Septemberbuketten

Årets septemberbukett har både noe kjent og ukjent over seg. Den er stor, frodig og har samme fasong som jeg ofte velger. Blomstertypene er de samme som jeg har hatt maaange ganger før. Både grenroser, hodenellik, bergknapp og eucalyptus. Men fargene, og kanskje spesielt fargekombinasjonen er litt uvanlig for meg. Det var faktisk det første kjæresten sa når han så buketten.

Jeg hadde sett på de nye, litt skitne gule hodenellikene på Mester Grønn i lang tid før jeg fant ut at jeg måtte prøve de i en bukett (selv om det er en farge jeg sjelden velger). Og jeg så for meg at ferskenfarget og noe litt brunlig kunne passe sammen med de. Når jeg da kom over en miksbukett med Bianco-rosa i var jeg solgt. For den er nok noe av det fineste jeg kan ha i vasen ♥

Med i miksbuketten fulgte det med to andre grenroser. Den ene så dus rosa at den nesten er kremfarget. Absolutt et godt tilskudd i septemberbuketten sånn som jeg så den for meg. Men den andre, den som er nokså skarp rosa syntes jeg egentlig ikke passet inn. Selv ikke med det rosa fra bergknappen. Det funket liksom ikke med det gule. Men fordi de ikke hadde noe annet som passet på Mester Grønn denne tirsdagen, så kom de rosa grenrosene med i buketten likevel. Og selv om jeg på en måte måtte venne meg til denne fargekombinasjonen ved å gå noen runder forbi kjøkkenbordet hvor buketten sto, så syns jeg resultatet ble ganske bra. Det var uvanlig, men fint.

Det aller viktigste i buketten var selvfølgelig Bianco-rosa ♥ Ikke bare er den utrolig vakker å se på, men den gjør meg også glad og varm i hjertet.

Men denne eucalyptusen som heter poppy gjør også veldig mye for utrykket til buketten. Jeg elsker at den strekker seg utover kanten på vasen, nesten som at den henger med hodet. Og de mørke brunsvarte bærene er så fine og høstlige i stilen. Dette er også en stor blomsterfavoritt hos meg.

Og man kan ikke la sjansen til å ha bergknapp i buketten gå fra seg. Det er bare nå på høsten de blomstrer.

Ble det ikke en fin septemberbukett? Og med ekstra mye kjærlighet og minner i. Det passer fint nå når vi er i den tida når savnet til Bianco kanskje er størst ♥

Litt mer av juli

Her kommer litt mer av juli og nå er vi kommet til kjærestens bursdag. Han fikk som alltid pakkene på senga og jeg hadde gjort meg flid med å få akkurat den rette stemninga med småblomstret og sommerlig papir og bånd. Kjæresten hadde ønsket seg ting han kunne bruke på hytta, så inni gavene lå det brune lammeskinnstøfler fra Shepherd, en ordentlig lun og varm ullgenser og en rutet skjorte. Pluss den tradisjonelle klesrullen fra den som bidrar med mest hår i huset ♥

Selve hovedfeiringa hadde vi sammen med hele svigerfamilien på hjemstedet til kjæresten. Det ble dobbel bursdagsfeiring da nevøen vår også fyller år denne dagen. Det var så utrolig koselig! Med gode samtaler, fliring og masse kaker til langt utover kvelden. Så å ta bilder det fikk jeg rett og slett ikke tid til. Men jeg tok med meg hjem igjen resten av jordbær- og bringebærmoussekaka som jeg alltid baker. Så den ble dokumentert dagen etterpå når vi gjorde en innsats for å spise den opp. Nam, den er så god!

Været var dessverre fortsatt dårlig og litt mer høstlig enn man foretrekker midt i sommerferien sin. Så vi prøvde å finne på koselige ting og endte opp med å kjøre til Nygård Hagebruk. Så sent i sesongen er det ikke like velfylt i drivhusene, men det er alltid noen sommerblomster igjen som man kan redde. Jeg var ute etter noe rødt til hytta og økologisk gjødsel. Jeg fant begge delene men kom meg ikke videre etter at jeg oppdaget denne store blomsterpotta. Er den ikke fin? Men selvfølgelig alt for stor for både leiligheta og hytta vår.

Den her fontenen syns jeg også var litt artig.

Jeg så på terrakottapottene og måtte beundre denne vakre hortensiaen.

Også fant jeg endelig salat til verandahagen vår. Jeg kjøpte med meg den største med litt rødfarge i som dere ser nederst til venstre. Den har blitt ordentlig stor nå.

Og selv om det var grått og vått satt vi ute i hagen på kveldene. Vi tente levende lys, skrudde på varmelampa, pakket oss inn i pledd, og så på at Tromsøbrua sakte forsvant i tåka. Det kan være stemningsfullt det også.

Lille frøken prinsessen på erten var selvfølgelig sammen med oss ute ♥

Og selv om vi lengtet til det fantastiske lyset som de nord-norske nettene egentlig gir, var det veldig koselig.

Det var jo fortsatt sommerlig med alle blomstene rundt oss.

Men av gråvær blir man trøtt. Det kom vi ikke unna. Og kanskje spesielt når det varte så mange uker.

Hehe, sjekk den stilen. Med labber alle veier ♥

Men så snudde været, og akkurat i tide til vi skulle dra på hytta. Første dagen der ordnet jeg meg en sommerlig frokost med melon og knekkebrød med fennikelsalami med økologisk salat fra Reko-ringen. Det har vært favorittpålegget gjennom hele sommeren.

Dette var første gangen vi hadde Mira med oss på hytta, derfor hadde jeg også ordnet meg knekkebrød med leverpostei.

Men når noen ikke tørr å komme fram fra under senga får de ikke smake leverpostei 😉 Hehe, det var nok litt skummelt å være på en ny plass. Forståelig nok. Og det gikk heldigvis ikke så veldig lang tid før hun turte å bevege seg ut i stua. Der hadde vi fått nok møbler til at det ikke skulle være skremmende tomt for henne. Også hadde vi tatt flere ting fra leiligheta vår som forhåpentlig hadde litt «hjemmelukt» i seg. Men jeg ser at vi som personer kanskje er enda viktigere for henne. Hun søker enormt mye trygghet hos oss. Og kanskje spesielt meg. Ja, hun er nok litt mammadalt ♥

Og over til noen andre føtter som ville ha sol på seg. Det var slettes ikke feil å nyte denne fantastiske utsikten i godværet.

Dog var jeg glad for at parasollen vi hadde bestilt var kommet fram, for det ble fort varmt. Men se så fint da! Ordentlig sommerstemning. Noe vi alle var lykkelige over.

Til og med blomstene. Men plenen den var fortsatt i klippeprosessen fra rockesveis til dannet kontormedarbeider. Dette var vel rett før selve kortklippen.

Innendørs hadde vi også fått oss blomster. En fiolfikus som jeg håper, håper, håper overlever vinteren (mørketida), og en liten hvit pelargonia som jeg hadde lånt med meg fra verandahagen. De gjorde hytta umiddelbart litt mer hjemlig og lun.

Så startet vi en ny tradisjon med å nyte noe godt på trappa i kveldssola. Denne gangen ble det jordbær med fløte.

Neste dag når det gode været fortsatte hang vi opp hengekøya som jeg kjøpte for 15 år siden. Det var så fint å endelig ha en plass å henge den igjen. Fin hengekøye. Og fin kjæreste ♥

I godværet bestemte vi oss for å prøvesmake rosévinen vi hadde fått i innflytningsgave fra svigersøster og familien hennes. Her tror jeg ikke navnet på vinen var tilfeldig ♥

Og nydelig god var den også. Jeg klarte å drikke over at halvt glass uten å bli dårlig, og det gjorde meg SÅ glad. Jeg som hadde lengtet etter noe leskende kaldt hele sommeren.

Inne på hytta hadde vi det også sommerlig. Med grennelliker og hvit fersken på bordet. Denne sommeren var første gang jeg smakte hvit fersken, og jeg har bare én ting å si – jeg elsker det!

Mira var begynt å komme mer og mer fram fra under senga, selv om det ble en trygg base å kunne springe tilbake til når det var skummelt. Her prøvesitter hun en kurv jeg hadde kjøpt, men som viste seg å være for liten til å oppbevare alle pleddene våre. Men kurven var jo perfekt til henne der hun satt så fint og så så bedårende søt ut. Så den måtte vi selvfølgelig beholde.

Denne kvelden hadde vi også kaffe- og tekos på trappa i kveldssola. Det ble sukkerfrie lefser og et pledd attåt. Jeg elsker den tradisjonen allerede ♥

En dag dro vi til interiørbutikken til kona til en av kjærestens beste kompiser og gjorde en innvestering. Velkommen til oss kjære Røros Tweed.

Der kjøpte jeg også en ny Aleppo-såpe og jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at min gode julevenninne gjorde meg oppmerksom på den da hun ga meg den i julegave. Den har gjort underverker for huden min.

Denne dagen hadde vi også vært på gårdsbutikken i Fjellbygda og kjøpt noen fantastisk gode kanelboller med vaniljekrem. Og siden da har vi blitt hekta. Nå lever vi stort sett bare på kanelboller for tiden. Hehe, nei jeg spøker bare. Men disse er farlig gode.

Resten av tiden på hytta tilbrakte jeg sammen med Elsa i hengekøya. Der lå jeg og leste om hennes feriehusdrøm, sorg over sykdom, blomster, frokost og loppisar. Jeg løftet blikket, kjente på hvor nært alt føltes og så på min egen hyttedrøm som vi hadde skaffet oss midt oppi min egen sykdom. Det er en nydelig bok som jeg virkelig anbefaler.

Så avsluttet vi juli med masse godt fra Reko-ringen og en følelse av en alt for kort sommer. Og lengsel etter mer sol. Mer varme. Men bak oss lå det så mange hjertevarme og fine stunder sammen med mennesker vi er glade i. Mennesker vi hadde savnet. Og ikke minst – begynnelsen på et helt nytt liv. For hytta den har ført oss nærmere både familie, venner og naturen. Det føles bare så riktig ♥

Å få være tante Ida

Jeg er så utrolig heldig, for jeg får lov til å være tante Ida for min venninnes to søte små jenter. Ser dere hvor fint vi har det og hvor glade vi er i hverandre? Der vi står under regnbuen, med blomster både i håret og på kjolene. Og det mest fantastiske er at det er akkurat sånn det er. Eller sånn det føles. Jeg er så takknemlig ♥

Høstsola

En ettermiddag jeg satt i sofaen og jobbet litt på pcen flommet det plutselig over av lys. Vi har som jeg har fortalt tidligere egentlig ikke ettermiddagssol i leiligheta vår fordi sola går forbi kanten av piret vi bor i klokken fem. Men på grunn av alle vinduene i nabobygget finner sola veien til oss likevel. Og det er en fantastisk luksus for oss. Jeg vet at jeg ofte lar meg begeistre over vårsola og det herlige lyset som råder da. Men jeg kjente litt på det denne gangen når leiligheta vår plutselig ble så lun og varm av det gulorange lyset. Høstsola er egentlig enda finere ♥

Helg med nordnorske jordbær, croissant, høstfølelse og nye tøfler

På fredag sov jeg lenge. Jeg trengte det etter noen dager med dårlig form. Men jeg begynte endelig å føle meg bedre og våknet med en sånn herlig følelse av helg. På stuebordet sto det en bukett med høstlig bergknapp i den gamle Porsgun Porselenmugga. De med rødlig stilk og hvite blomster. En av mine høstfavoritter.

Og ved siden av mugga med bergknapp sto det dypt etterlengtede nordnorske jordbær fra Nordgård. Kjæresten hadde hentet de dagen før på Reko-ringen. I øsepøsende striregn, mens jeg lå hjemme i senga. «Nå får du en stjerne i margen for å hente jordbær i dette været» sa mannen som overleverte de. Og gjett om han hadde rett. For aldri hadde jordbær smakt godt før! Og siden vi hadde prøvd å komme oss til Rotvoldkiosken i allefall 5 ganger i tillegg til at de ble utsolgt på Reko-ringen uka før, var dette noe jeg hadde lengtet etter. Da må man jo bare elske kjæresten sin ekstra mye for å ordne det ♥

Mira hadde inntatt en passende avslappet fredagsposisjon i sofaen. Men hun måtte se på meg med store øyne idét jeg skulle ta bilde av henne. Nesten som at hun ba om helgefri fra å få et kamera trykket opp i ansiktet. Hehe!

Ute var det solglimt etter 14 dager med skyer og regn. Det var som en slags mental pause fra mørket. For dette gråværet har gjort det ubeskrivelig mørkt for årstiden å være. Det er ingen tvil om at høsten er her nå, selv om flere av blomstene i hagen fortsatt blomstrer. Men som dere ser har Tante Solbærbusk begynt å slippe bladene og gå mot vinterdvale.

Jeg bestemte meg for å lage en sen frokost som jeg skulle nyte i senga. Det var jo tross alt helg.

Det syntes Mira også var en god idé. Men jeg tror nok hun ble litt skuffet over å ikke finne noe leverpostei. Hehe!

Enkelt og eksklusivt var stikkordene for dette frokostbrettet. En kopp Mango og bergamott-te, en skål med yoghurt, banan og valnøtter, og en nystekt croissant med plommesyltetøy. For croissant må man ha når det er helg. Er dere ikke enig?

En liten blomsterkvast er også viktig.

For blomster blir vi bestandig så glad av ♥

Jeg så på Downton Abbey mens jeg nøt det deilige frokostbrettet. Jeg har jo i lang tid hatt planer om å se hele serien på nytt igjen, og kom endelig i gang når kjæresten dro på jobbreise. Det har vært et gledelig gjensyn med Lady Mary, Anna, Mr Carson og alle de andre. Og jeg elsker Highclere Castle. Dit skal jeg absolutt tilbake til en dag.

Jeg har forresten tatt i bruk de nye tøflene som jeg fikk i bursdagsgave fra kjæresten i fjor. Det er akkurat samme modell som de gamle, som nå har fått sin plass på hytta. Bare at disse er fluffy og velfylt med deilig mykt lammeskinn. Følelsen av helt nye og myke tøfler gjør at man må krølle tærne litt ekstra for å kjenne på hvor gode de er å ha på. Omtrent sånn som Mira når hun står og tramper opp og ned med labbene på lammeskinnet ♥ Ja det gjorde hun faktisk akkurat mens jeg tok dette bildet. Søte lille pusen vår!

På lørdag våknet vi til en nesten skyfri himmel og et gledelig gjensyn med sola. Det var så herlig, og det måtte selvfølgelig nytes fra den fine hagen vår. Jeg er litt skuffet over at jeg har fått så lite tid i den i år. Alt for mye regn og vind har kommet i veien for det. Så nå er det bare å nyte de fine soldagene som er igjen. Dog skal det sies at høst i hagen ikke byr på like florlett bekledning som på sommeren. Men hei vi har da både pledd, lester og ullgenser vi som er nordnorsk 😉

Så ringte 90-tallet på døra når kjæresten hadde vært og kjøpt frøhorn som vi smurte med ost og skinke og varmet i mikroen. Dette sammen med Cola var den store kaféfavoritten for kattelivfrøkna i barndommen. Det var alltid det jeg valgte når jeg var på kafé sammen med besteforeldre og gammeltanter. Og svele med brunost til dessert hvis vi fikk det også. Hehe, så dette var smaken av barndom. Bare at det ble uten brus denne gangen. For jeg tåler fortsatt ikke syrlig mat og drikke. Og for dere med skarpe øyne så varmet jeg hornet i mikroen etter at jeg hadde tatt bildet. Hornet skal nytes rykende varmt.

På søndagen fikk kameraet hvile, både når vi spiste søndagsfrokost, så film på sofaen og puslet med litt småting. Det var ikke før vi tok beina fatt på tur til Krokvannet at jeg fant ut at jeg måtte ta et bilde av de vakre høstfargene. Vi hadde en del regn på denne turen, men det stoppet ikke oss. Regnet gjorde lufta så rein og alle duftene fra lyng og skog ble så tydelig. Vi var som to delvis druknede katter når vi kom hjem. Litt kald, og litt støl. Men lykkelige over en fin opplevelse og med akkurat nok blåbær til fire pannekaker. Det var en kjempefin måte å avslutte helga på ♥

Augustbuketten

Det var egentlig ikke planlagt, men det var likevel bare  rett at augustbuketten skulle bli en grøftekantbukett. Og en ordentlig rufsete en. Det var den gåturen som bare varte og varte sammen med min gode venninne Anita som gjorde meg oppmerksom på en blomst jeg ikke har lagt merke til før, og som det plutselig var ganske mye av i området. Da begynte det å klø i plukkefingrene og jeg begynte å ane et lys i tunellen for en bukett til tross for at så mange av markblomstene var begynt å visne. Og tenk at jeg skulle få til en bukett i en bestemt fargeskala. Det syns jeg var litt av en bragd med tanke på utvalget.

Grønn, hvit, krem, beige og brun var fargene jeg gikk for. Og jeg syns det ble en stilfull sammensetning.

Ganske mange av blomstene i buketten vet jeg faktisk ikke navnet på. Men det var i allefall to forskjellige typer strå. Og dette lykketrollet av en blomst vet jeg, det er Enghumleblom. En av mine markblomstfavoritter.

Hvit bakkeryllik har jeg også god kjennskap til.

Men denne fine småblomstrende saken med hvite kronblad og beige knop visste jeg ikke navnet på. Men etter å ha googlet litt fant jeg ut at den heter nyseryllik. En slags større variant av bakkeryllik. Er den ikke fin?

Så tillot jeg meg å plukke noen blomster fra en gavmild hekk som sto ut mot en liten sti. Den var så frodig at jeg tenkte at den sikkert kunne avse et par stilker til meg. Den er hvit og småblomstrende den også, men jeg aner ikke hva den heter. Her ser dere den både i knopp og utsprungen. Den ligner litt på mjødurt syns jeg. Bare at mjødurt er gulere i kronbladene og har en annen fasong.

Mira var veldig fornøyd med augustbuketten ♥ Og jeg også. Hva syns dere? Og passet den ikke godt til august i og med at den var både litt sommerlig og litt høstlig?

Litt av juli

Vi får fortsette på gjennomgangen av sommeren og neste på lista er juli. Og juli startet med både godt vær, sommerstemning og hytteovertagelse. Da ble det frokost på verandaen på formiddagen, og henting av sofa, senger, stuebord, gulvteppe, vaskemaskin, TV og diverse fra Ikea sammen med kjæresten og svigerforeldrene mine på ettermiddagen. Det var nokså mye som skulle flyttes, for vi hadde vi jo et helt lite «hus» som skulle fylles. Men i godt selskap og med god hjelp var det bare koselig.

Så kom en rekke turer fram og tilbake til hytta. Både i midnattsol og i litt regn. Disse turene ble en opplevelse i seg selv der vi kjørte gjennom det mest idylliske landskapet med småfugler, små harepuser og revunger som ga oss ordentlig Disneyfeeling.

Det var mye som skulle på plass, blant annet en hel haug med sengetøy som jeg hadde handlet på salg på Kid Interiør. Lin, blomster, striper og grønt var det valget falt på denne gangen. Vi har jo ekstremt lite grønt hjemme i leiligheta, så da tenkte jeg at hytta er en plass hvor grønt kan få blomstre.

Og enda litt mer linsengetøy. Dette fra Ellos og H&M.

Vi fikk hengt opp den første klesvasken. Og da begynte det å føles litt mer hjemlig.

Og spiste det første måltidet, sent en kveld. Det var fortsatt ganske tomt i hytta da det tar tid å få tak i møbler i denne koronatiden. Til tross for at vi var tidlig ute med å bestille. Men stuebordet fra Bolia var kommet, og sofaen fant vi på lager hos Bohus. Og det er jo nok til å kunne spise litt ordentlig. Det ble et kompromiss med stoff og ben som vi mest sannsynligvis ikke hadde valgt selv. Men den er veldig fin og aller viktigst herlige god å både ligge og sitte i. Og hadde vi gått for egenvalgt stoff og ben så hadde vi ikke fått sofaen før i oktober. Grøss, det er lenge å sitte på gulvet 😛

Det var ikke noe avansert måltid. Røkt cheddar, Kaltbach Creamy, melon, jordbær, spekeskinke og Eideloff. Men herlighet så godt det var! Og ikke minst koselig og betydningsfullt. Vårt første måltid i vår helt egen hytte ♥

Så måtte vi jo fikse litt ute også. Det var jo tross alt sommer og den må alltid fylles med blomster. Også på hytta. Denne nydelige mørkerøde petuniaen fant jeg på Eide Handel. Den var nokså puslete og egentlig litt for dyr for å være i så dårlig stand. Men jeg måtte bare ha den, for se så fin den er mot den hvite hytteveggen.

Blomster i potter ble det selvfølgelig også mengder av. Både pelargonia, georginer, astilbe, sjokoladekosmos og alunrot. Fargeskalaen ble dyprød, krem og rosa, og det ble plantet i terrakottapotter, flettekurver og kremfargede selvvanningspotter.

Utemøbler var det sannelig ikke lett å få tak i når frakteskip sto på tvers i Suezkanalen og halve Norge «pusset opp» uteområdet. Jeg hadde sett meg ut Agen kurvstoler fra Ikea, men de ble utsolgt fortere enn jeg fikk sukk for meg. Også fant vi en fin utesofa med bord fra Reforma Stockholm som vi bestilte, men den ble utsatt og utsatt og kom faktisk ikke før en uke ut i august. Flaks for oss at vi hadde et campingbord i garasjen i byen og at vi fant de fire siste av disse lenestolene på Plantasjen. To av de var utstillingsmodell. Jeg liker egentlig ikke sånne stoler som dette, de minner meg litt for mye om camping. Men akkurat disse hadde et litt mer eksklusivt preg og ble enda finere når vi kjøpte stolputer som så ut som de var laget i linstoff. Og bordet ble straks litt finere med en heldekkende duk.

Seeee den fine hytta vår! Jeg er allerede glad i den! Ja selv om den kom med en halv meter høyt gress, noen ekle edderkopper, massevis av fluer og enda flere maur. Og ikke minst mygg! Stooor mygg. Men det finnes mange midler for slike ting. Nå står det maurbokser flere plasser i hagen, fluene har heldigvis minsket i mengde, og jeg har fått jobbet litt med redselen for edderkopper. På kveldene bruker vi Thermacell mot mygg og plenen… ja, den kommer nok aldri til å bli en halv meter igjen. Haha, for det var litt av en jobb å klippe den ned. Jeg tror vi brukte fire omganger inkludert en første runde med sigd. Nå er den perfekt fin til å spille kubb på.

Så kjøpte jeg meg et par nye Birkenstock-sandaler som egentlig ser litt mer ut som tresko. Sånne måtte jeg selvfølgelig ha nå som jeg hadde hytte på landet.

Mira godkjente de og sa at de fint kunne brukes i byen også ♥

Så hadde vi vår første overnatting på hytta, og selv om vi hadde fulgt svigerfars råd om å kjøpe en god seng (vi kjøpte den samme som vi har i byen), så sov vi ikke så godt som vi skulle ønske. Sikkert fordi det var uvant. Men frokosten den var nydelig god. Og den ble inntatt ute på platten i knallsol og 24 grader. Det var ordentlig sommerstemning det.

Kjekt å ha en sånn her å sette over maten midt blant alle fluene. Og som dere ser har det gamle småblomstrete serviset som jeg fant i Rotsund i 2016 flyttet til hytta. Det hører virkelig hjemme der for det var ikke langt unna jeg vokste opp med det samme i bestemors kjøkken. Bare at det var med røde blomster.

Surdeigsrundstykke med kremost og jordbær i sola. Det blir nesten ikke mer sommerlig enn det.

Og i allefall ikke når kjæresten satt å klimpret på gitaren sin ♥

Så fikk vi endelig masse tid sammen med svigersøsteren min og familien hennes fra Oslo. Da hadde vi ikke sett hverandre siden februar 2020. Det var virkelig etterlengtet. Vi tok de med på båltur i fjæra rett bortenfor hytta, og var så heldige med været.

Se så søt hunden deres Nemi er ♥ Hun er av rasen lagotto.

Og en dag kom de fineste tante – og onkelbarna som har begynt å bli så store med en overraskelse til oss. De hadde laget oss en benk til hytta. Er den ikke fin?! De hadde målt, sagd, pusset og snekret alt selv. Jeg er så imponert! Også liker jeg at barn og ungdommer sysselsetter seg med slike ting i sommerferien.

En annen dag når været var temmelig grått og vått kjørte vi oss en tur i Fjellbygda. Der støtte vi på en geiteflokk som sto midt i veien. De sto så pent og ventet på at bonden skulle ta de inn for kveldsstellet, men det så ikke ut som det var noen hjemme. Etter å ha banket på døra uten å få svar fant jeg ut at jeg måtte få geitene av veien.

Sosiale dyr som de er var ikke det noe problem. Dessuten har jeg dette i blodet, jeg som har vokst opp med besteforeldre som har hatt geitegård. Kjæresten sa jeg så ut som en ordentlig budeie der flokken fulgte meg. Bare uflaks at jeg hadde småsko på meg denne våte dagen. Hehe, men hva gjør man ikke for dyrene!

Og bonden som satt fast i trafikken var heldigvis ikke så langt unna. Å få tak i han ledet oss til en kollega av kjæresten som er fra disse traktene. Han var tilfeldigvis på besøk på gården hos moren sin, så der stakk vi innom for en kopp kaffe etter at at vi hadde fått avklart at det ikke hadde skjedd noe alvorlig med geitenes eier. Den lille kaffekoppen ble et to-timers langt kjempekoselig besøk etterfulgt av en tur i en annen geitefjøs. Altså fjøsen til moren til kollegaen til kjæresten. Og det var så utrolig koselig. Da fikk jeg mimret ordentlig, og det bare fem minutters kjøring fra bestemor og bestefars gamle gård ♥

Siste stopp i Fjellbygda ble den nye selvbetjente gårdsbutikken til Storhaugen Gård. Der kjøpte vi focaccia med hjemmelaget fetaost som vi varmet i ovnen til kveldsmaten. Her snakker vi kortreist mat.

Med pasta med salviesmør og en aldeles nydelig focaccia i magen kunne vi lene oss tilbake etter en begivenhetsrik dag. Jeg sovnet med et stort smil om munnen den kvelden.

Så ble det tur inn til byen igjen når det dårlige været ikke ga seg. Det var vått, vind og surt, men frokostene var i allefall litt sommerlig.

Det var ordentlig innevær. Perfekt for å endelig potte om alle potteplantene vi har i stua. Det skulle jeg egentlig ha gjort i mars.

Og Mira fulgte nøye med fra der hun lå sammenrullet i sofaen. Sånn blir det når været er så kaldt. Da må alle labbene pakkes inn ♥

Resten av juli kommer snart.

Petter Kanin i hagen

Sent på kvelden, ja egentlig på natta en mandag i juli fikk vi besøk i hyttehagen vår. Været var grått og trist, og etter flere uker med regn var gresset på plenen begynt å vokse seg langt. Det hang små regndråper i hvert strå og jeg kan tenke meg at det var perfekt krispt og deilig for en sulten liten Petter Kanin ♥

Det var ikke så lett å få gode bilder av den nye naboen vår, med nesten maks zoom samtidig som vi måtte bevege oss lydløst på innsiden av vinduene. Vi ville jo ikke skremme han bort.

Men dette var en sulten kar som kom nærmere og nærmere i sin iver etter det best gresset.

Og før jeg visste ordet av det tok han et sprang mot meg. Ordentlig grasiøst med sine lange bakføtter. På dette tidspunktet var det nok bare 1 til 2 meter mellom oss. Da kjentes naboskapet ekstra nært, selv med et vindu i mellom.

Noen uker etterpå når gresset hadde vært klipt og vokst seg til både en og to ganger fikk vi besøk igjen. Det var akkurat samme værforhold og akkurat samme tid på døgnet. Men dette var nok en annen Petter Kanin. For denne var litt mindre og hadde ikke striper på ørene.

En som spiser ute og en som spiser inne ♥ Lykkelig uvitende om hverandre. Hadde det vært det motsatte hadde det nok vært både hjertebank, maraton og den største iver. Men i kattelivet jager vi ikke de søte små naboene våre.

Seee den hvite lille halen. En hale som kan smelte et dyrehjerte enda mer. Er vi ikke heldige som har så fine naboer som gir oss underholdning i form av ut i naturen live rett fra hyttevinduet vårt. Det syns jeg ♥ Og for ordens skyld, ja jeg vet at dette er harer og ikke kaniner 😉

Tanker på en torsdag

* Jeg har bakt bananbrød for første gang og kan bare si at mmmm dette var godt. Og ja, jeg vet at jeg er litt sent ute med ting. Banabrød var jo det alle bakte i 2019 og 2020. Men som som jeg bruker å si – bedre sent enn aldri. Og spesielt når det smaker godt! Dette kommer jeg til å bake flere ganger.

* Det er så kjipt at det meldes om å ta fram stillongsen fordi høstværet er i anmarsj når vi bare så vidt var kommet i gang med sommeren. Kan ikke dere sørpå sende oss litt godvær? Pliiis!

*Kjæresten er bortreist for første gang siden vi fikk Mira, og det er rart. I ett og et halvt år har det liksom vært oss tre, her hjemme, sammen. Og nå er det vi blomsterpikene som skal holde fortet mens kjæresten er ute på jobbreise. Tidligere år brukte jeg å elske sånne «alenestunder» her hjemme sammen med Bianco, men denne gangen kjenner jeg at jeg savner han veldig. Forhåpentlig kommer jeg i ligge-midt-i-dobbelsenga -og Disneyfilmmodus snart. Sånt må jo nytes når man kan! Hehe.

* En tur på Tromsøbadet hadde ikke vært å forakte nå. Jeg lengter etter å flyte i vann og å kjenne meg nesten vektløs.

* Etter at vi fikk hytta er leiligheta vår plutselig blitt så liten og mørk. Nå skal det sies at hytta er 20 kvm større (i tillegg til hemsen), og det er jo merkbar forskjell. Pluss at vi har vindu fra alle retninger på hytta, så lyset formelig flommer gjennom den. Men det rare er at leiligheta ikke føltes så mørk før. Eller lita. Og det er jo ikke den som har forandret seg…

* Og når vi snakker om leiligheta vår, så trenger den litt kjærlighet og omsorg den også. Den har gått litt for lut og kaldt vann i sommer når hytta var første prioritet. Nå håper jeg at jeg har nok energi til å ta et lite skippertak og rydde og renske ut før vinteren kommer. Orden og luft føles som noe som skal prioriteres.

* Det begynner å bli mørkt på kveldene nå.

* Er det flere som er bekymret for klimaet? Både skogbranner, styrtregn og flommer skremmer meg veldig. Og selv om vi ikke har blitt så hardt rammet i Nord-Norge merker jeg stadig flere endringer her også. Uvanlig sterk vind og såkalt «sydenregn» er noe vi har hatt en del av i sommer. Husk at vi alle kan påvirke hvordan dette skal håndteres framover ved det kommende valget.

* Å gå tur i 2,5 timer sammen med en god venninne var ikke feil på en tirsdags kveld. Det var jo nesten som i ungdomstiden, når man bare gikk og gikk for at samtalene skulle vare lengre.

* Jeg lurer sånn på hva Mira egentlig sier når hun går inn i et rom hvor ingen andre er og mjauer kjempehøyt gjentatte ganger….? «Kom hit»? «Hvor er du»? Eller kanskje «så kjedelig det er her nå»?

* Jeg er så frustrert på meg selv for at jeg krympet den fine, beige, knelange og perfekt tynne ullcardiganen min i sommer. Jeg vet jo selvfølgelig at det ikke kommer til å endre på situasjonen å gå rundt å være irritert, men jeg burde ha visst bedre. Jeg er så gammel nå at jeg vet hvordan ull fungerer. Nå leter jeg febrilsk etter en erstatning, så rop ut om noen finner noen fine.

* Takk og pris for at Mira er like glad i å sove i fotenden som Bianco var ♥ Det hadde jeg ikke klart meg uten.

* Jeg er så uendelig takknemlig for alle de fine stundene vi har hatt sammen med familie og venner denne sommeren. Hjertet har vært så fullt at det har nesten flommet over.

* Spagetti med blomkålsaus høres kanskje litt rart ut, men det er faktisk veeeldig godt. Jeg anbefaler spesielt Jamie Oliver sin oppskrift.

* Jeg lurer på hvorfor jeg de siste årene har begynt å synge julesanger på sommeren? Jaja, det er jo ikke så lenge til jula nå. Hehe.

God helg!

Det er fredag, vi har hentet økologisk salat og egg fra frittgående høns på Reko-ringen, og ikke minst så har vi de vakreste lyseblå hortensiaene stående i vasen. Da kan ikke helga bli annet enn god. Og skulle vi være så heldige å få sol blir den enda bedre. Hehe. Håper dere også har noe som setter gullkant på disse herlige sensommerdagene. Og ikke glem å nyte de mørke og fortsatt litt varme kveldene mens de fortsatt er her. Det gjør jeg og Mira i hagen nesten hver dag. Helgeklem fra oss i kattelivet ♥