Den første snøen
Ååååå som jeg har ventet på snøen i år. Jeg har sjekket værmeldingen nesten hver dag. Og gledet meg til hver gang det var meldt at den skulle komme. Og blitt skuffet hver gang de endret værmeldingen, og snøen uteble – igjen. Så sent kom den, at vi slo en gammel rekord fra 1944. De siste dagene har meteorologene ytret at nå var det HELT sikkert at snøen skulle komme. Så jeg har følt meg som Ludwig i Jul i Flåklypa. Ventet med vinduet, og sjekket væmeldingen flere gang om dagen. Kjæresten sier at jeg er så interessert i værmeldingen at han lurer på om han bor sammen med en gammel dame. Hehe, han er nå søt. Jeg var ikke sikker på om jeg kunne tro på at snøen skulle komme denne gangen. Men så… plutselig i gårkveld dalte den ned. Og når snøen endelig kom. Så kom det MASSE snø. Masse herlig, deilig, ren og luftig snø. Jeg føler meg lett og ren. Som om snøen vasker bort alt av sorger. Og hadde jeg vært frisk, hadde jeg gått ut å laget snømann i dag. Men vi nyter den fra stuevinduet, mens Bianco lusker seg ut på verandaen og rister på bakføttene hver gang han tar et nytt skritt. Han ser helt hysterisk søt ut, og setter atter spor i hjertene våre ♥ og på verandaen.