En nydelig dag

I dag har det vært en nydelig vakker dag. Vi våknet opp til den første ordentlige snødagen, det vil si den første dagen snøen legger seg på bakken. Og selv om det var nokså grått ute var alt så lyst og fint. Jeg tente lys i lyktene i hagen. Det er noe jeg har begynt å gjøre den siste uka. Å tenne levende lys selv om det ikke er helt mørkt enda. Både ute og inne. Jeg kjenner at jeg trenger den lunheten det bringer med seg nå.

Jeg bestemte meg for å kaste de to siste sommerblomstene og noen urter. For det hvite på bakken var et tydelig tegn på hvilken vei det går. Og mens jeg holdt på å fryse fingrene av meg der jeg sto, kom det plutselig et velkjent lys fra himmelen. Det var så fint å se sola. Dog hjalp det ikke noe særlig på temperaturen, så jeg rømte inn i varmen.

En annen som hadde rømt inn lenge før meg var Mira. Hun var ute i nøyaktig to minutter som hun tilbrakte oppi gressbøtta si, før hun fant ut at det var for kaldt. Men hun er en liten nysgjerrigper, så hun satt på stativet og fulgte med på hva jeg gjorde gjennom vinduet ♥

Jeg hadde plukket med meg siste rest av salvien før den gikk i søpla. Og etter en grundig skyll for å få bort all bladlusa (den har vært infernalsk i år), fikk den stå i en vase på stuebordet. Som en liten grønn bukett. Salvie passer ekstra godt til det. Som dere ser var det levende lys inne også.

Himmelen var blitt så fin nå, så selv om jeg var iskald måtte jeg snike meg ut for å ta dette bildet. Se for en fantastisk oktoberhimmel!

Jeg lagde meg en kopp varmende te og satte meg i stuevinduet for å nyte det vakre lyset. For sånt må virkelig nytes.

Ikke så ille utsikt det her. Litt høst, litt vinter. Litt lys, litt mørke. Litt farger, litt hvitt.

Men det tok egentlig ikke så lang tid før mørket tok større og større plass. Og det er jo akkurat sånn det skal være på denne tida. Det skal bli mørkere. Derfor er jeg så glad for sånne lysglimt som vi fikk i dag. Det gjorde denne dagen nydelig. Framover får vi legge vår lit til stearinlysene. Men jeg tror det blir koselig ♥

En femåring

Tenk dere! Nå er bloggen blitt fem år. Og jeg har blogget i fem hele år! Det er så rart å si det høyt, og det føles nesten som en litt halvrund feiring. Men så er jo fem halvveis til ti, så da skal det vel føles sånn. Jeg husker når Caroline Berg Eriksen hadde blogget i fem år. Da tenkte jeg «wow, det er lenge». Men så sitter jeg her nå og kan med hånda på hjertet si at dette gikk utrolig fort (uten å sammenligne meg direkte med Caroline).

Når jeg tenker tilbake på starten så husker jeg hvor spent og optimistisk jeg var. Jeg hadde mange idéer, mange ønsker. Men å gjøre det i praksis er noe helt annet. Mye ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Blant annet så hadde jeg sett for meg at jeg skulle dele langt flere oppskrifter med dere. Men så viste det seg at det ble for mye jobb underveis mens jeg kokkelerte på kjøkkenet. Jeg ble på en måte avbrutt hele tiden av bildetaking ol. Og jeg er en person som liker å ha en slags «flow» mens jeg baker og koker. I tillegg bruker jeg sjelden oppskrifter. Jeg smaker meg frem. Så da funket ikke det med blogging parallelt.

Iherb som jeg på den tiden var så opptatt av endret seg også raskt, og til å ha en helt egen kategori på bloggen er det bare to små blogginnlegg der. Kategoriene interiør og kreativt hadde jeg nok også håpet på å kunne bruke litt mer enn jeg har gjort. Også tror jeg nok at jeg så for meg at jeg skulle tjene litt på bloggen. Ha en del samarbeid. Men samarbeid krever ganske mye, og for en perfeksjonist, som på toppen av det igjen er kronisk syk, så var ikke det noen god kombinasjon. Ønsket var der, men ikke kapasiteten. Som med så mye annet i mitt liv. Men jeg fant en vei som passet meg. Og selv om det ble annerledes, så ble det bra.

Små og fine ting som blomster, en kopp te, en vakker soldag, dalende snø, potespor, en rød pus, en svart og hvit pus. Ja, hverdagslykke. Det ble min vei i livet. I kattelivet. Det ble en hobby, noe kreativt, noe ekte. Og skal jeg være ærlig så er det faktisk enda bedre enn å tjene penger via samarbeid. Jeg savner ikke noe. Bortsett fra litt mer energi sånn at jeg kan blogge litt oftere. Og Bianco selvfølgelig ♥

Jeg har kost meg hele veien. Og jeg håper at dere som leser bloggen også har gjort det. Jeg nevnte i fjor at det virker som at færre og færre tar seg tid til å lese blogger nå for tiden. At det går mer i Instagram og podcaster ol. Men jeg tror dere er en fast liten skare som følger oss i kattelivet. Som jevnlig stikker innom, og som legger igjen fine små spor. Og nå og da kommer det en ny leser til. Sånn som for et par dager siden når jeg fikk en sånn hyggelig kommentar. Dere skal vite at det betyr så mye for meg at dere leser om oss. Både dere som har fulgt oss lenge, og dere som er ny. Og jeg blir selvfølgelig ekstra glad for en liten kommentar. Da blir hjertet så varmt.

Så selv om jeg verken ble Underbara Clara eller Elsa Billgren så er jeg fornøyd med bloggen. Og den gjenspeiler jo livet, sånn som vi lever det. Det går litt trått noen ganger, og det er litt mer avstand mellom innleggene enn jeg ønsker. Men jeg tror og håper at kattelivet er noe folk kan finne glede i, kjenne seg igjen i, og kanskje bli inspirert av. I det minste ser det ut til at plommesyltetøy -og eggesalatoppskriftene holder stand. Haha! Takk for fem fine år! Jeg håper dere følger med oss videre på reisen ♥

Is i september

På den aller siste dagen i september var det så sommerlig og fint at kjæresten bestemte at vi måtte ha is. Etter at han hadde ransaket fryseren oppe i leiligheta kom jeg på at vi hadde en boks med Mövenpick Maple Walnut i fryseren i kjelleren. Han sprang ned og hentet den mens jeg fant fram skåler. Og isen den skulle nytes ute i «hagen», for seee bare hvor nydelig det var!

Et lite snev av sommer blant blomster som enda sto så fint. Dronning Ingrid (pelargoniaen) er bestandig på sitt aller fineste nå rett før hun skal gå i vinterdvale.

Den orange minipetuniaen nøt nok varmen den også. Nå er den dessverre historie.

Dahlia Dreamer hadde fått så hard medfart av den intenst sterke vinden vi hadde hatt noen uker tidligere. Den hadde bare noen stilker igjen, og nå blomstret den aller siste blomsten. Se så vakker! Dette er nok min aller største favoritt i hagen.

Den hvite cosmosen var litt sliten den også, men både fluer og humler (og jeg) satte pris på de blomstene som var igjen.

Men nå vi må ikke glemme isen da. Den er jo tross alt «hovedpersonen» i denne lille beretningen. Og for en luksuriøs «hovedperson»! Mövenpick er den beste isen! Jeg måtte dessverre nyte den alene, for kjæresten fikk plutselig masse ekstra jobb (sånn er det med hjemmekontor). Jeg hadde jo håpet på en isdate ute i hagen, men syntes mest synd på han som gikk glipp av den fine sola. Jaja, han fikk nå is i allefall. På den aller siste dagen i september.

Noen ganger må man bare

Når det er helg, snøen kryper nedover fjellene og kulda presser seg inn mot husveggene. Når det eneste logiske er å holde seg inne og fyre i vedovnen. Når man bare ønsker at alt skal være mykt og varmt. Som en trøstende sommerklem i en kaldere årstid. Det er da man baker. Og ikke hvilken som helst kake. Det skal være en varm og lun eplekake med vaniljesaus. Jeg brukte denne oppskrifta, og det var lekende lett men farlig godt. Jeg tror det blir flere eplekaker i kattelivet i nær framtid. For noen ganger så må man bare ♥

Hei fra hytta

Hei på denne søndags formiddag. Vi er på hytta vår i Malangen, og jeg sitter fremfor vedovnen og nyter en kopp te i ett av de fine William Morris-krusene våre. Strawberry Thief heter mønsteret og jeg tenker sånn på sommeren når jeg ser på denne jordbærtyven. Jeg kan nesten ikke forstå at vi er på andre søndagen i oktober allerede. Tida går for fort nå! Vinteren er rett rundt hjørnet.

Heldigvis har vi lave skuldre og en ro av en helt annen verden her på hytta. Jeg måtte si til en hyttenabo i går når de kom innom for å høre om vi trives, at det er nesten som om vi har flyttet tilbake i tid. Til den gang man bare dro på besøk til folk uanmeldt, hadde ettermiddagskaffe og aldri tenkte på verken Facebook eller mobiltelefonen. Det er så befriende. Bloggen lider selvfølgelig litt under det, men jeg tror det går bra likevel.

På fredag kom svigerfar kjørende med en palle ved til oss. Så i går sto kjæresten å kløvde tennved mens jeg finstablet veden under taket ved inngangen vår. Vi hadde fyr i bålpanna, og selv om det regnet litt var det så fint å være ute. I dag er det derimot innedag. Grått og nokså vått, og det er varmen fra vedovnen som frister mest.

Håper dere har hatt en god helg! Vi har storkost oss her i det nye gamle (gammeldagse) livet. Varm klem fra oss i kattelivet ♥

Septemberbuketten

Årets septemberbukett har både noe kjent og ukjent over seg. Den er stor, frodig og har samme fasong som jeg ofte velger. Blomstertypene er de samme som jeg har hatt maaange ganger før. Både grenroser, hodenellik, bergknapp og eucalyptus. Men fargene, og kanskje spesielt fargekombinasjonen er litt uvanlig for meg. Det var faktisk det første kjæresten sa når han så buketten.

Jeg hadde sett på de nye, litt skitne gule hodenellikene på Mester Grønn i lang tid før jeg fant ut at jeg måtte prøve de i en bukett (selv om det er en farge jeg sjelden velger). Og jeg så for meg at ferskenfarget og noe litt brunlig kunne passe sammen med de. Når jeg da kom over en miksbukett med Bianco-rosa i var jeg solgt. For den er nok noe av det fineste jeg kan ha i vasen ♥

Med i miksbuketten fulgte det med to andre grenroser. Den ene så dus rosa at den nesten er kremfarget. Absolutt et godt tilskudd i septemberbuketten sånn som jeg så den for meg. Men den andre, den som er nokså skarp rosa syntes jeg egentlig ikke passet inn. Selv ikke med det rosa fra bergknappen. Det funket liksom ikke med det gule. Men fordi de ikke hadde noe annet som passet på Mester Grønn denne tirsdagen, så kom de rosa grenrosene med i buketten likevel. Og selv om jeg på en måte måtte venne meg til denne fargekombinasjonen ved å gå noen runder forbi kjøkkenbordet hvor buketten sto, så syns jeg resultatet ble ganske bra. Det var uvanlig, men fint.

Det aller viktigste i buketten var selvfølgelig Bianco-rosa ♥ Ikke bare er den utrolig vakker å se på, men den gjør meg også glad og varm i hjertet.

Men denne eucalyptusen som heter poppy gjør også veldig mye for utrykket til buketten. Jeg elsker at den strekker seg utover kanten på vasen, nesten som at den henger med hodet. Og de mørke brunsvarte bærene er så fine og høstlige i stilen. Dette er også en stor blomsterfavoritt hos meg.

Og man kan ikke la sjansen til å ha bergknapp i buketten gå fra seg. Det er bare nå på høsten de blomstrer.

Ble det ikke en fin septemberbukett? Og med ekstra mye kjærlighet og minner i. Det passer fint nå når vi er i den tida når savnet til Bianco kanskje er størst ♥

Litt mer av juli

Her kommer litt mer av juli og nå er vi kommet til kjærestens bursdag. Han fikk som alltid pakkene på senga og jeg hadde gjort meg flid med å få akkurat den rette stemninga med småblomstret og sommerlig papir og bånd. Kjæresten hadde ønsket seg ting han kunne bruke på hytta, så inni gavene lå det brune lammeskinnstøfler fra Shepherd, en ordentlig lun og varm ullgenser og en rutet skjorte. Pluss den tradisjonelle klesrullen fra den som bidrar med mest hår i huset ♥

Selve hovedfeiringa hadde vi sammen med hele svigerfamilien på hjemstedet til kjæresten. Det ble dobbel bursdagsfeiring da nevøen vår også fyller år denne dagen. Det var så utrolig koselig! Med gode samtaler, fliring og masse kaker til langt utover kvelden. Så å ta bilder det fikk jeg rett og slett ikke tid til. Men jeg tok med meg hjem igjen resten av jordbær- og bringebærmoussekaka som jeg alltid baker. Så den ble dokumentert dagen etterpå når vi gjorde en innsats for å spise den opp. Nam, den er så god!

Været var dessverre fortsatt dårlig og litt mer høstlig enn man foretrekker midt i sommerferien sin. Så vi prøvde å finne på koselige ting og endte opp med å kjøre til Nygård Hagebruk. Så sent i sesongen er det ikke like velfylt i drivhusene, men det er alltid noen sommerblomster igjen som man kan redde. Jeg var ute etter noe rødt til hytta og økologisk gjødsel. Jeg fant begge delene men kom meg ikke videre etter at jeg oppdaget denne store blomsterpotta. Er den ikke fin? Men selvfølgelig alt for stor for både leiligheta og hytta vår.

Den her fontenen syns jeg også var litt artig.

Jeg så på terrakottapottene og måtte beundre denne vakre hortensiaen.

Også fant jeg endelig salat til verandahagen vår. Jeg kjøpte med meg den største med litt rødfarge i som dere ser nederst til venstre. Den har blitt ordentlig stor nå.

Og selv om det var grått og vått satt vi ute i hagen på kveldene. Vi tente levende lys, skrudde på varmelampa, pakket oss inn i pledd, og så på at Tromsøbrua sakte forsvant i tåka. Det kan være stemningsfullt det også.

Lille frøken prinsessen på erten var selvfølgelig sammen med oss ute ♥

Og selv om vi lengtet til det fantastiske lyset som de nord-norske nettene egentlig gir, var det veldig koselig.

Det var jo fortsatt sommerlig med alle blomstene rundt oss.

Men av gråvær blir man trøtt. Det kom vi ikke unna. Og kanskje spesielt når det varte så mange uker.

Hehe, sjekk den stilen. Med labber alle veier ♥

Men så snudde været, og akkurat i tide til vi skulle dra på hytta. Første dagen der ordnet jeg meg en sommerlig frokost med melon og knekkebrød med fennikelsalami med økologisk salat fra Reko-ringen. Det har vært favorittpålegget gjennom hele sommeren.

Dette var første gangen vi hadde Mira med oss på hytta, derfor hadde jeg også ordnet meg knekkebrød med leverpostei.

Men når noen ikke tørr å komme fram fra under senga får de ikke smake leverpostei 😉 Hehe, det var nok litt skummelt å være på en ny plass. Forståelig nok. Og det gikk heldigvis ikke så veldig lang tid før hun turte å bevege seg ut i stua. Der hadde vi fått nok møbler til at det ikke skulle være skremmende tomt for henne. Også hadde vi tatt flere ting fra leiligheta vår som forhåpentlig hadde litt «hjemmelukt» i seg. Men jeg ser at vi som personer kanskje er enda viktigere for henne. Hun søker enormt mye trygghet hos oss. Og kanskje spesielt meg. Ja, hun er nok litt mammadalt ♥

Og over til noen andre føtter som ville ha sol på seg. Det var slettes ikke feil å nyte denne fantastiske utsikten i godværet.

Dog var jeg glad for at parasollen vi hadde bestilt var kommet fram, for det ble fort varmt. Men se så fint da! Ordentlig sommerstemning. Noe vi alle var lykkelige over.

Til og med blomstene. Men plenen den var fortsatt i klippeprosessen fra rockesveis til dannet kontormedarbeider. Dette var vel rett før selve kortklippen.

Innendørs hadde vi også fått oss blomster. En fiolfikus som jeg håper, håper, håper overlever vinteren (mørketida), og en liten hvit pelargonia som jeg hadde lånt med meg fra verandahagen. De gjorde hytta umiddelbart litt mer hjemlig og lun.

Så startet vi en ny tradisjon med å nyte noe godt på trappa i kveldssola. Denne gangen ble det jordbær med fløte.

Neste dag når det gode været fortsatte hang vi opp hengekøya som jeg kjøpte for 15 år siden. Det var så fint å endelig ha en plass å henge den igjen. Fin hengekøye. Og fin kjæreste ♥

I godværet bestemte vi oss for å prøvesmake rosévinen vi hadde fått i innflytningsgave fra svigersøster og familien hennes. Her tror jeg ikke navnet på vinen var tilfeldig ♥

Og nydelig god var den også. Jeg klarte å drikke over at halvt glass uten å bli dårlig, og det gjorde meg SÅ glad. Jeg som hadde lengtet etter noe leskende kaldt hele sommeren.

Inne på hytta hadde vi det også sommerlig. Med grennelliker og hvit fersken på bordet. Denne sommeren var første gang jeg smakte hvit fersken, og jeg har bare én ting å si – jeg elsker det!

Mira var begynt å komme mer og mer fram fra under senga, selv om det ble en trygg base å kunne springe tilbake til når det var skummelt. Her prøvesitter hun en kurv jeg hadde kjøpt, men som viste seg å være for liten til å oppbevare alle pleddene våre. Men kurven var jo perfekt til henne der hun satt så fint og så så bedårende søt ut. Så den måtte vi selvfølgelig beholde.

Denne kvelden hadde vi også kaffe- og tekos på trappa i kveldssola. Det ble sukkerfrie lefser og et pledd attåt. Jeg elsker den tradisjonen allerede ♥

En dag dro vi til interiørbutikken til kona til en av kjærestens beste kompiser og gjorde en innvestering. Velkommen til oss kjære Røros Tweed.

Der kjøpte jeg også en ny Aleppo-såpe og jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at min gode julevenninne gjorde meg oppmerksom på den da hun ga meg den i julegave. Den har gjort underverker for huden min.

Denne dagen hadde vi også vært på gårdsbutikken i Fjellbygda og kjøpt noen fantastisk gode kanelboller med vaniljekrem. Og siden da har vi blitt hekta. Nå lever vi stort sett bare på kanelboller for tiden. Hehe, nei jeg spøker bare. Men disse er farlig gode.

Resten av tiden på hytta tilbrakte jeg sammen med Elsa i hengekøya. Der lå jeg og leste om hennes feriehusdrøm, sorg over sykdom, blomster, frokost og loppisar. Jeg løftet blikket, kjente på hvor nært alt føltes og så på min egen hyttedrøm som vi hadde skaffet oss midt oppi min egen sykdom. Det er en nydelig bok som jeg virkelig anbefaler.

Så avsluttet vi juli med masse godt fra Reko-ringen og en følelse av en alt for kort sommer. Og lengsel etter mer sol. Mer varme. Men bak oss lå det så mange hjertevarme og fine stunder sammen med mennesker vi er glade i. Mennesker vi hadde savnet. Og ikke minst – begynnelsen på et helt nytt liv. For hytta den har ført oss nærmere både familie, venner og naturen. Det føles bare så riktig ♥

Å få være tante Ida

Jeg er så utrolig heldig, for jeg får lov til å være tante Ida for min venninnes to søte små jenter. Ser dere hvor fint vi har det og hvor glade vi er i hverandre? Der vi står under regnbuen, med blomster både i håret og på kjolene. Og det mest fantastiske er at det er akkurat sånn det er. Eller sånn det føles. Jeg er så takknemlig ♥

Høstsola

En ettermiddag jeg satt i sofaen og jobbet litt på pcen flommet det plutselig over av lys. Vi har som jeg har fortalt tidligere egentlig ikke ettermiddagssol i leiligheta vår fordi sola går forbi kanten av piret vi bor i klokken fem. Men på grunn av alle vinduene i nabobygget finner sola veien til oss likevel. Og det er en fantastisk luksus for oss. Jeg vet at jeg ofte lar meg begeistre over vårsola og det herlige lyset som råder da. Men jeg kjente litt på det denne gangen når leiligheta vår plutselig ble så lun og varm av det gulorange lyset. Høstsola er egentlig enda finere ♥

Helg med nordnorske jordbær, croissant, høstfølelse og nye tøfler

På fredag sov jeg lenge. Jeg trengte det etter noen dager med dårlig form. Men jeg begynte endelig å føle meg bedre og våknet med en sånn herlig følelse av helg. På stuebordet sto det en bukett med høstlig bergknapp i den gamle Porsgun Porselenmugga. De med rødlig stilk og hvite blomster. En av mine høstfavoritter.

Og ved siden av mugga med bergknapp sto det dypt etterlengtede nordnorske jordbær fra Nordgård. Kjæresten hadde hentet de dagen før på Reko-ringen. I øsepøsende striregn, mens jeg lå hjemme i senga. «Nå får du en stjerne i margen for å hente jordbær i dette været» sa mannen som overleverte de. Og gjett om han hadde rett. For aldri hadde jordbær smakt godt før! Og siden vi hadde prøvd å komme oss til Rotvoldkiosken i allefall 5 ganger i tillegg til at de ble utsolgt på Reko-ringen uka før, var dette noe jeg hadde lengtet etter. Da må man jo bare elske kjæresten sin ekstra mye for å ordne det ♥

Mira hadde inntatt en passende avslappet fredagsposisjon i sofaen. Men hun måtte se på meg med store øyne idét jeg skulle ta bilde av henne. Nesten som at hun ba om helgefri fra å få et kamera trykket opp i ansiktet. Hehe!

Ute var det solglimt etter 14 dager med skyer og regn. Det var som en slags mental pause fra mørket. For dette gråværet har gjort det ubeskrivelig mørkt for årstiden å være. Det er ingen tvil om at høsten er her nå, selv om flere av blomstene i hagen fortsatt blomstrer. Men som dere ser har Tante Solbærbusk begynt å slippe bladene og gå mot vinterdvale.

Jeg bestemte meg for å lage en sen frokost som jeg skulle nyte i senga. Det var jo tross alt helg.

Det syntes Mira også var en god idé. Men jeg tror nok hun ble litt skuffet over å ikke finne noe leverpostei. Hehe!

Enkelt og eksklusivt var stikkordene for dette frokostbrettet. En kopp Mango og bergamott-te, en skål med yoghurt, banan og valnøtter, og en nystekt croissant med plommesyltetøy. For croissant må man ha når det er helg. Er dere ikke enig?

En liten blomsterkvast er også viktig.

For blomster blir vi bestandig så glad av ♥

Jeg så på Downton Abbey mens jeg nøt det deilige frokostbrettet. Jeg har jo i lang tid hatt planer om å se hele serien på nytt igjen, og kom endelig i gang når kjæresten dro på jobbreise. Det har vært et gledelig gjensyn med Lady Mary, Anna, Mr Carson og alle de andre. Og jeg elsker Highclere Castle. Dit skal jeg absolutt tilbake til en dag.

Jeg har forresten tatt i bruk de nye tøflene som jeg fikk i bursdagsgave fra kjæresten i fjor. Det er akkurat samme modell som de gamle, som nå har fått sin plass på hytta. Bare at disse er fluffy og velfylt med deilig mykt lammeskinn. Følelsen av helt nye og myke tøfler gjør at man må krølle tærne litt ekstra for å kjenne på hvor gode de er å ha på. Omtrent sånn som Mira når hun står og tramper opp og ned med labbene på lammeskinnet ♥ Ja det gjorde hun faktisk akkurat mens jeg tok dette bildet. Søte lille pusen vår!

På lørdag våknet vi til en nesten skyfri himmel og et gledelig gjensyn med sola. Det var så herlig, og det måtte selvfølgelig nytes fra den fine hagen vår. Jeg er litt skuffet over at jeg har fått så lite tid i den i år. Alt for mye regn og vind har kommet i veien for det. Så nå er det bare å nyte de fine soldagene som er igjen. Dog skal det sies at høst i hagen ikke byr på like florlett bekledning som på sommeren. Men hei vi har da både pledd, lester og ullgenser vi som er nordnorsk 😉

Så ringte 90-tallet på døra når kjæresten hadde vært og kjøpt frøhorn som vi smurte med ost og skinke og varmet i mikroen. Dette sammen med Cola var den store kaféfavoritten for kattelivfrøkna i barndommen. Det var alltid det jeg valgte når jeg var på kafé sammen med besteforeldre og gammeltanter. Og svele med brunost til dessert hvis vi fikk det også. Hehe, så dette var smaken av barndom. Bare at det ble uten brus denne gangen. For jeg tåler fortsatt ikke syrlig mat og drikke. Og for dere med skarpe øyne så varmet jeg hornet i mikroen etter at jeg hadde tatt bildet. Hornet skal nytes rykende varmt.

På søndagen fikk kameraet hvile, både når vi spiste søndagsfrokost, så film på sofaen og puslet med litt småting. Det var ikke før vi tok beina fatt på tur til Krokvannet at jeg fant ut at jeg måtte ta et bilde av de vakre høstfargene. Vi hadde en del regn på denne turen, men det stoppet ikke oss. Regnet gjorde lufta så rein og alle duftene fra lyng og skog ble så tydelig. Vi var som to delvis druknede katter når vi kom hjem. Litt kald, og litt støl. Men lykkelige over en fin opplevelse og med akkurat nok blåbær til fire pannekaker. Det var en kjempefin måte å avslutte helga på ♥