Hverdagslykke

Nå er det så kaldt at selv stjernene skjelver

Leave a Comment

gaupa

Nå, akkurat nå, er det minus 14 grader ute hos oss. Det er kaldt det! Jeg sier som i Solan, Ludwig og Gurin med reverumpa – at det er så kaldt at selv stjernene skjelver. Jeg måtte pakke på meg godt med klær når jeg var ute i dag. Og takknemligheten var stor når jeg kom hjem til en god og varm leilighet. Allerede i gangen ble jeg møtt av en trøtt og varm kattepus som ville kose med meg. Og da ble selvfølgelig takknemligheten enda større. Mens Bianco gav meg så mye «nesekos» at hele ansiktet ble fullt av kattehår, kom jeg til å tenke på hvor glad jeg er for at vår lille kattepus alltid har det trygt og varmt. Og da kan man selvfølgelig ikke unngå å tenke på de kattene som er ute. Både de som har et hjem, men likevel må være ute, og de stakkars pusene som bor ute hele året.

Heldigvis gjør dyrebeskyttelsen mye for å hente inn villkatter. Men det koster. Både tid og penger. De trenger både frivillige, fosterhjem og økonomisk støtte. Vår lokale dyrebeskyttelse kan du støtte her. Og til de av dere som har utekatter: Husk på kattene deres når det er så kaldt som det er nå. Et familiemedlem sa for flere år siden i forbindelse med kulde – de er ikke gauper. De tåler ikke voldsom kulde. En hel arbeidsdag eller en natt ute i kulda kan skade katten din. Så la katten bestemme selv om den vil være ute eller inne på kalde dager og netter. Som sagt de er ikke gauper. Hilsen oss i den varme og gode kattelivleiligheta ♥ hvor minst en av oss tilbringer kulda på varmekablene på badet.

Mine siste loppisfunn

Leave a Comment

glassflaske

I desember fant jeg flere fine bruktfunn. Blant annet denne kjempefine glassflaska. Mamma ble helt henrykt når hun så den. Men fulgte opp med å beklage seg over at hun ikke klarer å finne like fine ting på loppemarked og i bruktbutikker. Kanskje jeg må se om jeg finner en lignende til henne. Jeg følte meg i hvert fall veldig heldig som fant denne. Og flaska havnet på soveromskommoden vår med en liten furukvist oppi. Så enkelt, og så dekorativt.

julekort

På Smørtorget fant jeg disse to skattene i denne gamle papirposen. Tenk, hvor mange år som har gått fra de ble puttet i papirposen til de kom hjem til meg. Det er nok en stund siden, for de har vel ikke bokhandel i Honningsvåg nå lenger? Det føles nesten som de har ligget i posen og ventet på meg. Men er ikke kortene søte? Jeg synes jeg husker igjen motivene fra jeg var liten. Disse skal i hvert fall få lov å gjøre «jobben sin» neste desember.

kakeboks

Denne superfine gamle kakeboksen fant jeg også på Smørtorget. En ordentlig julerød kakeboks. Jeg måtte skrubbe litt på den for å fjerne noe gamle rester av en etikett. Og da ble den så fin at den fikk lov å bli en av årets julegaver (eller fjorårets, siden vi nå er i 2017).

kakeboks-med-kjeks

Fylt med sukkerfri Earl Grey-kjeks – som dere selvfølgelig skal få oppskrift på etter hvert.

En gatekatt ved navn Bob

2 Comments

en-gatekatt-ved-navn-bob

For to år siden fikk jeg denne nydelige boka i julegave av en venninne. Og for en julegave! Jeg elsket den fra første side, og brukte ikke mange dager på å fullføre den. En gatekatt ved navn Bob traff meg rett i hjertet. Og den var umulig å legge fra seg. Den handler om James Bowen som er tidligere narkoman og hjemløs. Han får tilbud om å bo i en kommunal leilighet i London, og det er her han møter på gatekatten Bob. Bob er hjemløs og skadet, og trenger tydelig hjelp. Med de få pengene James har, tar han Bob med til dyrelegen, og pleier han til han er frisk igjen. James forventer ikke at Bob skal bli værende når han er frisk nok til å fortsette livet som gatekatt – men Bob har andre planer. Videre får man følge både utviklingen av James og Bob sitt forhold, samt deres felles utfordringer.

På mange måter visste jeg at jeg kom til å elske denne boka. Jeg har jo min helt egen gatekatt Bob her hjemme. Historien om Bianco og meg er ikke rent ulik. Selv om jeg verken var hjemløs eller bor i London. Men jeg vet så inderlig godt hvor mye kjærlighet en uventet liten rød kattepus fra gata har å gi. Så spørsmålet om hvem som «reddet» hvem, er like aktuelt for meg og Bianco, som det er for James og Bob. Det som var overraskende med boka, var hvor rørende og hardt det var å lese om James og utfordringene som narkoman og hjemløs. Hvordan han ble behandlet av andre og hvor ensom han var. På mange måter føler jeg at boka har endret synet mitt på narkomane og hjemløse. Jeg føler en mye større forståelse. Og ikke minst en mye større trang til å hjelpe – både mennesker og dyr. En gatekatt ved navn Bob er en av de fineste bøkene jeg har lest, noensinne. Les den, og jeg garanterer at du blir å få klump i halsen, og at tårene vil trille.

bob-og-bianco

Er Bob her inne, lurer Bianco på ♥

Mulled Wine Tea

1 Comment

mulled-wine-tea

mulled-wine

tea

Når vi var i London i november, fant jeg Mulled Wine tea på Whittard. Jeg elsker mulled wine! Og for de av dere som ikke vet hva det er, så det engelskmennene sin versjon av gløgg. Der hovedingrediensen er vin, med masse «festive spices». Og jeg må si at denne teen virkelig innfridde. Den smaker ordentlig godt av mulled wine. Ingrediensene i selve teen er eple, hibiscus, bjørnebærblar og nellik. Og smaken er søtlig og krydret. Og noen ganger kjenner du også hint av vinsmak (selv om det ikke er vin i teen). Om jeg skulle trekke fram noe jeg var mindre fornøyd med, så må det bli at teen smaker pittelitt for bittert. Men det er jo som jeg har nevnt tidligere typisk for fruktte. Hibiscusen er synderen her. Uansett er Mulled Wine tea nydelig og julaktig. Et godt alternativ til norsk gløgg. Brygg den på friskt vann på 100 grader.

Adventste

2 Comments

adventste

advents-te

tekopp

I dag koser jeg meg med Solberg & Hansen sin Adventste. Passende nok fikk jeg den i adventskalenderen. Heldige meg ♥ Jeg kan vel ikke få noe bedre enn te i adventskalenderen. Adventste er en fruktte med epler, diverse bær, mandler, ingefær, lakris og julekrydder som kanel, nellik, og kardemomme. Lukta av teen er bare helt nydelig. Og mandlene er veldig fremtredende her. Dessverre ble jeg litt skuffet når den kom i koppen. Den var mye svakere på smak enn hva lukta skulle tilsi. Men det er jo typisk fruktte. Og en av grunnene til jeg ikke drikker de så ofte. De lukter fantastisk, men har ofte en tendens til å smake mest av hibiskus – surt og smakløst. Men en sjelden gang iblant finner man en frukte som smaker mye. Derfor gir jeg aldri opp håpet, og fortsetter å prøve nye varianter. Personlig er jeg veldig glad i krydder, og denne smakte godt av både kanel, kardemomme og nellik. Og den hadde i tillegg en god søtlig smak som balanserte godt. Men jeg måtte fylle på med dobbelt så mye te for å få en sterk nok smak. Selv da var den ikke så kraftig som lukta. Så det er nok ikke en veldig økonomisk te. Men alt i alt likte jeg den. Visste dere forresten at det er den internasjonale tedagen i dag? Så i dag passer det ekstra godt å nyte et par kopper av yndlingsteen sin.

London tea time

Leave a Comment

london-tea-time

I begynnelsen av november var vi en aldri så liten tur i London. Herlige fine London. Med sine gamle bydeler med små brosteinsgater og smale hus. Jeg elsker virkelig den britiske stilen – arkitekturen, landskapet, dialekten, folkene, maten og ikke minst teen. Jeg er vel så anglofil som du kan få det. Kanskje når jeg blir gammel og grå, så kjøper jeg meg et lite «cottage» med gamle peiser og lave tak. Med en liten og frodig hage hvor jeg kan sitte å drikke te. Kanskje i vakre Cornwall? Ja det er lo lov å drømme seg litt bort. Noe av det viktigste jeg kjøpte i London var selvfølgelig te – masse te! Jeg måtte faktisk rydde i teskapet for å få alt på plass. Haha, nå begynner det å bli trangt der. Dere skal selvfølgelig få review på samtlige teer. Etter hvert.

«you can’t buy happiness but you can buy tea, and that’s kind of the same thing»

Den første snøen

2 Comments

snohage

snoen-stolpe

snoen-lykte

biancospor

Ååååå som jeg har ventet på snøen i år. Jeg har sjekket værmeldingen nesten hver dag. Og gledet meg til hver gang det var meldt at den skulle komme. Og blitt skuffet hver gang de endret værmeldingen, og snøen uteble – igjen. Så sent kom den, at vi slo en gammel rekord fra 1944. De siste dagene har meteorologene ytret at nå var det HELT sikkert at snøen skulle komme. Så jeg har følt meg som Ludwig i Jul i Flåklypa. Ventet med vinduet, og sjekket væmeldingen flere gang om dagen. Kjæresten sier at jeg er så interessert i værmeldingen at han lurer på om han bor sammen med en gammel dame. Hehe, han er nå søt. Jeg var ikke sikker på om jeg kunne tro på at snøen skulle komme denne gangen. Men så… plutselig i gårkveld dalte den ned. Og når snøen endelig kom. Så kom det MASSE snø. Masse herlig, deilig, ren og luftig snø. Jeg føler meg lett og ren. Som om snøen vasker bort alt av sorger. Og hadde jeg vært frisk, hadde jeg gått ut å laget snømann i dag. Men vi nyter den fra stuevinduet, mens Bianco lusker seg ut på verandaen og rister på bakføttene hver gang han tar et nytt skritt. Han ser helt hysterisk søt ut, og setter atter spor i hjertene våre ♥ og på verandaen.

Den mørke tida

Leave a Comment

img_6869-2

Her oppe i nord har det bare blitt mørkere og mørkere for hver dag som er gått. Vi har samtidig hatt en helt fantastisk lysfest av farger på himmelen. Det har vært en opplevelse å se dette magiske lyset, men nå merkes det godt at den mørke tida snart er her. Fra slutten av november til midten av januar er det mørket som råder i Tromsø. Jeg kjenner allerede at kroppen begynner å bli litt søvnig, og tidvis lurer jeg på om jeg kanskje skal gå i hi ^_^ Men nei, det kan jeg jo ikke. Selv om denne mørke tida kan være tung inni mellom, er den mest av alt vakker. Med mørketiden kommer vinteren, snøen og jula. Det er som om vi alle går inn i en modus hvor stearinlys og lun musikk på platespilleren råder. Kanskje vi blir litt mer søvnig, eller bare roligere, men det jeg i hvert fall vet, er at vi alle koser oss litt ekstra. Koppene med te og kakao er litt flere. Koselige filmer og brettspill taes fram oftere. Og sosiale sammenkomster blir viktigere. Kanskje dette er vår måte å gjøre denne mørke tida litt lettere…

trett

Her ser dere favorittaktiviteten i mørketida til hovedpersonen i kattelivet ♥

Vi i Tromsø har fått en del oppmerksomhet rundt dette i internasjonale medier de siste årene. Hva er det som gjør at Tromsøfolk ikke faller i koma i mørketiden, lurer de på. Hvordan har vi knekt koden? Personlig tror jeg det er fokuset på kos. Og kos kan jo være så mye for så mange. Kanskje er det å dra i slalombakken, kanskje er det å bake, kanskje er det å hvile seg litt ekstra, eller bare være sammen med sine kjære. Vi i kattelivet har stort fokus på kos, også i hverdagene. Vi tenner lys i hele leiligheten vår, mens vi lager god mat, og hører på god musikk. Vi har masse gode samtaler, og ser på koselige filmer. Små øyeblikk med hverdagslykke er så viktig for oss.

trott

Vi koser oss selv om vi er litt trette. Husk å kose dere litt ekstra dere å, nå når den mørke tida kommer.

Harney & Sons decaf Hot Cinnamon

Leave a Comment

kanelte

Jeg drikker så mye te, at når jeg kommer over sorte teer som er koffeinfri, så blir jeg kjempeglad. Jeg unngår nemlig å drikke for mye koffein på kveldene, slik at jeg får sove. Og det er jo kjedelig at det som oftest er fruktte, rooibos eller urtete som er aktuell da. Svart te er jo favoritten min. Harney & Sons har mange gode tesorter som jeg liker godt. Så da jeg oppdaget denne koffeinfrie varianten med kanelsmak klikket jeg den rett hjem. Jeg er kanskje over gjennomsnittet glad i kanel. Å bare så det er sagt, man MÅ like kanel for å like denne teen. Til og med jeg som er så glad i kanel syns at denne kan bli litt vel kraftig av og til. Som dere ser på bildet så legger det seg et belegg av kanel på toppen i tekoppen. Men en skvett melk eller fløte demper og balanserer smaken. Og da kan man gjerne ha en skje med honning i også. Trekk i 2-3 minutter på 90 grader og nyt.

Den fineste koppen

2 Comments

tekopp2

Se den nydelige koppen jeg har fått av pappa og den snille stemoren min. Det er den fineste koppen jeg har. Ikke bare er den fin, med veldig god å drikke av, og god hank å holde i. Og størrelsen er perfekt for en passe stor kopp te. Hehe, med alderen kommer kravene om at koppene skal være gode å holde. De skal være stødig, og passe dine hender perfekt. Jeg kan ærlig talt ikke huske at dette var så viktig når jeg kjøpte kopper da jeg flyttet hjemmefra. Da var det utseende om var det viktigste. Men nå… Jeg syns alt jeg hører fra kjæresten er, «ja denne er god å holde i», eller «denne duger ikke, hanken er for liten». Men det er jo viktig. Denne koppen er håndlaget på Engelskmannsbrygga i Henningsvær. Det er flinke Cecilie Haaland som har laget den. Og når jeg bestilte den, ba jeg om at hanken skulle være ekstra god å holde i 😉

koppen

Er ikke detaljene på koppen fine? For ikke å snakke om fargen! Det er virkelig hverdagslykke å drikke av denne fine saken. Og jeg bruker den nesten hver dag. Jeg er så usikker på om jeg burde kjøpe flere, eller bare ha denne ene unike som er min. Hva syns dere?