Julegavene mine

Jeg fikk så utrolig mange fine julegaver denne jula. Og mange av tingene jeg fikk hadde jeg ønsket meg. Deriblant denne rålekre pc-veska som jeg fikk hos kjæresten. Den er så fin at jeg støtt og stadig tar meg i å gå å bære på den her hjemme. Hehe, det er et lite barn i meg ja. Men jeg har enda til gode å sove med den, sånn som barn bruker å gjøre med julegavene sine.

Jeg fikk den fineste ildfaste forma fra storebror – Heritage fra Le Creuset. Den er ekstra dyp og designet er inspirert av «the french countryside».  Den har blitt brukt masse allerede, og jeg elsker den!

Fra mamma fikk jeg fat fra Swedish Grace-serien. I tillegg til et gavekort hos økologisk frisør. Også fikk jeg smørkniv fra Indiska. Og det aller beste er når man ønsker seg noe, men ikke har sagt det, så får man det i gave likevel. Som den nydelige vårvinterkoppen fra Mummi.

Og den er bare så utrolig fin! Storebror ble helt sjalu, og begynte å snakke om at han også må begynne å samle på vinterkoppene til Mummi. Hehe, tydelige tegn på at vi er nord-norsk og glad i snø.

En venninne hadde strikket lue og hals til meg i en nydelig mosegrønn farge. Og hjemmelagede gaver er jo de aller beste!

Også fikk jeg enda mer Mummi. Her i form av en lekker eske fylt av seks forskjellige teer. Altså mummi og te, kan det bli bedre!?! Tror dere vennene mine kjenner meg godt? Denne eska har jeg faktisk siklet på i laaang tid. Men jeg har aldri tatt meg råd til å kjøpe den, for den er ikke direkte billig. Men når man får den i gave blir det noe helt annet. Da skal den bare nytes, uten å tenke på prisen. Men vi må nesten se inni den.

Her er det smaker som Baked Apple, Bergamot Orange, Vanilla & Pear, Cookie Cream, French Vanilla & Red Berries og Truffle & Chocolate.  Og teposene er så fine at jeg nesten ikke har lyst å ta hull på de. Men det skal bli spennende å prøve disse framover.

Jeg fikk parfymeflakongen som jeg hadde på høstens ønskeliste, og en spennende eske fra Gullfunn.

Og inni eska lå dette nydelige perlesmykket. Med ekte perler og med en lås som ser litt gammeldags ut. Veldig «meg» i stilen.

Jeg fikk mere te. Favoritten Blue of London fra Palais des Thes, Fire røde frukter fra Kusmi, og en skikkelig pepp for mandagene framover.

Men den absolutt fineste julegaven fikk jeg fra Bianco. En bok med bilder og tekst fra bloggen, gjennom et helt år. Og det passer så utrolig bra! For selv om bloggen er digital og på nett, er jeg som person veldig analog. Hvis jeg får velge, velger jeg som regel papirutgaver som jeg fysisk kan sitte å bla i. Og denne boka er ikke bare en fin minnebok, men også en påminning om hva jeg kan få til, og at jeg egentlig er ganske flink til å ta bilder. Den skal hentes fram på de mørkeste og gråeste dagene, når jeg ikke føler meg flink i det hele tatt. Den skal få være en selvtillitsboost.

Tenk å være så heldig og få så mye fint. Og dette var jo ikke alt en gang. Det var både spiselige julegaver, flaxlodd og mye mer. Jeg kan ikke si annet en at jeg er uendelig takknemlig. Jeg vet at man ikke skal fokusere så mye på materielle ting, men for meg er disse gavene så mye mer enn det. For meg er det kjærligheten og anstrengelsen bak gaven som betyr så mye for meg. Det at noen bruker tid på å lage noe til meg. Eller at de kjenner meg, og ut i fra det kjøper noe de vet jeg blir å like. Eller noe de vet jeg trenger eller ønsker meg. Det er det som gjør at jeg blir så glad for alt jeg får. Fikk du noe fint i julegave?

Pepperkakehuset

Vi kan ikke la årets viktigste høytid gå forbi uten å se litt på pepperkakehuset. Det er et ganske lite pepperkakehus, eller kanskje mer som en liten hytte. Men forsatt veldig fint. Og designet og konstruert av kattelivfrøkna selv. Fra mønster til pynt. Vel, jeg har jo ikke laget selve pynten. Det skjønte dere nok. Men den er møysommelig plukket ut. For jeg er nøye, og jeg vet akkurat hvordan jeg vil ha det.

Jeg ønsker alltid at pepperkakehuset skal ha et eventyraktig preg, nesten som i en godteri-verden. Så da blir det ingen Nonstop her nei. Skumsopper og fargede lakriser passer bedre da. Og fargene er veldig viktig for meg. Det går mest i pasteller, men på grunn av endringer i smågodthylla, ble det denne gangen litt mer rødt enn jeg hadde planlagt. Men det ble ganske fint likevel, ikke sant?

Og selv om jeg opp gjennom årene bruker den samme malen, det samme fatet (som er lokket på en gammel pepperkakeboks), og nesten de samme fargene, blir pepperkakehuset annerledes hvert år. I år gikk jeg for striper på døra. Og melisglasuren var ganske tykk – noe som gjorde at «snøen» på taket fikk mer dybde, men at det samtidig ble litt vanskelig å lage istapper. Selve takplatene ble også litt mindre i år, da jeg brukte feil mal til de. Men det gjør ingenting, for jeg har lært meg å sette pris på variasjonene.

Og visst er det et fint pepperkakehus! Og koselig med lys inni. Men i dag sier vi ha det til det når nevøen til kjæresten kommer på besøk, og skal få æren av å knuse det. Jeg husker selv hvilken glede og for et privilegium det var å knuse pepperkakehus som barn. Det var jo ikke ofte man fikk lov å ødelegge noe med vilje, for deretter å spise masse snop. Som voksen bruker jeg bare å bryte det av fatet og kaste det i søpla. Kunstneren i meg kjenner et snev av sorg over å ødelegge noe så fint som man har laget. Men det blir noe helt annet når man er sammen med et barn.

Desember

Denne desember-måneden ble litt annerledes enn hva vi er vant til. Nydelig julesnø dalet ned i flere dager, og bonusen var at den ble liggende. Nesten hele måneden. Og snøen ga oss så mye lunhet og stemning som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden barndommens desember. Se bare her hvor vakkert det er. Et ordentlig winter wonderland. Egentlig hadde jeg bare lyst til å bygge snømann og ake hver eneste dag. Men så var det det lave energi-nivået da… Jeg var bare så utrolig sliten. Og bekymret, for Bianco.

Og Bianco var mye trøtt. Det var han. Jeg fulgte nøye med hele tiden, for søte små kattepuser kan dessverre ikke si ifra når de er dårlige eller når det er noe som plager dem. Også er de i tillegg ekstra flinke til å «skjule» det. Men så måtte jeg samtidig minne meg på at han som både meg og kjæresten, bruker å bli trøttere i mørketiden. Men hva som er trøtthet og hva som er sykdom er så vanskelig å si. Vi krysser fingrene for at det er mørketiden som har skylden.

Og siden jeg var mye hjemme brukte jeg tiden til å lage stemning og pynte til jul. Jeg fylte leiligheta med pepperkaker, klementiner, svibler, julestjerner, granbar og amaryllis. Også har jeg har adoptert amerikanernes juletradisjon der de pynter med tranbærgirlander. Denne girlanderen ble hengt på tv-benken, og det ble riktig så fint og Disney-aktig. Dessverre var ikke kjæresten like fornøyd med det. Og siden den falt ned hele tre ganger på bare et par uker, mente storebror at det var kjæresten som hadde lagt en ond forbannelse over den… Veldig Disney-aktig som jeg sa.

Det ble maaaange kopper jule-te gjennom desember. Overraskende var det Nisse-te som havnet oftest i koppen i år. Men All about Christmas, Mulled Wine tea og fjorårets Adventste (som nå hetere Indisk Frukthage) var hakk i hæl. De er jo sååå gode alle sammen. Her nyter jeg en kopp Indisk Frukthage. Også må jeg jo nevne årets nye julepynt – den finfine bjella dere ser til høyre på bildet. Jeg prøver jo å ikke kjøpe ny julepynt, men denne kunne jeg ikke gå forbi. Den er bare så utrolig fin og koselig. Samtlige juleferierende hos oss har ringt med bjella flere ganger gjennom jula. Og den har den koseligste ringelyden du kan tenke deg. Så i år ringte vi jula inn – bokstavelig talt.

Jeg pakket inn julegaver til den store gullmedaljen. Og hadde gavepapir og silkebånd utover hele stuegulvet – til Bianco sin store glede. Her pakket jeg inn en eventyrbok av Elsa Beskow som var til en liten venninne. Denne boka har jeg altså lyst på selv. Det var rett og slett vanskelig å gi den fra seg.

Og sånn her ble årets fineste julegave seende ut. Med gavepapir fra Riflepaper og fløyelsbånd. Det var mamma som fikk æren av å få denne. Inni lå det to retrofat med gullkant fra Figgjo. Så fine at jeg nesten beholdt de selv. Haha, men sånn er det med så mange av gavene jeg gir bort. Er det kanskje flere som har det sånn?

Jeg tok i bruk de nye Rudolf-lestene mine som jeg hadde kjøpt på julemesse i november. Og frydet meg over at sesong to av The Crown endelig kom på Netflix. Hvis dere ikke har sett den enda, må dere gjøre det! Den er så bra at jeg så hele sesongen på bare et par dager.

Og julaften kom som den bruker å gjøre, bortsett fra at jeg våknet med masse feber og vond hals. Heldigvis er det mye søvn, Ibux og ingefær kan gjøre. Og når man i tillegg har en kjæreste, mamma og storebror som fikser mat og ordner, kan man fortsatt nyte både julestrømpe, Tre nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, julemiddag og mange fine pakker. For det ble faktisk en av de fineste julene jeg har hatt, selv om jeg ikke var helt frisk. Tempoet var så behagelig rolig. Og forventningene lave nok til å skape større glede og takknemlighet. Så jeg lærte mye av denne jula. Nemlig at tradisjoner er helt greit, men at det ikke er krise dersom det blir noen avvik. Og det skal jeg ta med meg videre.

Bianco var supersøt under juletreet. Og glad når det ble litt mindre pakker sånn at det var bedre plass til han. Se på finingen ♥

Og både mamma og storebror fikk tøfler i julegave. Og de var så søte i matchende pyjamas-bukser og tøfler. Se så herlig tullet de var når jeg skulle ta bilde av de.

Den tradisjonelle romjulsturen uteble siden jeg var blitt syk, men romjulstapas hadde vi. Og den sparte vi til kjæresten kom hjem igjen. Han hadde med seg pepperkakevin som passet perfekt til tapas med julete smaker. Altså, har dere sett en søtere vinflaske?

Og resten av romjulen var det bare kos og avslapping med skumnisser, jule-te, kosete kattepus og Home Alone 1 og 2 på repeat. Helt til nyttårsaften da det ble tid for kalkun og christmas pudding. Det var en koselig og rolig affære med gode venner, god mat og gode samtaler. Akkurat sånn som vi liker det!

Og nå er det 2018 som skal prege oss framover. «Nytt år nye muligheter» heter det, og vi skal iallefall gjøre vårt beste. Men enn så lenge utvider vi julen litt. Pynten skal få stå til 20. dag jul, og fram til da er det hverken detox, dietter eller strengt regime i kattelivet. Vi skal rett og slett bare kose oss.

Godt nytt år

I kattelivet serveres det i dag Moscato med frosne tranebær og lun christmas pudding med brandy creme. Ja vi er jo litt engelsk i sjelen, så det kommer stadig nye tradisjoner i kofferten fra London. Også må jeg jo innrømme at jeg ble litt påvirket av det fine Liberty-stoffet christmas puddingen var innpakket i. Bare LITT! Og for dere andre som tviholder på gamle tradisjoner, kan jeg fortelle at det blir kalkun med kalkungjengen i år også. Som så mange år før. Jeg er ikke blitt helt vill og gal – enda. Jeg er ganske så glad i gamle tradisjoner jeg også, selv om jeg fort adopterer nye.

I år er vi faktisk så mange som seks personer som samles rundt nyttårsbordet. Et bord som er pyntet med linduk, gammelrosa servietter, masse kammerstaker i messing, hvite og gammelrosa kronelys, og granbar og rød skimmia. Et bord som er veldig «Ida» i stilen. Men nå begynner det å lukte ganske så godt i leiligheta, og det betyr at jeg må hoppe inn i min rosa 60-tallskjole som henger nyvasket og klar. Planen var å krølle håret, men det rekker jeg ikke. Men hvem bryr seg egentlig om krøller når man får tilbringe en koselig stund sammen med de man er glad i! Så da gjenstår det bare å ønske alle dere kjære lesere som følger oss så trofast, et riktig godt nytt år! Måtte det bli et fantastisk år for oss alle.

Fortsatt god jul

Hei kjære lesere. Det ble stilt her inne på bloggen. Men det er rett og slett fordi jeg hadde alt for mye å gjøre de to siste dagene før jul, kombinert med lite kapasitet, og at jeg våknet med nesten 39 i feber på selveste julaftens morgen. Ikke så kult for JuleIda. Men heller ikke uventet siden så mange rundt oss bar på så mange basselusker. Og sånn er jo livet. Det skjer ting hele tiden – og helt uavhengig av om det er jul eller ikke. Da må man bare gjøre det beste av det som er. Og det har vi absolutt gjort! Jeg fikk den rolige julemorgenen jeg alltid må ha – med Tre nøtter til Askepott og julestrømpe sammen med kjæresten og Bianco. Jeg trengte bare et par Ibux innabords og dyna i sofaen, så gikk det så bra så. Og resten av dagen var det mamma og storebror som ordnet og fikset.

Og siden vi hadde bestemt oss på forhånd for at vi skulle senke kravene i år, var vi desto mer fornøyd og takknemlig. Fokuset var helt og holdent på kos og samvær. Eventuelle hybelkaniner og mat og julekaker som manglet eller ikke var hjemmelaget, var ikke så viktig. Ikke i år. Og kanskje blir de ikke så viktig til neste år heller, for vi har vel alle godt av å huske på hva som egentlig betyr noe i jula. Nemlig tid med de man er glad i. Og ikke at det skal være prikkfritt i huset, eller at ting skal være hjemmelaget eller så perfekt.

For det var mange ting som ikke ble som planlagt i kattelivet i år. I tillegg til å møte desember sliten og bekymret for Bianco, måtte kakemennene og eggelikøren velges bort. Flere hjemmelagede julegaver måtte legges på is. Et par adventsbesøk ble avlyst. Jeg måtte kutte ned på antall planlagte blogginnlegg. Sursilda rakk jeg heller ikke å lage. Og selv om vi aldri har gjort så mye ut av julevasken, la vi enda mindre ned i den i år. Da tenkte jeg på at Underbara Clara bruker å si at man bare kan dempe belysningen og heller tenne stearinlys, for da ser man ikke støvet i krokene. Og det er jo så sant. Og vet dere hva? Jula kom jo likevel. Selv om det var så mange ting jeg ikke fikk gjort, og selv om jeg ble syk. Og vi har hatt det kjempekoselig. Vi har spist masse god mat (heldigvis hadde jeg smakssansene intakt), slumret på sofaen, sett mange koselige filmer, spilt brettspill, hatt julequiz og kost med verdens beste kattepus. Man kan ikke annet enn å føle seg uendelig takknemlig for alt man har ♥ Og vi håper alle dere andre også har hatt det fredfullt og fint så langt i jula.

∼∗ Fortsatt god jul fra oss ∗∼

 

Christmas glamour

Husker dere at jeg hadde som mål å ikke kjøpe noe nytt til julebordet i år? Det klarte jeg, og det er jeg veldig fornøyd med! Jeg måtte bare lete litt i klesskapet mitt, og resultatet ble faktisk overraskende bra. Jeg fant en rød overdel (som egentlig er en superkort kjole fra Fretex, men som er kjøpt for å brukes som en overdel) og et mintgrønt tyllskjørt. Og disse to sammen skulle vise seg å bli et av de fineste julebordsantrekkene jeg noen sinne har hatt.

Og med oppsatt hår, perlekjede, gullveske og brune pumps fikk jeg akkurat den looken jeg ønsket meg. Litt sånn gammeldags og egentlig veldig «julete». Og kanskje litt 50-talls glamour også. Detaljene er så viktig for å få den gammeldagse stilen. Jeg følte meg iallefall  fin at jeg har bestemt meg for at dette skal bli antrekket på julaften også.

Så som dere ser er gjenbruk virkelig tingen! Og jeg bruker jo å si at man kan «shoppe» i sitt eget klesskap. Det handler ofte bare om å sette sammen plagg på en ny måte. Og hvem hadde vel trodd at rødt og mintgrønn passer så godt sammen…?

Reindeer Chow

Åkei, det er bare tre dager til selveste julaften, så hvem er vel egentlig interessert i en oppskrift nå? De fleste har nok gjort seg ferdig med mesteparten av julebaksten, og har sikkert ikke lyst å stå mer ved kjøkkenbenken. Men dette her skal dere høre, denne snacksen her – den er bare så fantastisk god! Og superkjapp og enkel å lage. Hvis man ikke skal legge det fint i skåler og ta bilder til bloggen, tar det mindre enn 15 minutter å lage dette. Og liker du kombinasjonen av søtt og salt, er dette tingen for deg. Alt du trenger er:

♦ 2 plater hvit sjokolade (200 g)
♦ 5 dl Cheerios frokostblanding
♦ 2 dl cashewnøtter
♦ 2, 5 dl saltstenger (knekt)
♦ Røde og grønne Nonstop

Så smelter du bare sjokoladen over et vannbad, og blander i alle ingrediensene utenom Nonstop. Husk å røre forsiktig, man skal ikke knuse ingrediensene. Når sjokoladen er godt fordelt, heller du blandingen utover en bakeplate med bakepapir, for så og strø Nonstopen over til slutt. Så kommer det verste. Å vente til alt har stivnet i kjøleskapet. For hvis du er som meg og liker å smake underveis, har du allerede funnet ut at dette er farlig godt.

Når det har stivnet bryter du det bare opp i passe store biter og putter det i et stort glass eller en kakeboks. Reindeer chow er forresten at amerikansk julegodteri. Men det skjønte du kanskje på navnet. Dette er visstnok så populært i Amerika at det ikke blir jul uten. Og sannelig har jeg lagt meg til den samme vanen her hjemme hos oss. Det var min gode julevenninne som serverte meg dette for første gang for noen år siden. Siden da har hun laget det hvert år. Men i år fant jeg ut at jeg ville lage det selv, og det er jeg glad for. For vi har knasket og kost oss så mye at jeg måtte lage enda en porsjon hvis vi i det hele tatt skulle ha noe til selve jula. Ja, jeg sa jo at det er farlig godt.

Reindeer chow er også kjempefint å gi bort i gave. Putt det i et glass eller en cellofanpose og pynt med en fin sløyfe, og gi det til noen du er glad i. Jeg kan garantere at det kommer til å bli suksess. Oppbevar det i kjøleskapet eller et kaldt rom (hvis du i det hele tatt får noe til overs etter å ha smakt på det). Også må jeg bare tilføye til slutt at dette ikke akkurat er noen slankekost. Men så er det «jul berre ein gong i året» som de sier i The Julekalender. Og da koser vi oss!

Desemberbuketten

Desemberbuketten i år måtte jo bare være fylt opp med amaryllis. For jeg er helt forelsket i denne fantastiske blomsten. Jeg skeiet ut og kjøpte meg ikke mindre enn fire amarylliser, og resultatet ble en nokså pompøs og storslagen bukett. Samtidig har den noe enkelt over seg. Noe stilrent. Kanskje det er for at hele buketten kun inneholder en type blomst.

Men det er en stor bukett, og den brer seg høyt og langt ut over muggekanten. Og den er et ordentlig blikkfang der den står på hjørnebordet ved sofaen.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å kun gå for dyprøde amarylliser i buketten. Rema 1000 sitt ordtak – det enkle er ofte det beste – stod klart skrevet i hodet mitt. Men så dukket denne rosahvite spraglete varianten opp, og da var jeg solgt. Eller rettere sagt – den var solgt. Og det er jo det som er så artig, når tilfeldighetene bidrar til at resultatet blir annerledes, men samtidig så bra. For jeg syns desemberbuketten ble helt nydelig! Og nå er det sannelig fylt opp med juleblomster i alle rom her hjemme. Til og med kjæresten har fått en potte med svibler inne i musikkstudioet sitt. Har du pyntet med blomster til jul?

Juletrær i alle farger og fasonger

Juletrær kommer i så utrolig mange farger og fasonger. Tradisjonelt sett har det nok vært norsk gran som har blitt mest brukt (allefall i Norge). Men i løpet av de siste årene har det nesten blitt «lov» å bruke hva som helst som juletre. Jeg har sett både stabler av bøker formet som et juletre, bilder på veggen med lyslenke og julekuler (kjekt for de som har dårlig plass), og kvister eller trollhassel. Det finnes utallige varianter i plast – både de som skal ligne på vanlige grønne juletrær, men også rosa og hvite. Skal du ha et «levende» juletre begrenser det seg litt, men selv der er utvalget større nå enn før. Ikke bare er det norsk gran, men også flere typer edelgran, furu, og jeg har tilogmed hørt om folk som har hatt tuja som juletre. Men mest populær er de lave og brede Disney-aktige edelgranene.

Selv er jeg mer den tradisjonelle typen, og juletreet vårt er grønt og har den vanlige trekant-fasongen. Og det ser kanskje litt Disney-aktig ut. Det er dog av plast, men det er rett og slett av praktiske årsaker. Plast er enklest når man har katt, også har jeg kjent at jeg har antydning til allergi når jeg har vært på besøk hos folk som har ekte juletre. For oss er det også enklest med plast siden vi liker å ha treet stående så lenge. Så tidlig som jeg pynter treet, ville et naturlig tre ha mistet samtlige barnåler før julaften. Haha, jeg ser det for meg – bare en stamme og greiner med pynt på.

Jeg er veldig glad i juletreet vårt, men innimellom skulle jeg ønske at vi kunne hatt et ekte. Jeg merker at jo eldre jeg blir, så ønsker jeg mer og mer naturlige ting. Og mindre plast. Også ser det rett og slett finere ut med et ekte juletre. Men nå lager de jo faktisk plastjuletrær med barnnåler som nesten ser ekte ut. Så kanskje vi kjøper et sånt et en dag… Men i mellomtiden nyter vi det fine treet vi har. Som er tradisjonelt og fint (selv om det er i plast). For det er det som passer best til oss. Men jeg må innrømme at jeg beundrer de som velger noe helt annet. Som er litt crazy, og kanskje velger rosa juletre. Og det er vel egentlig det hele dette innlegget handler om: Velg det du liker best! Og gjør det på din egen måte. Pynter du treet ditt i november – ja så kos deg med det. Likeså de av dere som pynter det på lillejulaften. Det må være rom for å gjøre – og for å være, forskjellig. Mangfold er jo uansett bare fargerikt og fint. Så hvordan ser juletreet ditt ut i år?

Hverdagslykke i desember

Hverdagslykke i desember er å dele adventskalenderen med kjæresten min. At han åpner gavene på partallsdagene, og jeg på oddetallsdagene. Å ha en slik adventskalender er egentlig bedre enn å åpne en luke hver dag. For nå får man ikke bare gleden av å få en gave annenhver dag, men også gleden med å gi en gave annenhver dag. Og vi vet jo alle som kjent at å gi er myyye bedre enn å få. Det syns iallefall jeg.

Hverdagslykke i desember er å ha klementiner stående i en skål i stua, slik at man kan skrelle seg en akkurat når man vil, og så ofte som man bare klarer. Og at gjestene bare kan forsyne seg.

Hverdagslykke i desember er å bake på en helt vanlig mandag. Og så plutselig på en helt vanlig onsdag. Og kanskje man er så heldig at man får bake enda litt til etter det igjen. Desemberbakingen er jo så koselig. Den gjør man som oftest sammen med andre, med julemusikk i bakgrunnen og med mel over hele kjøkkenet. Da er det ikke viktig å være praktisk og effektiv, men å bare nyte.

Hverdagslykke i desember er å drikke utallige kopper te med nellik, kardemomme, kanel og andre krydrete smaker. Og kanskje man av og til bytter ut teen med gløgg med mandler og rosiner. Det er som flytende julestemning rett i magen. Dersom tiden og kapasiteten strekker til, skal vi også lage oss en gryte med Mulled Wine i år. Det er jo godt!

Hverdagslykke i desember er å se en julefilm når som helst, så ofte du bare vil. Man kan nesten ikke få sett for mange julefilmer i desember, ikke sant? Vi har så langt sett begge Home Alone-filmene, The Holiday, Bridget Jones, The Family Man, Juleprinsen, og The Family Stone. Jeg liker veldig godt filmer som ikke er «rene julefilmer», men som inneholder bare litt jul. Det er nesten de som gir meg aller mest julestemning. Neste på lista er Love Actually, Mens du sov, Grinchen, Little Women og på lillejulaften skal vi se Christmas with the Kranks. Det er en ordentlig julefilm. Men så må man jo ha det dagen før julaften.

Hverdagslykke i desember er å møte venner og familie du ikke har sett på lenge. Og ta opp tråden fra sist man traff hverandre, og oppdage at desembers magiske innpakning gjør det om mulig enda hyggeligere enn sist vi møttes. Og latteren sitter løst, og savn blir erstattet av ren lykkefølelse.

Hverdagslykke i desember er å ta lyset tilbake i mørketida. Å tenne adventstjerner, lyslenker, juletrelys og utallige stearinlys. Og fylle hver krik og krok i huset med lunhet og varme. Dette er kanskje noe av det aller viktigste for meg i desember. Det er det som legger selve grunnmuren for hele adventsstemningen.

Hverdagslykke i desember er å ta roen tilbake. Å sile ut det som er overflødig. Og rett å slett bestemme seg for å gjøre mindre, men heller kose seg fullt ut med det man gjør. Dette måtte jeg anstrenge meg for å gjøre i år. Fra 3. desember til for et par dager siden stresset jeg noe voldsomt med alt jeg skulle gjøre. To-do-lista føltes milelang. Da var det en lettelse å velge bort ting, og nå føles alt så mye bedre.

Hverdagslykke i desember er å høre på all den magiske julemusikken. Jeg har mine faste juleplater som lokker frem julefølelsen, men i år er det spesielt en plate som snurrer ofte. Det er Unni Wilhelmsen sin liveplate med Bodø Rythm Group feat. Bodø Sinfonietta. Det er egentlig ikke en juleplate, men jeg fikk den i adventskalenderen fra kjæresten 1. desember for fire år siden. Og dermed ble den en juleplate. Den har en helt magisk stemning og ro som passer så godt til desember. Og Unni passer til alt uansett. Alltid! Ellers er noen av favorittplatene mine Sissel og Odd sin Strålande jul, og Celine Dion sin These Are Special Times. Den sistnevnte har jeg hatt siden jeg var 13 år. Den begynner å bli en gammel plate…

Hverdagslykke i desember er å får tid sammen med den beste kattepusen i hele verden ♥ Å ha han sammen med meg gjennom alt jeg gjør – enten det er å pakke gaver på stuegulvet, pynte juletre eller bare slappe av på sofaen.