I desember fant jeg flere fine bruktfunn. Blant annet denne kjempefine glassflaska. Mamma ble helt henrykt når hun så den. Men fulgte opp med å beklage seg over at hun ikke klarer å finne like fine ting på loppemarked og i bruktbutikker. Kanskje jeg må se om jeg finner en lignende til henne. Jeg følte meg i hvert fall veldig heldig som fant denne. Og flaska havnet på soveromskommoden vår med en liten furukvist oppi. Så enkelt, og så dekorativt.

På Smørtorget fant jeg disse to skattene i denne gamle papirposen. Tenk, hvor mange år som har gått fra de ble puttet i papirposen til de kom hjem til meg. Det er nok en stund siden, for de har vel ikke bokhandel i Honningsvåg nå lenger? Det føles nesten som de har ligget i posen og ventet på meg. Men er ikke kortene søte? Jeg synes jeg husker igjen motivene fra jeg var liten. Disse skal i hvert fall få lov å gjøre «jobben sin» neste desember.

Denne superfine gamle kakeboksen fant jeg også på Smørtorget. En ordentlig julerød kakeboks. Jeg måtte skrubbe litt på den for å fjerne noe gamle rester av en etikett. Og da ble den så fin at den fikk lov å bli en av årets julegaver (eller fjorårets, siden vi nå er i 2017).

Fylt med sukkerfri Earl Grey-kjeks – som dere selvfølgelig skal få oppskrift på etter hvert.

En ting jeg alltid ser etter på bruktbutikker og loppis er pene tallerkener. Jeg kan rett og slett ikke få nok av de (selv om kjæresten er sterkt uenig der) 😉 Jeg syns det er så fint å sette sammen forskjellige mønster og farger.

Og jeg trenger ikke 6 stk. av samme typen. Jeg leter til jeg finner den som ligger nederst heeeelt alene. Og akkurat den skal få nytt liv hjemme hos meg. Den skal få komme fram til frokoster, tacokvelder, og teselskap. Og når jeg er alene og ønsker å kose meg litt ekstra. Da tar jeg fram akkurat den som passer humøret mitt best. Syns du ikke maten smaker bedre på en ekstra fin tallerken?

Jeg ser etter både engelske varianter, Stavangerflint, Figgjo og Egersund. De kan gjerne være litt gamle og slitne. Da føles det som om tallerkenen har en helt egen historie. Og det har den jo også når den er brukt.

Hjemme hos bestemor har det alltid vært et soverom til guttene, og et til jentene – gutterommet og jenterommet. Jeg har alltid sovet i sistnevnte, naturlig nok. Men det artige er at rommet virkelig er jentete. Med rosa tapet, blonder og bamser. Pappas yngste søster, min kjære tante, er attpåklatt, og som hun kaller seg selv – enebarn med søsken. Hun fikk jenterommet helt for seg selv. Det er tante som står for interiøret her. Hva er vel bedre enn å ligge i en lun og knirkete seng (laget av bestefar), og nyte inntrykk av tantes oppvekst, mens regnet sildrer ned ute? Det er en helt egen stemning det!

Tror dere tante var forelsket i Vidar?

Nalle er det jeg som har med meg.

Jentete klær finnes det visst også på jenterommet.

Og der var det sannelig en jente også.