Fint fra i det siste

Her kommer en hel kavalkade med bilder av fine ting fra i det siste. Og det kan jo hende jeg strekker begrepet «i det siste» litt langt, da noen av bildene er fra februar. Men så fort som tida går nå så syns jeg dette er innenfor 😉 Enjoy!

Det var ekstra fint å ta i bruk disse fine strikkalestene som jeg hadde fått i julegave fra en kjær venninne og sønnen hennes ♥ Jeg digger fargene. Og jeg digger stripene.

Mira var så fin og artig en dag jeg hadde laget meg noe til lunsj som luktet så godt. Hehe, fullt fokus på stuebordet. Det var ikke lett å holde seg i (katte)skinnet da.

Så har vi hatt så mange fine spor i snøen ute på verandaen. De minner meg veldig om Bianco, men så vet jeg jo at det er sporene fra en rampete lillesøster. Jeg er så takknemlig for hvert eneste av disse ♥ Som gir meg både gamle og nye gode minner.

Så har det vært så fint å gå tur forbi de fine naboene våre ovenfor hytta.

Enkelte av de er veldig søt og nysgjerrig.

Seeeee bare ♥

Ekstra fint var det en dag sola lyste på vedovnen på hytta. Det er ingen tvil om hvilken årstid vi går i møte. Som jeg gleder meg!

Fint var det også å kjøpe nye grønnplanter til hytta når vi hadde hatt strømbrudd som resulterte i at den fine foilfikusen takket for seg. Det ble en Calathea som fikk erstatte den.

Det havnet en grønnplante på det lille sidebordet ved sofaen også. Men dessverre husker jeg ikke navnet på denne. Her ser dere forresten litt rester av julen – skumnisser i sukkertøyskåla.

Jeg blir så glad hver gang jeg går forbi denne fine tallerkenen som henger på veggen på hytta. Den er som en liten reminder på å gjøre godt og være generøs.

Jeg og kjæresten hadde en ekstra fin og god frokost en dag.

Så var det ekstra fint når sola skinte på frostrosene på gelenderet på verandaen i byen.

Og akkurat i denne tida var sola bare helt magisk fin!

Så måtte tante Ida til pers og tegne Peppa Gris-kort da ei lita frøken fylte fem år. Hun hadde ønsket seg et sånt kort, men jeg fant det ikke noen steder. Så da måtte jeg hente fram tusjene mine, og det var en fin stund. Nesten som meditasjon. Jeg tror jeg må begynne og tegne og fargelegge litt mer.

To nye fine vaser har vi også fått i kattelivet. En lyseblå og en mintgrønn.

Og jeg er så utrolig glad i den fine julegaven jeg fikk fra mamma. Aldri mer rynkete kjoler og skjørt!

Ekstra fint har det også vært at Mira har ligget masse på sofaen i vinduskarmen der Bianco alltid lå ♥

Og at hun har vært så leken den siste tida. Nesten som at hun har våknet opp fra vinterdvale.

Vi har hatt mange fine rekefredager. Det vil si reker i stedet for taco.

Og se dette fine smykket jeg fikk fra en liten venninne ♥ Jeg bruker det som dobbelt armbånd.

Fin pus i fin sol ♥

Så har det vært så fint å kunne kjøpe med seg et skikkelig godt brød til hytta. Da blir helga ekstra fin og smakfull.

Og en helg kjøpte vi med oss blåbærostekake etter oppskrift fra gamle Tante Ingers Tehus fra Solsiden Kafé. Ikke bare var smaken nydelig god og fin, men det var som om minnene fra utallige tekopper og kaker kom tilbake.

Fint har det også vært å kløyve tennved på hytta. Dette er rekreasjon for meg.

Og selvfølgelig å ha fyr i bålpanna. Og å kunne nyte bålkaffe og en brunostblings.

Utsikta vår på hytta har bare blitt finere og finere jo lysere det har blitt.

Så hadde vi mamma med oss på hytta og hun syntes det var så fint å kunne handle superlokalt i gårdsbutikken til Storhaugen Gård.

Vi nøt en sen søndagsfrokost en dag været ikke var fullt så fint. Men stemninga og maten var upåklagelig.

Rabarbrasyltetøyet var kjempegodt!

God middag ble det også på oss. Spagetti med ostesaus og kylling.

Mira var så fin når hun varmet seg foran vedovnen.

Fint var det også en dag vi hadde glitrende diamanter på havet. Det var et helt merkelig vær for denne årstida. Varmerekord og dis i lufta sånn som i syden.

Varmen gjorde at alle fluene våknet opp og bestemte seg for å komme inn på besøk. Helt greit for Mira som elsker å jakte på de og spise de. «Jeg vil ha deg» sier Mira til flua. Og hun fikk det som hun ville. Hehe.

Så har det vært så fint å spise en bedre lunsj på mine nye gamle duk som jeg fikk hos svigermor. Det ble byggrynsgrøt med gresk yogurt, rabarbrasyltetøy, kardemomme, ristede mandler og steamet soyamelk. SÅ utrolig godt! Og det var litt fint fra kattelivet fra den siste tida. Har du gjort noe spesielt og fint i det siste? ♥

Marsbuketten

Jeg ble SÅ fornøyd med marsbuketten denne gangen fordi den skiller seg litt ut fra mine andre buketter. Visst er den rufsete og asymmetrisk, akkurat sånn som jeg liker. Men den har noe mer «hageaktig» over seg enn mine andre buketter som man ser tydelig at er kjøpt i butikken. Denne gir meg følelsen av å ha blitt plukket i en hage en tirsdag i juli.

Og det er nok klematisen (den lyselilla) og stjerneskjermen som gir det uttrykket. Begge er ikke uvanlig å finne i norske hager. Ja, faktisk så langt nord som her i Tromsø. Nå er jeg ikke sikker på om akkurat denne typen klematis har høy nok herdighet til å trives hos oss, men det finnes flust av klematis rundt om i byens mange hager. Jeg har faktisk selv vurdert å skaffe meg en til hytta.

Også var det noe med fargevalget som også var litt annerledes. Lys lilla, rødbrunt og hvitt. Med et hint av lysegult. Den kombinasjonen har jeg nok aldri hatt før. I tillegg er det sjelden jeg går for lilla nå om dagene. Men denne klematisen var så fin og spesiell, så den måtte jeg bare ha.

Jeg syns den ligner litt på en sjøstjerne. Er dere ikke enig?

Klematisen er også fin og spesiell før den springer ut.

Eucalyptusen var også ekstra spesiell denne gangen. For den inneholdt ikke bare rødbrune bær, men faktisk også blomster. Hvite blomster. Det har jeg aldri sett før.

Den hvite stjerneskjermen, eller astrantia som den heter, er jo som dere vet en gjenganger og favoritt. Det vises kanskje ikke så godt på dette bildet, men den har et snev at lyserosa i seg i midten.

Ble det ikke en fin hagebukett i mars? Det syns jeg. Og jeg kjenner at jeg gleder meg litt ekstra til sommeren nå. Men det regner jeg med at dere leserne også gjør. Vi er nok mange som er klar for å legge vinteren bak oss. Men først står påsken for tur.

En gigantisk ranunkel

For noen uker siden kjøpte jeg enda en ranunkelbukett fra Mester Grønn. Full av den fantastiske Cloony Hanoi-ranunkelen som brer seg utover. Som jeg har sagt tidligere, og til tross for at prisen er litt stiv, så må de nytes mens de kan. For ranunkelsesongen er bare på våren. Og akkurat denne uka hadde de medlemstilbud på ranunkler. Da er det bare å løpe og kjøpe for oss blomstergale.

Akkurat denne buketten fikk jeg ikke tatt bilde av. Men det jeg derimot fikk foreviget var denne ene gigantiske ranunkelen som var så stor. Her snakker vi opp mot peonstørrelse, og jeg må være ærlig å si at jeg ikke trodde ranunkelen kunne bli så stor. Men større av noe så vakkert sier man ikke nei takk til. Se bare så fin den er! Som en levende silkeblomst.

Blomster er en fantastisk hverdagslykke ♥ Er dere ikke enig?

Mandag med sommertid, sol og blomkålsuppe

Det er mandag, den første etter klokkestillinga, og jeg skal innrømme at den lille timen det er snakk om går mer inn på meg enn jeg har lyst å innrømme. Jeg blir rett og slett mer trøtt og uopplagt. Og visstnok viser forskning at det er mange som blir det. Men på den positive siden blir jeg alltid så glad for at dagene blir lengre. Jeg elsker at lyset varer litt utover ettermiddagene. For det er jo så bortkastet at det skal begynne i fem-sekstida på morgenen når ingen er våkne, og at mørket gjør sitt inntog allerede kl 18 da vi virkelig trenger litt lys for å ikke sovne på sofaen. Det kan jo hende dette funker sørpå, men vintertida er virkelig ikke for oss i nord. JA til sommertid hele året sier nå jeg!

I dag hadde vi forresten et nydelig vær i Tromsøbyen. Sol så langt øyet kunne se. Dessverre klarte jeg ikke nyte det på verandaen da jeg var litt kokt i hodet etter en litt stressende dag i går. Vi hadde planlagt litt dårlig med pakking og kjøring fra hytta for å rekke ompakking og klesvask i byen, sånn at kjæresten skulle rekke flyet sitt sørover i forbindelse med en jobbreise. Etter å ha hatt en kjøretur med mange stopp med en missfornøyd pusefrøken, tørket X antall penskjorter med hårhøneren på badet, og grått noen tårer over å måtte si hadet til en jeg har levd som erteris med i over to år, lå jeg langflat på sofaen. Puh, ikke så mye søndagsro nei.

Men jeg nøt i allefall sola innefra i dag. Og det var herlig å kunne åpne verandadøra og høre vårlige lyder som måseskrik og barn som lekte ute.

Og når vi er inne på å nyte ting. I dag lagde jeg meg en helt fantastisk god blomkålsuppe til middag. Jeg har hatt lyst på det i flere uker nå, men kjæresten syns ikke det er en fullverdig middag da han har vokst opp med det som forrett til søndagsmiddagen hos mormoren sin. Jeg gjorde jo også det. Bestemor i Malangen serverte det ofte før en kjøttrett av noe slag. Spesielt på sommeren. Men jeg har samtidig vært vant til å spise blomkålsuppe som middag i sin helhet. Og hvis man topper det med en god olivenolje og har et godt brød attåt, ja da er det bare et helt nydelig måltid.

Så det ordnet jeg meg i dag. Blomkålsuppe for én, med ekstra godt speltbrød fra Tove på Reko-ringen. Det er i allefall én god ting med at kjæresten er ute på jobbreise. Jeg får bestemme middagen helt selv. Hehe! Nå skal jeg se ferdig «Tid for hage» som jeg har satt på pause mens jeg skrev dette. Ha en finfin mandagskveld alle sammen ♥

De første vårtegnene

Vår, vårtegn og om våren kommer i det hele og det store er alltid omdiskutert her nord. For mens dere sørpå kan nyte prydbusker og kirsebærtrær i full blomst ganske tidlig, har vi som regel sørpe på veien og en halv meter snø i grøftekanten. Ikke rent sjelden fylles det på med mer snø helt fram mot mai/juni også. Tidvis blir vi nok litt værsyke av det, men hvis vi tenker oss godt om har vi faktisk vårtegn vi også. Og vi trenger ikke å vente så lenge med å se de heller. Det er kanskje ikke de helt tydelige som snøklokker og hestehov som spretter opp av bakken. Men de er der. Se bare her.

Når butikkene fylles av perleblomst og andre løkblomster kjenner i allefall jeg at det føles mer vårlig. For da kan man ta med litt vårstemning hjem til seg selv.

Det gjør seg med et lite hint av vår på kjøkkenbenken.

Og blomstrende kirsebærgreiner i en vase på kjøkkenbordet gir også vårlige assosiasjoner.

Så må vi ikke glemme lyset. Den fantastiske vårvintersola. Som nylig har hatt mer vår i seg enn vinter for å si det sånn.

Den presser seg fram over alt. I kriker og kroker, og fra bak gardinen. Og den lyser sånn opp. Jeg elsker det! Ja til og med når soverommet ikke lenger er mørkt. Vi er ikke så langt unna der nå. Og for sånne som meg som liker å sove litt lenger utover morgenen blir det nødvendig med et ekstra pledd framfor vinduet.

Og nå fikk vi jo en liten bonus i tillegg når sola og varmen ga oss et snev av vår i lufta for noen dager siden. En varmerekord ble slått i byen vår, og om nå det egentlig er så bra kan vel diskuteres. Men gressløken satt i allefall pris på det. Og akkurat som den skal jeg også omfavne hvert eneste lille vårtegn som kommer min vei. Som jeg sa nå nylig – alt godt må nytes litt ekstra nå ♥

Ha en fin dag alle sammen!

Hei fra hytta

Hei fra hytta. I dag er jeg sannelig glad for at det er her vi er, for i dag våknet vi opp til dette fantastiske været – sol så langt øyet kunne se. Og litt skyer, men det var egentlig helt greit, for stua var nesten som et drivhus.

Jeg elsker utsikta vår! For visst er den fin ♥ Tenk i går lå det is på fjorden! Men den kommer sikkert tilbake med kulda og snøen, for våren er nok bare innom på en liten snarvisitt. Vi i nord må nok belage oss på vinter en stund til. Derfor nyter vi sånne dager som dette ekstra mye.

Etter å ha hentet fram godstolene til solkroken vår, fyrte vi opp i bålpanna og varmet både pølser og brunostskive i aluminiumsfolie. Årets første middag ute. Jeg drakk som vanlig solbærtoddy i en av de fineste mummikoppene, og ble så glad for å se det lille ekornet på koppen fordi jeg ikke har sett Snipp og Snapp som vanligvis klatrer i trærne utenfor siden høsten. Håper de kommer tilbake snart.

Solbrillevær er lik kanelbollevær. Er dere ikke enig?

Men kanelbollene måtte nytes under et pledd etter hvert for vi er jo tross alt fortsatt bare i midten av mars. Men for en fin marsdag! Jeg er så takknemlig ♥

God helg fra oss i kattelivet

I dag har vi helgevaskdag og på bord og i skap og skuffer ligger alt vi måtte trenge for å få helgefølelsen. På kjøkkenbordet står disse nydelige blomstene i Jasper Conran-mugga mi og smiler mot oss. I kjøleskapet ligger verdens beste gomme fra Lofoten. I fryseren, Toves sukkerfrie lefser. Og et helt brett egg fra Widdig står på kjøkkenbenken klar til vi skal spise english breakfast på søndag mens vi ser på Poirot. Lykke fra både blomsterbutikken og REKO-ringen. Nå er tida for å gjøre det ekstra fint rundt seg. For å finne fram alt som føles trygt og får smilet til å komme fram i munnvika.

Og en av de tingene som virkelig får meg til å smile er denne lille frøkna som måtte lukte på eggene mens mamsen tok bilder til bloggen. Mira er alltid god å ha! Og i tunge stunder enda bedre. Katteterapi heter det 😉 Pelskos skulle vært på blåresept til alle.

Håper dere har noe ekstra godt å kose dere med i helga dere også. Og noen som kan holde rundt dere mens det «stormer» der ute. Varme helgeklemmer fra oss i kattelivet ♥

I bloggverdenen XI

Synne har postet det fineste bildet jeg noen gang har sett av Oslo. Jeg måtte stoppe opp og bare nyte, for dette bildet traff meg skikkelig. Hustakene er dekt av snø og med alle de brune murhusene fikk jeg en følelse av noe fransk. Nesten litt sånn Chocolat-aktig. Tenk å ha en sånn utsikt fra leiligheta si!

Jeg vet forresten at Synne har vurdert å slutte å blogge, og jeg kjenner meg igjen i det hun skriver rundt det. Av egen erfaring vet jeg at gleden og inspirasjonen går i daler. I perioder renner det over, og energien er til stede. Og andre ganger har man verken ord eller kapasitet. Litt sånn har det vært med meg i det siste. Men jeg vil bare si i den forbindelse at selv om jeg ikke er så flink som jeg burde være til å kommentere hos andre bloggere, så betyr etdrysskanel mye for meg. Jeg elsker å stikke innom der for litt påfyll av både fine ord og bilder. Og Synne byr på seg selv på en måte som gjør at man føler seg både inkludert og inspirert. Så kjære Synne, jeg håper du finner gleden til å fortsette. Jeg kommer i allefall til å fortsette å lese ♥

Fineste Silje har strikket seg kjole og den er bare heeeelt nydelig fin! Jeg elsker den fine fasongen med smal midje og vidde i skjørtet. Og de vide armene med trekvart lengde er så perfekte. Fargen er også så lekker. Tenk å kunne gå rundt i noe så fint og si at man har laget det selv. Silje er flink å strikke.

Så en fantastisk nyhet om Sebastian. Det engelske magasinet House & Garden har laget et intervju med han om den fine leiligheta hans. Selv har jeg lenge vært fan av den. Kanskje spesielt mønstermiksen og alle fargene. Også er det imponerende hvor mye han har fått til på så få kvadratmeter. Både kjøkkenet og soverommet er veldig lite, noe man vanligvis forbinder med trengsel og mørke. Men Sebastian har valgt å skille av disse to rommene med vinduer slik at det føles både lyst og luftig. Her er et bilde fra kjøkkenet. Mye av det dere ser er funnet på loppis. Og det er enda en grunn til å lese bloggen hans.

Dette er virkelig stort! Både fordi dette er et veldig anselig magasin, men også fordi Sebastian henter så mye inspirasjon fra nettopp House & Garden når han bruker å innrede. Grattis Sebastian!

Emma har en oppsummering av året og viser fram tidligere upubliserte bilder. Nå har hun kommet til mai som var en tung måned, og det er hardt å lese det Emma skriver. Jeg har hatt tårer i øynene mange ganger når hun har skrevet om sin Alzheimersyke pappa og de sorgene og utfordringene det medfølger. Og selv om man mest av alt søker glede og fine ting i bloggene, syns jeg det er viktig at de skal gjenspeile livet sånn som livet er. Der glede og sorg går hånd i hånd. Hvor man må holde ekstra hardt fast i de små tingene når livet stormer. Sånn som Emma har gjort når hun har gravd i hagen og kost med familiekatten. Og sånn som når hun ble ekstra glad for å få dette brevet med denne søte katten og den fine teksten på ♥ Jeg sender varme klemmer til deg og familien Emma.

Elsa Billgren viser frem glimter fra februar, og dette bildet syns jeg var så fint. Tenk å ha små og store besøkende liggende i sengen sammen med kattepusen sin samtidig som mannen sitter og spiller piano og synger. Det høres virkelig ut som lykke for meg! Og se som de koser seg. Ja, kanskje med unntak av Mira (pusen) som sikkert kunne tenke seg å ha hele senga for seg selv. Haha, typisk katter!

Johanna Bradford postet i går et innlegg med flere annonser fra det Londonbaserte meglerfirmaet INIGO, og hjelp så mye fint det var der. Det var både til glede og sorg for mitt anglofile hjerte, da britiske ting alltid er velkommen hos meg mens at jeg samtidig savner England mye nå. Det som stakk seg ut for meg var denne leiligheta nord i Islington i London. Og selv om leiligheta i seg selv var helt nydelig, var det hagen som virkelig gjorde inntrykk. Tenk å ha en sånn hage når man bor i London! Altså se…

Jeg må bare vise dere et bilde fra stua også, for dette er virkelig en drømmestue. Jeg kunne ha bodd akkurat sånn her. Med møblene og alt. Takk Johanna for at du fortsetter å spane rundt etter sånne fine og inspirerende ting!

Fantastisk nordlys

For et par helger siden opplevde vi et helt fantastisk nordlys når vi var på hytta. Det var så magisk at kjæresten som var ute å fyrte i bålpanna kom løpende inn i gangen og ropte at nå måtte jeg komme ut. Jeg som egentlig sto og lagde middag slapp alt jeg hadde i hendene, stappet føttene ned i selskinnskoene, slengte vinterkåpa og skjerfet på meg, og sprang ut. Det var minus 17 grader ute, og jeg trodde seriøst jeg skulle fryse både nesa og fingrene av meg. Men sånn er det, selv for oss som har levd med nordlyset fra vi som små lå på rygg i hagen og stirret opp mot himmelen og sa at det så ut som et piano eller en fugl. Nordlyset forsetter å begeistre oss. Magien forsvinner aldri. Tenk så heldige vi er som lever med det over hodet hver eneste vinter! Ikke trenger vi å reise milelangt og betale mye for å se det heller. Det er en fin hverdagslykke det.

Bildet er forresten tatt av kjæresten. Vi oppdaget denne kvelden at han har et betraktelig mye bedre kamera på iPhonen sin enn jeg. I tillegg rakk jeg ikke nordlyset når det var på sitt sterkeste. Tenk, enda så snar jeg var. Det er enda en god grunn til å huske å alltid nyte det vakre når det plutselig er rett framfor deg.

Februarbuketten

Februarbuketten ble denne gangen akkurat det jeg ønsket meg. De fineste ranunkler og anemoner i skjønn forening. Og piffet opp av litt eucalyptus med rød stilk. Det føles egentlig ganske enkelt med «bare» tre typer blomster, men samtidig er det ikke en enkel bukett i det hele tatt. Dette er en luksusbukett. Og jeg kan fortelle at prisen gjenspeilte den luksusen, for både anemoner og Cloony-ranunkler er dyrt.

Det var selveste morsdagshelga de hadde så godt utvalg på Mester Grønn Pyramiden at jeg nesten følte meg bortskjemt. Jeg hadde egentlig plukket med meg noe helt annet når jeg fikk øye på anemonene, men dere som følger bloggen vet jo at da hadde jeg ikke noe annet valg enn å legge bort alt det andre. Disse anemonene var etterlengtet. Og jeg tror kanskje dette er de fineste anemonene jeg har hatt. En hel bukett med et fargespenn fra kremfarget til de nydeligste rosatoner. Derfor visste jeg med én gang at de om til å passe sammen med Cloony-ranunklene.

Ja, dere ser jo hvor godt de passer sammen.

Er det ikke en vakker bukett? Noe av det jeg liker ekstra godt er kontrasten mellom det blåsvarte og kremfargede. Det gir et skikkelig vinterlig preg. Med andre ord – perfekt for kalde februar.