Du, akkurat du

Du som elsker de samme filmene som meg
Du som spiller gitar og synger sanger til meg på sengekanten
Du som snakker så høyt at alle er overbevist om at du egentlig ikke trenger telefon
Du som alltid tar foten din borti foten min når vi sitter å ser film sammen i sofaen
Du som elsker kattepusen vår så høyt
Du som gjør meg så trygg
Du som ønsker så veldig å si ja til alt og alle
Du som får meg til å flire så mye
Du som er kreativ sammen med meg
Du som har introdusert meg til en hel verden av musikk
Du som har et så godt sovehjerte at du sovnet midt i en setning (mens du satt i sofaen)
Du som kjenner meg best av alle
Du som er så nøye at du om så sitter våken hele natten for å få jobben gjort
Du som er så forståelsesfull og omsorgsfull
Du som deler hverdagslykken med meg
Akkurat du har bursdag i dag.

Og dagen din skal vi feire akkurat sånn som du liker det. Helt rolig hjemmekos sammen med kattepusen. Med god mat og en av våre yndlingsfilmer. Kake syns du ikke er så viktig, men gaver og spesielt kort elsker du. Gratulerer så mye med dagen fine, gode kjæresten min. Jeg og Bianco elsker deg så uendelig mye. Takk for at du er du, og at vi har deg ♥

Kusmi AquaRosa

Kusmi AquaRosa er en delikat og mild fruktte. Den inneholder eple, tyttebær, bjørnebær, bjørnebærblad, hyllebær, og hibiskus som nøkkelingrediens. Hibiskus er også kjent som rosa te i Vest-Afrika, og det er der denne teen har fått navnet fra. Hibiskus er alltid en viktig faktor i fruktte, og som jeg har nevnt tidligere – ofte årsaken til at mange fruktteer kan bli for syrlig på smak. Overraskende nok har AquaRosa en veldig balansert syrlighet, til tross for ingredienser som hibiskus og tyttebær.

Her har jeg brygget teen i den snille stemora sin finfine tekopp, som jeg eeelsker. Er den ikke lekker? Med lokk og helt perfekt å drikke av. Den har hun hatt i minst 20 år, og jeg er ganske imponert over at det ikke er så mye som et lite hakk i den engang.

Jeg liker så godt teposene til Kusmi. Stoffposer – både lekkert og miljøvennlig.

AquaRosa er forresten koffeinfri, og er også anbefalt som iste. Som vanlig te skal den brygges på 95 grader i 5 minutter, og så lett har man litt hverdagslykke i en kopp ♥ Jeg tror også den kan passe godt som hovedingrediens i punsj. Jeg ser for meg en stor bolle med perfekt rosa punsj, med flytende fruktbiter og ferske blomster. Hadde bare sola kommet snart… Eller kanskje jeg må lage en varm punsj for å holde varmen 😉

Julibuketten

Julibuketten ble et resultat av mange gavmilde grøfter i Lofoten, og en ekstremt snill og tålmodig kjæreste. Kan du stoppe her, kan du stoppe der, og dette blir siste gang jeg lover, var setninger som ble hyppig brukt på denne kjøreturen. Og det var med livet som innsats jeg manøvrerte gjennom grøfter med høyt vått gress i ballerinasko, og biler susende forbi i 80 km i timen. Men hva gjør man ikke for å få akkurat de blomstene man har lyst på!

Jeg syns nesten Lofoten har enda bedre utvalg av markblomster enn området rundt Tromsø. Og da er det enda artigere å plukke og lage buketter. Blomstene som havnet i julibuketten er rødkløver, prestekrage, vendelrot, både hvit og rosa ryllik, og en hvit småblomstret staude som stod ved enden av hagen til pappa og den snille stemora. Jeg er ikke sikker på hva den heter, men den minner om høstfloks.

Se så fint buketten står i kjøkkenvinduet – med skjærgården i bakgrunnen. Og oppi pappas gamle krystallvase som jeg serverte saft i når jeg var lita. Dobbel opp med minner. For jeg husker så godt hun lille jenta som både lekte vertinne, og som var så glad i å plukke blomster. Og hun er jo fortsatt her – hun er bare ikke så lita lenger ♥

Nordnorsk sommer

Regn, gråe skyer og til og med stiv kuling har vært standarden den siste uka. Og jeg skal ikke legge skjul på at man da lett blir værsyk når kalenderen viser juli. JULI altså! Sommermåneden med stor S. Jeg føler meg egentlig litt snytt for en ferieuke, men samtidig må man jo gjøre det beste ut av det man har. Ikke sant? Og hva er vel bedre da enn å tilbringe tida framfor en varmende vedovn! Pappa fyrte opp i ovnen for meg, og gjett om jeg koste meg. Lestene var på og tekoppen i hånda. Det var nesten litt som å ta høstkosen på forskudd. Men det er jo fortsatt sommer. Iallefall nordnorsk sommer.

Regn og musikk

Regn og musikk er det som preger feriedagene våre i Henningsvær. Ute øser det ned, og inne sitter vi å synger og spiller gitar. Så etter en hel dag i morgenkåpe og lester (sånn som man gjør når man er på besøk hos foreldrene sine), kledde vi på oss, trosset regnværet og gikk ned til Trevarefabrikken på konsert med Anna Kajander. Musikk får man jo aldri nok av.

Den nyoppussede Trevarefabrikken var full av folk i ullgensere, støvler og regnjakker. Tydelige tegn på nordnorsk sommer, og ganske så avslappet.

Kattelivfrøkna hadde for anledningen på seg blå og hvitstripet kjole, ullstrømpebukse, grønne støvler og gammelrosa skjerf. Og i veska lå det til og med ekstra ulljakke, votter, lue og paraply. Rustet for det meste som dere skjønner.

Den sjenerte og sjarmerende Lofotjenta Anna Kajander, sang så fint med sin særegne og kraftige sangstemme. De fleste av sangene var på nordnorsk, og kan vel karakteriseres innen singer-songwritersjangeren. Det var stemningsfullt og hele lokalet koste seg. Men jeg må si at jeg undrer meg over denne «nye» stilen eller måten å lage låter på, hvor man nesten ikke hører forskjell på vers og refreng. Kanskje er det litt gammeldags å tenke sånn, men for 10 år siden ville slike låter blitt karakterisert som ensformig og dynamikkløs.

Guttene på Trevarefabrikken bruker gamle sykler som interiør. Stilig, ikke sant?

Kaffe = fornøyd kjæreste.

Og jeg måtte selvfølgelig stoppe for å se og lukte på fine blomster på hjemturen. Litt regn stopper ikke blomsterentusiaster. Det gjør egentlig bare blomstene enda vakrere.

Se de regntunge rosene. Jeg lurer på om de som meg kunne tenke seg litt sol og varme.

Henningsværinger vet å søke ly for regnet. Heldigvis var det koselig rett-ned-regn, og ikke vannrett regn som det til vanlig er i vindfulle Henningsvær. Men har man så staselig pels som denne fine og pratsomme kattefrøkna vil man jo ikke bli for våt uansett.

God sommer

Nå er vi kommet inn i andre uka i fellesferien, og sommeren er godt i gang. Selv om jeg må innrømme at akkurat nå er er det ikke mye som minner om sommer – bortsett fra frodige trær og blomster. Sol og varme står høyt på ønskelisten her i Henningsvær. Og når det forhåpentlig snart dukker opp, er vi klar med både grill, sandaler og solkrem. I mellomtiden er det koselige samtaler, latter og gitarspilling sammen med pappa og den snille stemora som gir feriefølelse. Kattepusen nyter sin sommerferie hjemme på verandaen sammen med «mommo», hvor været visstnok er litt mer sommerlig enn her. Men uansett, vær, uansett hva du gjør, og uansett hvor du er:

Riktig god sommer fra oss i kattelivet ♥

 

Betraktninger i hverdagen

* Bak skyene er det alltid sol, se bare her.
* Langt hår, lipgloss og vind går fortsatt ikke sammen.
* Å utfordre seg selv er vel og bra. Men det er også helt greit å være fornøyd akkurat der man er.
* Jeg møter så utrolig mange hyggelige og serviceinnstilte folk i butikkene.
* Å ha en krukke med smør stående på kjøkkenbenken føles så fint, gammeldags og voksent.
* Man kan faktisk gå på skattejakt i sitt eget klesskap.
* Å spise mer vegetarisk er egentlig ikke så vanskelig som jeg trodde.
* Av en eller annen grunn får jeg ikke fregner på nesa lenger.
* Jeg er unormalt kresen når det kommer til farger og nyanser. Sikkert en bivirkning av å ha gått tegning, form og farge.
* Vi som har så mye, må ikke glemme å være takknemlig for det vi har.
* Lupiner er som sorg og glede på samme tid. Akk så vakre, men så farlige for blomster og natur rundt de.
* Alle burde reise ihvertfall en gang i livet med Hurtigruta.
* Det er helt greit å kjøpe take away de dagene man er for sliten til å lage middag. Iallefall når det er cæsar-salat.
* Makrell i tomat er fortsatt bare godt av og til…
* Å gi noen litt av tida di er tusen ganger bedre enn hvilken som helst gave.

Tante Solbærbusk

Når jeg har fått en solbærbusk fra min gammeltante Solbjørg, er det vel bare rett og rimelig at den skal hete Tante Solbærbusk. Ikke sant? Like fin som tante er den, og jeg gleder meg veldig til jeg kan begynne å plukke litt solbær ♥ Siden jeg tok dette bildet har Tante Solbærbusk blitt enda større og frodigere. Og hver gang jeg tar på bladene lukter det deilig solbær av hendene mine. For en lykke!

Kveldskos i hagen

I går tilbrakte jeg hele dagen i senga med dundrende hodepine, og følte meg ganske miserabel når jeg på kvelden var menneske nok til å stå opp. Jeg som hadde så store planer for søndagen. En hel liste faktisk. Og viktigst på den var å kose meg ute i sommervarmen på verandaen. Og det var kanskje ekstra kjipt når kjæresten fortalte at han og Bianco hadde vært ute i «hagen» hele dagen. Fint at de hadde kost seg sånn, men leit og trist fordi jeg gikk glipp av det. I tillegg var været i ferd med å snu om. Det skyet over og var regn i lufta. Etter kort tid var det faktisk ganske mørkt. Så mørkt at vi kunne tenne stearinlys. Og rett etter midnatt bestemte jeg meg for å fyre opp varmelampa, tenne lys i utelyktene, lage meg en tekopp, finne fram en god bok, og sette med under pleddet ute i hagen vår.

Det var ikke bare jeg som ville kose meg ute i hagen. Bianco kom også, så da måtte jeg dele på varmelampa. Se hvor han koser seg, fine pusen vår ♥ Han er like glad i frisk luft som meg. Og frisk luft er så frigjørende når man har vært dårlig.

Det var ordentlig stemningsfullt med levende lys. Og det tok ikke lang tid før regnet kom. Regnet som skaper en sånn magisk ro med sine sildrende og dryppende lyder. Så kom Hurtigruta seilende forbi. Vesterålen – den Hurtigruta som bestefar jobbet på ♥

Jeg visste at jeg kom til å like Hvitt hav. Men oi hvor bra den er. Så bra at den er vanskelig å legge fra seg. Faktisk leste jeg over en tredjedel av boka før jeg tok kveld. Og tekopper ble det også mange av. Både Blue of London og rooibos med vanilje. Begge fra Palais des thes.

Jeg hadde kledd godt på meg. Sommerlester er obligatorisk i nord-norskt hageliv.

Og når det begynte å blåse litt lagde jeg telt til kosepusen. ÅÅåå smelt. Her varmer han snuten med halen sin, og da ser han ut som en liten rev. Og litt revestreker gjør han også iblant. En av gangene jeg reiste meg for å lage meg en ny kopp te, stjal han plassen min i sofaen. Men det skjønner jeg så godt. For det er jo den beste plassen, rett foran varmelampa. Og etter denne magisk stunden følte jeg meg heldigvis litt bedre. Kveldskos i hagen er aldri feil!

Juni

I juni var det stort fokus på blomster (noe dere sikkert har merket på bloggen). Men så er jeg jo over gjennomsnittet glad i blomster, slik at det blir naturlig å gå litt bananas når været endelig tillater meg å ordne i «hagen» min. Jeg har iallefall storkost meg som gartner, og ble ekstra glad når jeg så at de hadde begynt å pynte opp litt i Storgata også. Blomstene er en sterk kontrast til et ellers så håpløst sentrum med bygging og graving overalt.

Jeg måtte stoppe å se på mens de rev ned bygget på baksiden av Rødbanken. Det er så spennende å så på. Men samtidig veldig vemodig når gamle bygg må bøte med «livet».

Vi var i kjempekoselig konfirmasjon. Det er alltid så godt å få tid sammen med familien ♥

Og jeg bestilte meg to nye skjørt fra Zara, som jeg så inderlig ønsket skulle passe meg. Men det gjorde de dessverre ikke. Og da ble jeg litt lei meg – bare se på det nydelige mønsteret og de fine fargene. *sukk*

Bianco var som vanlig søt og rasete, som han alltid er når jeg skal ta bilder av ting som jeg legger på gulvet. Det er noe under her, helt garantert, tenker han nok.

Sommeren gjorde en liten visitt. Og som ekte nordlending springer man da umiddelbart ut for å nyte godværet. Se den herlige kveldssola. Snø i fjellene er forresten helt vanlig også på sommeren her nord. Og det er helt greit det, men nysnø derimot…

Og i godværet benyttet vi også anledningen til å teste ut økologisk pistasjis fra Kolonihagen – med karamelliserte mandler. Som forøvrig var NYDELIG!

En av de fine dagene kom mamma på besøk og hadde med seg rosèvin og aprikoser. Det måtte selvfølgelig nytes ute i «hagen».

Men så kom regnet og hverdagslige sysler igjen. Og Bianco syntes ikke det var så gøy å dra til dyrelegen for tannrøntgen og seniorskjekk. Han kom hjem igjen med barbert forlabb og bandasje rundt foten, og da får man så vondt i mammahjertet. Etter hvert som årene går blir det bare hardere og hardere å sende han avgårde til dyrelegen. Både jeg og kjæresten føler det sånn. Man vet jo at han er i de beste hender, men samtidig så blir man så lett bekymret når det er snakk om sedasjon og narkose. Heldigvis var alle prøver kjempefine, men han må dessverre trekke to tenner som hadde åpen FORL i seg. Hehe, vi får se om det blir gebiss til slutt.

Og når været var dårlig ute, nøt vi blomstene inne. Vi hadde peoner på alle bord og kommoder ♥ Kan dere forresten tro at det er juli allerede i morgen?!  Juli, sommermåneden med stor S. Tida går sannelig fort.