Pakke pakke pakke

Akkurat nå driver jeg å pakker julegaver til den store gullmedaljen. Gråpapir, stripete papir, med blomstermønster, fløyelsbånd, bjeller. Det ligger ut over hele stuegulvet. Og i bakgrunnen synger Per Aspelin og Putti Plutti Pott. Finnes det bedre pakkemusikk?

Akkurat som Bianco syns også Mira dette er så spennende. Hun klatrer oppi båndeskene mine og legger seg på gavepapiret. Og hun skal helst tråkke på og leke med alt. Jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg må flytte henne for at jeg trenger det. Men det viktigste av alt, er at vi koser oss. For vi elsker å pakke julegaver! Virkelig elsker det!

For ordens skyld er dette fjorårets julegaver. Jeg kan jo ikke røpe hva noen skal få av meg 😉

O Christmas Tree

Nå har vi endelig fått juletre på hytta og det er virkelig det fineste juletreet jeg har sett. Etter to måneder med research, leting og utallige besøk i butikker er jeg så glad for at vi til slutt er i mål. Jeg hadde en følelse for dette treet fra jeg så det første gang på Hageland sine nettsider. Og den ble bare enda sterkere når jeg besøkte Nathanielsen i Harstad. Dessverre var de da rammet av transportproblemer og hadde ingen tre å selge meg. Ikke visste de når de fikk det inn heller. Det kunne bli tett opp mot jul, og det hadde vi ikke tid til.

Derfor valfartet vi rundt og sjekket alle mulige alternativer. Feel, Europris, Plantasjen, Obs, Jernia, Bohus, Skeidar. Det føltes som vi var over alt. Men ingen andre trær kunne måle seg med trærne fra Hageland, og spesielt ikke Rondane som var så naturtro og lik norsk gran.

Til slutt hadde vi faktisk resignert og bestemte oss for et tre på Europris. Men så tikket det plutselig inn en melding om at treet stod og ventet på oss på Nathanielsen. Rabatt skulle vi også få. Så da var det bare å kaste seg over telefonen til vår kompis i Harstad. Han hentet juletreet for oss, og skulle levere det på hurtigbåten som skulle ta det videre til Tromsø. Men på grunn av at han igjen var hardt rammet av en underbemannet arbeidsplass måtte han få en bekjent av han til å ordne det. Så det skulle vise seg å være mye jobb for å få dette i hus. Eller hytte er det jo 😉

Men nå står det ferdigpyntet på hytta. Og det er så fint at jeg blir helt salig når jeg ser på det. Jeg gikk for en annen og litt mer gammeldags stil på pynten denne gangen. Med ornament av halm, sølvbjeller, og glitter. Og i dusere farger enn det vi har i byen. Er det ikke fint? Jeg syns det er så nydelig vakkert at det gamle treet vårt fikk et litt stusselig drag over seg. Kanskje det blir Rondane-juletre her også en dag… Men enn så lenge så klarer vi oss.

Tanker på en tirsdag

*  Jeg føler meg så heldig når jeg får sånne fine adventsstunder som det her. Når jeg kan sitte rolig og bare nyte det lille dagslyset som er, med tente stearinlys og en kakemann og en kopp julete fra Taras. Desember er så travel, at jeg vet at det ikke er alle forunt.

* Det ble en ufrivillig bloggpause på meg igjen. PC-en min er gått helt i lås og må en tur til «doktoren». Og siden sånne ting tar tid bestemte jeg meg for å hente fram min gamle PC. Så nå ligger jeg her igjen og blogger på gulvet. For de av dere som ikke vet eller husker, har min gamle PC både ødelagt batteri og kontaktfeil i ladepluggen. Derfor må laderen stå i hele tiden for at den skal være på, og den må i tillegg stå i klem slik at den lader. Det bruker jeg blant annet bøker til, og det er en ordentlig installasjon. Hehe, hva gjør man ikke for bloggen! Forhåpentlig blir jeg ikke liggende på gulvet så lenge.

* Det er rett og slett skummelt hvor avhengig jeg er av PC-en min. Jeg måtte tenke litt over det, og bestemte meg derfor for å ha to dager tvungen PC-fri før jeg hentet fram gammel-PC-en. Man har nok godt av digitale pauser inni mellom.

* Er ikke Kristiania magiske tivolitheater en fin adventskalender?! Jeg elsker den gammeldagse stemninga, og alle karakterene er så fine (ja selv Erle). Jeg er glad for en ny episode hver dag. Selv om det skal sies at det også er en litt trist adventskalender.

* Det er en universell regel at risengrynsgrøten skal svi seg i bunnen av kasserollen.

* Verdens fineste juletre står nå på hytta!

* Jeg er så stolt av meg selv for at årets Black Friday-handel var på Finn.no (tre gamle juledvder). Ja, i tillegg til vitaminer fra Vita og syltetøy fra Oluf. Men det kjøper jeg jo hele året uansett.

* Det er så ufattelig kaldt ute nå, og på søndag hadde vi minus 17 grader på hytta. Vi fyrte hardt i vedovnen, men likevel fikk jeg «kjyll» i meg. Kjæresten kommenterte at en så voldsom kulde hadde fått han til å tenke at man virkelig kjemper for livet når det er så kaldt. Jeg er glad vi ikke fikk motorstopp på tur hjem til byen igjen.

* Jeg merker at jeg bruker varmeflaska flittig nå. Og det til tross for at vi ikke sparer på strømmen. Jeg føler meg som en frostpinne. Brrrrrr.

* Jeg følte lenge at jeg var tidlig ute med alt til jul, men nå plutselig syns jeg tida går for fort og at jeg har alt for mye å gjøre. Hvorfor er det nesten bestandig sånn?

* Jeg har litt separasjonsangst  fra Mira. Når vi dro på hytta fra lørdag til søndag valgte vi å la henne være hjemme i byen fordi at hun ikke er så glad i kjøre bil. Da ble det mindre stress for henne. Men på hytta følte jeg at det var noe som manglet. Også så jeg henne i sidesynet på gulvet hele tiden. Kjæresten hadde det også sånn. Så det var to stykk som sprang rett inn i leiligheta for kos og klem når de kom hjem den søndagen ♥

* Er det flere der ute som føler at julestemninga ligger å svever rastløst i lufta over oss nå som så mye er så usikkert? Jeg kjenner den i små doser i små stunder, men den fester seg liksom ikke helt. Jeg lurer på om det kan ha noe med å gjøre at jeg vil treffe så mange som jeg er glad i og gjøre noe «julete» sammen med de. Mens at jeg samtidig må vurdere om det er lurt eller ikke. Vi vil jo verken ha korona eller karantene nå.

* Det kan aldri bli for mye parmesan! Verken på pasta, pizza, salat, eller andre gode saker.

* Jeg har begynt å se Call the Midwife igjen, og det er så koselig. Spesielt juleepisodene.

* Juleblomstsesongen er nesten for kort. Jeg føler ikke at jeg rekker over alle de forskjellige typene med amaryllis. Også vil jeg jo gjerne ha en sort flere enn en gang. For ikke å snakke om ilex, skimmia, og julestjerner. Og for de av dere som lurer på hvordan man kombinerer giftige juleblomster med katter, så kan jeg fortelle at jeg overvåker juleblomstene. De står på plasser som Mira i utgangspunktet ikke skal være. Men så følger jeg nøye med i tillegg. Og hver gang jeg ikke er til stede, så flytter jeg blomstene i høyden hvor hun ikke kan nå de.

* Jeg gleder meg til jul ♥

Julens ønskeliste

Så var vi der at det var tid for julens ønskeliste igjen. Tida går fort nå. Tenk at det snart er jul! I år er det varmende ull, myke musikalske toner, julekos, og ting til hytta som preger lista. For denne romjula har vi snø- og vedovnsgaranti, og det skal virkelig nytes. Men jeg ønsker meg som vanlig også mengder med blomster, gavekort, og favoritter fra Olivenlunden. Her er denne julens ønskeliste:

Alepposåpe med lavendel, denne gjør underverker for den tørre huden min
Joe & Sephs karamellpopcorn, en juletradisjon vi har hatt i snart ti år
Downton Abbey Cocktail Book, full av nydelige drinkoppskrifter
Lammeskinnsvotter, jeg er litt usikker på merke men tror Nøstebarn sine kan være bra
Hyttebok, det skulle vi ha hatt for lenge siden
♦ Mengder av klementiner, dadler, fikener og skumnisser
Eikenøttskål i støpejern, er den ikke søt? Denne tror jeg vil bli fin som julepynt på hytta
Kari Traa roseull i fargen sail, både overdel og underdel
Kost og støvbrett i mosegrønn fra Iris Handtverk til hytta
Ella And Louis på vinyl, denne plata er så stemningsfull og myk
♦ Kockums emaljeskål i fargen Cream Lux, disse er så herlig gammeldags

Så det var lista, ganske så vinterlig og koselig. Men mest av alt håper jeg på en fin jul sammen med alle jeg er glad i ♥ Og litt snø. Det hadde vært fint. Etter den mørke og snøløse jula vi hadde i fjor syns jeg vi fortjener det. Har du noen spesielle ønsker for jula?

I julemodus

Så gikk det plutselig en hel uke uten noe blogging. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg som har så alt for mange bilder liggende klare. Og så mange idéer til hva jeg kan skrive om. Men som jeg har sagt før – noen ganger strekker bare ikke energien til. Eller tida. For den går aaalt for fort nå. Eller kanskje det bare er jeg som har havnet i mørketidskoma igjen? I en ordentlig slow modus. Trøtt er jeg i allefall. Og sakte går det.

Men en annen modus jeg er i, og faktisk har vært i ganske lenge er julemodus. Jeg kjente et snev av den gamle JuleIda ganske tidlig i oktober, og da ga jeg meg bare hen. Det startet med et uskyldig lite besøk på Youtube, og før jeg visste ordet av det hadde jeg hørt Chris Rea sin Driving Home For Christmas på repeat i en hel time mens jeg så på juleinspirasjon på Pinterest. Ja, sånn kan det gå. Og siden da har det vært veldig mye jul i hodet mitt. Og det er jo ikke feil når man har en hel hytte som skal julepyntes i år 😉

Men jeg var nok ekstra ekstra tidlig ute uansett, for allerede i sommer når jeg bestilte diverse putetrekk og annet interiør til hytta, så hadde jeg jula i bakhodet. Det ble ikke mindre enn fem julete putetrekk og et par julegardiner som jeg hadde helt andre planer for. Her ser dere bunken av fine stoffer. Pluss den gamle messingjulestjerna som jeg fant i Svolvær for tre år siden for bare 10 små kroner. Nå henger den i soveromsvinduet vårt på hytta. Og gardinene som dere ser helt i bunnen av bunken er nå blitt putetrekk og sengeteppe. Jeg elsker å gjøre om på ting.

Nøtteskåla er kommet fram, både på hytta og hjemme. Og siden jeg ikke hadde en nøtteskål på hytta unnet jeg meg en jeg har ønsket meg lenge – Oyster fra Mateus. I beige. Den er så fin!

Også har jeg dekorert fyrstikkeske. En ordentlig juleaktivitet. Jeg kjøpte noe blankt papir med lim på baksiden på Søstrene Grene. Og selv om det ikke er så «julete» av seg, syns jeg det passer fint til fyrstikkeska.

I stua på hytta har vi både julestjerne og adventsstake. Og jeg er så fornøyd med de begge. Vi gikk for Navida adventsstake i brun, og Dot adventsstjerne i hvit. Dog ser den ganske gul ut på dette bildet. Se forresten så fint vi har det i hagen når snøen legger seg på trærne ♥

På hyttetrappa ser det sånn her ut nå. Både einer, lyng og et lite furutre med julelys. Og helt til venstre, utenfor kameraets rekkevidde står det en kurvpotte med granbar. Her her jeg gått for en ordentlig landlig stil. Og det hjelper virkelig på med hoggestabben som vanligvis står bak juletreet. Er den ikke fin? Vi fant den nedenfor tomta i høst. Det er den forrige hytteeieren som har latt den stå igjen til oss. Kjæresten har festet en vedkløyver til den, og tilbringer mye tid her. Det er fint for både rekreasjon og opptenningen i vedovnen.

Einer har vi hatt inne på hytta også. I en mugge i vinduet. Dette bildet tok jeg en dag mildværet hadde gjort sitt inntog igjen. Jeg blir alltid så frustrert når snøen forsvinner og det blir grått og vått. Da er det om å gjøre og gjøre det så koselig som mulig med levende lys og litt julestemning i form av vintergrønt.

Og selv om hytta er den plassen som er mest julepyntet så langt, så begynner det å komme seg hjemme i byen også. Jeg har tatt med meg masse fint vintergrønt til å ha på verandaen. Også har jeg hengt opp adventsstjerna i stuevinduet, kjøpt en ferskenfarget julestjerne og spist min første kakemann. Hvorfor spiser man alltid hodet først? Huff, det er så brutalt. Hehe! Så som dere ser er jeg som vanlig tidlig ute.

Men nå er det ikke lenge igjen til advent uansett. Bare noen dager egentlig. Så nå begynner jeg å kjenne på et snev av stress for å få alt i orden. Vi har mye på tapeten denne uka. Mer om det senere. Nå er vi i allefall i gang med jula på bloggen. Og det føles så bra! Har dere begynt å pynte?

Varm klem fra JuleIda ♥

Høst, Halloween og jul i Harstad

Vi dro på weekendtur til min hjemby Harstad siste helga i oktober, og det var en etterlengtet tur for nå var det alt lenge siden jeg hadde vært der. Normalt bruker vi jo å ta oss en tur til London på denne tida av året, men koronaen satte en stopper for det i år også. Derfor forslo svigermor at vi kunne late som at Harstad var en ny bydel i London. Og hun tok egentlig ikke så feil der. Harstad skulle vise seg å by på flere «Londonvibber» enn jeg hadde trodd.

Men først og fremst var vi i Harstad for å besøke en kompis. Men fordi han nettopp hadde flyttet og fortsatt bodde i pappesker, ble vi boende på hotell. Men det gjorde ikke noe, da ble det bare enda mer Londonfeeling. Og jeg elsker jo hotellfrokoster som dere vet. Første morgenen som var en fredag, sto jeg opp tidlig for å spise frokost sammen med kjæresten før han skulle gå på jobb på Harstad-kontoret. Det var så tidlig at det fortsatt var mørkt ute og stille i frokostsalen. Vi hadde utsikt rett til hurtigruta og allerede da kjente jeg hvor fint det var å være tilbake.

Etter frokosten slumret jeg litt i hotellsenga før kledde jeg på meg varme klær for å sjekke ut butikkene i sentrum. Første stopp Anemone – Harstads svar på Sonja Johnsen Blomster. Her hadde jeg et håp om å finne noe som kunne bli oktoberbuketten, og jeg ble ikke skuffet. Det var en sånn glede å kunne plukke blomster enkeltvis igjen, for på Mester Grønn er det kun bunter som gjelder.

Utenfor Anemone hadde de pyntet så fint med både høstlige og julete kranser. Jeg likte de rosa så godt, men syns størrelsen ble litt feil. Men en av de grønne bak ble med hjem og skal få henge på hyttedøra.

Ved siden av Anemone ligger Mat av Vahl – en ordentlig gourmetbutikk. De hadde også pyntet så fint utenfor butikken sin, og sånne ting gir meg faktisk litt Londonfeeling.

Her var det Halloweenstemning som gjaldt.

Inne bugnet det av godsaker som oster, trøffelchips, olivenoljer og italienske spekepølser og skinker.

Jeg likte stemninga i butikken så godt. Det at den var så liten og velfylt, nesten på grensen til trang. Og sjekk det fine gulvet. Joda, her kunne jeg også krysse av for Londonfeeling.

I ostedisken var det mye spennende. Jeg var på utkikk etter Mont D’or og fikk med meg den aller siste de hadde. Også fikk jeg samtidig smake på Nordlandsost fra Lofoten Gårdsysteri som hadde vunnet gull i NM i 2019. Den var så god at jeg bestemte meg for å kjøpe en bit av den også.

Sånne hyller som det her må man jo like. Mmmm pasta, finnes det noe bedre?!

Så tok turen meg videre til det gamle Hoel-hjørnet. I dette lokalet lå Anemone sist gang jeg bodde i Harstad. Men det begynner jo å bli noen år siden nå… Nå er det Vakre Vene som har overtatt, og det er virkelig en flott butikk. Jeg ble ikke å ta noen bilder her inne, for her var jeg så opptatt med å stå i prøverommet. Resultatet var at jeg sved av mer penger på klær enn jeg noen sinne har gjort på en og samme gang. Men jeg er strålende fornøyd med kjøpet som dere snart skal få se.

Når jeg dro fra Vakre Vene gikk jeg ned Rikard Kaarbøsgate mot hurtigbåtkaia. Her har jeg vandret opp og ned utallige ganger. Stått i kø for å kjøpe pølser med brød på 17. mai, beundret de fineste julelysene med vakre klokker i en snødekt gate i desember, og hengt på slep etter mamma som skulle kjøpe noe på G-sport eller sølvsmeden. I det beige bygget dere ser i midten lå en gang Barokken, Harstads gamle platebutikk. Der var jeg mye i tenårene.

Jeg er så imponert over de fine rognebærtrærne som står i denne gata. Jeg måtte stoppe å ta bilde av et tre utenfor gamle Kaffistova som nå har blitt en restaurant som heter Bark. Se for en høststemning. Også slo det meg mens jeg gikk her hvor mange fine og gamle bygninger Harstad egentlig har ♥

Utenfor dette bygget har jeg stått halve livet mitt i all slags vær og ventet på hurtigbåter. Dette er et ordentlig signalbygg for Harstad.

Når jeg var ferdig å mimre og ta bilder møtte jeg kjæresten for en sen lunsj. Vi gikk innom min gamle arbeidsplass Kremtoppen og kjøpte med oss en nydelig italiensk sandwich som jeg ikke husker navnet på. Men den inneholdt i allefall pesto, kyllling, mozarella og tomat. En perfekt kombo. Vi spiste den i bilen, for vi hadde et av helgens viktigste ærender framfor oss.

Vi skulle til Marios Musikk, kjærestens drømmeplass i Harstad. Her jobber for øvrig kompisen vår også, så da fikk vi skravlet litt samtidig som vi så på gitarer. Men vi så nok mest på gitarer, hehe. Kjæresten hadde truet med at han skulle fylle hele bagasjerommet med musikkutstyr, men det ble heldigvis ikke ille. Den som sto for det denne gangen ble faktisk meg, for i et lokale ved siden av lå det en bruktbutikk.

Fru Pigalopps Skattekammer heter den, og den viste seg å være veldig bra. Dessverre hadde jeg lest feil på åpningstiden, så jeg fikk ikke så mye tid der som jeg hadde håpet på. Men nok til å kjøpe med meg et par poser av fine ting jeg skal vise dere senere.

Blant annet disse fine julebjellene.

Neste dag ble det enda en liten tur innom Anemone. De hadde oppbevart buketten for meg på kjøla, og jeg skulle hente den siden vi skulle kjøre hjem dagen etterpå. Nå var jula begynt å bli enda mer tydelig i dekorasjonene de hadde.

Men ute på gata var det høststemning med løv på bakken. Vinden blåste surt denne dagen, og det i kombinasjon med løvet som fløy rundt omkring ga meg enda mer Londonstemning. For det er jo sånn vintrene i London er. Vi har snø i Nord-Norge, mens at i London er det bare kaldt og høstlig.

Neste stopp på lista var Bakerinnen. Her hadde vi høye forventninger etter å ha fulgt de noen år på Facebook. Og fordi hun som eier Bakerinnen kommer fra samme plass som kjæresten fikk vi kjøpt en pakke med brød, marmelader, julekaker og annet godt og levert til svigerforeldrene mine i fjor i desember. De var storfornøyd med alt de fikk, så nå gledet vi oss veldig.

Jeg digget interiøret, og hadde selvfølgelig lyst på alle de gamle tallerkenene som hang på veggen.

Og det var mye fristende de hadde. Både spiselige ting og interiør. Vi kjøpte med oss brød, kardemummeboller og kanelboller.

Etter at jeg hadde vært på både Fretex og det gamle glassmagasinet (som var nesten helt likt som når jeg fortsatt bodde her), gikk jeg forbi Generalhagen hvor de hadde flyttet paviljongen. De holdt på å bygge en skøytebane som skulle åpne neste uke. Igjen var det Londonfeeling.

Jeg gikk en liten tur innom bysenteret som vi kalte for Bothnergården når jeg var lita. Det var dessverre bare en skygge av det det var den gang jeg jobbet der. Men jeg ble glad for å finne dette fine bildet på en vegg. Harstad i gamle dager. Jeg elsker alt ved dette bildet. Den gamle bilen, de gamle klærne og frisyrene, og ikke minst at de står og selger blomster på torget. Også er det fint å se igjen den gamle Helga Lindgården (bak blomsterdamene) som brant ned i 1992.

Så dristet vi oss til en liten tur til Kanebogensenteret. Vi bruker normalt å holde oss unna store kjøpesenter, og liker best å handle i små frittstående butikker når vi er på reise. Men jeg skulle se etter noe på Søstrene Grene og vi trengte å finne oss noe å spise. Og tro det eller ei, men vi havnet til slutt på Bakerinnen der også. Ikke så dumt å kunne sette seg ned i denne godstolen etter en lang dag med shopping. Man blir sliten av sånt.

Vi kjøpte en villrissalat med kylling og balsamico.

Og en pastasalat med kylling og karri. Også gjorde vi som vi pleier, vi spiste halve hver og så byttet vi. Og det er jeg glad for, for de var nydelig gode, begge to.

På tur ut mot bilen oppdaget jeg at Tornerose, en gammel gardinbutikk, levde i beste velgående. De hadde fortsatt gardiner på metervis, stoffruller og lignende av den gammeldagse typen som de hadde når jeg var lita. Det var så koselig å se. Jeg oppdaget også denne hylla og var plutselig i båndhimmelen. Men det måtte jeg spare til neste Harstadtur, for vi hadde planer og skulle rekke noe. Dessuten kunne jeg fort ha ruinert meg her. Jeg som allerede hadde lagt igjen så mye penger på Vakre Vene.

Så dro vi tilbake til hotellet for å skifte og fikse litt på sminken. For vi skulle på konsert på Kulturhuset med en Harstadlegende og mange venner og bekjente. Det var vår første konsert siden koronaen kom, og det var helt magisk! God stemning, utrolig flinke musikere, og myke toner og rytmer som gjorde at vi fikk lyst å danse. Livet føltes nesten normalt igjen når vi satt og plystret i salen.

Etter konserten gikk vi ut å spiste middagen sammen med kompisen vår som også hadde vært med å spille. Og sånn avsluttet vi en herlig kveld med noe godt i glasset og gode samtaler. Hehe, det var to slitne, men lykkelige sjeler som la seg på hotellrommet den kvelden. Omtrent som når vi har vært på musikal i London 😉

Neste morgen var siste dag med den gode hotellfrokosten og da valgte jeg å dokumentere det. Dette ser kanskje ikke så voldsomt godt ut, men både eggerøren, surdeigsbrødet og den ovnsbakte leverposteien var i en klasse for seg selv. Også spiste jeg svele med smør og brunost til «dessert». Nam!

Her ser dere utsikten fra hotellrommet vårt. Den var ikke ut mot den fantastiske Vågsfjorden, men jeg likte den likevel. For rett ved siden av dette bygget var der jeg møtte kjæresten for aller første gang ♥ Jeg visste det bare ikke før vi ble ordentlig kjent et halvt år senere. Kanskje ikke så rart at sola skinte her 😉

Så sjekket vi ut av hotellet og dro hjem til kompisen vår og hjalp han med å flytte på noen møbler og henge opp noen bilder. Jeg hater å flytte selv, men når jeg kan hjelpe andre med sånne ting syns jeg det bare er koselig.

Og tro det eller ei, men så havnet vi på Bakerinnen denne dagen også for en liten kaffepause. Det var selveste Halloween og de solgte mumiemuffins. Hehe, se så søte.

Men det ble en stekt ostekake med pasjonsfrukt på deling på oss. Den var ekstremt god!

Jeg drakk en chai latte med soyamelk.

Og kjæresten en macchiato.

Og det aller siste vi gjorde før vi forlot Harstad, den nye bydelen i London, var å dra innom Nathanielsen Hageland. Et ordentlig juleventyr som dere kan se. Vi skulle se etter juletre til hytta og ble bare gående å måpe over hvor fint det var. Kompisen vår kunne fortelle at de hadde stengt butikken i tre dager for å lage juleavdelingen. Jeg kan godt forstå at dette tok tid, for dette var helt magisk.

Det hang engler og lys fra taket.

Og det satt ekorn i trærne.

Julenissens stol og postkasse for ønskeliste sto også klar. Får man ikke julestemning av dette så vet ikke jeg.

Jeg falt selvfølgelig for dette søte lille pusebildet. Det kan vel aldri bli for mye katt!? ♥ Men jeg ble ikke å kjøpe det. Og jeg ble ikke å kjøpe juletre heller. For de er som så mye annet som skal fraktes i disse tider, forsinket. Men vi fikk med oss en hel pose med juletrepynt. Så da ble det enda litt mer shopping på oss. Jeg kan aldri huske å ha funnet så mye på én reise, ja ikke engang i London. Tenk at Harstad skulle ha så mye å by på! Det var en herlig fin tur, og vi gleder oss allerede til vi skal tilbake!

Miss Port

Miss Port, eller Frøken Portvin, det er meg det. Og det har jeg vært helt siden jeg ble introdusert for denne magisk gode drikken for noen år siden. Etter da har portvin vært et must for meg hver jul.

Portvin er nok en drikk som de fleste forbinder med gamle damer og dessert. Hehe, og jeg er jo som kjent litt gammel i sjelen (jeg som har abonnert på Hjemmet siden jeg var 19), men jeg tror egentlig at mange flere kunne ha drukket og likt portvin hvis den ikke hadde vært satt i denne «båsen». For dette er virkelig en god drikk som passer til mye. Både søtt og salt. Jeg nyter den ofte alene, men jeg syns den er nydelig til ost også. Spesielt blåmuggost. Også har jeg lest at den egner seg veldig godt i både sauser og til rødt kjøtt. Dette har jeg ikke prøvd enda, men med tanke på hvor smaksrik den er kan jeg godt se det for meg. Dette er for øvrig favoritten min så langt. Den har noter av tørket frukt, urter og karamell. Også er det ganske greit at man kan kjøpe den i en liten flaske.

Og selv om portvin er blitt en veldig julete ting her i huset, så nyter jeg den ellers i året også. Det er ikke rent sjelden jeg henter fram den lille portvinsflaska og et av de små gamle glassene når jeg skal kose meg litt ekstra. Det gjorde jeg senest en uke ut i januar mens jeg så siste episode av Den nye dyrlegen, som faktisk viste seg å være en juleepisode. Og da fikk jeg sånn julestemning at jeg måtte hente fram engelsk fruktkake også. Hehe, ingen tvil om at jeg har England i hjertet.

Har dere forresten sett på Den nye dyrlegen? Det er ordentlig britisk feelgood fra den beste tida (20-40-tallet). Jeg brukte faktisk litt tid på å like denne serien, jeg måtte på en måte bli kjent med karakterene og tempoet først. Det er egentlig litt uvanlig for meg å være, og spesielt når det både er britisk og dyr inne i bildet. Men når jeg hadde fått litt mer innblikk i de forskjellige relasjonene og hvordan personlighetstyper de var, så elsket jeg hele serien. Og kanskje spesielt på grunn av det vakre landskapet. Tusen takk godeste Silje for at du anbefalte den. Og nå anbefaler jeg den videre til alle dere andre. Se den! Og gjerne med et glass portvin attåt ♥

Annerledes men likevel fint

I annerledesåret 2020 var vi på en måte forberedt på at jula også skulle bli annerledes. Ja, faktisk hele desember. Men jeg var tidvis ganske overrasket over hvor mye som var annerledes. Én ting var det at det meste av det sosiale utgikk, og det er jo en viktig del av jula. Men jeg skal innrømme at fraværet av vinter og snø, varme temperaturer, øsepøsende regn, følelsen av at tida raste avgårde, og at kombinasjon av stor etterspørsel og liten tilgang gjorde det vanskelig å få tak i ting, satte meg litt ut. Det var liksom ikke måte på hvor annerledes desember 2020 skulle bli.

Jeg vet ikke om det var min dårlige form som gjorde at jeg følte at tida stadig gikk fra meg. Jeg hadde jo ingen adventstreff, juleavslutninger, julete-dater eller lignende. Likevel gikk tida så fort, og vi rakk så vidt å gjøre de juletingene vi hadde planlagt.

Vi hadde fått et melisdryss av snø. Et tynt lag som gjorde bakken nesten gjennomsiktig hvit. Men så, bare fem dager før julaften kom mildværet og tok det fra oss. Jeg lå i senga og hørte regndråper på vinduet, en lyd jeg ikke er vant til å høre i desember. Ute var det kullsvart, og ikke hvitt og stemningsfullt. Det bidro ikke akkurat til julefølelse.

Mandagen før julaften prøvde jeg å bestille en blomsterbukett til svigerforeldrene mine, men pågangen var så stor at det ikke lot seg gjøre. Det var mange som skulle ha blomster. Jeg var innom Mester Grønn og plukket med meg «rester» fra buntetorget. Det ble mørkerøde og røde hodenelliker, eucaluptus og hvit voksblomst. Ikke helt det jeg hadde sett for meg. Men så fant jeg heldigvis noen fine amaryllis på Rema 1000, så buketten ble veldig fin til slutt.

Og sant å si skal man jo være takknemlig for blomster uansett. Men det er noe med det at man er vant til ha et godt utvalg. Tidligere juler har jeg hatt tilgang til så mange forskjellige blomster. Både skimmia og de vakreste amarylliser. Mens at denne jula hadde det vært snakk om at det kom til å bli fritt for både ribbe, julegaver og julestjerner (blomsten). Det var vel ingen tvil om at folk kompenserte for det som manglet. Det normale.

Men selv om det er det «normale» man helst vil ha, er det overraskende hvor fint man kan ha det når det er annerledes også. Vi lukket bare persiennene slik at vi ikke kunne se at snøen manglet. Og som dere kan se på bildet ovenfor var det julepyntet og fint hos oss inne gjennom hele desember. Med kongler, røde epler og pepperkakehjerter i fløyelsbånd.

I flere år har vi hatt som tradisjon at vi spiser den fantastiske lutefisken på Mathallen sammen min gode julevenninne og mannen hennes. Men koronaen satte en stopper for det denne jula. Derfor var vi helt i ekstase når Mathallen kunne vakuumpakke lutefisken og tilbehøret til oss slik at vi kunne varme det opp og nyte det hjemme. De hadde til og med tatt seg bryet med å skrive ut framgangsmåten i detaljer. Mira syntes det var så fint, for da kunne hun også være med på lutefisklag. Men posen var nok mer interessant enn selve lutefisken.

Og det var akkurat like godt som når vi spiser det på Mathallen, bare at der føles det litt mer luksus når man får alt servert. Men situasjonen tatt i betraktning var dette bra mye luksus for oss likevel. Tusen takk dere fantastiske folk på Mathallen! For at dere ga oss denne opplevelsen. Vi er så takknemlige ♥

På bittelillejulaften hadde vi julegaverunde, ikke bare i byen, men også et stykke ut på landet. Det var så fint å se alle, selv om det var på avstand. Og spesielt bestemor som jeg ikke har sett på aldri så lenge. Det føltes unaturlig å stå så nært henne, men samtidig så langt unna. Og ingen klemming. Bestemor hadde så lyst at vi skulle komme inn en tur på besøk men jeg turte ikke å ta sjansen. Både jeg og kjæresten hadde klump i halsen og tårer i øynene når vi kjørte videre. Men når det blir varmere tider kan vi være sammen med henne ute.

Julegaverunden avsluttet vi hos svigerforeldrene mine som hadde stelt i stand et ordentlig gourmetmåltid med porsjonspavlova til dessert. Mmmm det var så godt! Og ikke minst koselig. Både selskapet, det fine julepyntede huset, maten, samtalene, reinsdyrene og sleden som svigerfar hadde satt på taket, og snøen (ja, for der var det litt snø) ga meg mer julestemning enn jeg hadde hatt denne jula.

Så kom julaften, og vi våknet opp i ordentlig julete sengetøy. Snøen var fortsatt borte, men julestrømpen og Tre nøtter til Askepott var akkurat sånn som før. Eller kanskje til og med litt bedre. Jeg følte meg så takknemlig for at jeg kunne nyte denne fine stunda sammen med de jeg er glad i. Og at ingen av oss var syke.

I stua var det så koselig julestemning. Årets julebukett ble masse tørket eucaluptus med hvit voksblomst i glassvasen med stett. Det minnet nesten litt om misteltein, bare feil vei fordi misteltein skal henge. Jeg tenkte en stund på om jeg skulle ha en amaryllisbukett i stedet. Men da måtte jeg ha hatt en annen vase som hadde gjort at det hadde blitt for dårlig plass til Bianco og bildet. Og det gikk jo ikke. Bianco vil jeg ha så nært som mulig ♥ Spesielt i jula.

Over sofaen hang en liten krans av mimosa i rødbrunt fløyelsbånd. Og noen av putene hadde også litt julete preg. Jeg er så fornøyd med den beige med røde striper.

Julaftens antrekk fant jeg i klesskapet, for det eneste som var nytt i år var den sorte fløyelssløyfa til håret som jeg kjøpte fra Mariell sin fine butikk Fredag i høst. Er ikke penskoene fine? De er kjøpt i London for mange år siden.

Julebordet var ekstra fint i år. Jeg hadde hentet inspirasjon fra det britiske og fylte på med naturlige ting som epler, granatepler, klementiner, grangreiner og eucalyptus. Og kjenner dere igjen serviettene? Jeg måtte bare ha de.

Og selv om jeg ikke har britisk servise, fikk vi likevel med et snev av det når jeg puttet på to tefat fra Royal Mail til potetskrellet. Dette er nok det fineste julebordet jeg har pyntet.

Ekstra god vin med fint navn hadde vi også. Også måtte jeg gjøre som Elsa Billgren å sette vinflaska på et lite fat. Sånne små detaljer skaper umiddelbart følelsen av det lille ekstra.

Mens vi tobeinte spiste julemiddagen tok Mira seg en liten lur for å være opplagt til gave-oppakkingen. Tenk, Mira sin første jul hos oss ♥

Her er noen av årets fineste julegaver, med blomstermønster, prikker, og fløyelsbånd. Og mange av de med fra-til-lapp med katter på. Som seg hør og bør i et katteliv.

Og Mira var heeeelt med på oppakkingen som dere ser. Gjett om hun koste seg midt i alt gavepapiret ♥

En av årets fineste julegaver var denne boksen fra døtrene til en kjær venninne. De hadde bakt pepperkaker og kransekaker til oss ♥ Normalt hadde vi feiret bursdag sammen med de et par dager før jul. Det er en av våre viktigste juletradisjoner, og det var virkelig en sorg å ikke kunne gjøre det i år. Jeg er så glad i disse søte jentene, og føler at de vokser fra meg mens vi holder avstand. Men gjett om jeg skal klemme og kose med de når den tid kommer.

Så ble det romjul med rolig tempo, masse hvile, filmmaraton og bugnende frokoster. Og fikenmarmeladen med cognac var selvskreven til samtlige av dem.

Kosestunder var selvfølgelig aller viktigst. Her demonstrert av Mira og onkel på det varme badegulvet ♥

Å spille brettspill er også viktig. Denne jula ble det Scrabble og Cluedo. Perfekt inneaktivitet når været stormet ute.

Og den tradisjonelle romjulstapasen hadde vi også. Med dadler i bacon, julekjøttboller, lefseruller, bakt camembert med hvitløk og rosmarin, pepperkaker med blåmuggost, julepølser av kalkun, rødkål og hvit gløgg.

Og hasselbackgresskar med brent smør, hvitløk og rosmarin. Ja, dere skjønner nok at alt var veeeldig godt 😉

Hver dag i romjula tente jeg lys i englespillet. Det var så stemningsfullt og beroligende å høre på.

Også ble det en del kyssing i og med at vi hadde misteltein hengende fra kjøkkenhylla med alle muggene. Hehe, «Olav æ står under misteltein». Heldigvis svarte ikke kjæreste med «ja der står du godt». Men det var vel kanskje Benny som sa det?

Som i fjor hadde vi også godtebord, og favorittene After Eight, Plomme i madeira, skumnisser og karamellpopkorn var på plass. I tillegg hadde jeg kjøpt egggnog truffles, karamell fra Pärlans og lakris fra Johan Bulow. Litt luksus må man unne seg. Polkagrisene hadde vi fått i julegave.

Trøflene fra Charbonnel et Walker gir meg alltid Londonstemning. Og disse med eggelikør var kjempegode.

Og sånn fortsatte romjula med julestemning i hver krik og krok helt til nyttårsaften som ble like rolig og koselig. Så selv om en del ting var annerledes, at vi ikke hadde snø, og ikke kunne møte andre, var det likevel ei veldig fin jul. Og vi trengte nok den roen. Jeg tror egentlig alle har godt av litt rolige tider. Dog skulle jeg ønske det kom uten avstanden og savnet.

Desemberbuketten

Åååå, jeg er sååå fornøyd med årets desemberbukett. Den ble akkurat så grønn, frodig, julete og britisk i stilen som jeg ønsket meg. Målet var hele tiden å få til en frodig bukett i den nye gamle glassvasen med stett, og det er ikke det enkleste fordi den er så trang og smal på innsiden. Og spesielt utfordrende er det når man ønsker å bruke amaryllis som har så tykk stilk som ikke skal klemmes. Men jeg klarte det med litt finesse og lirking. Og ble den ikke fin? Selv om jeg nok hadde hatt en ekstra amaryllis oppi dersom det hadde vært plass.

Som sagt så ønsket jeg at desemberbuketten skulle ha litt britisk preg fordi jeg er inne i en periode hvor jeg finner ekstra mye inspirasjon derfra. Er ikke dere også litt enig i at den ser litt engelsk ut i stilen? Det som kjennetegner det britiske er at det er litt overdådig og nedtonet på samme gang. Så da gjelder det å passe på fargene, det vil si ikke velge de skarpeste av de skarpe, men samtidig fylle godt på med rufs og små detaljer. Det skal gjerne føles som det er «mye».

Derfor ble dette en bukett som bugner av grønt som bare velter seg utover. Det er tre forskjellige eucalyptus i den, en med lange tynne blad, en småbladet, og en med røde og grønne frø. Jeg elsker den sistnevnte, og spesielt i julebuketter for frøene gjør så mye ut av seg. De er både julete og bidrar til masse detaljer.

Men dronninga i buketten er selvfølgelig amaryllisen. Og se så vakker akkurat denne er! Kritthvit med mørkerøde kanter og lett spraglete ytterst på bladene. Og mye mindre i størrelse enn de vi vanligvis finner i blomsterbutikkene. Og det hadde mye og si for hele inntrykket, for de ble på en måte hakket mer delikat og elegant enn de større variantene. Jeg tror kanskje dette er de fineste amaryllisene jeg har hatt.

Se så vakker!

I år så tilføyde jeg også litt ekstra julestemning til desemberbuketten ved å legge noen gamle og «julete» bøker ved siden av vasen. Buketten i seg selv er jo moderat «julete» og egentlig ganske nedtonet, så da syns jeg dette ble en fin måte å gjøre det på. Med julerød kant på den ene boka og Hercule Poirots Christmas i bunnen av bunken. Det ga i allefall meg stemning.

It’s hard to be a nissemann

It’s hard to be a nissemann, i allefall når man har ligget nedpakket i en eske i nesten 17 år. Det er egentlig litt synd at det ble sånn at han ikke fikk komme frem med resten av julepynten alle disse årene. For han er jo så fin, og i tillegg har han vært spesiell for meg siden tanta mi lagde han til meg når jeg var 10 år. Men på et punkt i ungdommen fikk stil komme fremfor tradisjoner, og derfor har jeg ikke pyntet med nisser før jula i fjor da han endelig fikk komme fram igjen. Men nå ser livet litt bedre ut for denne karen der han står under en mugge med granbar i stua. Riktignok må han ligge i den eska resten av året, men alle framtidige juler skal han få gjøre sitt formål.