Hverdagslykke

Vår, vårtegn og om våren kommer i det hele og det store er alltid omdiskutert her nord. For mens dere sørpå kan nyte prydbusker og kirsebærtrær i full blomst ganske tidlig, har vi som regel sørpe på veien og en halv meter snø i grøftekanten. Ikke rent sjelden fylles det på med mer snø helt fram mot mai/juni også. Tidvis blir vi nok litt værsyke av det, men hvis vi tenker oss godt om har vi faktisk vårtegn vi også. Og vi trenger ikke å vente så lenge med å se de heller. Det er kanskje ikke de helt tydelige som snøklokker og hestehov som spretter opp av bakken. Men de er der. Se bare her.

Når butikkene fylles av perleblomst og andre løkblomster kjenner i allefall jeg at det føles mer vårlig. For da kan man ta med litt vårstemning hjem til seg selv.

Det gjør seg med et lite hint av vår på kjøkkenbenken.

Og blomstrende kirsebærgreiner i en vase på kjøkkenbordet gir også vårlige assosiasjoner.

Så må vi ikke glemme lyset. Den fantastiske vårvintersola. Som nylig har hatt mer vår i seg enn vinter for å si det sånn.

Den presser seg fram over alt. I kriker og kroker, og fra bak gardinen. Og den lyser sånn opp. Jeg elsker det! Ja til og med når soverommet ikke lenger er mørkt. Vi er ikke så langt unna der nå. Og for sånne som meg som liker å sove litt lenger utover morgenen blir det nødvendig med et ekstra pledd framfor vinduet.

Og nå fikk vi jo en liten bonus i tillegg når sola og varmen ga oss et snev av vår i lufta for noen dager siden. En varmerekord ble slått i byen vår, og om nå det egentlig er så bra kan vel diskuteres. Men gressløken satt i allefall pris på det. Og akkurat som den skal jeg også omfavne hvert eneste lille vårtegn som kommer min vei. Som jeg sa nå nylig – alt godt må nytes litt ekstra nå ♥

Ha en fin dag alle sammen!

Februarbuketten ble denne gangen akkurat det jeg ønsket meg. De fineste ranunkler og anemoner i skjønn forening. Og piffet opp av litt eucalyptus med rød stilk. Det føles egentlig ganske enkelt med «bare» tre typer blomster, men samtidig er det ikke en enkel bukett i det hele tatt. Dette er en luksusbukett. Og jeg kan fortelle at prisen gjenspeilte den luksusen, for både anemoner og Cloony-ranunkler er dyrt.

Det var selveste morsdagshelga de hadde så godt utvalg på Mester Grønn Pyramiden at jeg nesten følte meg bortskjemt. Jeg hadde egentlig plukket med meg noe helt annet når jeg fikk øye på anemonene, men dere som følger bloggen vet jo at da hadde jeg ikke noe annet valg enn å legge bort alt det andre. Disse anemonene var så etterlengtet. Og jeg tror kanskje dette er de fineste anemonene jeg har hatt. En hel bukett med et fargespenn fra kremfarget til de nydeligste rosatoner. Derfor visste jeg med én gang at de om til å passe sammen med Cloony-ranunklene.

Ja, dere ser jo hvor godt de passer sammen.

Er det ikke en vakker bukett? Noe av det jeg liker ekstra godt er kontrasten mellom det blåsvarte og kremfargede. Det gir et skikkelig vinterlig preg. Med andre ord – perfekt for kalde februar.

Januarbuketten i år fikk bli av det enkle slaget. Men så er jo jeg veldig glad i ordtaket «det enkle er ofte det beste». Dog er det ikke noe som bruker å gjenspeile seg så ofte i månedsbukettene mine som vanligvis er store og prangende. Men det fikk bli sånn denne gangen. Kombinasjonen av dårlig januarlys og hva jeg fant, og litt hva jeg ikke fant, gjorde at det måtte blir noe enkelt. Både i størrelse og uttrykk. Men når alt komme til alt er det egentlig ingenting enkelt med en vase full av den eksklusive og nydelige cloony hanoi-ranunkelen. For det er rett og slett bare nydelig vakkert! Er dere ikke enig?

Sammen med peonen og nellik er nok dette min aller største favoritt. Og det skjønner dere sikkert når dere ser hvor fin den er. Jeg elsker den duse fargen som brer seg gjennom et helt spekter fra kremfarget til lys lys nuderosa. Og ingen av de er like, noen er mer rosa, enten mot midten eller ytterst. Noen er mer kremfarget. Og den runde fine fasongen som dannes av lag på lag med de tynneste kronblad. Ett kronblad alene er nesten gjennomsiktig, men sammen blir de som den vakreste rosett.

Ja, dere hører jo hvor glad jeg er i cloony-ranunkelen. Så da visste jeg at dette bare måtte bli januarbuketten når jeg fant en enslig bunt med litt slitte kanter for en svimlende høy pris på Mester Grønn. Og passet den ikke perfekt i stråmønstermugga mi også? Helt perfekt syns jeg ♥

Blomsteråret 2021 var som tidligere år et bugnende og frodig år for oss i kattelivet. Vi hadde som vanlig masse blomster, men det var også et år med merkbare forandringer når vår absolutte blomsterleverandør nummer én stengte dørene. Når jeg nå går gjennom alle bildene av månedsbukettene og andre blomster vi hadde, ser jeg en tydelige forskjell fra før og etter Sonja Blomster. Men samtidig har jeg vært heldig og fått tak i veldig mye fint på Mester Grønn. Så bukettene er fortsatt veldig meg i stilen. Vi får starte med begynnelsen.

Januarbuketten kom på døra fra Sonja Blomster, og var en nydelig bukett med flere favoritter som cloony-ranunkler, Bianco-rosa, gåsunger, hvit lisianthus, hvit voksblomst, olivengreiner, og den eucalyptusen som jeg liker aller best. Den med smale blader. Fordi jeg alltid liker å sette mitt eget preg på bukettene puttet jeg i litt ekstra som denne gangen ble en ferskenrosa protea, noen tørkede blomster og kirsebærgreiner. Det ga meg en perfekt vinterlig og rufsete bukett med et hint av farger. Passende for januar.

I januar hadde vi også ferskenfargede grennelliker, og de lyste ordentlig opp i mørket. Jeg syns det blir sjeldnere og sjeldnere at jeg finner disse, så jeg lar aldri en sjanse til å kjøpe de gå ifra meg.

Februarbuketten var kanskje fjorårets fineste bukett. Jeg husker så godt når jeg ringte til Sonjas og de fortalte at de hadde orange franske tulipaner, hvite anemoner, Bianco-rosa, ferskenfargede hodenellik, magnolia og eucalyptus med røde frø. Jeg visste allerede da at det kom til å bli en nydelig bukett. Og når den kom på døra ble bare sittende å stirre på den i flere timer. Dette er den perfekte fargekombinasjonen for meg. Også elsker jeg franske tulipaner!

1. mars, på bursdagen til vår elskede Biancopus var jeg så glad over å finne en bukett med Bianco-rosa. Så da fikk han både lys og blomster på dagen sin ♥

Marsbuketten var også en Sonja Blomster-kreasjon, og er nok den største buketten jeg noen sinne har hatt. Den inneholdt ikke så mange forskjellige blomster, men noen storslagne sådan. Og dronningen var selvfølgelig Frittilaria Persika. Enda en stor favoritt hos meg. Klematisen syntes jeg også var så fin, og de lilla fargene passet så godt sammen med den ferskenfargede lisianthusen som jeg er så glad i. Mamma var på besøk når marsbuketten kom på døra, og jeg husker så godt hvor mye hun oooet og aaahet over synet av den. Men det var en virkelig flott bukett som dere kan se.

Når påsken kom hadde vi både påskeliljer på snitt og i løk. Men i mugga på stuebordet sto det en bukett med rosa og ferskenfargede hodenelliker. Alt må ikke være gult i påsken.

Aprilbuketten ble av den litt mer sommerlige varianten. Med kremfargede avalanche-roser, matricaria, hvit løvemunn, lilla stjerneskjerm, asparugus, småbladet eucalyptus, lyserosa hodenellik og hvit limonium. Men den inneholdt også ruteliljer som Marit hadde sendt med som en overraskelse, og de er jo ganske vårlige av seg.

Som jeg savner disse fine gestene fra Marit ♥ De var en sånn stor glede for meg.

Når jeg lagde aprilbuketten fikk jeg litt blomster til overs og resultatet ble denne herlige lille bustete saken.

Til 17. mai hadde vi som vanlig hvite grennelliker i Porsgrunn Porselenmugga fra 50-tallet. Dog var det to forskjellige typer som dere sikkert kan se. En fylt variant som jeg bruker å kjøpe på Mester Grønn, og en enkel som jeg hadde bestilt fra Sonjas.

I tillegg hadde jeg bestilt en større bukett med hvite peoner, brudeslør, matricaria, Biancorosa og hvite levkøyer fra Sonja Blomster. En helt perfekt 17. mai-bukett for en som ikke er så glad i rødt, hvitt og blått.

Maibuketten ble en skikkelig rufsete bukett hvor jeg gjenbrukte noen blomster fra 17. mai-buketten. I tillegg hadde jeg kommet over thlaspi, lilla stjerneskjerm, ferskenfargede hodenelliker, og en blomst jeg hadde lett lenge etter – amaranthus. Det er den lange tynne, som mamma lurte på om var tau. Hehe. Men ble det ikke en fin bukett?

Peonsesongen ble dessverre ikke som forventet fordi jeg ble syk og det var litt dårlig utvalg. Men vi hadde Odile-peoner i pinsen. Akkurat sånn som vi bruker ♥

Og akkurat den samme dagen det ble så ille at jeg måtte legges inn på sykehuset kom denne nyyydelige buketten på døra fra Sonja Blomster. Jeg gråt når jeg pakket den opp. Fordi jeg var dårlig og engstelig. Fordi den inneholdt Bianco-rosa. Men også fordi buketten var så fin og fullpakket av kjærlighet fra mine fine blomstervenner på Sonja Johnsen Blomster som kjente meg så godt og visste akkurat hva jeg likte. Det ble den siste buketten jeg mottok fra de. Jeg var litt lei meg for det når jeg noen uker senere prøvde å bestille en ny en, og de dessverre hadde blitt rammet av skade på sin aller siste forsending.

Men så føltes det egentlig helt greit at akkurat dette ble den siste. Den var jo så fin og betydde så mye for meg ♥

Så kom sommeren, og det ble mest fokus på uteblomster. Men månedsbukettene skulle likevel lages. Og denne gangen hadde jeg skikkelig flaks som fant så mye fint på Mester Grønn på Pyramiden. Resultatet ble denne nydelige junibuketten. I den var det dyprød hodenellik, lyserosa lisanthus, lyserosa peoner, hvit levkøy, hvit stjerneskjerm, og tre blomster jeg aldri hadde hatt før – phlebodium, blå oxypetalum og en spesiell eucalyptus med store blader som lukter ekstra sterkt. Jeg var ekstremt fornøyd over hvor fin den ble. Kanskje spesielt fordi det var den første buketten etter at Sonja Blomster hadde stengt dørene. I tillegg er fargekombinasjonen lyseblå, mørkerød, hvit og dus rosa er av mine favoritter.

Så kjøpte vi oss helt spontant og uventet en hytte, og hadde da enda mer plass og fylle opp med blomster. På hytta valgte jeg å gå for en sommerlig og romantisk stil med pelargonia, georginer, petunia, sjokoladekosmos og astilbe.

Den mørkerøde petuniaen gjorde seg ekstra godt mot den hvite hytteveggen. Den var litt puslete til å begynne med, men den ble virkelig frodig etter hvert.

Julibuketten ble av det enkle, men fine og sommerlige slaget. Den inneholdt småbladet eucalyptus, blodtopp, matricaria og en veldig spesiell rosa grenrose som ikke brer seg utover.

Og hjemme på stuebordet i byen hadde vi små vaser og mugger med svart stemor fra hagen og lyserosa lisianthus. Den svarte stemoren hadde jeg hatt lyst på i flere år, så jeg var veldig fornøyd med å ha funnet den.

På hytta hadde vi ofte ferskenfarget grennellik i vasen. Ååå som jeg lengter til en varm sommerdag når jeg ser dette bildet ♥

Augustbuketten ble en høstlig grøftekantbukett i ordentlig Ida-stil.

Og når det ble enda mer høstlig hadde vi bergknapp. Både inne i mugge på stuebordet.

Og ute i hagen i potte.

Septemberbuketten var ekstra fin og litt annerledes i fargevalget enn hva jeg normalt bruker å ha. Jeg testet ut en skittengul hodenellik jeg hadde sett på en stund på Mester Grønn. Og sannelig passet den sammen med Bianco-rosa, bergknapp, eucalyptus og andre vakre grenroser. Dette er nok den nest fineste buketten fra 2021. Eller kanskje den konkurrerer seg opp til førsteplassen…?

Noe annet nytt jeg testet ut på høsten var solsikker. Jeg er egentlig ikke så glad i de, men fant en variant som var lys gul i fargen, og den likte jeg godt. Jeg satt de sammen med bergknapp og eucalyptus og det ble en bukett som ga ordentlig høststemning.

I løpet av høsten hadde vi også masse hortensia. Både blåe, mørkerosa og svarte.

Oktoberbuketten kom hele veien fra Harstad og var i ordentlig Sonja Blomster-stil. Den ble laget på Anemone, og jeg var helt over meg av begeistring over å kunne gå inn i en blomsterbutikk og bare plukke massevis av favoritter. Fargetemaet er som dere ser veldig meg i stilen. Likeså eucalyptusen, amaryllisen og limoniumen. Men noe jeg ikke hadde prøvd før var de røde små nypene. Var de ikke søte?

Novemberbuketten inneholdt også amaryllis, og jeg må si at dette er en bukett jeg ble veldig fornøyd med. Den hadde noe enkel og elegant over seg, selv om den også var litt rustikk og rufsete. Det som virkelig gjorde buketten vakker var nok kombinasjonen av vintergrønt sammen med den hvite amaryllisen og hederaen (eføyen med bær).

I desember fylte vi både leilighet og hytte med alle mulige slags juleblomster. Både svibler, amaryllis i vase, ferskenfarget julestjerne, røde julestjerner og masse granbar. Men det som virkelig sto ut var desemberbuketten. Den var gigantisk, og egentlig alt for stor for leiligheta vår. Den hadde nok passet aller best på hytta, eller i en hall i et britisk herskapshus. Men den fikk bre seg utover halve kjøkkenbordet og den var virkelig et syn. Som jeg skrev i det blogginnlegget yter ikke desemberlyset denne buketten rettferdighet. Men dere ser nok litt av dens storhet likevel.

Så det var et helt blomsterår oppsummert. Og et riktig fint et også. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg savner Sonja Blomster veldig veldig mye, men jeg ser at jeg klarer meg uten de også. Kreativiteten består, selv med litt dårligere utvalg. Nå krysser jeg bare fingrene for at det kommer mange fine blomster min vei i  2022 også. Det har jeg troen på ♥