I fjor på denne tida

I fjor på denne tida var vi akkurat kommet hjem fra en liten juletur til London. Daunt Books, Liberty, mulled wine, Laduree, Borough Market, tuben, Hamleys, Covent Garden Tea House, alle de magiske julelysene, The Mousetrap, mince pie, og alt det andre fine vi elsker ved denne byen hadde gitt oss noe å smile over. Og det trengte vi så sårt etter over et halvt år med sykdom og at vi til slutt mistet Bianco. Jeg husker at vi var så slitne at vi måtte sove lenge selv om vi hadde sovnet tidlig. Og at vi måtte legge inn hvilepauser hver dag. For sorg er virkelig utmattende. Jeg er så glad for at vi bodde på det fine hotellet The Baileys. Da fikk vi på en måte en opplevelse innbakt i overnattingen.

Morgenen etter at vi hadde kommet til London bestilte vi oss frokost på rommet. Også spiste vi den mens vi så på Hjem til jul på Netflix. Det var så koselig og perfekt avslappende. En venninne flirte godt av oss som satt i London på hotellrommet og så på en norsk juleserie. Og de fleste ville nok hastet ut i gatene for å oppleve alt magisk London har å by på, men vi trengte den roen. Og vi var uansett i London, og spiste english breakfast, oppe på et hotellrom i sjette etasje i et gammelt britisk bygg. Jeg minnes til og med at jeg fikk et snev av julestemning når vi så på Hjem til jul. Røros og snø. Og London.

Og vi var så glade for at vi kom oss til London, sorgen tatt i betraktning. Denne turen betydde på en måte derfor ekstra mye for oss.

Lite visste vi da at en pandemi skulle komme å snu ytterligere opp-ned på livet. At en tur sånn som dette skulle bli noe man bare kan drømme om. Det gjør jo nå at denne turen betyr enda mer. Nå kan vi virkelig være takknemlig for den og alle de gode minnene vi sitter igjen med. Når jeg ser disse bildene drømmer jeg meg helt bort. Ja nesten sånn at jeg kan kjenne den kalde Londonlufta, lukte lukta fra mulled wine og høre alle lydene fra folk og biler. Vi skal tilbake én dag. Det er sikkert og visst! I mellomtiden lever jeg SÅ på alle de gode minnene ♥

A christmassy breakfast in bed

På den siste lyse og klare dagen i november, når jeg hadde tjuvstartet med litt «julete» sengetøy, ordnet jeg meg en enda mer «julete» frokost på senga. Det ble en kopp All About Christmas, en rykende varm croissant, en klementin, fransk yoghurt med karamell, og en liten kvist skimmia. Den sistnevnte spiste jeg dog ikke.

Denne franske yoghurten dere, med karamell! Mmmm, den er så god at den kunne jeg spist til frokost hver dag. Men karamellen inneholder litt sukker så det får heller bli noe jeg unner meg av og til. Yoghurten heter forresten Liberté og kan kjøpes i de fleste matbutikker rundt om i landet.

Mens jeg satt og sippet til juleteen og smakte på den gode karamell-yoghurten leste jeg Tove Janssons Sent i november.

Dette er bare en helt nydelig fin bok. Også strekker den seg lengre enn til Mummi-familien. For her er det mest fokus på andre karakterer fra Mummidalen. Og jeg som trodde jeg kjente ganske godt til Tove Janssons univers fikk meg en aha-opplevelse. For ikke ante jeg at det var en liten homse ved navn Tofte der, som bor i Hemulen sin båt. Men her sitter altså Tofte å leser bok han også. Jeg lurer på om jeg kanskje kan ha glømt det av… For jeg så ganske mye på Mummitrollet når jeg var lita. Artig var det i allefall å lese om alle disse herlige karakterene. Ikke bare drikke av en kopp de er på 😉

Jeg tenker at nå er tida for å ta frokostene på senga. Mens det er mørkt og kaldt ute og man egentlig bare vil krype under dyna igjen. For det er nå vi trenger litt roligere morgener. En mykere start på dagene. Og gjerne med et snev av julestemning og kos.

En teklipe på et tefat med smuler, eller sporene etter noe fint som jeg bruker å kalle det ♥

Jeg skal innrømme at det er litt uvant med en annen pus fortsatt. Bianco fant nesten alltid roen sammen med meg når jeg ordnet frokost på senga. Men lille Mira rasepus for som en sputnik over alt, før hun til slutt landet på sofaryggen til to-seteren hvor hun kunne se på småfuglene. Søte lille Mira ♥ Som enten er veldig våken når hun er våken, og veeeldig trøtt når hun skal sove. Hun finner nok roen en dag hun også.

Se så magisk lyset var denne dagen! Men så er det jo alltid i den tida vi er i ferd med å miste (eller få) sola at det mest magiske lyset oppstår. Nå må vi vente til midten av januar før vi får sånne farger på himmelen igjen. Men det er helt greit. For når det er jul skal det være mørkt. Sånn har det alltid vært så langt nord.

Ost fra Helmersen, Tove Janssons verden og nye kopptuer

Sent i november (passende nok) var jeg og kjæresten på en liten bytur for å gjøre noen små ærender. Med munnbind vel og merke. Det var så koselig å komme seg litt ut, og byen var så stemningsfull med julelys og snøen som dalte ned i store flak. Jeg var innom flere butikker, blant annet Sonja Johnsen Blomster, Helmersen Delikatesser, Ark og Husfliden. Og her er resultatet – en hel haug av fine ting. La oss se litt nærmere på det.

På Helmersen kjøpte jeg Brillat Savarin med trøffel. Jeg hadde sett på Facebook at de hadde fått det inn allerede i oktober, så denne osten hadde jeg lengtet etter. Som jeg har nevnt tidligere er Brillat Savarin en ordentlig feinschmecker-ost, og i kombinasjon med trøffel som jeg er så glad i, visste jeg at denne kom til å falle i smak. Dog ble jeg advart om at den var modnet såpass mye at smaken var ganske skarp. Og skarp var den, ja nesten som chili på tunga på ettersmaken. Men jeg elsket den likevel. Også kjøpte jeg med meg den beste surdeigskjeksen jeg noen sinne har smakt. Fra Olof Viktors.

På Sonja Blomster fant jeg de nydeligste hvite amaryllisene med rød delikat kant. Dessverre syns jeg ikke bildet får fram hvor fine de er. Men bedre med et mørkt bilde enn ingenting, ikke sant? En av disse fikk stå i den fine glassflaska som jeg kjøpte på Fretex for flere år siden. Resten får dere se senere i desemberbuketten.

På Husfliden kjøpte jeg meg to nye kopptuer. En til lintue fra Växbo Lin i vinrødt, og en strikket bomullstue i rustfarge fra UND. Fint å støtte nordisk design.

På Husfliden fikk jeg også kjøpt en julegave. Ble den ikke fin med gråpapir og vinrødt silkebånd?

Og på Ark hadde jeg reservert denne herlige boka fra Tove Janssons verden.

Var det ikke mye fint jeg hadde med meg hjem? Det syns i allefall jeg! Og etter at jeg hadde lagt kopptuene i skittentøyskurven og julegaven i skapet, lagde jeg meg en kopp te og smurte meg et par surdeigskjeks med den nydelige osten. Der ble jeg sittende å nyte mens jeg vekslet på å bla i den nye fine boka og se på de vakre amaryllisene.

Mmmm det var godt! Og jeg var så glad og takknemlig for både byturen og alt det fine jeg kunne kose meg med ♥ Jeg er heldig som kan få tak i alt dette lokalt. Det er ingen tvil om at det er en luksus.

Julens ønskeliste

Denne jula skulle jeg gjerne ha byttet bort det meste av det materielle for å få muligheten til å være sammen med og klemme alle de jeg er glad i. Men det der det rår vi dessverre ikke over selv. Vi får bare trøste oss med at neste jul blir bedre. Og kanskje kan det være lurt å unne seg noe ekstra godt å kose seg med i år. Jeg har allerede bestilt eksklusive eggelikørtrøfler og lovet meg selv at jeg skal få kjøpe så mange juleblomster jeg bare vil. Vi skal gjøre det så koselig som bare mulig. Og da skal dufter, smaker og hygge stå høyt i fokus. Her er julens ønskeliste:

♦ Gavekort, fra Mester Grønn, Sonja Blomster, Ark, Palais des Thes, kjøpesenter ol.
♦ Favoritter fra Olivenlunden, Pistasjkrem, pesto, rød pesto, trøffelolje, sitronmakroner
♦ Mengder med amarylis
Den nyeste boka om Ingrid fra Barrøy
♦ Ullstrømpebukser fra Kappahl, Pierre Robert eller Cubus
♦ Lysslukker i messing eller stål, gjerne gjenbruk
♦ Massevis av saftige klementiner
Linsengetøy fra H&M i pudderbeige
Ullkofte i rustfarge. Telemarkskofta er ikke så værst
Johan Bulow-lakris med salt karamell, den er bare såååå god!
IB Laursen smørkopp i glass, det er så fint å ha smøret i en beholder
Nordisk frukthage te (tidligere adventste)

Novemberbuketten

Jeg ble ekstra fornøyd med novemberbuketten denne gangen. De hadde så mye fint på buntetorget til Mester Grønn, og resultatet ble en ordentlig bustete og skogsaktig bukett med et lite preg av julen. Fargeskalaen er på den duse siden med fersken, orange, brunt, grått og sølvaktig grønt. Egentlig ganske passende for november. Er dere ikke enig?

I buketten er det ferskenfarget amaryllis, orange Ilex, brunia, to forskjellige typer mimosa, og en helt spesiell leucadendron.

Den vakre ferskenfargede amaryllisen er blikkfanget i buketten og det som bidrar med litt julefølelse. Denne blomsten er en stor favoritt hos meg, og jeg syns ofte de som kommer tidligst i sesongen er de fineste for de er ikke så skarp i fargen. Altså, se for en storslått blomst! Denne heter forresten «Rilona» for de som lurer på det.

Det grønne i buketten er fra to forskjellige typer mimosa. Den lyse og mest sølvaktige som heter «Dens Boden», som har bær hengende som perler på en snor. Og den mørkere varianten «Balejana», med mer spraglete blad og brune «perler» eller bær. Jeg har virkelig fått sansen for begge disse to, og syns de gjør seg ekstra fint i julebuketter. Bare synd de tørker så fort.

Her ser dere den mørke mimosaen. Den er veldig delikat med sine tynne blad og små detaljer. Og er ikke den orange Ilexen fin? Nesten som små klementiner på en gren.

Denne spesielle Leucadendronen som heter Rubrum minner nesten om kongler. Og både den, bruniaen og den mørke mimosaen bidro til at i allefall jeg syns at novemberbuketten fikk et slags vinterlig skogspreg.

Bruniaen så ut som små sopper sammen med «konglene».

Ble ikke novemberbuketten vakker? Det syns jeg. Og det blir aldri feil når den inneholder ferskenfarget amaryllis ♥

Takknemlighet

På torsdag var det Thanksgiving, og siden vi ikke har feiret det på noen år nå ordnet vi en aldeles herlig kalkunmiddag og inviterte mamma og storebror. Jeg skal innrømme at jeg hadde savnet smaken av pilgrim stuffing, søtpotetmos, cranberrysauce og pumpkin pie. Det var godt! Og ikke minst koselig.

Både tranbærsausen og pumpkin paien ble ekstra gode denne gangen. Og det til tross for at jeg valgte å bruke gresskarpuré som hadde best-før-dato i 2017. Jeg hadde googlet meg fram til at det skulle gå greit så lenge det ikke var noen bungel i boksen, eller at det luktet eller smakte rart av puréen. Og det gjorde det heldigvis ikke. Denne boksen bestilte jeg fra Iherb en gang i 2015, og jeg fikk nesten litt savn til «gode gamle Iherb-dager» når jeg hentet den frem. De selger jo så mye spennende der. Og økologisk og dyrevennlig. Men nå er det for dyrt å bestille spiselige ting fra utlandet.

Jeg hadde pyntet stuebordet med et stettfat med klementiner med grønne blad. Det er vel egentlig mer jul enn Thanksgiving, men fargen passet i allefall godt. Dessuten var det viktigste at det var stemningsfullt.

Pumpkinpaien hadde både sprekker og ble litt mørkere enn normalt. Men herlighet så god den var! Dette er virkelig en favorittpai, og har du ikke smakt det enda du bare teste den ut. Ikke er den vanskelig å bake heller.

Også fikk Mira så mye kos av mommo og onkel at hun ble helt salig. Ja, vi ble nesten litt salige vi tobeinte også. Vi som har holdt så mye avstand til andre at vi nesten ikke har hatt besøk i år. Da betyr en sånn her middag ekstra mye. Man kan ikke annet enn å føle seg takknemlig da ♥

Bedre sent enn aldri

Jeg hadde aldri trodd at jeg noen sinne skulle komme så sent i gang med jula som i år. Men når det først skulle skje var det vel greit at det ble i 2020 – året da det meste er annerledes. Også heter det jo «bedre sent enn aldri». Selv om det høres en smule dramatisk ut, for vi vet jo at «aldri» ikke er tilfelle når det kommer til jula. Det blir alltid jul! Uansett!

Og nå kjører vi den i gang her på bloggen også. For på det helt private plan har jeg egentlig allerede begynt. Helt siden oktober har jeg smuglest gamle julemagasin og sett på julefilmer. Og julesanger har jeg gått rundt å sunget på helt siden i sommer. Men det teller egentlig ikke, for julstemninga var ikke på plass da. Jeg skal være ærlig å si at stemninga ikke er som den bruker å være nå heller. Men kanskje det endrer seg når julelysene, resten av juleblomstene og nøtteskåla dukker opp. Jeg håper det! Vi får begynne med å spise opp siste rest av fjorårets skumnisser, som har best-før-dato nå i november. Passende nok. Så ses vi snart igjen her inne for litt juleprat ♥

En søndagstur i november

Etter å ha sovet lenge i dag og fått i oss en rask frokost, kledde vi på oss varme klær og nesten sprang ut i snøen for å rekke lyset. Det var riktignok ikke så lyst som det kan være, fordi det var overskyet. Men det lille som er må vi bare ta, for nå er det ikke mange dagene til sola forsvinner helt i nesten to måneder. Og da blir det ordentlig mørkt. Men selv om det var overskyet var det fint ute. Ordentlig Winter Wonderland-stemning, ikke for kaldt, og helt vindstille.

I bekken på sørsiden av Tomasjordnes sildret det i vannet. Vi måtte stoppe opp å bare lytte til den fine lyden. Underbara Clara har så rett i at det er noe magisk med kombinasjonen snø og vann. Det er mye mer stemningsfullt enn når vannet har frosset til is.

Snøen lå toppet oppå nesten alt av overflater. Og det liker jeg så godt. Bare så synd at vinden i natt hadde blåst bort det laget som lå på trærne. For trær med snø på er den ultimate Winter Wonderland-følelsen. Er dere ikke enig?

Det begynner å bli fint her nå. Flere og flere har hengt opp lyslenker og adventsstjerner.

Noen har til og med hengt opp julelys i den fine lerka ved pir 1. Her er kjæresten i sin sporty tur-outfit. Og med selbuvotter som han har fått hos sin farmor som forlot oss for noen år siden. Det er fint å ha gode minner i sånne ting.

Jeg var ikke riktig så sporty kledd der jeg fikk med lysblått stripete skjørt, ullstrømpebukse, vinrød alpelue og mørkeblå ullkåpe. Men jeg hadde selbuvotter jeg også. Jeg elsker forresten de nye vinterskoene som jeg kjøpte i fjor. De er så varme og gode å gå i. Absolutt verdt pengene.

Tomasjordnes sitt minste hus var også idyllisk innhyllet i snø. Men jeg tror ikke det var noen hjemme der for julestjerna var ikke hengt opp. Kanskje de har reist til syden? 😉

Etter at vi hadde vandret på alle stiene nede på «nesset» gikk vi videre opp i gatene over oss. Der så vi på litt større hus og fantaserte om hvordan vi vil ha det en dag. Vi snirklet oss mellom masse veier og plutselig kom vi over dette magiske julehuset. Se så sjarmerende og fint. Ikke for stort, koselig, og i den litt gammeldagse stilen som jeg liker. Det eneste det manglet var litt pynt oppe i mønet.

På tur hjemover mens vi gikk forbi det ene julepyntede huset etter det andre (folk har tatt rådet om å pynte tidlig i år på alvor) begynte det å bli mørkt. Vi som egentlig bare skulle gå oss en liten tur hadde plutselig vært ute i to timer. Tida går fort når man drømmer om hus og ser på julelys og snø.

Det var to kalde men lykkelige personer som kom hjem med røde kinn og snø opp etter leggene. Da var det bare å få varmen i kroppen under pleddet i sofaen sammen med Mira og en kopp te. Og der småduppet vi mens Poirots jul sto på i bakgrunnen. Kan en søndag bli finere? ♥

Julegavene

De fleste har nok lagt jula og alt som følger med den bak seg for lenge siden. Det har for så vidt jeg også, men jeg har samtidig ventet og ventet på godt nok lys til å vise dere julegavene. For herlighet så mørkt og grått vi har hatt det. Men på lørdag kom endelig lyset. Så her er de, en hel haug med masse fint.

Hos mamma fikk jeg (i kombinert jule-og bursdagsgave) to sett med økologisk sengetøy i fargen Wilted fra det svenske merket Midnatt. Åååå som jeg har ønsket meg dette. Og det er akkurat så fint som jeg trodde.

Også fikk jeg masse ull i form av strømpebukse, pannebånd og votter. Ullstrømpebukse har jeg alltid bruk for, jeg som bruker så mye skjørt og kjoler. Pannebåndet er så herlig retro i stilen. Og vottene er hjemmelaget (jeg elsker ting som er hjemmelaget). Så som dere skjønner, det blir aldri feil med ull i kattelivet.

Hos min gode Disneyvenninne fikk jeg årets mummivinterkopp. Og det var litt artig fordi jeg ga henne akkurat den samme koppen. Great minds think alike, eller vi liker iallefall å tro det.

Jeg syns ekornet på baksiden av koppen er så søtt.

Hos kjæresten fikk jeg Sofia Wood sin kjempefine kokebok chez Wood.

Den inneholder de mest fantastiske oppskrifter som jeg gleder meg til å prøve.

Og se de fine bildene! Med gammelt porselen og blomster. Akkurat sånn som jeg liker det.

Venninnene mine kjenner meg bra godt som vet at det går mye i LA:Bruket-såpe og buketter fra Mester Grønn her i huset.

Hos storebror fikk jeg denne spennende eska som det står Royal Copenhagen på. La oss se hva som var inni den.

Noe rundt og med striper og blomster på. Og et veldig kjent mønster 😉

En nydelig kopp i stråmønster. Dette må nesten være den fineste koppen i hele verden. Og perfekt størrelse til å drikke te i.

Også fikk jeg masse gode ting til å nytes, sånn som epledrikk og det nydelige syltetøyet Mirabelle Plum. I tillegg fikk jeg hjemmelaget Rocky Road, fikenmarmelade, Narviksild og svinepostei. De to sistnevnte var det bestemor som lagde. Og i en alder av 87. Tenk så sprek hun er! Sånne her gaver blir jeg glad for! Spesielt når de er hjemmelaget.

Men årets aller fineste julegave var det kjæresten som hadde ordnet fra Bianco. Penger til nye selskinnsko. Det kunne ikke ha passet bedre, han som var så glad i selskinnskoene mine. Eller var de egentlig hans…? Ja, jeg tror nok det ♥

Lyspunkter

Når det er mørketid både ute og i hjertet er det så viktig å ha noen lyspunkter i livet. Det trenger ikke å være så store ting, bare noe som bringer lys og glede med seg. Noe som drar deg ut av mørket og lokker fram smilene. Her er det som har lyst litt ekstra for meg i det siste.

Å gå på kafé med kjæresten ♥

Å få det fine adventsmagasinet til flinke Mariell i posten. Altså for en glede det er å handle hos en frittstående selvstendig butikk som lager mange av produktene sine selv.

For ikke å snakke om hvor gode karamellene fra Pärlans var! Akkurat så god som jeg trodde. Pärlans får du forresten bare kjøpt hos Mariell.

En over 20 år gammel adventskalender med veldig fine gaver på.

Julestjerne og magisk himmel.

Å ligge i senga på hotellet vårt i London og spise fudge og se Hjem til Jul på Netflix.

Det var ordentlig koselig det!

Å ta i bruk de nye tøflene mine. Her har dere forøvrig romjulskostymet mitt – rød morgenkåpe og myke tøfler.

Å bake lussekatter. Det er virkelig noe terapeutisk over å stå med hendene i mel og kna.

Å nyte en mince pie og en kopp nissete i mørket med stearinlys.

Å lage en ny julekrans til gangen. En helt enkel en som fikk litt sølvaktig farge når den tørket.

 Å finne roen og gleden i å pakke fine julegaver. Det er faktisk mange år siden sist jeg koste meg mye med å pakke julegaver.

Å spise lutefisk på Mathallen sammen med kjæresten, min gode julevenninne og mannen hennes. En veldig viktig juletradisjon i kattelivet.

Og desserten er også viktig. I år var den veldig «festive» med smaker som krydder, sjokolade og klementin.

Store buketter full av vakker amaryllis.

Og sist men ikke minst, å ha den søteste lille julegjesten i hele verden ♥ Som har sovet masse i armkroken til både meg og kjæresten, både på sofaen og i senga.

Pusi har reist hjem nå, men for en glede det var å ha henne på besøk! Hun har vært så god for oss alle (mamma og storebror også), og jeg kjenner at jeg savner henne allerede. Tusen takk for at vi fikk «låne» henne Sandra.