Regn og musikk er det som preger feriedagene våre i Henningsvær. Ute øser det ned, og inne sitter vi å synger og spiller gitar. Så etter en hel dag i morgenkåpe og lester (sånn som man gjør når man er på besøk hos foreldrene sine), kledde vi på oss, trosset regnværet og gikk ned til Trevarefabrikken på konsert med Anna Kajander. Musikk får man jo aldri nok av.
Den nyoppussede Trevarefabrikken var full av folk i ullgensere, støvler og regnjakker. Tydelige tegn på nordnorsk sommer, og ganske så avslappet.
Kattelivfrøkna hadde for anledningen på seg blå og hvitstripet kjole, ullstrømpebukse, grønne støvler og gammelrosa skjerf. Og i veska lå det til og med ekstra ulljakke, votter, lue og paraply. Rustet for det meste som dere skjønner.
Den sjenerte og sjarmerende Lofotjenta Anna Kajander, sang så fint med sin særegne og kraftige sangstemme. De fleste av sangene var på nordnorsk, og kan vel karakteriseres innen singer-songwritersjangeren. Det var stemningsfullt og hele lokalet koste seg. Men jeg må si at jeg undrer meg over denne «nye» stilen eller måten å lage låter på, hvor man nesten ikke hører forskjell på vers og refreng. Kanskje er det litt gammeldags å tenke sånn, men for 10 år siden ville slike låter blitt karakterisert som ensformig og dynamikkløs.
Guttene på Trevarefabrikken bruker gamle sykler som interiør. Stilig, ikke sant?
Kaffe = fornøyd kjæreste.
Og jeg måtte selvfølgelig stoppe for å se og lukte på fine blomster på hjemturen. Litt regn stopper ikke blomsterentusiaster. Det gjør egentlig bare blomstene enda vakrere.
Se de regntunge rosene. Jeg lurer på om de som meg kunne tenke seg litt sol og varme.
Henningsværinger vet å søke ly for regnet. Heldigvis var det koselig rett-ned-regn, og ikke vannrett regn som det til vanlig er i vindfulle Henningsvær. Men har man så staselig pels som denne fine og pratsomme kattefrøkna vil man jo ikke bli for våt uansett.