Ett år!

Ett år med amming. Ett år med bleieskift. Ett år med utvikling. Ett år med lite søvn. Ett år med utfordringer. Ett år med miniklær. Ett år med smokker. Ett år med glede. Ett år med trilling. Ett år med samsoving. Ett år med små føtter. Ett år med små fingre. Ett år med trang leilighet. Ett år med babyolje. Ett år med beundring. Ett år med hjemmekos. Ett år med forbehold. Ett år med gulping. Ett år med lykke. Ett år med latter. Ett år med babyutstyr. Ett år med ting vi aldri har opplevd før. Ett år med den største kjærligheten på denne jord.

Tenk at det har gått et år siden vår nydelige lille Anna kom! Det er nesten ikke til å tro! Minnene fra denne tida i fjor står så sterkt, og jeg går rundt som en lettrørt tyttebær nå om dagene. Det gikk så fort. Det går så fort. Jeg vil stoppe tida. Oppleve det igjen. Men da med Anna, og ingen andre. Og selv om jeg elsker å se hvordan hun utvikler seg hver eneste dag, stikker det i magen over de tingene vi ikke får oppleve igjen. Øyekroken fylles for hvert steg som blir gått. Over glede. Over vemod.

Nå prøver jeg bare å nyte hver eneste gang hun fortsatt ammer, vel vitende om at hver gang kan bli den siste. For kanskje hun blir lei. Mange gjør jo det. Og jeg kjenner på glede når hun holde de små armene sine rundt halsen min som at jeg er den hun trenger aller mest. Enda er det sånn. Nå er hun ett år, og snart er hun konfirmert. Der ute venter verden, og vi har henne bare til låns ♥ Vår elskede lille Anna. Vi er så glad i deg!

Julibuketten

Julibuketten var en ordentlig sommerdrøm av en bukett. Den var rufsete, litt lavere enn jeg bruker å ha, i lyse og duse farger, og hadde litt sånn plukket-fra-hagen-preg. Akkurat sånn som jeg ønsker for en bukett i juli. Den inneholdt matricaria, eucalyptus, cappuccino-roser, Biancorosa, silkeurt (asclepias), lyserosa hodenellik, hvit grennellik og en hvit og svart blomst som jeg dessverre ikke husker navnet på. Jeg har prøvd å finne ut av hva den heter, men det skulle vise seg å være vanskelig. Kanskje det er noen av dere som leser bloggen min som vet?

Dessverre fikk jeg ikke tatt så mange bilder av denne fine buketten, for den ble til på slump den helga vi feiret oldebeste sin 90-års dag. Vi hadde med oss litt blomster fra byen til hytta den helga (for man kan vel ikke være uten blomster på bordet selv om man er travel?). Så stoppet vi spontant på Kvaløyrosa blomsterbutikk når vi for en gang skyld kjørte forbi de mens de fortsatt hadde åpent. Det resulterte at jeg fikk plukket med meg litt matricaria, cappuccino-roser og silkeurt i full fart, og vipps så var julibuketten ferdig og perfekt. Hvor fin er forresten ikke cappuccino-rosene! De har virkelig seilet opp som en ny favoritt.

Junibuketten

I juni oppdaget jeg at det finnes en kjempefin blomsterbutikk på Vollan, 15 minutter fra der svigerforeldrene mine bor. Da åpnet det seg en mye større blomsterverden for meg, og jeg fikk nesten følelsen av å gå inne på Sonja Blomster igjen. Det var sånn luksus og bare si, den vil jeg ha, og den. Og den, og den, og den! Og det var så herlig å kunne sette sammen en bukett uten å måtte kjøpe hele bunter av blomster.

Blomstene jeg valgte var eucalyptus, rød grennellik, ferskenfarget hodenellik, grønne tistler (eller eryngium som de heter), og en hodenellik som er så lysrosa at den nesten er kremfarget. Sammen ble disse til en perfekt sommerbukett.

Jeg liker godt å sette de skarpe tistlene sammen med søte og romantiske blomster. Det gir en sånn fin kontrast. Og er dere ikke enig med meg i at akkurat disse grennellikene nesten ser ut som jordbær?

En sommerbukett full av «jordbær». Det kan vel ikke passe bedre for en junibukett.

Maibuketten

Den utrolig vakre maibuketten kan jeg dessverre ikke skryte på meg å ha komponert. For den var det de flinke folkene på Mester Grønn på Jekta som sto bak. Men folk som kjenner meg har sagt at hadde de ikke visst bedre skulle de tro det var jeg som hadde laget den. For både fargene og sammensetningen av blomstene er så meg. Og se så godt den passet i den gamle Arabiamugga mi.

Og dette var ikke bare maibuketten, men faktisk også 17. maibuketten i kattelivet. Dere kan tro den passet perfekt inn i omgivelsene på denne festdagen. Til flaggene, kjærestens mørkeblå dress, min røde kjole og Anna sine svarte bunad med røde roser på.

Aprilbuketten

Det var selvfølgelig en aprilbukett i april i år også. For månedsbukett har vi hatt hver måned siden før det digitale kattelivet startet. Jeg har bare ikke hatt tid til å dele den med dere. Men bedre sent enn aldri – voila. Her er den. Og denne buketten var i ordentlig Idastil. Stor. Rufsete. Fyldig. Asymmetrisk. Og full av favoritten – Biancorosa. En nyyydelig ferskenfarget grenrose.

I tillegg hadde jeg puttet i eucalyptus, rosalilla limonium, rosa løvemunn, ferskenfarget hodenellik, lilla klematis og mørkerosa gerbera. En riktig så fin kombinasjon syns jeg. Og helt perfekt oppi den store Jasper Conran-mugga mi.

Jeg får selvfølgelig aldri nok av Biancorosa ♥ Ikke bare er den vakker og allsidig, men den betyr så mye for meg. Og tenk å ha sånn flaks at den har vært mer tilgjengelig dette året.

Jeg kan ikke la sjansen gå ifra meg til å ha klematis i bukettene. De gir en sånn fin og sommerlig hagebukettfølelse.

Også er det egentlig ganske utrolig at jeg har hatt gerbera i buketten. For jeg er egentlig ikke så glad i denne blomsten som fort minner meg om en plastblomst. Men akkurat denne fargen likte jeg. Den så mer naturlig ut enn de som er så knall i fargene. Var det ikke en fin aprilbukett?

Rotvold-kiosken

På onsdag kjørte vi oss en liten tur i ettermiddagssola og havnet til slutt på Berg. Og der var tilfeldigvis Rotvold-kiosken på Nordgård åpen. Herlig tenkte vi, for da kunne vi kjøpe noen kurver med jordbær.

Inne e denne gamle og historiske kiosken som før stod i Tromsø sentrum bugnet det av røde og saftige jordbær. Det ble tre kurver på oss denne gangen. Men jeg hadde egentlig lyst å kjøpe en hel kasse og lage syltetøy for det her er så bra jordbær som man kan få tak i i Tromsø. Superlokal. Supersøt. Og supergod! Men syltetøyet får vente til en annen gang, for i helga skal vi feire bestemor i Malangen. Så det hadde vi ikke tid til nå.

For de som hadde lyst på solgte de også bakverk fra Kaffebønna-bakeriet. Og vi hadde selvfølgelig lyst på det. Det ble både kanelboller og et surdeigsbrød.

Og selv om de har ordnet til benker og bord utenfor kiosken, sånn at man kan nyte alt det gode i landlige omgivelser, ble det bare et kort besøk. For vi hadde ei trøtt lita frøken som ville hjem. Men jeg måtte stoppe opp et lite øyeblikk og nyte den magiske sola og den søte lukta av jordbæra før jeg haltet meg tilbake til bilen med prolapsryggen min. Og den jordbærlukta fikk jeg faktisk nyte hele veien hjem, for den spredte seg i hele bilen. Altså solmodne jordbær, finnes det noe bedre på sommeren?

Tanker på en tirsdag

– Så langt i sommer har vi ikke reist noen andre plasser enn til Lofoten. Og en stund kjente jeg litt på at det hadde vært fint å dra bort for å få litt mer feriestemning. Men så minnet min gode julevenninne meg på at vi er så heldige å ha «Playa del Malangen». Og haha, det er jo så sant. Med 27 grader i skyggen får vi rene sydenstemninga på hytta. Og vi nyter det veldig, men med på kjøpet får vi enkelte ting vi gjerne kunne ha vært uten. Sånn som inntørket gressplen, vannmangel, varme soverom og et bredere utvalg av minitaranteller og andre bugs.

– På musikkfronten har det gått mye i barnesanger det siste halve året. Det er selvfølgelig veldig koselig, men man blir også litt sprø av å synge «Ro, ro, ro din båt», «Lille Petter edderkopp», og «Klappe klappe søte» om igjen og om igjen. Derfor har vi som de musikkelskerne som vi er, tatt dette et steg videre og synger det meste tostemt, og faktisk også trestemt når vi var på besøk hos bestefar i Lofoten. Å synge i kano gjør vi også ofte. Og nåen ganger velger vi å ta musikalversjonen også. Hehe, jeg bruker ofte å si at det er bra at ingen ser eller hører oss. Men Anna liker det kjempegodt. Hun danser med og klapper i hendene. Og forhåpentlig vil det være bra for både rytmesansen og gehøret hennes.

– Typisk min flaks å ende opp med prolaps i ryggen midt under oppussing og flytting. Sukk sier jeg bare!

– Tenk at det fortsatt finnes filmer i Disneyfilm-samlinga mi som jeg enda ikke har sett! Favorittene, som Skjønnheten & Udyret, Den lille Havfruen, Pocahontas, Atlantis, Mulan, Frozen og mange flere har jeg sett utallige ganger. Men noen, sånn som Pinocchio, Fantasia, Et kongerike for en lama og Taran og den sorte gryte har jeg bare sett deler av. Jeg må absolutt se mere Disneyfilmer framover!

– Hvor er den lille babyen min blitt av? Plutselig skjer alt i full-fart-høyt-tempo. Nå er det stor seng, ordentlig mat, skapdører som åpnes, sko på beina, egen vilje og ting som må flyttes enda mer opp i høyden. Det er selvfølgelig fantastisk å få oppleve denne utviklingen, men samtidig vil jeg bare stoppe tida. Alt gikk så fort. Tenk, at vi snart har en ett-åring i hus!

– Det er ordentlig vemodig å skulle forlate den fine leiligheta vår. Her som vi har bodd i åtte år. Vår første bolig som vi har eid selv. Med de gode naboene. Den fantastiske utsikta. Havet som klukker mot kaia. Bianco sitt aller siste hjem. Mira og Anna sitt første. Det føles veldig sårt, men det er ingen tvil om at det er nødvendig. Hverdagene blir så tunge når man har det så trangt. Både fysisk og psykisk.

– Sun Lolly med sitronsmak er det beste jeg kan spise akkurat nå. Den er som en iskald fryst limonade som passer perfekt i sommervarmen.

– Dette året har virkelig gitt oss en påminning om at sorg og glede og latter og tårer går hånd i hånd gjennom livet. For samtidig som at vi får oppleve noe av det som kanskje symboliserer liv aller mest – en baby, et lite barn som utvikler seg og vokser til. Så mister vi gamle nære og kjære. Og opplever at sykdom tar alt for stor plass hos folk vi er glad i. Livet er både vakkert og brutalt på samme tid. Om noe, så blir man i alle fall mer klar over hvor viktig det er å nyte alt det fine man har. Sammen.

– Men litt flaks må man også ha når man får kjøpt seg sofa på 40% rabatt. Spesielt siden det er så kostbart. Nå skal vår gamle flekkede og oppklorte sofa få pensjonere seg etter 18 år. Og den har virkelig gjort en god jobb.

– I går unnet jeg meg en lang og herlig frisørtime hos Høst Frisør på Vervet. Og det var så godt å bare sitte rett opp og ned i en stol, helt stille, og bli dullet og stellet med i flere timer. Sånn egentid er nesten like energibyggende som å sove for meg (men bare nesten). Og når jeg er inne på Vervet, det har altså blitt så flott der nå. Nesten som Tromsøs egen Aker brygge.

– Jeg skulle ønske jeg var litt mer modig i fargevalgene på interiør. På de små tingene er jeg det. På telysholdere, putetrekk og glass og kopper. Men jeg skulle ønske jeg turte å kjøpe et terrakottafarget gulvteppe. Eller en fargerik og mønstret bordlampe med stor skjerm. Eller en sofa som ikke er beige. Men jeg var modig når vi valgte tapet til soverommet vårt. Jeg skal ikke avsløre riktig enda hva valget falt på, men jeg gleder meg til å vise dere det.

– Jeg savner veldig å blogge. For jeg elsker virkelig å skrive og dele fine ting med dere. Men det er jo lov å håpe på at energien tar seg opp sånn at det blir mer plass til det igjen snart. Jeg krysser fingrene.

– Når kveldene kommer og Anna har sovnet burde vi egentlig ha lagt oss, for vi trenger virkelig all søvnen vi kan få. Men samtidig har både jeg og kjæresten et ganske stort behov for å roe ned og ha litt egentid. Så vi rydder bort leker og andre babyting, og setter på plass telysholdere, kubbelys og blomstervaser som har stått i høyden på dagtid. Retter på sofaputer og gjør det litt mer «rent og pent». Så tenner vi stearinlys, setter på en koselig film og slenger oss ned på hver vår sofa. Det er ikke alltid vi har så mye energi til å se på filmen. Men den står og surrer der i bakgrunnen mens vi både slapper av, skravler og trykker litt på telefonene. Vi prioriterer rett og slett litt voksentid. Er det flere småbarnsforeldre der ute som gjør sånn?

– Siden vi startet ferien vår ganske tidlig i år har jeg nå følelsen av at vi er på tur rett inn i høsten. Men ifølge både kalenderen og værmeldinga ser det ut som at sommeren kommer til å vare en stund til. Takk og pris for det! Men jeg må nok belage meg på litt mørkere kvelder framover for nå sier vi farvel til midnattsola for denne gangen. Sukk, jeg føler meg aldri klar for det.

– Jeg gleder meg så utrolig mye til å feire den fineste 90-åringen jeg vet om i helga. Tenk så heldig vi er som har en så sprek og flott bestemor/oldemor ♥ Og det skal bli så godt å møte så mange fra storfamilien.

Lofoten leverer

Hei fra hun som har prøvd å blogge nesten hver kveld siden forrige blogginnlegg (det tar på med småbarnslivet). Og ikke minst, hei fra Lofoten! Hit kjørte vi på tirsdag, i deilige 24 grader. Litt synd å bruke en så fin dag på kjøretid, men været kan man ikke planlegge. Heldigvis var det nydelig sol og nesten like varmt neste dag når vi våknet opp i rorbua vår på Nyvågar. Og her koser vi oss utrolig mye! På Annas første Lofottur. Aller mest er vi selvfølgelig på besøk hos pappa og den snille stemora. Eller bestefar og bestemor som de jo nå heter ♥ Men i tillegg spiser vi lange frokoster, triller turer blant bugnende blomsterenger i stekende sol, besøker Rørvikstranda, drar på Kabelvågmarkedet, og kjører tur til Gimsøya for å se midnattsola. For Lofoten leverer virkelig!

Et lite hei

Hei igjen. Så gikk det atter en gang litt tid mellom bloggpostene. Men det var ikke helt frivillig, for pc-en min bestemte seg for å ta kveld. Ikke spesielt hyggelig når pc-en bare er rett over året. Jeg forventet at den skulle leve litt lenger, spesielt siden jeg hadde lagt litt ekstra penger i den. Jeg hater når digitale ting svikter, og tenker alltid midt i frustrasjonen at nå går jeg tilbake til den gamle Nokiaen min, boligmagasiner og biblioteket. Er jeg ekstra frustrert dukker ord som hest og kjerre også opp. Haha. Men det blir som regel med tanken… Dog burde jeg bli flinkere til å bruke biblioteket. Uansett hva som fungerer eller ikke.

Men tilbake til min digitale krasj. For et vanemenneske som meg som liker å ha tilgang og kontroll på tingene mine er det ikke så hyggelig når sånt skjer. Og vanligvis har jeg brukt å rive av meg halve håret i prosessen. Men når man har ei lita frøken på 9 måneder har man plutselig ikke tid til å tenke på sånt. Det var jo fint lite digital tid før pc-en krasjet, så da dette skjedde måtte jeg bare sende klage til der jeg kjøpte pc-en, håpe på rask behandlingstid, og fortsette trilleturer, amming og berging av interiør fra små nysgjerrige fingre. Rask behandlingstid var selvfølgelig for mye å håpe på. Men nå har jeg fått tigget til meg å låne studiopc-en til kjæresten. Så nå skal vi forhåpentlig få litt fart på dette kattelivet. Jeg er klar for å dele både bilder og ord.

Siden sist jeg blogget har det skjedd så mye. Vi har vært på en liten vårtur til Oslo. Flydd for aller første gang med Anna. Det gikk forresten kjempebra. Hun er mye bedre på å fly enn mammaen som ikke hadde flydd siden før koronaen. Hehe! Og i Oslo fikk vi smake på ikke bare vårstemning, men faktisk sommerstemning. Noe som jo var helt fantastisk for oss forfrosne Nordlendinger. Et langt og fint innlegg om Osloturen vår kommer snart.

Så skal det sies at å komme hjem til det kalde nord igjen var en liten nedtur. Og hadde det bare vært kaldt, skulle jeg ikke klaget. Det tåler jeg fint. Men vi har hatt mye grått, vått og trist vær. Og det er alltid litt tyngende for psyken. Spesielt når midnattsola er kommet tilbake og man virkelig lengter etter den der den prøver å presse seg fram bak skyene. Jeg trenger lys! Men jeg får vel se den snart. Håper jeg! Dog ser det ikke spesielt lovende ut på værmeldinga den neste uka. Til og med sludd og snø må vi tåle. Men the silver lining, vi får lenger tid til å bruke baby uggsene når været er dårlig. Og de passer helt perfekt akkurat nå.

Men selv om dagene (eller været da) har vært grå, så har de gått i ett og i full fart. Sånn er det når man har småttiser, og i tillegg skal feire både 17. mai og venners bryllup. Og legger vi til konfirmasjonen vi var på i Oslo og ei lita frøken som har lært seg å krype mange meter på få sekunder og som faktisk nå kan stå, så sitter man igjen med to litt slitne småbarnsforeldre. Og her skal jeg også tilføye en pusekatt også. For det er ikke bare bare å være stakkars Mira når Anna kommer seg over hele stuegulvet og er veldig interessert i både matskål og en fluffy hale. Men her skal det sies at vi er kjempenøye på at det ikke skal rives og slites i noe kattepels.

Så det har vært noen hektiske uker. Proppet med feiringer, opplevelser og hyggelig samvær. Men selv så fine ting kan være slitsomt. Så det var godt å endelig kunne rømme til roen og stillheten på hytta. Dra dit hvor skuldrene senker seg og pusten når helt ned i magen. Der det meste bare føles bedre. Til og med dårlig vær. Haha, der sa jeg det. Men har man fyr i vedovnen bøter det på mye. Og som dere ser på bildet er til og med Mira mindre redd Anna på hytta.

Og her skal vi heldigvis være leeeenge. Kjæresten har gått inn i pappapermisjon og det gir oss frihet til å bestemme hvor vi skal være. Det er så deilig. I tillegg får jeg nå sove litt lengere om dagene, noe som gjør at jeg kan unne meg å sitte her å skrive til dere i de sene kveldstimer på pinsens siste dag. I halvmørket, med tente lys ved kjøkkenbordet. Mens kjæresten og vår lille Anna sover så søtt i senga vår. Og stillheten pakker seg rundt meg som en etterlengtet klem. De enste lydene jeg hører er regnet på vinduet, mine skrivende fingre fra en velfungerende pc, og en malende Mira som ligger på stolen ved siden av meg. Yndlingsplassen hennes. Også har vi peoner på bordet. Vi har alltid peoner i pinsen. De får meg til å tenke på Bianco, og da må jeg se litt ekstra på bildet av han som henger på veggen til venstre for meg ♥

Så ser jeg en bevegelse på den grønne plenen vår utenfor vinduet (ja, tenk den har faktisk blitt grønn til tross for været). Tre små harer som har seg et nattmåltid. De er ofte på besøk for tida og er et herlig syn. Alt er virkelig bedre på hytta. Og for et rikt liv jeg har! Ja, jeg er sliten, men jeg er så heldig likevel. Og det er jeg så takknemlig for ♥

Februarbuketten

Bedre sent enn aldri, her kommer februarbuketten. Og den var virkelig vakker! Full av favorittblomster, og i akkurat sånne farger som jeg liker best. Duse, litt skitne jordfarger. Passende for en vinterbukett. Så med andre ord, en god måte å følge opp etter januarbuketten. I februarbuketten var det eucalyptus (den typen som heter azura), hvit voksblomst, brunia, den fantastiske Biancorosa (Salinero), og en type gren som jeg glemte å merke meg navnet på. Kanskje det er noen av dere leserne som vet?

Nøyaktig denne fargesammensetningen hadde jeg ikke hatt før. Samtidig var dette en bukett som var veldig «Ida» i uttrykket. Og spesielt glad var jeg for å enda en gang kunne bruke den nydelige Bianco-rosa som betyr så mye for meg. Så jeg var veldig fornøyd med februarbuketten.

Og det var ikke bare jeg som likte den. Mira måtte selvfølgelig opp å sjekke og snuse. Hun går i storebror Biancos fotspor og representerer oss alle i kattelivet. Og det er ekstra viktig å «godkjenne» månedsbuketten når den inneholder Bianco-rosa ♥