Julestemning fra bildearkivet

Nå dere, nå har jeg gjort en ekstra innsats for å finne litt julestemning. Og jeg skulle faktisk ikke lengre enn til bildearkivet mitt. Et lite dypdykk både en, to og tre desembere tilbake, og det var mye koselig å se. Mange koselige minner som gjorde meg varm i hele kroppen. Jeg er fortsatt ikke helt på samme nivå som JuleIda bruker å være, men bare iløpet av de to siste dagene har ting blitt mye bedre. Og det hjalp virkelig å mimre litt om tidligere juler. Her kommer litt julestemning fra bildearkivet.

Mamma har som tradisjon å kjøpe Flaxloddkalender til både meg, kjæresten og storebror. Det er så koselig. Og spennende. Av og til så spennende at jeg er fristet til å skrape hele kalenderen. Jeg tror faktisk jeg gjorde det ett år. Dette er kalenderen fra i fjor, som jeg mener å huske at jeg vant 50 kroner på. Og selv om jeg håper på en litt større gevinst i år er det viktigste at jeg koser meg med kalenderen. Har du adventskalender i år?

Vi hadde mye snø i desember i fjor. Og juletrærne ble så magisk fine da.

En av julegavene for to år siden. Hjemmelaget sukkerfri Earl Grey-kjeks i en nydelig rød kakeboks kjøpt på bruktbutikk. En koselig og veldig miljøvennlig julegave.

Min aller største juleglede – Bianco som ligger å ser på juletreet ♥

Enda en julegave. Og denne fine gaven er veldig spesiell for meg siden det er den aller siste julegaven jeg ga til min tante før vi mistet henne til kreften. Og selv om jeg kjenner at savnet er stort, blir jeg samtidig varm i hjertet av å se på dette bildet. Det får meg til å minnes hvor fantastisk tante var. Hvor flink hun var til å lage mat. Og hvor omsorgsfull hun var. Også kjenner jeg smilet komme når jeg tenker tilbake på alle de hjemmelagde julegavene jeg ga til henne og onkel opp gjennom årene. Det er sannelig en glede å ha noen å kunne lage gaver til. Som man vet blir ekstra glad og takknemlig ♥

Romjulstapasen fra i fjor. Med pepperkakerødvin, lakseruller, ribbesnitter og masse annet godt! Nå gleder jeg meg veldig til årets romjulstapas!

Levende lys er absolutt nødvendighet for meg gjennom hele desember. Men en av mine nyere tradisjoner (vel, ca 6 år gammel) er duftelys fra Yankee Candle. Det startet med eple og kanel og har siden blitt til red apple wreath. Og denne dufter så deilig at selv den mest inngrodde Ebenezer Scrooge blir å få julestemning.

Et helt fantastisk fint julepyntet vindu i en av Tromsøs gater. Jeg får så lyst å male over hele stuevinduet vårt når jeg ser dette bildet. Lille JuleIda brukte jo å gjøre det både på skolen og hjemme på soverommet sitt. Det er så koselig å tenke på.

Mammas kaffeadventskalender fra i fjor. Hun er jo en kaffeelsker av rang, og har virkelig kost seg med all den nydelige kaffen. Jeg tror dette året er tredje året på rad hun får kaffekalender av oss som en del av julegaven. Og det er faktisk et veldig godt alternativ til julegave – å gi bort en adventskalender. Det er både en gave og en opplevelse.

Mulled Wine på en ekte britisk bar når vi var i London i november for to år siden. London i juletiden er forresten helt fantastisk!

Julestemning i «vinterhagen».

Jul på Postludium for ett år siden. Det var mye nisser og rødt i butikken, men det var akkurat dette bordet, med messingengler, gamle rammer med gullkant, snirklete glass og denne fine «kasserollen» som ga meg mest stemning.

Julegrana på stortorget for to år siden. Heldigvis fikk vi snø rett før julaften det året.

Min absolutte favorittjule-te – All about christmas. Fra The Tea House i Covent Garden.

Ordentlig julepyntet og fint utenfor Sonja Blomster i fjor i desember.

En pepperkakefamilie. Hadde gutten til venstre vært en katt kunne det ha vært meg, kjæresten og Bianco. Men det spørs om kjæresten hadde vært så fornøyd med barten. Haha! Vi må forresten skaffe oss en kattepepperkakeform. Noen som vet hvor vi kan få tak i det?

Julefika med jule-te og engelsk fruktkake for to år siden. Mmm snart skal jeg bake årets fruktkake. Det blir ikke jul uten det!

Fikk du litt julestemning? Jeg håper det! Nå skal jeg fortsette å se Amalies jul i senga, mens jeg skreller meg en klementin og nyter en kopp jule-te. Ute daler snøen ned så fint. Og værmeldinga lover oss snø på bakken i minst en uke. Dette lover iallefall godt for JuleIda. Jeg håper dere alle får en kjempefin helg. Med masse glede, ro og julestemning.

Helgeklem fra oss i kattelivet ♥

Det går seg til

På torsdag når jeg hentet ned juleeskene for å finne fram litt pynt og gjøre klart for den første advensthelga opplevde jeg noe helt merkelig. Noe jeg aldri har opplevd før. Jeg hadde satt på yndlingsjuleplata mi, Sissel og Odd sin Strålande jul, og var ordentlig klar for å lage stemning. Jeg var litt sliten og trøtt etter en serie uheldige hendelser dagene før (nei dette er ikke reklame for Lemony Snicket). Men aldri hadde jeg trodd at jeg, JuleIda, skulle oppleve å plutselig bli helt tom. Helt matt. Og ikke visste hvor jeg skulle sette noe som helst (bortsett fra adventsstaken og julestjerna som jeg hadde hengt opp for en uke siden). Hvor var julegleden? Og hvem var dette mennesket som satt der framfor eskene uten å kjenne hjertet hoppe av glede når det så all den herlige pynten som var full av gode minner?

Vel det tok litt tid, så innså jeg at jeg var for sliten og dårlig. Og da spiller det ingen rolle hvilken dato det er eller hva man skulle ha gjort. 1. desember kommer alltid uansett. Uavhengig av alt annet. Jeg kunne ikke tvinge dette fram. Det får bli det det blir tenkte jeg. Men heldigvis fikk jeg spredt litt små ting rundt omkring, sånn som julebjella som jeg er blitt så glad i. Og ved siden av den sto det litt vintergrønt fra før av.

Og adventskalenderen kom seg på plass. Litt senere enn planlagt, noe redusert og ikke fulltallig med pakker siden kjæresten er helt utslitt etter alt for mye jobb den siste tiden. Jeg tror det var da skuffelsen virkelig tvang seg fram. Jeg hadde jo senket forventningene. Men adventskalenderen stolte jeg på. Jeg var så lei meg. Følte at dette bare gikk helt skeis. Og det var uten tvil den dårlige formen min som forsterket reaksjonen.

Heldigvis klarte jeg til slutt å ta meg sammen å gjøre det eneste rette. Sove, hvile og si til meg selv at det ikke var så ille selv om det ble langt fra sånn som jeg hadde planlagt. Jeg måtte minne meg på at mange av tingene var kommet på plass. Sånn som ny juleduk i hus og masse fint fløyelsbånd til å pakke fine julegaver med.

Og både julestjerna og adventsstaken lyste lunhet over oss.

Jeg hadde jo til og med fått levert fra meg den første julegaven. En veldig viktig julegave også. Og selv om jeg ikke hadde kommet meg til blomsterbutikken for å kjøpe de blomstene jeg bruker å ha, så hadde jeg jo fått en nydelig rød julestjerne fra min gode Disneyvenninne. En blomst som ikke bare står å minner om jul, men også om et fantastisk vennskap.

Så her måtte jeg endre fokus! For sånn er livet. Det blir ikke alltid som man har planlagt, men man må gjøre det beste ut av det som er. Og det man har. Og jeg har jo sååå mye!

Jeg er fortsatt helt utslitt og tom for energi. Klarer ikke så mye, og prioriterer å sove masse nå. Julegleden er et stykke unna, men heldigvis har vi jo mange dager igjen i desember til å gjøre det bedre. Det går seg nok til.

November

November i år var ikke helt snill mot oss. Det føltes som det meste var i ubalanse (les: været, temperaturene, søvnen, lyset, kroppen, sinnet, ja egentlig alt). Kort oppsummert var det som Helge Jordal leser så fint fra Varg Veum – «himmelen lå over oss som en morken hengekøye». Derfor var vi mye trøtt og sliten. Her demonstrert av Bianco.

Men fine stunder hadde vi heldigvis likevel. Som tiden vi fikk med folk vi er glad i. Blant annet når min gode Disney-venninne kom på besøk fra Bodø og alt bare føltes så bra, og et døgn forsvant på 2 timer! Tiden går bestandig for fort når hun er på besøk. Også må vi ikke glemme de små stundene som av og til bare gir ro i sjela. Hva hadde livet vært uten dem?!

Bianco ordnet som vanlig sokker til «verdens beste pappa» på farsdagen. Både jeg og Bianco er så heldig å ha hver vår verdens beste pappa ♥

En dag ordnet jeg meg deilig frokost på senga.

Vi fikk både nye tøfler og vintersko i hus. Det var jeg som fant disse fine til kjæresten.

Jeg så lilla julestjerner for første gang, som jeg likte veldig godt. Men endte faktisk opp med å kjøpe en ferskenfarget en som jeg aldri rakk å ta bilde av fordi den både visnet og viste tegn på å ha fått for mye vann på samme tid. Skjønn det den som kan!?

Biancopusen var heldigvis bedre i tennene etter forrige tanntrekk. Men se så smal han er blitt i kjakene. Lille fine pusen vår.

Når det minste av gresskarene på verandaen begynte å se litt sliten ut bestemte jeg meg for å bake det i ovnen. Jeg hadde nemlig lest en liten notis om at vi nordmenn har et usunt syn på gresskar, og heller burde bruke det som mat istedet for pynt. Og for en fantastisk lukt som bredte seg i hele leiligheta. Men jeg hadde en anelse om at den pureen jeg endte opp med ikke kom til å egne seg til mitt bruk. Og jeg hadde dessverre rett. Den ble for vassen og lite smakfull. Men bare lukta av bakt gresskar gjorde det verdt det.

Planen var nemlig å bake pumkin pie. Og etter en ny runde med baking av gresskar i ovnen (denne gangen økologisk Hokkaidogresskar), var det ordentlige «festive» smaker vi kunne gafle i oss. Pumpkin pie er bare helt nydelig godt! Og veldig lett å lage.

Så reiste vi på besøk til pappa og den snille stemora. Det var et veldig etterlengtet besøk, og viktig for oss å komme oss dit. I sommer var det nemlig et helt år siden sist vi hadde sett de når vi kom dit. Og vi kunne ikke risikere at det skulle skje igjen.

Mens vi var der startet jeg hver morgen foran dette vinduet. Favorittplassen min i hele Henningsvær. Og denne gangen innhyllet i dalende snø.

Det ble noen kopper te her ♥

Og se så vakker Fredriksenbrygga var med snø på taket. Og lyset var så fint. Mye mye lysere enn i Tromsø.

Og tiden i Henningsvær gikk så altfor fort. Vi skulle gjerne hatt en uke til. Men desember og en liten orange kattepus ventet på oss hjemme.

Og nå er desember her allerede. Så nå desember, nå må du være god mot oss! Gi oss kulde ute og varme i hjertet. Utallige stearinlys og gode klemmer. Dalende snø og deilige stunder. For nå er the most wonderful time of the year. Nå er vi der!

Et førjulseventyr

Hver eneste november og desember har Henningsvær noe de kaller for Førjulseventyret. Da er gatene og butikkene julepyntet med masse magiske julelys og juletrær. Det arrangeres både markeder, juleaktiviteter og innimellom kommer det pop up stores som for eksempel Kvinnene fra havet. Jeg har aldri vært i Henningsvær før på denne tiden av året, og har jo tidligere sammenlignet Henningsvær med Kardemommeby. Men nå dere, nå var det som å komme til Skomakergata.

Og til og med naturen hadde pyntet til jul.

Noen som vet hvilken busk dette er?

På Klatrekaféen hadde de fyr i peisen. Og det var helt fantastisk å komme inn i denne lune stemningen etter et ærend på butikken i sur og kald vind. Da var jeg så frosen at jeg nesten klistret meg opp etter vedovnen. Haha! Ja, så er jeg jo ekstra glad i vedovner også.

Først spiste vi en nyyydelig fiskesuppe, med chiliolje.

Deretter måtte jeg ha en kopp varmende te. Og se så koselig det var pyntet på bordene. Og med en sånn fin lysestake! Vi falt helt pladask for den og bestemte oss for å kjøpe en å ta med hjem. Men vi endte opp med en annen farge. Dere skal få se senere.

Utsikten fra bordet vårt. Koselig, ikke sant?

Og det fantes flere plasser å varme seg. Lofotmat hadde nemlig hentet fram bålbanna.

På Drops hadde de sjarmerende julepynt. Jeg fikk litt Disneyfølelse av disse søte dyrene og var glad for at prisen var såpass høy, for ellers ville de vært vanskelig å motstå.

Disse lammene var også utrolig fine!

Mors Hus pynter alltid så fint ved skiltet sitt.

Og inne i butikken fant jeg den nye yndlingslampa mi. En rosa Flowerpot som jeg har sett på lenge på internett. Jeg likte den enda bedre i virkeligheten. Og jeg var ganske overrasket når kjæresten også likte den. Bare at han syns den hvite var finest. Kanskje den blir stående på en framtidig ønskeliste…

På Engelskmannsbrygga ble vi stående å se på unger som blåste glassjulekuler. Og jeg måtte atter en gang se litt ekstra på den fine parafinlampen (den til venstre), som allerede står på ønskelisten.

De hadde ikke pyntet så mye inne på Engelskmannsbrygga, men ute var det både konglekrans, lyslykter og masse gran og thuja med julelys.

En del av Førjulseventyret er at man kan nyte både en kopp gløgg og hente seg en spark for å utforske gatene. Og sånn her gjør man når det ikke er snø. Smart eller hva? God hjul!

Men dagen før vi dro hjem våknet vi faktisk til hvit bakke. Og det satte så absolutt prikken over ien på stemninga. Men vi hadde dessverre ikke tid til noen sparketur.

Se så magisk fint med snøen som omkranser juletreet i vinduet hos Drops!

Og sånn her er juletrærne i Henningsvær. Boltet fast til vegg og bakke, for ikke å blåse på havet. Skeive og sjarmerende. Ja det var et kjempekoselig førjulseventyr!

Julens ønskeliste

Åååå som jeg har kost meg med å lage julens ønskeliste! Det var så mange ekstra fine ting jeg ønsket meg i år. Og egentlig veldig «julete» ting også. Får man ikke julestemning av denne collagen så vet ikke jeg… Dere som har lest bloggen min en stund kjenner nok igjen mye på lista. Både Swedish Grace-serviset, lestene, blomster, og all teen. Men så er jeg jo som dere vet – et vanemenneske av rang. En ordentlig Ludvig fra Flåklypa (og kanskje litt ekstra i jula). Og som jeg har nevnt til dere før, så er ikke det viktigste at det skal være så mye nytt og spennende, men derimot noe jeg blir å bruke eller kan kose meg med. Mer enn noen sinne fokuserer vi på dette i kattelivet, og på grunn av det hadde jeg omså blitt kjempeglad om jeg hadde fått en pose telys i julegave. Tenk så mye glede og kos det er i en pose telys. Men uansett, her er lista. Håper du blir inspirert.

Alle favoritt-teene mine – Mango & Bergamot, Earl Grey Blå Blomst, Blue of London,
Milky Oolong, Kusmi Prince Vladimir, og Paris tea
En liten hvit fløtekanne, gjerne gjenbruk
Trøffelolje, uansett type
Fløyelsbånd i duse grønnfarger, svart, dyp rød, gammelrosa, marineblått og okergult
Krus, fat, skålerog eggeglass til Swedish Grace-serviset mitt
Massevis av amaryllis, eller gavekort på blomster
La:Bruket oppvaskmiddel med sitrongress og rosmarin
Margaret Whiting’s great hits på vinyl
Leif Mannerström ostebrett
Strikkede ullester i alle farger og mønster, men spesielt disse her
Bjørklund ostehøvel i oljet valnøtt, så utrolig fin
Christmas Pudding fra Liberty, føler det er blitt en tradisjon nå

Fin liste, ikke sant? Og som vanlig ønsker jeg meg også ullstrømpebukser fra Pierre Robert, såper fra La:Bruket og C. Og jeg må jo ikke glemme badekar og vedovn. Det er blitt obligatorisk nå. Hva har du på din ønskeliste i år?

Startskuddet for jula, gråe novemberdager og mangel på søvn

Som jeg skrev for litt siden hadde jeg bestemt meg for at november i år skulle bli en ordentlig førjulsmåned. En måned med kos, klementiner, jule-te og inspirasjon. Jeg så for meg at jeg skulle pynte med kongler, svibler og grankvister, mens jeg forsiktig begynte å høre på den minst «julete» julemusikken. At jeg skulle få nyte litt jul i helt rolige omgivelser, uten å ta det helt ut, rett og slett. Og med den julestemningen jeg hadde etter siste helga i oktober da snøen dalte ned, skulle jo ikke det være noe problem. Trodde jeg! Men november hadde andre planer.

Det har selvfølgelig blitt noen klementiner. Jeg har spist flere kakemenn. Og både svibler og amaryllis har funnet veien hit. Jeg har også sett et par «julete» filmer, og i går kom den nye juleduken vår i postkassen. Så det skal ikke stå på innsatsen. Men det ble dessverre ikke helt som jeg hadde trodd. Jeg har nemlig innsett at julestemningen min er veldig tett knyttet til vintervær, og da aller helst snø. Og om det ikke kan være snø, må det i det minste være kaldt. Og sånn vær har vi ikke akkurat hatt. Det har vært grått, vått og varmt. Unormalt varmt. Ja faktisk har vi vært bare 2 små grader unna en normalt dårlig sommertemperatur! Og mørke og dystre skyer har ligget over oss nesten daglig. Flere dager har jeg prøvd å ta bilder i dagslys, men sannheten er at vi like gjerne kunne ha vært langt inn i desember, for mørkt er det.

Nå kan det jo hende at dere sørpå i landet er vant til litt mildere temperaturer i november? At dette egentlig er et luksusproblem. Men for meg blir det helt feil når været ikke stemmer overens med årstiden, og da blir jeg som jeg har nevnt tidligere på bloggen – årstidsdøgnvill. I tillegg er døgnvill et passende ord å bruke, for søvnen har virkelig sviktet meg de siste ukene. Derfor har jeg gått rundt som en julesyngende zombie som håpefullt har sett etter snøen både i vinduet og på værmeldingen. Haha, dere skulle ha sett meg.

Så med tanke på at julestemningen min er så avhengig av snø og kulde, og at det da lover dårlig for framtidige juler på vår globalt oppvarmede jord, har jeg bestemt meg for at jeg heller får jobbe med forventningene mine framover. Jeg tenker at når dere sørpå klarer det, burde jeg også klare det. Jeg overlevde jo jula 2007 når vi hadde grønn gressplen utenfor huset(!) Selv om det egentlig ikke føltes som jul. Dessuten har vi jo halve november igjen. Men rekker å skape mye god stemning på den tiden.

Så nå kjære juleglade lesere, nå går startskuddet for jula på bloggen. Dog litt mer forsiktig og senere enn planlagt. Men det blir nok bra uansett. Nå er det positive tanker som gjelder!

Klem fra JuleIda

Mens vi venter

Mens vi venter på varmere tider er det om å gjøre det så koselig som mulig inne. Og det er lite som slår ferske blomster i vasen, tente stearinlys, en god bok og en eller fem kopper varmende te. Da var det jo passende at verdens beste kjæreste hadde med reisegave til meg når han kom hjem. Er han ikke snill? Han bruker å kjøpe noe koselig til meg når han er ute på tur. Og det er ikke rent sjelden, så noen ganger føler jeg meg litt bortskjemt som får så mye fint. Og denne gangen var det virkelig fulltreffer. Earl Grey de Lux fra Gerdas Te & Kaffehandel. En kraftig og god te.

Og boka, den er ingen andre enn Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Jeg har jo nevnt for dere tidligere at jeg begynte å lese på den i fjor sommer. Det var den snille stemora som hadde lagt den så fint fram til meg på gjesterommet sist gang vi var på besøk i Henningsvær (grøss det er alt for lenge siden nå). Hun tenkte at det var en bok jeg kom til å like, og det syns jeg er så omsorgsfullt. Og hun hadde jo rett. Jeg som elsker alt britisk.

Men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med boka. Ikke engang på høsten. Så nå når filmen går på kino, måtte jeg bare tvinge meg selv til å lese den ferdig. Man kan jo ikke se filmen før man har lest boka, ikke sant? Og jeg bestemte meg for å bare begynne på begynnelsen siden det var så lenge siden sist jeg hadde lest i den. Men tro meg, det tok ikke lange tida før jeg kom så godt i gang at jeg ikke bare slapp å tvinge meg til å lese den, jeg hadde rett og slett vanskelig for å legge den fra meg. Og nå har jeg snart lest den ferdig. Det er en herlig fin bok! Jeg gleder meg veldig til å se filmen på kino i helga.

Og mens noen av oss konsumerer litteratur og litervis med te, ligger andre å bare drar seg med beina til alle kanter. Jeg elsker disse puselabbene ♥

Og siden været har vært så kaldt og dårlig måtte jeg også trøstespise litt sjokoladekake jeg fant i fryseren. Men den var heldigvis av den sunne varianten, uten sukker og mel. Så ingen dårlig samvittighet her. Og vi kommer dessverre ikke bort i fra temaet været. For siste nytt i kattelivet er nemlig at jeg har begynt å synge julesanger(!) Det var i helga når det snødde så voldsomt, når jeg sto i stuevinduet å så ut på de store hvite flakene som dalte ned, at det bare datt ut av munnen på meg: «Oh the weather outside is frightful. But the fire is so delightful. And since we’ve no place to go. Let it snow! Let it snow! Let it snow!»

Og dagen etterpå mens jeg sto og vasket koppene begynte jeg å synge: «I’ll be home for Christmas. You can plan on me.» Så der ser dere, snø i juni klusser til den indre årstidsklokka. Jeg begynte tilogmed å glede meg litt til jul. Aldri før har jeg gjort det på denne tiden av året. I mars og april ja, og til og med i begynnelsen av september. Men aldri i sommermånedene. JuleIda har liksom pause da. Sånne ting må ihvertfall få folk til å få øynene opp for den globale oppvarminga. Den indre årstidsklokka er nemlig veldig viktig.

Men nå viser værmeldinga at vi heldigvis går mot varmere tider. Og jeg kan fortelle at bare det å se den dystre grå himmelen åpne seg i går, slik at vi endelig fikk se den gule tingen som vi nesten hadde glemt av (altså her overdriver jeg ikke, vi har tross alt hatt overskyet vær i mer eller mindre tre uker sammenhengende), var som antidepressiva for værmelankolien. Men vi må nok holde på hatten/topplua en liten stund til, for allerede i morgen skal vi få liten kuling. Men i dag skal jeg plante blomster. Ha en fin dag alle sammen!

Januar

Januar starter alltid litt vanskelig for JuleIda, og i år var inget unntak. Jeg prøvde så godt jeg kunne å «forlenge» jula litt. Her med litt etterjulsfika sammen med kjæresten. Vi hadde enda mange gitarpepperkaker som skulle spises opp. Men dessverre så ble jeg veldig preget av at verden rundt meg så ut til å ha behov for å pakke bort jula tidligere enn normalt?!?! Våre gode nabovenner syntes også mange hastet med å pakke bort jula i år. Derfor ble jeg ekstra glad og varm i hjertet når de inviterte oss på besøk til juledekket bord med oster, spekeskinke, portvin og sherry. Gjett om vi koste oss!

Januar er som regel den trøtteste måneden i året – både for kattepuser og tobeinte. Behovet for å pakke seg inn i varme pledd kom derfor ofte. Og det var ikke rent sjelden det føltes som om både kjæresten, kattepusen og jeg lå «strødd» rundt omkring i leiligheta i heller døsig form.

Vi spiste opp restene av de spiselige julegavene – fikenmarmelade fra min gode julevenninne, og sursild og Narviksild fra bestemor. Tenk at min 85 år gamle bestemor lagde meg sursild, Narviksild og svinepostei i julegave! Snille og spreke bestemor ♥

Etter hvert kom tiden for å ta bort julepynten, og det var med sorg i hjertet og Unni Wilhemlsen på øret jeg brukte mange timer på å pakke alt bort. Unni er nemlig god medisin for det meste. Noe av det tristeste var å ta ned de fine julekortene fra kjøleskapet. Se det fine kattepus-julekortet vi fikk fra tante og Mats. Årets absolutt fineste julekort!

Men så ble det altså så mørkt og trist etter vi tok bort jula, at vi måtte haste til Clas Ohlson for å kjøpe en lyslenke. Og den er sannelig koselig skal jeg si dere. Jeg syns det ser ut som en blanding av mange små soler og snøfnugg som henger på rad og rekke. Samtidig fylte jeg på med både furu og eucalyptus i vaser for å gjøre det litt lunere i januarmørket.

En helt vanlig onsdag våknet jeg tidlig etter å ha sovet i nesten 10 timer. Det var så deilig å bare ligge i senga å kjenne på hvor godt det føltes å være uthvilt. Når kjæresten våknet så vi en episode av Brøyt i vei på pc-en, for deretter å spise en deilig frokost sammen i mørket. Med stearinlys, eggerøre og te. Noen ganger må man bare ta seg tid til sånt.

Vi hadde en kort periode med mildvær som rensket verandaen vår for snø, og fram kom grønne potter og Calluna med hentesveis. Den er nok et offer for sterk vintervind, som vi har en god del av hos oss. Da ble det samtidig enklere for Bianco å være ute. Både for at det ikke ble så kaldt for puselabbene, og for at grønne blomsterpotter alltid er interessant.

Men kulda kom snart tilbake, og ga oss frostroser på verandagelenderet. Samtidig gjorde lyset seg stadig gjeldende. Se så magisk fint! Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mye vakkert naturen gir oss.

Så overtok blodappelsinene etter klementinene. Jeg hadde helt glemt hvor gode disse er. Jeg som minnes at lille Ida elsket blodappelsiner. Jeg husker tilogmed at det fantes blodappelsinbrus. Kan dere huske den?

Så kom soldagen 21. januar. Og det var ikke overskyet, men sola viser seg ikke i vinduet hos oss før i begynnelsen av februar. Og av mangel på solskinn, hang jeg opp en papirsol i ekte barnehagestil. Vanligvis feires soldagen med solboller og kakao, men siden vi var litt matlei etter jula, drakk vi heller et par kopper te.

Og med sola stadig stigende kom en helt fantastisk lysfest i de mest magiske farger. Jeg har ikke tall på hvor mange ferskenfargede formiddager vi har hatt i slutten av januar… Med slike dager forsvinner julebluesen lett.

Men sannheten er at selv om det har vært hardt å si hade til jula, har januar bydd på mange fine stunder. Magisk lys. Magisk natur. Koselige tv-program og filmer. Og vi har kost oss sammen med familie og venner. Ledd og spist god mat. Og selv om vi var halvveis i koma i hver vår sofa mange av dagene, var det som regel alltid et trøtt smil på lur. En kjærlig kjæreste som strekte hånda si etter meg. Og søte purrelyder fra en selskapssyk kattepus. Små gleder som Dent med solbær og lakrissmak, grønn te, utallige Beck-episoder og det å endelig få se Disneyfilmen UP (altså for en fantastisk film) har vært så fint. Takk januar! Du var så god denne gangen.

Julegavene mine

Jeg fikk så utrolig mange fine julegaver denne jula. Og mange av tingene jeg fikk hadde jeg ønsket meg. Deriblant denne rålekre pc-veska som jeg fikk hos kjæresten. Den er så fin at jeg støtt og stadig tar meg i å gå å bære på den her hjemme. Hehe, det er et lite barn i meg ja. Men jeg har enda til gode å sove med den, sånn som barn bruker å gjøre med julegavene sine.

Jeg fikk den fineste ildfaste forma fra storebror – Heritage fra Le Creuset. Den er ekstra dyp og designet er inspirert av «the french countryside».  Den har blitt brukt masse allerede, og jeg elsker den!

Fra mamma fikk jeg fat fra Swedish Grace-serien. I tillegg til et gavekort hos økologisk frisør. Også fikk jeg smørkniv fra Indiska. Og det aller beste er når man ønsker seg noe, men ikke har sagt det, så får man det i gave likevel. Som den nydelige vårvinterkoppen fra Mummi.

Og den er bare så utrolig fin! Storebror ble helt sjalu, og begynte å snakke om at han også må begynne å samle på vinterkoppene til Mummi. Hehe, tydelige tegn på at vi er nord-norsk og glad i snø.

En venninne hadde strikket lue og hals til meg i en nydelig mosegrønn farge. Og hjemmelagede gaver er jo de aller beste!

Også fikk jeg enda mer Mummi. Her i form av en lekker eske fylt av seks forskjellige teer. Altså mummi og te, kan det bli bedre!?! Tror dere vennene mine kjenner meg godt? Denne eska har jeg faktisk siklet på i laaang tid. Men jeg har aldri tatt meg råd til å kjøpe den, for den er ikke direkte billig. Men når man får den i gave blir det noe helt annet. Da skal den bare nytes, uten å tenke på prisen. Men vi må nesten se inni den.

Her er det smaker som Baked Apple, Bergamot Orange, Vanilla & Pear, Cookie Cream, French Vanilla & Red Berries og Truffle & Chocolate.  Og teposene er så fine at jeg nesten ikke har lyst å ta hull på de. Men det skal bli spennende å prøve disse framover.

Jeg fikk parfymeflakongen som jeg hadde på høstens ønskeliste, og en spennende eske fra Gullfunn.

Og inni eska lå dette nydelige perlesmykket. Med ekte perler og med en lås som ser litt gammeldags ut. Veldig «meg» i stilen.

Jeg fikk mere te. Favoritten Blue of London fra Palais des Thes, Fire røde frukter fra Kusmi, og en skikkelig pepp for mandagene framover.

Men den absolutt fineste julegaven fikk jeg fra Bianco. En bok med bilder og tekst fra bloggen, gjennom et helt år. Og det passer så utrolig bra! For selv om bloggen er digital og på nett, er jeg som person veldig analog. Hvis jeg får velge, velger jeg som regel papirutgaver som jeg fysisk kan sitte å bla i. Og denne boka er ikke bare en fin minnebok, men også en påminning om hva jeg kan få til, og at jeg egentlig er ganske flink til å ta bilder. Den skal hentes fram på de mørkeste og gråeste dagene, når jeg ikke føler meg flink i det hele tatt. Den skal få være en selvtillitsboost.

Tenk å være så heldig og få så mye fint. Og dette var jo ikke alt en gang. Det var både spiselige julegaver, flaxlodd og mye mer. Jeg kan ikke si annet en at jeg er uendelig takknemlig. Jeg vet at man ikke skal fokusere så mye på materielle ting, men for meg er disse gavene så mye mer enn det. For meg er det kjærligheten og anstrengelsen bak gaven som betyr så mye for meg. Det at noen bruker tid på å lage noe til meg. Eller at de kjenner meg, og ut i fra det kjøper noe de vet jeg blir å like. Eller noe de vet jeg trenger eller ønsker meg. Det er det som gjør at jeg blir så glad for alt jeg får. Fikk du noe fint i julegave?

Pepperkakehuset

Vi kan ikke la årets viktigste høytid gå forbi uten å se litt på pepperkakehuset. Det er et ganske lite pepperkakehus, eller kanskje mer som en liten hytte. Men forsatt veldig fint. Og designet og konstruert av kattelivfrøkna selv. Fra mønster til pynt. Vel, jeg har jo ikke laget selve pynten. Det skjønte dere nok. Men den er møysommelig plukket ut. For jeg er nøye, og jeg vet akkurat hvordan jeg vil ha det.

Jeg ønsker alltid at pepperkakehuset skal ha et eventyraktig preg, nesten som i en godteri-verden. Så da blir det ingen Nonstop her nei. Skumsopper og fargede lakriser passer bedre da. Og fargene er veldig viktig for meg. Det går mest i pasteller, men på grunn av endringer i smågodthylla, ble det denne gangen litt mer rødt enn jeg hadde planlagt. Men det ble ganske fint likevel, ikke sant?

Og selv om jeg opp gjennom årene bruker den samme malen, det samme fatet (som er lokket på en gammel pepperkakeboks), og nesten de samme fargene, blir pepperkakehuset annerledes hvert år. I år gikk jeg for striper på døra. Og melisglasuren var ganske tykk – noe som gjorde at «snøen» på taket fikk mer dybde, men at det samtidig ble litt vanskelig å lage istapper. Selve takplatene ble også litt mindre i år, da jeg brukte feil mal til de. Men det gjør ingenting, for jeg har lært meg å sette pris på variasjonene.

Og visst er det et fint pepperkakehus! Og koselig med lys inni. Men i dag sier vi ha det til det når nevøen til kjæresten kommer på besøk, og skal få æren av å knuse det. Jeg husker selv hvilken glede og for et privilegium det var å knuse pepperkakehus som barn. Det var jo ikke ofte man fikk lov å ødelegge noe med vilje, for deretter å spise masse snop. Som voksen bruker jeg bare å bryte det av fatet og kaste det i søpla. Kunstneren i meg kjenner et snev av sorg over å ødelegge noe så fint som man har laget. Men det blir noe helt annet når man er sammen med et barn.