Høstens ønskeliste

Nytelse, kos, spenning og varme er stikkordene jeg valgte for høstens ønskeliste. Og sånn her ble resultatet. Med økologisk sengetøy som jeg egentlig har ønsket meg i flere år, alt som smaker godt, og en stor bukett med bare limonium – akkurat sånn som Elsa hadde tidligere i år. Perfekt for høsten! Her er lista:

Chilimarmelade fra Cemo, til tapas og oster og annet godt
Scrunhie i Libertystoff fra Mariell sin butikk (jeg syr jo egne, men dette stoffet var så fint)
Min aller beste hårspray fra Kevin Murphy, miljøvennlig og med veldig bra hold
Ullpledd til Bianco med det søsteste motivet
Varmende cardigan i rustfarge, med perfekt lengde til skjørt og kjoler
♦ Copenhagen Sparkling Tea Company Blå, alkoholfri musserende laget av te
♦ Epler til eplekake, brødskiva og eplemos
Mont d’Or, kanskje den beste osten som finnes
Økologisk sengetøy fra Midnatt i fargene Wilted og Rubra

Rød pesto fra Olivenlunden
Illvilje, den siste krimboka fra Jørn Lier Horst
♦ En stor bukett med limonium

Å tørre å være seg selv

For litt over ett år siden postet Unni Wilhelmsen en veldig inspirerende post på facebook med ett bilde av to godt voksne damer med langt hår og fargerike klær. Teksten som fulgte med bildet blir for lang å gjengi i sin helhet, men essensen var at hun oppfordrer til å være seg selv. Se ut som man selv ønsker. Bruke de klærne man selv vil bruke, uansett alder. Det være seg en hatt, noe fargerikt, eller noe som kanskje stikker seg ut.

Jeg likte så godt at hun skrev «Estetikk er en personlig sak, og INGEN skal si til deg (eller meg) at vi ikke kan ha på oss ditt og datt». Det fikk meg til å tenke på en ting Unni selv fortalte på en og kanskje to av konsertene hennes (ja, jeg har vært på flere av de). Nemlig at en dame som var frisør hadde sagt til henne at hun var for gammel til å ha langt hår. Også Unni da, som har så utrolig fint hår. Jeg har vært sjalu på det lange tykke håret hennes i åresvis. Både når det har vært rødt og blondt. Og for meg er jo håret halvparten av Unni Wilhelmsen (eller iallefall en stor del), så jeg syns hun frisørdama er helt på bærtur.

Men hvem er det egentlig som bestemmer noe sånt? Er det aldergrense for lengden på håret? Må folk se ut på en viss måte ved en viss alder? Må vi alle gå i samme type klær? Gjøre de samme tingene? Leve på samme måte? Hvem er det som gir andre rett til å peke med fingeren mot de som gjør noe annerledes? De som går egne veier.

Jeg er jo selv en person som går egne veier. Både i personlig stil og klesveien, og egentlig også generelt i livet. Jeg kan helt greit spise middag på en tid av døgnet andre syns er uakseptabelt, prioriteringene mine er nok ikke helt A4, og klesskapet mitt er fullt av farger og mønster og klær fra langt tilbake. Jeg går omtrent alltid med kjoler og skjørt (selv på vinteren), og ser nok ofte ganske gammeldags ut. Men jeg liker den stilen. Og ofte mye bedre enn klær som er «på moten» akkurat nå. Dessuten elsker jeg kjolene og skjørtene mine, med alle sine farger og mønster – helt uavhengig av hva andre måtte synes om de. De gir meg masse glede og får meg til å føle meg vel. Og er det ikke det som er viktigst? At jeg selv er fornøyd?

Jeg syns vi skal heie på mangfoldet og løfte hverandre opp som Unni også skriver. Glede oss over at andre tørr å være seg selv. For i dette samfunnet krever det faktisk mot til å skille seg ut. Jeg har heldigvis alltid vært flink til å gjøre «min greie», det være seg med klær eller ellers i livet. Men det var likevel godt å lese det Unni skrev, for tvilen den har en tendens til å snike seg inn under huden når andre kommenterer. Og pussig nok blir den sterkere med alderen, og da krever det mer mot for å skille seg ut. Men nå føler jeg meg enda mer selvsikker når jeg åpner klesskapet og plutselig finner på å mikse et fargesprakende mønster med ett annet. For ja, man kan faktisk gjøre det også.

Så takk Unni, atter en gang. Ikke bare for den kunstneriske og musikalske inspirasjonen, men også den til å tørre å være seg selv enda mer ♥

Fint akkurat nå

Jeg er ennå i feriemodus – sover masse, nyter blomstene i hagen og lever langsomt. Men jeg har alltid tid til fine ting. Her er noe som er ekstra fint akkurat nå.

Denne oppskrifta på fersken og lavendeliskrem. Det både ser og høres så magisk godt ut at jeg merker at jeg sikler litt akkurat nå mens jeg sitter å skriver. Ordentlig sommer i en skål. Jeg anbefaler dere forøvrig til å sjekke ut flere av Helenes oppskrifter, hvis du tør.

En aldeles magisk hengekøye i den fineste fargen. Og nå på salg hos Indiska. Når jeg ser denne kommer lengselen etter min egen hengekøye som ligger sammenrullet øverst i skapet i gangen. Vi har nemlig ikke noen plass å henge den. Buhuu! Men den er ikke så ulik denne, bare at den er kremfarget. Jeg kjøpte den på internett hos en egen hengekøyebutikk for 14 år siden. Lenge før det ble så populært med disse hengekøyene. Jeg husker enda at den var så dyr at jeg bare måtte se på det som en investering for livet. Og jeg har nytt mange fine stunder i den. En dag håper jeg den skal få henge mellom to trær i en liten hage. Ja, det er jo lov å drømme.

Og når man ligger og smådupper i hengekøya kan man høre på tidenes fineste «episode» med Perler fra Platearkivet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger denne har gått på repeat. Med unntak av noe klassisk som er litt for voldsomt for meg er dette den fineste miksen av nydelige låter.

Devon Dance Tana Lawn Cotton stoff fra Liberty. Perfekt til en sommerkjole eller et sommerskjørt. Eller til et quiltet teppe til å ha på verandaen. Det er forresten uhorvelig mye fint stoff hos Liberty akkurat nå. Jeg kan nesten ikke gå inn på nettsiden deres, for da blir jeg sittende der i timesvis.

Denne stripete linkjolen fra Son de Flor. En drømmekjole, rett og slett!

Linda Stuhaugs oppskrift på sukkerfri rabarbrasaft. Den ser så nydelig god ut, og er nok fin å kjøle seg ned på i sommervarmen. Linda har  også mange flere fine oppskrifter som dere burde sjekke ut. Jeg bruker blant annet alltid denne bolleoppskriften når jeg baker både kanelboller, rosinboller og fastelavnsboller. Og alle elsker bollene og har ingen anelse som at de er sukkerfrie før jeg avslører det etterpå.

Tusen tulipaner cardigan. Kanskje ikke det mest sommerlige, men den skal strikkes i sommerull. Jeg er i tenkeboksen på om jeg skal spørre om den snille stemora om hun orker å strikke til meg (heldige meg som har en strikkende stemor). Men jeg er så ubestemt på hvilken farge jeg skal ha. Hva syns du er finest? Den på bildet eller denne?

Mia peep toe-sandaler i rødt. Sikkert nydelig til 50-tallsskjørt, glamorøse solbriller og silkeskjerf på hodet.

Dette samarbeidet mellom Johanna Bradford og Ellos. Med inspirasjon fra et landlig Bed & Breakfast med en moderne vri. Hvor de har brukt duse farger og naturmaterialer, og resultatet er «A soft place to fall».  Og man får virkelig en følelse av Johanna her. Jeg elsker stilen hennes.

Litt nytt til sommeren

Jeg har kjøpt inn litt nytt til sommeren, og stikkord her er striper, blomster, lin og nytelse. La oss se litt nærmere på det.

Jeg ble helt overlykkelig når jeg fant den samme modellen som den røde favoritt-badedrakten min i hvite og blå striper. Jeg som elsker striper. Se så fin!

Og siden jeg prøver å bli flinkere med grønnplanter fant jeg ut at jeg bare måtte ha en til grønn oxalis. De er jo så fine med de små hvite blomstene sine.

Dette nydelige skjerfet med blomstermønster er bare så herlig gammeldags i stilen.

Og helt perfekt til å bruke i håret. Både som hårbånd og hengende i en hestehale som et hårstrikk. Det blir nesten ikke mer sommerlig enn det.

Sommerens nytelse kommer både i form av flytende favorittdrikk.

Og noe av det beste jeg kan ha oppå knekkebrød og kremost – nemlig pesto. Det er det eller jordbær det går i nå for tiden.

Så har jeg gjort en ordentlig god investering i nytt kremfarget linsengetøy og enda et egyptisk bomullslaken. Og det er jo en nytelse det og, for nå ligger vi så fint og godt at vi nesten ikke klarer å komme oss opp av senga disse sommerferiemorgenene.

Sommerens ønskeliste

Tenk dere, nå er sommeren rett rundt hjørnet. Vi har jo fått en liten forsmak allerede, noen varme dager med sol. Men hos oss her nord kan det variere så mye at det like gjerne kan føles høstlig, ja omså vinterlig nå i juni. Men lengselen er likevel stor. Og tanker og drømmer om hva som skal komme. Jeg er som vanlig fokusert på mengder med blomster, rosévin og striper. I tillegg har jeg lyst på en stråveske som skal være stor nok til å romme ingrediensene til en piknik. Og en terrakottafarget linkjole hadde heller ikke vært å forakte. Her er sommerens ønskeliste:

♦ Jeg vurderer å kjøpe stripete stolputer til hagen, disse fra Nille var jo veldig fine
♦ Julia Child sin Mastering the Art of French Cooking, jeg lengter etter fransk mat nå
♦ Ny vekkerklokke i gammeldags stil fra IKEA
Terrakottafarget sommerkjole, men aller helst en i 100 % lin
♦ Rose Hibiscus Hydrating Face Mist, en dusj av sommer i ansiktet
♦ Mengder av blomster og spesielt Dronning Ingrid pelargonia
♦ Ny og spennende rosévin
♦ Blue Elements krus fra Royal Copenhagen, egentlig litt dyr men sååå fin
♦ Stråveske til både byturer og piknik
♦ En god balsamico til sommerens mange grillmåltider
♦ Hammershøi kakefat på stett, perfekt for sommerlige fromasjkaker

Tusen takk mai

Altså at en måned kan være fin som denne har vært. Det er nesten for godt til å være sant! Den har ikke vært problemfri og perfekt, for livet er som kjent ikke det. Men mai har bydd på så uendelig mange fine stunder. Og ikke bare har det vært mange av de, men de har liksom vært så ekstra gode også. Tider og stunder som har betydd mye. Så mye varme, så mye kjærlighet. Ja man vet at det har vært en god måned når kameraet er fullt at man bare ikke kan velge bort noen av bildene. Alt fint må med, så forbered deg på et langt innlegg nå.

Mai startet med en ufrivillig pc-pause og en ordentlig pangfrokost. Her møttes slutten på våren (blodappelsinen) og begynnelsen på sommeren (jordbæra) i ett og samme måltid. Og jeg elsker når jordbær og kremost blir «fast takst» på brødskiva. Det er virkelig en lovnad om sommer.

Gresk kokosyoghurt er også litt sommerlig. Men jeg spiser det hele året 😉

Og en stor kopp med rykende Blue of London attåt. Det er lykke det!

Det var ikke så varmt til å begynne med, men så lenge man har et ullpledd så har man det godt!

Men kveldshimmelen ble stadig mer magisk og fin.

Og da måtte vi ut å kjøre kveldstur. Det har vi gjort mange ganger i mai, og det er så koselig og «gammeldags». Nesten som en liten minidate i en ellers så travel hverdag. På en av kjøreturene våre var himmelen både rosa, lilla og orange, og det var altså vakkert!

Jeg kjøpte selvfølgelig mer ost hos ostefolkene på Nerstranda før de dro. Hele 1, 4 kilo faktisk. Så nå ligger det mye vakumpakket ost i kjøleskapet vårt.

Så startet peonsesongen, og det er så utrolig hyggelig å kunne ringe til de flotte folkene på Sonja Blomster og be de ordne klar en bukett som kjæresten kan ta med seg hjem etter jobb. Og ekstra fint er det når det henger litt pynt utenpå pakken. Sånt blir man glad av!

Jeg har nærmest fråtset i peoner. Her ser dere Coral Charm og det er kanskje den aller fineste.

Bianco var så supersøt når han la seg inni dynetrekket ♥ Det fikk meg til å tenke på meg og storebror når vi var små og laget borg av dynene i senga til mamma. Herlighet for en magisk følelse det var å være liten og kunne krype inn i lune huler og hytter.

Så kom 17. mai, og kvelden før festdagen bakte jeg kaker og strøk hvite duker til langt utpå natten. Hehe, da følte jeg meg veldig voksen.

I tillegg så jeg ut som en ordentlig husmor eller budeie der jeg svinset rundt barføtt og i rutet forkle. Jeg manglet bare ett hvitt tørkle på hodet.

Nasjonalpusen var som vanlig kjempesøt i finstasen og med bølge på halen.

Og sånn her så kakebordet ut. Kakene var gode! Og selvfølgelig uten sukker.

Rett etter 17. mai ble været litt mer sommerlig. Kjæresten hentet fram utemøblene, og Bianco ble så glad når han så uteputa med oliventreknappene på.

Men selv i sola må man passe på at man ikke får trekk på seg. Spesielt når man har astma og har vært litt forkjølet.

Denne dagen hadde vi også vår første grilling. Spareribs med hjemmelaget cole slaw og fløtebakt sellerirot. Og masse annet godt. Åhh som jeg ser fram til en hel sommer med dette!

Og den magiske midnattsola ble bare finere og finere. Og vi fortsatte å kjøre kveldsturer. Vi burde sikkert ha gått noen turer også, men mai har bydd på sin del av sure vinder, og da er det best  sitte inne i en varm bil.

En dag jeg tok bilder til et blogginnlegg dukket denne fine kosepusen opp for litt oppmerksomhet. Beste plassen for det er selvfølgelig rett foran kameraet, midt i fokus. Men se nå så søt! Den som ikke smelter av dette må omprogrammeres umiddelbart. Bianco mangler forresten litt pels under haka på venstresiden fordi vi har vært hos dyrelegen og tatt blodprøver. Men han er like fin likevel. Og prøvene var heldigvis fine de også.

Jeg smakte på granateple for første gang. Jeg hadde lest tips om hvordan jeg skulle åpne skallet for minst mulig søl, men jeg syns likevel det ble en aldri så liten massakre. Men smaken var alldeles nydelig.

Siste lørdagen i mai var vi ute på kjøretur igjen og stoppet ved disse fine naustene. Det føltes så landlig og fint midt i en stor by, og se så grønt gresset var blitt!

Rett utenfor fjæra lå denne seilbåten, og det var ikke før etter jag hadde tatt dette bildet at jeg innså hvor kontrastfylt disse to bildene er. Det første ser så sommerlig ut med blå himmel og grønt gress. Og dette med snø på fjellene, gule enger og brun skog gir nesten følelsen av vinter. Men det er jo sånn det er her oppe i nord. Kontrastene er store. Og det grønne kommer liksom bare plutselig.

Vi skulle egentlig ha enkel middag (chicken tandoori) denne kvelden, men så kjørte vi forbi et skilt hvor det sto «ferske reker» på tur hjem. Og det er historien om hvordan chicken tandoori ble til reker, som igjen ble til tapas. Haha, ja sånn kan det gå. Ikke akkurat enkel middag det her nei…

Jeg måtte forevige denne småskitne blomsterenga av hestehov, for aldri har jeg sett så mange hestehov på en og samme plass. Og rett etter jeg tok dette bildet kom regnet vi har ventet på. Da ble det plutselig så rent overalt, og alle knoppene på trærne poppet ut. Så nå er det sommer i horisonten.

Og selv om vi er litt trett på grunn av regn og mørke skyer om dagene ser vi virkelig fram til alt fint vi skal nyte i juni. Blomster, kattegress, sol og forhåpentlig masse varme.

Tusen takk mai! Du var så god og bød på så mye fint. Sånn som lammeøre på stuebordet.

Nye joggesko

For første gang på sikkert 10 år har jeg kjøpt meg nye joggesko (altså hvis du ser bort ifra tur – og treningsjoggesko). Jeg husker at jeg brukte sånne her for lenge siden, den gang jeg fortsatt gikk i bukser. Men så overtok ballerinaen helt etter at skjørt og kjoler ble hverdagsuniformen. Disse vil jo straks gjøre antrekket litt mer sporty, så jeg gikk noen runder med meg selv i skobutikken. For ville de passe til alle kjolene og skjørtene mine?

Men så nevnte kjæresten at det var viktig å ha gode sko å gå i når vi skal til Henningsvær, og da svarte jenta i skobutikken at de ville passe rett inn på Klatrekaféen. Da var jeg solgt. Eller rettere sagt, da var skoene var solgt. Haha, det skal ikke mer til for å overbevise meg 😉 Én kommentar om Henningsvær og salget er i boks. Men i tillegg har både kjæresten og søsteren hans akkurat de samme skoene, og syns de er gode å gå i at de kjøper nye hvert år. Dessuten er jo fargen så fin, er du ikke enig? Jeg ser for meg lyseblått skjørt med striper, den orange favoritt-toppen min, den lange vinrøde ullcardiganen jeg kjøpte i fjor og disse.

Jo, jeg tror dette blir veldig bra. Nå gleder jeg meg enda mer til å dra til Henningsvær ♥

Sånt som minner om påske

I går dro jeg en tur til byen for å kjøpe litt blomster, vin og andre godsaker. Litt til helga. Og litt til påsken. Og påsken nærmer seg med stormskritt nå. Men dessverre har påskestemningen latt vente på seg hittil i år, og jeg tror været har mye av skylden for det. Det er mye grått og mye surt (ja, sånn blir det med sen påske). Jeg har egentlig aldri vært noen voldsom påskeentusiast, det er ikke sånn som med jula. Men jeg syns det er koselig å kjenne på stemningen, pynte med blomster, ha gode frokoster, se krim og spille masse brettspill. Derfor hadde jeg en skjult agenda blant alle mine ærender. Jeg så etter inspirasjon. Etter sånne ting som minner om påske.

Sånn som dette forhenget som henger bak disken på Edels Antikk og Vintage. Gult og gammeldags. Og selv om jeg tror jeg skimter noen påskeliljer blant alle blomstene, henger dette oppe året rundt.

Midt i trappa på Edels sto denne gamle Bergans-sekken. Og den roper jo Fjols til fjells (påskens største must for min del).

Og gule kronelys og kyllinger minner ikke bare om påske. De er selve definisjonen på påske.

På Postludium ble jeg møtt av gule farger allerede i døra. Her i form av en strikket hals.

Og gule gammeldagse nattkjoler med blonde. søt, men dessverre i et syntetisk stoff som jeg aldri ville fått sove godt i.

De hadde også gule lampeskjermer. Er ikke den største fin?

Og et søtt lite gult servise med orange kant. Orange er jo egentlig også en påskefarge. Iallefall i kattelivet.

Og ikke minst – strikkede kofter. Og kofter og påske hører jo sammen.

På Noa Noa fant jeg denne drømmeskjorta. Helt perfekt i mykt stoff, med striper, og en aldeles yndig lysegul farge. Den er kanskje mer sommer enn påske, men assosiasjonen er likevel der.

Ferden tok meg så videre til Nerstranda hvor jeg kom over denne ostevogna.

Og det er ikke sånn at jeg forbinder ost og påske på en spesiell måte. Men alt det gule ga meg umiddelbart litt påskestemning. Og da var jo egentlig oppdraget utført.

Så utført at jeg til og med fant påskestemning i disse kremhvite lisianthusene. De grenser litt mot gult gjør de ikke? Eller er jeg bare blitt så pepp for påsken at jeg ønsker at de skal gjøre det…

Floral Notes

Dere som har lest bloggen en stund vet jo hvor glad jeg er i blomster. Og jeg tenker mye på blomster og bruker mye tid på de, det skal jeg innrømme. Men den siste tiden virker det som om jeg automatisk trekkes mot ting med blomster på. Ja det er ikke første gangen, det har skjedd før. Men nå er liksom det meste preget av blomster av en eller annen art. Enten det er klær, stoff, gavepapir, såpe eller noe å drikke. Det skal ha florale noter.

Jeg tror kanskje det er min lengsel etter sommeren og alle blomstene vi omgir oss med da som nå gjør seg gjeldene. For jeg har brukt så uendelig mange timer på pc-en for å finne inspirasjon til årets hage. Fråtset i bilder og magasiner, sett på hageprogram og lengtet så mye at jeg nesten har blitt dårlig. Men nå er vi på vei. Hagen 2019 er under planlegging, og mens jeg venter er jeg så glad for at jeg kan vaske hendene mine i favorittsåpa mi med salvie, rosmarin og lavendel. Ååå den lukter så godt!

Og omtrent samtidig som jeg satt i hagedrømmeland og bestilte frø og planla, kom jeg over denne nydelige vintagekjolen på Edels Antikk og Vintage. Ikke bare er den rød og veldig fin, men den har også knapper formet som blomster. La oss zoome inn.

Se så søte knapper! Faktisk nesten litt på grensen til for barnlig for meg. Men likevel syns jeg de passer så godt sammen med kjolen.

Sånn ser hele kjolen ut. En vakker rød drøm fra Danmark. Muligens fra 60-tallet og i et syntetisk stoff som jeg vanligvis ikke liker så godt. Men jeg måtte bare ha den. Fasongen er så fin og passer meg godt at man nesten skulle tro den var sydd til meg. Jeg betalte 700 kroner for den, og jeg hadde en total indre konflikt i meg når jeg dro kortet. Men, sånn er det når man bor langt nord og langt fra der det finnes mer av slike ting. Det er jo det som gjør den så dyr. Men nå er den min, og nå nyter jeg den til det fulle! En kjole med blomsterknapper og plisséskjørt (som er så populært i år).

Også har jeg helt dilla på grønn te om dagene. Og da er det denne jeg drikker mest av. Mariage Freres sin Montagne de Jade.

Og denne er fullpakket med blomster. Både fløyelsblomst (tagetes), safrantistel, roseblad og krysantemum.

Strågul lykke i en kopp. Dessverre oppdaget jeg at de har sluttet å produsere den, så nå får jeg bare nyte det jeg har igjen. Men jeg tar meg i å spare litt på den, for av erfaring vet jeg nemlig at jakten på noe tilsvarende kan ta tid.

Og dere kan tro jeg ble glad når jeg kom over dette nydelige blomstrete gavepapiret på Søstrene Grene. Et beige med hvite og gule blomster, og et lyseblått et med hvite og røde. Jeg fikk umiddelbart behov for å pakke inn pakker, og vurderte å kjøpe en gave til kjæresten bare for å få muligheten til det. Hehe, jeg ble ikke å gjøre det, men gleder meg veeeldig til neste person jeg kjenner har bursdag eller tilsvarende.

Og når vi er inne på blomster og florale noter må jeg selvfølgelig også ta med en vakker bukett. Marsbuketten kjenner dere sikkert igjen. Den fikk stå i den store Jasper Conran-mugga, og så sånn her ut. Nå har den takket for seg, men det er alltid en ny bukett i kattelivet. For jeg eeeelsker blomster! Rett og slett.

Klar for helga

Etter en litt stressende uke med dårlig søvn og mye jobb er vi nå klar for helga. Vi har alt vi trenger og litt til. Nydelig solskinn. Kaldt og stabilt vintervær (akkurat som jeg ønsket meg). Ferske blomster på både stuebordet og kjøkkenbordet. Og masse annet fint vi kan kose oss med. La oss se nærmere på det.

Både jeg og kjæresten har fått totalt dilla på disse knekkebrødene med chiafrø og havsalt. De er gode! Også føles det litt luksuriøst når knekkebrødene er store og runde. Som en slags gourmetvariant. Det husker jeg at jeg syntes allerede som lita jente på ferie i Sverige. Vi var ikke en knekkebrødfamilie så dere kan tro jeg hadde store øyne når jeg kom til frokostbuffeten på Bjørkliden og de hadde minst 6 forskjellige varianter. Og jeg var spesielt fascinert over de runde med hull i midten. Så nå blir frokosten ekstra god i helga.

Og ingen helgefrokost uten avokado og blodappelsiner.

Og noe godt i glasset på kveldene må vi også unne oss når det er helg. Og dere vet jo at jeg er så glad i ingefærøl. Denne gangen gikk jeg for den alkoholfrie varianten, men jeg skulle også gjerne ha funnet en uten sukker. Noen som har noen tips der?

Så har jeg endelig tatt i bruk den nye alpelua mi som jeg fant for 35 små kroner på Kappahl. Jeg fikk nesten sjokk når den var SÅ billig. Den er jo til og med av 90 % ull. Ikke ante jeg at ull-produkter kan koste så lite…? Men jeg skal iallefall verdsette den høyt og bruke den mye, spesielt nå som det har meldt så kaldt vær framover.

Og siden Glamourbibliotekaren er så flink til å arrangere glamorøse fredager, ble jeg så inspirert at jeg gikk til anskaffelse av to nye neglelakker. Én i en klassisk rød farge og den andre i en typisk «Ida-farge» – mørk gammelrosa med hint av brunlilla i. Så nå blir det mye glamour framover. Og tror dere ikke den rosa neglelakken blir å passe godt sammen med alpelua mi?

Så kan dere tro at jeg ble glad når jeg kom over disse fine stripete putetrekkene i lin og bomull til halv pris. Disse har jeg hatt lyst på lenge, så nå gleder jeg meg til å skifte på senga! Er det flere her inne som er over gjennomsnittet interessert i sengetøy?

Og sist men ikke minst så har Bianco fått silkepapiret etter blomstene som han kan ligge og knitre på på gulvet. Det skal ikke mye til for å glede en katt. Hehe, lille knitrepusen vår ♥ Ser dere forresten på pelsen til Bianco at han har tatt helgevasken?

Så nå er vi klare dere. Nå er det helg i kattelivet. Riktig god helg fra oss! Håper dere nyter den uansett hvor dere er og uansett hva dere gjør.