Et snev av sommer

Det begynner å bli ganske grønt og sommerlig rundt oss nå. Men varmen og sola har ikke vært helt på vår side de siste ukene. Regn, tåke og 10 grader er det som har dominert. Foruten på sankthansaften, da var det et helt fantastisk vær. Men vi håper at sola og varmen snart skal komme til oss her nord også. I mellomtiden lever vi på de første dagene i juni når været var helt formidabelt. Snøen lå fortsatt langt ned i fjellene, og gresset var ikke blitt ordentlig grønt enda, men vi fikk et snev av sommer likevel. Sola stekte, temperaturen var over 20 grader, og det var så herlig. To kvelder på rad kjørte vi til Telegrafbuka, og som dere ser på bildet var det ikke bare vi som koste oss der.

Vi fant oss en låvevegg litt bort fra folkemengdene hvor vi kunne lene ryggene våre mot mens vi myste mot sola.

Også plukket jeg fram en boks med litt «smågodt» fra veska mi.

Jordbær er nok min ultimate sommersmak ♥

Her var utsikta vår for et par timer. Ikke frøs vi et minutt av de heller. Og det er jo ganske befriende og herlig for en nordlending etter en lang vinter og sen vår. Nå venter vi bare på varmen og håper det blir flere av sånne fine stunder som dette! Det trenger vi nå.

Årets peonsesong

Årets peonsesong nærmere seg slutten. Og skal jeg være helt ærlig har den vært heller dårlig i år. De første peonene som kom i butikkene var min favoritt coral charm. Og de var så nydelige, men tøvete som jeg var tenkte jeg at jeg ikke trengte å stresse med å kjøpe de. Jeg hadde jo i allefall en hel måned med denne blomsten framfor meg. Men så ble jeg plutselig så syk at blomsterhandling ble vanskelig, og dermed ble det ingen coral charm på meg i år.

Og nesten alle peonene jeg har kjøpt fra Mester Grønn har jeg måtte levere tilbake fordi de har råtnet eller nektet å blomstre. Uansett hvor godt jeg har behandlet de, skylt og massert lett på knoppen som de anbefaler på blomsterbutikkene, har det bare ikke blitt bra. Unntaket er denne buketten med Gardenia som heldigvis ble nydelig vakker. Også hadde jeg noen fine hvite peoner fra Sonja Blomster i 17. mai-buketten.

Men som Marit fra Sonja Blomster sa – noen år er det bare slik at kvaliteten ikke er god nok. De hadde bestilt en hel kontainer med peoner som de skulle selge den siste uka de hadde åpent. Men de var så dårlige at de ikke kunne selges. Og på Mester Grønn ble jeg fortalt at det var langt flere kunder enn meg som hadde klaget på peonene i år.

Bortskjemt som jeg er med blomster har jeg kjent litt på frustrasjon over dette. Peonsesongen er jo så magisk og spesiell. Men nå skal jeg legge den bak meg og krysse fingrene for at neste år blir mye bedre. Også har jeg lært at jeg aldri skal gå forbi en bukett med coral charm-peoner uten å kjøpe de. Ja, man lærer så lenge man lever 😉

Ekstra fint

Det er verken så mye tid eller energi til bloggen nå for tida. Og skal jeg være ærlig har jeg litt dårlig samvittighet for det. Men som kjæresten sa i går – det blir nok tid til mer blogging etter hvert. I mellomtiden fokuserer vi på det som er ekstra fint. For selv med litt vel mye sykdom er det fortsatt myyye som er ekstra fint. Her kommer en hel haug med bilder.

Denne nydelige blomsterbuketten fra Sonja Blomster som kom på døra en fredag i mai. Laget av flinke Sara, og full av Bianco-roser og masse andre favoritter som hun visste at jeg likte. Og den ga meg så mye glede og kjærlighet i en tid jeg var så dårlig og engstelig. Tenk så mye blomster kan bety!

Og det var flere enn meg som satte pris på buketten. Lille blomsterfrøkna vår ♥ Som jo egentlig ikke får lov til å gå på bordet. Men jeg måtte bare knipse et bilde før jeg løftet henne ned.

Se så vakker! Dette ble for øvrig den nest siste buketten fra favorittbutikken min, for nå har de dessverre stengt dørene. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg syns det er forferdelig trist, men jeg skal samtidig fokusere mest på all den gleden de har gitt meg alle disse årene ♥

Ekstra fint er det også med rosa kveldssol på fjelltoppene.

Og vår lille putepus som er så søt der hun ligger med labbene over putekanten ♥

Og 17. maihilsenen som hang på 17. maibuketten fra de fine blomstervennene mine på Sonjas.

Og de søte små vårlammene. Herlighet så fine de er!

Spesielt de som er ekstra trøtte ♥

Også er det ekstra fint å kunne kjøpe kortreiste og nydelige gode egg fra Widding Gård på Reko-ringen. Jeg slutter aldri å være takknemlig for det.

Også er Mira ekstra fin og artig å se på når hun jakter på fluene i vinduet.

Og ekstra ekstra fint var det en dag når en venninne kom å leverte en god-bedring-gave på døra en dag jeg lå og sov. Hun ringte kjæresten for å være sikker på at hun ikke skulle vekke meg, og når jeg våknet opp lå denne fine eska og ventet på meg. Tenk så omtenksomt ♥

Inni eska lå det både kort, en hjertesjokolade, et bokmerke og masse mer. Men det viktigste var denne boka som hadde gitt min venninne masse glede. Og nå håpet hun at den kunne gjøre det samme for meg, for vi deler nemlig vår forkjærlighet for denne finurlige karakteren. Jeg har ikke begynt å lese den enda, men jeg vet at jeg kan glede meg for kjæresten er godt i gang, og han sier at den er fantastisk bra.

Mira fikk også gave fra min venninne, og som dere ser falt den veldig i smak.

Ekstra fint er det også når man kan gå en rolig kveldstur i fjæra med en temperatur som blir stadig høyere.

Og å ha jordbærhjerter på knekkebrødet.

Også er vår elskede midnattsol tilbake.

Og endelig har vi sådd kattegresset. Stakkars Mira, det har hun lengtet etter. Men nå spirer det, og det er så fint.

Å tenk så fint å vite at bestefar bygde dette fuglehuset for mange, mange år siden. Og at vi fortsatt kan se sporene etter han selv om de stadig endres og svinner mer for hvert år som går ♥

Ekstra fint er det også når Mira er trøtt og blir så smal i øynene at hun ser ut som en eskimo.

Og å kunne stoppe på Eide Handel og føle at man har vært i en gourmetbutikk i England. Vi kom hjem med varm Eideloff, ferske Lyngenreker og en hel haug av favorittoster. For en luksus!

Dette er de beste av de beste ostene. Ja, i tillegg til Creamy White og Mont D’or.

Og endelig kan jeg vandre i varme drivhus full av lykke i form av blomster. Det er ekstra fint det!

Også var det ekstra fint å feire storebror sin bursdag med hjemmelaget gulrotkake med valnøtter og rosiner. Nam, den var god!

Også er det så fint at den røde alunrota overlevde den vanskelige vinteren med mange minusgrader og alt for lite snø. Jeg var helt sikker på at den ikke kom til å klare det, men nå ser den sånn her ut. Med stadig flere blad, og forhåpentlig mer rød etter hvert som det blir mer sol. Vi har gått fra snø og kaldt til varmt og grønt på rekordtid i år. Og nå er sommeren rett rundt svingen.

Og det fineste i hele verden for meg – min lille familie. Kjæresten og Mira som sover sammen på to-seteren mens jeg ligger på tre-seteren. Og til og med Bianco på sidebordet mellom sofaene. Men han er nok aller mest i hjertene våre ♥

Maibuketten

Maibuketten ble en ordentlig rufsete sak denne gangen. Jeg kom over et bilde fra en blomsterbutikk langt sør i Sverige, og kjente meg umiddelbart inspirert, visste at jeg måtte lage en sånn. Men som alltid var det ikke helt lett å få tak i alle de blomstene jeg ønsket meg, og dermed ble det et kompromiss av det jeg kom over. Men jeg må si jeg likevel ble fornøyd med resultatet. Jeg fant både thlaspi, lilla stjerneskjerm, ferskenfargede hodenelliker, og hvite peoner. Og fra før av hadde jeg litt eucalyptus, brudeslør og hvit grennellik fra 17. maibuketten. Og det som virkelig gjorde buketten helt magisk var en blomst jeg har lett lenge etter som heter amaranthus. Det er den lange hvite.

Fordi dette skulle være en rufsete og litt «kaotisk» bukett syns jeg det passet best med litt små blomster, og valgte derfor peoner som var i knopp. Dette er Odile som vi har hatt nokså mange ganger før.

Her er amaranthusen. Mamma var på besøk når jeg lagde buketten og spurte om jeg hadde kjøpt tau. Haha, da måtte jeg flire, for den ligner faktisk litt på det. Men jeg liker det litt moderne uttrykket den gir i buketter.

Stjerneskjermen er en all-time-favorite og var ekstra fin denne gangen. Også var det fint å kombinere lilla med ferskenfarget, hvitt og krem. Det er ikke så ofte jeg gjør det.

Ble det ikke en fin bukett? Hva syns du? Vi i kattelivet likte den i allefall godt. Spesielt en rampete sort og hvit liten frøken som aller helst ville smake på den ♥ Hun er virkelig en liten blomsterpike.

Tanker på en torsdag

* Det ble en aldri så liten tur på sykehuset for meg nylig. Med overnatting. Sykehusturer er nok ikke lett for noen, men for en som meg som har både lege, sykehus og nåleskrekk som ofte gjør at jeg føler meg som et lite barn som lengter hjem til foreldrene sine, er det alltid ekstra tungt. Men når jeg først skulle havne der var det godt å få en så god opplevelse som jeg fikk denne gangen. Jeg ble så godt passet på, fikk så mye omsorg, og føler meg på en måte bedre utrustet og sterkere etter dette.

* Hva skulle man gjort uten de fantastiske sykepleierne?!!

* Lukten av mamma sine nybakte speltbrytebrød som brer seg i hele leiligheta vår er bare trygt og godt.

* Usj, at jeg ikke har mulighet til å så de blomsterfrøene som jeg hadde bestilt i posten. Jeg koser meg bestandig så mye med det. Men formen strekker bare ikke til akkurat nå. Forhåpentlig finner jeg noen av de blomstersortene på Nygård og Eilertsen i stedet. Jeg ønsker meg flere svarte, vinrøde og mørke farger i hagen i år.

* Jeg savner pappa og den snille stemora veldig mye nå ♥

* Halve livet mitt har jeg tenkt på at jeg skulle ha vært tynnere. Det har heldigvis ikke hengt over meg som en skygge for lykken, men det har likevel tatt alt for mye av tiden, energien og tankene mine. Jeg har alltid trent hovedsakelig for helsa sin del, men i bakhodet lå de tankene om en tynnere kropp. Nå som jeg har gått ned en del i vekt fordi jeg er syk føler jeg mer enn noen sinne at alle disse tankene var så bortkastet. Lykken er ikke en tynn kropp, det er en frisk kropp.

* Alle burde se serien «Eit Feitt Liv» med Ronny. Det er et veldig opplysende og lærerikt program med godt stemning av herlige Ronny på toppen. Jeg har så sansen for denne trivelige fyren, og selv om forsking viser at man egentlig ikke liker tykke folk kan jeg skive under på at jeg liker han bedre enn så mange tynne folk. Sjarm kommer innenfra.

* Jeg er så heldig som har en liten kattepus som passer på meg når jeg er syk. Som kommer og sjekker hvordan det står til, og som legger seg helt inntil meg for å holde meg varm. Bianco var også en sånn passe-på-mamma-pus, og jeg kjenner varmen i hjertet brer seg om de begge hver gang Mira gjør sånn ♥

*  Jeg lurer på hvor lenge vinteren har tenkt å klamre seg fast denne gangen? Og det tror jeg alle fuglene som skråler på utsiden også gjør.

* Jeg har den beste kjæresten i hele verden!!!!! Han er min klippe i livet ♥

* Dette er den koseligste musikken for tida.

* Husk på hvor mye de små tingene i hverdagene egentlig betyr. Vi kan lengte etter åpne butikker, puber, uteplasser, frihet og det som var før. Men ikke glem alt det gode vi allerede har. Å fylle Mira sin matskål når hun ligger pent samlet med labbene ved siden av den for å vise at den er tom, å løfte henne opp å klemme ansiktet inn i pelsen hennes, å ligge inntil kjæresten om natta, å kjenne armene hans rundt meg, å klare å rydde i mitt eget hjem, å få lov å være hjemme i mitt eget hjem, i min egen seng. Det er ting som betyr mer enn noe annet.

* Jeg vet jeg har sagt det så mange ganger før, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Hjemme er virkelig den beste plassen i hele verden!

* Jeg håper alle har en herlig fridag i dag!

Denne magen

Denne magen dere, den er rota til mye kos og lykke. Den er så myk, så bustete, så lyserosa, så hvit, så varm, så god. Alle fortjener å kunne kose med en sånn mage ♥

Siljes søndagslister

Jeg må bare komme med et godt tips til dere. Jeg har jo snakket om bloggen til Silje flere ganger, men jeg tror ikke jeg har nevnt en av de tingene jeg liker aller best med den. Nemlig søndagslistene hennes.

Hver søndag kommer det en ny en. Med fine bilder, koselige ting Silje har opplevd, linker til vider med søte dyr, til andre blogger, vakker musikk, fine artikler, bøker, strikk, tekopper, reiser de har opplevd, bruktfunn, og masse, masse mer. Det er som en pose med smågodt, noe for enhver. Og heldig for meg så er jeg og Silje ganske lik i smaken. Derfor elsker jeg disse listene, og koser meg SÅ mye med de!

Og kanskje spesielt nå i koronatiden blant alle de negative og urolige nyhetene, har det vært så godt for hjertet å se på alle de søte dyrene og høre den fine musikken. Silje kan dette med hjertemedisin ♥

Mange søndager kjenner jeg at jeg gleder meg så mye til dagens liste at jeg sitter og venter på den. Nesten som et fint blad som skal komme i posten. Og tenk, dette trenger du ikke engang å betale for. Så der har du mitt beste tips til søndagene – les Siljes søndagslister.

Ventetid

I mørke, i kulda, og i vind i fra nord
Blei pliktan større
de fikk vokse sæ stor
I strevet, i arbeidet, og i tida som gikk
i alle minuttan
i alle lengselsfulle blikk

Ho stod der å venta, ho venta på han
i drømman ho hadde
som rant bort som vann
Ho visste ikkje lenger om de gikk samme sti
Ho venta på ordan
på det han sku si

Men med bris i fra sør blei det plutselig vår
og fram kom sola
og lukka gamle sår
Det va som de våkna fra vinterens dvale
Og sangen som no kom
hadde klarere tale

Han hadde glemt det han sku gjøre, lot tida føre ann
Men ho visste veien
ho leda han fram
Ho drømte før de begge, drømma så stor
Drømma om ei framtid
kor kjærlighet bor

I lyset av sola så han ho endelig klart
Så vakker og sterk
men samtidig så sart
Han kjente i hjerte kor hen det her bar
og endelig sa han
no e æ klar

Ida, februar 2018 ♥

Aprilbuketten

Forrige uke ringte jeg Marit på Sonja Blomster og spurte om hun kunne sende meg en bunt av de fineste blomstene hun hadde inne. Og gjett om det var mye fint som kom på døra! Denne gangen hadde jeg lyst å sette sammen buketten selv, fordi jeg hadde både løvemunn, oxypetalum og noen strå stående fra en annen bukett. Og her er resultatet, en aldeles nydelig aprilbukett.

I tillegg til det jeg bestilte hadde Marit lagt ved en gave til meg. Hvit erteblomst og ruteliljer. Og det ble jeg så glad for, for jeg har tenkt på de begge mange ganger. Men alltid glemt av å spørre etter de. Snilleste Marit! Tusen takk ♥

Og ruteliljene var virkelig med på å gjøre buketten fin. Jeg syns den ble akkurat passe rufsete, og både litt sommerlig og vårlig. Og det passer jo bra når vi nå går en varmere tid i møte. I buketten er det kremfargede avalanche-roser, eucalyptus, asparagus, løvemunn, burgunderfarget stjerneskjerm, hvit lemonium, matricaria, lysrosa hodenelliker, hvit oxypetalum og ruteliljer. Og se så godt hele buketten passet i den nye terrakottavasen min.

Avalanche-roser er de vakreste rosene. Og jeg elsket at den ene rosa hadde et snev av mørkerosa på kanten.

Matricariaen gir meg alltid sånn sommerfølelse.

Kombinasjonen lilla og gult er egentlig nytt for meg i buketter. Men det ble sannelig ikke så verst. Også er det jo så fin lillafarge på denne stjerneskjermen. Eller astrantia som den egentlig heter.

Er ikke ruteliljen vakker?

Det syns i allefall jeg.

Løvemunnen kjøpte jeg i en miksbukett fordi jeg bare måtte ha den. Det er også en blomst som gir meg sommerfølelse. Akkurat denne typen er så fin fordi den er hvit øverst og svakt rosa nederst.

Den hvite lemoniumen er jo som dere vet en stor favoritt hos meg. Nå var det et gledelig gjensyn med den.

Oxypetalum hadde jeg aldri hatt før. De søte små blomstene har fem kronblader og knoppen i midten ser nesten litt kunstig ut. Men bladene på blomsten er lys hvitgrønn og minner meg på en måte om lammeøre. Denne blomsten kommer også i en nydelig lyseblå farge, så den skal jeg teste ut om ikke så lenge.

Jeg er ordentlig fornøyd med aprilbuketten. Den ble som et friskt vårpust blant all denne snøen som laver ned. Hva syns dere?

Også må jeg til slutt vise dere den lille ekstrabuketten jeg lagde av det som ble til overs. Det var i denne erteblomsten havnet, også ble den så søt og rund i fasongen at den nesten så ut som en brudebukett.

I dag har vi en ny bukett stående i vasen. Den kom på døra for noen timer siden og hadde med seg ordentlig helgefølelse. Så den må dere vente litt med å få se, for nå skal vi bare slappe av. God helg kjære lesere! Håper dere koser dere ordentlig selv om pandemien tar stor plass. Klem fra oss i kattelivet ♥

Fortsatt en fot i den kalde årstida

I går postet jeg vårens ønskeliste, men vi har nok fortsatt en fot i den kalde årstiden. For etter flere dager med sol og både 9, 10 og 11 grader, fant vinteren ut at den skulle gjøre et comeback. Det laver ned med snø, men heldigvis legger den seg bare som et melisdryss over bakken. Men det er blitt ordentlig kaldt, og kontrasten mellom temperaturene gjorde at jeg byttet dyna med et tykt pledd en kveld jeg gikk og la meg, for så å våkne opp som en frostpinne neste dag.

Fra å ha hatt verandadøra mer åpen har vi nå gått tilbake til varmeflaske og ullpledd på sofaen.

Og masse te og levende lys. Disse okergule kubbelysene ser nesten ut som bivokslys, men de er laget av 100 % stearin. De er fra Eco-serien til Vinding. Er de ikke fine?

Vår lille putepus finner stadig oftere roen i sofaen sammen med oss ♥

Jeg har forresten gjort noen nye kjøp i det siste. De nydeligste bivokslysene fra Moorland Candles, og en ullcardigan fra Noa Noa. Det føltes litt rart å kjøpe noe så vinterlig nå som det er så lyst og en annen årstid står for tur. Men så viser det seg at jeg kan få bruk for de begge på denne siden av sommeren.

Denne rustfargede cardiganen har jeg ønsket meg lenge. Og når jeg gikk forbi Noa Noa for et par dager siden og så at den var på tilbud måtte jeg bare ha den. Jeg kjøpte den i 2 størrelser mindre fordi jeg ønsket en cardigan som passer til skjørt med høyt liv. Hun som ekspederte meg likte at jeg endret et plagg totalt med å gjøre det. Også fortalte hun at det var oftere det kom folk som kjøpte plagg i flere størrelser større for å få en oversized look.

Sånn her ser jakken ut i sin helhet. Kjempefin og litt britisk i stilen sa kjæresten når han så den. Jeg vandrer stadig på de anglofiles sti.

Jeg fikk forresten fantastisk god hjelp og service på Noa Noa. Ja, selv om jeg kom innom på impulshandletur bare 10 minutter før de skulle stenge. Men likevel smilte ekspeditøren så stort til meg at jeg fikk lyst å klemme henne av glede. Jeg merker nå at jeg savner den delen av det gamle livet. Det enkle med å bare stikke innom en butikk, prøve noe ubekymret, slå av en hyggelig prat med de som jobber der og bare ri på en bølge av smil og service. Uten å tenke på antibac, avstand og alt det andre vi ikke orker å snakke mer om nå. Selv om jeg skal innrømme at jeg gjør meg ekstra flid med å være hyggelig med de jeg handler hos nå. Både i matbutikken og på kjøpesenter. Og jeg smiler stoooort bak munnbindet. Vi trenger det nå. Jeg trenger det.

Men nå får vi vel bare pakke oss inn i ullpleddet og fortsette å se på snøen som laver ned. Eller kanskje jeg skal kle på meg den nye cardiganen og tenne et bivokslys eller to? Koselig skal vi i allefall ha det, for nå er det fredag. God helg alle sammen ♥