Interiør og bruktfunn

Sommerens ønskeliste

Leave a Comment

Sommerens ønskeliste kommer litt sent denne gangen. Vi er jo mer enn midtveis gjennom sommeren nå, og mange har kanskje begynt å se mot høsten. Men vi her nord sitter på en måte fortsatt å venter på sommeren. Vi fikk bare en liten forsmak på godværet, og så kom det to til tre uker nesten sammenhengende øsepøsende regn og sterk vind. Høststorm ble det beskrevet som i avisa. Midt i juli! Normalt sommervær er det i allefall ikke. For det været vi har hatt er verken bra for sommerblomster eller verandakos. Jeg har faktisk aldri hatt så lite tid i hagen som i år, dessverre. Men vi lever ennå i håpet om at vi skal få oss litt mer sommerfølelse. Og ifølge meteorologen blir det bedre allerede på mandag. Så her kommer ønskelista:

♦ Den fineste blåe vasen fra Artilleriet, denne har jeg faktisk ønsket meg i mange år
♦ La:Bruket-såpe med ny duft, hylleblomst som jeg er så glad i
♦ Et rødt og hvitt stripet IB Laursen-teppe til hytta, perfekt til både sommer og vinter
♦ Mengder av norske jordbær, for det er jo selve smaken av sommer
♦ Agen kurvstol fra Ikea til hyttehagen
♦ Hylleblomstdrikk fra safteriet, naturlig, mild og perfekt sommerlig
♦ Beige og hvitt sengetøy i gingham-mønster fra Studio Feder
♦ Lakrisrotgelato fra Arktis, vi får bare håpe at vi kommer oss til Lofoten snart ♥
♦ Den perfekte mørkebrune trekrakken til hytta
♦ Kopptuer i lin fra Vaxbo Lin, i fargene lyseblå, hvit og umbra
♦ Birkenstock Arizona sandal i brunt skinn og helst med myk såle

Så det var årets ønskeliste for denne sommeren, og jeg fikk faktisk litt mer sommerfølelse bare av å skrive den. Det hjelper nok på med litt sommerlig tilbehør. Men aller mest ønsker jeg meg sol og varme. Nå får vi bare krysse alt av fingre og tær for at vi får det snart. Sommerklem (dog litt kald og våt) fra oss i katteliv ♥

Fortsatt en fot i den kalde årstida

2 Comments

I går postet jeg vårens ønskeliste, men vi har nok fortsatt en fot i den kalde årstiden. For etter flere dager med sol og både 9, 10 og 11 grader, fant vinteren ut at den skulle gjøre et comeback. Det laver ned med snø, men heldigvis legger den seg bare som et melisdryss over bakken. Men det er blitt ordentlig kaldt, og kontrasten mellom temperaturene gjorde at jeg byttet dyna med et tykt pledd en kveld jeg gikk og la meg, for så å våkne opp som en frostpinne neste dag.

Fra å ha hatt verandadøra mer åpen har vi nå gått tilbake til varmeflaske og ullpledd på sofaen.

Og masse te og levende lys. Disse okergule kubbelysene ser nesten ut som bivokslys, men de er laget av 100 % stearin. De er fra Eco-serien til Vinding. Er de ikke fine?

Vår lille putepus finner stadig oftere roen i sofaen sammen med oss ♥

Jeg har forresten gjort noen nye kjøp i det siste. De nydeligste bivokslysene fra Moorland Candles, og en ullcardigan fra Noa Noa. Det føltes litt rart å kjøpe noe så vinterlig nå som det er så lyst og en annen årstid står for tur. Men så viser det seg at jeg kan få bruk for de begge på denne siden av sommeren.

Denne rustfargede cardiganen har jeg ønsket meg lenge. Og når jeg gikk forbi Noa Noa for et par dager siden og så at den var på tilbud måtte jeg bare ha den. Jeg kjøpte den i 2 størrelser mindre fordi jeg ønsket en cardigan som passer til skjørt med høyt liv. Hun som ekspederte meg likte at jeg endret et plagg totalt med å gjøre det. Også fortalte hun at det var oftere det kom folk som kjøpte plagg i flere størrelser større for å få en oversized look.

Sånn her ser jakken ut i sin helhet. Kjempefin og litt britisk i stilen sa kjæresten når han så den. Jeg vandrer stadig på de anglofiles sti.

Jeg fikk forresten fantastisk god hjelp og service på Noa Noa. Ja, selv om jeg kom innom på impulshandletur bare 10 minutter før de skulle stenge. Men likevel smilte ekspeditøren så stort til meg at jeg fikk lyst å klemme henne av glede. Jeg merker nå at jeg savner den delen av det gamle livet. Det enkle med å bare stikke innom en butikk, prøve noe ubekymret, slå av en hyggelig prat med de som jobber der og bare ri på en bølge av smil og service. Uten å tenke på antibac, avstand og alt det andre vi ikke orker å snakke mer om nå. Selv om jeg skal innrømme at jeg gjør meg ekstra flid med å være hyggelig med de jeg handler hos nå. Både i matbutikken og på kjøpesenter. Og jeg smiler stoooort bak munnbindet. Vi trenger det nå. Jeg trenger det.

Men nå får vi vel bare pakke oss inn i ullpleddet og fortsette å se på snøen som laver ned. Eller kanskje jeg skal kle på meg den nye cardiganen og tenne et bivokslys eller to? Koselig skal vi i allefall ha det, for nå er det fredag. God helg alle sammen ♥

Vårens ønskeliste

Leave a Comment

Blomster er stikkordet for denne våren. Både til å så, ha i vasen, sove på, bre over seg, eller drikke. Men myke stoffer i fine mønstre, appelsin og egg er også i fokus. Jeg har lyst på små søte katter i bokhylla og et ordentlig kalligrafi-sett. Og i denne håndvaskens tid er det så deilig å kunne unne seg en litt eksklusiv såpe som er både økologisk og pleiende. Her er vårens ønskeliste:

♦ Sunset Quiltet teppe fra IB Laursen, perfekt i både sofaen i hagen vår og til piknik
♦ New Dawn håndsåpe fra Meraki, både økologisk, forfriskende og mild
♦ Kalligrafi-sett for den moderne tida fra Liberty
♦ Te-termometer fra Perch’s, det skulle jeg ha hatt for lenge siden jeg som drikker så mye te
♦ Blackberry Muslin Pillowcase fra Garbo & Friends, som å sove i en drømmehage
♦ Noa Noa bluse med vakkert mønster i 100 % bomull
♦ Bokstøtter formet som katter i støpejern, de fineste bokstøttene jeg har sett
♦ St. Dalfour appelsinmarmelade, min favoritt og perfekt til croissanter
♦ Egg Poacher fra Artilleriet, denne gjør posjeringen av eggene til Eggs Benedict litt enklere
♦ Thé Des Songes, en oolong med eksotiske frukter, sitrus, lavendel og saflorblomst
♦ Massevis av frø fra Blomsterhagen på Abildsø, især disse, disse, disse, og disse

Så det var denne vårens ønskeliste. Med mest kos, mykt og blomster. Har du noe spesielt du ønsker deg for denne våren?

Pandemi og putevar

Leave a Comment

Dere som leser bloggen min har nok fått med dere at jeg har ting for sengetøy. For det er ikke rent sjelden at nye putevar med blomstermønster, et dynetrekk i lin, eller sengesett med striper finner veien hjem til oss. Og selv om det begynner å bli trangt i sengetøyskapet føles det som at det nesten aldri kan bli nok.

Den snille stemora spurte meg for noen år siden hvorfor jeg måtte ha så mange sengesett. Og jeg må jo selvfølgelig ikke ha så mange, jeg bare liker det. Jeg liker å boltre meg i myk flanell når dagene og nettene er like svarte og kulda presser mot husveggene. Og jeg liker å ligge i lin, krepp eller den mykeste bomull gjennom hele sommeren. Også liker jeg å kunne variere med forskjellige farger og mønster. At det skal være koselig og lunt. Og trygt. Og mens andre kanskje prioriterer ting som klær og sko, er sengetøy en ekstra stor glede for meg. Dessuten føles det også helt rett fordi jeg tilbringer mer tid i senga på grunn av helsa. Da skal det være mykt og koselig.

Så kan man jo selvfølgelig spørre seg selv om det kan bli litt for mye også. Ja, selv om det er en forbruksvare og en kilde til glede. Og det var akkurat det jeg gjorde en dag jeg satt på senga på soverommet og pratet i telefonen med storebror. Rett mot meg lyste det en bunke med putevar som jeg kjøpe på Ellos.no for en slikk og ingenting i januar. «Tenk at de ligger der enda», og «er det et tegn på at jeg har nok nå» var tanker som dukket opp i hodet mitt da.

Jeg var kanskje litt ukonsentrert i samtalen, men kom rask tilbake når storebror begynte å snakke om folks oppførsel og egoisme gjennom denne pandemien. Jeg hadde mye å si om det jeg også, og liret nok av meg en kraftsalve i frustrasjon. Her sitter så mange av oss hjemme, isolert, kanskje ensom, og uten de man er glad i for å bidra til å få ned smitten. For å ta ansvar. Ja, da skal man ikke trenge å se bilder av påskeferieturister som står tett i tett i alpinbakken. Eller lese om det store innrykket på flyplassen vår når vi er anbefalt å ikke reise. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er både sint og redd.

«Er det rart jeg hamstrer mykt og deilig sengetøy å gjemme meg bort i» utbrøt jeg plutselig. Både jeg og storebror flirte godt av det, og heldigvis ble resten av samtalen vår litt mer positivt ladet. Og da følte jeg ikke lenger at de putevarene var noe annet enn et tegn på trygghet. Man trenger myke og fine putevar når det er pandemi. Man skal selvfølgelig ikke stikke bort hodet for ens eget ansvar i denne situasjonen. For det ansvaret må vi fortsatt ta. Men når ting blir litt skremmende sånn som det er nå, kan en myk og lun pute fungere som et plaster på et sår. Eller en trygg favn. Omså bare for natta. Kanskje det er noe å tenke på når du legger deg i senga i kveld. Jeg kjenner meg i allefall mer trygg og takknemlig bare av å legge hodet på puta ♥

Ull er gull

4 Comments

I kattelivet har vi en ekstra glad i ull. Og her er det snakk om i alle former. Både på oss, over oss, under oss og rundt oss. Sånn som disse kjempefine lestene som den snille stemora har strikket til oss ♥ Mine terrakottafargede lester skal egentlig være brettet ned med en brettekant, men jeg liker de aller best når de er lange. Da varmer de liksom litt mer. Er de ikke fine?

Hehe, her er det to par lesteglade føtter som koser seg sammen. Og vi bruker selvfølgelig mye lester nå for tiden mens det fortsatt er snø og kaldt, men jeg bruker til og med lester på sommeren også. Jeg har nemlig så kalde føtter. Vi får håpe det ikke har noe å si den dagen vi skal gifte oss 😉

Og når vi ikke har strikket ull på føttene har vi som regel lammeskinnstøflene på.

På kroppen har jeg også ofte ull. Da enten i form av ullstrømpebukse, overdeler i ull, ullgenser, ullundertøy, og både korte og lange cardiganer i ull. Jeg har til og med et strikket ullskjørt. Men det er så varmt at det klarer jeg nesten ikke å bruke. Men det fine med ull er at det både varmer og puster, så tynn ull funker fint når det er varmere i været også. Jeg bruker for eksempel aldri noe annet enn ullstrømpebukse (bortsett fra tynnstrømpebukse til penkjole). Ja, selv på sommeren.

Jeg er veldig glad i lange cardiganer i tynn ull som jeg kan bruke over kjoler og skjørt. De er så behagelig og blir sjelden for varm. Denne som jeg fant på Fretex for to og et halvt år siden har jeg brukt veldig mye. Dessverre så var jeg så uheldig å vaske den på finvask i stedet for ullvask i fjor høst. Så nå har den ikke den perfekte løse og tynne fasongen lenger. Nå er den litt tykkere og litt trangere. Men jeg lever i håpet om at litt bruk skal kunne gjøre den litt bedre.

Og denne beige kjøpte jeg i oktober og den er også blitt en favoritt. Som den vinrøde er den i en ull-blanding, for det skal godt gjøres å få sånne klær som det her til å funke i 100 % ull. Men jeg passer alltid på at det er så mye ull som mulig. Denne er nesten motsatt av den vinrøde, for når jeg kjøpte denne var de fri for min størrelse. Så da valgte jeg en litt større i håp om at den skulle krympe litt i vask. Og så langt har det gått greit, den har blitt litt mindre. Hehe, er det noen der ute som trenger å krympe noe ull er det bare å ta kontakt 😉

Vinterklærne mine er som regel også alltid i ull. Både vinterkåpene, Malangsvottene, luene og kjærringsjalet som jeg bruker som skjerf. Som ullstrømpebuksene mine bruker jeg faktisk kjærringsjalet også på sommeren. Dere kan tro det er mange som ser på meg med store øyne da. Men så bor jeg jo i Nord-Norge, og har veldig lett for å få trekk i halsen.

Ullkofter er også noe jeg liker godt. Jeg venter enda på Frøkengårdkofta som den snille stemora strikker på, og samtidig funderer jeg på å skaffe meg en Telemarkskofte i rustfarge, og en cardigan i en støvete grønnfarge ala denne.

Og det er ikke bare jeg i kattelivet som er en ekte ull-elsker. Bianco var så glad i ullgarn at han måtte få sitt eget. Haha, se som han koste seg. Vår søte lille ullpus ♥ Han elsket alt av ull og ble nesten ruset på garn. Lillesøster Mira var jo så heldig at hun fikk arve det garnnøstet, men hun er ikke like entusiastisk.

Men hun er veldig gladd i ullpledd og ullputer. Vil gjerne ligge oppå og til og med under også. Katter liker som regel ikke å få pledd og tepper over seg, men når Bianco ble eldre og fikk astma, lærte han seg å sette pris på den varmen pleddet ga. Mira kan bli litt kald inni mellom hun også, så derfor har jeg pakket på henne forsiktig nå og da. Og til min store overraskelse liker hun det også. Men det beste er nok å kroe seg inn i et pledd som bare ligger slengt på sofaen. Her koser hun seg med Klippan-pleddet som Bianco var så glad i.

Dette pleddet var perfekt for en eldre herremann som ble fort kald. Og det var nesten som at Bianco visste med én gang jeg pakket det opp, at det var til han. At det var han som kom til å bruke det mest.

På samme måte var det med Mira denne jula. Hun lå oppå Rørospleddet mens det fortsatt var inni gavepapiret og oppi Rørosposen, og enda mer nå når det ligger i sofaen. Og vi er alle blitt så glade i dette ullpleddet.

I sofaen har vi for øvrig ikke bare ullpledd, men også ullputer. Favoritten er det fantastiske ullputetrekket som jeg fant på Edels Antikk for flere år siden. Det som er både vevd og brodert. Og som jeg den dag i dag nesten ikke kan forstå at jeg fikk for bare hundre små kroner. Men den ullputa til venstre for den igjen syns jeg også er veldig fin. En perfekt vinterpute.

Andre ting av ull i stua er det lille pleddet som jeg strikka til Bianco. Jeg husker ikke hvorfor, men det havnet på krakken hannes, og der ble det værende. Og det varmet han jo fra undersiden også.

Mira elsker også både krakken og det lille ullpleddet som ligger oppå. Og akkurat sånn som Bianco ligger hun også ofte her.

Og i tillegg til puter og pledd har vi alltid ullteppe på gulvet. Både i stua og på soverommet. Ikke bare er det fint og varmer godt, men det er så mye lettere å holde rent enn andre materialer. Søler man for eksempel en flekk her, så går det som regel helt fint å få den bort så lenge man er snar. Ull har et beskyttende fettlag utenpå som gjør at flekken ikke trekker så fort inn. Den blir på en måte liggende utenpå som en hinne. Vi har funnet ut at våtservietter som vi skyller først (for å få bort såpa) fjerner flekker best. Og da gnikker vi forsiktig både loddrett, vannrett, på skrå og med klokka. Og på den måten kan vi ha lyse gulvtepper. Vi prøvde en gang å ha et beige bomullsteppe under stuebordet, men det så virkelig ikke ut etter en stund. Derfor er det bare gulvtepper i ull i dette huset. Dette er for øvrig den ullmatta vi har nå.

Her er den forrige vi hadde. Den var i kremfarget og beige ull med gåsøye-mønster. Det var litt vemodig når vi måtte bytte den ut fordi Bianco hadde ligget så mye på den. Men den var både tynn og slitt, og når kjæresten var så uheldig å søle en kopp med pulverkaffe på den en måned inn koronanedstengingen var det bare én ting å gjøre. For den flekken klarte vi aldri å få bort. Så se opp for pulverkaffe folkens. Her snakker vi flekker som varer evig. Ja, selv på ull.

Vi har også andre typer ull på gulvene våre. Myke lammeskinn både i stua og på soverommet. Og disse skinnene er perfekte erstatninger for kattesenger. I tillegg syns jeg de gir en lun stemning i interiøret. Bianco lå på disse skinnene nesten hele livet sitt.

Og det samme blir det nok med Mira også ♥

Vi bruker flere av de gamle lammeskinnene til Bianco ute, og der finner Mira alltid roen. Og varmen.

Å sitte på lammeskinn er bare fantastisk behagelig. Både varmt, lunt og mykt. Derfor er jeg ikke sen å be når det dukker opp sitteplasser som denne på kafé.

Men tovet ull med mummimotiv er heller ikke så verst. Spesielt på tur.

Så da skjønner dere at vi er en ordentlig ull-familie. Som virkelig boltrer oss i ull og setter så stor pris på den. Jeg kan i allefall aldri få nok lester, ullstrømpebukser, ullpledd og ulljakker. Ull er gull! Rett og slett. Er dere ikke enig?

Året som gikk

2 Comments

I år som i fjor kjente jeg at det satt langt inne å skrive om året som gikk. Derfor kommer dette innlegget nå i stedet for i januar. Men selv om 2020, koronaens år, var et utfordrende og til tider tungt år, så var det også mange gode stunder. Når jeg nå ser gjennom bloggen som på en måte er min dagbok/minnebok/huskeliste så ser jeg at jeg tok overraskende mange koselige og fine bilder til å ha sittet så mye inne. Til å ha vært så isolert som vi har vært. Og til å ha savnet så mye. Jeg ser at vi var flinke til å kose oss med det vi hadde. Og det er jeg veldig glad for. Her kommer det beste og det litt mindre bra fra 2020.

Hvilke mål jeg klarte: Som i 2019 hadde jeg ingen mål for 2020. Vi møtte det nye året og tiåret med sorg og savn etter tapet av vår kjære Bianco. Derfor var det aller viktigste for meg å fokusere på å stå opp, puste, og prøve å smile litt inni mellom. Og samtidig skulle jeg bearbeide sorgen. Jeg følte at jeg hadde mistet en så stor del av meg selv når vi mistet Bianco, at det å finne tilbake til Ida som var så flink til å glede seg over de små tingene ble viktig. Men jeg lot alt ta sin tid, for som jeg har nevnt tidligere så føles det som sorgen har gjort meg minst 7 år eldre over natta. Og jeg er fortsatt mye sliten, så jeg har nok enda et stykke å gå.

Når koronaen kom fikk vi et nytt og ukjent perspektiv på livet. Det meste ble snudd på hodet, og mye av det man kjente til før var ikke der lenger. Og da ble det på en måte et mål å overleve og holde ut. Og samtidig gjøre det beste ut av situasjonen. Vi skulle ikke bli syk av korona, og vi skulle følge alle retningslinjer. Gjøre vår del av dugnaden, selv om det var hardt. Og midt oppi det skulle man jo leve også. Kjenne på glede, gjøre fine ting. Og skal jeg være ærlig syns jeg vi har klart det godt.

I kattelivet lever vi nok «strengere» enn de fleste. Vi møter svært få personer, holder alltid god avstand, bruker både munnbind og store mengder antibac når vi er ute, og samtlige ting som kommer inn i huset skal enten vaskes eller stå i karantene. Dette har vi valgt å gjøre på grunn av min dårlige helse, og at vi ikke syns det er verdt å skulle bli syk når man gjør så store offer som vi gjør i denne tida. Jeg skal selvfølgelig innrømme at jeg har vært lei mang en gang når jeg har stått og vasket av matvarer som skal inn i kjøleskapet. Men etterpå var det så godt å vite at hjemmet vårt var så trygt. En frisone.

Og selv med hjemmekontor og litt rastløse sjeler har vi kost oss mye. Hatt ekstra gode og romantiske middager, filmkvelder, seriemaraton, brettspillkvelder og spennende samtaler. Vi har tent masse levende lys, bakt kaneboller, gått turer, lest gode bøker, sett på Poirot, kjørt bilturer og trent masse styrke på stuegulvet. Vi har hatt mer tid sammen en noen sinne, og for oss har det vært styrkende. Nå må vi bare fortsette å overleve og holde ut. Og selvfølgelig samtidig gjøre det beste ut av det.

Hva jeg ikke fikk gjort: Alt som var normalt. Hehe, neida jeg tar nok litt hardt i, men det var mye av det gode, gamle, kjente som ble revet fra oss. Samvær, klemmer, nærhet, og noe så normalt som å ta bussen har vært et stort savn. Men dette er nok likt for mange i dette landet. Hvis jeg skal peke på ting som utmerket seg hos meg var det nok at jeg ikke klarte å skrive i dagboka som jeg hadde kjøpt. Jeg tenkte flere ganger at det var viktig å skrive i den på grunn av det spesielle året, men så strakk dessverre ikke energien til. Ellers var det litt synd at august og september regnet bort for da ble det ingen blåbærtur på oss. Og å prøve å spise sunt var for øvrig også en hit and miss midt i en pandemi. Og det siste og veldig vanskelige jeg ikke klarte var å oppdatere beskrivelsen av bloggen og Bianco. Jeg vet at jeg burde gjøre det snart, men jeg finner bare ikke ordene. Så enn så lenge får det bare være sånn.

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: Jeg er så uendelig glad for at vi fant Mira ♥ Og spesielt før pandemien begynte. Jeg hadde noen stunder hvor jeg følte at det kanskje ble litt for tidlig etter tapet av Bianco, men så var det ingen tvil når vi plutselig skulle være hjemme hele tiden. Jeg og kjæresten har snakket om det så mange ganger i løpet av 2020, hvor heldige vi var som fant henne før det braket løs. Uten henne ville hjemmet vårt vært mye mer livløst og stille, dagene tristere, og jeg tror til og med vi kunne ha blitt litt lei av hverandre hvis det bare hadde vært oss.

Det har selvfølgelig vært utfordrende å få en ny katt med helt ny personlighet inn i livet. Vi var jo vant med verdens snilleste lille pus som omtrent aldri gjorde noe galt. Og som var så tilpasset oss som noen bare kan bli. Så plutselig ble jeg en «småbarnsmor» som ble vekket ofte på nettene. Som gikk å bar på en liten pelsklump mens jeg gjorde andre ting. Og som hele tiden måtte følge med for at en rampete liten frøken ikke skulle hoppe på kjøkkenbenk og bord, spise på blomster, eller klore opp møbler og klær. Nå måtte vi passe på at dolokket alltid lå nede, at det ikke lå noe hun kunne ødelegge på badevasken som hun samtidig kunne få i halsen (hårkliper, strikk ol.), og hang det en jakke med en glidelås på kjøkkenstolen var det stor sannsynlighet at hun kom til å tygge av glidelåshempen på den. Det har tidvis vært så utmattende at jeg har grått.

Men likevel har det vært mest gleder. Det er ingen tvil! Alle de dagene jeg har våknet opp med at hun ligger oppå dyna på føttene mine blir jeg så glad. Også er hun en ordentlig mammapus, som har lyst å være nært meg og følger mye etter meg. Hun prater til oss hele tiden, og spesielt når vi skal leke. Når jeg holder henne bruker hun å legge en labb på hver side av halsen min, nesten som at hun klemmer meg. Hun er også en veldig artig pus med mange fakter og ferder. Som når hun kommer springende med en q-tips stikkende ut av munnvika for at vi skal kaste den til henne. Eller når hun utbryter et lite klage-mjau når hun får beskjed om å slutte med noe hun ikke får lov til. Vi leker og koser oss SÅ mye sammen, og heldigvis viser hun tegn til å sakte men sikkert å bli en litt roligere pus som kan ligge i sofaen sammen med oss. Det blir mer og mer av det også. Men akkurat nå er hun tilbake i en litt rampete periode. Så der må vi også bare holde ut 😉

Hvor jeg reiste: Å reise i 2020 var nesten utenkelig. Ut av det trygge Norge hvor smitten var så mye høyere var uaktuelt. Og innad i landet skulle vi jo holde avstand til folk, være forsiktig og passe på. Men vi kom oss likevel på rorbuferie til Lofoten og det var rett og slett fantastisk! På grunn av gode vaskerutiner, at vi gjorde mest uteaktiviteter, og at vi holdt oss langt unna store mengder folk ble det gjennomførbart. Vi hadde to netter i fantastiske Nusfjor, tre netter på Villa Lofoten, og to netter på Ørsvågvær Camping. Vi var på ridning på Hov Gård, på koselig båltur, traff flere venner som også var der (med god avstand og utendørs), var på gårdsbesøk, og vi spiste ute på restaurant for første gang siden landet stengte ned. Det var virkelig en opptur! Været var ikke helt på godsiden, men hei vi er da nordnorsk. Og dessuten bodde vi så fint, spesielt i Nusfjor og på Villa Lofoten. Derfor var det ikke så ille å sitte inne med en god bok og en kopp te.

Hva jeg likte best å gjøre: Igjen må jeg svare det samme som i fjor – koselig ting sammen med de jeg er glad i. Kanskje spesielt å sitte i hagen sammen kjæresten og Mira. Men brettspillkvelder med mamma og storebror betydde også veldig mye. Og alle de mange telefonsamtalene med gode venninner. Hva skulle vi gjort uten telefonen! Men den absolutte favoritten var pikniker med en god bok og noe godt å kose seg med. Dette ble litt som en erstatning for kaféturer for meg. Synd det ikke er like lett med piknik på vinteren.

Mitt beste blogginnlegg: Jeg syns det er vanskelig å velge, men dette innlegget om Bianco sin siste tid betyr veldig mye for meg. Ellers er jeg veldig glad i alle hverdagsinnleggene hvor vi sitter i hagen, nyter en kopp te og bare har det fint sammen. Små ting som en enkel søndagsfrokost.

Det beste kjøpet: Uten tvil Mira. Selv om jeg syns det føles litt rart å ha kjøpt henne, for hun er jo et levende vesen. Men i tillegg til henne var gode kjøp strandbagen fra Tine K, det stripete piknikkteppet og den nye gamle glassvasen på stett. Dette var for øvrig et år jeg brukte en god del penger for å støtte små frittstående butikker i en vanskelig tid. Jeg ble mer opptatt av å legge igjen pengene på «den rette plassen» framfor hvor mye jeg fikk for de. Og det kommer jeg definitivt til å fortsette med.

Årets overraskelse: At jeg skulle klare å få tak i ynglingsskjørtet mitt fra Noa Noa som jeg har brukt helt opp, gjennom Elsa Billgren sin blogg. Tenk at hun etterlyste det for meg, og at en av hennes andre lesere så det og hadde et liggende i skapet, for så å sende det til meg helt fra Sverige. Tenk så snilt, både av Elsa og Sonja.

Den beste opplevelsen: Å bo på Villa Lofoten som nesten var som å bo i et museum, og den fantastiske rideturen på islandshest på Hov Gård på Gimsøya. Begge de to tingene var helt magiske. I tillegg var det også veldig fint å oppdage at Mira er en ordentlig blomsterpus som vil være sammen med meg når jeg styrer og steller i hagen.

Hva jeg leste: Med nedstengning og isolasjon hadde jeg forventet at jeg skulle lese mange flere bøker enn jeg endte opp med. For det ble bare totalt 6 bøker. Illvilje av Jørn Lier Horst, Anne Franks Dagbok, Kyss hverdagen av Marthe Holien Bø, Sommerlys, og så kommer natten av Jón Kalman Stefánsson, Dronen av Unni Lindell, og Sent i november av Tove Jansson. I tillegg begynte jeg også å lese på How To Live Like Your Cat av Stephane Garnier mot slutten av året, men denne ble erstattet av sying av julegaver. I jula hadde jeg egentlig planlagt å lese Hercule Poirots Christmas eller Little Women, men jeg har funnet ut at selve jula ikke er en god lesetid for meg. Da har jeg behov for mer søvn og har så mye annet jeg skal rekke over. Og selv om det ikke ble så mange bøker leste jeg ganske mye annet. Både interiørmagasin og blogger. Elsa Billgren, Underbara Clara, Johanna Bradford og Sebastian, Silje stort og smått i Stavanger, Et dryss kanel og Hjartesmil er fortsatt favorittene.

Hvilke filmer og serier jeg så på: Hehe, her må jeg flire litt, for det ble nokså mye skjermtid dette året. Faktisk så mye at jeg ikke husker alt jeg så. Men de store favorittene var Anne with an E, Äkta Billgrens, Neste Sommer, Masterchef Australia, Shetland, Marcella, Killing Eve, The Crown, Virgin River, Outlander, Den nye dyrlegen, Med kjærlighet for kanaler, Livet med Larkins, Friends, Himmelblå, Poirot, Miss Marple og Foyles War. De beste filmene jeg så var nok favorittene mine som jeg ser om igjen og om igjen hele tiden. Sånn som Little Women (fra 90-tallet), Julie & Julia, Sleepless in Seattle, You’ve Got Mail, Kamilla og tyven, Sabrina, Mens du sov, Under the Tuscan Sun, The Wedding Date, The Firm, What Women Wants, Madame, The Secret of My Success, Baby Boom og En hundremeters reise. Ja, så hadde jeg Harry Potter-maraton som jeg spredte utover noen måneder på høsten. Som jeg sa, det ble mye skjermtid i 2020. Skal jeg være ærlig tror jeg 2021 kan bli nokså lik.

Hvilken musikk jeg hørte på: Det var mye musikk i kattelivet dette året. Det var vel kanskje en uventet positiv ting ved å ikke kunne gjøre så mye annet enn å være hjemme. Plutselig husket vi mye oftere på å sette på platespilleren. Og de vi har hørt mest på er Jason Isbell, Sigrid Brennhaug, Malin Pettersen, Vince Gill, Northern Bell, Lars Bremnes, Marillion, Allison Krauss & Union Station, Trygve Skaug, Unni Wilhelmsen, Nat King Cole, Odd Nordstoga, Chris De Burgh, ja mange flere. Vi har et nokså stort musikkbibliotek her hjemme.

Hva jeg lagde: 2020 ble faktisk et overraskende kreativt år. Både med musikk, blomster, sying og diverse andre ting. Siden jeg og kjæresten fikk mer tid sammen hjemme var det ikke rent sjelden gitaren kom fram og bidro til begynnelsen på noe spennende nytt. I tillegg til alle de småsnuttene vi hele tiden lager og ofte ikke gjør så mye mer med, lagde vi en hel låt. Ferdig og alt. Nå håper jeg vi bare får tid og energi til å gjøre noe med den.

Symaskinen hadde seg også en opptur, og jeg endte faktisk opp med å sy masse munnbind, scrunchies, to sengslanger, en kattepute og en blekksprutbamse. Alt foruten munnbindene var julegaver. I tillegg broderte jeg blomster på et ullsitteunderlag til bestemor. Og det hadde jeg aldri gjort før, så det var artig. Dette minner meg forresten på at jeg har glemt å vise dere disse julegavene. Det må jeg få gjort noe med.

Egenproduksjon av julegaver var ganske stor i fjor. Det var mange som fikk både chutney og pikekyss med polkastokksmak. Og når vi er inne på jula, så lagde jeg også flere julekranser av mimosa og eucalyptus. Og blomsteråret 2020 kan dere se her.

Hva jeg gledet meg over: Det høres kanskje litt klisjéaktig ut, men etter at jeg ble syk, så har de små tingene i hverdagene fått større betydning. De har blitt en enda større kilde til glede. Jeg har egentlig alltid vært flink til å glede meg lett over selv de minste ting, men så ble det sterkere når jeg ble begrenset i livet. På samme måte satte pandemien dette i enda et nytt perspektiv. Det å kunne ha et trygt hjem hvor man kunne isolere seg fra smitte, med alle de goder vi faktisk har, betydde så mye midt oppi frustrasjonen over å miste så mye av det kjente. Muligheten til å se utallige filmer, surfe på nett, lese bøker, høre på musikk, spise god mat, bestille blomsterbuketter hjem på døra, ha La:Bruket-såpe på badevasken, bestille Blue of London fra Palais des Thes, og å få en pakke Pärlans karameller i posten var store kilder til gleder. Bare det å kunne gå en liten tur i fjæra i midnattsola, med visshet om at andre land hadde portforbud, gjorde at jeg følte meg så fri og takknemlig.

Hva var vanskelig: Å være uten Bianco, å sove dårlig og lite på grunn av en liten pusefrøken, å ikke kunne møte andre, å ikke kunne klemme andre, å ikke besøke pappa, eller bestemor. Egentlig alt som var annerledes enn før. Hilsen vanemenneske #1. Også syns jeg også det er viktig å nevne at det var veldig vanskelig å se, høre og lese om folk som ikke bidro til den store dugnaden. Men som tvert imot bidro til mer smitte. Når man ofrer så mye som man gjør er det både sårt og vanskelig. Og jeg skal innrømme at jeg har vært mye sint og frustrert over andre folks egoisme.

 Hva jeg drømte om: Å klemme de jeg er glad i ♥

Hva jeg spiste: Det var et stort fokus på mat dette året. For mens man før gikk ut å spiste, var det nå hjemme man skulle diske opp. Nå var det om å gjøre hverdagsmaten litt mer spennende og fristende. Liksom ikke bare frokoster og middager, men gjøre det til opplevelser også. Og mens mange bakte så mye at matbutikkene ble fri for gjær og speltmel, oppdaget vi Reko-ringen. Og det er jeg SÅ glad for. Nå har vi enda mer tilgang til lokal og mer miljøvennlig mat. Og ikke minst bedre mat. Jeg kommer aldri til å handle røykalaks i en butikk igjen. Fra nå av kjøper jeg kun hos Arild. Og Toves solbærsild slår all sild jeg har smakt før. Egg kjøper vi også nesten utelukkende fra Widding gård.

Også ble det etter hvert litt baking på oss også. Noen kanelboller, og noen kaker. Men vi satt nesten enda større pris på catringen fra Mathallen. Derfra kjøpte vi nokså mye bacalao og fiskegrateng. Og vi koste oss veldig med det. Ellers var gjengangere pasta al limone og tapas til middag. Også må jeg selvfølgelig innrømme at vi har spist litt mer Yonaspizza enn vi kanskje burde. Hehe, det er nesten for enkelt når man ikke orker å lage maten selv.

Hva jeg drakk: Gjengangere var Blue of London og The des Lords fra Palais des Thes, solbærte fra Twinings, Mango & Bergamott-te fra Whittard, Sparkling Tea Blå (en nydelig alkoholfri musserende laget av te), Ackerman rosévin, San Vincenzo hvitvin, San Pellegrino Limonata, Grahams Tawny Port, og kamomille chai latte. I tillegg testet jeg ut en del alkoholfrie drikker/viner som Luscombe Rose Bubbly, Vinosse Sparkling Rosé, og Richard Juhlin Blanc des Blancs. De to siste ble for øvrig anbefalt av fine Synne, og alle tre falt i smak hos meg.

Mitt beste bruktfunn: Det lyseblå og stripete Noa Noa-skjørtet som Elsa Billgren hjalp meg å finne via bloggen hennes. Strikket på mitt gamle skjørt var nesten gått i oppløsning, så jeg er så takknemlig for at jeg fant dette!

Favorittplagg: Alle de blomstrete kimonoene mine fra Pink Blush. Fint og komfortabel på samme tid. Og perfekt for «hjemmekontor».

Hva jeg ønsker meg for 2021: Litt mer «normale» tilstander med flere sammenkomster, klemmer, latter og glede. Jeg ønsker å kunne spise middag på Fiskekompaniet, invitere venner og familie hjem, og ikke minst leke med alle de søte små jeg er så heldig å ha i livet. I tillegg ønsker jeg meg en fin sommer med frodig hage, bålkos, kubb med venner og brettspillkvelder.

Men samtidig vet jeg at vi må være tålmodig. Det kommer nok til å være mange strenge restriksjoner dette året også, så vi får ta det vi får. Og selvfølgelig gjøre det beste ut av det ♥

I bildearkivet del 3

4 Comments

Jeg har igjen dykket ned i det store bildearkivet mitt, og det bringer bestandig fram mange minner. Og minner er noe jeg tenker mye på for tiden. Spesielt minner fra ting som ikke er lenger, eller som er annerledes. Jeg tror det har noe med tida vi er i nå å gjøre. At det er så mye som ikke er som før. Og jeg vet at man må tåle at livet går framover og endrer seg, men for et så stort vanemenneske som meg er det hardt når det blir så mange forandringer som det har blitt de siste årene. Og spesielt når de er betydningsfulle og store. Jeg tar meg i å stadig lengte etter «sånn som det var før». Så her kommer et snev at det «gamle kattelivet».

Jeg savner fortsatt den tida når Edels Antikk og Vintage lå i det gamle lille huset på Storgatbakken. Jeg vet jeg ikke skal klage, for jeg kan fortsatt handle i den nye butikken. Men det var noe spesielt og koselig over å komme inn i dette huset. Nesten som å besøke en gammel dame hvor man fikk velge seg en gave eller to. Som man måtte betale for selv vel og merke 😉

Kjenner dere igjen putetrekket som henger på stolen? Jeg tenker stadig på hvor heldig jeg var som fant det, for dette er ifølge eieren av Edels ganske uvanlig. Det er både vevd og brodert.

En kattepus som alltid vurderte været fra dørkarmen før han gikk ut. Som dere ser ble det ikke luftetur på verandaen denne gangen. Mira derimot løper ut i full storm. Sist gang hun mjauet med verandadøra skulle jeg bare åpne den på gløtt for å vise henne hvor dårlig været var (det funket alltid med Bianco). Hun smatt ut på to sekunder og det så nesten ut som hele kattepusen skulle flyge av gårde. Men heldigvis gjorde hun ikke det.

Vinterferie i et snødekt og solfylt Henningsvær. Det kan man bare drømme om i disse koronatider.

En fin kjole med lang ullcardigan over på den gamle Noa Noa-butikken på Nerstranda. Jeg var så glad i denne butikken, og handlet mye der fra den dagen den åpnet. Det er noe sorgfullt over når gamle butikker må gi seg.

En liten bloggassistent som alltid var med. Som enten satt i ro og så på eller som lå midt oppi det som skulle fotograferes ♥

Et bilde i gangen hos bestemor som jeg har sett på i over 30 år, og som betyr mye for meg. Det er så rart nå for bestemor bor ikke lenger hjemme på gården sin. Hun har flyttet i omsorgsbolig. Dette er noe jeg tenker mye på for i hjertet mitt hører liksom bestemor og gården hennes sammen ♥

En annen ting jeg også tenker mye på er Kroatia og de to favorittøyene vi bruker å feriere på. Alle bildene jeg har i hodet av opplevelser der dukker stadig opp for tida. Den herlige stemninga, de gamle pittoreske bygningene, fergeturen med Postira. Jeg lurer på hvordan de har det der nede. Blir de å overleve uten ferierende gjester? Jeg håper det!

Når blir neste gang jeg får nyte en kopp te ved denne franske balkongen?

Eller ta bussen eller sykle over til den andre siden av øya Šipan hvor et ekte Bestemor piletre står…? For dere er vel enig at dette ligner på Bestemor piletre fra Pocahontas? Sånn foruten at dette treet ikke har de lange hengende bladene.

Jeg husker så godt når vi var på dagstur til Dubrovnik og vandret ut og inn av små butikker som solgte håndverk sånn som disse søte stoff-teposene med lavendelduft. Allerede i 2019 var mange av disse borte, så jeg lurer veldig på hvordan det går med de som er igjen.

Jeg lenger sååå etter å nyte et glass iskaldt hvitvin rett ved kanten av havet. Å sitte under de vakre trærne som svaier forsiktig i vinden mens havet klukker mot båtene som ligger tre meter unna bordet på Mandrac. For dette er virkelig magi.

En liten sy-assistent som hadde ligget oppå både stoffet, målebåndet og saksa, men som absolutt ikke ville teste katte/hundesenga som jeg hadde laget til den lille hunden til venninna mi. Lille raringen ♥ Det er nesten litt sånn som når man kjøper en dyr leke til katter mens så vil de heller ha eska leken kom i.

Og nydelige lille Timmy som ble så glad for hundesenga og har brukt den så mye. I dag har han litt mer grå og hvite hår i pelsen og er blitt en eldre herremenn han også. Men han er like søt og artig fortsatt ♥

De fantastiske lyskuplene i art deco-stil i taket på hurtigruta Finnmarken. Jeg vet ikke om de eksisterer lenger, for planen var egentlig å restaurere dette skipet. Men så kom pandemien, og hurtigruta har ikke akkurat seilt rett igjennom den. Jeg lengter etter å kunne ta meg en hurtigrutetur. Det begynner å bli lenge siden forrige gang nå.

En søt liten nabo som brukte å gå tur sammen med meg. Haha, sjekk det blikket!

Hun (jeg tror det var en pusi) bruke å sitte nede på kaia vår og studere småfisken som svømte forbi. Jeg traff henne så ofte, men plutselig en dag var hun borte. Jeg håper at hun bare flyttet og går tur med andre naboer og studerer fisk fra en annen kai nå.

En sukkertøysbukett med dufterose, hodenellik og de mest spesielle ranunklene. Det var fra en tid det føltes som man nesten kunne få tak i uansett blomst hjerte begjærte.

Bianco for nesten på dagen tre år siden når han fikk krakken sin. Han elsket den så høyt fra første stund og heldigvis er en liten lillesøster også veldig begeistret for den ♥

Andre potespor på verandaen vår ♥ Mira sine er mye mindre og har en helt annen fasong. Jeg brukte ikke å tenke så mye over det før, men katter er like forskjellige som oss tobeinte. Forskjellige poteavtrykk, snuter, stemme og personlighet.

Mack-gården en januar mens Lille Blomst og Taras i sentrum fortsatt eksisterte.

Og storgata i en tid da både butikker og folk sto i klynger. På denne tida fantes fortsatt Gautes Interiør og stoffbutikken Nye Arctic, og nesten ingen av lokalene var tomme. Jeg husker så godt denne dagen. Jeg og storebror var på bytur og stemninga var så god. Alle var så glade for litt sol i ansiktet. Jeg bar på minst tre handlenett, og det er derfor skyggen min er så rar. Hehe, men jeg husker selvfølgelig ikke hva jeg kjøpte. Det er så rart å tenke på at noe så normalt som dette er blitt helt fjernt nå.

En koselig kafétur med min gode venninne Anita ♥ Åååå, som jeg lengter etter det nå!

Bianco en gang han ble helt ruset av en te som mamma hadde med seg som inneholdt baldrianurt. Haha, han ga oss en god latter da. Etterpå sloknet han helt utmattet med teposen på øret.

Nydelige lille Emma en gang vi passet henne ♥ Dessverre fikk vi ikke kjenne henne så lenge fordi hun ble alvorlig syk. Men for en herlig liten sjel hun var!

En rosa dør og tørket hortensia i London. Sånn kunne jeg tenke meg å ha det også.

Jeg lurer sånn på hvor lenge det blir til neste gang jeg kan vandre rundt på Portobello Road Market og se på gamle tekopper.

Eller finne sånne her søte dørstoppere i butikker oppe i favorittområdet Marylebone. England og London har alltid vært en stor del av kattelivet, så nå lengter vi veldig dit.

Og sist men ikke minst den søteste lille røde kattepusen på sofaryggen til to-seteren ♥ Jeg skulle nesten ønske at jeg kunne spole tida tilbake for å få sitte her sammen med han igjen. Se på han, kose med han, klemme på han. For savnet er så stort. Heldigvis har vi alle de gode minnene! Og minnene de kan ingen ta ifra oss eller endre. Takk og pris for det!

Julegavene

2 Comments

Det går litt tregt med meg om dagene, men endelig fikk jeg fotografert julegavene. Så her er de, i sin prakt. Så fine og så omsorgsfulle. Og gitt med så masse kjærlighet. Jeg er så takknemlig for absolutt alt! La oss se litt nærmere på de.

Fra to gode venninner fikk jeg de bøkene jeg ønsket meg – Vinter hos Wood og Roy Jacobsens siste bok om Ingrid fra Barrøy. Jeg gleder meg sånn til å fordype meg i begge disse.

Fra min gode julevenninne fikk jeg alepposåpe med lavendelduft. Dette er en gave med mye omtanke bak, for etter at jeg fikk psoriasis har hudlegen min gitt meg forbud mot å bruke såpe. Men denne såpa dere, den kan folk med «vanskelig» hud bruke. Den er laget av 90 % olivenolje og laurbærolje. Og etter år med den samme dusjoljen gleder jeg meg sånn til å kjenne den beroligende lavendeldufta på kroppen.

Fra mamma fikk jeg denne råfine kobberkasserollen fra Sabor. Og i den skal det lages mye kakao i. Eller «kowkow» som jeg kalte det for når jeg var lita.

Og fra storebror fikk jeg to sett med linsengetøy i den perfekte nudebeige fargen. Det kunne ikke ha passet bedre nå som det har blitt hull i det lyserosa favorittlinsengetøyet. Jeg får krysse fingrene for at jeg klarer å fikse det, men dette blir nok uansett et nytt favorittseengesett.

Fra kjæresten fikk jeg en ny flaske av parfymen min J’adore. Og i tillegg til det en helgetur til Oslo i november for å dra på afternoon tea på Perch’s og konsert med Jason Isbell. Tenk så heldig jeg er ♥ Så får vi bare krysse fingrene for at pandemien ikke kommer i veien for det. Men gjør den det så får vi bare utsette det. Enkelt og greit.

Hos en venninne som alltid bruker litt tid på å lete etter gaver som passer mottakeren perfekt, fikk jeg denne rullen med en sløyfe rundt. La oss åpne og se hva for noe spennende det er.

Et aldeles nydelig trykk av Lisa Aisatos bilde «Nattens dronning». Og det er jo meg det, jeg som er så mye oppe om natten, og danser med katten. Jeg elsker dette bildet og kan nesten ikke vente på å få rammet det inn. «Nattens prinsesse» klarte for øvrig ikke å la være å flytte på steinene jeg hadde lagt oppå bildet for at det ikke skulle rulle sammen mens jeg fotograferte det. Hehe, det er viktig å være med. Hilsen en liten bloggassistent.

Så fikk jeg grønne ting å spise og drikke. Les Blue of London og pistasjkrem. Disse to og en croissant kommer nok til å bli ren nytelse sammen. Men pistasjkremen må jeg nok dele på for den fikk jeg og kjæresten sammen hos en kollega av han. Jeg lurer på om hun kanskje leser bloggen? For det var mange kattelivfavoritter i den julegaven. Johan Bülow-lakrisen er allerede spist opp.

Også fikk jeg en vinrød ullstrømpebukse sammen med den gode teen. Så da blir jeg varm både i magen og på føttene. For ikke å snakke om i hjertet. Jeg elsker å få ting som jeg kan bruke og nyte.

Og det var flere som ønsket å gi meg varme i julegave. Denne spennende posen fra Røros Tweed fikk jeg fra svigerforeldrene mine. Posen er litt skrukkete nå for Mira kosepus har ligget oppå den hele jula og halve januar. Og hun lå allerede oppå den før den ble pakket opp. Denne lure frøkna visste nok at det var noe varmende og godt i ull.

Inni posen lå dette nydelige ullpleddet som heter Mimi i fargen aprikos. Seee så fint det er! Fargene er så perfekte her hos oss, også har det rutemønster (hundetannsmønster) som jeg virkelig har begynt å få sansen for. I tillegg er det så mykt og deilig, og ikke minst av norsk lammeull. Og når det på toppen av det igjen er kjøpt i butikken til kona til en av kjærestens beste kamerater, varmer det hjertet mitt enda mer. Norsk, lokalt, og massevis av kjærlighet og omsorg. Kan det bli bedre? Nå er hjertet varm, varmt, varmt! Og kroppen også selvfølgelig.

Men jeg må nok dele på den varmen, for Mirapus elsker dette pleddet ♥

Det er vel ingen tvil om at dette egentlig er Mira sitt pledd. Sånn som med alt det andre vi «eier». Sånn er livet med katter. Dere som har katt vet hva jeg snakker om ♥

Men var det ikke masse fint jeg fikk i julegave? Jeg føler meg så heldig og er så takknemlig for absolutt alt. Og som vanlig fikk vi også en del vin, bobler, mat og godt også. Og mye av det er allerede fortært. Narviksilda fra bestemor har vi spist opp, de rosa boblene drakk vi på nyttårsaften, en av rødvinsflaskene brukte jeg til å lage «dinde bourguignon» av restene etter kalkunen fra nyttårsaften, og lakrisen… ja, den var jo som sagt alt for god.

Men nå er jula bak oss, og det er varme som gjelder framover. I form av ull, te, kakao i kobberkasserolle, varme dusjer, vinterlige oppskrifter, å dykke ned i en god bok, og tanken på alle de gode og varme menneskene jeg har i livet mitt ♥

Mer av ruter

3 Comments

Jeg er egentlig ikke så opptatt av trender og det som er «in». Jeg kjøper og bruker det jeg liker og sånn kommer det nok alltid til å være. Men i disse koronatider hvor man kanskje surfer litt mer enn normalt på nett, så kan man jo bli litt påvirket. Og nå aner jeg en økende trend av ruter. Både på klær og interiør.

Ruter er sammen med striper på mange måter et klassisk mønster som alltid er der i en eller annen form. Som ikke forsvinner, men som ikke nødvendigvis tar for stor plass heller. Høsten og jula er kanskje den tida vi forbinder mest med dette mønsteret. Både på kopphånduker, skjerf, pledd og flanellsengesett. Men nå begynner rutene å spre seg. Til hele året. Og til mer enn kjøkkentekstiler. Og ikke bare de rutemønstrene som vi kanskje bruker mest her til lands, de som heter «tartan» og «plaid» på engelsk. Men også det erkebritiske rutemønsteret gingham. Jeg syns det er spesielt dette jeg ser mer av nå. Haha, er ikke det artig at de i det engelske språket har så mange forskjellige navn, mens at vi i Norge bare kaller det for noe så enkelt som ruter?

Ginghamruter sånn som dette har virkelig vokst på meg de siste årene. Og spesielt i denne duse grønnfargen. Jotex har hatt både duk, løper, spisebrikker og gardiner i denne serien. Men dessverre oppdaget jeg det for sent sånn at de nå er utsolgt i de fineste fargene. Jeg håper de får det inn igjen.

Det er kanskje spesielt på sengetøy at jeg har merket en oppblomstring av ginghamruter. Dette som heter Bæk&Bølge fra det danske merket Juna la jeg merke til allerede i fjor. Men så er jo danskene litt forut for sin tid når det kommer til design og trender. Ofte er det de som starter en trend. Har dere lagt merke til det?

Et annet fint dansk sengetøy med ginghamruter er dette fra Studio Feder som kommer i både lyseblått og beige. Dette merket har altså så mye fint, og rutemønster er noe som går igjen hos de.

Men vi henger ikke helt etter her i Norge heller. Sparkjøp har solgt dette sengetøyet i flanell i snart ett år. De er utsolgt i nettbutikken nå, men jeg registrerer at de har en del igjen i de fysiske butikkene. Jeg kunne tenke meg dette både i grønt og gult.

Og Ellos har også satset på sengetøy med ginghamruter i år. Dette lysegule i lin har jeg falt pladask for. Jeg elsker jo som dere vet lin, og gul gingham gir meg veldig sommerfølelse. Jeg er derimot ikke så veldig begeistret for rysjene de har sydd på, for det blir nesten for mye både med rysjer og ruter. Men de kan jeg ganske enkelt ta bort. Så dette vurderer jeg sterkt å kjøpe.

Hvis man ønsker å ta det helt ut finnes det linlaken i samme serie også. Men her er jeg litt sånn at jeg ville ha valgt enten rutete laken eller rutete sengetøyet. Jeg liker mønster på mønster, men det må være en balanse. Og her kan det fort bli litt mye.

Og ønsker man ikke å ha rutete sengetøy kan man jo ha rutete sengeteppe. Er ikke dette fint da? I orange nyanser og med med litt store ruter. Absolutt noe å ha på ønskelista.

Matchende putetrekk finnes det også. Jeg får ordentlig britisk feeling av dette.

Det er ikke bare på soverommet Ellos har fokus på ruter. Denne kopphåndduken i lin  som kommer i både beige og grågrønn er både litt moderne og rustikk i stilen.

H&M har også ruter i sortimentet nå. Og kjøkkentekstiler og duker med ruter er kanskje ikke så uvanlig, men her har de til og med porselenskrus med ruter.

Og rutete servietter kjøpte jeg som dere kanskje husker til jul. Men disse rutete serviettene i lin og bomull er litt mer hverdagslig og nøytral av seg.

Men ønsker man litt mer farge er disse fra Home & Cottage også fine.

Rutete puter i sofaen er vel heller ikke å forakte. Denne i brun gingham kommer fra merket By Ida. Ikke så verst navn det eller 😉

Og denne orange fra Madam Stoltz tror jeg kunne ha vært fin i vår sofa.

Ullputa Horizon fra Elvang har jeg sett på i flere år. Man tenker ikke at den har rutemønster med en gang man ser den, for det er så diskre. Men visst er det ruter. Horizon kommer i mange fine farger, men det er den grønne som er favoritten min.

Noe annet fint rutete å ha i sofaen er dette quiltede teppet fra det engelske merket Toast. England + ruter = sant. Og sånn har det nok vært i mange år.

På kroppen kan jeg gjerne også ha ruter. Sånn som denne fine kjolen.

Eller denne sommerlige varianten i lyseblått.

Og denne rutete bomullsskjorta ville også ha vært perfekt for sommeren.

Denne omslagstoppen i lin ligger allerede i skapet mitt og venter på litt varmere tider. Den er bare så fin! Jeg skal vise den til dere når dagene blir litt lysere og det blir enklere å ta gode bilder.

Men kanskje jeg skulle ha hatt noe varmere til den kulda som råder nå. Sånn som denne cardiganen i ull fra Lindex. Den er riktignok i hundetannsmønster, men det er ruter det også. Også er den så herlig gammeldags i stilen.

Så som dere ser blir det bare mer og mer av ruter. Og jeg må si at jeg liker det. Ruter kan kanskje virke litt «bonete» da de brukes mye i landlige stiler og på flanellskjorter. Men jeg syns de har noe hjemlig og koselig over seg som treffer meg i hjertet. Jeg kommer nok ikke til å fylle hjemmet vårt med ruter, men litt mer av det blir det nok i kattelivet også.

Hva syns du om ruter?

En hvit tekanne

Leave a Comment

Jeg har klart å dumme meg helt ut nå. Dere husker kanskje at jeg hadde denne nydelige tekanna som heter Casper Conran Tisbury på julens ønskeliste for noen år siden? Fra samme serie som de to muggene mine som jeg bruker så mye og elsker så høyt. Den har faktisk stått på ønskelista helt siden da, men jeg har ikke prioritert den fordi vi ikke har så god plass i skapene her hjemme. Og fordi jeg allerede har en svart jern-tekanne som holder bedre på varmen.

Men jeg har hele tiden tenkt at jeg skulle kjøpe denne tekanna, for det e kjekt å ha en hvit og litt nøytral tekanne i porselen også. En som er litt elegant. Jeg har bare vært litt treg. Faktisk for treg viser det seg. For nå finner jeg den ikke for salg noen plasser. Jasper Conran sin Tisbury-serie er tydeligvis på vei ut. Dessverre. Og nå som jeg tenkte at jeg skulle ordne en ordentlig afternoon tea med pent servise her hjemme siden det ikke er like lett å gå på café lenger. Usj, det er så leit.

Jeg ble så irritert over meg selv først, men etter en halvtimes frustrasjon fant jeg ut at jeg må være løsningsorientert framfor å se det negative. Så i tillegg til å registrere Tisburykanna som søkeord på Finn.no (og håpe at den med tiden skal dukke opp), må jeg finne et alternativ. Ingen er selvfølgelig så fin som Tisbury, verken i fasong eller mønster (rillene), men her er i allefall de beste hvite/kremfargede tekannene jeg har funnet så langt:

Vi får starte med en litt moderne variant i kremhvit keramikk fra Höganäs. Denne har jeg likt i maaange år, men den er nok litt for lite klassisk tekanne i stilen. Den er veldig hverdagslig og fin, spesielt med treunderlaget, men jeg får ikke nok «engelsk teselskapfeeling». Og det er jo det jeg ser etter i en hvit tekanne. Noe litt mer elegant rett og slett. For til hverdagene har jeg jo den svarte jern-tekanna.

Neste på lista er den svenske tekannen Blond fra Design House Stockholm. Denne er et godt alternativ både på grunn av den runde og klassiske formen, men også rillene/stripene. De er riktignok horisontale kontra vertikale som på Tisburykanna. Men så lenge det er striper er det et stort pluss. I tillegg liker jeg at den ikke er for stor, for jeg syns det er bedre å brygge ny te oftere enn at teen rekker å bli kald. Denne er 1,2 liter, og det er ikke så langt unna den perfekte størrelsen for meg som er rett over eller under en liter. Her er prisen heller ikke så ille. Også er det jo viktig å støtte nordisk design.

En annen fin tekanne med horisontale riller er denne fra Sophie Conran – søsteren til Tisburytekannens skaper. Denne tekanna kommer i to forskjellige størrelser, både 0,6 liter og 1,13 liter. Og fasongen er veldig rund og organisk. Sophie Conran lager fine serviser hun også, men hun har et litt mer grovt uttrykk enn sin bror Jasper Conran. Jeg savner litt mer eleganse. Noe som sier mer Bukingham Palace enn English Countryside.

Og når vi er inne på det mest elegante av det engelske tenker jeg at denne tekanna fra serien Edme fra Wedgwood kan være et alternativ. Her snakker vi ordentlig gammel stil (fra midten av 1700-tallet), og denne kanna er både sofistikert og detaljert. Riller har den også, og jeg må si at jeg har veldig sansen for den elegante stetten. Men samtidig er jeg usikker på om dette blir litt for mye for meg. Ja, selv om jeg er ekstremt inspirert av den engelske stilen for øyeblikket. Her ser jeg for meg at et enklere og flatere lokk ville ha gjort seg bedre til det totale uttrykket.

Hammershøi fra Kähler har jeg også likt i flere år. Faktisk er jeg litt bergtatt av hele serien, både kakefat og blomstervaser (jeg har jo en vase som dere kanskje husker). De vertikale rillene er nok det som tiltaler meg aller mest, men den litt nette og kompakte fasongen er også litt artig. Men her er jeg litt usikker på om jeg liker håndtaket på tekanna. Det er i messing og gir et litt mer moderne uttrykk enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg syns heller ikke det virker så praktisk å helle med denne kanna. Jeg får liksom følelsen av at man blir å brenne seg både på lokket og på håndtaket. Er det noen der ute som vet?

Så kommer vi til den tekanna som kanskje ligner aller mest på Tisburytekanna. Den heter Plissé og er fra det franske merket Pillivuyt. Dette er en meget fin og elegant tekanne, med god funksjonalitet og lang holdbarhet. Og ikke minst har den riller! Og jo mer jeg ser på den tenker jeg at den nesten er finere enn Tisburykanna (om det går ann). Jeg likser spesielt godt håndtaket. Det eneste negative med denne tekanna er at den er litt større enn jeg ønsker meg, hele 1,5 liter. Det er bare 2 dl mer enn Tisburykanna, men når man ønsker å være nærmere 1 liter blir den kanskje for stor.

Beveger vi oss litt mer mot det moderne igjen finner vi denne tekannen – Amera fra Lene Bjerre. Her er det også et litt grovere og røffere inntrykk, da spesielt på grunn av den kremfargede glasuren som har litt brunfarge i kantene. Men fasongen er fortsatt ganske elegant. Jeg liker denne tekanna veldig godt, men her føler jeg også at dette er mer for hverdager enn finbruk. Jeg skulle gjerne hatt denne i en lavere variant som da igjen hadde gitt mindre volum enn denne på 1,4 liter.

Så har jeg til og med tatt turen innom IKEA (men ikke fysisk da). Og der fant jeg tekannen Vardagen som er en ganske så koselig og enkel tekanne. Denne er absolutt ikke lik Tisbury. Ingen riller, og ikke i nærheten så elegant. Men den har noe fint over seg likevel, som gjør at jeg tenker den kan være fin å ha mens jeg venter på at en Tisburykanne skal komme min vei. Jeg liker fasongen på denne, håndtaket og lokket. Men når jeg studerer alle bildene av denne tekanna får jeg en følelse av at lokket er plassert for langt fram mot tuten. Nå er jeg veldig pirkete her, men detaljer er viktig for meg. Det må være en balanse mellom tut, håndtak og lokk. En annen ting er at de få gangene vi har bestilt ting fra IKEA uten å ha sett varene på forhånd, så har alt vært så mye større enn hva man forestilte seg. Kjæresten har brukt å spøke med at de bare lager ting for kjemper. Hehe, håper ingen tar seg nær av det 😉 Men denne tekanna skal ikke romme mer enn 1,2 liter, så da kan den vil ikke være så stor?!

Så det var de beste hvite tekannene jeg har funnet så langt. Men jeg er fortsatt ikke sikker på hvilken kanne jeg skal velge? Jeg heller nok mest mot den fra Design House Stockholm eller den franske. Hva syns dere var finest? Og rop ut dersom dere har noen gode tips om fine hvite tekanner.