– Så langt i sommer har vi ikke reist noen andre plasser enn til Lofoten. Og en stund kjente jeg litt på at det hadde vært fint å dra bort for å få litt mer feriestemning. Men så minnet min gode julevenninne meg på at vi er så heldige å ha «Playa del Malangen». Og haha, det er jo så sant. Med 27 grader i skyggen får vi rene sydenstemninga på hytta. Og vi nyter det veldig, men med på kjøpet får vi enkelte ting vi gjerne kunne ha vært uten. Sånn som inntørket gressplen, vannmangel, varme soverom og et bredere utvalg av minitaranteller og andre bugs.
– På musikkfronten har det gått mye i barnesanger det siste halve året. Det er selvfølgelig veldig koselig, men man blir også litt sprø av å synge «Ro, ro, ro din båt», «Lille Petter edderkopp», og «Klappe klappe søte» om igjen og om igjen. Derfor har vi som de musikkelskerne som vi er, tatt dette et steg videre og synger det meste tostemt, og faktisk også trestemt når vi var på besøk hos bestefar i Lofoten. Å synge i kano gjør vi også ofte. Og nåen ganger velger vi å ta musikalversjonen også. Hehe, jeg bruker ofte å si at det er bra at ingen ser eller hører oss. Men Anna liker det kjempegodt. Hun danser med og klapper i hendene. Og forhåpentlig vil det være bra for både rytmesansen og gehøret hennes.
– Typisk min flaks å ende opp med prolaps i ryggen midt under oppussing og flytting. Sukk sier jeg bare!
– Tenk at det fortsatt finnes filmer i Disneyfilm-samlinga mi som jeg enda ikke har sett! Favorittene, som Skjønnheten & Udyret, Den lille Havfruen, Pocahontas, Atlantis, Mulan, Frozen og mange flere har jeg sett utallige ganger. Men noen, sånn som Pinocchio, Fantasia, Et kongerike for en lama og Taran og den sorte gryte har jeg bare sett deler av. Jeg må absolutt se mere Disneyfilmer framover!
– Hvor er den lille babyen min blitt av? Plutselig skjer alt i full-fart-høyt-tempo. Nå er det stor seng, ordentlig mat, skapdører som åpnes, sko på beina, egen vilje og ting som må flyttes enda mer opp i høyden. Det er selvfølgelig fantastisk å få oppleve denne utviklingen, men samtidig vil jeg bare stoppe tida. Alt gikk så fort. Tenk, at vi snart har en ett-åring i hus!
– Det er ordentlig vemodig å skulle forlate den fine leiligheta vår. Her som vi har bodd i åtte år. Vår første bolig som vi har eid selv. Med de gode naboene. Den fantastiske utsikta. Havet som klukker mot kaia. Bianco sitt aller siste hjem. Mira og Anna sitt første. Det føles veldig sårt, men det er ingen tvil om at det er nødvendig. Hverdagene blir så tunge når man har det så trangt. Både fysisk og psykisk.
– Sun Lolly med sitronsmak er det beste jeg kan spise akkurat nå. Den er som en iskald fryst limonade som passer perfekt i sommervarmen.
– Dette året har virkelig gitt oss en påminning om at sorg og glede og latter og tårer går hånd i hånd gjennom livet. For samtidig som at vi får oppleve noe av det som kanskje symboliserer liv aller mest – en baby, et lite barn som utvikler seg og vokser til. Så mister vi gamle nære og kjære. Og opplever at sykdom tar alt for stor plass hos folk vi er glad i. Livet er både vakkert og brutalt på samme tid. Om noe, så blir man i alle fall mer klar over hvor viktig det er å nyte alt det fine man har. Sammen.
– Men litt flaks må man også ha når man får kjøpt seg sofa på 40% rabatt. Spesielt siden det er så kostbart. Nå skal vår gamle flekkede og oppklorte sofa få pensjonere seg etter 18 år. Og den har virkelig gjort en god jobb.
– I går unnet jeg meg en lang og herlig frisørtime hos Høst Frisør på Vervet. Og det var så godt å bare sitte rett opp og ned i en stol, helt stille, og bli dullet og stellet med i flere timer. Sånn egentid er nesten like energibyggende som å sove for meg (men bare nesten). Og når jeg er inne på Vervet, det har altså blitt så flott der nå. Nesten som Tromsøs egen Aker brygge.
– Jeg skulle ønske jeg var litt mer modig i fargevalgene på interiør. På de små tingene er jeg det. På telysholdere, putetrekk og glass og kopper. Men jeg skulle ønske jeg turte å kjøpe et terrakottafarget gulvteppe. Eller en fargerik og mønstret bordlampe med stor skjerm. Eller en sofa som ikke er beige. Men jeg var modig når vi valgte tapet til soverommet vårt. Jeg skal ikke avsløre riktig enda hva valget falt på, men jeg gleder meg til å vise dere det.
– Jeg savner veldig å blogge. For jeg elsker virkelig å skrive og dele fine ting med dere. Men det er jo lov å håpe på at energien tar seg opp sånn at det blir mer plass til det igjen snart. Jeg krysser fingrene.
– Når kveldene kommer og Anna har sovnet burde vi egentlig ha lagt oss, for vi trenger virkelig all søvnen vi kan få. Men samtidig har både jeg og kjæresten et ganske stort behov for å roe ned og ha litt egentid. Så vi rydder bort leker og andre babyting, og setter på plass telysholdere, kubbelys og blomstervaser som har stått i høyden på dagtid. Retter på sofaputer og gjør det litt mer «rent og pent». Så tenner vi stearinlys, setter på en koselig film og slenger oss ned på hver vår sofa. Det er ikke alltid vi har så mye energi til å se på filmen. Men den står og surrer der i bakgrunnen mens vi både slapper av, skravler og trykker litt på telefonene. Vi prioriterer rett og slett litt voksentid. Er det flere småbarnsforeldre der ute som gjør sånn?
– Siden vi startet ferien vår ganske tidlig i år har jeg nå følelsen av at vi er på tur rett inn i høsten. Men ifølge både kalenderen og værmeldinga ser det ut som at sommeren kommer til å vare en stund til. Takk og pris for det! Men jeg må nok belage meg på litt mørkere kvelder framover for nå sier vi farvel til midnattsola for denne gangen. Sukk, jeg føler meg aldri klar for det.
– Jeg gleder meg så utrolig mye til å feire den fineste 90-åringen jeg vet om i helga. Tenk så heldig vi er som har en så sprek og flott bestemor/oldemor ♥ Og det skal bli så godt å møte så mange fra storfamilien.
