November

November startet med myk og deilig julesnø som la seg på alle trærne. Vi fikk ikke beholde snøen så lenge, men den bidro til at selskinnskoene kom fram – til Bianco sin store glede. Han elsker selskinnskoene, og kan ligge i timesvis å kose, vaske og spøle på de.

Jeg plukket litt rogn og gjorde det koselig og stemningsfullt inne.

Vi feiret farsdag med pakke fra Bianco og frokost på senga. Og jeg var helt i ekstase over hvor bra kortet jeg fant, passet til kjæresten. Eneste forskjellen på han og Mummipappa er størrelsen på nesa. Hihi. Kjæresten er som meg – veldig fan av Agatha Christie.

Jeg var innom Postludium og fant masse inspirasjon i dette fine stoffet på en kjole.

Og en av de fineste tekannene jeg har sett! Dog er jeg ikke helt sikker på hvor praktisk den er i bruk. Skulle jeg ha kjøpt den, hadde den nok ha blitt en pynte-tekanne.

Så lagde jeg julekrans til mamma av rognebær. Egentlig burde jeg ha lagd en til meg selv også, for den ble jo så fin.

Tøflene jeg fikk i gave fra Footway ble flittig brukt. Både av meg og Bianco.

Nye julelys ble hengt opp i Tromsøs gater, og jeg fikk kjenne på savnet til de gamle som nå er pensjonert. Dette er de gamle fra i fjor – siste året de ble brukt. Jeg prøver veldig hardt å bli venn med de nye julelysene, for de er egentlig ikke ille. De har finere buer enn de gamle. Jeg skulle bare ønske at de lyste opp litt mer.

Så kom julegardinene opp, og både amaryllis og klementiner kom i hus. Novemberbuketten var altså usedvanlig vakker. Og jeg har ikke tall på hvor mange klementiner jeg har spist.

Jeg lot meg begeistre over rosa julestjerner, som jeg nesten kjøpte. Men bare nesten. Jeg har jo tross alt et rykte som vanemenneske å ta vare på. Haha! Så det var de røde julestjernene som ble med hjem.

Så ble Bianco syk. Stakkars pusen vår har fått astma. Dette er egentlig noe som har utviklet seg over tid, men det var først nå i november vi skjønte at det ikke var hårballer som var årsaken til at han strevde sånn med pustingen. I tillegg var han veldig kald, så det ble hastetur til dyrelegen som oppdaget at han også var dehydrert. Det ble lungerøntgen og intravenøst på han, og nå har han brukt kortisontabletter i noen uker. Det ser ut som han begynner å bli bedre, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig bekymret og redd for han. Tårene har kommet hyppig og det gjør veldig vondt i mammahjertet. Han er en seniorpus, og det er ikke problemfritt for en katt å ha astma.

Men vi må være optimistiske, og vi blir å ha fokus på å nyte tiden ekstra mye med Bianco framover. Vi skal selvfølgelig gjøre masse koselige juleting nå i desember, for god stemning gjør oss alle godt. Men noen pepperkaker og juleaktiviteter må nok vike. Energien er uansett ikke på topp, for det er utrolig utmattende å bekymre seg. Heldigvis har Bianco en mommo som er så utrolig glad i han. Hun har koset og dullet og passet på lille pusen vår når vi har hatt ærender å gjøre. Slik at Bianco har sluppet være alene. Og Bianco er så utrolig glad i mommo han også. Se bare på bildet. Det er godt å få litt «mommokos» ♥

Disneyadventskalender

Nå som det er adventskalendertid har jeg lyst å vise dere en Disneyadventskalender som jeg lagde til min gode Disney-venninne for noen år tilbake. Vi har i årevis hatt en greie vi kaller for «dagens Disney».  Jeg har nevnt det før her på bloggen også, og det er rett og slett en quote fra en Disneyfilm. En setning eller to, som den ene plukker ut, og som den andre må gjette hvem det er som sier – og fra hvilken film. Det er veldig artig og utfordrende dersom man er en ordentlig Disneyfan. Og det er iallefall vi to. Derfor var det helt naturlig at det måtte bli en «dagens Disney-adventskalender» min venninne skulle få.

Hver luke inneholdt en liten lapp med forskjellige quoter. Vet du hvilken film denne «dagens Disney» kommer fra? Og hvem det er som sier det?

Og for å gjøre adventskalenderen ekstra koselig, puttet jeg også en tepose i hver luke. En ny type te for hver dag – som hun kunne nyte mens hun løste «dagens Disney».

Og som de Disneyelskende personene vi er, var det jo også viktig at adventskalenderen skulle ha et visst preg av Disney på utsiden også. Og hva er vel mer Disney enn Mikke Mus! Så jeg klippet ut maaange Mikke Mus-hoder i svart kartong, limte de på søte små poser fra Søstrene Grene og festet på klistremerketall med glitter. Jeg brukte hampetråd og en metallstang som oppheng. Ble ikke adventskalenderen fin? Veldig Disney iallefall!

Og kanskje du la merke til at det ikke var noen luke 24 på adventskalenderen? Da så du helt rett. Jeg har nemlig selv alltid fått en litt større gave i adventskalenderen på julaften, og syntes også min venninne skulle få det.

Derfor sydde jeg en liten Disneyjulestrømpe og fylte den med mye godt. Så ble den luke 24. Er den ikke søt? Så egentlig skal det ikke så mye til for å lage fine og hjemmelagede adventskalendere. Har du kreativitet og litt materialer, så er du på god vei. Og kanskje du har laget en adventskalender allerede. Første luke skal åpnes om bare to dager.

Mørketid

Mørketid – JuleIdas glede og kos, kattelivfrøknas dvaletid og en bloggers fryd og frustrasjon. Ja mørketida er alt det på en og samme gang. Den gir meg så mye stemning, en kos som bare er på denne tida av året, men samtidig er jeg så trett. Hodet og kroppen tror det er natt allerede før middagen er spist. Og aller helst vil jeg sove mer enn 12 timer hver natt. Ja til og med Bianco sover mer nå.

Jeg prøver å utnytte det lille dagslyset som er. Jeg skriver lister over ting jeg skal ta bilder av, og jobber som på et samlebånd. Værsågod neste! Men lyset er ikke godt nok. Ikke så langt nord på denne tiden. Og ikke for en som har blitt en mer kresen fotograf det siste året. Derfor tar jeg sjeldnere bilder nå. Jeg bruker heller energien på andre ting, og jeg prøver heller å «fange» stemningen. Kanskje det er litt mørketid på kameraet også? Men det får det bare være, for man kan ikke få i pose og sekk. Dagslyset kommer tidsnok det – likeså bildene med bedre kvalitet. Nå må bare energien gå til å nyte det som er akkurat nå – nemlig den vakre mørketida, og alt som følger med den. Både det gode og det mindre gode.

Julens ønskeliste

I år har jeg vært flink å skrive ned ting jeg ønsker meg etter hvert som jeg har kommet over de. Jeg har nemlig en tendens til å glemme de av når julegaveønskene blir etterspurt – og husker selvfølgelig nesten alt igjen i romjula. Haha, den hukommelsen altså. Jeg har også vært kjempeflink til å avstå fra å løpe til bokhandleren for å kjøpe den tredje boka om Ingrid fra Barrøy. Det har vært hardt, for den har jeg hatt veeeldig lyst på. Men jeg har litt fokus på at det er viktig å ønske seg ting. Gjerne over litt tid. Da setter man også desto større pris på det når man endelig får det. Det er viktig å lengte litt. Og i tillegg til de vanlige ønskene badekar, vedovn, hjemmestrikkede lester og ullstrømpebukse fra Pierre Robert, er julens ønskeliste som følger:

◊ 2 meter assortert småblomstret stoff fra Liberty
Davines Nourishing balsam (naturlig, miljøvennlig og min favoritt)
◊ Gavekort fra kjøpesenter, blomsterbutikk, bokhandler ol. (jeg elsker gavekort)
Vintage tesil med «blondemønster»
Jasper Conran Tisbury tekanne
Smørkniv fra Indiska (elsker at denne ser så gammeldags ut)
Rigels øyne (som jeg gleder meg til denne)
Le Creuset hvitløkskrukke
Deilige cognackuler
Flere kopper, fat og skåler fra Swedish Grace i fargen rose
Pc-veske i brunt skinn
Blue of London (min absolutte favoritt-te ved siden av Earl Grey Blå Blomst)
Betsy Tana Lawn stoff fra Liberty (ja jeg vet jeg er stoffgal)

Så der er ønskelisten, og preges av te, te-tilbehør, stoff og litt gammeldagse ting. Veldig Ida om jeg får si det selv. Hvordan ser din julegaveønskeliste ut?

Novemberbuketten

Novemberbuketten ble altså vakker. Bare se på den! Til å begynne med besto den av eucalyptus, hvit vaxblomst og gul ilex. Men det var først når jeg tilføyde ferskenfarget amaryllis og en stor krysantemum at den virkelig ble storslagen. Det er en ganske høy bukett, som spriker langt utover muggen den står i, og jeg syns den er en god kombinasjon av både høst og jul. Og du ble vel ikke overrasket over at den står i en av Jasper Conran-muggene mine?

Ferskenfarget amaryllis er fint å ha i november. Den gir følelsen av jul, men ikke riktig så mye som de røde. Så får man litt stemning, mens man sparer på kruttet til desember.

Se amaryllisen så vakker den er. Jeg har virkelig fått opp øynene for denne store blomsten. Hehe, amaryllis får meg også til å tenke på Hugh Jackman i filmen Kate & Leopold, der han forteller hvor viktig det er å tenke over hver eneste blomst man putter i en blomsterbukett til en dame – fordi hver blomst har sin egen betydning. Brannliljer for eksempel, betyr ekstremt hat, begonia og lavendel betyr fare og misstenksomhet. Men amaryllis på den andre siden antyder at mottageren er den flotteste skjønnhet. Hehe, da må jeg huske på å kjøpe meg selv mange amarylliser i desember.

Overraskelse i posten

Innlegget inneholder reklame i samarbeid med FOOTWAY

Her om dagen fikk jeg en kjempefin overraskelse i posten – Footway hadde sendt meg ROSA TØFLER fra yndlingsmerket mitt Shepherd! Og jeg som elsker både rosa og tøflene fra Shepherd. Det kunne ikke passet bedre! Akkurat denne fargen som er litt sånn mørk gammelrosa eller kanskje mer lys vinrød, er favorittfargen min for øyeblikket. Både julegardinene, ei pyntepute i sofaen og flere julekuler har den samme fargen. Og nå skal den snille stemora strikke ei kofte til meg i mørk gammelrosa. Haha, stakkars kjæresten som er omringet av rosa på alle kanter. Og jeg som trodde jeg ikke var en rosablogger.

Men tilbake til tøflene. Se så lekre de er! De er så fine at jeg tar meg selv i å se på de hele tiden. Også er de så myke og gode. Shepherd sine tøfler har jeg faktisk sverget til i mange år – da i modellen Moa. Og jeg har ikke tall på hvor mange par jeg har slitt ut. Kjæresten likeså. Han bruker å kjøpe lysebrune tøfler i julegave til meg, så kjøper jeg de mørkebrune i julegave til han. En perfekt ordning. Men akkurat denne modellen som heter Emmy har jeg derimot aldri hatt før. De er litt små på størrelsen, så det er nok lurt å gå opp en størrelse. Også er de laget av naturlig og mykt saueskinn som varmer godt. Med andre ord perfekt for mine kalde føtter – og årstiden vi nå går i møte.

Også var de perfekt match med den blomstrete morgenkåpen min fra Pink Blush. Dette blir nok fast outfit til morgenteen min som jeg drikker hver dag mens jeg ser på havet og den fine utsikten vår. Så kan jeg føle meg fin selv om håret står til alle kanter.

Og det var ikke bare jeg som likte tøflene. Bianco har både stukket labbene oppi, og kost og sovet på de allerede. Lille artige tøffelhelten vår som har sovet på mange par Shepherd-tøfler opp gjennom årene ♥ Bianco er som meg – en skoelsker av rang. Setter jeg fram sko eller tøfler på gulvet, ja da kommer han løpende ganske så fort.

Og dersom du også likte tøflene kan du finne de og flere andre tøfler og sko fra Shepherd her. Akkurat nå har Footway et knakende godt salg slik at du kan gjøre et kjempekupp. Og hva er vel bedre enn det når vi nå er på tur rett inn i tøffelsesongen! Kanskje man til og med kan finne noen julegaver. Ja, kanskje det blir noen tøfler i julegavene fra oss i kattelivet også.

Tanker på en tirsdag

* Det er så utrolig koselig med lysgradinen som naboen har hengt opp i stuevinduet sitt. Jeg kjenner smilet brer seg i ansiktet hver gang jeg ser ut av vinduet og oppdager at den er på. Kanskje naboen er like juleglad som meg? Jeg blir iallefall enda mer juleglad av den fine lysegardinen, og har egentlig lyst på en sånn en selv. Snart vil det nok dukke opp mye fint i vinduene til de andre naboene også. Jeg gleder meg!

* Akkurat når har jeg dilla på å se «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Det er et så utrolig fint program som gir sinnsro langt inni sjela. Naturen, musikken, lydene og stemninga er så annerledes enn livet som jeg lever. Jeg har jo vokst opp med besteforeldre som hadde gård, så jeg kjenner litt til den stemningen. Og jeg liker den. På mange måter ønsker jeg mer av den, jeg vet bare ikke hvor mye mer av den jeg ønsker meg, og hva jeg er villig til å gi slipp på.

* Jeg er så stolt over at jeg endelig fikk laget en gryte med boeuf bourguignon i helga. Det tok litt tid, men oi den ble god! Og både mamma og kjæresten spiste til de nesten ble dårlige. Det er et ordentlig kompliment til kokken eller hva?

* Hvor er byen min blitt av? Dette har jeg lurt på siden i mai. Jeg ser fjellene, havet, brua og Ishavskatedralen, men Tromsø er ikke som før. Jeg hadde meg et par byturer forrige uke, og på hvert eneste hjørne jeg rundet var det veisperringer, graving, hull i bakken og det var rett og slett utrivelig. De høye trærne som jeg elsket har blitt revet ned både i kirkeparken og borte ved gamle Mack. Så mye grønt er blitt fjernet, og inni meg hyler jeg nei. Vi trenger det grønne. Så mange kjente og kjære butikker er ikke mer, og de fine julelysene som Tromsø er så kjent for har blitt pensjonert. Jeg så de nye julelysene uten lys først, og tenkte ja, dette er ikke så ille. Disse kan jeg bli vant med. Men når jeg så de med lysene på fikk jeg ondt i magen. De var så mørke og dystre. Det ble to korte byturer… og ja jeg er et vanemenneske som ikke er superglad i for mange forandringer.

* Nå er nøtteskåla kommet fram på stuebordet. Den er så fin og koselig! Den er som en invitasjon til å føle seg hjemme for alle besøkende, og en påminnelse om å ta en pause i ny og ne for oss som bor her. Hva er vel mer avslappet og hjemlig enn å knekke nøtter. Men man må ha en god nøtteknekker.

* Snart er det tid for julebord igjen. Jeg har som mål i år å kun «shoppe» i klesskapet mitt. Jeg gjorde det i fjor, og resultatet ble veldig bra. Man har et temmelig høyt forbruk i jula uansett, så det er bare bra å begrense seg litt der man klarer. Og jeg har jo så mye fint hengende fra før av. Dog ikke alt i samme størrelse… Kanskje jeg må ta dere med «inn i klesskapet» en dag for å se på noe av det som henger der?

* Det er fortsatt avokado som er favorittpålegget på brødskiva. Det er så utrolig godt! Ingenting slår en ristet rugbrødskive med smør og avokado akkompagnert av en kopp Blue of London til frokost. Så får jeg god samvittighet i tillegg når jeg spiser kjøttfritt pålegg.

* Den der tida den er et mysterium. Når man har en del å gjøre, så løper den i fra oss, og vipps så fikk man bare gjort halvparten av det man skulle. Men har man ingenting på tapeten, kan den snegle seg forbi mens man praktisk talt ser på den. Men det skal sies at jo eldre jeg blir er det sjeldnere og sjeldnere den snegler seg forbi. Eller er det kanskje sjeldnere jeg har ingenting på tapeten?

* Jeg tror vi må begynne å handle inn julematen snart, slik at jeg kan krysse av en ting på to-do-lista og senke skuldrene litt. Planen er å ha så mye som mulig av desember ledig til akkurat det vi føler for når vi føler for det. Nemlig bare kos.

* En kveld i helga kom det et lite dryss av snø som la seg tynt over deler av verandaen. Neste morgen når jeg stod i verandadøra og speidet utover havet med en tekopp mellom hendene, så jeg en av de tingene som varmer hjertet mitt aller mest – små kattepotespor i snøen. Små spor av en kjærlighet som er så uendelig stor ♥

Adventskalendere for teelskere

Denne fine teadventskalenderen produseres av Nabo in Sweden. Det er en kalender med 24 forskjellige teer – en ny smak hver dag. Den inneholder både sort te, grønn te, hvit te, rød te og urtete. Samtlige teer er økologiske og til og med innpakningen er svanemerket. Til hver tepose får man en koselig liten historie, og i heftet som følger med er det informasjon og instrukser for å brygge hver tekopp perfekt. Prisen er 399 kroner inkludert frakt hos Multitrend, og jeg må si at jeg har troen på denne kalenderen siden mamma har prøvd kaffekalenderen fra samme produsent – og den var veldig bra. Jeg liker også ekstra godt at de fokuserer på miljø, også syns jeg de tilfører kalenderen det «lille ekstra» når det følger med små fortellinger og informasjonshefte.

Teministeriets adventskalender byr også på 24 økologiske teer. Det vil variere mellom grønne, sorte, hvite, rooibos og urte-teer som er smaksatt for å gi den perfekte julestemningen. I hver kalender medfølger det også 60 tefilter i ubleket og nedbrytbart papir. Teministeriets adventskalender kan du kjøpe hos Lykke & Lukas for 399 kroner.

Indiska har samlet de beste tesortene fra alle verdens hjørner i en og samme boks. En riktig så fin boks også – i tre. Med denne adventskalenderen ønsker de å gi deg 24 pauser i vintermørket, som skal bidra til avkobling og ettertanke. Prisen er 299 kroner, og dessverre fant jeg ingen informasjon om hvilke tesorter og smaker den inneholder. Men skal jeg være helt ærlig, er nesten den fine treboksen i seg selv grunn nok til å ønske seg denne teadventskalenderen.

Cemo sin adventskalender byr på en kombinasjon av te og sjokolade/lakris. De har oppgradert adventskalenderen fra tidligere år, og lover deg 24 dager med ren nytelse. Prisen er 249 kroner inkludert frakt, og du kan kjøpe den her.

Adventskalenderen fra A. C. Perchs Thehandel er en litt annerledes adventskalender. Istedenfor de vanlige 24 lukene, har den fire luker – en til hver søndag i advent. Da får man en teboks av litt større størrelse, som inneholder 30 – 50 g te. Perfekt for å dele med en god venn. De fire tesortene i kalenderen er svart chaite, hvit julete, blå julete og en økologisk grønn te. Prisen er 370 kroner og du kan kjøpe den her.

Adventskalenderen til English Tea Shop er av litt enklere og billigere art. Den inneholder 24 forskjellige økologiske teer som har krydder og smaker som vi forbinder med julen. Teene skal være varmende og skjemme deg bort allerede før julaften. Prisen er 149 kroner inkludert frakt hos Blush.no.

Så der har du utvalget jeg har kommet over i år. Pukka kunne også tilby en teadventskalender, men den er visstnok utsolgt. Og syns du det blir for dyrt, kan du jo gjøre som jeg gjorde for noen år tilbake – jeg lagde en hjemmelaget teadventskalender til storebror. Men dersom adventskalenderen er til deg selv, er det selvfølgelig ikke like spennende når man vet hva man får.

Og juleIda da…

Så hvordan går det med juleIda lurer du kanskje på? Joda jeg er her jeg. Og jeg har allerede sunget og hørt på julesanger siden midten av oktober. Youtube tok meg plutselig innom Kurt Nilsen – Himmel på jord, og da var det gjort! Da var det ingen vei tilbake. Jeg kjøpte meg et julemagasin et par uker etter det igjen, samtidig som dadlene kom i hus og jeg begynte å drikke opp fjorårets juleteer. Whittard sin Mulled Wine tea lukter og smaker så mye jul at jeg til tider måtte minne meg på at vi fortsatt bare var i oktober.

Jeg og min likesinnede julevenninne har sendt hverandre små videosnutter med julesanger, bilder og alt godt man har kommet over som kan spises og pyntes med i jula. Vi har diskutert julebruser, adventskalendere, og venninnen min har tilogmed bestilt seg en ordentlig julekjole i rødt og hvitt. Jeg blir så inspirert! Hva skulle man ha gjort uten likesinnede venner som man kan dele denne fine stemningen med! Jeg klarte også å «lure» mamma med på å starte jula tidlig. Så vi har spist kakemenn (de var SÅ gode), hatt julebrustest og sett et par julefilmer sammen. Og nå har klementinene også kommet. Og om noe får meg i julestemning, så er det smaken og lukten av klementiner. Faktisk så sitter jeg å spiser klementiner nå mens jeg skriver.

Jeg har selvfølgelig vært nødt å passe på å ikke bruke opp julestemningen før desember. Men siden jeg er så glad i jula og har så mange juleting jeg har lyst å gjøre – må jeg starte tidlig dersom jeg skal få tid til alt. Og nå er jula praktisk talt rett rundt hjørnet, så nå går startskuddet for jula her på bloggen også. Er du klar? Velkommen skal du iallefall være!

Oktober

Oktober ble selveste måneden av kontraster. Vi startet med sol, varme og en hage i full blomst. Nesten som sommeren som aldri ville slippe taket. Men samtidig vet jeg hvor fort været kan svinge her nord, så jeg fulgte tett med på værmeldingen. Jeg hadde jo ikke lyst at frosten skulle komme før jeg fikk tatt inn pelargoniaen og potterosen. Men frosten tok seg god tid.

Lykken er å ha en venninne som plukker rips til meg slik at jeg kan lage sukkerfritt syltetøy. Åååå som jeg har kost meg! Tilgangen til rips er ikke like stor som i oppveksten, og dermed blir man litt ekstra takknemlig. Tusen takk Anita ♥

Jeg tok meg en liten høstferie og hadde fokus på avslapping og kos. Jeg hadde fortsatt bursdagsgaven fra Kitchn stående, og bestemte meg for å nyte den en formiddag jeg satt i senga å leste Katharinakoden. Nydelige trøfler med havsalt som jeg akkompagnerte med en kopp fjorårets julete med en skvett melk i. Åååå de var så gode! Konfektsjokolade er egentlig ikke min favoritt, men sammen med havsalt blir det noe annet. Og hvor hyggelig er det ikke at man får bursdagsgave fra en butikk. Luksus sier nå jeg.

Bianco var veldig glad for rolige høstferiedager – med småslumring på sofaen mens høstsola fylte hele leiligheta vår med vakkert lys.

Men noen som ikke var fornøyd var pelargoniaen som jeg hadde tatt inn i september. Den begynte å sture og syntes vi hadde det for varmt. Beklager Dronning Ingrid, men jeg ofrer ikke varmen min for deg svarte jeg raskt. Og like etter dette bildet ble tatt ble hun brått verre. Jeg rakk akkurat å ta noen stiklinger, så får vi håpe de bringer arven videre. Hehe, litt hvedagsdramatikk har vi vel alle?

Det ble litt kaldere ute, men lyset var desto finere. Og snøen begynte å krype nedover fjellene. Gjett hvem som ble glad da!

Pus i høstløv. Ganske lite høstløv vel og merke.

Hagen var så fint pyntet med Erika og Calluna. Og se de fargene på spireaen!

Jeg feiret grøtens dag med byggrynsgrøt med bjørnebær, mandler, chaifrø og gojibær. Det er viktig at frokosten er like fin som den er god, ikke sant? Man spiser jo med øynene også.

Og når frosten kom gikk jeg tur i skogen og tok bilder av rognebærtrærne. En av de beste følelsene jeg vet er å gå på gress med frost på. Mykt og knasende på samme tid. Nesten like bra som å gå på snø.

Og nå avslutter vi oktober sånn her. Sommertiden er over og snøen har kommet. Dagene blir bare mørkere og mørkere, men det hjelper på å kunne vandre rundt i «winter wonderland». Jeg håper vi får beholde snøen en stund, selv om værmeldingen sir noe annet. Mest sannsynlig blir det nok litt fram og tilbake på værfronten, sånn som det har vært de siste årene… Men det som iallefall er helt sikkert er at vi nå nærmer oss «the most wonderful time of the year» med stormskritt. Og jeg er klar. Er du?