Her kommer en litt artig og finurlig liste for de som finner det interessant. De av dere som kjenner meg og samtidig leser bloggen, vet nok flere av disse tingene. Men for dere andre – her er 12 ting dere ikke visste om meg:
♦ Jeg elsker dinosaurfilmer. Nå snakker jeg ikke om barnefilmer eller dokumentarer, men Jurassic Park-filmene og Godzilla (den fra 90-tallet). Jeg syns det er like spennende hver eneste gang jeg ser de, og krampholder alltid litt i sofaputa selv om jeg vet hva som kommer til å skje. Jeg er ikke spesielt glad i dinosaurer egentlig, men det er bare noe med disse filmene som jeg liker så godt (sikkert 90-tallsstilen, haha). Så dere kan tro jeg var glad når Jurassic World og oppfølgeren kom ut (selv om de fra 90-tallet er desidert best). Men selv om jeg ekskluderte barnefilmer med dinosaurer gjelder det ikke Lillefot og vennene hans I landet for lenge siden. Den er jo bare sååå fin! Ikke sant?
♦ Jeg er totalt sko-gal. Når jeg begynte i første klasse på musikklinja spurte en medelev meg bare etter én uke på skolen, om jeg hadde veldig mange sko. Jeg hadde selvfølgelig det, og det at jeg jobbet i skobutikk hjalp selvfølgelig heller ikke på. Enkelte måneder hadde jeg ikke lønning – bare nye sko. På et tidspunkt hadde jeg over 60 par sko, og da fant jeg ut at jeg måtte «tynne ut» samlinga betraktelig. I dag er jeg litt usikker på hvor mange par sko jeg har, men jeg har endret meg veldig både når det kommer til stil og kvalitet. Før kunne jeg kjøpe meg tre par billigere sko, men nå bruker jeg heller summen av de tre på ett par i bedre kvalitet. Jeg er også blitt mye mer opptatt av komfort. Hehe, det må være alderen. Men sko-galskapen slipper aldri taket. Den endrer seg bare litt.
♦ Jeg er «allergisk» mot hus og leiligheter med skrå vegger. Altså ikke skråtak, men når veggene går på skrå. Jeg føler meg regelrett uvel hvis ikke samtlige av hjørnene er i 90 graders vinkel. Eller ca det. Og hvordan innreder man egentlig et rom som er formet som en trekant? Det er jo umulig å dytte møbler inn et smalt hjørne på 50 grader, så man ender jo opp med masse dødt areal. Dette har vel også noe med symmetri å gjøre… der er jeg ikke så rent ulik Poirot.
♦ Jeg har en veldig sterk rettferdighetssans. I allefall over gjennomsnittet. Gjennom hele barndommen gråt jeg hver gang jeg opplevde urettferdighet. Spesielt på filmer hvor mennesker og dyr ble behandlet dårlig. Og dersom jeg fikk ansvaret for å fordele lørdagsgodis mellom meg og søskenbarna mine, var det absolutt helt likt i hver eneste godteskål. Det var nesten så ille at jeg kunne finne på å dele opp smågodtbitene med kniv for at det skulle være likt. Jeg tror muligens dette også har noe med symmetri å gjøre… Haha, jeg og Poirot – vi er noen raringer.
♦ Jeg har sett samtlige sesonger av Friends minst 20 ganger. Ja, hva kan jeg si. Jeg liker de SÅ godt og blir aldri lei. Friends er nok den serien jeg kjenner meg aller best igjen i, og refererer mest til i hverdagen og livet. Også har jeg så mange rundt meg som alltid forstår hva jeg mener fordi de også er Friends-fans. Nå er jeg og kjæresten i gang med en ny runde av alle sesongene. Og det finnes nesten ikke noe tryggere enn å krype under ett pledd på sofaen mens Friends ruller over skjermen. Og om jeg skulle finne på å lukke øynene for en liten hvil, bruker jeg å ligge å lytte til dialogen. Jeg kan det meste utenat så jeg ser bildene for meg i hodet. Er det flere som har det sånn?
♦ Jeg har i mange år elsket reklameblad/flygeblad fra matbutikker og lignende. Faktisk har jeg vært så glad i de at når jeg oppdaget at coop.no publiserte den kommende ukes flygeblad for Obs rett etter stengetid hver lørdag, kunne jeg finne på å klikke meg inn på nettsiden deres på lørdagskveldene. Hehe, jeg vet at jeg høres helt gæren ut nå, og at det framstår som at jeg ikke har noe liv. Trøsten er at jeg ikke gjør det så ofte lenger, og at jeg har fått med meg mange gode tilbud opp igjennom årene.
♦ Jeg kan binde fiskefluer. Det lærte jeg allerede i en alder av 6 år siden pappa er ivrig fluefiskebinder. Men så skal det sies at mine fluer ikke ble laget for brukens skyld, men for at de skulle se fine ut. Rufsete og full av farger. Dessverre ikke fiskenes favoritter, men det plaget meg aldri for det viktigste var at de skulle se fine ut. Men nå er det lenge siden jeg har laget noen kreasjoner.
♦ Jeg liker salt fremfor søtt. Salt lakris fremfor søt lakris. Eller potetgull og nøtter fremfor godteri. Og ordentlig mat (tapas, oster, spekeskinke) fremfor kaker og slikt. Men så har man jo den uslåelige kombinasjonen av søtt og salt. For eksempel peanøtter med sjokolade utenpå, eller spareribes med søtlig smak. Nam!
♦ Jeg liker ikke dyreprint. Det vil si, sebra, sjiraff, leopard, tiger eller slangemønster. Jeg syns ikke det hører hjemme noen andre plasser enn på dyrene selv. Unntaket er noe søtt giraffmønster til barn.
♦ Når jeg var lita samlet jeg på frimerker. Og jeg samlet riktignok på ganske mange ting. Blant annet kindereggfigurer, viskelær, glansbilder, notisblokkpapir med fine motiver og lignende. Men frimerker tror jeg ikke var så vanlig for barn å samle på. Jeg husker at det frimerket jeg var mest stolt av var et stort grønt et med bilde av Langbein på.
♦ Jeg har i mange år mislikt fargen grå. Jeg har tenkt at det egentlig ikke en farge, og at den minner meg om overskyet og trist vær. Men nå har jeg faktisk innsett at den kan være fin i små doser. Og da helst i en variant med litt farge i, sånn som grågrønn eller gråblå.
♦ Når jeg var 14 år fikk jeg et fiskeben i halsen. Jeg var på fisketur med min onkel og søskenbarn, og var så uheldig å sette ett abborben i halsen når vi grillet fisken på bålet. Abboren har så små og spisse ben, så man må passe seg for de. Det var utrolig ubehagelig, og kanskje aller mest fordi jeg var så redd. Det ble tur på både legevakt og sykehus, men heldigvis så slapp jeg å operere da fiskebenet gikk ned av seg selv. Jeg husker så godt når mitt åtte år ynge søskenbarn møtte meg på trappa med denne kommentaren når vi kom hjem igjen. «Du blir vel ikke å spise fisk på en stund nå?». Jeg gjorde selvfølgelig ikke det, men heldigvis kom jeg over den skrekken. Men jeg er ekstra nøye når jeg rensker fisken i dag.
