Vårens ønskeliste

Blomster er stikkordet for denne våren. Både til å så, ha i vasen, sove på, bre over seg, eller drikke. Men myke stoffer i fine mønstre, appelsin og egg er også i fokus. Jeg har lyst på små søte katter i bokhylla og et ordentlig kalligrafi-sett. Og i denne håndvaskens tid er det så deilig å kunne unne seg en litt eksklusiv såpe som er både økologisk og pleiende. Her er vårens ønskeliste:

Sunset Quiltet teppe fra IB Laursen, perfekt i både sofaen i hagen vår og til piknik
New Dawn håndsåpe fra Meraki, både økologisk, forfriskende og mild
Kalligrafi-sett for den moderne tida fra Liberty
Te-termometer fra Perch’s, det skulle jeg ha hatt for lenge siden jeg som drikker så mye te
♦ Blackberry Muslin Pillowcase fra Garbo & Friends, som å sove i en drømmehage
Noa Noa bluse med vakkert mønster i 100 % bomull
Bokstøtter formet som katter i støpejern, de fineste bokstøttene jeg har sett
St. Dalfour appelsinmarmelade, min favoritt og perfekt til croissanter
Egg Poacher fra Artilleriet, denne gjør posjeringen av eggene til Eggs Benedict litt enklere
♦ Thé Des Songes, en oolong med eksotiske frukter, sitrus, lavendel og saflorblomst
Massevis av frø fra Blomsterhagen på Abildsø, især disse, disse, disse, og disse

Så det var denne vårens ønskeliste. Med mest kos, mykt og blomster. Har du noe spesielt du ønsker deg for denne våren?

Hjertesmil

Du vet når noe oppleves så kjærlig og fint at det føles som at hjertet smiler? Når du kjenner gleden og varmen bre seg på innsiden. Når smilet du også har rundt munnen er så stort at du vet det begynte helt nede ved hjerterota. Det bruker jeg å kalle for et hjertesmil. Så hjertevarmt at hjertet smiler. Her kommer en dryss av hjertesmil fra kattelivet fra de siste månedene.

Kortet og gavene på morsdagen i februar. Det var fra både Mira og Bianco ♥ Med to poter på kortet og forskjellig farge på båndet på hver av klesrullene. Har jeg forresten fortalt dere at vi i alle år hadde som tradisjon at Bianco ga oss klesruller i julegave? Én hver. Og inni mellom fikk vi også i bursdagsgave eller ved andre spesielle anledninger. Jeg ble alltid så glad når det var blomstermønster på den jeg fikk. Det er så fint at Mira fører den tradisjonen videre nå.

Å klare å få de (nesten) sukkerfrie kanelbollene mine enda saftigere. Trikset var å kutte nokså mye ned på melet og tilsette litt mer flytende. Deigen ble ganske løs og klissete, men det gikk fint å bruke litt mel til utbakingen.

Mira og hennes bedende blikk når hun vil leke med q-tips.

Dalende snø som nesten var som i en snowglobe. Det føltes som at alt sto stille. Både lydene, lufta og tida. Det ga en ro vi trenger mer av.

En liten frøken som er like glad i silkepapir som storebror var ♥ Titt tei.

Og tenk at jeg fant selveste Bianco-rosa som de egentlig ikke selger til vanlig på Mester Grønn, på bursdagen til Bianco! Det var så ekstra fint og hjertevarmt. Så den dagen han skulle ha blitt 16 år fikk han både blomster og lys ♥

Å feire vaffeldagen sammen med en som er ekstremt glad i vafler. Jeg snakker selvfølgelig om kakemonsen mamma. Men kjæresten var også sammen med oss.

Vi dekte bordet så fint at det nesten føltes som et lite teselskap.

Å ligge på gulvet å pusle puslespill sammen med Mira.

Og det er kanskje ikke det største hjertesmilet, men jeg måtte smile likevel når jeg pakket puslespillet sammen men glemte en brikke på gulvet. Da ble den seende sånn her ut. Hehe, hun der lille røverfrøkna.

Når vi hadde masse snø på verandaen og Mira ikke ville gå ut, og jeg tråkket en liten sti til henne. Seee så godt hun likte det! Og se alle de søte små potesporene ♥

Hun la seg til og med ned på den lille stien sin. Eller kattetråkket, som jeg endte opp med å kalle den for.

Å feire Earth Hour i mørket sammen med de jeg er glad i. Og samtidig kjenne på takknemlighet over all komfort vi har. Det må vi verken ta for gitt eller misbruke.

Spilledåsen til Mira som henger på kjøkkenet. Jeg hadde egentlig kjøpt den i gave til datteren til en venninne av meg i fjor høst. Men så likte Mira den så godt at hun ble helt salig hver gang den spilte. Derfor fikk hun beholde denne, også kjøpte jeg en ny en til lille Emma. Hver gang vi går forbi den drar vi snora og nynner med på Brahms Lullabye. Da ser vi bare at øynene til Mira blir så smale og kroppen nesten gynger fram og tilbake i takt med denne vakre lille vuggesangen. Det er så koselig at hun reagerer sånn på rolig musikk ♥

Å virkelig nyte sesongens siste supersaftige blodappelsiner.

Å kjenne på takknemlighet over at den fine tekanna mi fikk «leve videre» hos meg når Tante Ingers Tehus takket for seg. Den bringer også med seg så mange gode minner av de deiligste kaker og den beste teen som jeg nøt sammen med familie og venner. Ser dere forresten at den egentlig var rød?

En liten klatrepus med et hårstrå på snuten. Se det blikket!

En nydelig hjemmelaget gave fra en liten venninne ♥ Det tok ikke lang tid før den var full av Mirahår etter at den kom i hus. Men fordi Ronja er så begeistret for Mira tror jeg ikke hun syns det gjør noe.

Å spis de utrolig gode eggene fra Widding med god samvittighet fordi det er kortreist, kvalitet og god dyrevelferd.

De søte lappene som kjæresten hadde lagt i påskeegget mitt. Jeg elsker at han tegner smiley face, men denne gangen ble jeg ekstra begeistret for den lille spiren på lappen i midten ♥

Og at vi kunne nyte litt av påskeegget selv når påsken var over.

En etterlengtet båltur i fjæra sammen med gode venner som vi har savnet. Det var så koselig og fint. Med sol og alt.

Og til slutt, at Mira har så mange som er så glad i henne, akkurat sånn som storebror Bianco hadde ♥ Det er nok det største hjertesmilet av de alle.

Et snev av vårtegn og en rød nabopus

Nå laver det ned med snø og regn annen hver dag. Ordentlig snøstorm i ene øyeblikket og grått høstvær i det neste. Det er egentlig litt irriterende for nå venter jeg bare på at snøen skal begynne å smelte. Det er tross alt midt i april og det er på tide å gjøre plass for våren. Men våren er jo et evig tema i Nord-Norge. Når kommer den? Kommer den i det hele og det store i år? Og har vi egentlig vår her nord?

En som sier det godt er Halvdan Sivertsen. Han bruker å spøke med at vi har etterslep, at det er våren for 10 år siden som kommer nå. Det er nok noe i det han sier, for mang en gang har det føltes som vi har gått rett fra vinter til sommer. At våren rett og slett uteble. Eller var den kanskje innom en snartur, bare at den var så kort? Sant å si tror jeg vi aldri blir klok på den nordnorske våren. Den vil nok forbli et mysterium.

Men vårtegn har vi i allefall. Og de har jeg kjent på allerede. Og kanskje spesielt sist fredag når jeg og kjæresten gikk oss en liten tur sammen i sola. Med første øyekast ser det kanskje ikke så vårlig ut med snøen som ligger helt ned i fjæra. Men i liveversjonen av dette bildet var det måser, tjeld og andre fugler som skrek for full hals, en intens varme i ansiktet, og dryppende dråper fra enhver takrenne. Og det er ikke sikkert jeg har klart å fange det på bildet, men denne sola er mye varmere i fargen enn vintersola.

Og den varmen, den kjente vi helt inn i hjertet. Det var som om sola omfavnet oss og ga oss en stor klem. Som at den sa at alt blir bedre snart. Samtlige skuldre ble lave, og det var nesten lettere å puste. Og de to som ruslet hånd-i-hånd på denne lille fredagsturen kunne ikke annet enn å smile til hverandre av glede ♥

Jeg elsker når snø og is smelter og drypper rett ned i havet fra pirene. Det er lyden av varmere tider.

Og vi møtte på flere gåsunger på vår vei. Det er i allefall et sikkert vårtegn.

Og selv om istappene som henger fra nordlige tak holder stand, har de sakte men sikkert begynt å smelte de også.

Mot slutten av turen vår møtte vi på den fineste røde naboen vi har. Dere husker kanskje at jeg delte et bilde av han i sommer, når han gikk tur på kaia sammen med eieren sin? Den gang var jeg så fasinert, for det er ikke ofte man ser en katt som går på tur som en hund. Vi kom i prat med eieren og fikk vite at denne vakre røde monsen heter Dennis. Og at de tidligere hadde en Golden retriever som Dennis hadde lært seg å gå tur sammen med. Tenk så koselig.

Dennis minnet meg om Bianco i blikket ♥ Men både farge, mønster, størrelse og fasong er nokså annerledes.

En ordentlig staselig kar dette her, er dere ikke enig? Vi følte oss bra heldig som fikk rusle en liten tur sammen med han på kaia.

Men etter en stund fant Dennis ut det var på tide og starte helga for alvor. Da rettet han snuten hjemover. Og igjen sto vi med et smil om munnen, sola i ansiktet, minnene av Bianco i hjertet, og med en visshet om at årstiden er i endring. Ja, selv om våren skulle vise seg å utebli. «Han e lang vinter’n men ikke evig». Takk for de trøstende ordene kjære Halvdan ♥

Thé des Lords

Thé des Lords er min andre Earl Grey-favoritt fra Palais des Thés (i tillegg til Blue of London som dere som leser bloggen min sikkert har fått med dere). Og dette er også en kraftig sort Earl Grey med mye smak. Faktisk er det den av teene de selger med aller mest bergamott i. I tillegg inneholder den kornblomst av saflor, en tistelblomst som også kalles for falsk safran. Saflor gir egentlig ingen smak, men gjør at teen ser delikat ut og får en fin farge i koppen.

Jeg kjøper vanligvis det meste av te i løsvekt, men nå og da syns jeg det er greit å ha det enkelt med teposer. Og denne gangen lot jeg meg sjarmere av den søte harepusen på eska. Den gir meg nesten litt påskestemning.

Dessuten er det like god kvalitet på teen i posene som i løsvekt hos Palais des Thés. Og selve teposene deres er av håndsydd bomull og inneholder ingen giftstoffer eller lignende. Jeg skal innrømme at jeg syns de er så fine der de ligger og dupper i koppen. De gir meg en slags følelse av luksus og kvalitet.

Brygg Thé des Lords på 95 grader i 4-5 minutter, så har du en perfekt kopp med hverdagslykke som passer like godt til brødskiva som til kaker, eller bare kos. Håper du liker den like godt som meg ♥

Marsbuketten

Marsbuketten ble denne gangen et lite kunstverk i seg selv. Eller lite og lite, det er nok egentlig ikke riktig ord, for dette er nok den største buketten jeg noen gang har hatt. Og ikke bare i høyden, men også i bredden. Haha, se så lita den store Jasper Conran-mugga mi ser ut med marsbuketten oppi. Vanligvis krever det litt for å fylle den. Men denne gangen måtte jeg snitte ned blomstene nokså mye, for jeg har ikke større vase. Dere kan tro jeg hadde store øyne når blomsterbudet kom på døra og pakken nådde meg opp til brystet. Men det var de lange greinene som gjorde det sånn. Ja, i tillegg til at det var en stor og frodig bukett.

I marsbuketten var det to forskjellige typer eucalyptus, brudeslør, viburnum, ferskenrosa lisianthus, lilla klematis, salix (greinene) og dronningen i buketten – lilla frittilaria persica. Og syns dere ikke det var en vakker bukett? I lilla nyanser og ferskenrosa og hvitt. Jeg og mamma som var på besøk gikk bare rundt og oooet og aaaet hver gang vi så på den. Den var virkelig et skue for øyet.

Denne gangen ringte jeg Sonja Blomster og spurte hva de hadde inne fordi jeg var litt usikker på hva jeg hadde lyst på. Dere kan tro jeg ble glad når jeg hørte at de hadde lilla frittilaria, eller persiakrone som den også heter. Den har jeg bare hatt én gang tidligere, og det er ikke en blomst man kommer ofte over. Og det gjør den på en måte enda mer spesiell. Enda mer luksus. Seee så nydelig den er!

Denne ferskenfargede lisianthusen har jeg heller ikke hatt på en stund nå. Jeg elsker den sarte fargen, også passet den jo så godt sammen med frittilariaen.

Den lilla klematisen spilte også sin rolle i buketten. Både med fargen og sin vakre klokkeform. Også ga den meg et snev av sommerfølelse. Dette er forresten en blomst jeg ønsker meg i hagen. Men da helst i en lys rosa variant.

Brudesløret hadde de største knoppene jeg noen gang har hatt på brudeslør. Og det passet jo ekstra godt med resten av dimensjonen på buketten.

Også har jeg nok heller aldri hatt så fersk og fin eucalyptus som dette før. Eucalyptus tørker nemlig ganske fort i vårt tørre klima. Men denne bare varte og varte.

Er ikke knoppene på klematisen fin før de slår ut i blomst? Som et lite kunstverk som endrer form. Og som jeg sa lenger opp var jo egentlig hele buketten som et kunstverk. Et fantastisk fint et. Er du ikke enig?

Ull er gull

I kattelivet har vi en ekstra glad i ull. Og her er det snakk om i alle former. Både på oss, over oss, under oss og rundt oss. Sånn som disse kjempefine lestene som den snille stemora har strikket til oss ♥ Mine terrakottafargede lester skal egentlig være brettet ned med en brettekant, men jeg liker de aller best når de er lange. Da varmer de liksom litt mer. Er de ikke fine?

Hehe, her er det to par lesteglade føtter som koser seg sammen. Og vi bruker selvfølgelig mye lester nå for tiden mens det fortsatt er snø og kaldt, men jeg bruker til og med lester på sommeren også. Jeg har nemlig så kalde føtter. Vi får håpe det ikke har noe å si den dagen vi skal gifte oss 😉

Og når vi ikke har strikket ull på føttene har vi som regel lammeskinnstøflene på.

På kroppen har jeg også ofte ull. Da enten i form av ullstrømpebukse, overdeler i ull, ullgenser, ullundertøy, og både korte og lange cardiganer i ull. Jeg har til og med et strikket ullskjørt. Men det er så varmt at det klarer jeg nesten ikke å bruke. Men det fine med ull er at det både varmer og puster, så tynn ull funker fint når det er varmere i været også. Jeg bruker for eksempel aldri noe annet enn ullstrømpebukse (bortsett fra tynnstrømpebukse til penkjole). Ja, selv på sommeren.

Jeg er veldig glad i lange cardiganer i tynn ull som jeg kan bruke over kjoler og skjørt. De er så behagelig og blir sjelden for varm. Denne som jeg fant på Fretex for to og et halvt år siden har jeg brukt veldig mye. Dessverre så var jeg så uheldig å vaske den på finvask i stedet for ullvask i fjor høst. Så nå har den ikke den perfekte løse og tynne fasongen lenger. Nå er den litt tykkere og litt trangere. Men jeg lever i håpet om at litt bruk skal kunne gjøre den litt bedre.

Og denne beige kjøpte jeg i oktober og den er også blitt en favoritt. Som den vinrøde er den i en ull-blanding, for det skal godt gjøres å få sånne klær som det her til å funke i 100 % ull. Men jeg passer alltid på at det er så mye ull som mulig. Denne er nesten motsatt av den vinrøde, for når jeg kjøpte denne var de fri for min størrelse. Så da valgte jeg en litt større i håp om at den skulle krympe litt i vask. Og så langt har det gått greit, den har blitt litt mindre. Hehe, er det noen der ute som trenger å krympe noe ull er det bare å ta kontakt 😉

Vinterklærne mine er som regel også alltid i ull. Både vinterkåpene, Malangsvottene, luene og kjærringsjalet som jeg bruker som skjerf. Som ullstrømpebuksene mine bruker jeg faktisk kjærringsjalet også på sommeren. Dere kan tro det er mange som ser på meg med store øyne da. Men så bor jeg jo i Nord-Norge, og har veldig lett for å få trekk i halsen.

Ullkofter er også noe jeg liker godt. Jeg venter enda på Frøkengårdkofta som den snille stemora strikker på, og samtidig funderer jeg på å skaffe meg en Telemarkskofte i rustfarge, og en cardigan i en støvete grønnfarge ala denne.

Og det er ikke bare jeg i kattelivet som er en ekte ull-elsker. Bianco var så glad i ullgarn at han måtte få sitt eget. Haha, se som han koste seg. Vår søte lille ullpus ♥ Han elsket alt av ull og ble nesten ruset på garn. Lillesøster Mira var jo så heldig at hun fikk arve det garnnøstet, men hun er ikke like entusiastisk.

Men hun er veldig gladd i ullpledd og ullputer. Vil gjerne ligge oppå og til og med under også. Katter liker som regel ikke å få pledd og tepper over seg, men når Bianco ble eldre og fikk astma, lærte han seg å sette pris på den varmen pleddet ga. Mira kan bli litt kald inni mellom hun også, så derfor har jeg pakket på henne forsiktig nå og da. Og til min store overraskelse liker hun det også. Men det beste er nok å kroe seg inn i et pledd som bare ligger slengt på sofaen. Her koser hun seg med Klippan-pleddet som Bianco var så glad i.

Dette pleddet var perfekt for en eldre herremann som ble fort kald. Og det var nesten som at Bianco visste med én gang jeg pakket det opp, at det var til han. At det var han som kom til å bruke det mest.

På samme måte var det med Mira denne jula. Hun lå oppå Rørospleddet mens det fortsatt var inni gavepapiret og oppi Rørosposen, og enda mer nå når det ligger i sofaen. Og vi er alle blitt så glade i dette ullpleddet.

I sofaen har vi for øvrig ikke bare ullpledd, men også ullputer. Favoritten er det fantastiske ullputetrekket som jeg fant på Edels Antikk for flere år siden. Det som er både vevd og brodert. Og som jeg den dag i dag nesten ikke kan forstå at jeg fikk for bare hundre små kroner. Men den ullputa til venstre for den igjen syns jeg også er veldig fin. En perfekt vinterpute.

Andre ting av ull i stua er det lille pleddet som jeg strikka til Bianco. Jeg husker ikke hvorfor, men det havnet på krakken hannes, og der ble det værende. Og det varmet han jo fra undersiden også.

Mira elsker også både krakken og det lille ullpleddet som ligger oppå. Og akkurat sånn som Bianco ligger hun også ofte her.

Og i tillegg til puter og pledd har vi alltid ullteppe på gulvet. Både i stua og på soverommet. Ikke bare er det fint og varmer godt, men det er så mye lettere å holde rent enn andre materialer. Søler man for eksempel en flekk her, så går det som regel helt fint å få den bort så lenge man er snar. Ull har et beskyttende fettlag utenpå som gjør at flekken ikke trekker så fort inn. Den blir på en måte liggende utenpå som en hinne. Vi har funnet ut at våtservietter som vi skyller først (for å få bort såpa) fjerner flekker best. Og da gnikker vi forsiktig både loddrett, vannrett, på skrå og med klokka. Og på den måten kan vi ha lyse gulvtepper. Vi prøvde en gang å ha et beige bomullsteppe under stuebordet, men det så virkelig ikke ut etter en stund. Derfor er det bare gulvtepper i ull i dette huset. Dette er for øvrig den ullmatta vi har nå.

Her er den forrige vi hadde. Den var i kremfarget og beige ull med gåsøye-mønster. Det var litt vemodig når vi måtte bytte den ut fordi Bianco hadde ligget så mye på den. Men den var både tynn og slitt, og når kjæresten var så uheldig å søle en kopp med pulverkaffe på den en måned inn koronanedstengingen var det bare én ting å gjøre. For den flekken klarte vi aldri å få bort. Så se opp for pulverkaffe folkens. Her snakker vi flekker som varer evig. Ja, selv på ull.

Vi har også andre typer ull på gulvene våre. Myke lammeskinn både i stua og på soverommet. Og disse skinnene er perfekte erstatninger for kattesenger. I tillegg syns jeg de gir en lun stemning i interiøret. Bianco lå på disse skinnene nesten hele livet sitt.

Og det samme blir det nok med Mira også ♥

Vi bruker flere av de gamle lammeskinnene til Bianco ute, og der finner Mira alltid roen. Og varmen.

Å sitte på lammeskinn er bare fantastisk behagelig. Både varmt, lunt og mykt. Derfor er jeg ikke sen å be når det dukker opp sitteplasser som denne på kafé.

Men tovet ull med mummimotiv er heller ikke så verst. Spesielt på tur.

Så da skjønner dere at vi er en ordentlig ull-familie. Som virkelig boltrer oss i ull og setter stor pris på den. Jeg kan i allefall aldri få nok lester, ullstrømpebukser, ullpledd og ulljakker. Ull er gull! Rett og slett. Er dere ikke enig?

Noe å pusle med

Jeg bare elsker Rifle Paper, og jeg elsker kart-motivene deres. Kanskje spesielt London og Paris. Så når jeg oppdaget at de hadde laget et puslespill fullt av forskjellige kart visste jeg at dette puslespillet var noe jeg bare måtte ha. Jeg satt lenge å grublet over om det var verdt å bestille det helt fra USA. For miljøhjertet mitt kjente på at det ikke ble helt riktig. Men så rett før jul, fant jeg ut at de solgte det på Keiserens Nye Trær i Trondheim. Som jo heldigvis er litt nærmere min postkasse. Så da ble det Rifle Paper Maps Puzzle på meg likevel.

Og det er så fint! Og jeg tror dette må være den beste kvaliteten jeg noen sinne har hatt på puslespill. Tykke fine brikker, og ikke noe rusk hengende på. Ingen skeivheter heller. Men så er jo Rifle Paper veldig god på nettopp kvalitet. Ja i tillegg til at alt de har er så fint.

Sånn her ser puslespillet ut i sin helhet. Og jeg tror sannelig jeg har fått litt sansen for kartet til Amsterdam også.

Gullskrift på eska og greier. Det føles så bra å unne seg noe så fint som jeg kan kose meg med. 500 brikker er også perfekt for en avslappende ettermiddag.

Også viste det seg at det var flere enn meg som la sin elsk på puslespillet ♥

Mira likte det så godt at hun til og med måtte holde rundt hele eska.

Også måtte hun vaske labbene, for hun kunne jo ikke skitne til denne fine nye tingen som nå tilhører henne. Hehe, skal man ha katt må man lære seg kattepsykologi.

Så nå vet dere hva vi pusler med denne helga. Men jeg må nok passe litt på for denne frøkna syns det var veldig artig å plukke med seg puslespillbrikkene i munnen og springe av gårde. Lille rampepusen! Håper dere også har noe koselig å pusle med på denne stormfulle fredagen. Varm helgeklem fra oss ♥

Kosepus

Tenk at vi skulle være så heldige å få enda en kosepus! En som også kroer seg i pappas trygge favn. Som aldri kan få nok kos. Og som ser på oss med mye kjærlighet i øynene at hjertet bare renner over. Vi er bra heldige ♥

En mye bedre uke

For to uker siden når det var selveste vinterferieuka, bestemte jeg meg for at vi skulle ha en slags vinterferie vi også. Selv om verken jeg eller kjæresten hadde fri og ferie, skulle vi gjøre alt vi kunne for å få den vinterferiefølelsen. Dere vet – snø, skisport på tv, noe godt å spise, gåturer, ro, tid til å kjede seg, lese en god bok, spille brettspill. Alle de koselige minnene fra vår barndoms vinterferier. Vi skulle fylle på så mye som mulig med det, men dessverre så gikk det skeis allerede fra dag én.

Jeg våknet opp den mandagen og var så uggen form at jeg nesten tilbrakte mer tid i senga enn i stua. Og sånn fortsatte det utover uka. Også fikk vi skikkelig uvær, som ulte i ventilene og vasket bort all snøen. I flere dager ristet det i huset for vinden var så sterk. Jeg husker at jeg satt i sofaen og så ut av vinduet og ned på de store bølgene. Da slo det meg at dårlig vinterferievær var en del av tradisjonen den også. Men aldri sånn at snøen forsvant helt.

Så kom koronaen og begynte å spre seg heftig i byen. Vi har jo hatt den her før, men ikke i så stort omfang som dette (hvis du ser bort fra når det startet). Og ikke den britiske varianten heller. Jeg er jo egentlig veldig glad i det meste som er britisk, men dette ga ikke særlig vinterferiefølelse. Og tenk for en uflaks at akkurat den uka kjæresten var en del på jobb så ble det smitte der. Nå ble det både bekymringer og koronatest. Som jeg sa i det forrige blogginnlegget, så var det eneste fine den uka blomstene som kom på døra. Og selvfølgelig var vi ganske takknemlig for det negative svaret på koronatesten som tikket inn på søndagskvelden.

Derfor bestemte jeg på mandagen etterpå at vi skulle prøve igjen. Det er det fine med å ha «vinterferie» selv om man egentlig ikke har ferie. Man kan nemlig flytte den til når det passer bedre.

Og dette ble virkelig en mye bedre uke. Formen var bedre. Ja, til tross for en del koronastress. Også kom snøen tilbake og gjorde det så vinterlig og fint igjen. Så på tirsdagen ordnet jeg hjemmekafé med croissant med kaffe- og mascarponekrem toppet med pistasjnøtter og en kopp Blue of London.

Mmmm, dette er bare godt! Absolutt noe jeg anbefaler dere å prøve.

Og mens jeg satt å sippet til tekoppen min leste jeg i Sofia Wood sin siste bok – Vinter hos Wood. Der var det mange fine og inspirerende oppskrifter. Blant annet bakt ricotta med chilihonning.

Etter at jeg var ferdig på hjemmekaféen hadde kjæresten et lite smutthull for å gå tur sammen med meg i finværet. Sola går fortsatt tidlig ned, så her kan man ikke vente til jobbdagen er over. Se så fint da!

De varme selskinnskoene fikk også lufte seg.

Det var ordentlig stemningsfullt ute med snø i trærne og et glimt av sol. Og vi møtte flere andre på vår vei som også var ute for å nyte det gode været. De var alle i så godt humør, smilende og med solbriller. Og det ga faktisk så mye vinterferiefølelse at det nesten ble påskestemning. Hehe.

Jeg syns det er så fint med snø på trærne. Og spesielt når det legger seg i toppene. Men dette var fint det også.

Dagen etterpå ordnet jeg ekstra god frokost etter å ha sovet lenge. Jeg lagde tunfiskøre, kokte egg, skjærte opp blodappelsin, og hadde funnet et lite glass med solbærsyltetøy uten sukker bakerst i kjøleskapet. Det er så viktig å gjøre det innbydende og fint, for man spiser med øynene også. I bakgrunnen hadde jeg satt skisport på tv. Akkurat sånn som det skal være når det er «vinterferie».

Solbærsyltetøy er bare SÅ godt!

Mira syntes at vi heller skulle leke enn å spise frokost. Så da ble det en liten frokostpause på meg for å kaste litt q-tips.

Sporene etter noe fint som jeg bruker å si. Husker dere forresten på å spise blodapplesin nå som den er så saftig og god?

Så var vi flinke til å slappe av og ta livet med ro. Både på puta.

Og med en Slow Down Smoothie. Å ha tid til å roe ned, stoppe opp, og kanskje til og med kjede seg litt syns jeg er viktig for feriefølelsen. Man har godt av et litt annet tempo enn i hverdagene. Dessuten kan det også bidra til kreativitet.

Og jeg ble så kreativ at jeg bakte (nesten) sukkerfrie kanelknuter som ble helt utrolig saftig. Og kanelknuter er virkelig feriefølelse for meg.

Så kom jeg endelig ordentlig i gang med den siste boka om Ingrid fra Barrøy. Det var et herlig gjensyn med både henne, den andre karakterene og Roy Jacobsens laaaaange setninger med tusenvis av komma.

Mot slutten av vinterferieuka vår koste vi oss med en ordentlig bugnende og god lørdagsfrokost. Akkompagnert av Miss Marple og et av hennes mysterier. Det var en frokost som varte i flere timer, og jeg ble så varm i hjertet når kjæresten snudde seg mot meg og påpekte at det var akkurat som i «gamle dager» når vi alltid spiste lange frokoster sammen med Bianco ♥

Vi savner han veldig, men er så glad for at vi fortsatt har hverandre.

Og denne lille røverfrøkna som sto med labbene oppå kanten av bordet flere ganger i håp om å finne noe godt ♥

Det er lite som slår de lange og gode helgefrokostene våre. Og denne gangen var det faktisk vinterferiehelgefrokost. Haha, jeg tror ikke det er et ord som egentlig eksisterer.

Den siste vinterferiedagen ble det mye avslapping på sofaen og mange runder med Letra Mix. Helt passende for en søndag. Så som dere ser, dette var en mye bedre uke. Spesielt for vinterferie.

Det e jo hælg så..

Forrige fredag kom det et blomsterbud på døra med en stor pose som inneholdt den vakre februarbuketten. Og utenpå den posen hang denne fine gaven med en hilsen fra blomstervennene mine på Sonja Blomster. Jeg ble så glad og varm i hjertet med en gang jeg så den ♥ Og overentusiastisk over fine innpakninger som jeg er, tenkte jeg at bare olivenkvasten og det fine kortet som hang i det sorte hampebåndet var som en gave i seg selv. Også fikk jeg ytterligere en bukett med anemoner og hvite perleblomster. Anemoner med fløyelssvart knopp og perleblomster som duftet helt fantastisk godt! Dette var ren lykke og en sånn opptur for meg i en ellers så kjip uke. Og mens jeg sto ved kjøkkenbenken og snittet og puttet alle blomstene i vaser sa jeg høyt til meg selv – «det e jo hælg så..» Og da er det ekstra viktig med noe fint og koselig.

Denne fredagen har jeg ikke hatt noe blomsterbud på døra, men jeg nyter fortsatt de fine blomstene fra forrige helg. Olivenkvasten står i denne lille vasen på stuebordet.

De franske tulipanene fikk komme i en egen vase når de begynte å henge veldig med hodet. De er så store og tunge derfor blir de alltid sånn her. Men jeg syns det er fint. Nå synger de på siste verset derfor står de borte på kjøkkenbenken.

Og februarbuketten ble en helt annen etter at magnoliaen var ferdigblomstret og jeg plukket ut de franske tulipanene. Den ble så sart og delikat. Og den byr fortsatt på helgefølelse, og massevis av lykke.

Nå gjenstår det bare å støvsuge, tenne masse levende lys og lage lasagne, så er det helg igjen i kattelivet. Utenfor vinduet er det snøstorm og så hvitt i lufta at jeg kjenner meg ekstra takknemlig for å være inne nå. I kveld tror jeg også vi skal åpne en flaske rødvin mens vi ser på en god film. Det e jo hælg så..

God helg alle sammen! Håper dere unner dere noe ekstra fint, godt eller koselig ♥