Yellow

Jeg har et øye for gule ting nå om dagene. Det har selvfølgelig litt å gjøre med at påsken er rett rundt hjørnet, men aller mest for at det bugner av gult i butikkene. På samme måte som at det selges mye lilla før advent, og mye rødt i forbindelse med jula, er det nå muligheter for den som elsker gult. Og det er mye fint å finne! Sånn som denne sennepsgule fløyelspuffen fra Artilleriet.

Og Nina Tana Lawn stoff fra Liberty med gule små blomster. Som en blomstereng full av smørblomst. Et perfekt stoff til sommerlige kjoler og skjørt.

Og noe av det beste gule man kan spise – nemlig Lemon Curd.

Også kan man nyte roen med et duftelys med lukten av Honey Blossom i gule omgivelser.

Og sminken vil jeg ha oppi denne gule herligheten i fløyel fra H&M.

Jeg vil sprade rundt i dette stripete sennepsgule skjørtet fra Zara. Jeg har ikke ord for hvor fint jeg syns det er! ElskElskElsk!

Også har jeg lyst å smake på denne frukteen som jeg tror ganske så sikkert blir gul i koppen. Den inneholder flere av mine favorittsmaker som fersken og ananas.

Tenkt hvor fresht og fint det blir i vinduskarmen med en gul blomsterpotte.

Og det blir både vår, påske- og sommerstemning på samme tid når man serverer teen på dette serveringsbrettet fra Elsa Beskow – med Løvetannpikene på. Se så fint!

Og føttene må selvfølgelig også være gule. Aller helst i et par yndige sitrongule lakksko i litt gammeldags stil. Disse er fra Modcloth.Og sennepsgul linduk fra H&M. En duk som viser så godt at gult ikke bare er for påsken. Men helt ypperlig året rundt. Jeg er iallefall hekta på gult. Er du?

I bloggverdenen IV

Ine skriver om fine ting, blant annet denne sjampobaren fra Bee Organic. Det er så fint at hun minner oss om flere områder man kan kutte på plasten. Jeg prøver iherdig og bruke mindre plast, og hadde aldri tenkt at sjampo kan komme i fast form. Så denne skal absolutt prøves ut.

Fine Emma har gått i gang med årets våropprør. Eller våruppror som de sier i Sverige. Og lurer du på hva det er, er det helt enkelt et opprør mot vinterens triste og trauste innpakning. Nå er det bort med boblejakke og svart og grått. Og fram skal blomstermønster, farger og vårlige klær. Kle på deg din fineste vårlige outfit, og ta bilde og send det til sundh.emma@gmail.com eller last det opp på instagram med taggen #våruppror. Er man heldig kan man vinne gavekort hos Myrorna (som vi dessverre ikke har i Norge). Men jeg syns bare det å kle seg fargefullt og vårlig er «premie» nok i seg selv.

Mariell skriver om å fokusere på de positive tingene. Selv når man har det litt vanskelig. Jeg er jo vanligvis ganske flink til dette, men akkurat nå trengte jeg å lese dette siden jeg er litt frustrert over betennelsen i hofta mi som ikke vil slippe taket. Mariell minnet meg på at selv små ting som parmesan kan være en kilde til store gleder.

Elsa har kjøpt seg flere nye vintagekjoler i det siste, og akkurat denne syns jeg bare var helt fantastisk fin. Her har hun stylet kjolen så fint også – med sommerlig veske, nude sko og rød fløyelshårbøyle. Veldig «parisisk» i stilen, og sånn som jeg liker. Jeg er så imponert over hvor mange fine bruktfunn Elsa gjør.

Kristine Graneng oppsummerer februar som en kjempefin måned som hun syns er viktig å dokumentere, da februar vanligvis ofte er våt og kald. Og vi har jo hatt et fantastisk godt vær som hjelper så godt på humøret, men jeg tenker at februar ikke kan være annet enn fin når man får tilbringe tiden sammen med en så fin katt som Gråpus ♥

Isabelle skrev for litt siden om et veldig viktig tema – om internettklimaet og presset for at alt skal være så «perfekt». Hun forteller at hun har elsket å blogge i de 10 årene hun har holdt på, men at bloggverdenen har endret seg den siste tiden. At så mye skal fremstå så perfekt, koste mye, og at å lese en blogg blir mer og mer som å lese et magasin. At det ofte kan framstå som mange bloggere lever de mest fantastiske luksuslivene med dyre reiser, frokoster og merkeklær. Og resultatet blir da at hun mister inspirasjonen og motet til å blogge selv.

Jeg er ingen stor blogger. Og som Isabelle er blogging hobbyen min, men jeg kjente meg litt igjen i dette. Jeg har tvilt mang en gang på kvaliteten på bildene mine. Spurt meg selv alt for ofte, om dette er godt nok. Og jeg merker at jeg måler meg opp mot andre som også blogger. Men der har jeg vært nødt til å ta meg selv i nakken. For selv om mange gjør fine og inspirerende ting, må jeg fortsette å gjøre ting på min måte. Ellers vil ikke kattelivet framstå personlig og ekte. Og det er jo det som er så fint – når vi alle gjør hver vår greie, og har hver vår stil. Mangfold rett og slett. Jeg er så glad for at Isabelle skrev dette innlegget, for dette ga meg faktisk mer mot til å være meg selv. Takk Isabelle!

Vårens ønskeliste

Vårens ønskeliste ble denne gangen en god miks av interiør, blomster, retro og litt glamour. Og med fine vårlige farger. Men også med fokus på naturlige, økologiske og miljøvennlige ting. Jeg er blitt så glad i lin, og er overlykkelig over at det produseres flere og flere produkter i dette naturlig stoffet. Tidligere var det som regel bare hvitt, linbeige og grått på fargeskalaen, men nå dukker det stadig opp flere farger. Hennes & Mauritz er en av de som byr på mye lin i fine farger denne våren. Jeg har falt veldig for den rustrøde fargen deres.

Økologisk stikkelsbærsaft fra Safteriet (sååå godt)
Ny matskål til Bianco fra H&M
Davines Calming shampoo med lavendel
Eco Bags i alle størrelsene (et miljøvennlig alternativ når man handler grønnsaker)
Hvitt – og rødrutet kjøkkenhåndkle i linmiks fra H&M
Karen messingvase fra A Simple Mess (så utrolig fin)
Gul blomstrete kjole med retrodetaljer fra H&M
Chanels klassiske leppestift i fargen Mademoiselle (nå mer fuktighetsgivende)
Linputetrekk i en nydelig rustfarge fra H&M

Februar

Februar – en måned som alltid er proppfull av hjerter, feiringer og kjærlighet. Jeg og kjæresten har årsdag, det er valentines day, og det er morsdag. Det er så fint, men samtidig så mye på en og samme gang. Så i år bestemte vi oss for å ikke gi hverandre gaver til årsdagen, men heller gjøre noe fint sammen. Og tid med den man elsker er jo egentlig en mye finere gave. Mamma fikk blå og gul morsdagspakke fra oss i år, og jeg fikk en nydelig blomsterbukett og kort, og frokost på senga. Tenk å være så heldig ♥ Jeg har den beste kjæresten og kattepusen i hele verden!

Vi har hatt nydelig vintersol nesten hele måneden, og hver eneste dag som har vært pittelitt lysere har vært som solskinn i hjertet. Mange timer har gått til å sole oss i vinduskarmen mens vi har sett på både endene og oterne som bor her. Jeg sier det igjen – å bo ved havet er bare helt fantastisk!

Jeg spiste falafelsalat på Globus, så en nydelig lang cardigan i den fineste fargen på Noa Noa, og fant en ny gammel krakk på Postludium for 100 kroner. Den skal trekkes om, men enn så lenge har jeg festet et bomullsstoff rundt den. Bianco har lagt sin elsk på krakken, og ligger på den hele tiden. Det er så koselig for da er han liksom litt mer sammen med oss «oppe i høyden». Og som dere ser på bildet er det ikke bare avslapping som gjelder på krakken.

Hele februar har vært full av nydelige blomsterbuketter, og kanskje aller mest ranunkler. Men så må man jo benytte seg av det når ranunkel-sesongen er så kort. Sukkerfrie semlor (svenske fastelavnsboller) ble det også, og de var nydelige. Men denne gangen ble jeg litt lei av de. Også var Bianco så utrolig søt når jeg skulle ta bilde av det nye stripete lin-sengetøyet vi har kjøpt oss. Han kom å la seg midt oppå sengetøyet, og smiiilte mot meg. Men det gjør jo ingenting, for bildet ble mye finere da.

Så har vi hatt diverse sykdom innom også. Men det får vi tåle, for det er jo de dagene som er litt dårligere som bidrar til at man vet hvor gode de andre dagene er. Og vi er så takknemlig for alle de gode dagene vi har! Nå gleder vi oss til mars som forhåpentlig byr på enda mer lys, og enda mer sol. Og litt påskekos.

Julegavene mine

Jeg fikk så utrolig mange fine julegaver denne jula. Og mange av tingene jeg fikk hadde jeg ønsket meg. Deriblant denne rålekre pc-veska som jeg fikk hos kjæresten. Den er så fin at jeg støtt og stadig tar meg i å gå å bære på den her hjemme. Hehe, det er et lite barn i meg ja. Men jeg har enda til gode å sove med den, sånn som barn bruker å gjøre med julegavene sine.

Jeg fikk den fineste ildfaste forma fra storebror – Heritage fra Le Creuset. Den er ekstra dyp og designet er inspirert av «the french countryside».  Den har blitt brukt masse allerede, og jeg elsker den!

Fra mamma fikk jeg fat fra Swedish Grace-serien. I tillegg til et gavekort hos økologisk frisør. Også fikk jeg smørkniv fra Indiska. Og det aller beste er når man ønsker seg noe, men ikke har sagt det, så får man det i gave likevel. Som den nydelige vårvinterkoppen fra Mummi.

Og den er bare så utrolig fin! Storebror ble helt sjalu, og begynte å snakke om at han også må begynne å samle på vinterkoppene til Mummi. Hehe, tydelige tegn på at vi er nord-norsk og glad i snø.

En venninne hadde strikket lue og hals til meg i en nydelig mosegrønn farge. Og hjemmelagede gaver er jo de aller beste!

Også fikk jeg enda mer Mummi. Her i form av en lekker eske fylt av seks forskjellige teer. Altså mummi og te, kan det bli bedre!?! Tror dere vennene mine kjenner meg godt? Denne eska har jeg faktisk siklet på i laaang tid. Men jeg har aldri tatt meg råd til å kjøpe den, for den er ikke direkte billig. Men når man får den i gave blir det noe helt annet. Da skal den bare nytes, uten å tenke på prisen. Men vi må nesten se inni den.

Her er det smaker som Baked Apple, Bergamot Orange, Vanilla & Pear, Cookie Cream, French Vanilla & Red Berries og Truffle & Chocolate.  Og teposene er så fine at jeg nesten ikke har lyst å ta hull på de. Men det skal bli spennende å prøve disse framover.

Jeg fikk parfymeflakongen som jeg hadde på høstens ønskeliste, og en spennende eske fra Gullfunn.

Og inni eska lå dette nydelige perlesmykket. Med ekte perler og med en lås som ser litt gammeldags ut. Veldig «meg» i stilen.

Jeg fikk mere te. Favoritten Blue of London fra Palais des Thes, Fire røde frukter fra Kusmi, og en skikkelig pepp for mandagene framover.

Men den absolutt fineste julegaven fikk jeg fra Bianco. En bok med bilder og tekst fra bloggen, gjennom et helt år. Og det passer så utrolig bra! For selv om bloggen er digital og på nett, er jeg som person veldig analog. Hvis jeg får velge, velger jeg som regel papirutgaver som jeg fysisk kan sitte å bla i. Og denne boka er ikke bare en fin minnebok, men også en påminning om hva jeg kan få til, og at jeg egentlig er ganske flink til å ta bilder. Den skal hentes fram på de mørkeste og gråeste dagene, når jeg ikke føler meg flink i det hele tatt. Den skal få være en selvtillitsboost.

Tenk å være så heldig og få så mye fint. Og dette var jo ikke alt en gang. Det var både spiselige julegaver, flaxlodd og mye mer. Jeg kan ikke si annet en at jeg er uendelig takknemlig. Jeg vet at man ikke skal fokusere så mye på materielle ting, men for meg er disse gavene så mye mer enn det. For meg er det kjærligheten og anstrengelsen bak gaven som betyr så mye for meg. Det at noen bruker tid på å lage noe til meg. Eller at de kjenner meg, og ut i fra det kjøper noe de vet jeg blir å like. Eller noe de vet jeg trenger eller ønsker meg. Det er det som gjør at jeg blir så glad for alt jeg får. Fikk du noe fint i julegave?

Året som gikk

Adjø 2017, hallo 2018. Og hva passer vel da bedre enn å ta en liten oppsummering av året som gikk – et helt år i kattelivet.

Hvilke mål jeg klarte: Jeg hadde faktisk ikke så mange mål for 2017, annet enn å utvikle meg kreativt på blomsterfronten og spise mindre kjøtt. Jeg vil absolutt si at jeg klarte begge deler. Ønsket om å spise mindre kjøtt er stadig økende, og bukettene syns jeg bare blir finere og finere. Jeg får vel lov å si det?

Hva jeg ikke fikk gjort: Jeg kom aldri i gang med svømmingen. Det ble ikke noen blåbærtur på høsten, og jeg fikk ikke laget så mange julegaver som jeg ønsket. Jeg fikk heller ikke besøkt bestemor så ofte.

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: At jeg fant fram den gamle varmeflaska som jeg fikk når jeg var 12 år, dro på seniorkattekurs for å lære mer om eldre katter, at jeg støttet dyrebeskyttelsen, samt ble flinkere til å si nei.

Hvor jeg reiste: Lofoten, Sommarøy og Kroatia.

Det beste kjøpet: Ny og stor seng. Jeg skjønner ikke hvordan vi har klart å ligge i en så liten seng i så mange år..? Når føles det som jeg ligger på hotell hver eneste natt. Det er så deilig å bre seg utover, og legge seg på kryss og tvers alle veier. Og det er ikke bare på natta jeg nyter senga. Både frokoster, blogging og boklesing tar jeg titt og ofte på sengekanten – gjerne sammen med Bianco. Vi elsker den nye senga vår!

Årets overraskelse: At Footway kontaktet meg for et blogg-sammarbeid. Det er jo et stort kompliment for min lille blogg. Og selv om det først var litt skummelt å skulle si ja, var det også godt å gå utenfor komfortsonen og utfordre seg litt. Og det var jo slett ikke vanskelig eller skummelt når jeg først kom i gang. Sannheten er vel at jeg må ha større tro på meg selv framover. Og våge litt mer.

Den beste opplevelsen: Denne er litt vanskelig for det var så mange fine opplevelser. Men hvis jeg skal trekke fram noen som kanskje var ekstra fine, er det ferieturene til Lofoten og Kroatia, Halvdan Sivertsen-konserten, masse herlig julesnø i desember, og all tiden jeg fikk med de jeg er glad i. Spesielt Bianco.

Den verste opplevelsen: At Bianco ble syk, og alle bekymringene rundt det.

Hva jeg leste: I utgangspunktet hadde jeg planlagt at 2017 skulle være det store bok-året. Men det ble dessverre ikke sånn. Men skitt au, bøkene forsvinner ikke. Så jeg får prøve å lese mer i år istedenfor. Totalen ble iallefall Hvitt hav og De usynlige av Roy Jakobsen. Katarinakoden, Nøkkelvitnet, Felicia forsvant og Når havet stilner av Jørn Liers Horst. De tre siste hørte jeg på lydbok. Også begynte jeg på Pride and Prejudice og Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Men de må jeg lese ferdig i år.

Hvilke filmer og serier jeg så på: Som mange tidligere år, så jeg i 2017 mye på Poirot, Miss Marple og alle 90-tallsfilmene som jeg er så glad i. Jeg så også på Livet med Larkins, The Crown, Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, Gilmore Girls, Party of five, Orange is the new black, og Anne With an E. Også fikk jeg sett Barefoot in the Park for første gang. Den er utrolig søt.

Hvilken musikk jeg hørte på: 2017 var det store LP-året, og de platene som snurret oftest var Jackson Browne – Standing in the breach, Halvdan Sivertsen – Ennu ikkje landa, og Journey – Raised on radio. Jeg hørte også på Unni Wilhelmsen, Kings of Convenience og Perler fra Platearkivet på NRK.

Hva jeg lagde: Mange nye låter sammen med kjæresten, et redesignet skjørt, strikkede kluter og masse blomsterbuketter.

Hva var vanskelig: Å ta bort akvariet som Bianco elsket så høyt. Det har vi hatt stående mellom to-seteren og tre-seteren i over 11 år. Men det begynte å bli for slitsomt å holde det i stand. Sannheten er at jeg har hatt lyst å fjerne det i over fem år, men ikke hatt samvittighet til det på grunn av Bianco. Nå i ettertid har det faktisk vært litt sårt at akvariet er borte. Kanskje spesielt siden Bianco er mye kald nå siden han er en seniorpus, og lokket på akvariet var en fin varmekilde for han.

Hva jeg drømte om: Å bli fridd til, varm sommer på verandaen vår, masse blomster, et eget hobbyrom, og å få reise på den engelske landsbygda.

Hva jeg spiste: Ristet rugbrød med avokado og cæsarsalat var gjengangere. Og ovnsbakt torsk var favoritten når vi spiste på restaurant.

Favoritt-te: Earl Grey Blå Blomst fra Solberg & Hansen, og Blue of London fra Palais des Thes. Men jeg drakk også mye av 17. mai-blandingen fra Perch’s.

Mitt beste bruktfunn: Uten tvil den hvite Porsgrunn Porselen-muggen med gullkant, og det fine ovale serveringsfatet fra serien Gullregn fra Stavangerflint. Begge fra 50-tallet og kjøpt på FINN. Muggen har blitt brukt flittig, men serveringsfatet må jeg blir flinkere til å ta fram. Enn så lenge har det bare blitt brukt til bursdag og jul.

Favorittplagg: Kjoler og skjørt – som vanlig. Men jeg brukte nok det stripete lyseblå Noa Noa-skjørtet og den rosamønstrede 60-tallskjolen ekstra mye dette året. En annen kjole som ble brukt mye var den mørkegrønne kjolen min fra Indiska. Den brukte jeg så mye at jeg har fått hull i den. Buhu! Så nå må jeg tenke ut en lur måte å få fikset den på.

Så der har dere kattelivet 2017 kort oppsummert. Nå gleder vi oss til et helt nytt år. Til helt nye muligheter. Og vi krysser fingrene for at det blir et riktig så bra år! Gjorde du noe spesielt i 2017?

Desember

Denne desember-måneden ble litt annerledes enn hva vi er vant til. Nydelig julesnø dalet ned i flere dager, og bonusen var at den ble liggende. Nesten hele måneden. Og snøen ga oss så mye lunhet og stemning som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden barndommens desember. Se bare her hvor vakkert det er. Et ordentlig winter wonderland. Egentlig hadde jeg bare lyst til å bygge snømann og ake hver eneste dag. Men så var det det lave energi-nivået da… Jeg var bare så utrolig sliten. Og bekymret, for Bianco.

Og Bianco var mye trøtt. Det var han. Jeg fulgte nøye med hele tiden, for søte små kattepuser kan dessverre ikke si ifra når de er dårlige eller når det er noe som plager dem. Også er de i tillegg ekstra flinke til å «skjule» det. Men så måtte jeg samtidig minne meg på at han som både meg og kjæresten, bruker å bli trøttere i mørketiden. Men hva som er trøtthet og hva som er sykdom er så vanskelig å si. Vi krysser fingrene for at det er mørketiden som har skylden.

Og siden jeg var mye hjemme brukte jeg tiden til å lage stemning og pynte til jul. Jeg fylte leiligheta med pepperkaker, klementiner, svibler, julestjerner, granbar og amaryllis. Også har jeg har adoptert amerikanernes juletradisjon der de pynter med tranbærgirlander. Denne girlanderen ble hengt på tv-benken, og det ble riktig så fint og Disney-aktig. Dessverre var ikke kjæresten like fornøyd med det. Og siden den falt ned hele tre ganger på bare et par uker, mente storebror at det var kjæresten som hadde lagt en ond forbannelse over den… Veldig Disney-aktig som jeg sa.

Det ble maaaange kopper jule-te gjennom desember. Overraskende var det Nisse-te som havnet oftest i koppen i år. Men All about Christmas, Mulled Wine tea og fjorårets Adventste (som nå hetere Indisk Frukthage) var hakk i hæl. De er jo sååå gode alle sammen. Her nyter jeg en kopp Indisk Frukthage. Også må jeg jo nevne årets nye julepynt – den finfine bjella dere ser til høyre på bildet. Jeg prøver jo å ikke kjøpe ny julepynt, men denne kunne jeg ikke gå forbi. Den er bare så utrolig fin og koselig. Samtlige juleferierende hos oss har ringt med bjella flere ganger gjennom jula. Og den har den koseligste ringelyden du kan tenke deg. Så i år ringte vi jula inn – bokstavelig talt.

Jeg pakket inn julegaver til den store gullmedaljen. Og hadde gavepapir og silkebånd utover hele stuegulvet – til Bianco sin store glede. Her pakket jeg inn en eventyrbok av Elsa Beskow som var til en liten venninne. Denne boka har jeg altså lyst på selv. Det var rett og slett vanskelig å gi den fra seg.

Og sånn her ble årets fineste julegave seende ut. Med gavepapir fra Riflepaper og fløyelsbånd. Det var mamma som fikk æren av å få denne. Inni lå det to retrofat med gullkant fra Figgjo. Så fine at jeg nesten beholdt de selv. Haha, men sånn er det med så mange av gavene jeg gir bort. Er det kanskje flere som har det sånn?

Jeg tok i bruk de nye Rudolf-lestene mine som jeg hadde kjøpt på julemesse i november. Og frydet meg over at sesong to av The Crown endelig kom på Netflix. Hvis dere ikke har sett den enda, må dere gjøre det! Den er så bra at jeg så hele sesongen på bare et par dager.

Og julaften kom som den bruker å gjøre, bortsett fra at jeg våknet med masse feber og vond hals. Heldigvis er det mye søvn, Ibux og ingefær kan gjøre. Og når man i tillegg har en kjæreste, mamma og storebror som fikser mat og ordner, kan man fortsatt nyte både julestrømpe, Tre nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, julemiddag og mange fine pakker. For det ble faktisk en av de fineste julene jeg har hatt, selv om jeg ikke var helt frisk. Tempoet var så behagelig rolig. Og forventningene lave nok til å skape større glede og takknemlighet. Så jeg lærte mye av denne jula. Nemlig at tradisjoner er helt greit, men at det ikke er krise dersom det blir noen avvik. Og det skal jeg ta med meg videre.

Bianco var supersøt under juletreet. Og glad når det ble litt mindre pakker sånn at det var bedre plass til han. Se på finingen ♥

Og både mamma og storebror fikk tøfler i julegave. Og de var så søte i matchende pyjamas-bukser og tøfler. Se så herlig tullet de var når jeg skulle ta bilde av de.

Den tradisjonelle romjulsturen uteble siden jeg var blitt syk, men romjulstapas hadde vi. Og den sparte vi til kjæresten kom hjem igjen. Han hadde med seg pepperkakevin som passet perfekt til tapas med julete smaker. Altså, har dere sett en søtere vinflaske?

Og resten av romjulen var det bare kos og avslapping med skumnisser, jule-te, kosete kattepus og Home Alone 1 og 2 på repeat. Helt til nyttårsaften da det ble tid for kalkun og christmas pudding. Det var en koselig og rolig affære med gode venner, god mat og gode samtaler. Akkurat sånn som vi liker det!

Og nå er det 2018 som skal prege oss framover. «Nytt år nye muligheter» heter det, og vi skal iallefall gjøre vårt beste. Men enn så lenge utvider vi julen litt. Pynten skal få stå til 20. dag jul, og fram til da er det hverken detox, dietter eller strengt regime i kattelivet. Vi skal rett og slett bare kose oss.

Christmas glamour

Husker dere at jeg hadde som mål å ikke kjøpe noe nytt til julebordet i år? Det klarte jeg, og det er jeg veldig fornøyd med! Jeg måtte bare lete litt i klesskapet mitt, og resultatet ble faktisk overraskende bra. Jeg fant en rød overdel (som egentlig er en superkort kjole fra Fretex, men som er kjøpt for å brukes som en overdel) og et mintgrønt tyllskjørt. Og disse to sammen skulle vise seg å bli et av de fineste julebordsantrekkene jeg noen sinne har hatt.

Og med oppsatt hår, perlekjede, gullveske og brune pumps fikk jeg akkurat den looken jeg ønsket meg. Litt sånn gammeldags og egentlig veldig «julete». Og kanskje litt 50-talls glamour også. Detaljene er så viktig for å få den gammeldagse stilen. Jeg følte meg iallefall  fin at jeg har bestemt meg for at dette skal bli antrekket på julaften også.

Så som dere ser er gjenbruk virkelig tingen! Og jeg bruker jo å si at man kan «shoppe» i sitt eget klesskap. Det handler ofte bare om å sette sammen plagg på en ny måte. Og hvem hadde vel trodd at rødt og mintgrønn passer så godt sammen…?

Overraskelse i posten

Innlegget inneholder reklame i samarbeid med FOOTWAY

Her om dagen fikk jeg en kjempefin overraskelse i posten – Footway hadde sendt meg ROSA TØFLER fra yndlingsmerket mitt Shepherd! Og jeg som elsker både rosa og tøflene fra Shepherd. Det kunne ikke passet bedre! Akkurat denne fargen som er litt sånn mørk gammelrosa eller kanskje mer lys vinrød, er favorittfargen min for øyeblikket. Både julegardinene, ei pyntepute i sofaen og flere julekuler har den samme fargen. Og nå skal den snille stemora strikke ei kofte til meg i mørk gammelrosa. Haha, stakkars kjæresten som er omringet av rosa på alle kanter. Og jeg som trodde jeg ikke var en rosablogger.

Men tilbake til tøflene. Se så lekre de er! De er så fine at jeg tar meg selv i å se på de hele tiden. Også er de så myke og gode. Shepherd sine tøfler har jeg faktisk sverget til i mange år – da i modellen Moa. Og jeg har ikke tall på hvor mange par jeg har slitt ut. Kjæresten likeså. Han bruker å kjøpe lysebrune tøfler i julegave til meg, så kjøper jeg de mørkebrune i julegave til han. En perfekt ordning. Men akkurat denne modellen som heter Emmy har jeg derimot aldri hatt før. De er litt små på størrelsen, så det er nok lurt å gå opp en størrelse. Også er de laget av naturlig og mykt saueskinn som varmer godt. Med andre ord perfekt for mine kalde føtter – og årstiden vi nå går i møte.

Også var de perfekt match med den blomstrete morgenkåpen min fra Pink Blush. Dette blir nok fast outfit til morgenteen min som jeg drikker hver dag mens jeg ser på havet og den fine utsikten vår. Så kan jeg føle meg fin selv om håret står til alle kanter.

Og det var ikke bare jeg som likte tøflene. Bianco har både stukket labbene oppi, og kost og sovet på de allerede. Lille artige tøffelhelten vår som har sovet på mange par Shepherd-tøfler opp gjennom årene ♥ Bianco er som meg – en skoelsker av rang. Setter jeg fram sko eller tøfler på gulvet, ja da kommer han løpende ganske så fort.

Og dersom du også likte tøflene kan du finne de og flere andre tøfler og sko fra Shepherd her. Akkurat nå har Footway et knakende godt salg slik at du kan gjøre et kjempekupp. Og hva er vel bedre enn det når vi nå er på tur rett inn i tøffelsesongen! Kanskje man til og med kan finne noen julegaver. Ja, kanskje det blir noen tøfler i julegavene fra oss i kattelivet også.

Tanker på en tirsdag

* Det er så utrolig koselig med lysgradinen som naboen har hengt opp i stuevinduet sitt. Jeg kjenner smilet brer seg i ansiktet hver gang jeg ser ut av vinduet og oppdager at den er på. Kanskje naboen er like juleglad som meg? Jeg blir iallefall enda mer juleglad av den fine lysegardinen, og har egentlig lyst på en sånn en selv. Snart vil det nok dukke opp mye fint i vinduene til de andre naboene også. Jeg gleder meg!

* Akkurat når har jeg dilla på å se «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Det er et så utrolig fint program som gir sinnsro langt inni sjela. Naturen, musikken, lydene og stemninga er så annerledes enn livet som jeg lever. Jeg har jo vokst opp med besteforeldre som hadde gård, så jeg kjenner litt til den stemningen. Og jeg liker den. På mange måter ønsker jeg mer av den, jeg vet bare ikke hvor mye mer av den jeg ønsker meg, og hva jeg er villig til å gi slipp på.

* Jeg er så stolt over at jeg endelig fikk laget en gryte med boeuf bourguignon i helga. Det tok litt tid, men oi den ble god! Og både mamma og kjæresten spiste til de nesten ble dårlige. Det er et ordentlig kompliment til kokken eller hva?

* Hvor er byen min blitt av? Dette har jeg lurt på siden i mai. Jeg ser fjellene, havet, brua og Ishavskatedralen, men Tromsø er ikke som før. Jeg hadde meg et par byturer forrige uke, og på hvert eneste hjørne jeg rundet var det veisperringer, graving, hull i bakken og det var rett og slett utrivelig. De høye trærne som jeg elsket har blitt revet ned både i kirkeparken og borte ved gamle Mack. Så mye grønt er blitt fjernet, og inni meg hyler jeg nei. Vi trenger det grønne. Så mange kjente og kjære butikker er ikke mer, og de fine julelysene som Tromsø er så kjent for har blitt pensjonert. Jeg så de nye julelysene uten lys først, og tenkte ja, dette er ikke så ille. Disse kan jeg bli vant med. Men når jeg så de med lysene på fikk jeg ondt i magen. De var så mørke og dystre. Det ble to korte byturer… og ja jeg er et vanemenneske som ikke er superglad i for mange forandringer.

* Nå er nøtteskåla kommet fram på stuebordet. Den er så fin og koselig! Den er som en invitasjon til å føle seg hjemme for alle besøkende, og en påminnelse om å ta en pause i ny og ne for oss som bor her. Hva er vel mer avslappet og hjemlig enn å knekke nøtter. Men man må ha en god nøtteknekker.

* Snart er det tid for julebord igjen. Jeg har som mål i år å kun «shoppe» i klesskapet mitt. Jeg gjorde det i fjor, og resultatet ble veldig bra. Man har et temmelig høyt forbruk i jula uansett, så det er bare bra å begrense seg litt der man klarer. Og jeg har jo så mye fint hengende fra før av. Dog ikke alt i samme størrelse… Kanskje jeg må ta dere med «inn i klesskapet» en dag for å se på noe av det som henger der?

* Det er fortsatt avokado som er favorittpålegget på brødskiva. Det er så utrolig godt! Ingenting slår en ristet rugbrødskive med smør og avokado akkompagnert av en kopp Blue of London til frokost. Så får jeg god samvittighet i tillegg når jeg spiser kjøttfritt pålegg.

* Den der tida den er et mysterium. Når man har en del å gjøre, så løper den i fra oss, og vipps så fikk man bare gjort halvparten av det man skulle. Men har man ingenting på tapeten, kan den snegle seg forbi mens man praktisk talt ser på den. Men det skal sies at jo eldre jeg blir er det sjeldnere og sjeldnere den snegler seg forbi. Eller er det kanskje sjeldnere jeg har ingenting på tapeten?

* Jeg tror vi må begynne å handle inn julematen snart, slik at jeg kan krysse av en ting på to-do-lista og senke skuldrene litt. Planen er å ha så mye som mulig av desember ledig til akkurat det vi føler for når vi føler for det. Nemlig bare kos.

* En kveld i helga kom det et lite dryss av snø som la seg tynt over deler av verandaen. Neste morgen når jeg stod i verandadøra og speidet utover havet med en tekopp mellom hendene, så jeg en av de tingene som varmer hjertet mitt aller mest – små kattepotespor i snøen. Små spor av en kjærlighet som er så uendelig stor ♥