Januarbuketten

Januarbuketten i år fikk bli av det enkle slaget. Men så er jo jeg veldig glad i ordtaket «det enkle er ofte det beste». Dog er det ikke noe som bruker å gjenspeile seg så ofte i månedsbukettene mine som vanligvis er store og prangende. Men det fikk bli sånn denne gangen. Kombinasjonen av dårlig januarlys og hva jeg fant, og litt hva jeg ikke fant, gjorde at det måtte blir noe enkelt. Både i størrelse og uttrykk. Men når alt komme til alt er det egentlig ingenting enkelt med en vase full av den eksklusive og nydelige cloony hanoi-ranunkelen. For det er rett og slett bare nydelig vakkert! Er dere ikke enig?

Sammen med peonen og nellik er nok dette min aller største favoritt. Og det skjønner dere sikkert når dere ser hvor fin den er. Jeg elsker den duse fargen som brer seg gjennom et helt spekter fra kremfarget til lys lys nuderosa. Og ingen av de er like, noen er mer rosa, enten mot midten eller ytterst. Noen er mer kremfarget. Og den runde fine fasongen som dannes av lag på lag med de tynneste kronblad. Ett kronblad alene er nesten gjennomsiktig, men sammen blir de som den vakreste rosett.

Ja, dere hører jo hvor glad jeg er i cloony-ranunkelen. Så da visste jeg at dette bare måtte bli januarbuketten når jeg fant en enslig bunt med litt slitte kanter for en svimlende høy pris på Mester Grønn. Og passet den ikke perfekt i stråmønstermugga mi også? Helt perfekt syns jeg ♥

To år med Mira

Forrige søndag var det nøyaktig to år siden en liten og redd pusefrøken kom til oss. Vi hentet henne på kvelden og jeg husker at det var så skummelt for henne at hun ikke turte å komme ut av buret. Hun lå helt bakerst, helt innerst, nesten klemt opp mot veggen selv om døra sto åpen. Men likevel smilte hun så forsiktig med øynene mot oss hver gang vi snakket til henne. Hun skjønte nok allerede da at vi egentlig var ganske greie. Men å komme fram ble for skummelt. Og godbiter turte hun heller ikke å smake på. Det er ikke lett å være liten og redd.

Hun ble liggende i buret helt til vi la oss, så vi flyttet det inn til badet sånn at hun visste hvor doen hennes var. Mat og vann sto i gangen utenfor, og for at hun ikke skulle føle at hun var alene lot vi døra til soverommet være åpen.

På morgenen etter når kjøresten sto opp klarte han først ikke å finne henne. Men etter litt leting visste det seg at hun lå bakerst i kattedoen sin. Like redd som dagen før. Stakkars lille Mira. Heldigvis flyttet hun inn under sofaen den dagen. For man skal jo helst ikke ligge i doen sin.

Det ble litt ligging under sofaen i noen dager, men overraskende nok kom hun fort fram. Og derfra gikk utviklingen i en rasende fart. Vi visste fra fosterhjemmet hennes at hun brukte å ligge under sofaen hver gang de hadde besøk. Det hørte med til sjeldenheten at hun kom fram da. Men hun hadde bare vært hos oss en drøy uke når hun stakk hodet fram fra sofaen mens stua vår var full av familie. Vi som hadde advart de om at de neppe kom til å få se henne med mindre de la seg ned på gulvet for å se under sofaen. Vi var så overrasket!

Og siden da har det vært full rulle. Med rampestreker, leking, soving, kos og klø. Nå er det ikke snakk om å ligge frivillig inni noe bur eller do lenger. Ingen dører inn til oss må være lukket. Verken studio, kontor, bad eller soverom. Da er det vill panikk. For Mira hun skal være nært oss. Ja, helst helt inntil. Et øyeblikks privatliv på badet kan jeg bare glemme, og kjæresten må belage seg på at en svart og hvit frøken kommer tassende framfor kameraet på hjemmekontoret flere ganger i uka. Hun har fått en liten fanskare der. I går kveld hadde kjæresten lukket skyvedøra til soverommet noen cm for trangt til at hun klarte å komme seg inn til oss, og det kan dere tro at jeg fikk høre.

Noen ganger har vi holdt på å bli sprø fordi det har vært så mye ugagn og ting å passe på. Men aller mest har det vært kos og fint. For vi koser oss mye sammen. Nå er hun en like selvfølgelig del av hjemmet vårt og hjertene vår som Bianco var. Selv om det aldri kan bli helt på samme måte som med han. For Bianco var Bianco. Og Mira er Mira. Man kan ikke sammenligne 15 års kjærlighet mot to års kjærlighet. Ei heller kan man sammenligne barna sine når det kommer til kjærlighet.

Men kjærligheten den vokser og vokser, og det finnes ingen grense for hvor glad vi er i denne lille og artige frøkna som nå har blitt så stor ♥ Skogkatta i henne er så tydelig nå. En krage har vokst seg fram rundt halsen og mellom poteputene stikker det ut lang pels. Det merkes at hun er blitt eldre. Hun sover mer nå. Er litt roligere. Og litt mindre rampete. Med trykk på litt 😉 Heldigvis er hun like glad i pinner og q-tips fortsatt. Og jeg håper hun holder fast i den lekete personligheten sin en stund til. For tida den går så fort. Så alt for fort. Tenk at det har gått to år allerede!

Blomsteråret 2021

Blomsteråret 2021 var som tidligere år et bugnende og frodig år for oss i kattelivet. Vi hadde som vanlig masse blomster, men det var også et år med merkbare forandringer når vår absolutte blomsterleverandør nummer én stengte dørene. Når jeg nå går gjennom alle bildene av månedsbukettene og andre blomster vi hadde, ser jeg en tydelige forskjell fra før og etter Sonja Blomster. Men samtidig har jeg vært heldig og fått tak i veldig mye fint på Mester Grønn. Så bukettene er fortsatt veldig meg i stilen. Vi får starte med begynnelsen.

Januarbuketten kom på døra fra Sonja Blomster, og var en nydelig bukett med flere favoritter som cloony-ranunkler, Bianco-rosa, gåsunger, hvit lisianthus, hvit voksblomst, olivengreiner, og den eucalyptusen som jeg liker aller best. Den med smale blader. Fordi jeg alltid liker å sette mitt eget preg på bukettene puttet jeg i litt ekstra som denne gangen ble en ferskenrosa protea, noen tørkede blomster og kirsebærgreiner. Det ga meg en perfekt vinterlig og rufsete bukett med et hint av farger. Passende for januar.

I januar hadde vi også ferskenfargede grennelliker, og de lyste ordentlig opp i mørket. Jeg syns det blir sjeldnere og sjeldnere at jeg finner disse, så jeg lar aldri en sjanse til å kjøpe de gå ifra meg.

Februarbuketten var kanskje fjorårets fineste bukett. Jeg husker så godt når jeg ringte til Sonjas og de fortalte at de hadde orange franske tulipaner, hvite anemoner, Bianco-rosa, ferskenfargede hodenellik, magnolia og eucalyptus med røde frø. Jeg visste allerede da at det kom til å bli en nydelig bukett. Og når den kom på døra ble bare sittende å stirre på den i flere timer. Dette er den perfekte fargekombinasjonen for meg. Også elsker jeg franske tulipaner!

1. mars, på bursdagen til vår elskede Biancopus var jeg så glad over å finne en bukett med Bianco-rosa. Så da fikk han både lys og blomster på dagen sin ♥

Marsbuketten var også en Sonja Blomster-kreasjon, og er nok den største buketten jeg noen sinne har hatt. Den inneholdt ikke så mange forskjellige blomster, men noen storslagne sådan. Og dronningen var selvfølgelig Frittilaria Persika. Enda en stor favoritt hos meg. Klematisen syntes jeg også var så fin, og de lilla fargene passet så godt sammen med den ferskenfargede lisianthusen som jeg er så glad i. Mamma var på besøk når marsbuketten kom på døra, og jeg husker så godt hvor mye hun oooet og aaahet over synet av den. Men det var en virkelig flott bukett som dere kan se.

Når påsken kom hadde vi både påskeliljer på snitt og i løk. Men i mugga på stuebordet sto det en bukett med rosa og ferskenfargede hodenelliker. Alt må ikke være gult i påsken.

Aprilbuketten ble av den litt mer sommerlige varianten. Med kremfargede avalanche-roser, matricaria, hvit løvemunn, lilla stjerneskjerm, asparugus, småbladet eucalyptus, lyserosa hodenellik og hvit limonium. Men den inneholdt også ruteliljer som Marit hadde sendt med som en overraskelse, og de er jo ganske vårlige av seg.

Som jeg savner disse fine gestene fra Marit ♥ De var en sånn stor glede for meg.

Når jeg lagde aprilbuketten fikk jeg litt blomster til overs og resultatet ble denne herlige lille bustete saken.

Til 17. mai hadde vi som vanlig hvite grennelliker i Porsgrunn Porselenmugga fra 50-tallet. Dog var det to forskjellige typer som dere sikkert kan se. En fylt variant som jeg bruker å kjøpe på Mester Grønn, og en enkel som jeg hadde bestilt fra Sonjas.

I tillegg hadde jeg bestilt en større bukett med hvite peoner, brudeslør, matricaria, Biancorosa og hvite levkøyer fra Sonja Blomster. En helt perfekt 17. mai-bukett for en som ikke er så glad i rødt, hvitt og blått.

Maibuketten ble en skikkelig rufsete bukett hvor jeg gjenbrukte noen blomster fra 17. mai-buketten. I tillegg hadde jeg kommet over thlaspi, lilla stjerneskjerm, ferskenfargede hodenelliker, og en blomst jeg hadde lett lenge etter – amaranthus. Det er den lange tynne, som mamma lurte på om var tau. Hehe. Men ble det ikke en fin bukett?

Peonsesongen ble dessverre ikke som forventet fordi jeg ble syk og det var litt dårlig utvalg. Men vi hadde Odile-peoner i pinsen. Akkurat sånn som vi bruker ♥

Og akkurat den samme dagen det ble så ille at jeg måtte legges inn på sykehuset kom denne nyyydelige buketten på døra fra Sonja Blomster. Jeg gråt når jeg pakket den opp. Fordi jeg var dårlig og engstelig. Fordi den inneholdt Bianco-rosa. Men også fordi buketten var så fin og fullpakket av kjærlighet fra mine fine blomstervenner på Sonja Johnsen Blomster som kjente meg så godt og visste akkurat hva jeg likte. Det ble den siste buketten jeg mottok fra de. Jeg var litt lei meg for det når jeg noen uker senere prøvde å bestille en ny en, og de dessverre hadde blitt rammet av skade på sin aller siste forsending.

Men så føltes det egentlig helt greit at akkurat dette ble den siste. Den var jo så fin og betydde så mye for meg ♥

Så kom sommeren, og det ble mest fokus på uteblomster. Men månedsbukettene skulle likevel lages. Og denne gangen hadde jeg skikkelig flaks som fant så mye fint på Mester Grønn på Pyramiden. Resultatet ble denne nydelige junibuketten. I den var det dyprød hodenellik, lyserosa lisanthus, lyserosa peoner, hvit levkøy, hvit stjerneskjerm, og tre blomster jeg aldri hadde hatt før – phlebodium, blå oxypetalum og en spesiell eucalyptus med store blader som lukter ekstra sterkt. Jeg var ekstremt fornøyd over hvor fin den ble. Kanskje spesielt fordi det var den første buketten etter at Sonja Blomster hadde stengt dørene. I tillegg er fargekombinasjonen lyseblå, mørkerød, hvit og dus rosa er av mine favoritter.

Så kjøpte vi oss helt spontant og uventet en hytte, og hadde da enda mer plass og fylle opp med blomster. På hytta valgte jeg å gå for en sommerlig og romantisk stil med pelargonia, georginer, petunia, sjokoladekosmos og astilbe.

Den mørkerøde petuniaen gjorde seg ekstra godt mot den hvite hytteveggen. Den var litt puslete til å begynne med, men den ble virkelig frodig etter hvert.

Julibuketten ble av det enkle, men fine og sommerlige slaget. Den inneholdt småbladet eucalyptus, blodtopp, matricaria og en veldig spesiell rosa grenrose som ikke brer seg utover.

Og hjemme på stuebordet i byen hadde vi små vaser og mugger med svart stemor fra hagen og lyserosa lisianthus. Den svarte stemoren hadde jeg hatt lyst på i flere år, så jeg var veldig fornøyd med å ha funnet den.

På hytta hadde vi ofte ferskenfarget grennellik i vasen. Ååå som jeg lengter til en varm sommerdag når jeg ser dette bildet ♥

Augustbuketten ble en høstlig grøftekantbukett i ordentlig Ida-stil.

Og når det ble enda mer høstlig hadde vi bergknapp. Både inne i mugge på stuebordet.

Og ute i hagen i potte.

Septemberbuketten var ekstra fin og litt annerledes i fargevalget enn hva jeg normalt bruker å ha. Jeg testet ut en skittengul hodenellik jeg hadde sett på en stund på Mester Grønn. Og sannelig passet den sammen med Bianco-rosa, bergknapp, eucalyptus og andre vakre grenroser. Dette er nok den nest fineste buketten fra 2021. Eller kanskje den konkurrerer seg opp til førsteplassen…?

Noe annet nytt jeg testet ut på høsten var solsikker. Jeg er egentlig ikke så glad i de, men fant en variant som var lys gul i fargen, og den likte jeg godt. Jeg satt de sammen med bergknapp og eucalyptus og det ble en bukett som ga ordentlig høststemning.

I løpet av høsten hadde vi også masse hortensia. Både blåe, mørkerosa og svarte.

Oktoberbuketten kom hele veien fra Harstad og var i ordentlig Sonja Blomster-stil. Den ble laget på Anemone, og jeg var helt over meg av begeistring over å kunne gå inn i en blomsterbutikk og bare plukke massevis av favoritter. Fargetemaet er som dere ser veldig meg i stilen. Likeså eucalyptusen, amaryllisen og limoniumen. Men noe jeg ikke hadde prøvd før var de røde små nypene. Var de ikke søte?

Novemberbuketten inneholdt også amaryllis, og jeg må si at dette er en bukett jeg ble veldig fornøyd med. Den hadde noe enkel og elegant over seg, selv om den også var litt rustikk og rufsete. Det som virkelig gjorde buketten vakker var nok kombinasjonen av vintergrønt sammen med den hvite amaryllisen og hederaen (eføyen med bær).

I desember fylte vi både leilighet og hytte med alle mulige slags juleblomster. Både svibler, amaryllis i vase, ferskenfarget julestjerne, røde julestjerner og masse granbar. Men det som virkelig sto ut var desemberbuketten. Den var gigantisk, og egentlig alt for stor for leiligheta vår. Den hadde nok passet aller best på hytta, eller i en hall i et britisk herskapshus. Men den fikk bre seg utover halve kjøkkenbordet og den var virkelig et syn. Som jeg skrev i det blogginnlegget yter ikke desemberlyset denne buketten rettferdighet. Men dere ser nok litt av dens storhet likevel.

Så det var et helt blomsterår oppsummert. Og et riktig fint et også. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg savner Sonja Blomster veldig veldig mye, men jeg ser at jeg klarer meg uten de også. Kreativiteten består, selv med litt dårligere utvalg. Nå krysser jeg bare fingrene for at det kommer mange fine blomster min vei i  2022 også. Det har jeg troen på ♥

Ut å måkke, inn å spise

Vi har vært mye på hytta i det siste. Det er blant annet en av grunnene til at det har blitt litt mindre blogging den siste tida. For når jeg er der er jeg så flink å legge bort mye av det digitale, og heller finne roen framfor vedovnen. Eller lese i et blad eller en god bok. Også er det en annen grunn også. Vi har nemlig hatt uhorvelig mye vær. Det vil si mye av alt, både snø, regn, sludd, vind, is. Ja, alt. Men spesielt snø har det vært ekstra mye av. Det har blant annet resultert i at vi enda ikke har sett sola. For bygene og skyene de har stått i veien. Men en dag sprakk himmelen opp og ga oss noen nydelige farger og lys. Det var så etterlengtet.

Men mest av alt har det sett sånn her ut. mye snø at trærne har bøyd seg for kong vinter i ærbødighet og tvang. Og vi har pakket på oss uteklærne og måkket og måkket. Til og med en lørdags kveld måtte vi ut å måkke fram bilen og halve parkeringsplassen før mildværet skulle komme. Og da hadde kjæresten allerede måkket en gang den dagen.

Men det koselige er at nesten hver gang vi har vært ute å hatt en runde med snømåkking, så er det så ekstra godt å komme inn i varmen igjen. Og i allefall når man lager seg en liten belønning i form av en ekstra god lunsj som man nyter mens det knitrer fra vedovnen i bakgrunnen ♥

En croissant med ost og skinke er ikke å forakte.

Og knekkebrød med kremost og jordbær er det aller beste jeg kan spise nå for tida. Nam!

Også må man ha noe varmt i koppen. En dæsj melk i teen er den beste måten for meg å drikke te på nå. Jeg reagerer fortsatt på syre og melk nøytraliserer den litt. Derfor blir det ikke så mange tekopper som jeg ønsker meg, men hver eneste lille slurk setter jeg umåtelig stor pris på. Denne søndagen hentet vi til og med fram en kanelbolle fra fryseren. Man fortjener litt belønning etter å ha arbeidet hardt.

Godt nytt år fra mørket

Bedre sent enn aldri – godt nytt år fra oss i kattelivet ♥ Fra oss som lever i det svarteste mørket, og som venter noe voldsomt på lyset nå. Januarkomaen gjorde sitt inntog i år også. Men det var noe ekstra i tillegg denne gangen. Når første nyttårsdag kom kjente jeg at jeg var helt utmattet. Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte hvile. Det tvang meg i en spontan bloggpause som absolutt ikke var ikke planlagt. Og skal jeg være helt ærlig var det ikke helt sånn jeg så for meg å starte det nye året. Men på den andre siden, hvorfor ikke ta noen ukers fokus på helse og hvile? Det gjør i allefall godt for en kropp som kjenner at mørketida tærer på.

Mirapus har også vært helt i koma. Gått rundt med bustete sovefrisyre døgnet rundt, søkt til varmekablene, og ikke orket å hente lekemusa så mange ganger når jeg har kastet den til henne. Jo lengre vi har henne ser jeg at hun som Bianco bare blir mer og mer synkron med meg. Er jeg trøtt er hun trøtt. Er jeg gira er hun gira. Fryser jeg fryser hun. Og vi er fortsatt like glade i blomster begge to. Tenk at det å bare være sammen bidrar til at det blir sånn ♥ Heldigvis begynner vi begge å våkne litt mer nå.

Og nå er jeg tilbake på bloggen. Klar for ett helt nytt år med hverdagslykke, massevis av blanke ark å fylle med fine ting. Og jeg gleder meg til å dele det med dere fine leserne våre. Først kan jeg fortelle at jeg faktisk har begynt å pakke bort jula allerede (noe som dere som leser bloggen fast vet er tidlig for meg). For selveste JuleIda ble for aller første gang litt julelei denne gangen. Det hadde jeg virkelig ikke trodd var mulig for meg. I ettertid ser jeg hva jeg gjorde «feil». Jeg skulle hatt mer fokus på kos, og ikke så mye fokus på hva jeg følte at jeg måtte gjøre. Og selv om sosiale sammenkomster alltid er hyggelig, så hjelper det ikke å presse på når man egentlig er for sliten til det. Jeg har lært. Neste jul blir det andre boller. Dog alltid med safran 😉

Så nå er jula på tur ut av huset. Men julestjerna blir som vanlig hengende for å konvertere til vinterstjerne. Vi trenger det lille lyset som er. Og det bringer meg til neste punkt. For nå er det bare en drøy uke til sola er tilbake. Jeg tror nesten jeg aldri har ventet så mye på den som jeg gjør nå. Jeg har til og med latt meg få lov til å fantasere litt om hagen (selv om det er litt tidlig, jeg vet det). Men det hjelper på som en slags motivasjon. Og kanskje spesielt nå som det hyler og uler i alle ventilene, og det eneste rette er å pakke seg inn i pledd og bli inne. Ja, vi er nok mange som er rammet av denne stormen som strekker seg over nesten hele landet.

Andre ting vi holder på med i kattelivet for tida er å fylle på med blomster. Både planter og buketter. I går fant jeg en nydelig blåstjerne eller Phlebodium som den jo egentlig heter, i potte på Mester Grønn. Den har jeg bare hatt som snittblomst før, i junibuketten i fjor. Men den er nesten enda finere som grønnplante. Nå håper jeg at jeg finner en ny pilea (for mørketiden ble for hard for den jeg hadde fra før), og en asparagus. Jeg har også et lite håp om finne både ranunkler, valmuer og anemoner for å ha i vase. Men uten Sonja Blomster tror jeg at jeg skal ha bra mye flaks for å finne det. Men alt fint som kommer min vei omfavnet jeg med glede ♥

Nå skal jeg få postet dette innlegget og finne veien tilbake til sofaen og tven. For nå skal vi fortsette vår seriemaraton som vi har holdt på med den siste uka. Både sesong 2 av Den nye dyrlegen, Stay Close, Mare of Easttown, Seinfeld og flere andre gode serier er blitt fortært. Det finnes vel ikke noe bedre å gjøre når man skal slappe av på sofaen uansett? Og vi er nå på andre runde av Folk med ångest som vi rett og slett digger. Den ligger på Netflix og er både veldig mellommenneskelig og sånn herlig humoristisk som bare svenskene kan lage. Jeg anbefaler den så sterkt!

Vi blogges snart igjen. Varm klem fra oss i kattelivet.

Desemberbuketten

Desemberbuketten ble altså vakker! Den var stor (kanskje årets største), frodig og litt britisk i stilen. Ja, nesten som en sånn bukett som bruker å stå midt på et rundt bord i en stor hall i en villa i England. Den hadde et preg av jul, sånn som desemberbuketten skal ha. Men på en veldig forsiktig og elegant måte. Dessverre yter ikke desemberlyset denne vakre buketten rettferdighet. For jeg kan love dere at den var mye finere enn det som kommer fram på bildet.

Det som minner mest om jul er den røde og hvite amaryllisen. Ambience heter den, og den minner nesten litt om polkastokker. Er du ikke enig? En ordentlig vakker amaryllis som ikke er av de største i fasong.

Men skal jeg være helt ærlig syns jeg også den hvite stjerneskjermen, eucalyptusen, og den hvite lisianthusen bidro til litt julete følelse. Det trenger ikke alltid å være rødt for å passe til jula. Og noen ganger er det fasongen som gir det rette uttrykket. I dette tilfellet sånn som på stjerneskjermen.

Se for en nydelig blomst! Jeg har sagt det før og sier det igjen – sesongen for amaryllis er alt for kort. Jeg vil ha mer av denne storslagne stjerna. Har du fått dekt ditt behov for amaryllis denne jula?

Mine mange bruktfunn

Siden sist jeg blogget om bruktfunn har jeg funnet uhorvelig mye. Vi har jo hatt en hel hytte vi skulle fylle opp. Og selv om det har vært litt mindre av loppisene, så har det vært rikelig å finne både på bruktbutikker og på Finn.no. Jeg begynte egentlig å ta bilder av ting i august, men så strakk ikke energien til. Sa da får vi ta alt i en bolk nå. Flere av tingene har dere allerede sett på bildene mine, men her kommer de ordentlig presentert.

Noe av det første jeg kjøpte etter at vi fikk vite at hytta var vår, er denne gamle krakken som jeg fant på finn. Jeg likte at den så litt gammel og slitt ut, dog var den nok litt gulere i virkeligheten enn på bildet i annonsen hvor den så mer kremfarget ut. Planen var derfor å male den, men nå har jeg begynt å like denne litt rare fargen. Vi får se hva det blir til til slutt.

Så lærte vi fort at det er lang leveringstid på møbler under koronatid, og da var jeg ekstra glad for å finne denne nydelige gamle trekjøkkenstolen på en lokal Facebook-gruppe. 200 kroner kostet den, og denne har vi brukt flittig.

Kanskje spesielt Mira ♥ Hun la tidlig sin elsk på denne stolen. Bak på veggen til venstre henger forresten rammen som Bianco-bildet er i. Den var også et bruktfunn. 40 kroner på Gjenbruk.

To av disse gamle stolene fant jeg også på finn. Og de var så lokal at de kunne vi hente i byen. De er litt slitte i skinnet på setene, men det vises ikke når vi har lammeskinn over de. 200 små kroner betalte vi for begge stolene. Tenk så billig!

Jeg fortsatte å lete på Finn.no, og fant disse tre gamle bommulsputetrekkene som jeg betalt 150 kroner for.

Og denne rødrutede duken og brikken kjøpte jeg på Sandbukt for 25 kroner. Brikken brukes til et «julete» formål (dere skal snart få se), men duken som jeg trodde jeg kom til å bruke mer nå i desember har måtte vike for en annen favoritt.

Nemlig denne blondeduken som jeg virkelig, virkelig elsker! Jeg tror det må være den fineste duken jeg har. Den kjøpte jeg forresten på finn for 100 kr.

I samme tidsrom fant jeg også tre av disse fatene som dere garantert har sett på noen bilder fra hytta. Akkurat nå husker jeg ikke om det var på Sanbukt etter Gjenbruk jeg fant de, men jeg husker i allefall at de var billig. Bare 25 kroner stykket. De er ikke stemplet under, men jeg syns de har et mønster som ligner på Fasan fra Egersund. Er det kanskje noen av dere leserne som vet?

Letingen på finn fortsatte. Vi trengte jo både lyskilder og møbler. Denne gulvlampa kjøpte vi av en jente i Tromsø for 250 kroner. Og det lille teakbordet kostet bare 100 kroner og kom i posten. Jeg er så fornøyd med de begge.

Og skomakerlampa på hemsen husker dere sikkert. Den kostet bare 150 kroner og er nok et av de bruktfunnene jeg er aller mest fornøyd med i år. Den hadde gammel stikkontakt, så svigerfar måtte ordne ny på den. Kjekt å ha en svigerfar som er elektriker.

En annan vegglampe jeg også fant på finn er denne fine i stål som henger på gjesterommet. 7o kroner kostet den.

Så var vi dobbelt opp heldige når vi fant dette serviset fra Stavangerflint på Finn.no i Oslo, og at at svigerforeldrene mine var der akkurat da og kunne frakte det med seg nordover igjen. Hun som solgte det hadde nemlig ikke lyst å sende det i posten. Forståelig nok. Det er fra 50-tallet og skjørt. 500 kroner betalte vi for det. Jeg tror det heter noe så enkelt som Gull.

Kanskje dere husker at vi hadde to middagstallerkener av denne serien fra før av i byen? Og at vi var veldige glade i de? Nå hadde vi plutselig 12 tallerkener på hytta, også fant jeg ytterligere 4 på Fretex i Harstad. Ja, pluss alle skålene. Jeg må si jeg har vært heldig med bruktfunnene i år!

Serveringsfat er også noe jeg har hatt flaks med i år. Dette store nederst fant jeg på Gjenbruk for 225 kroner i slutten av august. Da hadde jeg sett det gjennom vinduet i butikken etter stengetid flere ganger, men aldri rukket å dra dit mens det var åpent. Det som er litt artig er at det ble kommentert av betjeningen når jeg kjøpte det, at de hadde hatt det ganske lenge. Flaks igjen.

De to mindre serveringsfatene er som dere kanskje ser i samme serie som serviset over – Gull fra Stavangerflint. Det ene fant jeg på finn, og det andre i Harstad hos Fru Pigalopps Skattekammer. Jeg tror jeg betalte 40 kroner for det på finn, og 80 for det i Harstad.

Et annet lite serveringsfat fra det britiske merket Meakin. Det tror jeg kostet 30 kroner på Sandbukt.

Disse 4 dyptallerknene fant jeg for 25 koner stykket på Remiksbutikken. Jeg har som dere kanskje husker et fat i samme serie, men jeg har fortsatt ikke klart å finne navnet på den. Men den er fra Egersund.

Dette nydelige lysskjoldet i noe som ligner på messing fant jeg på Gjenbruk for 45 kroner. Det er også et veldig godt funn, for sånne lyskjold bruker å være dyre.

Også har det ikkje vært veldig stort fokus på lysestaker, for det hadde jeg så mange av fra før av. Men denne fine i stål fikk bli med hjem fra Fru Pigalopps Skattekammer i Harstad.

Og disse to i stål fra Remiksbutikken. Om jeg ikke husker feil tror jeg de kostet 5 kroner stykket. Og vaser må man jo også ha når man får seg ny hytte. I allefall når man er så blomsterglad som meg. Stettvasen i stål og den midterste i glass fant jeg på Sandbukt, og den helt til venstre på Remiksbutikken. Den sistnevnte har jeg også en av i byen. Den er kjøpt på Nille for fem, seks år siden og er en vase jeg bruker mye. Derfor var jeg veldig glad for å finne en til hytta også.

Andre ting i glass som vi har investert i til hytta, er en hel haug med gamle vinglass. I alle mulige størrelser, fasonger og utsmykninger. Man får aldri for mange av disse.

På hytta har vi også fått oss kakebokser. Ser dere er tema? Hehe, katt er og blir sentralt i kattelivet ♥ Husker dere forresten at jeg hadde så lyst på den kakeboksen til høyre? Så den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Ikke var den dyr heller. 40 små kroner, kontra 300 på den boksen jeg fant på Smørtorget i 2019.

Hehe, den er så lur og artig den katta på denne boksen. Den minner litt om Mira i blikket. Og den andre kattekakeboksen miner mest om Bianco. Selv om pelsen er litt for lang.

Andre julete ting jeg har funnet er bjeller. De to minste henger nå på juletreet, og er så fine.

Og den største er julepynt den også, og står nå på skapet i stua. Svigermor måtte spørre om kjæresten bruker den når han er sulten. Hahaha!

Det er ikke så ofte jeg finner brukte klær i god kvalitet. Men når jeg kom over denne cardiganen i 80 % lammeull på Fretex i Harstad måtte jeg bare ha den. Den er perfekt til hytta nå i kulda, også får jeg nesten litt julestemning av mønsteret. Selv om fargen ikke er så julete. 120 kroner kostet den, og det er ikke ille for en ulljakke i så godt stand. Dog oppdaget jeg når jeg skulle ta den på meg på hytta at det mangler en knapp. Så her blir jeg nok å bytte ut alle knappene en dag jeg orker.

Mugger må man også ha på hytta. Og disse to til høyre fant jeg for 50 kroner stykket på Remiksbutikken en dag i oktober. Det er et veldig godt funn, for disse selges ofte for 200 kroner og mer på Finn.no. Den blåe er fra finske Arabia, og den brune er fra svenske Gustavsberg av serien pyro. Krukka med lokk til venstre fant jeg for 40 kroner på Sandbukt i slutten av november. Jeg syns det ser ut som honningkrukka til Ole Brumm, og ser for meg at den vil være fin til å ha kjeks i.

Og mugga i brun fasan fra Egersund kjenner dere sikkert igjen. Den har jeg både delt bilder av og snakket om mange ganger. Den fant jeg på Finn.no for 500 koner. Og det sved litt i lommeboka (les VIPPS) da. Men den er absolutt verdt det, for den er så fin.

Så ble jeg veldig fornøyd når jeg fant denne gamle duken for 50 kroner på Gjenbruk i november. Den er egentlig ikke så julete av seg, men det er likevel noe med mønsteret som gjorde at jeg bestemte meg for at det skal være juleduk på hytta.

Sånn ser den ut på bordet. Og den passer fint som juleduk, ikke sant?

Grøtbolle i tre og bakebolle fra Egersund har vi også fått oss på hytta. Jeg blir nok neppe å bruke trebollen til grøt, snarere frukt og slike ting. Men bakebollen den har allerede fått flere formål. For nå står den så fint på kjøkkenbordet, fylt med røde julestjerner. Dere skal selvfølgelig få se 😉

Jeg lurer på hvor gammel denne bakebollen er? Noen som vet?

Denne gamle bollen har dere jo også sett, for den står med svibler i på kjøkkenbenken. Den fant jeg hos Fru Pigalopps Skattekammer i Harstad, og den kostet 60 kroner. Jeg husker ikke i farta hvilket merke den kommer fra, men det er Stavangerflint, Egersund eller Figgjo.

Bestikk er også noe man trenger når man har fått seg hytte. Heldigvis fikk vi arve noe gammelt svigermor og svigerfar hadde for lenge siden. Men i tillegg har jeg funnet alle disse fine gaflene, knivene og skjeene hos Sandbukt og Fretex i Harstad. Den nydelige tesila fant jeg på finn for 100 kroner.

Og noe vi har kjøpt mye av men ikke fått tatt i bruk enda er massevis av mørkebrune trerammer. Noen har kommet med ganske fine bilder, men jeg har andre planer for disse rammene. Dere skal få se etter hvert. Rammene har kostet mellom 10 og 30 kroner stykket, og de fleste har jeg funnet på Remiksbutikken.

Men disse to rammene fant jeg i Harstad. Jydenramma kostet 100 kroner hos Fru Pigalopps Skattekammer, og treramma 20 kroner på Fretex.

Så må jeg ikke glemme et annet stort og viktig bruktfunn som vi faktisk gjorde for over ett år siden. Denne fantastiske store mørkebrune treramma som vi egentlig kjøpte til huset vårt som vi lette etter. Nå ble det ikke noe hus, det ble hytte. Og planen var opprinnelig å gjøre den om til et speil, som sulle stå på en sånn britisk peishylle. Om den blir et speil får tida vise. Men enn så lenge fungerer den som ramme med Gysinge tapet fra duro i på hytta. Et godt funn til 500 kroner er den i allefall.

Så det var alle funnene. Tror jeg i allefall. Det kan hende jeg har glemt noen, det har jo tross alt vært så mange. Men jeg har fått vise dere det viktigste. Hva syns dere? Er det ikke fine ting?

Årets adventskalender

Årets adventskalender er ikke så ulik den vi hadde i fjor. Med blomster og duse farger som tema. Jeg syns den er akkurat passe søt, kaotisk og forsiktig julete. Og med et snev av noe britisk. Noe maksimalistisk. Dere vet der mønster møter mønster. Og mange, men duse farger er satt sammen.

Det meste av papir og bånd hadde vi også i fjor. Men nytt av året er den avlange pakken som henger på luke 18 med små rosa blomster. Og den største pakken som henger helt nederst med brunrødt fløyelsbånd. Den er pakket inn i et stoff fra Stoff & Stil.

Som i fjor brukte jeg dette fine Liberty-stoffet til en pakke. Det ble til og med samme sløyfa også.

Men selv om adventskalenderen ser nokså annerledes ut nå enn for noen år siden, er det noen tradisjoner man ikke kan bryte. En pakke med dette gamle Noa Noa-papiret og det gamle fløyelsbåndet har hengt her hver jul i allefall i 14 år.

Jeg er så fornøyd med denne stilen på adventskalenderen! Jeg rett og slett elsker hvordan et slags kaos smelter sammen og bare blir fint. Og syns dere jeg kanskje har litt vel mye fokus på det ytre, kan jeg fortelle at innholdet også er fantastisk fint. Vi koser oss veldig med denne fine tradisjonen som vi nå har hatt i flere år ♥

Lucia-fika

I går på selveste Luciadagen hadde vi det så travelt at lussekattene jeg bakte på lørdagen gikk i glemmeboka. Men i dag når roen kom tilbake, fikk vi tatt revansj. Jeg ordnet til et lite Lucia-fika akkurat tidsnok til kjæresten hadde lunsjpause og det ble en sånn koselig stund. Med fyr i vedovnen, en trøtt kattepus på sofaen, og julestemning i hver krik og krok rundt oss. Et ordentlig lyspunkt som Silje sier. Håper dere alle klarer å holde fast i de små og gode tingene nå. Jeg tror det er den beste medisinen for denne «sykdommen».

Varm tirsdagsklem fra oss i kattelivet ♥

I bloggverdenen X

Nå er det alt for lenge siden jeg har delt fine ting fra bloggverdenen. Vi får ta et innlegg med hovedvekt på jul og starte med selveste juledronningen Underbara Clara. Hun har «loppad» seg (kjøpt brukt) en aldeles nydelig julekjole i nervøs fløyel. Jeg minnes en hel barndom med kjoler og skjørt i dette stoffet, og hadde aldri trodd at jeg skulle like det igjen. Men se så lekker denne kjolen er! Og Clara kler den godt. Hun ser rett og slett smashing ut i den. Dere burde også se hvor fantastisk flott hun er i denne rutede kappen.

Vi fortsetter med Underbara Claras kloke ord og tanker. Denne lille bloggposten om at det alltid kommer nye muligheter til å skape minner syns jeg er så fin. Man strever så mye for at hver jul skal bli perfekt (ja, jeg gjør det jeg også), og da er det fint å vite at det går bra dersom jeg ikke klarer å lage pepperkakehus. Eller bake alt jeg hadde på lista. For det kommer flere juler. Les denne, den er så fin ♥

Fine Silje som holder fast i små lyspunkt nå som hele juletida ble snudd på hodet på grunn av høy smitte med påfølgende restriksjoner og tiltak. Jeg er så enig med henne! Det føles vanskelig nå. Men da må vi jobbe ekstra hardt for å se de små og fine tingene ♥

Elsa Billgren har satt sammen amaryllis med hvit stjerneskjerm og jeg er inspirert! Dette er en av de fineste og mest delikate julebukettene jeg har sett på lenge. Og sjekk så fin tinn-vasen er.

Jeg har trålet den fine bloggen til Nina for all julestemning jeg kunne finne. For den er virkelig inspirerende. Så dette er egentlig et gammelt blogginnlegg, men fortsatt like aktuelt. Til advent pyntet hun og datteren matstasjonen til kattene, og se så søtt det er! Hjertet mitt smeltet helt av de små skiltene som henger på veggen. Og den fine lille brikken under matskålene… Jeg ble umiddelbart inspirert og hadde lyst å gjøre det samme til Mira.

Flinke Sofia deler oppskrift på Baked Alaska. Denne inneholder vanilje, jordbær og bringebær, men hun tipser også om å gjøre en juleversjon med sitrus og krydder, og kanskje safran. Nam, det fikk jeg lyst på til jul!