gangen opp med en olivenstekespade (det trenger vi stadig påfyll av, og er umulig å finne i Tromsø), en til liten glassvase/lysestake med tilhørende lys fra Ib Laursen, og noe søtt noe med små blomster og kattepuser på.

Hva er så dette? Vi får brette den ut.

Det er en gjenbrukspose. Den fineste jeg noen gang har sett (ble du overrasket?). Også syns jeg det er så smart at den har knapp og blir så liten når den er sammenbrettet. Nå ligger den alltid i veska mi, slik at det blir lettere å takke nei til plastposer. Og denne har jeg brukt mye i sommer. Alle burde ha en sånn en i veska si!

Og til slutt fant jeg disse pudderrosa kubbelysene i 100 % stearin på salg. Veldig fint å ha nå når høsten kommer for fullt. Og i kattelivet kan vi aldri få for mange kubbelys, te-lys eller stearinlys. Så dere ser at det var mye fint som var med hjem fra Lofoten.

Kjærestens bursdag med kake på senga og blomstrende gaver

2 Comments

På søndag hadde verdens beste kjæreste bursdag. Selv liker han ikke så mye «bursdagstyr», og vil aller helst bare ha det helt enkelt. God mat, en god film, og tid sammen med meg og Bianco er som regel det som står øverst på ønskelista. Og det fikk han selvfølgelig, men jeg måtte jo gjøre litt ekstra stas på han i tillegg, med kake og kaffe på senga. Det ble han veldig glad for.

Og jeg var så stolt over at jeg hadde klart å finne ut helt av meg selv hva jeg skulle gi han i bursdagsgave. For hva skal man gi til en som har alt (og litt til), og i tillegg ikke ønsker seg noen ting? På toppen av det hele er nok kreativiteten min litt nede for telling akkurat nå. Men jeg klarte det til slutt. Hurra! Og se så fine pakkene ble. Full av blomster og nesten som en sommerhage. Veldig passende for en bursdag i juli.

Og se det fine kortet! Helt perfekt motiv for oss i kattelivet, eller hva?

Det syns iallefall Bianco, som selvfølgelig var med på hele kosen. Og han var ikke snar å be når det kom fram pakker og gavepapir som han kunne ligge på og rasle med. For Bianco er ikke innholdet det viktigste, det er innpakningen som teller. Jeg begynner å tro at jeg kanskje er enig med han, hehe.

Og det var mye spennende inni pakkene – spesielt i denne posen. Bare helt tilfeldig hadde jeg gått innom Gulating dagen før, og ble helt overlykkelig over at jeg fant det gode ingefærølet vi hadde smakt på Trevarefabrikken i Henningsvær. Så da ble det ikke bare god film og god mat den kvelden, men også god drikke. Det var en kjempefin bursdag.

Fine ting

2 Comments

Når livet byr på utfordringer er det ekstra viktig å fokusere på de fine tingene. De trenger ikke å være så store, men de kan bety masse likevel. Dessuten er det jo kjent at mange bekker små, gjør en stor å. Derfor starter jeg helgas første dag med en liste over fine ting.

At en bok kan få meg til å lese en annen bok. De snakket så mye om Emily Bronté og Wuthering Heights i Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai, at jeg bare måtte kjøpe boka når jeg kom over den i form av en Penguin Classics Hardcover til 40 % rabatt på ARK. Nå er jo selvfølgelig innholdet det viktigste, men det skader ikke at coveret er så fint som dette. Eller hva?

Min rødstripete skjortekjole som jeg kjøpte i mai. I 100 % bomull.

Å ha en loppisvenninne som vet hva jeg liker, og som kjøper gaver til meg når hun finner noe fint. Denne fine lille sølvplettvasen er britisk, og da blir jeg jo ekstra glad i den.

At storebror ordnet meg en av favoritt-teene mine som er både vanskelig og dyrt å få tak i. Whittard sin Mango & Bergamott-te er kanskje den teen jeg drikker aller mest av på sommeren. Både varm og kald.

Å ha muligheten til å reparere/fikse på ting istedet for å kjøpe nytt. To av spireaene mine står i noen riktig gamle mørkegrå steinpotter. Disse ble malt kremfarget for ni år siden og har gjennom regn og vind mistet mye av den lyse fargen. Da føler jeg meg heldig som kan kjøpe ny oljemaling og vipps så er de så god som ny. Ja til mer av slikt i samfunnet!

En liten pus som elsker gressbøtta si så mye at han må sitte oppi den ♥ Her er det riktignok bare forlabbene som er oppi, men dere kan tro det er litt av et syn når hele katta står i den lille bøtta.

At Nygård Hagebruk ga meg en Cosmos Candy Stripe gratis når jeg ikke fant hvit Cosmos noen plass, og det nærmeste jeg kom var denne varianten som hadde vokst seg litt for lang.

Å ha en kjæreste som viser hvor glad han er i meg med å lage meg te i kjærlighetskoppen fra Mummi ♥ Og dersom den er til vask velger han alltid en rosa kopp. Er han ikke romantisk? Her er fra en av de få solfylte dagene vi har hatt i løpet av de to siste månedene.

At mamma baker brytebrød når hun er på besøk. Hva er vel bedre enn lukten av deilig nystekt brød som brer seg i hele huset? Og hvor luksus er det ikke å få servert en nystekt brytebrødskive med hvitost og smør. Mat smaker alltid bedre når andre lager den. Har du lagt merke til det?

Så der har du listen. Og samtlige av punktene på den får meg til å smile bredt. Og kanskje du også har noen fine ting i livet ditt som du ønsker å dele med oss andre? Skriv de gjerne i kommentarfeltet. Bare det å skrive de ned gjør at man fokuserer så utrolig mye mer på de. Og det er jo aldri feil. Spesielt ikke på en fredag!

Helgeklem fra oss kattelivet ♥

Mai

Leave a Comment

Mai, selveste festmåneden, ble en begivenhetsrik måned. Det var mye som skjedde og det føltes i grunn som en måned full av søndager. Det er den følelsen jeg ofte får når det blir mange fridager. Men fridager eller «søndager» blir alltid tatt godt imot i kattelivet, og den aller første av de brukte vi i sola på verandaen og på loppemarked i Sandvika. Der fant vi mye fint som også Bianco la sin elsk på.

Det var også i begynnelsen av mai at jeg fikk nyheten om at Glamourbibliotekaren takket for seg, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt kjærlighetssorg. Hehe, ja så glad kan man være i en blogg. Men jeg skal være flink å benytte meg av arkivet hennes.

I mai bakte jeg verdens beste grønnsakspai med mandelmelbunn. Full av champignon, løk, hvitløk, aubergin, squash og paprika.

Og både den røde solhatten og Cosmos Antiquity som jeg sådde i april hadde begynt å vokse seg større. Og for en glede det er å se noe spire og gro. Man blir jo så glad og fornøyd over å ha grønne fingre. Det er rett og slett godt for sjela.

Så var det tid for dugnad i nabolaget, og da bakte jeg hjemmelagede kanelboller til arbeidsfolket. Jeg måtte selvfølgelig snike unna et par boller som vi kunne nyte senere til en kopp te eller to. Og nam de var gode! Jeg hadde glemt av hvor godt det er med helt ferske og hjemmelagede kanelboller.

Samtidig fikk vi også oppleve årets første sommerdag (og forhåpentlig ikke den siste) med hele 23 grader og knallsol på Kristi Himmelfartsdag. Jeg er så glad kjæresten hadde fri og kunne nyte denne fantastiske fine dagen på verandaen sammen med meg og Bianco.

Peoner var en gjenganger i vasene. Man må jo benytte seg av anledningen når peon-sesongen er så kort. Disse rosa var nok de fineste vi hadde, og heter Pink Hawaiian Coral.

Så kom 17. mai, og selv om vi ikke gjør så mye ut av det var det viktig at detaljene var på plass. It’s all i the details you know!

Og jeg var veeeldig stolt over hvor fin fromasjkaka ble. Og den smakte om mulig enda bedre enn den så ut. Men så skal det sies at jeg er barn av to bakere/konditorer. Umulig å ikke arve noe av det når både mamma og pappa har det i seg.

På kveldene når jeg hadde rigget meg til ved kjøkkenbordet for å jobbe med bloggen, hadde jeg selskap av denne herlige lille karen. Her sender han meg et er-det-ikke-på-tide-å-kose-med-meg-igjen-blikk. Det var sikkert bare to minutter siden siste kos. Haha, han er så herlig skjønn ♥

Og kveldsola ble bare finere og finere jo lenger ut i mai vi kom. Her speiler sola seg i havet og danser på husveggen. Det er en av de tingene jeg liker best med å bo ved havet.

Så giftet prins Harry seg med Meghan Markle, og det feiret jeg og mamma med te, Lemon Curd og scones. Det var et veldig fint bryllup.

Og jeg fikk dilla på denne plata til Toto, og ble overlykkelig over å finne den i LP-samlinga til kjæresten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og begynner nesten å synes synd på kjæresten og naboene… Finnes det flere der ute som kan spille den samme musikken om igjen og om igjen uten å bli lei?

Og enkelte i kattelivet tok bare alt med knusende ro. Noe jeg skal ta lærdom av, for nå om dagene kjenner jeg meg alt for stressa. Men forhåpentlig klarer jeg å senke skuldrene litt, putte ting i system, og nyte de koselige tingene som kommer framover. For det er mye fint juni skal by på. Som planting av blomster, varmere vær, og koselige stunder på verandaen. Velkommen skal du være juni!

Carta Varese

5 Comments

En av de fineste tingene som er kommet i posten i det siste er dette aldeles nydelige Italienske gavepapiret fra Carta Varese. En drøm for en som er så glad i småblomstret mønster som det jeg er. Jeg har ikke sett et finere gavepapir – noensinne! Så nå er jeg lykkelig, for dette kan jeg fortelle at jeg har lengtet etter iallefall over ett år.

Jeg hadde i lang tid saumfart internett for hvor jeg kunne få tak i Carta Varese. Men mange ganger var frakta så dyr at jeg bare la det fra meg. Og andre ganger hadde de ikke de motivene jeg hadde lyst på. Men så fant jeg alt jeg ville ha til slutt, og med overkommelig frakt også, på Etsy hos PaperTreeNook – et selskap som holder til i England. Dermed måtte det ikke sendes så langt heller, og det er jo bra med tanke på miljøet.

Og for en profesjonell bedrift. Ikke bare vare de rask å sende, men de refunderte faktisk den forhåndstipulerte frakta som ble billigere (noe som er sjeldent), og gavepapiret var pakket så godt og fint inn. Og det aller viktigste – gavepapiret er så fint og har en fantastisk kvalitet. Så her blir jeg å handle flere ganger.

Så nå kan jeg drømme meg bort i alle disse nydelige blomstene og fargene mens jeg pakker gaver og lager kort og lignende. Kanskje jeg trekker om et par esker i en av disse… Ja man kan jo bruke papiret til det meste. Her er det bare fantasien som begrenser.

Jeg tror favoritten min er den i midten på dette bildet. Med «Idafarger» som dere ser.

Og det er jo ikke bare jeg som elsker gavepapir her i huset. Hehe, Bianco er bra lik meg, og kom selvfølgelig springende med en gang papiret kom fram. Det er visst ikke bare hunder som ligner på eierne sine. Bare at i dette tilfellet vet jeg ikke om det er jeg eller Bianco som er eieren 😛 God helg fra oss i kattelivet! Hos oss er det gavepapir som gjelder.