Himmel nok tel alle

Noen ganger må det en Bremnes til for å minne meg på hvor godt jeg har det. For som Lars er jeg også «en drømmer som bestandig ønska sæ mer». Og da er det så viktig å huske på hvor mye man har, og være fornøyd. Kanskje spesielt nå i januar når julebluesen brer seg over meg, og jeg atter en gang sitter igjen med følelsen av at jeg ikke fikk gjort alt jeg skulle gjøre. At tida gikk for fort, og at jeg rett og slett vil ha mer.

Så nå gjør jeg som Lars – «I dag har æ tenkt å feire at æ faktisk eksister.» Nå får trening og dietter bare være. Likeså med tulipaner og altfor tidlige vårtegn. Mildværet får bare vaske bort snøen vår. Jeg vet den kommer igjen. Og naboene skal bare pakke bort jula. For her får den være ifred, selv om sviblene visner og klementinene tørker inn. Nå er jeg bare glad for å være. Spesielt når det er i selskap av Lars Bremnes som vi forelsket oss helt i i september når vi var på konsert med han.

I bloggverdenen VI

Mariell viser deg sitt adventspyntede hjem, og det er så koselig. Det er ikke overdrevent mye, og ikke for mye rødt. Men passelig delikat med William Morris-julestrømper, hjemmelagede julekranser og en girlander som er så nydelig at jeg nesten vil gråte over at jeg ikke har en sånn en selv. Se bare hvor fint lyset reflekteres ned på pianoet.

De to flinke jentene bak Vintagefabriken, Linda og Louise, har nå startet en felles blogg. Og med tanke på hvor godt jeg liker Vintagefabriken har jeg stooor tro på denne bloggen. De har allerede postet flere inspirerende innlegg med masse julestemning. Så hvis du er som meg og liker å rømme inn i en drømmeverden av farger og kreativitet må du begynne å lese her.

Jeg ble så inspirert av Sandras novelle-adventskalender. Tenk så koselig å få en ny liten fortelling å lese hver dag i adventstiden. Og kunne drømme seg bort og leve seg inn i sin helt egen verden. For ingen ser jo for seg fortellingene akkurat sånn som du. Og for et fint alternativ til mange av de «vanlige»adventskalenderne. Dette skal jeg absolutt vurdere til senere år.

Linda Lomelino har laget verdens fineste pepperkakehuskake, og jeg må si jeg er imponert! Her ser man tydelig at det ligger mye arbeid bak. Og ikke nok med at kaka er pyntet med pepperkaker, så smaker selve kaka også pepperkake. Jeg kjenner det klør i bakefingrene. Men når sant skal sies, så syns jeg det er vanskelig å spise kaker som ser så fine ut som den her. Det er jo som å ta hull på et mesterverk.

Fine Elsa Billgren hadde for en tid tilbake et samarbeid med Kappahl. Da tok hun med seg mamman sin, stylet de begge så fint, og se så bra resultatet ble! Her oser det både retro, kreativitet og litt Hollywood glamour. Og Elsa viser atter en gang at hun mestrer utrolig godt å sette sammen farger og mønster. Jeg elsker det!

Foto: Alma Vestlund / Studio Emma Svensson

Kreative Clara har laget en egen versjon av fjorårets julefarsott (som Glamourbibliotekaren kalte den så fint.) Nemlig Watt & Weke sin Snöblomma julestjerne. Her har hun klipt, brettet og limt, og syns resultatet var enda finere enn den man får kjøpt i butikken. Jeg er så enig med Clara. Det meste som man lager selv er finest.

Sånt som er godt for hjertet

En morgen jeg våknet var det som jeg kjente lukten av ristet rugbrød idet jeg åpnet øynene. Så jeg listet meg på tå inn på kjøkkenet i mørket, og lagde meg et koselig frokostbrett med ristet rugbrød med brunost, nissete og evigvarende skimmia (jeg har hatt den i over en måned nå).

Og mens adventsstaken lyste fra vinduet og jeg koste meg med frokost på senga, så jeg Amalies jul på pc-en. En av barndomsjulas fineste minner. Det var så hjertevarmt og godt! Så fint at jeg begynte å lure på hvorfor jeg ikke hadde gjort dette tidligere.

Når det er riktig kaldt og snø på verandaen vil ikke Bianco gå så mye ut. Derfor ble jeg ekstra varm i hjertet når jeg plutselig en dag så disse potesporene i snøen. Oppå mine fotspor ♥ Men nå er de dessverre vasket bort av regnet.

Og dette er et ganske behagelig syn å hvile blikket på. En rød julestjerne fra min gode venninne og dalende julesnø.

Å kunne skrive noen ord til de som jeg er glad i ga meg ekstra hjertevarme i år. Først var det noe som skulle krysses av på en liste. Et gjøremål jeg måtte bli ferdig med. Men så viste det seg å være så fint og godt at det ble som en gave til meg selv. Dette må jeg minne meg på til neste år.

Og det føltes så godt å hente fram symaskinen å bare sy to nye vatthjerter av den gamle juleduken som jeg kjøpte i sommer. Å bare kjenne på gleden av å lage noe. Det var godt for både hjertet og vatthjertet det!

Det er en mørk og stormfull aften

Det er mørk og stormfull aften. Ja for for nå uler det i ventilene og snøen er blitt vasket bort av regn og mildvær. Sånn har vi hatt det et par dager nå, og i går blinket det flere ganger i lysene. Med andre ord ikke helt sånn som jeg ønsker at det skal være i desember. Men man må jo gjøre det beste ut av det, så her holder vi oss inne i den lune varmen og ser på The Julekalender. Hehe, jeg får aldri nok av Fritz, Gynter og Hansi.

Jeg vandrer rundt i rød morgenkåpe og har røde lester på føttene, og julepynten har begynt å spre seg godt i kriker og kroker. Innimellom tar jeg meg i å se ut av verandadøra, men ikke for å se på styggeværet. Jeg speider nemlig etter julelys i naboenes vinduer. For litt julestemning rett i kroppen. Og det dukker stadig flere juletrær opp nå som vi nærmer oss julaften med stormskritt. Tenk at det bare er 10 dager igjen! Jeg gleder meg!

Men nå skal jeg fortsette å se The Julekalender. Tror dere det blir å gå bra denne gangen også? Jeg venter i spenning. Håper dere alle får en riktig fin helg! Klem fra oss i kattelivet ♥

Julestemning fra bildearkivet

Nå dere, nå har jeg gjort en ekstra innsats for å finne litt julestemning. Og jeg skulle faktisk ikke lengre enn til bildearkivet mitt. Et lite dypdykk både en, to og tre desembere tilbake, og det var mye koselig å se. Mange koselige minner som gjorde meg varm i hele kroppen. Jeg er fortsatt ikke helt på samme nivå som JuleIda bruker å være, men bare iløpet av de to siste dagene har ting blitt mye bedre. Og det hjalp virkelig å mimre litt om tidligere juler. Her kommer litt julestemning fra bildearkivet.

Mamma har som tradisjon å kjøpe Flaxloddkalender til både meg, kjæresten og storebror. Det er så koselig. Og spennende. Av og til så spennende at jeg er fristet til å skrape hele kalenderen. Jeg tror faktisk jeg gjorde det ett år. Dette er kalenderen fra i fjor, som jeg mener å huske at jeg vant 50 kroner på. Og selv om jeg håper på en litt større gevinst i år er det viktigste at jeg koser meg med kalenderen. Har du adventskalender i år?

Vi hadde mye snø i desember i fjor. Og juletrærne ble så magisk fine da.

En av julegavene for to år siden. Hjemmelaget sukkerfri Earl Grey-kjeks i en nydelig rød kakeboks kjøpt på bruktbutikk. En koselig og veldig miljøvennlig julegave.

Min aller største juleglede – Bianco som ligger å ser på juletreet ♥

Enda en julegave. Og denne fine gaven er veldig spesiell for meg siden det er den aller siste julegaven jeg ga til min tante før vi mistet henne til kreften. Og selv om jeg kjenner at savnet er stort, blir jeg samtidig varm i hjertet av å se på dette bildet. Det får meg til å minnes hvor fantastisk tante var. Hvor flink hun var til å lage mat. Og hvor omsorgsfull hun var. Også kjenner jeg smilet komme når jeg tenker tilbake på alle de hjemmelagde julegavene jeg ga til henne og onkel opp gjennom årene. Det er sannelig en glede å ha noen å kunne lage gaver til. Som man vet blir ekstra glad og takknemlig ♥

Romjulstapasen fra i fjor. Med pepperkakerødvin, lakseruller, ribbesnitter og masse annet godt! Nå gleder jeg meg veldig til årets romjulstapas!

Levende lys er absolutt nødvendighet for meg gjennom hele desember. Men en av mine nyere tradisjoner (vel, ca 6 år gammel) er duftelys fra Yankee Candle. Det startet med eple og kanel og har siden blitt til red apple wreath. Og denne dufter så deilig at selv den mest inngrodde Ebenezer Scrooge blir å få julestemning.

Et helt fantastisk fint julepyntet vindu i en av Tromsøs gater. Jeg får så lyst å male over hele stuevinduet vårt når jeg ser dette bildet. Lille JuleIda brukte jo å gjøre det både på skolen og hjemme på soverommet sitt. Det er så koselig å tenke på.

Mammas kaffeadventskalender fra i fjor. Hun er jo en kaffeelsker av rang, og har virkelig kost seg med all den nydelige kaffen. Jeg tror dette året er tredje året på rad hun får kaffekalender av oss som en del av julegaven. Og det er faktisk et veldig godt alternativ til julegave – å gi bort en adventskalender. Det er både en gave og en opplevelse.

Mulled Wine på en ekte britisk bar når vi var i London i november for to år siden. London i juletiden er forresten helt fantastisk!

Julestemning i «vinterhagen».

Jul på Postludium for ett år siden. Det var mye nisser og rødt i butikken, men det var akkurat dette bordet, med messingengler, gamle rammer med gullkant, snirklete glass og denne fine «kasserollen» som ga meg mest stemning.

Julegrana på stortorget for to år siden. Heldigvis fikk vi snø rett før julaften det året.

Min absolutte favorittjule-te – All about christmas. Fra The Tea House i Covent Garden.

Ordentlig julepyntet og fint utenfor Sonja Blomster i fjor i desember.

En pepperkakefamilie. Hadde gutten til venstre vært en katt kunne det ha vært meg, kjæresten og Bianco. Men det spørs om kjæresten hadde vært så fornøyd med barten. Haha! Vi må forresten skaffe oss en kattepepperkakeform. Noen som vet hvor vi kan få tak i det?

Julefika med jule-te og engelsk fruktkake for to år siden. Mmm snart skal jeg bake årets fruktkake. Det blir ikke jul uten det!

Fikk du litt julestemning? Jeg håper det! Nå skal jeg fortsette å se Amalies jul i senga, mens jeg skreller meg en klementin og nyter en kopp jule-te. Ute daler snøen ned så fint. Og værmeldinga lover oss snø på bakken i minst en uke. Dette lover iallefall godt for JuleIda. Jeg håper dere alle får en kjempefin helg. Med masse glede, ro og julestemning.

Helgeklem fra oss i kattelivet ♥

November

November i år var ikke helt snill mot oss. Det føltes som det meste var i ubalanse (les: været, temperaturene, søvnen, lyset, kroppen, sinnet, ja egentlig alt). Kort oppsummert var det som Helge Jordal leser så fint fra Varg Veum – «himmelen lå over oss som en morken hengekøye». Derfor var vi mye trøtt og sliten. Her demonstrert av Bianco.

Men fine stunder hadde vi heldigvis likevel. Som tiden vi fikk med folk vi er glad i. Blant annet når min gode Disney-venninne kom på besøk fra Bodø og alt bare føltes så bra, og et døgn forsvant på 2 timer! Tiden går bestandig for fort når hun er på besøk. Også må vi ikke glemme de små stundene som av og til bare gir ro i sjela. Hva hadde livet vært uten dem?!

Bianco ordnet som vanlig sokker til «verdens beste pappa» på farsdagen. Både jeg og Bianco er så heldig å ha hver vår verdens beste pappa ♥

En dag ordnet jeg meg deilig frokost på senga.

Vi fikk både nye tøfler og vintersko i hus. Det var jeg som fant disse fine til kjæresten.

Jeg så lilla julestjerner for første gang, som jeg likte veldig godt. Men endte faktisk opp med å kjøpe en ferskenfarget en som jeg aldri rakk å ta bilde av fordi den både visnet og viste tegn på å ha fått for mye vann på samme tid. Skjønn det den som kan!?

Biancopusen var heldigvis bedre i tennene etter forrige tanntrekk. Men se så smal han er blitt i kjakene. Lille fine pusen vår.

Når det minste av gresskarene på verandaen begynte å se litt sliten ut bestemte jeg meg for å bake det i ovnen. Jeg hadde nemlig lest en liten notis om at vi nordmenn har et usunt syn på gresskar, og heller burde bruke det som mat istedet for pynt. Og for en fantastisk lukt som bredte seg i hele leiligheta. Men jeg hadde en anelse om at den pureen jeg endte opp med ikke kom til å egne seg til mitt bruk. Og jeg hadde dessverre rett. Den ble for vassen og lite smakfull. Men bare lukta av bakt gresskar gjorde det verdt det.

Planen var nemlig å bake pumkin pie. Og etter en ny runde med baking av gresskar i ovnen (denne gangen økologisk Hokkaidogresskar), var det ordentlige «festive» smaker vi kunne gafle i oss. Pumpkin pie er bare helt nydelig godt! Og veldig lett å lage.

Så reiste vi på besøk til pappa og den snille stemora. Det var et veldig etterlengtet besøk, og viktig for oss å komme oss dit. I sommer var det nemlig et helt år siden sist vi hadde sett de når vi kom dit. Og vi kunne ikke risikere at det skulle skje igjen.

Mens vi var der startet jeg hver morgen foran dette vinduet. Favorittplassen min i hele Henningsvær. Og denne gangen innhyllet i dalende snø.

Det ble noen kopper te her ♥

Og se så vakker Fredriksenbrygga var med snø på taket. Og lyset var så fint. Mye mye lysere enn i Tromsø.

Og tiden i Henningsvær gikk så altfor fort. Vi skulle gjerne hatt en uke til. Men desember og en liten orange kattepus ventet på oss hjemme.

Og nå er desember her allerede. Så nå desember, nå må du være god mot oss! Gi oss kulde ute og varme i hjertet. Utallige stearinlys og gode klemmer. Dalende snø og deilige stunder. For nå er the most wonderful time of the year. Nå er vi der!

Novemberbuketten

Tl tross for mange blomster både på kjøkkenbordet og stuebordet ble det dessverre ingen novemberbukett i kattelivet i år. Vi har hatt både amaryllis, skimmia og eucalyptus i buketter hver for seg, men tiden og energien strakk dessverre ikke til for å lage novemberbuketten. Jeg hadde store planer om en nydelig og frodig bukett, men de planene får jeg spare til en annen gang. Derfor erstatter jeg novemberbuketten med en aldeles nydelig azalea som jeg kjøpte i gave til pappa og den snille stemora. Jeg viste nemlig at den snille stemora ønsket seg en hvit azalea. Og sjekk den fine gammeldagse blomsterpotta! Den har den snille stemora arvet fra bestemoren sin.

Azalea er en blomst jeg aldri har hatt, men nå begynner jeg å se innse hvor fin den er. Se bare! Jeg måtte lese meg litt opp på den, og hvordan den skal stelles. Og da forsto jeg at den kanskje ikke blir å trives så godt hjemme hos oss. Vi har det nemlig ikke lyst nok (ååå som jeg savner vinduskarmer i stua), og innetemperaturen vår er nok alt for varm. Sånn blir det når minst en av oss fryser på føttene. Det er synd, men vi mangler absolutt ikke blomster i kattelivet 😛

Oh the ironi

Tenk at jeg satt nesten hele november å ventet på snøen. Dag ut og dag inn. Ved vinduet. Og på værmeldinga. Og akkurat den ene dagen vi trengte høstværet november så langt hadde bydd på… jepp, da kom snøen. Akkurat den dagen vi skulle kjøre til pappa og den snille stemora i Henningsvær dalte det ned store og våte flak. Tett i tett.

Og vi fikk en av de vanskeligste kjøreturene vi noensinne har hatt. En kjøretur som framstår helt uvirkelig, hvor vi kjørte gjennom både sporete sørpe, kraftig snøstorm, høst, og winter wonderland utallige ganger. Og hele tiden så vi for oss Henningsvær (med alle sine fine ting) som en gulrot som hang framfor et esel. Det var museskritt for museskritt, men for hvert minutt vi kom nærmere kjente jeg i hele kroppen at jeg snart skulle få se pappa og den snille stemora ♥ Og når vi kom fram midt på natta, hadde pappa fyrt i vedovnen og laget ertesuppe og pannekaker til oss. Det er kjærlighet det!

Og man kan vel spørre seg om hvorfor vi valgte å kjøre når været var så vanskelig? Vel, det var denne sjansen vi hadde på denne siden av nyttår. Og det var så absolutt verdt det, for som vi har kost oss!  Og nå er vi hjemme igjen, og hjemturen var heldigvis betraktelig bedre. Med Flåklypastemning store deler av veien. Du vet, når snøen ligger så tungt på trærne at alt bare henger nedover. Når det er «så kaldt at selv stjernene skjelver».

November breakfast in bed

En lørdag i november var det litt sol når jeg våknet. En av ytterst få soldager. Jeg gledet meg stort over det, men formen var dessverre ikke så god. Derfor ordnet jeg meg et frokostbrett, tok det med meg tilbake i senga, og åpnet persienner og gardiner slik at alt lyset skulle få komme inn i rommet. For kan man ikke gå ut og nyte lyset må man gjøre det beste ut av det. Men sol til tross, november er likevel mørk, så et stearinlys ble nødvendig. Og se så koselige det var! Ordentlig stemningsfullt.

Brettet fant jeg forresten for en tier på en bruktbutikk i begynnelsen av måneden. Jeg syns det er så koselig gammeldags. Og med en nydelig farge.

Nå for tiden er jeg så glad i yoghurt naturell eller gresk vaniljeyoghurt med mandler og kokos oppå. Det er så godt!

Så fant jeg fram «nyboka» mi som jeg begynte å lese på. Vel, den var egentlig helt ny i slutten av september, men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med den. Og da skjønner man at energien ikke har vært helt på topp denne høsten, for William Wisting-bøkene bruker jeg vanligvis å sluke med en gang de kommer ut.

Lyset på himmelen var så magisk fint. Det er alltid rett før sola forsvinner og rett før den kommer tilbake at vi får oppleve det mest spektakulære lysshowet.

Fint å ha en kopp varmende te å sippe til når man speider utover.

For ikke å snakke om klementiner, som jeg allerede har spist massevis av i år. Og som bare med lukta skaper den luneste og mest fantastiske stemningen.

Og sånn her satt og lå jeg i maaange timer. Pakket inn i skjerf og dyner mens jeg både leste og sov. Jeg tok det helt rolig fram til jeg måtte ordne meg og dra på Kari Bremnes-konsert som vi hadde kjøpt billetter til for mange måneder siden. Og det var en nydelige konsert! Men det er en helt annen historie som jeg skal skrive om en annen dag.

Riktig god helg kjære lesere ♥

Tanker på en torsdag

– Vi har ventet veldig på snøen, og nå skal den visstnok komme. Juhuuuu! Og vi gleder oss til himmelsk korrekturlakk som renser både lufta og sinnet. Som lyser opp, knaker under føttene, og som gir oss søte små potespor. Blir du ikke tvers igjennom varm i hjertet av dette bildet?

– Jeg vet jeg har dårlig tid. Jeg skal dusje, ordne meg, men jeg klarer ikke å komme meg ut av senga, for i fotenden ligger Bianco sammenkrøllet som en liten kanelsnurr og sover. De siste dagene har han ikke hatt lyst å sove sammen med oss. Han har bare kommet bort til nattbordet, sagt godt natt og snudd for å gå tilbake til det varme badegulvet. Når han nå endelig er her vil jeg bare nyte det. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne fryse tida.

– Vi har fått en ny søt liten nabo. Balder heter han og er en lundehund. Han er en liten rampegutt, har den mykeste pelsen, og elsker sko (sånn som jeg og Bianco). En dag sovnet han nesten i armene mine når jeg og naboen sto og pratet sammen. Søte lille venn. Tenk at vi skal få bli kjent med han!

– Når jeg finner en sang jeg virkelig elsker kan jeg godt høre den om igjen og om igjen. Og om igjen og om igjen. Jeg blir ikke lei. Det var sånn jeg holdt på å ta livet av storebror i baksetet på bilen sommeren 2001 når vi kjørte til Finnmarka. Jeg spilte Unforgivable Sinner minst 12 ganger på rad på minidisken. Jeg hadde riktignok hodetelefoner på, men storebror var likevel nær døden. Så fant jeg han som også gjør det samme som meg. Og nå om dagene er det denne som går på repeat her hjemme, og vi elsker den! Jeg er så takknemlig for at jeg deler livet sammen med en likesinnet. Hvis ikke det er hverdagslykke så vet ikke jeg!

– Plutselig var det bare der. Et juletre i lys lue i naboens stue. Og midt oppi min alt-for-varmt-vær-hvor-er-snøen-novemberfortvilelse ble hjertet rolig. Jeg kjente at jeg pustet med magen.

– Jeg har fundert mye på hvor bra det hadde vært hvis man kunne fått tid i julegave. Værsågod, her har du en hel time ekstra til en gang du trenger det. En gang du trenger å sove litt ekstra eller er for sent ute. Eller en gang du gjør noe koselig og bare vil at tiden skal vare. Det hadde vært noe, ikke sant?

– Jeg lengter etter følelsen av flanellsengesett mot huden. Men i den varmen vi har hatt, er det bare krepp og lin som har fungert.

– Storebror er en ordentlig ertekrok. Og som en god representant for det motsatte kjønn, er han opptatt av at elektriske duppeditter skal fungere helt optimalt. Han har i flere år ment at jeg trenger både ny telefon og ny vannkoker. Vanemennesket Ida er derimot totalt uenig, og nyter hver eneste dag den 8 år gamle Nokiaen og den 13 år gamle vannkokeren fungerer. Det til tross for at telefonen er teipet for at batteriet ikke skal falle ut, og at lukkemekanismen på vannkokeren ikke fungerer lenger. Og nå har altså storebror truet med å gi meg den verste jula noensinne, med å gi meg både ny vannkoker og ny telefon i julegave 😛 Haha, jeg må pønske ut et motangrep.

– Jeg blir helt uvel av alle Black Friday-tilbudene som blinker mot meg med stor skrift og alskens farger. Hva med jorda vår, og er tilbudsjaget folkets nye rus?! Innimellom virker det som rabatten de får er viktigere enn selve tingen de kjøper. Og irritasjonen øker ytterligere når man kan lese at butikkene «jukser tilbudene sine bedre» med å skru opp prisene gradvis fra oktober. Men jeg skal selvfølgelig ikke kaste stein i glasshus. I fjor benyttet jeg meg av flere tilbud, men bare med ting som jeg hadde kjøpt uansett, som vitaminer og såper og balsam.

– Ekte vennskap er å se Disney-film etter Disney-film mens man spiller Ticket to ride og putter alskens usunnheter i kroppen – sammen.

– Hvis jeg fikk bestemme ville vi beholdt stilen på mange av de gamle julelysene i Tromsøs gater. Jeg skjønner at vi vokser og stadig flere turister finner veien hit, men jeg tror de ønsker å se Tromsø med sin egen sjarm. Ikke Tromsø med London-look-alike-jingle-bells-julelys. Jeg har ingen problemer med jingle bell-lys – i London eller andre storbyer. Bare ikke i Tromsø.

– Årets vintermummikopp har funnet veien hjem til oss. Og med tanke på at den heter Lett snøfall skulle man nesen tro at den er laget spesielt til meg – en av de største snøeelskerne på denne jord. Jeg gleder meg til å drikke Mulled Wine tea i den.