Julefint

Jeg har funnet så mye julefint på nettet i det siste. Både klær, julepynt og julegaver. Og jeg merker at stilen min har forandret seg med alderen. For det er ikke lenger knall rødt, lilla og skarpe kanter ala Ikeas Lack-serie som fanger min interesse. Nå er det små detaljer, blomstermønster, duse farger og naturlige ting som ull, treverk og linstoff jeg faller for. Sånn som denne nydelige kransen fra Nordal. Den er rød, men fortsatt i en mild rødfarge. Og greinene med alle de små blomstene er så fine. Perfekt for drømmehuset.

Bordet på julaften kunne jeg tenke meg å dekke med disse rutete linserviettene fra Himla. Ruter gir meg nemlig veldig julestemning.

Og denne vakre stripete duken fra House of BradfordJohanna Bradford sin egen design. En drøm av en juleduk.

Den fineste julepynten nå er den hjemmelagede. Men føler man seg ikke så fingernem kan man kjøpe disse nydelige papirenglene hos Studio Belle Soeur. De kommer i mange forskjellige mønstermikser og to størrelser.

Denne stjerna med rosa blomster fra Indiska på kunne jeg tenke meg å henge på juletreet.

Og denne søte lille julestrømpen i litt utradisjonelle farger fra Cutter Brooks ser ut som noe jeg kunne ha sydd selv.

Son de Flor har i år som tidligere år en veldig fin julekolleksjon. Jeg har lyst på hele dette antrekket. Fra topp til tå.

Til selveste julaften kunne dette ha vært en fin kjole. Mønsteret er i alle fall veldig «julete».

Eller denne fra Kappahl, hvis man føler seg veldig tradisjonell og ønsker å gå for noe ordentlig julerødt. Jeg kan forresten ikke begripe at denne kjolen har gått meg hus forbi. Jeg oppdaget den nettopp, og de er selvfølgelig helt tom for den nå så nært jula. Men jeg har jo fortsatt den røde vintagekjolen jeg kan bruke.

Denne strikkajakka fra Cutter Brooks syns jeg passer perfekt for romjula. Pen, men samtidig litt avslappet. Og helt riktig lengde til kjoler og skjørt. Man trenger forresten ikke at alt skal være helt rødt i jula. Små røde detaljer sånn som disse blomstene kan også gi litt stemning. Dessuten syns jeg kremhvit er en farge som passer godt på denne tida.

Til alle de mange romjulsfrokostene kunne jeg gjerne ha hatt på meg denne nydelige morgenkåpa. Dette mønsteret er nesten litt Liberty møter Indiska. Men denne kommer fra Kappahl. Og hadde den hatt litt mer vidde i underdelen hadde jeg nok kjøpt den.

Og nå er det selvfølgelig helt på tampen, men dersom man trenger julegavetips burde dere sjekke ut Artilleries giftshop. Hadde jeg manglet noen gaver hadde det garantert blitt noen produkter fra Gridelli.

I bloggverdenen IX

Naturlig nok blir bloggverdenen også påvirket av verdenssituasjonen, for det som postes på bloggene gjenspeiler ofte livet. Og livet nå er preget av restriksjoner, tilbakeholdenhet og begrensninger. Dette er den første julen i vår tid hvor vi ikke er fri til å gjøre hva vi enn måtte ønske. Om det er å sette seg på et fly til London, dra på julebord, eller invitere hele vennegjengen på pepperkakebaking og gløgg.

Og det vises godt på bloggene. På samme måte som i kattelivet blir det for mange litt færre blogginnlegg enn før. Og mer fra innsiden av huset fire vegger enn utenfor. Og selvfølgelig en del tanker om livet akkurat nå, hvordan det påvirker oss. Men det som er så fantastisk midt oppi alt dette, er at det likevel finnes lyspunkt og fine ting. Små ting, store ting, ting som rett og slett bare er fint og treffer hjertet mitt. Her er litt fra bloggverdenen.

Johanna Bradford tipser om et inspirerende Londonhjem, og jeg må bare si at jeg er virkelig inspirert. Både jeg og kjæresten er enig om at dersom vi noen gang skal ha et hus, så skal det ha mange engelske elementer. Med innebygd peis, peishylle, masse mørkt treverk, snirklete lister full av detaljer, plassbygde bokhyller, gammeldags badekar med føtter, og masse farger – men av den skitne og duse typen. Akkurat sånne farger som jeg liker. Og det er nok derfor dette huset inspirer meg litt ekstra, for eieren som heter Pedro da Costa Felgueiras er spesialist innen historisk fargeteknikk. Så dette er et veldig spennende hjem, som er faget så godt gjennom dyktige fotograf Michael Sinclair sine øyne. Eller kamera. Ja, sant å si er det vel begge deler. Hvis man ikke blir inspirert av dette så vet ikke jeg…

Elsa Billgren og den fine familien hennes har fått et nytt familiemedlem. Lille Nikita som er en langhåret dvergdachs. Se så søt han er her han sitter oppi veska til Elsa og ser så kjærlig på henne. Man får lyst på en sånn liten koseball umiddelbart. Og dachshunder er så fine i personligheten. Elsa skriver så fint om hvor godt det er å kunne gjøre dette for sønnen sin Lynn. Å gi han en liten bestevenn som han skal få vokse opp med. I innlegget har hun også lagt ut et bilde av Lynn og Nikita sammen i sofaen, og under det skriver hun at de om ti år kommer til å ligge akkurat sånn i sofaen sammen. Litt større da, men at hun kommer til å se de på den samme måten. Og både bildet og teksten smeltet hjertet mitt helt ♥ Kanskje spesielt fordi Elsa ikke kan få flere barn på grunn av livmorhalskreft.

Dette innlegget fra Kristine Graneng syns jeg var så fint. En liten tekst om november, desember og tanker om nå og dette året. Jeg føler det også akkurat sånn som hun beskriver det – at hele året er et stort kaos av dager og måneder som går i surr. Derfor må desember gjøres fin. Takk for denne teksten Kristine. Den ga meg fellesskapsfølelse og håp ♥

Fikk dere med dere livesendingen av Susannes Skafferi som ble filmet hjemme hos Underbara Clara første søndag i advent? Det var altså SÅ koselig å se på. Sakte-tv med julestemning, og da kan det neste ikke bli bedre. Og nå er den fantastiske nyheten om at det kommer seks episoder til sluppet. Nå får vi møtes igjen i skafferiet som Clara sa det så fint. Som jeg har sagt tidligere er Underbara Clara den største juleentusiasten av alle, så har du behov for litt julestemning og inspirasjon er dette plassen. Avsnitt 2 sendes i dag på SVT1 kl. 09.45. Og har man ikke mulighet til å se det direkte kan man se det senere på SVT Play.

Fine Synne har skrevet en kjempebra julegaveguide for i år. Jeg begynte på noe lignende for et par år siden, men ble aldri ferdig. Også gikk tida, og med alt som har skjedd ble det ikke noen kapasitet til å fullføre dette. Men her lister Synne opp så og si alt (og litt til) jeg også hadde tenkt på. For i dette forbrukssamfunnet trenger vi ikke flere ting. Da burde man heller satse på opplevelser, gaver man kan bruke, nyte, holdbare ting, gjenbruk, eller noe hjemmelaget (kanskje min favorittkategori). Klikk deg inn hos Synne dersom du trenger noen gode tips.

Sofia Wood har solgt leiligheta si og viser oss en sniktitt inn i sitt nye hjem. Jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker samtlige av detaljene på dette bildet, og får lyst å flytte inn hos familien Wood umiddelbart. Sofia har så mange fine tanker om selve flyttingen og innredningen. Jeg gleder meg veldig til å følge med på alt framover. Jeg kan nok tenke meg at en kokebok eller to kommer til å ta form innenfor disse inspirerende veggene.

Ost fra Helmersen, Tove Janssons verden og nye kopptuer

Sent i november (passende nok) var jeg og kjæresten på en liten bytur for å gjøre noen små ærender. Med munnbind vel og merke. Det var så koselig å komme seg litt ut, og byen var så stemningsfull med julelys og snøen som dalte ned i store flak. Jeg var innom flere butikker, blant annet Sonja Johnsen Blomster, Helmersen Delikatesser, Ark og Husfliden. Og her er resultatet – en hel haug av fine ting. La oss se litt nærmere på det.

På Helmersen kjøpte jeg Brillat Savarin med trøffel. Jeg hadde sett på Facebook at de hadde fått det inn allerede i oktober, så denne osten hadde jeg lengtet etter. Som jeg har nevnt tidligere er Brillat Savarin en ordentlig feinschmecker-ost, og i kombinasjon med trøffel som jeg er så glad i, visste jeg at denne kom til å falle i smak. Dog ble jeg advart om at den var modnet såpass mye at smaken var ganske skarp. Og skarp var den, ja nesten som chili på tunga på ettersmaken. Men jeg elsket den likevel. Også kjøpte jeg med meg den beste surdeigskjeksen jeg noen sinne har smakt. Fra Olof Viktors.

På Sonja Blomster fant jeg de nydeligste hvite amaryllisene med rød delikat kant. Dessverre syns jeg ikke bildet får fram hvor fine de er. Men bedre med et mørkt bilde enn ingenting, ikke sant? En av disse fikk stå i den fine glassflaska som jeg kjøpte på Fretex for flere år siden. Resten får dere se senere i desemberbuketten.

På Husfliden kjøpte jeg meg to nye kopptuer. En til lintue fra Växbo Lin i vinrødt, og en strikket bomullstue i rustfarge fra UND. Fint å støtte nordisk design.

På Husfliden fikk jeg også kjøpt en julegave. Ble den ikke fin med gråpapir og vinrødt silkebånd?

Og på Ark hadde jeg reservert denne herlige boka fra Tove Janssons verden.

Var det ikke mye fint jeg hadde med meg hjem? Det syns i allefall jeg! Og etter at jeg hadde lagt kopptuene i skittentøyskurven og julegaven i skapet, lagde jeg meg en kopp te og smurte meg et par surdeigskjeks med den nydelige osten. Der ble jeg sittende å nyte mens jeg vekslet på å bla i den nye fine boka og se på de vakre amaryllisene.

Mmmm det var godt! Og jeg var så glad og takknemlig for både byturen og alt det fine jeg kunne kose meg med ♥ Jeg er heldig som kan få tak i alt dette lokalt. Det er ingen tvil om at det er en luksus.

Fint i november

Vi opplevde mange fine ting i november. Blant annet å ha restene av oktoberbuketten stående i den nye gamle stettvasen min som jeg bare blir mer og mer glad i. Jeg får en litt sånn britisk følelse av buketter i sånne vaser. Er dere ikke enig? Og eucalyptusen er like fin selv om den er tørket. Også kom klementinkurven fram. Da ble det nesten en klementin om dagen.

Andre fine ting var å spille denne plata med Jason Isbell om igjen og om igjen.

Og det fine katte-bokmerket mitt.

Og masse levende lys.

Og Mira putepus ♥ Se bare så søt og fin hun er!

Fint var det også når Mira fulgte tradisjonen videre og ordnet farsdagsgave og kort. Kortet er viktigst.

Også var det fint å kunne sy sine egne munnbind. Med åpning for filter og klemme på nesa. Jeg er veldig fornøyd med disse, og fikk til og med litt skryt for at de hadde god passform og så veldig tett ut når jeg var innom Husfliden. Det er ikke værst med en skrantende symaskin.

Og ekstra fint og spesielt var det når Mira hjalp meg å fullføre et syprosjekt som jeg og Bianco begynte på i fjor ♥

Hagen var ekstra fin med gresskar, lyng og lyslykt.

Enda en gresskarpus ♥ Bare at denne er så aktiv at det er litt vanskeligere å ta bilder av henne. Hehe.

Også var det så fint å la seg inspirere av fine Silje og starte dagene med en god bok under pleddet. Jeg har alltid så lett for å skru på tven, men dette var så behagelig og rolig at jeg skal bli flinkere til å heller lese til frokosten. Denne boka burde forresten alle lese.

Og inni den boka fant jeg enda et fint bokmerke. Sukk, Daunt Books og London. Lurer på når vi kan reise dit igjen…

Novemberbuketten var veldig fin.

Og det var fint å spise ekstra god mat sammen med kjæresten en søndag.

Også var det magisk fint når snøen kom og det plutselig ble full vinter. Nå er den dessverre smeltet bort igjen (hele to ganger) her hos oss som bor nede ved havet. Men man må jo bare håpe at det snart kommer mer.

Orange ilex på et lite tefat med gullkant var fin pynt å ha på stuebordet.

Så klarte jeg å lage den beste beouf bourguignonen jeg noen sinne har laget. Herlighet så godt det var! Det var restaurantkvalitet dette, og det var fint for nå er det lenge siden vi har vært ute å spist.

Fint var det også å se sesong 4 av The Crown, med en helt formidabel Diana. Emma Corrin spiller godt, og er nok den jeg syns har fanget prinsesse Dianas offentlige personlighet best av alle som har spilt henne. Jeg ble så hekta at jeg så hele sesongen på tre dager. En annen fin ting på Netflix nå er sesong 2 av Virgin River. Bare et lite serie-tips fra meg.

En dag fikk vi ferskt hjemmebakt brød og godt pålegg i gave, når kjæresten hentet regnskapet til foreningen som bestemoren hans var med i mens hun levde. Ett av hennes siste ønsker var at kjæresten skulle fortsette å hjelpe de, og det bidrar til at vi nyter godt av både vinflasker, hyggelige julebordsinvitasjoner, og denne gangen dette nydelige brødet. Tusen takk Gerd! Det var virkelig snilt og fint gjort av deg.

Når vi nærmet oss slutten av november var det fint å skifte til sengetøy med et snev av jul. Mira er like glad i rent sengetøy som Bianco var ♥

Og se disse to fine adventskalendrene. En for en kaffeelsker (mamma), og en for en teelsker (meg). De blir nok å gjøre adventen vår ekstra fin.

Og nå er jeg godt i gang med en tekopp om dagen, og nyter de så til de grader. Jeg har hatt lyst på denne te-adventskalenderen i så mange år, og er så glad for at jeg endelig unnet meg den. Fint nå når det er mer hjemmetid og mindre mulighet for kaféturer.

Julens ønskeliste

Denne jula skulle jeg gjerne ha byttet bort det meste av det materielle for å få muligheten til å være sammen med og klemme alle de jeg er glad i. Men det der det rår vi dessverre ikke over selv. Vi får bare trøste oss med at neste jul blir bedre. Og kanskje kan det være lurt å unne seg noe ekstra godt å kose seg med i år. Jeg har allerede bestilt eksklusive eggelikørtrøfler og lovet meg selv at jeg skal få kjøpe så mange juleblomster jeg bare vil. Vi skal gjøre det så koselig som bare mulig. Og da skal dufter, smaker og hygge stå høyt i fokus. Her er julens ønskeliste:

♦ Gavekort, fra Mester Grønn, Sonja Blomster, Ark, Palais des Thes, kjøpesenter ol.
♦ Favoritter fra Olivenlunden, Pistasjkrem, pesto, rød pesto, trøffelolje, sitronmakroner
♦ Mengder med amarylis
Den nyeste boka om Ingrid fra Barrøy
♦ Ullstrømpebukser fra Kappahl, Pierre Robert eller Cubus
♦ Lysslukker i messing eller stål, gjerne gjenbruk
♦ Massevis av saftige klementiner
Linsengetøy fra H&M i pudderbeige
Ullkofte i rustfarge. Telemarkskofta er ikke så værst
Johan Bulow-lakris med salt karamell, den er bare såååå god!
IB Laursen smørkopp i glass, det er så fint å ha smøret i en beholder
Nordisk frukthage te (tidligere adventste)

Litt høstnytt

Vi har fått litt høstnytt i hus. Det er egentlig ikke høstting i seg selv, men jeg syntes at alt hadde en sånn høstlig følelse over seg. Enten i fargene, formene, mønstrene eller smakene. La oss se litt nærmere på det.

Vi får starte med syltetøyet som absolutt hører høsten til. Solbær, plommer, sylting og koking er nok mer høst for meg enn noe annet. Selv om jeg spiser plommesyltetøy hele året. Nå har jeg riktignok kokt noen runder med hjemmelaget plommesyltetøy uten sukker allerede, og attpåtil fått tak i solbær. Men før det kjøpte jeg disse to glassene for sikkerhets skyld. En stund var det så mye snakk om at det var så lite norske plommer i år, og solbær visste jeg ikke om jeg kom til å få tak i denne høsten. Så da ble det Mirabelle Plum og Blackcurrant fra St. Dalfour. Foruten hjemmelaget syltetøy er dette det aller beste.

Så ble jeg så glad når jeg kom over gjenbrukbart kaffefilter i lin fra det svenske merket Växbo Lin. Jeg har lest så mye godt om det, og kjenner meg så fornøyd over å stadig ta små steg mot en mer bærekraftig livsstil. Jeg bestilte også samtidig en kopptue, og denne dere, den er bare helt fantastisk! Litt stor og tung og vri, men likevel god i bruk. Og det blir aldri surlukt i den, sånn som med bomullstuer. Jeg vet ikke om dere husker at jeg klagde litt over at den danske produsenten Ric plutselig la ned, og at jeg dermed ikke lenger fikkr tak i de fine fargerike kopptuene som jeg hadde brukt i over 15 år? Disse og de hjemmelagede kopptuene som den snille stemora strikker er så langt den beste erstatningen. Og jeg kjøpte en kopptue og et kaffefilter til mamma også, og hun er også kjempefornøyd. Så det blir garantert flere av disse!

Noe annet med litt høstlig preg i kattelivet er den nye grønnplanten min – Peperomia Red Luna. Og som navnet tilsier er den mer rød enn grønn. Faktisk mer rødsvart, ja nesten av og til lilla når det blir mørkt. Den har stått på ønskelista mi ganske lenge, og er en del av et prosjekt om å bli flinkere med potteplanter.

Red Luna fikk stå i den nye Københavnpotta fra Bergs Potter, og se så godt de passer sammen. Denne blomsterpotta hadde jeg egentlig tenkt å kjøpe på Mors Hus i Henningsvær i sommer, men det var så mye folk der at det ble dessverre netthandel i stedet. Jeg handler lokalt så langt det lar seg gjøre, men når det kommer til trengsel i pandemitid tar jeg ingen sjanser.

Det siste fine høstlige jeg skal vise dere er disse putetrekkene fra Lexington. De har et slags blått bladmønster med noen røde blomsterlignende bær, og jeg syns det egentlig minner litt om William Morris sine mønster. Dette er de dyreste putetrekkene jeg noen gang har kjøpt, men samtidig er de så fine at de er verdt det.

Se bare så fint det ble! Og spesielt sammen med de rosa fløyelsputetrekkene jeg kjøpte på Kid for et par år siden.

Mira liker de også godt. Hun som elsker å ligge på hodeputa mi ♥ Hver gang vi har vært noen plass finner vi henne liggende der når vi kommer hjem. Og bare for en par netter siden la hun seg der midt på natta når jeg sto opp og gikk på do. Haha, da var hun søt. Det er nok en stor kjærlighetserklæring til meg.

Se på denne lure lille frøkna. Med kulerunde og store øyne.

Og med en prakthale, som for øyeblikket er litt kortere enn normalt på tuppen fordi hun er begynt å bli så rampete at hun klatrer opp på bordet hvor det står levende lys. Vi har en liten kamp om det pågående akkurat nå, derfor blir man så glad for sånne koselige øyeblikk i senga som dette.

Glad blir vi også for sterk høstsol gjennom soveromsvinduet. Vi holder ekstra godt fast i det når vi nå er inne i denne tunge tida hvor alt fra i fjor presser seg på. Det er ikke det at vi ikke vet hvor inderlig heldige vi er, som fikk alle de årene med Bianco, og har både litt høstnytt i hus og Mira. Det er bare det at vi skulle ønske at en rød liten pus også kunne ligge i senga vår, ved de fine nye putetrekkene med det fine mønsteret ♥

Høstens ønskeliste

Tenk at det allerede er tid for høstens ønskeliste! Jeg syns jo nettopp det var vår. Men kanskje det er like greit at tida går fort mens vi venter på å få klemme og bare være sammen igjen. Det er jo egentlig det jeg ønsker meg aller mest denne høsten. Innekos med levende lys, sammenkrøket i sofaen under et pledd, vinglass som klirrer, og praten som bare går. Med venner, med familie. Med de jeg er glad i. Det er det som betyr mest i livet. Ja, pluss en kattepus eller to. Men av sånne andre ting som kan få tida til å gå fort ønsker jeg meg:

Tine K Home sminkepung i Libertystoff
Escapist tannkrem med smak av kanel, appelsin og peppermynte
Vinter hos Wood, Sofia Woods nyeste kokebok
♦ Ackerman Cabernet d’Anjou rosévin
Bredt fløyelsbånd i portvinsfarge fra Tine K Home
Helena blomsterpotte fra Bergs Potter 
♦ Alison Krauss & Union Station sin Paper Airplane på LP
♦ Mengder med norske plommer, til å lage verdens beste plommesyltetøy uten sukker
♦ Koselige stunder med Mont D’or, vin og stearinlys
Nina tøfler fra Shepherd, mine nye favoritter som jeg bruker hele tiden
St. Dalfour solbærsyltetøy, mmmmm

Så det var høstens ønskeliste for i år. Med fokus på kos, høstlige smaker, og musikk og tekst som er godt for hjertet. Har du noe spesielt du ønsker deg denne høsten?

Sommerens bruktfunn

Her kommer sommerens alle fine bruktfunn. At det ble noen funn i det hele og det store i denne rare tida med færre loppiser og bruktutsalg må man jo bare være takknemlig for. Man at jeg skulle finne mye fint hadde jeg faktisk ikke trodd. Her er innholdet fra posen jeg kjøpte på Lias i Svolvær.

Vi får starte med hele denne haugen av fine fat og skåler.

Jeg er jo alltid på utkikk etter fat og skåler i duse farger og mønster fra merker som Figgjo, Egersund og Stanvangerflint. Og det ble litt av det denne gangen også.

Det fine fatet oppe til venstre med grønne blomster er fra Egersund. Jeg har googlet og googlet, men navnet på dette serviset skulle vise seg å være vanskelig å oppdrive. Men jeg fant i det minste ut at det er produsert en gang på 50-tallet. Er det kanskje noen av mine bruktfunn-glade lesere som vet? Jeg blir nok å bruke det mest som kakefat og til servering, men plutselig en dag havner det en frokost oppå det også. 10 små kroner kostet det.

Det samme gjelder fatet i stråmønster fra Porsgrunn Porselen. Det er nok egentlig en middagstallerken, men jeg blir nok å bruke det mest som kakefat og serveringsfat. Perfekt størrelse for meg som sjelden baker kaker over 20 cm i diameter. Dette kostet også bare 10 kroner, og med tanke på hvor populært stråmønster er blitt anser jeg det som et skikkelig scoop 😉

Denne fine skåla fra Figgjo er fra serien Tangent som ble produsert tidlig på 70-tallet. Den er ikke så ulik dyptallerknene jeg har fra serien Symfoni som jeg har skrevet om tidligere. Bare at denne skåla er dypere og smalere. 25 kroner betalte jeg for denne.

Som vanlig var jeg også på utkikk etter tefat i fine farger og mønster. Og denne gangen noen litt små som kunne passe under de minste terrakottakrukkene mine.

Og dette fine minifatet med gullmønster tenkte jeg at jeg kunne bruker til smykker på kommoden på soverommet. Alternativt kan jeg også bruke det til tekliper og teposer. Jeg får se hva det blir til etter hvert.

Tre nye gamle vinglass med striper ble også med hjem. Og husker dere kanskje at jeg har disse glassene fra før av? Bare i en mindre størrelse. Kjæresten var så uheldig å knuse det ene rett før sommeren, så når jeg fant disse ble jeg veldig glad. Jeg tenker det ikke gjør noe at noen er litt større enn de andre. Å blande stort og smått, og forskjellig design kan jo ha sin sjarm det også.

Også fant jeg en kjempesøt glassmugge som jeg ga til mamma.

En en kammerstake og en lysetake i messing. Kammerstaken tok jeg i bruk umiddelbart.

Også har dere jo allerede sett denne glassvasen på stett fra innlegget om julibuketten. Ja, tenk at jeg endelig fant en sånn vase som var stor nok. Jeg har jo lett etter den lenge nå. Det florerer av de små som passer perfekt til små buketter fra grøftekanter og hager. Men skal man ha en bukett med litt størrelse på må man ha en vase som er minst 20 cm i høyden. Denne er 24 cm høy. Og jeg skal innrømme at den ikke var helt sånn som jeg hadde sett for meg. Jeg ønsket meg nok mer mønster og vertikale striper fremfor horisontale. Men som jeg sa i innlegget om julibuketten – «man tager hva man haver». Samtidig har jeg vokst veldig på den siden jeg puttet den i posen på Lias. Jeg håper jeg blir å bruke den mye.

Og til slutt, disse to middagstallerkenene fra Stavangerflint i serien Gull med Skaugum støp. Denne serien har jeg både tefat og kakefat i fra før, og spesielt kakefatet bruker jeg mye. Disse kjøpte jeg forøvrig for 25 små kroner i en Facebookgruppe. Og selv om jeg måtte betale 75 kroner for frakten i tillegg, syns jeg det absolutt var verdt det. Vi har allerede brukt de til middag, de er jo perfekt til bare meg og kjæresten for en romantisk lørdagsmiddag. Men jeg ser også for meg at de kan bli fine som kakefat.

Så det var sommerens bruktfunn. Kanskje ikke så mye som jeg vanligvis bruker å finne, men samtidig mer enn jeg hadde forventet for denne sommeren. Men viktigst av alt, det var så mange fine ting. Og dessuten ting som jeg vet at vi kommer til å bruke. Har du gjort noen gode bruktfunn i sommer?

Bilferien vår i Lofoten – del 2 på Kvalnes

Her kommer del 2 av bilferien vår i Lofoten. Litt senere enn planlagt, men pyttsann. Bedre sent enn aldri, eller hva?

På vår tredje dag i Lofoten våknet vi opp til at Nusfjord badet i sol. Det var et herlig syn og hadde nok føltes litt mer sommerlig hadde det ikke vært for den sterke vinden. Bak oss hadde vi to herlige netter i Karolinebua, og selv om vi pakket og gjorde oss klar for turen videre hadde vi ikke helt lyst å reise. Før vi dro vandret vi rundt i alle de små gatene.

Så på alle de fine blomstene, og stakk innom Hansines bakeri for å kjøpe med oss noe godt.

Og sa hadet til alle måsene. Er det lov å tenke at de var så lei seg for at vi skulle dra at de snudde stjerten til? Hahaha.

Så fikk vi endelig kommet oss en tur innom Trandamperiet for litt historie om denne vakre plassen. Der var det både gjenstander, bilder og en liten filmsnutt av en svunnen tid. Jeg elsker å se på sånne her gamle bilder.

Og disse gamle fisketønnene. Jeg skulle gjerne ha hatt et par sånne i hagen min.

Og når vi da endelig kjørte ut av Nusfjord sto (eller rettere sagt lå) disse søte firbeinte og ønsket oss god tur videre på reisen. Åååå, de søte lammene ♥

Vi skulle nå sette nesa mot Kvalnes, men hadde et par stoppesteder på turen dit. Blant annet en liten omvei til Rambergstranda. Her var det også sol og vakkert, men den sure vinden gjorde besøket vårt kort.

Rambergstranda er virkelig en fin sandstrand. Men vanskelig å gå på. Tre steg så var skoene fylt med sand. Hehe, det var mye børsting og banking når vi kom tilbake til bilen.

Turen tok oss så videre til Balstad til Himmel & Havn. Der skulle vi spise lunsj og gledet oss veldig fordi vårt forrige besøk var så bra. Dessverre ble vi veldig skuffet denne gangen. De har endret på både interiøret og måten de drifter på, så det som tidligere var en hjemmekoselig spiseplass med restaurantkvalitet føltes nå mer som en blanding av kafé og kantine med dårlig renhold. Ganske så fort kunne vi konstatere at bordene stod alt for nært hverandre med tanke på coronasituasjonen. Og en liten stund etter vi hadde satt oss fant vi smuler på vårt nydekkede bord. Da ble det iallefall tydelig hvor dårlig renholdet var. Bak oss var det rigget til med langbord i ekte 17. mai stil med massevis av barn som sprang rundt og lekte.

I tillegg oppførte servitøren vår seg som om hun ikke brydde seg. Vi måtte selv spørre om vi kunne få bestille maten. Og når maten vår kom måtte jeg igjen spørre om vi kunne få noe å drikke. Jeg skal innrømme at jeg er litt kresen, både når det kommer til selve kvaliteten på maten og servicen som ytes. Men dette var bare ikke bra. Og det sto definitivt ikke i stil til prisen som var 295 kr per person (uten drikke).

Vi spiste fort, nesten med antibacflaska i hendene. Og det føltes som en lettelse å komme ut i friluft. Det er så viktig at spiseplasser overholder de strenge reglene for avstand og renhold i disse tider. Hvis ikke så føler man seg ikke trygg, og dermed blir det ingen god opplevelse.

Men Ballstad i seg selv var som vanlig fin og sjarmerende. Vi kjørte litt rundt for å se på alle de fine husene, og havnet plutselig ved en liten interiørbutikk som solgte Arktis. Endelig skulle jeg få smake på den etterlengtede gelatoen fra Lofoten. Jeg valgte lakrisrot til meg og fløtekaramell til kjæresten. Åååå som vi nøyt den gode isen. Kremet lakrisis er herved min nye favorittis.

Etter at isen var spist opp satt vi kursen mot Kvalnes og fantastiske Villa Lofoten. Der ble vi møtt av Aaslaug og det vakre Trandamperiet som skulle være hjemmet vårt de tre neste dagene. Dette lille huset var ikke som de fleste andre overnattingstedene i Lofoten. Det var mer som en blanding av et galleri og en bruktbutikk med det fineste av alt gammelt man kan tenke seg. Nyoppusset i gammel stil, full av vakre detaljer, med et hint av noe moderne. Et kunstverk, rett og slett.

Se bare koselig det var der! Kjøkkensenga og gyngestolen ble fast plass for oss. Både i våken og mer slumrende tilstand. Mens vi bodde her tok jeg så mange bilder at jeg syntes Villa Lofoten fortjente sitt eget innlegg. Så for enda flere detaljer kan du lese her.

Etter at vi hadde pakket tingene våre ut av bilen og oooet og aaaet over hvor fint vi skulle bo, satt vi oss ned får å nyte godsakene vi hadde med fra Hansines Bakeri i Nusfjord. Det ble hverdagsbrød og vaniljebolle. Og kanelbolle, men den hadde vi spist på veien.

Det er viktig å ha en kopp te attåt 😉 Og etterpå sovnet vi begge to helt utslått, men i lykkerus, i den lille kjøkkensenga.

Det ble sen middag den dagen (eller kvelden). Jeg lagde pasta al limone som vi spiste mens vi så på midnattsola. Det var ordentlig romantisk.

Selv om det hadde vært en solfylt kveld hadde vi ikke hatt råd til å gå ut. Vi måtte bare nyte det fine Trandamperiet og den magiske roen vi hadde funnet der. Men en stund etter middagen ble midnattsola så vakker at vi tok på oss støvlene og trasket oss en liten tur. Seee så fint. Hundekjeks, høymuggel, brennesle og uendelig med markblomster i det mest magiske lyset. Nesten så vakkert at man blir helt mør i hjertet.

Neste dag våknet vi til regn og gråvær. Men det gjorde ingenting, for vi bodde så fint at vi bare ville være inne. Se den koselige sofaen med alle de vakre putene.

Men utpå kvelden begynte det å klarne, og da fant vi ut at vi skulle dra på båltur.

Vi kjørte mot det vakre lyset, vandret gjennom ekstremt høyt gress, og fant ut at veden vi hadde kjøpt på Shell i Tromsø ikke var så tørr som vi trodde. Vi strevde i to timer for å holde liv i bålet, prøvde å spikke opp vedkubbene for å få bedre fyr. Men likevel endte vi opp med å spise kullsvarte pølser. Men hva gjorde vel det når man hadde en så fin utsikt som dette.

Det var ren og skjær magi å sitte her.

Og det er viktig å dokumentere, og dele på opplevelsen. Man skulle egentlig tro at vi som bor så langt nord ikke lar oss overraske lenger av så vakre syn som dette. Men sånn er det ikke. Det er like magisk hver eneste gang, når hele dette fargespekteret av gult, orange, rødt og lilla treffer oss i ansiktet. Når alt er varmt og lunt. Og ikke bare på himmelen og i havet. Det er en slags stemning som man kjenner på innsiden også.

Og tenk, disse bildene er ikke redigert en gang!

I tillegg til midnattsol og svart pølse nøt jeg også bålstekt brunostsmørbrød. Det er bestemors oppfinnelse. Man smører to skiver med smør og brunost, klapper de sammen, og pakker de inn i aluminiumfolie slik at de er klar for å grilles på bålet. Det er mye bedre enn vanlig ostesmørbrød, Også føles det som jeg alltid har med meg en liten del av bestemor når jeg er på båltur.

Te i den lille trekoppen min er obligatorisk på tur. Tenk, denne koppen har jeg hatt siden jeg var lita. Jeg husker så godt hvor glad jeg var når jeg fikk den. Pappa og storebror hadde hver sine store, som jeg lånte i flere år. Også kjøpte han etter en stund denne søte lille til meg ♥

Når midnattsola var gjemt bak skyene og vi ble lei av å prøve å holde liv i bålet kjørte vi hjem igjen. Men før vi tok kvelden gikk vi oss en tur på moloen som ligger på Kvalnes.

Og vi kom hjem til Trandamperiet akkurat i tide. Når jeg tok dette bildet begynte de første regndråpene å falle.

Det var godt å kunne rømme inn til varmen og koselige stearinlys mens det regnet ute. Vi sov godt den natta.

Neste dag sov vi lenge. Det var fortsatt grått ute og vi hadde jo tross alt ferie. Og i ferien skal man senke skuldrene, roe ned og slappe av. Men ordentlig feriefrokost ble det selv om den var sen.

Surdeigsrundstykker med gräddost og røde epler er en favoritt.

Og croissant med smør og appelsinmarmelade. Da er det ordentlig ferie!

Denne dagen ble også tilbrakt inne i Trandamperiet. Mens jeg lå i kjøkkensenga og så på Himmelblå, satt kjæresten i gyngestolen og leste bok.

På ettermiddagen lagde jeg fiskesuppe med laks, torsk, reker og pesto. Men vi spiste bare en liten skål hver fordi vi skulle ut på en spennende aktivitet.

Jeg hadde nemlig booket midnattsridetur for oss på Hov Gård i bursdagsgave til kjæresten. Og det var en fantastisk opplevelse. Noe av det fineste og artigste vi har gjort på lenge. Dog hadde vi ikke været helt på vår side. Det var overskyet og grått, og regn i lufta. Og midnattsola kunne vi så vidt skimte i et lite hull over horisonten. Men vi var fornøyd så lenge det ikke høljet ned. Dessuten var vi heldige som havnet i liten gruppe på seks, noe som gjorde det litt mer intimt og koselig. Og lettere å kommunisere med instruktørene.

Hesten min som het Bragi hadde ordentlig personlighet. Han var av den mer bedagelige typen som helst ikke gikk lenger eller fortere enn han absolutt måtte. Det fikk jeg erfare flere ganger, når han kuttet svingene, og gikk på skrå over gresset istedet for å følge veien. Og ikke rent sjelden sakket han godt ned på farten (med unntak av når vi var på tur hjem igjen). En av instruktørene kunne fortelle at ingen brukte han på langtur for hvis han skjønte at det var langtur, så kunne han plutselig finne på å springe hjem til gården igjen. Også var han ekspert på å åpne dører i stallen. En ordentlig smarting med andre ord.

Jeg var så spent på hvordan kjæresten syntes det var å ri, og heldigvis elsket han det så mye at det første han sa når han hoppet ned fra hesteryggen, var at dette skulle vi gjøre igjen ♥

Vakre Bragi. Og med så fint islandsk navn. Dette var forresten første gang jeg red på islandshest. De er virkelig noen flotte hester.

Overlykkelig og litt kald satt vi oss i bilen på tur hjem til Trandamperiet. Og det tok vel ikke mer enn to minutter før himmelen åpnet seg over oss. Det var rene sydenregnet. Tenk for en flaks at det ikke skjedde mens vi enda satt på hesteryggen! Nå var målet den lune kjøkkensenga og resten av den varme fiskesuppa. Og et glass hvitvin eller to.

Neste dag var den egentlige bursdagen til kjæresten. Selv om han hadde fått den viktigste bursdagsgaven kvelden før, hadde jeg ordnet noen pakker til frokosten også. Hehe, dere vet jo hvor glad jeg er i å pakke inn gaver.

Dette var utsjekkingsdagen på Villa Lofoten, men fordi Aaslaug ikke ventet nye gjester i Trandamperiet med det første, fikk vi bruke den tida vi trengte. Vi fikk rett og slett noen ekstra timer der, og det er jeg så utrolig takknemlig for. Snille Aaslaug. For på samme måte som med Karolinebua i Nusfjord følte vi oss ikke helt klar til å ta farvel med det vakre Trandamperiet. Eller… det føltes kanskje enda litt tyngre nå, for å bo på Trandamperiet var mer som en opplevelse enn noe annet. Idet vi kjørte fra Kvalnes sa kjæresten mens han flirte, at vi aldri vil kunne besøke Lofoten igjen uten å bo i Nusfjord eller i Trandamperiet. Og spesielt ikke Trandamperiet. Jeg måtte si meg enig i det.

Del 3 av bilferien vår kommer snart. Og denne gangen mener jeg det 😉

Bilferien vår i Lofoten, del 1 i Nusfjord

En fredag i juli pakket vi bilen vår full av alt vi måtte trenge for en ukes ferie i Lofoten, og satte kursen mot første stoppested – Nusfjord. Jeg kan ikke huske at jeg og kjæresten, som jo bare er to personer, har dratt på ferie med en så stappet bil før. Men det var litt spesielt denne gangen. Det var ikke mulighet for familiebesøk, så vi hadde booket oss rorbu i Nusfjord, Kvalnes og Ørsvågvær. Ikke direkte billig kan jeg si, men om det fantes ett år det føltes bra å støtte det norske reiselivet var det i år. Dessuten hadde vi hatt lyst å bo i rorbu i Nusfjord i mange år.

Så i tillegg til såpe, antibac og munnbind (feriekofferten 2020), trengte vi en del fordi vi skulle bo i rorbuer. Ja, det var jo nesten som en slags campingferie. Derfor hadde vi pakket salt, pepper, parmesan, rivjern til parmesanen, stearinlys, fyrstikk, ekstra pledd, ekstra puter, kjølebag, mat, vin, gitar og ja, slike ting. Også måtte vi jo ha med turutstyr, fiskestang og ved til bålturer. Og i tillegg til dette kom alle klærne som jo strekker seg fra ene enden av skalaen til den andre, eller rettere sagt fra badedrakt og sandaler til ullgenser og støvler. Da er man klar for sommerferie i Nord-Norge.

Når vi skal på bilferie begynner alltid turen idét vi setter oss inn i bilen. Da er lydboka av Jørn Lier Horst klar i cd-spilleren, travelpressene våre fulle av rykende varm kaffe og te (gjett hvem som drikker hva), og kjølebagen fylt med iskald Pepsi Max og wraps med kylling og coleslaw. Så som dere skjønner er turen nedover en del av ferien den også.

Etter bare en times kjøring bestemte vi oss for å stikke innom hjemplassen til kjæresten for å si hei til svigerforeldrene mine. Vi skulle egentlig bare si et kort hei, men det var så koselig å se de igjen etter den store og lange adskillelsen, at vi takket ja til både ferske reker og rosévin (sistnevnte til den heldige passasjeren vel og merke).

Vi var egentlig litt senere ute enn vi hadde planlagt, men det var så deilig å likevel ikke la seg stresse og binde av tiden. Og heller bare være spontan og nyte det som dukket opp underveis. Er egentlig ikke det den beste måten å leve på? Det syns iallefall jeg. Og selv om vi ikke kom fram til Lofoten før et godt stykke utpå natten, hadde vi en helt magisk tur nedover.

Lofoten tok imot oss med både sol og regn i skjønn forening.

Vi må alltid stoppe i Sildpollen som en slags siste pause før vi er framme. Sånn ble det denne gangen også. Og se hvor vakkert lys det var der.

Trøtt som en dupp (eller to) var det dette herlige synet av en rorbu som møtte oss når vi endelig var framme i Nusfjord. Og sjekk den senga! Vi bestemte oss umiddelbart for at vi ikke orket å stresse til frokosten neste dag. Vi var på ferie og skulle slappe av.

Neste morgen (eller formiddag) våknet jeg til denne herlige utsikta.

Sol, et av de fineste fiskeværene som finnes, og en gitarspillende kjærest ♥ Åhhh, det var så magisk allerede da.

Jeg ordnet oss en enkel frokost som jeg tok med ut i sola til kjæresten. Da tok det ikke lang tid før måsene fikk nyss om det og begynte å samle seg rundt oss. Jeg skal innrømme at å ha en sånn stor måse som denne stirrende på meg gjorde det vanskelig å svelge maten. Men måsene i Nusfjord er ikke sånn som måsene andre plasser. De ble sittende å stirre på oss fra passende avstand, og fløy når de etter en stund skjønte at det ikke var noe å hente. Veldig høflig og dannet.

I dagslys fikk jeg virkelig sett hvor fantastisk fin og koselige rorbua vår var. Karolinebua som den het. Og som lå perfekt tilbaketrukket fra folkemengder.

Veggene var av tømmer, og interiøret en god blanding av gammelt og nytt. Her følte vi oss hjemme og avslappet.

Fargene var så duse og fine. Og passet så godt til alt vi hadde med oss.

Jeg elsker sånne her vinduer. Jeg ønsker meg et helt hus med sånne.

Koselig gang.

Vi angret selvfølgelig nå på at vi bare hadde booket to netter i Karolinebua.

Mens kjæresten satt å leste i sola gikk jeg meg en liten tur for å plukke litt blomster. Her ser dere rorbua vår til høyre.

Jeg måtte samtidig si hei til måsene som satt så pent oppi reirene sine. Er det ikke helt utrolig at de trives der det er aller smalest! Jeg tenker de må være gode på både planlegging og bygging for å få reiret sitt solid nok til at det ikke faller ned.

Se så fredfull i sola. Har du et dårlig forhold til måsene anbefaler jeg deg en tur til Nusfjord. Det vil garantert gjøre at du ser de i et nytt lys.

Blomsterbuketten fikk stå i et vannglass på badet, oppå denne gamle og fine krakken. Ble det ikke koselig? Man skal ikke undervurdere hvor mye en bukett markblomster har å si for stemninga.

Etter at blomstene var plukket og Karolinebua dokumentert satt jeg meg ned ute i sola for å lese slutten på Illvilje. Da var det så spennende at jeg ikke klarte å legge boka fra meg når kjæresten skulle ut å gå seg en tur. Jeg valgte stolen, pleddet, sola og boka, og kjente bare mer og mer på roen som kom sigende over meg. Staycation på ferie på en måte. Ingen behov for å være noen andre plasser enn akkurat der jeg var. I disse nydelige omgivelsene.

Som jeg sa til kjæresten – vi har vært så mange ganger i Nusfjord at nå ville jeg bare nyte rorbua og sola. Hvis dere vil lese om tidligere besøk kan dere se de her, her og her.

Litt utover ettermiddagen hoppet vi i finstasen og ruslet bort til restauranten Karoline for å spise middag. Vi hadde booket bord tidlig for å unngå et rush av folk. Dette var forøvrig vår aller første middag ute siden nedstengningen. Her visste vi at vi kunne stole på at de overholdt god avstand mellom bordene, og at de hadde et godt renhold.

Og de fortjener virkelig skryt. Når vi satt oss ned la servitøren menyene ned på bordet slik at vi slapp å ta i de. Tre menyer, forrett, hovedmeny og vinkartet. Og hver gang gjestene dro ble vi vitne til at de desinfiserte hver minste lille millimeter av både stoler, bord, telysholdere, og ja til og med blomsterpotta som sto på bordet. Ordentlig profft, og en sånn standard som alle burde ha i disse tider.

Kjæresten valgte fiskesuppe til forrett.

Og jeg pasta med trøffeltang.

Jeg drakk en nydelig fransk hvitvin til. Som jeg dessverre ikke husker navnet på nå.

Kjæresten velger alltid grillet tørrfisk til hovedrett når vi er i Nusfjord. Dette er på en måte signaturretten deres.

Jeg valgte kveite med nøttesmør og grønnsaker. Herlighet så godt det var!

Og når man endelig har kommet seg på restaurant må man jo unne seg dessert. Så da ble det brunostpannacotta med multecoulis. Den var også kjempegod.

Etter middagen gikk vi om kaia på tur hjem. Hehe, det er alltid viktig å dokumentere litt.

Og å prate til måsene. Jeg tror de liker det, når man er mild og søt i stemmen.

«Er dere der nede», virket det som denne måsen lurte på.

Tørrfisk eller…? Vel iallefall en tørr fisk.

Det var fortsatt litt sol på fjellene, men mellom de var det mørkt og skygge.

Her har vi gått forbi mange ganger, men av en eller annen grunn har vi aldri stukket hodet innom. Så vi bestemte oss for at vi skulle besøke Trandamperiet neste morgen. Før turistene strømmet på.

Tilbake i rorbua slang vi oss lykkelig ned på sofaen. Vi hadde spist et fantastisk måltid og følte oss så heldige som fikk lov å bo så fint som dette.

Vi tente lys og satt på koselig musikk.

Brygget en kopp med te og en kopp med kaffe. Og hentet fram en skål med linsechips med parmesan.

Spilte noen runder med Letra-mix.

Levde livet som dere kan se. Nøt den gode stemninga.

Mens jeg lå der på sofaen og så på denne fine gamle ovnen tenkte jeg at det var synd at den bare var til «pynt».  For tenk hvor koselig det ville ha vært å bodd her vinterstid og ha fyr i ovnen.

Plutselig følte vi oss litt sporty og skiftet til et litt mer turvennlig antrekk. Neste dag skulle vi kjøre videre, så da måtte vi bare benytte oss av muligheten for en koselig liten kveldstur. Vi klatret på berg og litt opp i høyden. Fikk en fin utsikt mot bebyggelsen.

Overraskende kom vi over enormt masse multebær. Jeg måtte smake på en som var overmoden, og det tok meg rett tilbake til barndommen. Når jeg satt i multemyra og smakte på solvarme multebær på Ingøya i Finnmarka. Sammen med bestefar, mamma og bestefars bror- onkel Kalle.

Nusfjord fra en litt uvant vinkel.

Etter å ha klatret mellom berg og moltemyr, ruslet på grusvei, og oppdaget nye stier og områder, kunne vi atter en gang konstatere at vi skulle ha hatt enda mer tid på denne vakre plassen. Det var så fint der at til og med når vi kom hjem klarte vi ikke å legge oss. Vi måtte bare sitte litt ute under teppet. Nyte det vakre synet, rorbuene, naturen, sjølukta, stillheten, roen. Egentlig en ganske grei måte å avslutte dagen på.

Del 2 av Lofotturen vår kommer snart.