En gatekatt ved navn Bob
For to år siden fikk jeg denne nydelige boka i julegave av en venninne. Og for en julegave! Jeg elsket den fra første side, og brukte ikke mange dager på å fullføre den. En gatekatt ved navn Bob traff meg rett i hjertet. Og den var umulig å legge fra seg. Den handler om James Bowen som er tidligere narkoman og hjemløs. Han får tilbud om å bo i en kommunal leilighet i London, og det er her han møter på gatekatten Bob. Bob er hjemløs og skadet, og trenger tydelig hjelp. Med de få pengene James har, tar han Bob med til dyrelegen, og pleier han til han er frisk igjen. James forventer ikke at Bob skal bli værende når han er frisk nok til å fortsette livet som gatekatt – men Bob har andre planer. Videre får man følge både utviklingen av James og Bob sitt forhold, samt deres felles utfordringer.
På mange måter visste jeg at jeg kom til å elske denne boka. Jeg har jo min helt egen gatekatt Bob her hjemme. Historien om Bianco og meg er ikke rent ulik. Selv om jeg verken var hjemløs eller bor i London. Men jeg vet så inderlig godt hvor mye kjærlighet en uventet liten rød kattepus fra gata har å gi. Så spørsmålet om hvem som «reddet» hvem, er like aktuelt for meg og Bianco, som det er for James og Bob. Det som var overraskende med boka, var hvor rørende og hardt det var å lese om James og utfordringene som narkoman og hjemløs. Hvordan han ble behandlet av andre og hvor ensom han var. På mange måter føler jeg at boka har endret synet mitt på narkomane og hjemløse. Jeg føler en mye større forståelse. Og ikke minst en mye større trang til å hjelpe – både mennesker og dyr. En gatekatt ved navn Bob er en av de fineste bøkene jeg har lest, noensinne. Les den, og jeg garanterer at du blir å få klump i halsen, og at tårene vil trille.
Er Bob her inne, lurer Bianco på ♥
