Hverdagslykke

Akkurat nå-listen

8 Comments

AKKURAT NÅ:

Tenker jeg på:
At jeg må få bakt semlor til fastelavn, at jeg trenger mer dagslys, og at jeg er glad for at Rema 1000 og Norsk Kylling har byttet til en mer «oppdrettsvennlig» kyllingrase. Også at jeg er litt frustrert over at gjennomføringsevnen min er så lav for øyeblikket. Jeg har massevis av idéer, men å få de ut i livet er ikke så enkelt nå for tiden. Derav litt færre blogginnlegg.

Ser jeg på:
Farmen Kjendis. Det er jo så herlig koselig med den fine naturen og de skjønne dyrene. Men dramaet hadde jeg klart meg fint uten! Ellers ser jeg på Brøyt i vei, Masterchef Australia og Beck. Med andre ord en god blanding av snø, god mat, bondegårdstemning og svensk krim. Altså de svenskene, de er så gode på krim!

Leser jeg:
Hypnotisøren av Lars Kepler som jeg akkurat har begynt på. Ellers leser jeg meg fortsatt sakte men sikkert gjennom Pride & Prejudice.

Planlegger jeg:
Å bestille meg frisørtime, og hagen 2018. Det klør i fingrene etter å komme i gang med både såing, planting og pynting. I år har jeg så lyst på en rødlilla solhattplante (echinacea) og svart kornblomst. Vi får se hva det blir til… men det blir iallefall Cosmos Antiquety.

Har jeg på meg:
Mørkeblå og-hvitstripet kjole med vidt skjørt, svart ullstrømpebukse og mintgrønn cardigan.

Hører jeg på:
Soløye av Kari, Ola & Lars Bremnes. Jeg fikk kjæresten til å kjøpe den i Oslo når han var der i slutten av januar. Det er en ordentlig koselig og lun plate som passer godt på denne tida av året når sola titter fram igjen.

Spiser jeg:
Frokost, dvs en RugSprø med avokado og pepper, en annen RugSprø med banan, og en blodappelsin i båter. Og selvfølgelig akkompagnert av en kopp te – denne gangen Blue of London fra Palais des thes.

Ønsker jeg meg:
Date med kjæresten, venninnetid og falafelsalat på Globus. Samt nytt linsengetøy (men jeg er usikker på om jeg vil ha beige eller hvitt), denne kopphåndduken i lin fra Artilleriet, og en stor bukett i dus rosa og vinrødt full av anemoner, ranunkler og nelliker.

Gleder jeg meg til:
Lysere og solfylte dager. Til å gå på kino å se I, Tonya sammen med en venninne, og ferietur til pappa og den snille stemora i Henningsvær i mars.

Lista har jeg hentet hos Mariell.

Gylden Vinterdrøm fruktte

2 Comments

Åååå denne teen altså! Ikke bare er den en fryd for både nese og gane, men den er virkelig et sukkertøy for øyet også. Her snakker vi nytelse for alle sanser. For Gylden Vinterdrøm fruktte er nettopp det den heter – en gylden vinterdrøm. Først kommer man hjem med en av de fineste teposene jeg har sett på lenge (jeg er jo som kjent helt oppslukt av fine innpakninger). Så eksploderer det nærmest av en herlig duft av marsipan og ananas imot deg idet man åpner teposen.

Etterfulgt av dette synet! Frukt – og krydderbiter dekket av et gyldent gullstøv. Dette bildet yter dessverre ikke teen rettferdighet. Så fin er den å se på.

Og etter å ha trukket teen på 100 grader i 10 minutter med herlig krydrete marsipanduft i hele rommet, er det en kopp full av gull som står å venter på deg. Med magiske små gylne prikker som får enhver voksen til å føle seg som et frydefullt barn. Og smaken er ikke så verst den heller. Dog var ikke smaken like sterk som lukten. Noe som jeg har nevnt tidligere er typisk for fruktteer. Men så skal det sies at jeg er over gjennomsnittet glad i marsipansmaken, og at andre kanskje synes at det er nok av den. Det som også kommer godt fram er smaken av ananas og krydder som kardemommefrø, kanel og nellik. Og det er dette krydderet sammen med mandelsmaken som bidrar til at teen føles «vinterlig».

Se så fin etiketten er! Og den passer så godt til en helt enkel svart tepose. Og selv om ziplockposen kanskje ikke er like koselig som de «gammeldagse» små teposene, gjør den underverker for holdbarheten på teen. Man trenger faktisk ikke å fylle teen over i en teboks, for den holder seg fersk og smakfull i posen. Her syns jeg Solberg & Hansen fortjener skryt for alt fra innpakning til innhold.

Så løp og kjøp kjære lesere, for dette er ikke «bare en vanlig te». For meg var det en magisk opplevelse fra jeg åpnet posen til tekoppen var tom. Innimellom tok jeg meg faktisk i å ikke drikke teen, men bare å sitte å se på den. Haha, jeg er så sucker for ting som er fine å se på. Og apropos fine ting. Her brygger jeg teen i den nye tesila mi som jeg fikk av kjæresten i adventskalenderen. Er den ikke lekker med sitt snirklete blondemønster?

Cheesy weekend

1 Comment

For litt siden hadde vi besøk av svigerforeldrene mine, og de hadde med seg en kjempefin gave til oss. En spennende pose fra Helmersen Delikatesser. Skal vi se hva som var oppi?

Der var det nemlig massevis av gode og luksuriøse herligheter – oster, kjekser og marmelader. Og det var et par av ostene jeg ikke hadde smakt før, og det er alltid spennende. Men også litt skummelt. For selv om jeg er en osteglad person som liker mange oster som både lukter tåfis og fjøs (les: Tallegio, Ridderost, Port Salut og Norzola), er jeg likevel ømfintlig for oster som er for stramme på smak. For eksempel Jarlsberg og oster laget av geitemelk (og jeg som har vokst opp med besteforeldre som hadde geiter).

Det var Chèvre, speltkjeks med urter og en fransk ost som heter Brillat Savarin. En bløt og kremaktig ost med en sart og mild smak. En veldig god ost! Jeg leste en plass at dette er osten for «feinschmeckeren». Med andre ord perfekt for undertegnede – som har blitt rene luksusdyret de siste årene.

Oppi posen var det også fikenmarmelade (som jeg ELSKER), og en italiensk ost som heter Robiola. Denne er litt som brie i konsistens, og ganske kraftig på smak.

Vi fikk også rød plommetomatsyltetøy, brie, en eksklusiv parmasan (som jeg også ELSKER), og en pakke Sætre Snackers. Sistnevnte skal visstnok gi et sprøere kjeksliv. Så da får vi bare håpe på det beste. Hehe! Men en ting som iallefall var helt sikkert, var at vi hadde en skikkelig cheesy weekend – med nydelige oster. Gaver som det her er bare de aller beste!

Januar

8 Comments

Januar starter alltid litt vanskelig for JuleIda, og i år var inget unntak. Jeg prøvde så godt jeg kunne å «forlenge» jula litt. Her med litt etterjulsfika sammen med kjæresten. Vi hadde enda mange gitarpepperkaker som skulle spises opp. Men dessverre så ble jeg veldig preget av at verden rundt meg så ut til å ha behov for å pakke bort jula tidligere enn normalt?!?! Våre gode nabovenner syntes også mange hastet med å pakke bort jula i år. Derfor ble jeg ekstra glad og varm i hjertet når de inviterte oss på besøk til juledekket bord med oster, spekeskinke, portvin og sherry. Gjett om vi koste oss!

Januar er som regel den trøtteste måneden i året – både for kattepuser og tobeinte. Behovet for å pakke seg inn i varme pledd kom derfor ofte. Og det var ikke rent sjelden det føltes som om både kjæresten, kattepusen og jeg lå «strødd» rundt omkring i leiligheta i heller døsig form.

Vi spiste opp restene av de spiselige julegavene – fikenmarmelade fra min gode julevenninne, og sursild og Narviksild fra bestemor. Tenk at min 85 år gamle bestemor lagde meg sursild, Narviksild og svinepostei i julegave! Snille og spreke bestemor ♥

Etter hvert kom tiden for å ta bort julepynten, og det var med sorg i hjertet og Unni Wilhemlsen på øret jeg brukte mange timer på å pakke alt bort. Unni er nemlig god medisin for det meste. Noe av det tristeste var å ta ned de fine julekortene fra kjøleskapet. Se det fine kattepus-julekortet vi fikk fra tante og Mats. Årets absolutt fineste julekort!

Men så ble det altså så mørkt og trist etter vi tok bort jula, at vi måtte haste til Clas Ohlson for å kjøpe en lyslenke. Og den er sannelig koselig skal jeg si dere. Jeg syns det ser ut som en blanding av mange små soler og snøfnugg som henger på rad og rekke. Samtidig fylte jeg på med både furu og eucalyptus i vaser for å gjøre det litt lunere i januarmørket.

En helt vanlig onsdag våknet jeg tidlig etter å ha sovet i nesten 10 timer. Det var så deilig å bare ligge i senga å kjenne på hvor godt det føltes å være uthvilt. Når kjæresten våknet så vi en episode av Brøyt i vei på pc-en, for deretter å spise en deilig frokost sammen i mørket. Med stearinlys, eggerøre og te. Noen ganger må man bare ta seg tid til sånt.

Vi hadde en kort periode med mildvær som rensket verandaen vår for snø, og fram kom grønne potter og Calluna med hentesveis. Den er nok et offer for sterk vintervind, som vi har en god del av hos oss. Da ble det samtidig enklere for Bianco å være ute. Både for at det ikke ble så kaldt for puselabbene, og for at grønne blomsterpotter alltid er interessant.

Men kulda kom snart tilbake, og ga oss frostroser på verandagelenderet. Samtidig gjorde lyset seg stadig gjeldende. Se så magisk fint! Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mye vakkert naturen gir oss.

Så overtok blodappelsinene etter klementinene. Jeg hadde helt glemt hvor gode disse er. Jeg som minnes at lille Ida elsket blodappelsiner. Jeg husker tilogmed at det fantes blodappelsinbrus. Kan dere huske den?

Så kom soldagen 21. januar. Og det var ikke overskyet, men sola viser seg ikke i vinduet hos oss før i begynnelsen av februar. Og av mangel på solskinn, hang jeg opp en papirsol i ekte barnehagestil. Vanligvis feires soldagen med solboller og kakao, men siden vi var litt matlei etter jula, drakk vi heller et par kopper te.

Og med sola stadig stigende kom en helt fantastisk lysfest i de mest magiske farger. Jeg har ikke tall på hvor mange ferskenfargede formiddager vi har hatt i slutten av januar… Med slike dager forsvinner julebluesen lett.

Men sannheten er at selv om det har vært hardt å si hade til jula, har januar bydd på så mange fine stunder. Magisk lys. Magisk natur. Koselige tv-program og filmer. Og vi har kost oss sammen med familie og venner. Ledd og spist god mat. Og selv om vi var halvveis i koma i hver vår sofa mange av dagene, var det som regel alltid et trøtt smil på lur. En kjærlig kjæreste som strekte hånda si etter meg. Og søte purrelyder fra en selskapssyk kattepus. Små gleder som Dent med solbær og lakrissmak, grønn te, utallige Beck-episoder og det å endelig få se Disneyfilmen UP (altså for en fantastisk film) har vært så fint. Takk januar! Du var så god denne gangen.

Januarbuketten

6 Comments

Januarbuketten er et godt bevis på ordtaket «det enkle er ofte det beste». Tenk at bare hvite tulipaner og brudeslør kan bli så fint! Så enkelt, men så vakkert likevel.

Tulipanene er virkelig på sitt fineste nå. Og som den fargeglade personen jeg er, er det egentlig litt rart at jeg valgte hvite tulipaner… Men så syntes jeg januarbuketten måtte være ordentlig vinterlig. Og det ble den jo, syns du ikke? Vinterlig og romantisk. Fargene får heller komme i februar. Har du ordnet deg ferske blomster til helga?

Godhet fra hjertet

4 Comments

Jeg er kanskje ikke så flink til å be om hjelp når jeg egentlig trenger det. Og i mange år har jeg tenkt at jeg ikke skal være til bry for andre. Jeg har tenkt at mange har nok med sitt, for jeg kjenner veldig på at det ofte er sånn hos oss. Men i den siste tiden har jeg ikke bare fått oppleve hjelp når jeg har spurt om det, jeg har også blitt tilbudt hjelp før jeg har ytret behov for det. Jeg har fått oppleve godhet og generøsitet som varmer hjertet mitt så enormt mye. Og i denne litt vanskelige tiden hvor vi har vært sliten og bekymret, og hatt mye overtid på jobb, har små ting blitt så enormt tungt å gjennomføre. Når man da får hjelp av andre, føles takknemligheten ekstra stor.

Ting som å hjelpe til med å få levert bestemors adventskalender før 1. desember, kjøpe julegaver for meg i Oslo, strikke igjen hullene på lestene mine, komme med god-bedring-blomster på døra, og kjøre meg på posthuset midt i julestria, har vært til stor hjelp. Og jeg ikke i tvil om at dette er en godhet som kommer dypt innenfra. En godhet fra hjertet. Takk kjære naboer og venner! Hvor hadde man vært uten sånne som dere ♥

Nytt år, nye muligheter

Leave a Comment

Jeg har egentlig aldri vært så stor på det med nyttårsforsetter, men har nok begynt å følge strømmen litt mer nå. Kanskje spesielt for at vi menneskene må bli litt flinkere til å ta vare på jorda vår, naturen og dyrene. Så når jeg ser at mange rundt meg, både på facebook og på diverse blogger, skiver mye om nyttårsforsetter og planer for 2018, blir jeg litt påvirket. Derfor begynte jeg å tenke litt på hva som kunne være mine nyttårsforsetter. Og hva slags planer jeg har for året. Men ingenting lot seg tvinge frem denne gangen… Det var nesten litt som at jeg fryktet hva dette nye året kunne bringe. Jeg snakket litt med kjæresten om dette, og heldigvis fikk han meg på rett spor igjen.

Og nå har jeg tenkt og fundert, og fått føle litt på ting. Og det jeg kom fram til er at jeg i år som tidligere år, ønsker å spise enda sunnere. Mer grønt og mer fisk. Mindre kjøtt. Absolutt mindre sukker. Også har jeg som mål å gå over til q-tips av papir istedenfor av plast (selv om jeg får vondt under øynene av de av papir). Jeg ønsker å være mer aktiv. Spesielt viktig er det å få kommet i gang med svømmingen som jeg er så glad i. Også skal jeg være generelt mer grønn og miljøvennlig. Som blant annet å fortsette å ikke fly så ofte, forbruke mindre, ikke kjøpe ny sofa selv om den gamle har noen flekker og er slitt, og bli enda flinkere til å bruke det jeg har fra før. Og heller reparere mer. Jeg har også et ønske om å bli mindre digital og mer analog. Det vil si bøker og magasiner framfor tv, pc og internett. I tillegg til dette ønsker jeg å være litt snillere mot meg selv. Senke kravene og ikke være så hard mot meg selv når jeg ikke får til ting.

Og dette er selvfølgelig viktige ting, men, jeg har et stort og enda viktigere nyttårsforsett eller mål om man vil kalle det for det. Og det er å bli flinkere til å leve i nuet. Og ta det som er akkurat her og nå. Enten det er glede eller sorg. Små hverdagslige ting eller noe stort. Jeg skal ta inn det som skjer nå, og ikke gå å bekymre meg for framtiden, eller være så opptatt av å planlegge langt fram i tid. For det som skjer, det skjer. Og det er så mange ting man uansett ikke kan kontrollere.

Dette har nok alltid vært en liten utfordring for meg (kontrollfreaken som elsker å planlegge), men det har vokst seg større og større i løpet av det siste året. Tanker om hva jeg ønsker meg for framtiden, bekymringer for hvordan livet mitt skal være, og redselen for å miste både drømmer og personer jeg er glad i, har sakte men sikkert sneket seg inn og blitt en uvane. En angst som ikke er velkommen. Men nå skal jeg snu på ting. Jeg skal ikke slutte å planlegge, men jeg skal nyte alt godt som er når det er. Og kjenne på takknemligheten for det jeg har. For det er en kjensgjerning at å leve mer i nuet skaper større glede og takknemlighet.

Og nå er jeg så klar. Jeg ser for meg en hel haug av masse hverdagslykke! Hva er dine planer for det nye året?

Året som gikk

3 Comments

Adjø 2017, hallo 2018. Og hva passer vel da bedre enn å ta en liten oppsummering av året som gikk – et helt år i kattelivet.

Hvilke mål jeg klarte: Jeg hadde faktisk ikke så mange mål for 2017, annet enn å utvikle meg kreativt på blomsterfronten og spise mindre kjøtt. Jeg vil absolutt si at jeg klarte begge deler. Ønsket om å spise mindre kjøtt er stadig økende, og bukettene syns jeg bare blir finere og finere. Jeg får vel lov å si det?

Hva jeg ikke fikk gjort: Jeg kom aldri i gang med svømmingen. Det ble ikke noen blåbærtur på høsten, og jeg fikk ikke laget så mange julegaver som jeg ønsket. Jeg fikk heller ikke besøkt bestemor så ofte.

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: At jeg fant fram den gamle varmeflaska som jeg fikk når jeg var 12 år, dro på seniorkattekurs for å lære mer om eldre katter, at jeg støttet dyrebeskyttelsen, samt ble flinkere til å si nei.

Hvor jeg reiste: Lofoten, Sommarøy og Kroatia.

Det beste kjøpet: Ny og stor seng. Jeg skjønner ikke hvordan vi har klart å ligge i en så liten seng i så mange år..? Når føles det som jeg ligger på hotell hver eneste natt. Det er så deilig å bre seg utover, og legge seg på kryss og tvers alle veier. Og det er ikke bare på natta jeg nyter senga. Både frokoster, blogging og boklesing tar jeg titt og ofte på sengekanten – gjerne sammen med Bianco. Vi elsker den nye senga vår!

Årets overraskelse: At Footway kontaktet meg for et blogg-sammarbeid. Det er jo et stort kompliment for min lille blogg. Og selv om det først var litt skummelt å skulle si ja, var det også godt å gå utenfor komfortsonen og utfordre seg litt. Og det var jo slett ikke vanskelig eller skummelt når jeg først kom i gang. Sannheten er vel at jeg må ha større tro på meg selv framover. Og våge litt mer.

Den beste opplevelsen: Denne er litt vanskelig for det var så mange fine opplevelser. Men hvis jeg skal trekke fram noen som kanskje var ekstra fine, er det ferieturene til Lofoten og Kroatia, Halvdan Sivertsen-konserten, masse herlig julesnø i desember, og all tiden jeg fikk med de jeg er glad i. Spesielt Bianco.

Den verste opplevelsen: At Bianco ble syk, og alle bekymringene rundt det.

Hva jeg leste: I utgangspunktet hadde jeg planlagt at 2017 skulle være det store bok-året. Men det ble dessverre ikke sånn. Men skitt au, bøkene forsvinner ikke. Så jeg får prøve å lese mer i år istedenfor. Totalen ble iallefall Hvitt hav og De usynlige av Roy Jakobsen. Katarinakoden, Nøkkelvitnet, Felicia forsvant og Når havet stilner av Jørn Liers Horst. De tre siste hørte jeg på lydbok. Også begynte jeg på Pride and Prejudice og Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Men de må jeg lese ferdig i år.

Hvilke filmer og serier jeg så på: Som mange tidligere år, så jeg i 2017 mye på Poirot, Miss Marple og alle 90-tallsfilmene som jeg er så glad i. Jeg så også på Livet med Larkins, The Crown, Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, Gilmore Girls, Party of five, Orange is the new black, og Anne With an E. Også fikk jeg sett Barefoot in the Park for første gang. Den er utrolig søt.

Hvilken musikk jeg hørte på: 2017 var det store LP-året, og de platene som snurret oftest var Jackson Browne – Standing in the breach, Halvdan Sivertsen – Ennu ikkje landa, og Journey – Raised on radio. Jeg hørte også på Unni Wilhelmsen, Kings of Convenience og Perler fra Platearkivet på NRK.

Hva jeg lagde: Mange nye låter sammen med kjæresten, et redesignet skjørt, strikkede kluter og masse blomsterbuketter.

Hva var vanskelig: Å ta bort akvariet som Bianco elsket så høyt. Det har vi hatt stående mellom to-seteren og tre-seteren i over 11 år. Men det begynte å bli for slitsomt å holde det i stand. Sannheten er at jeg har hatt lyst å fjerne det i over fem år, men ikke hatt samvittighet til det på grunn av Bianco. Nå i ettertid har det faktisk vært litt sårt at akvariet er borte. Kanskje spesielt siden Bianco er mye kald nå siden han er en seniorpus, og lokket på akvariet var en fin varmekilde for han.

Hva jeg drømte om: Å bli fridd til, varm sommer på verandaen vår, masse blomster, et eget hobbyrom, og å få reise på den engelske landsbygda.

Hva jeg spiste: Ristet rugbrød med avokado og cæsarsalat var gjengangere. Og ovnsbakt torsk var favoritten når vi spiste på restaurant.

Favoritt-te: Earl Grey Blå Blomst fra Solberg & Hansen, og Blue of London fra Palais des Thes. Men jeg drakk også mye av 17. mai-blandingen fra Perch’s.

Mitt beste bruktfunn: Uten tvil den hvite Porsgrunn Porselen-muggen med gullkant, og det fine ovale serveringsfatet fra serien Gullregn fra Stavangerflint. Begge fra 50-tallet og kjøpt på FINN. Muggen har blitt brukt flittig, men serveringsfatet må jeg blir flinkere til å ta fram. Enn så lenge har det bare blitt brukt til bursdag og jul.

Favorittplagg: Kjoler og skjørt – som vanlig. Men jeg brukte nok det stripete lyseblå Noa Noa-skjørtet og den rosamønstrede 60-tallskjolen ekstra mye dette året. En annen kjole som ble brukt mye var den mørkegrønne kjolen min fra Indiska. Den brukte jeg så mye at jeg har fått hull i den. Buhu! Så nå må jeg tenke ut en lur måte å få fikset den på.

Så der har dere kattelivet 2017 kort oppsummert. Nå gleder vi oss til et helt nytt år. Til helt nye muligheter. Og vi krysser fingrene for at det blir et riktig så bra år! Gjorde du noe spesielt i 2017?

Mørke januardager

Leave a Comment

Hei kjære lesere. Jeg skulle bare stikke innom for å si at vi er her vi, selv om det er roligere enn normalt på bloggen. Januarmørket har innhentet oss alle tre. Det til tross for at det fortsatt er en del julelys både innenfor og utenfor veggene i kattelivet. Jeg tror det er mørket i kombinasjon med kulda som påvirker oss. Så er jo dessverre ikke januar vår beste måned heller. Spesielt ikke for JuleIda. Du kan jo lese her hva jeg skrev om det i fjor.

Akkurat nå føler vi bare for å gå rundt i morgenkåpe og tøfler hele dagen. Sove og hvile masse, og pakke oss inn i myke og varmende dyner. Se på koselige filmer som vi har sett hundre ganger før, og lese en bok eller to. Eller om så bare holde en bok i hånda. Det kan være avslappende nok det. Varmeflaska fylles ofte nå om dagene, og tekoppene er ikke direkte få de heller. Og jeg sa jo at vi skulle forlenge jula og bare kose oss. Men det føles liksom ikke helt som jul lenger… Verden utenfor begynner å bli så ferdig med jula, og jeg må dessverre innrømme at jeg er alt for flink til å la meg påvirke. Selv om jeg både spiser pepperkaker, drikker julete og leser Blondie.

Jeg kjenner på et ønske om å få gjort mer nå. Om å komme meg på kino, kaféturer med venninner, få ryddet i klesskapene og boden, og å få gått flere turer ute i den fine snøen. Et ønske om å våkne litt. Men det blir bare med tanken. Alt går egentlig litt i sirup. Jeg har ikke engang skrevet januarliste for bloggen. Men det kommer nok etter hvert vil jeg tro. Om ikke så veldig lenge vil mørke januardager bli lysere, og da kommer vi sterkere tilbake. I mellomtiden skal vi stikke opp til pusenaboene våre for litt kos og klø. Det er aldri feil det! Håper dere har en kjempefin helg. Klem fra oss trøttingene.