JuleIda

Annerledes men likevel fint

2 Comments

I annerledesåret 2020 var vi på en måte forberedt på at jula også skulle bli annerledes. Ja, faktisk hele desember. Men jeg var tidvis ganske overrasket over hvor mye som var annerledes. Én ting var det at det meste av det sosiale utgikk, og det er jo en viktig del av jula. Men jeg skal innrømme at fraværet av vinter og snø, varme temperaturer, øsepøsende regn, følelsen av at tida raste avgårde, og at kombinasjon av stor etterspørsel og liten tilgang gjorde det vanskelig å få tak i ting, satte meg litt ut. Det var liksom ikke måte på hvor annerledes desember 2020 skulle bli.

Jeg vet ikke om det var min dårlige form som gjorde at jeg følte at tida stadig gikk fra meg. Jeg hadde jo ingen adventstreff, juleavslutninger, julete-dater eller lignende. Likevel gikk tida så fort, og vi rakk så vidt å gjøre de juletingene vi hadde planlagt.

Vi hadde fått et melisdryss av snø. Et tynt lag som gjorde bakken nesten gjennomsiktig hvit. Men så, bare fem dager før julaften kom mildværet og tok det fra oss. Jeg lå i senga og hørte regndråper på vinduet, en lyd jeg ikke er vant til å høre i desember. Ute var det kullsvart, og ikke hvitt og stemningsfullt. Det bidro ikke akkurat til julefølelse.

Mandagen før julaften prøvde jeg å bestille en blomsterbukett til svigerforeldrene mine, men pågangen var så stor at det ikke lot seg gjøre. Det var mange som skulle ha blomster. Jeg var innom Mester Grønn og plukket med meg «rester» fra buntetorget. Det ble mørkerøde og røde hodenelliker, eucaluptus og hvit voksblomst. Ikke helt det jeg hadde sett for meg. Men så fant jeg heldigvis noen fine amaryllis på Rema 1000, så buketten ble veldig fin til slutt.

Og sant å si skal man jo være takknemlig for blomster uansett. Men det er noe med det at man er vant til ha et godt utvalg. Tidligere juler har jeg hatt tilgang til så mange forskjellige blomster. Både skimmia og de vakreste amarylliser. Mens at denne jula hadde det vært snakk om at det kom til å bli fritt for både ribbe, julegaver og julestjerner (blomsten). Det var vel ingen tvil om at folk kompenserte for det som manglet. Det normale.

Men selv om det er det «normale» man helst vil ha, er det overraskende hvor fint man kan ha det når det er annerledes også. Vi lukket bare persiennene slik at vi ikke kunne se at snøen manglet. Og som dere kan se på bildet ovenfor var det julepyntet og fint hos oss inne gjennom hele desember. Med kongler, røde epler og pepperkakehjerter i fløyelsbånd.

I flere år har vi hatt som tradisjon at vi spiser den fantastiske lutefisken på Mathallen sammen min gode julevenninne og mannen hennes. Men koronaen satte en stopper for det denne jula. Derfor var vi helt i ekstase når Mathallen kunne vakuumpakke lutefisken og tilbehøret til oss slik at vi kunne varme det opp og nyte det hjemme. De hadde til og med tatt seg bryet med å skrive ut framgangsmåten i detaljer. Mira syntes det var så fint, for da kunne hun også være med på lutefisklag. Men posen var nok mer interessant enn selve lutefisken.

Og det var akkurat like godt som når vi spiser det på Mathallen, bare at der føles det litt mer luksus når man får alt servert. Men situasjonen tatt i betraktning var dette bra mye luksus for oss likevel. Tusen takk dere fantastiske folk på Mathallen! For at dere ga oss denne opplevelsen. Vi er så takknemlige ♥

På bittelillejulaften hadde vi julegaverunde, ikke bare i byen, men også et stykke ut på landet. Det var så fint å se alle, selv om det var på avstand. Og spesielt bestemor som jeg ikke har sett på aldri så lenge. Det føltes unaturlig å stå så nært henne, men samtidig så langt unna. Og ingen klemming. Bestemor hadde så lyst at vi skulle komme inn en tur på besøk men jeg turte ikke å ta sjansen. Både jeg og kjæresten hadde klump i halsen og tårer i øynene når vi kjørte videre. Men når det blir varmere tider kan vi være sammen med henne ute.

Julegaverunden avsluttet vi hos svigerforeldrene mine som hadde stelt i stand et ordentlig gourmetmåltid med porsjonspavlova til dessert. Mmmm det var så godt! Og ikke minst koselig. Både selskapet, det fine julepyntede huset, maten, samtalene, reinsdyrene og sleden som svigerfar hadde satt på taket, og snøen (ja, for der var det litt snø) ga meg mer julestemning enn jeg hadde hatt denne jula.

Så kom julaften, og vi våknet opp i ordentlig julete sengetøy. Snøen var fortsatt borte, men julestrømpen og Tre nøtter til Askepott var akkurat sånn som før. Eller kanskje til og med litt bedre. Jeg følte meg så takknemlig for at jeg kunne nyte denne fine stunda sammen med de jeg er glad i. Og at ingen av oss var syke.

I stua var det så koselig julestemning. Årets julebukett ble masse tørket eucaluptus med hvit voksblomst i glassvasen med stett. Det minnet nesten litt om misteltein, bare feil vei fordi misteltein skal henge. Jeg tenkte en stund på om jeg skulle ha en amaryllisbukett i stedet. Men da måtte jeg ha hatt en annen vase som hadde gjort at det hadde blitt for dårlig plass til Bianco og bildet. Og det gikk jo ikke. Bianco vil jeg ha så nært som mulig ♥ Spesielt i jula.

Over sofaen hang en liten krans av mimosa i rødbrunt fløyelsbånd. Og noen av putene hadde også litt julete preg. Jeg er så fornøyd med den beige med røde striper.

Julaftens antrekk fant jeg i klesskapet, for det eneste som var nytt i år var den sorte fløyelssløyfa til håret som jeg kjøpte fra Mariell sin fine butikk Fredag i høst. Er ikke penskoene fine? De er kjøpt i London for mange år siden.

Julebordet var ekstra fint i år. Jeg hadde hentet inspirasjon fra det britiske og fylte på med naturlige ting som epler, granatepler, klementiner, grangreiner og eucalyptus. Og kjenner dere igjen serviettene? Jeg måtte bare ha de.

Og selv om jeg ikke har britisk servise, fikk vi likevel med et snev av det når jeg puttet på to tefat fra Royal Mail til potetskrellet. Dette er nok det fineste julebordet jeg har pyntet.

Ekstra god vin med fint navn hadde vi også. Også måtte jeg gjøre som Elsa Billgren å sette vinflaska på et lite fat. Sånne små detaljer skaper umiddelbart følelsen av det lille ekstra.

Mens vi tobeinte spiste julemiddagen tok Mira seg en liten lur for å være opplagt til gave-oppakkingen. Tenk, Mira sin første jul hos oss ♥

Her er noen av årets fineste julegaver, med blomstermønster, prikker, og fløyelsbånd. Og mange av de med fra-til-lapp med katter på. Som seg hør og bør i et katteliv.

Og Mira var heeeelt med på oppakkingen som dere ser. Gjett om hun koste seg midt i alt gavepapiret ♥

En av årets fineste julegaver var denne boksen fra døtrene til en kjær venninne. De hadde bakt pepperkaker og kransekaker til oss ♥ Normalt hadde vi feiret bursdag sammen med de et par dager før jul. Det er en av våre viktigste juletradisjoner, og det var virkelig en sorg å ikke kunne gjøre det i år. Jeg er så glad i disse søte jentene, og føler at de vokser fra meg mens vi holder avstand. Men gjett om jeg skal klemme og kose med de når den tid kommer.

Så ble det romjul med rolig tempo, masse hvile, filmmaraton og bugnende frokoster. Og fikenmarmeladen med cognac var selvskreven til samtlige av dem.

Kosestunder var selvfølgelig aller viktigst. Her demonstrert av Mira og onkel på det varme badegulvet ♥

Å spille brettspill er også viktig. Denne jula ble det Scrabble og Cluedo. Perfekt inneaktivitet når været stormet ute.

Og den tradisjonelle romjulstapasen hadde vi også. Med dadler i bacon, julekjøttboller, lefseruller, bakt camembert med hvitløk og rosmarin, pepperkaker med blåmuggost, julepølser av kalkun, rødkål og hvit gløgg.

Og hasselbackgresskar med brent smør, hvitløk og rosmarin. Ja, dere skjønner nok at alt var veeeldig godt 😉

Hver dag i romjula tente jeg lys i englespillet. Det var så stemningsfullt og beroligende å høre på.

Også ble det en del kyssing i og med at vi hadde misteltein hengende fra kjøkkenhylla med alle muggene. Hehe, «Olav æ står under misteltein». Heldigvis svarte ikke kjæreste med «ja der står du godt». Men det var vel kanskje Benny som sa det?

Som i fjor hadde vi også godtebord, og favorittene After Eight, Plomme i madeira, skumnisser og karamellpopkorn var på plass. I tillegg hadde jeg kjøpt egggnog truffles, karamell fra Pärlans og lakris fra Johan Bulow. Litt luksus må man unne seg. Polkagrisene hadde vi fått i julegave.

Trøflene fra Charbonnel et Walker gir meg alltid Londonstemning. Og disse med eggelikør var kjempegode.

Og sånn fortsatte romjula med julestemning i hver krik og krok helt til nyttårsaften som ble like rolig og koselig. Så selv om en del ting var annerledes, at vi ikke hadde snø, og ikke kunne møte andre, var det likevel ei veldig fin jul. Og vi trengte nok den roen. Jeg tror egentlig alle har godt av litt rolige tider. Dog skulle jeg ønske det kom uten avstanden og savnet.

Desemberbuketten

Leave a Comment

Åååå, jeg er sååå fornøyd med årets desemberbukett. Den ble akkurat så grønn, frodig, julete og britisk i stilen som jeg ønsket meg. Målet var hele tiden å få til en frodig bukett i den nye gamle glassvasen med stett, og det er ikke det enkleste fordi den er så trang og smal på innsiden. Og spesielt utfordrende er det når man ønsker å bruke amaryllis som har så tykk stilk som ikke skal klemmes. Men jeg klarte det med litt finesse og lirking. Og ble den ikke fin? Selv om jeg nok hadde hatt en ekstra amaryllis oppi dersom det hadde vært plass.

Som sagt så ønsket jeg at desemberbuketten skulle ha litt britisk preg fordi jeg er inne i en periode hvor jeg finner ekstra mye inspirasjon derfra. Er ikke dere også litt enig i at den ser litt engelsk ut i stilen? Det som kjennetegner det britiske er at det er litt overdådig og nedtonet på samme gang. Så da gjelder det å passe på fargene, det vil si ikke velge de skarpeste av de skarpe, men samtidig fylle godt på med rufs og små detaljer. Det skal gjerne føles som det er «mye».

Derfor ble dette en bukett som bugner av grønt som bare velter seg utover. Det er tre forskjellige eucalyptus i den, en med lange tynne blad, en småbladet, og en med røde og grønne frø. Jeg elsker den sistnevnte, og spesielt i julebuketter for frøene gjør så mye ut av seg. De er både julete og bidrar til masse detaljer.

Men dronninga i buketten er selvfølgelig amaryllisen. Og se så vakker akkurat denne er! Kritthvit med mørkerøde kanter og lett spraglete ytterst på bladene. Og mye mindre i størrelse enn de vi vanligvis finner i blomsterbutikkene. Og det hadde mye og si for hele inntrykket, for de ble på en måte hakket mer delikat og elegant enn de større variantene. Jeg tror kanskje dette er de fineste amaryllisene jeg har hatt.

Se så vakker!

I år så tilføyde jeg også litt ekstra julestemning til desemberbuketten ved å legge noen gamle og «julete» bøker ved siden av vasen. Buketten i seg selv er jo moderat «julete» og egentlig ganske nedtonet, så da syns jeg dette ble en fin måte å gjøre det på. Med julerød kant på den ene boka og Hercule Poirots Christmas i bunnen av bunken. Det ga i allefall meg stemning.

It’s hard to be a nissemann

Leave a Comment

It’s hard to be a nissemann, i allefall når man har ligget nedpakket i en eske i nesten 17 år. Det er egentlig litt synd at det ble sånn at han ikke fikk komme frem med resten av julepynten alle disse årene. For han er jo så fin, og i tillegg har han vært spesiell for meg siden tanta mi lagde han til meg når jeg var 10 år. Men på et punkt i ungdommen fikk stil komme fremfor tradisjoner, og derfor har jeg ikke pyntet med nisser før jula i fjor da han endelig fikk komme fram igjen. Men nå ser livet litt bedre ut for denne karen der han står under en mugge med granbar i stua. Riktignok må han ligge i den eska resten av året, men alle framtidige juler skal han få gjøre sitt formål.

God jul!

3 Comments

Nå nyter vi bare livet som dere ser, midt i en hel haug av pakker. Ikke at julegaver er så viktig, for jeg kunne gjerne ha byttet de ut mot noen klemmer. Men vi setter veldig pris på alt det gode vi har nå. Både tak over hodet, all den gode maten, tryggheten og hverandre. Og man skal dessuten ikke kimse av hvor stor glede det kan være med litt gavebånd. Bare spør Mira.

Men samtidig som vi koser oss med Tre nøtter til Askepott (det første av en rekke fine ting og tradisjoner på julaften), skal vi ikke legge skjul på at det er en liten tass som mangler her i dag. Som skulle ha ligget på sofaryggen til 2-seteren og smilt opp mot oss. Men jeg vet at Bianco hadde ønsket at vi skulle ha det bra. Så derfor gjør vi det som han var så flink til – å nyte og kose seg. Samtidig som vi har han med oss i hjertene våre ♥

Riktig god jul til dere alle fra oss i kattelivet! Håper dere er trygg, frisk og har noen å være sammen med. Varme juleklemmer fra oss.

Adventskos

2 Comments

Tenk, det er fjerde søndag i advent allerede. Hu og hei så fort desember har gått. Jeg trodde dette kom til å bli en forholdsvis rolig desember på grunn av at det er hjemmetid. Men så viste det seg at vi her hjemme hadde ganske mye å gjøre, og dermed har tida bare rast avgårde. Men heldigvis har vi også fått tid til litt adventskos. Sånn som levende lys i hver krik og krok.

Adventskalenderen fikk blomstertema i år. Det var litt uvant, for man forbinder jo egentlig ikke blomstermønster med jul. Men likevel syns jeg det ble SÅ fint. Det føltes mer rustikt. Mer gammeldags og kanskje litt britisk.

Litt striper og prikker måtte det også være. Men mest blomster som dere ser. Og jeg brukte både papir og stoff.

Sånn som Libertystoff ♥

Var ikke denne pakken ekstra fin? I papir fra Carta Varese.

Men noen av pakkene var fortsatt helt som før. Sånn som denne i 14 år gammelt Noa Noa-papir. Og med det samme rosabrune fløyelsbåndet hvert år. Noen tradisjoner kan man ikke slippe tak i.

Innholdet i adventskalenderen har også vært så fint. Jeg ble ekstra glad når jeg fikk denne posen med Nordisk Frukthage-te (tidligere adventste) i en av lukene.

Dette er virkelig smaken av jul.

En dag lagde Mira seg telt av den røde morgenkåpa mi. Søte lille Mirapusen vår ♥ Hun gjør så mye artig.

Også har vi jeg pyntet litt etter litt. Kjæresten som ofte sovner på sofaen på kveldene spøkte med at det var kommet ny julepynt hver gang han våknet. Hehe, da følte jeg meg nesten litt som Buddy i The Elf, hvor man ser at det dukker opp mer og mer pynt rundt han jo lenger ut i filmen vi kommer. Eller som Gjertrud i The Julekalender som min gode julevenninne påpekte. Årets fineste julepynt i kattelivet er forresten denne fine tørkede buketten med limonium og fløyelssløyfe som henger på badet. Jeg beundrer den hver gang jeg går forbi den. Den er liksom så enkel og naturlig, men gjør fortsatt mye ut av seg.

Så har vi bakt lussekatter. Og mmmm de ble gode.

Og vi har fått en ny katt i kattelivet. Denne har jeg ønsket meg lenge. Dog skulle jeg ønske halen stakk ut, for da ser den liksom enda mer ut som en katt. Men jeg ble glad da han som satt i kassa på Obs løftet på den og sa «katt?» når jeg skulle betale den, selv om halen manglet.

Jeg har forresten bakt og kokkelert ganske mye på kjøkkenet i år. En dag lagde jeg langtidsstekt ribbe sånn at vi kunne spise ribbesandwich med eplesaus for en smak av London. Åååå, det var så godt! Og nå står det Rocky Road, Reindeer Chow, pepperkaker, risboller og engelsk fruktkake klar i kakeboksene. I fryseren ligger det både safranboller, lussekatter og julekjøttboller. Karamellpopkornet vårt fra England har også kommet i hus. Vi kommer nok ikke til å mangle noe i år nei.

Juletreet står også ferdigpyntet nå, og dette er Mira sitt første juletre ♥ Det var veldig spennende, spesielt med den gull-lenka. Men hun syntes også det var litt skummelt, noe jeg syns er helt greit for jeg har ikke lyst på klatrende katt i juletreet hvor alle de dyre Liberty-julekulene henger. Men for sikkerhets skyld har vi forankret juletreet med en ståltråd og en skrue i veggen.

Jeg ble så glad en dag jeg innså at kakeforma som jeg kjøpte på Postludium i slutten av november kommer til å bli perfekt til sjokoladepuddingen vi skal ha på julaften. Det blir en fint pyntet pudding det.

Også har jeg kost meg veldig med teadventskalenderen min, selv om jeg ikke har fått drukket en kopp om dagen sånn som jeg hadde håpet. Jeg får drikke det som er igjen i romjula. Disse teposene har forresten så koselige små tekster trykt på. Jeg blir så glad hver gang jeg leser de.

Og nå ligger dette nye fine julesengetøyet vasket og klart til lillejulaften når vi skal skifte på senga. Som dere ser har Mira allerede godkjent det, så nå er det bare å glede seg. Nå er det snart jul ♥ Håper dere også har hatt litt adventskos.

Julefint

2 Comments

Jeg har funnet så mye julefint på nettet i det siste. Både klær, julepynt og julegaver. Og jeg merker at stilen min har forandret seg med alderen. For det er ikke lenger knall rødt, lilla og skarpe kanter ala Ikeas Lack-serie som fanger min interesse. Nå er det små detaljer, blomstermønster, duse farger og naturlige ting som ull, treverk og linstoff jeg faller for. Sånn som denne nydelige kransen fra Nordal. Den er rød, men fortsatt i en mild rødfarge. Og greinene med alle de små blomstene er så fine. Perfekt for drømmehuset.

Bordet på julaften kunne jeg tenke meg å dekke med disse rutete linserviettene fra Himla. Ruter gir meg nemlig veldig julestemning.

Og denne vakre stripete duken fra House of Bradford – Johanna Bradford sin egen design. En drøm av en juleduk.

Den fineste julepynten nå er den hjemmelagede. Men føler man seg ikke så fingernem kan man kjøpe disse nydelige papirenglene hos Studio Belle Soeur. De kommer i mange forskjellige mønstermikser og to størrelser.

Denne stjerna med rosa blomster fra Indiska på kunne jeg tenke meg å henge på juletreet.

Og denne søte lille julestrømpen i litt utradisjonelle farger fra Cutter Brooks ser ut som noe jeg kunne ha sydd selv.

Son de Flor har i år som tidligere år en veldig fin julekolleksjon. Jeg har lyst på hele dette antrekket. Fra topp til tå.

Til selveste julaften kunne dette ha vært en fin kjole. Mønsteret er i alle fall veldig «julete».

Eller denne fra Kappahl, hvis man føler seg veldig tradisjonell og ønsker å gå for noe ordentlig julerødt. Jeg kan forresten ikke begripe at denne kjolen har gått meg hus forbi. Jeg oppdaget den nettopp, og de er selvfølgelig helt tom for den nå så nært jula. Men jeg har jo fortsatt den røde vintagekjolen jeg kan bruke.

Denne strikkajakka fra Cutter Brooks syns jeg passer perfekt for romjula. Pen, men samtidig litt avslappet. Og helt riktig lengde til kjoler og skjørt. Man trenger forresten ikke at alt skal være helt rødt i jula. Små røde detaljer sånn som disse blomstene kan også gi litt stemning. Dessuten syns jeg kremhvit er en farge som passer godt på denne tida.

Til alle de mange romjulsfrokostene kunne jeg gjerne ha hatt på meg denne nydelige morgenkåpa. Dette mønsteret er nesten litt Liberty møter Indiska. Men denne kommer fra Kappahl. Og hadde den hatt litt mer vidde i underdelen hadde jeg nok kjøpt den.

Og nå er det selvfølgelig helt på tampen, men dersom man trenger julegavetips burde dere sjekke ut Artilleries giftshop. Hadde jeg manglet noen gaver hadde det garantert blitt noen produkter fra Gridelli.

Jul og følelser

2 Comments

«It’s the most wonderful time of the year» synges det både i radioen, på filmer og i alle mulige reklamer for tiden. Og jeg er jo enig i det. For jeg elsker jula. Virkelig elsker den! Og jeg koser meg veldig med mange juleting for tiden, men samtidig har savnet og sorgen etter Bianco på en måte blusset opp igjen. Ikke at den noen gang var borte, men den var blitt litt «roligere».

Men nå minner alt av juletradisjoner meg så mye om han. Alle de fine tingene vi brukte å gjøre sammen. Det er jo tross alt snakk om hele 14 juler. Og hver gang tankene bare streifer innom han så presser tårene seg fram. Både når jeg tenker på de fine tingene, og de såre. Men jeg gråter også av andre ting. Og jeg vet jo hva det bunner i. Så det er i det hele og det store ganske mange tårer for tiden. Jeg føler meg som en tikkende gråtebombe, med klumpen stående klar i halsen på forhånd. Ja, det er nesten som at det føles tyngre denne jula enn i fjor.

En av grunnene er nok at det var mer forventet å føle det sånn i fjor enn i år. Også hadde det vært så intenst og så mye før jula i fjor. Derfor har jeg en teori om at kroppen bare tok seg en slags pause for å overleve. Jeg gråt jo mye da også, men jeg tror jeg var mer nummen. Mens at i år kjenner jeg nok mer på alt. Ser på det fra avstand, og klarere. For mer enn noen gang kjenner jeg på fraværet av min kjære Biancopus ♥

Og det er vel bare sånn det er med jula. Jula som forsterker alt. Alle følelser. Enten det er glede eller sorg.

I fjor på denne tida

2 Comments

I fjor på denne tida var vi akkurat kommet hjem fra en liten juletur til London. Daunt Books, Liberty, mulled wine, Laduree, Borough Market, tuben, Hamleys, Covent Garden Tea House, alle de magiske julelysene, The Mousetrap, mince pie, og alt det andre fine vi elsker ved denne byen hadde gitt oss noe å smile over. Og det trengte vi så sårt etter over et halvt år med sykdom og at vi til slutt mistet Bianco. Jeg husker at vi var så slitne at vi måtte sove lenge selv om vi hadde sovnet tidlig. Og at vi måtte legge inn hvilepauser hver dag. For sorg er virkelig utmattende. Jeg er så glad for at vi bodde på det fine hotellet The Baileys. Da fikk vi på en måte en opplevelse innbakt i overnattingen.

Morgenen etter at vi hadde kommet til London bestilte vi oss frokost på rommet. Også spiste vi den mens vi så på Hjem til jul på Netflix. Det var så koselig og perfekt avslappende. En venninne flirte godt av oss som satt i London på hotellrommet og så på en norsk juleserie. Og de fleste ville nok hastet ut i gatene for å oppleve alt magisk London har å by på, men vi trengte den roen. Og vi var uansett i London, og spiste english breakfast, oppe på et hotellrom i sjette etasje i et gammelt britisk bygg. Jeg minnes til og med at jeg fikk et snev av julestemning når vi så på Hjem til jul. Røros og snø. Og London.

Og vi var så glade for at vi kom oss til London, sorgen tatt i betraktning. Denne turen betydde på en måte derfor ekstra mye for oss.

Lite visste vi da at en pandemi skulle komme å snu ytterligere opp-ned på livet. At en tur sånn som dette skulle bli noe man bare kan drømme om. Det gjør jo nå at denne turen betyr enda mer. Nå kan vi virkelig være takknemlig for den og alle de gode minnene vi sitter igjen med. Når jeg ser disse bildene drømmer jeg meg helt bort. Ja nesten sånn at jeg kan kjenne den kalde Londonlufta, lukte lukta fra mulled wine og høre alle lydene fra folk og biler. Vi skal tilbake én dag. Det er sikkert og visst! I mellomtiden lever jeg SÅ på alle de gode minnene ♥

A christmassy breakfast in bed

2 Comments

På den siste lyse og klare dagen i november, når jeg hadde tjuvstartet med litt «julete» sengetøy, ordnet jeg meg en enda mer «julete» frokost på senga. Det ble en kopp All About Christmas, en rykende varm croissant, en klementin, fransk yoghurt med karamell, og en liten kvist skimmia. Den sistnevnte spiste jeg dog ikke.

Denne franske yoghurten dere, med karamell! Mmmm, den er så god at den kunne jeg spist til frokost hver dag. Men karamellen inneholder litt sukker så det får heller bli noe jeg unner meg av og til. Yoghurten heter forresten Liberté og kan kjøpes i de fleste matbutikker rundt om i landet.

Mens jeg satt og sippet til juleteen og smakte på den gode karamell-yoghurten leste jeg Tove Janssons Sent i november.

Dette er bare en helt nydelig fin bok. Også strekker den seg lengre enn til Mummi-familien. For her er det mest fokus på andre karakterer fra Mummidalen. Og jeg som trodde jeg kjente ganske godt til Tove Janssons univers fikk meg en aha-opplevelse. For ikke ante jeg at det var en liten homse ved navn Tofte der, som bor i Hemulen sin båt. Men her sitter altså Tofte å leser bok han også. Jeg lurer på om jeg kanskje kan ha glømt det av… For jeg så ganske mye på Mummitrollet når jeg var lita. Artig var det i allefall å lese om alle disse herlige karakterene. Ikke bare drikke av en kopp de er på 😉

Jeg tenker at nå er tida for å ta frokostene på senga. Mens det er mørkt og kaldt ute og man egentlig bare vil krype under dyna igjen. For det er nå vi trenger litt roligere morgener. En mykere start på dagene. Og gjerne med et snev av julestemning og kos.

En teklipe på et tefat med smuler, eller sporene etter noe fint som jeg bruker å kalle det ♥

Jeg skal innrømme at det er litt uvant med en annen pus fortsatt. Bianco fant nesten alltid roen sammen med meg når jeg ordnet frokost på senga. Men lille Mira rasepus for som en sputnik over alt, før hun til slutt landet på sofaryggen til to-seteren hvor hun kunne se på småfuglene. Søte lille Mira ♥ Som enten er veldig våken når hun er våken, og veeeldig trøtt når hun skal sove. Hun finner nok roen en dag hun også.

Se så magisk lyset var denne dagen! Men så er det jo alltid i den tida vi er i ferd med å miste (eller få) sola at det mest magiske lyset oppstår. Nå må vi vente til midten av januar før vi får sånne farger på himmelen igjen. Men det er helt greit. For når det er jul skal det være mørkt. Sånn har det alltid vært så langt nord.

Ost fra Helmersen, Tove Janssons verden og nye kopptuer

Leave a Comment

Sent i november (passende nok) var jeg og kjæresten på en liten bytur for å gjøre noen små ærender. Med munnbind vel og merke. Det var så koselig å komme seg litt ut, og byen var så stemningsfull med julelys og snøen som dalte ned i store flak. Jeg var innom flere butikker, blant annet Sonja Johnsen Blomster, Helmersen Delikatesser, Ark og Husfliden. Og her er resultatet – en hel haug av fine ting. La oss se litt nærmere på det.

På Helmersen kjøpte jeg Brillat Savarin med trøffel. Jeg hadde sett på Facebook at de hadde fått det inn allerede i oktober, så denne osten hadde jeg lengtet etter. Som jeg har nevnt tidligere er Brillat Savarin en ordentlig feinschmecker-ost, og i kombinasjon med trøffel som jeg er så glad i, visste jeg at denne kom til å falle i smak. Dog ble jeg advart om at den var modnet såpass mye at smaken var ganske skarp. Og skarp var den, ja nesten som chili på tunga på ettersmaken. Men jeg elsket den likevel. Også kjøpte jeg med meg den beste surdeigskjeksen jeg noen sinne har smakt. Fra Olof Viktors.

På Sonja Blomster fant jeg de nydeligste hvite amaryllisene med rød delikat kant. Dessverre syns jeg ikke bildet får fram hvor fine de er. Men bedre med et mørkt bilde enn ingenting, ikke sant? En av disse fikk stå i den fine glassflaska som jeg kjøpte på Fretex for flere år siden. Resten får dere se senere i desemberbuketten.

På Husfliden kjøpte jeg meg to nye kopptuer. En til lintue fra Växbo Lin i vinrødt, og en strikket bomullstue i rustfarge fra UND. Fint å støtte nordisk design.

På Husfliden fikk jeg også kjøpt en julegave. Ble den ikke fin med gråpapir og vinrødt silkebånd?

Og på Ark hadde jeg reservert denne herlige boka fra Tove Janssons verden.

Var det ikke mye fint jeg hadde med meg hjem? Det syns i allefall jeg! Og etter at jeg hadde lagt kopptuene i skittentøyskurven og julegaven i skapet, lagde jeg meg en kopp te og smurte meg et par surdeigskjeks med den nydelige osten. Der ble jeg sittende å nyte mens jeg vekslet på å bla i den nye fine boka og se på de vakre amaryllisene.

Mmmm det var godt! Og jeg var så glad og takknemlig for både byturen og alt det fine jeg kunne kose meg med ♥ Jeg er heldig som kan få tak i alt dette lokalt. Det er ingen tvil om at det er en luksus.