Mine bruktfunn i 2017

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg satt igjen med følelsen av at jeg ikke hadde gjort så mange bruktfunn i 2017. For når jeg begynte å gå gjennom alle bildene fra i fjor innså jeg at jeg faktisk hadde kjøpt ganske mange fine brukte ting. Kanskje forskjellen fra tidligere år har vært at jeg ikke har funnet så mange av tingene på loppemarked, men heller på finn.no og i bruktbutikker. Og at jeg dermed har betalt litt mer for de da. Her er iallefall det jeg fant:

Masse stoff med fine farger og mønster. I form av putetrekk og diverse, men påtenkt til helt andre ting som skjørt og gjenbruksnett.

En 5-armet lysestake i sølvplett, med masse fint «mønster» på. Denne fant jeg for en 50-lapp på loppis. Der gjorde jeg nok et scoop vil jeg tro, for jeg har sett lignende til salgs for mellom 200 og 400 kroner.

Krimbok fra en av de beste krimforfatterne ♥

Et gammelt brodert ullputetrekk for en 100-lapp.

Et Gullregn ovalt serveringsfat fra Stavangerflint. Et finn.no kjøp som rett og slett var en investering, for det var ikke veldig billig. Men verdt det – for jeg elsker det!

Et annet funn fra finn.no var denne mugga fra Porsgrunn Porselen. Hvit med gulldetaljer og fra 50-tallet. Denne har jeg brukt mye.

Metallfatet har jeg også brukt mye. Det brukes ofte til frokoster, og sto adventspyntet på stuebordet hele desember. Det betalte jeg bare 20 kroner for. Porselensfatet fra Figgjo har både blitt brukt som skål under blomsterpotter og til brødskiver. Og et av mine aller kjæreste bruktfunn gjennom året er kammerstaken som ser ut som den er laget av messingblonde. Tekoppen står enda ubrukt, og må nok sendes videre til noen andre som blir å bruke den. Sånn må man tenke slik at ting ikke bare blir stående.

Her ser dere den samme kammerstaken fra siden. Den er bra fin, ikke sant? Og sammen med to andre messinglysestaker jeg også fant i 2017. Jeg syns å huske at jeg betalte 10 kroner stykket for alle tre.

Så fant jeg dette fine vintagekortet. Så koselig, og altfor fint til å gi ifra seg.

Og jeg overrasket meg selv veldig da jeg kjøpte et smurfeblått plisséskjørt for 50 kroner på Fretex. Smurfeblått er ikke akkurat «min farge», men oi hvor glad jeg er i det skjørtet. Det er laget i et tynt og svalt stoff (dog ikke 100 % bomull), og er helt perfekt for sommerbruk. Det har god vidde, og det når til midt på leggen. Et riktig så godt kjøp vil jeg si.

Jeg fant også en liten syltetøykrukke for fem små kroner.

Flere gamle glass som disse fine vinglassene, og noen mindre som er perfekt til portvin og akevitt. De små bruker kjæresten som cognac-glass. Hehe, dere skulle sett han når han sitter og leser bok og holder i det lille stettglasset på den mest elegante måten.

Og enda flere tefat med gullkant. Både fra Stavangerflint og Porsgrunn Porselen. Pluss en kjempefin finsk duk i rødt med striper. Alt dette for 18 kroner.

Jeg fant enda mer stoff til framtidige syprosjekter, et Care Bears julekort, og et gammelt hvitt bomullsputetrekk med broderier.

Sånn her ser putetrekket ut med pute inni, og jeg er glad i det at jeg hater når det er til vask. Disse gamle bomullsputetrekkene som er vasket tusen ganger, er noe av det mykeste man kan ligge på. Jeg ønsker meg mange flere.

På Edels antikk og retro fant jeg dette fine serveringsfatet i metall. Også hadde jeg jo fire av disse cocktailglassene fra før, og ble veldig glad når jeg fant to til.

Så som dere ser var det mye fint jeg fant. Og alt er stadig i bruk (bortsett fra tekoppen), og da anser jeg det for gode kjøp å være. Ikke minst er det artig å kjøpe brukt. Man bidrar til miljøet, og får noe unikt som ikke nødvendigvis alle har. Også må man jobbe litt for å få tak det man vil ha. Faktisk fikk jeg merke i 2017 at man må jobbe enda hardere nå. For det virker som at flere og flere har fått øynene opp for å handle brukt – noe som selvfølgelig er bra med tanke på miljøet, men det bidrar til at prisene presses opp. Samtidig må man være litt mer på hugget også. Men igjen, mye av tanken bak bruktkjøp, er at det bidrar til miljøet.

Gjorde du noen gode bruktfunn i 2017?

Tenåring i huset

I dag har den herligste lille pusen bursdag. Bianco er blitt hele 13 år og tenåring. Dog er det litt flere år i katteår, og derfor en han egentlig seniorpus. Nøyaktig hvor mange katteår han er, har vi ikke helt klart å finne ut da det strides litt om akkurat dette. Men han er enten 68, 69 eller 72 år gammel ifølge diverse kilder. Vi kan legge oss midt på og si at han er 70 år. En fin alder ikke sant!

Og selv om alderen stadig blir mer fremtredende (sånn som den gjør på oss tobeinte også), så er han den artigste og sprekeste 70-åringen vi vet om. For til tross for litt mindre tenner, stiv rygg, astmaplager, og at han sover mer enn før, så hopper Bianco en meter opp i lufta når vi kaster leker til han. Han løper rundt i leiligheta når han og «pappan» leker sisten. Og senest på søndag oppdaget jeg at Bianco faktisk har lært seg å åpne stengte dører. Jeg trodde noen dager tidligere at det hadde begynt å spøke hos oss, men slo meg til ro med at det var jeg som var surrete i hodet, og at jeg egentlig ikke hadde lukket den døra. Men så viser det seg at han altså hopper opp på håndtakene for å lukke opp lukkede dører. Tenk at han har lært seg det i en alder av 70 år!

Men aller mest liker Bianco å kose, og bare være sammen med oss. Og jo eldre han har blitt, jo nærere oss vil han være. Han har alltid fulgt etter meg rundt omkring i leiligheta, enten jeg skal på do, eller bare hente noe i et annet rom. Men nå vil han også ligge mer inntil, klatre på oss, og rett og slett bare kose. Kosepus er faktisk ett av kallenavnene hans, og det passer så godt. Jeg er jo også så glad i å kose.

Vi kan ikke få sagt ofte nok hvor heldige vi er som har Bianco i livene våre. Hvor mye glede han bringer inn i hjemmet vårt. Snill og full av personlighet som få. Vi er så takknemlige for at denne herlige lille karen kom til oss. Han er rett og slett vår aller største hverdagslykke ♥ Så dagen i dag blir selvfølgelig feiret med masse tunfisk.

Det snør i London

Jeg har akkurat sett ut av stuevinduet, og snøen laver ned i store flak. Så tar jeg turen innom facebook, og til min store overraskelse har de samme været i London også nå. Det er ikke ofte det snør i London, og jeg skulle gjerne ha opplevd det en gang. Se så koselig det ser ut utenfor The Tea House i Covent Garden. Et bilde som man ikke kan ta øynene fra. Og mens jeg stirrer så hardt på bildet at jeg nesten føler at jeg står i Neal Street, slår det meg – jeg bare lage meg en kopp med All About Christmas. Jeg er i London. Iallefall i hjertet ♥

Februar

Februar – en måned som alltid er proppfull av hjerter, feiringer og kjærlighet. Jeg og kjæresten har årsdag, det er valentines day, og det er morsdag. Det er så fint, men samtidig så mye på en og samme gang. Så i år bestemte vi oss for å ikke gi hverandre gaver til årsdagen, men heller gjøre noe fint sammen. Og tid med den man elsker er jo egentlig en mye finere gave. Mamma fikk blå og gul morsdagspakke fra oss i år, og jeg fikk en nydelig blomsterbukett og kort, og frokost på senga. Tenk å være så heldig ♥ Jeg har den beste kjæresten og kattepusen i hele verden!

Vi har hatt nydelig vintersol nesten hele måneden, og hver eneste dag som har vært pittelitt lysere har vært som solskinn i hjertet. Mange timer har gått til å sole oss i vinduskarmen mens vi har sett på både endene og oterne som bor her. Jeg sier det igjen – å bo ved havet er bare helt fantastisk!

Jeg spiste falafelsalat på Globus, så en nydelig lang cardigan i den fineste fargen på Noa Noa, og fant en ny gammel krakk på Postludium for 100 kroner. Den skal trekkes om, men enn så lenge har jeg festet et bomullsstoff rundt den. Bianco har lagt sin elsk på krakken, og ligger på den hele tiden. Det er så koselig for da er han liksom litt mer sammen med oss «oppe i høyden». Og som dere ser på bildet er det ikke bare avslapping som gjelder på krakken.

Hele februar har vært full av nydelige blomsterbuketter, og kanskje aller mest ranunkler. Men så må man jo benytte seg av det når ranunkel-sesongen er så kort. Sukkerfrie semlor (svenske fastelavnsboller) ble det også, og de var nydelige. Men denne gangen ble jeg litt lei av de. Også var Bianco så utrolig søt når jeg skulle ta bilde av det nye stripete lin-sengetøyet vi har kjøpt oss. Han kom å la seg midt oppå sengetøyet, og smiiilte mot meg. Men det gjør jo ingenting, for bildet ble mye finere da.

Så har vi hatt diverse sykdom innom også. Men det får vi tåle, for det er jo de dagene som er litt dårligere som bidrar til at man vet hvor gode de andre dagene er. Og vi er så takknemlig for alle de gode dagene vi har! Nå gleder vi oss til mars som forhåpentlig byr på enda mer lys, og enda mer sol. Og litt påskekos.

Februarbuketten

Jeg fortsetter med «det enkle er ofte det beste» denne måneden også. Og kanskje til og med enda enklere enn januarbuketten. For februarbuketten består nemlig denne gangen kun av valmuer. Fem store valmuer i nydelige pastellfarger.

Men selv om februarbuketten er enkel, er den absolutt ikke kjedelig. Bare se hvor mye hver enkelt av blomstene gjør ut av seg. Og som bukett enda mer. Og med herlige og vårlige farger, som får meg til å tenke på at jeg brukte å plukke valmuer i grøftekanten på sommeren når jeg var lita. Hvis jeg plukket de som enda var lukket, brukte jeg å pille av skallet, og det var alltid like artig å se hvilken farge som kom fram. Men de valmuene som man finner i grøftekanten er ikke like stor og frodig som disse.

Selv om valmuen kan være en litt krokete og rar blomst, så er den samtidig så vakker med sine store kronblader. Den er nesten som den litt bortglemte stesøsteren til peonen.

Faktisk er valmuen en blomst som er veldig «in» akkurat nå. Stadig flere blomsterbutikker selger de, og de er ikke så ille dyr heller. Men er du ute etter en holdbar blomst vil jeg ikke anbefale denne. For valmuen blomstrer fort og voldsomt. Derfor ble februarbuketten en kort men fin affære.

Rolig helg

Vi har rolig helg i kattelivet. Og vi nyter det vi liker best – hverandres selskap, Earl Grey Blå Blomst i den lille tekanna og i isbjørnkoppen fra Svalbard som jeg fikk av kjæresten, en frisk bukett på nattbordet, den deilige senga vår med rosa lin-sengetøy, sollys i vinduskarmen, utsikt til masse fugler, og den etterlengtede tredje boka om Ingrid fra Barrøy. Og til ære for Roy Jacobsen var denne setningen ekstra lang og full av komma. Har dere enda ikke lest bøkene om Ingrid fra Barrøy, må dere løpe til biblioteket sporenstreks. For det er rett og slett helt nydelige bøker.

Ellers kan jeg fortelle dere hvorfor jeg sitter inne på en slik fin soldag. Joda, kattelivfrøkna har fått konstatert betennelse i den venstre hofta(!). Og det er ikke noe å anbefale, for det er grusomt vondt. Men heldigvis har legen min ordnet meg en hel haug med sterke smertestillende. Og når man er bedøvet fra omtrent topp til tå, så gjør vi som vi pleier – vi gjør det beste ut av det. Selv om vi må holde oss i ro.

Egentlig så trodde jeg at det bare var eldre folk som kunne få betennelse i hofta. Besteforeldre og den generasjonen. Men så viser det seg at å gå på glattis med rullende grus oppå kan gi hoftetrøbbel for folk i alle aldre. Også fikk jeg vite nå at en av mine beste venninner hadde hoftebetennelse i begge hoftene når hun var 17 år (før vi ble kjent), på grunn av alt for tunge platåsko. Haha, godt den moten ikke er så framtredende nå. Så selv unge folk kan få hoftebetennelse. Men det hjelper dessverre ikke meg, for jeg føler meg fortsatt gaaaammel her jeg ligger helt i ro. Håper dere har en fin dag! Hilsen Ida, 70 år.

Det lille ekstra

Har du lagt merke til hvor fint det er å bare ordne noe litt ekstra? Å anstrenge seg bare litt mer enn «det vanlige», og etterpå kunne føle at man får så utrolig mye mer for så lite. Det er noe jeg har hatt som vane en stund nå – å rett og slett kose meg med det lille ekstra. Noe ekstra fint noe som gjør dagene mine litt bedre. Her er min liste over slike ting.

  • Å skjære brødskiva på skrå. Hvor luksuriøs føles den ikke da!

  • Å oppbevare tørrmaten i fine krukker i stedet for i melposene.

  • Å drikke teen i en ekstra fin kopp.

  • Å tenne på et duftelys.

  • At håndsåpa har en annerledes lukt enn den «vanlig» såpelukta. Jeg elsker fiken, fersken eller urter som rosmarin og lavendel.

  • Å drikke vann, brus, iste og lignende i fine glass. Helst gamle glass med stett.

  • At morgenkåpa er ekstra fin og myk. Gjerne med farger og blomster på.

  • Å unne seg et blad i stedet for å surfe på nett.

  • Å ha blomstermønster på snytepapiret og notatbøkene.

  • Å høre på LP eller CD-plate istedet for å streame. Om noe gir følelsen av det lille ekstra så er det dette.

  • Skru av lyset og tenne stearinlys når man går i dusjen. Ordentlig rekreasjon!

  • Å servere en liten kjeks eller biscotti til kaffen/teen. Føles som om man er på kafé.

  • Å velge klesruller med fine farger og mønster i stedet for de kjedelige svarte/hvite.

  • Å ha gullkant på tefatene.

  • Å dekke middagsbordet ekstra pent på en hverdag.

  • Å ha mynte, sitron, agurk eller lignende i vannet.

  • Å unne seg frokost på senga på en helt vanlig onsdag.

Sola

Den etterlengtede sola.

Sol i musikken.

Pus i sola.

Mange små sukkersoler.

Sollyset med havet.

Sola går ned.

Sol og kjærlighet.

Sol i pelsen.

Sol i vinduet.

Den kjære sola vår er tilbake! Etter et lengre fravær er den kommet for å gi oss lys, varme oss i ansiktet, og skinne dansende på havet. Med sola kommer påminnelsen om alt støvet vi må vaske bort. Også kommer varmen. Ikke bare utenpå, men også inni. Man blir rett og slett varm til sinns. Derfor er det mye fokus på sola i kattelivet akkurat nå. Og vi nyyter det!

Chia fresca, helg og basselusker

Hei kjære blogglesere. Det er fredag og sol. Og smilet går derfor helt opp til ørene. Sola har vært så etterlengtet etter en lang og litt tung mørketid, så man kan ikke annet enn å bare glise stort hver gang man kjenner de varme solstrålene i ansiktet. Dog er det et litt snørrete glis i dag. Vi har nemlig vært litt uheldig å få litt basselusker innabords i kattelivet. Ikke uvanlig på denne tiden. Det verst er nok at jeg er ganske så stemmeløs, og det er ganske hardt for den syngeglade kattelivfrøkna med gitarspillende kjæreste.

Men jeg skal nok komme meg gjennom det med ingefær, sitron, timian og gurkemeie. Ja det er mange gode naturlige remedier man kan bruke i slike stunder. Visste dere for eksempel at timian er bra for tett nese. Og et mye bedre alternativ enn nesespray som tørker ut slimhinnene. Men selvfølgelig er det ikke bestandig man klarer seg uten nesespray.

Men jeg har et annet godt tips til dere. Nemlig chia fresca – en forfriskende drikk med sitron og chiafrø. Og veldig enkel å lage. Man blander bare 1 spiseskje chiafrø og saften fra en halv sitron i et stort glass vann, for deretter å sette det i kjøleskapet i 10 minutter. Da vil frøene mykne seg opp, og bli til en litt grøtaktig masse. Det høres kanskje litt ekkelt ut, men man blir fort vant til det. Også kan man jo gjøre sånn som jeg ofte gjør – å drikke det før chiafrøene blir myke. Jeg syns begge deler er like godt.

Chiafrø er jo som kjent et superfrø, og veldig bra å innlemme i kosten. Jeg bruker chiafrø i både bakverk, frokostgrøter og smoothie. Men jeg syns dette er en veldig enkel måte kan få i seg litt ekstra omega 3 på. Jeg opplever også at chiafrø er godt for magen. Derfor drikker jeg chia fresca flere ganger i uka. Man kan også «pimpe» opp drikken litt om man ønsker det. Jeg har sett oppskrifter med både, lime, agurk og diverse bær. Her er nok alt lov.

Men nå må jeg nesten runde av, og flytte meg bort til vinduskarmen for å nyte siste rest av dagens solstråler. Bianco ligger allerede der å nyter varmen i pelsen. Ifølge storm.no skal det bli muligheter for å nyte nydelig sol hele helga. Men for oss blir det nok en rolig helg med fokus på å blir frisk. Og dersom formen tillater det drar vi i barnebursdag i morgen. Håpe dere alle får en kjempefin helg, uansett planer! Riktig god helg fra oss i kattelivet ♥

Frøken inneaktivitet

Frøken inneaktivitet – det er meg det. For selv om jeg har vokst opp med en pappa som tok oss med på fisketurer og teltturer flere ganger i uka (og jeg elsket det), har det aldri vært tvil om at det var når jeg satt inne med tegnesaker, broderi, stoff eller lim at jeg virkelig var i mitt ess. Da satt jeg ofte i timesvis. Og jeg trengte ikke å ha noen sammen med meg. Så lenge jeg fikk være kreativ, var det det viktigste. Og både sløyd og kunst og håndverk var favorittfagene mine på grunnskolen. Ikke rart jeg valgte samme retning på videregående.

Og med årene har jeg nok blitt enda mer «Frøken inneaktivitet». Jeg har fått smaken på å strikke (dog veldig enkel strikk), og jeg syr enda mer enn når jeg var lita. Jeg maler bilder på lerret, lager kort, og både skap og skuffer rundt om i leiligheta er fylt med diverse materialer. Faktisk har det blitt så mye materialer nå at jeg har problemer med å huske hvor alle de forskjellige tingene er. Og det er ikke så rent sjelden jeg må åpne maaange esker eller skap for å finne akkurat det jeg leter etter. Hvorfor er det forresten sånn at det du leter etter alltid ligger i den siste eska/skuffa/skapet du åpner?!?!? Det slår aldri feil!

Men tilbake til inneaktivitetene. Kjæresten snakker ofte om de første årene vi var samboere. Da var det nemlig mang en gang han våknet etter å ha sovnet på sofaen en lørdagskveld, at jeg satt å holdt på med noe kreativt – enten på stuegulvet eller ved kjøkkenbordet. Og det lå alltid stoff, silkebånd eller maling og lerret utover hele gulvet. Og sånn satt jeg til langt ut på natten. For jeg har alltid hatt litt «Picassotendenser» i slike stunder. Glemt å både spise, sove eller gå på do. Det viktigste var å ferdigstille produktet. Det er så koselig at han tenker så ofte på disse gode minnene. For dette er jo en så stor del av den jeg er.

Jeg har jo nevnt for dere tidligere at det er høsten som er min aller mest kreative tid. De mørke kveldene med ruskevær, stearinlys og tekopper. Denne høsten ble det dessverre ikke sånn. Og det er nok mange årsaker til det. Mest for at Bianco ble syk, men kanskje også litt for at symaskinen min skranter litt. Den må nok en tur til symaskinlegen. Men det er også litt for at jeg alltid må finne fram og rydde bort alt av utstyr når jeg skal være kreativ. Jeg sitter nemlig fortsatt ved kjøkkenbordet eller på stuegulvet. Og det er veldig koselig det, men det er mye jobb å rydde opp etterpå. Både kjøkkenbordet og stuegulvet skal jo brukes til andre ting ellers i uka. Derfor står et hobbyrom høyt på ønskelista mi. Et rom som jeg kan forlate midt i et syprosjekt – med stoff utover hele gulvet. For så å kunne fortsette på syprosjektet når jeg vil, uten å måtte lete alt fram igjen. Jeg vet at dette egentlig er et luksusproblem, men ååå det hadde gjort alt så mye enklere for meg. Og det er jo lov å ønske seg har jeg hørt…

Men selv om jeg ikke fikk gjort så mye i praksis i høst, var ideene og planene fortsatt veldig mange. Så derfor håper jeg nå på en litt mer kreativ senvinter/vår. Vi har enda noen måneder igjen før kreativiteten brukes mest på blomster og hage. Også har jeg jo flere påbegynte prosjekt – blant annet et lappeteppe, en liten puff, handleposer i stoff, og strikkede hånduker til kjøkkenet. Så nå krysser jeg fingrene for litt mer kreative kvelder framover. Bedre sent enn aldri.