Vårens ønskeliste

Nå trenger vi litt vårstemning her på bloggen. Noe gult, litt terrakotta, greiner med blomster på, og noe vi kan kose oss med. For nå nærmer vi oss påsken, og da er det viktig å ha noe å kose seg med. Jeg vil ha noe godt i glasset, og aller helst uten alkohol. Også vil jeg ha noe fristende på frokostbordet. Lesestoff og inspirasjon er også viktig nå på våren, slik at vi ikke blir sittende å stirre på at blomsterfrøene skal spire. I tillegg begynner det å bli så lyst nå at jeg merker at jeg våkner for tidlig. Nå er det ikke lenge til vi har det lyst hele døgnet. Her er vårens ønskeliste:

Eksklusiv karamell fra Pärlans Konfektyr. Jeg drømmer om havsalt, vanilje, og sitronsmak.
St. Dalfour appelsinmarmelade. Og helst sammen med en kopp te og en croissant.
Mengder med magnolia eller andre blomstrende kvister og greiner.
Eksklusive «post it lapper» med pusekatt på.
Miljøvennlig oppvaskbørste i tre.
Chardonnay without the hangover. Alkoholfri hvitvin av druer, fersken og hylleblomst.
Kakefat i stål med stett. Og var ikke lokket fint?
Clarins Anti Age Double serum.
Mitsi Tana Lawn Liberty-stoff i brunt. Dette ønsker jeg meg til både puter og skjørt.
Kyss hverdagen. En bok som sikker passer oss i kattelivet perfekt.
Knabstrup bakebolle i terrakotta. Føles så herlig gammeldags å bake i.
Stripete sovemaske i silke. For nå har det sannelig blitt lyst på natta.

Vinterfluff

Nå om dagene har vi annen hver dag med vår og vinter. Den ene dagen regner det og verandaen, veien og kaia blir helt bar. Så neste dag igjen daler det ned den mest luftige snøen du kan tenke deg. Som bomull eller sukkspinn, ja den fineste vinterfluff. Og den legger seg rundt og på alle overflater. Omkranser oss. Pakker oss inn. Det er en helt magisk stemning.

Jeg har ikke hatt ork til å ta i kameraet denne uka (ja sånn er det når basseluskene bestemmer). Men omtrent sånn her har det sett ut. Lunt og koselig.

Og selv vi egentlig lengter mot vår, varme og farger, er det helt greit. Vi nyter det likevel, for vi vet at det er kortvarig. Dessuten er det så fint. Er du ikke enig?

Et helt midlertidig vinterfluff er til for å nytes. Ikke glem det da.

Mars

Mars ble en måned med veldig mange fine stunder. Koselige frokoster, magiske musikalske øyeblikk, og hyggelige samtaler. Vi har hatt mange solglimt, og fornemmelsen av vår var også tidvis til stede. Ikke minst ble det lysere og lysere for hver dag som gikk. En ny favoritt ved frokostbordet er Wasa sine chia og havsalt-knekkebrød. Og dere kan tro vi spiste maaange av disse i mars.

Jeg pakket opp et kjempefint bruktfunn som jeg skal vise dere snart.

Bianco varmet seg i solstrålene i vinduskarmen. Verdens fineste ♥

Og på selveste kvinnedagen var himmelen rosa.

Og det ble nesten bare finere og finere jo lenger ut på dagen vi kom.

Vi fulgte storebror ombord på Hurtigruta når han skulle reise til pappa og den snille stemora. Det var helt magisk stemning ombord, og jeg hadde lyst å være med til Henningsvær. Her fra panoramaen på Finnmarken.

Så prøvde jeg å gjøre hverdagene litt mer glamorøse ved å gå til anskaffelse av to nye neglelakker. Dessverre har jeg enda ikke tatt de i brukt. Men jeg må si at navnet på spesielt den ene fikk meg til å føle meg veldig bra 😛

Her er enda en frokost med vårt nye favorittknekkebrød. Og hvitost og epler. Og en kopp bergamott og mangote. Mmm så godt!

Så var vi på konsert med Ingebjørg Brattland og Espen Lind (dere husker kanskje at jeg fikk billetter i julegave fra kjæresten?). Og det var en aldeles nydelig konsert. Vakre toner og harmonier. Kjempefint gitarspill. For ikke å snakke om Ingebjørg Brattlands nyyydelig stemme. Jeg kunne ha hørt på henne hele dagen. Og Espen Lind skal virkelig ha skryt for å ha laget så mange fine melodier. Men samtidig har han litt å gå på når det kommer til scenetekke. Det er så viktig for å få bedre kontakt med publikum.

Så, for første gang på sikkert 4 år, dro jeg og kjæresten på kafétur på en lørdags formiddag. Vi satt ved vinduet på Kaffebønna og så på alle som gikk forbi mens vi delte en biscotti. Det var veldig koselig.

Mars ble også den måneden jeg sprengte blomsterbudsjettet totalt. Men hva skal en blomsterglad sjel ellers gjøre når man kommer over så mange fine blomster på en å samme tid?! På det meste sto det hele fem buketter rundt om i leiligheta, og samtlige ble oppbevart i kjæresten musikkstudio på nettene. Haha, stakkars han. Han har jo aldri bedt om at studioet skulle bli til et drivhus.

En dag hadde vi giraffmønster i havet ved kaia.

Og selv om vi hadde hatt mange grunner til å tro at våren var på vei, gjorde vinteren et kraftig inntog igjen mot slutten av mars. Et døgn falt det faktisk over 30 cm med snø! Som om vinteren klorte seg krampaktig fast. Føltes egentlig litt rart å skru klokka til sommertid da. Men vi vet jo hvor vi bor.

Så nå venter vi bare på våren. Iallefall denne søte karen som sitter å ser ut av verandadøra. Og jeg håper inderlig at forkjølelsen som bare varer og varer skal gi seg snart. Denne gangen blusset den opp så kraftig at den tvang meg i senga. Så nå har det gått i ingefær, nesespray og Netflix siden søndag.

Og selv om april så langt bare har bydd på snø og regn annen hver dag (med andre ord innevær), føler jeg likevel at jeg ikke kan bli liggende her. Jeg har jo så mange ting jeg skal gjøre. Så blomster. Begynne å tenke på påsken. Nyte lysere dager. Ja, det gleder jeg meg til!

Marsbuketten

Marsbuketten ble denne gangen veldig spesiell og vakker. Ikke bare inneholder den vakre, fargerike og eksklusive blomster, men med den følger også en fin liten historie. Jeg har nemlig lett og lett etter navnet på en helt spesiell blomst som jeg har sett i flere buketter både på blogger og på pinterest. Men aldri skulle jeg klare å finne navnet på den. Jeg hadde vurdert om jeg skulle finne et bilde av den og ta det med i en blomsterbutikk for å spørre om de visste hva denne nydelige blomsten het. Og om de kunne være så snill å bestille den inn for meg. Men jeg kom aldri så langt.

Så plutselig en dag, når jeg var innom Sonja Blomster sa Marit (som er daglig leder) at hun hadde en helt spesiell blomst på kjøla som hun trodde jeg kom til å like. Og gjett hvilken blomst det var. Akkurat den jeg har ønsket meg lenge.

Si hei til Frittilaria persica, eller persiakrone som den heter på norsk. En virkelig skjønnhet! Med vakre klokker og den fineste lillafargen jeg noen sinne har sett. Også viser det seg til og med at dette er Marits favorittblomst. Tenke seg til! Jeg måtte sende henne et bilde når jeg var ferdig å dandere buketten.

I tillegg til persiakrone inneholder marsbuketten to typer eucalyptus, hvit stjerneskjerm, hvit voksblomst, lyserosa fylte tulipaner med frynser, og en clooney ranukel (min absolutte favorittblomst på denne tiden av året).

Og ferskenfarget levkøy, en rød ranunkel, nesten avblomstrede kirsebærgreiner, og en helt magisk kremfarget dufterose. Og denne dufterosen lukter virkelig mye. Er den ikke vakker?!

Så jeg ble fornøyd med marsbuketten. Den ble akkurat passe rufsete, har nydelige farger, og inneholder mange av mine favorittblomster. Og balansen mellom store og små blomster ble også så bra. Ja faktisk tror jeg dette kanskje er min fineste bukett noensinne. Iallefall én av mine fineste. Hva syns dere?

Vårvintersola

I natt stormet det noe voldsomt utenfor soveromsvinduet. Det både knaket i husveggen og ristet i senga. Og selv om jeg hadde vinduet igjen, hørte jeg de kraftige bølgene som slo inn mot kaia. Jeg brukte lang tid på å få sove da. Ja, vi har hatt mye vær de siste dagene. Og jeg må si jeg blir umotivert når jeg ser på værmeldingen framover. Jeg liker jo aller best når været er stabilt, kaldt og rolig i vintermånedene.

Sånn som det her. Når vårvintersola får vise seg frem. Og som dere ser gjør det ingenting om vi også har noen mørke skyer. Det skaper bare vakre kontraster.

Og kontraster er nok akkurat det som gjør vårvintersola så spesiell. Lyset som presser seg frem i mørket. Varmen som kjemper mot det kalde. Både i temperaturer og i farger. Se bare vårvintersola som glinser og danser i havet. Det ser nesten ut som glitter.

Det varme møter det kalde. En magisk kontrast, ikke sant?

Og vi elsker virkelig vårvintersola! Elsker å myse mot den. Elsker å kjenne varmen på kroppen.

Vi elsker lyset den gir.

Se så vakkert!

Alt blir finere i vårvintersola. Røde rorbuer.

Utsikten og kaia vår.

Og husveggene. Se så varme de ser ut.

Ja til og med mildværet kan bli fint når vårvintersola får glimte litt.

Selv en liten prikk av sol på en liten stump kan gjøre oss så glad at vi må rulle oss rundt.

Og rundt.

Og rundt. Hehe, ingen tvil om at Bianco elsker vårvintersola!

Heldigvis er vårvintersola sta og pågående. Så selv i dag med grått vær og sur vind trenger den seg gjennom skyene. Det er ikke mye. Men små glimt som gir varme, glede, og ro i sjela.

Så nå nyter vi den fra vinduskarmen. Og alle vet jo at når sola skinner i vinduskarmen, så maler katta som aldri før. God helg alle sammen!

Lykkedagen

I dag er det den internasjonale lykkedagen, og sånt blir man jo glad av. I kattelivet har vi stort fokus på lykke, og da spesielt hverdagslykke. De små tingene som får oss til å smile litt ekstra. De som setter gullkant på dagene.

Det kan være en rykende varm kopp med te. En bukett med friske blomster. En koselig frokost med stearinlys i mørket sammen med kjæresten. En god film. En god bok. Magisk himmel. En laaaang telefonsamtale med min gode Disney-venninne. Eller med pappa. Varme lester på føttene, strikket av den snille stemora. Musikk som treffer meg rett i hjertet. Å være kreativ. Blomstene i hagen vår. Naboen som stopper å prater med meg. Rent sengetøy på senga. Å synge. Å danse. Ja lista er lang. For jeg har alltid hatt veldig lett for å glede meg over de små tingene. Og det er jeg veldig takknemlig for.

Men min største lykke i livet er uten tvil kjæresten og Bianco ♥ Bare nå når jeg skriver disse ordene kjenner jeg tårene i øyekroken og en enorm varme av lykke som brer seg i hele kroppen. Ikke ante jeg at man kunne føle seg lykkelig en gang. Når vi trekløveret koser oss sammen forsvinner alle bekymringer. Alle uoppnåelige mål, materialistiske ønsker og tanker om noe bedre. For når man ser alt i en større sammenheng, når man måler opp alt mot alt, da finnes det ingen større lykke i livet enn de du er glad i.

Bare en liten ting å tenke på på selveste lykkedagen, i dette samfunnet hvor så mange strever for å bli bedre og mer lykkelig.

Et skår er gleden

Det heter vel egentlig «et skår i gleden», og er jo absolutt ikke sett på som noe positivt. Et hakk eller nagg som kommer inn i livet ditt og forstyrrer det som var. Forstyrrer perfeksjonen. Men nå har jeg snudd på hele greia og gjort det til noe bra.

Gjennom mange dager, ja faktisk mange år, har jeg stått på kjøkkenet og sett på de samme skårene i både kopper, fat og skåler. Når jeg har puttet i oppvaskmaskinen, vasket for hånd, eller dekket på bordet. Og først var jeg egentlig frustrert over de skårene. La merke til de og tenkte mye på de hver gang jeg så de. Og jeg ble også enda mer frustrert når det dukket opp nye. Jeg tok meg i å tenke; søren der er enda en skål «ødelagt».

Men det var vel omtrent når jeg begynte å interessere meg for gjenbruk og gammelt porselen at denne tanken heldigvis slapp taket. Da lærte jeg nemlig at dersom jeg skulle ha en bestemt mugge som var gått ut av produksjon, så måtte jeg godta både krakeleringer og skår. Jeg lærte meg at det faktisk kunne være fint. At dersom jeg ikke tok disse skårene med på kjøpet ville jeg sitte igjen med ingenting. Vel, iallefall ikke det jeg var ute etter.

Noen vil vel kalle det for patina, andre vil kanskje tenke shabby chic. Men jeg liker å se på det som «levd liv». For vitner ikke akkurat det ene skåret om at denne mugga har blitt brukt? Den har hatt verdi. Den har vært verdsatt. Den har levd et liv. Jeg syns iallefall det! Og jeg liker å tenke på det, lure på hvem som har eid og brukt den. Var den en bryllupsgave? Noe som noen hadde ønsket seg? Var det noen som arvet den osv. Og ikke minst, hva skjedde den gangen den fikk et merke «for livet»? Den overlevde jo.

Det er egentlig ikke rent ulikt med oss mennesker. Jo eldre vi blir jo mer «merker» finnes det på oss også. Sånn som vannkoppearret jeg har på ryggen. Eller det lille merket på kinnet mitt fra den gangen jeg var så uheldig å snuble rett i døra til bestefar. Det viser bare at jeg har levd, og at jeg er her fortsatt. Og heldigvis blir jeg satt pris på selv om jeg har noen «skår» jeg også.

Så derfor kjenner jeg nå glede hver gang jeg ser skårene i skålene mine. Jeg er takknemlig for all den tiden jeg har brukt de, og at jeg fortsatt har de (de har tross alt vært med meg siden andre året på videregående). Og ingen nagg hindrer meg i å kjøpe noe gammelt og unikt som jeg virkelig har lyst på. For det vitner bare om at noe som kunne ha vært borte fortsatt eksisterer. Og sånt skal man sette pris på.

Så et skår kan være glede det også. Dagens lille visdom fra meg. Klem.

I bloggverdenen VII

Fantastiske Emma står på for miljøet og jeg kan ikke få sagt nok hvor imponert jeg er over henne. Ikke bare har hun vært med på å starte Klimatklubben.se, men hun har også tatt et veldig viktig standpunkt for 2019. Hun velger bort flyet. Jeg syns det er så bra og modig gjort av Emma, for jeg vet at hun får mye kritikk og motgang også. Men heldigvis er vi mange som lar oss inspirere. Emma er dessuten veldig god på å vise oss at vi kan leve godt uten at det skal gå så hardt ut over miljøet. Og det er bragd i seg selv når man driver en blogg som skal generere inntekt. Kreative tips og inspirasjon kan du finne her.

Synne tar oss med igjennom prosessen det var å finne den perfekte grønne ringen som hun alltid har ønsket seg. En ordentlig fin liten historie. Og spesielt slutten som gjorde meg så glad og varm i hjertet. Les den, du blir ikke å angre!

Søte Frida viser oss hvordan man kan lage bivoksduker som er en fantastisk erstatning til plastfolie og plastposer. Jeg har hatt lyst til å lage sånne i lang tid nå, og syns Frida sin metode virker veldig enkel og bra. Stoff har jeg mer enn nok av (som dere vet). Så da er det bare å bestille bivoks.

Mathilde Nicoline har tatt de mest fantastiske bildene av en kunstløper på Mjøsa. Bildene er full av snø, is, blåe farger, bevegelse og styrke. Mer vinterlig kan man vel ikke få det. Og jeg blir bergtatt, og kanskje spesielt på denne tiden av året. Ingen tvil om at Mathilde Nicoline er en fantastisk fotograf! Jeg drømmer om at hun skal ta bildene av bryllupet mitt (hvis bare noen får seg til å fri snart).

Så skal vi bevege oss over i en litt annen årstid. For nå om dagene får jeg sånn vårstemning av å lese Silje sin blogg. Se bare! Gresset har begynt å bli grønt, hønsene koser seg ute og snøklokkene blomstrer. Laaangt ifra sånn som vi har det her oppe i nord. Våren bruker tidligst å komme i slutten av april. Og aller helst i mai. Også er det ikke rent sjelden at våren ikke kommer i det hele og det store. At vi nesten går direkte fra vinter til en slags sommer. Halvdan Sivertsen bruker jo å si at vi har etterslep på våren. At årets vår er fra 2005. Haha, vi får håpe den kommer i år da. Men imellomtiden finner jeg vårstemning hos Silje.

Også ble jeg så glad når Johanna Bradford tipset om denne fine bloggen til Sebastian som inneholder omtrent alt jeg liker. Blomster, bruktfunn, masse terrakottapotter, varme farger, herlig interiør og feelgood. Og jeg har så vidt begynt å bli «kjent med» Sebastian, men jeg kjenner at jeg liker han bedre og bedre jo mer jeg leser. Han er som meg, elsker å gå barføtt og i pyjamas hjemme (i mitt tilfelle morgenkåpe/kimono), og ser lykken i små detaljer som magisk lys på kjøkkenet. Hverdagslykke som jeg også er så glad i. Og jeg er superinspirert av leiligheten hans. Så nå har jeg fått en ny blogg på blogglista mi.

Vintermorgen

I går morges når jeg våknet opp lavet det ned masse himmelsk korrekturlakk ute. Snøen hadde lagt seg som en ramme rundt soveromsvinduet, og det var nesten som å se inn i en snow globe når jeg så ut av vinduet.

En god frokost på senga gir en god start på dagen. For ikke å snakke om en koselig start på dagen! Og det må man unne seg iblant. Jeg spiste min nye yndlingsfrokost – byggrynsgrøt med gresk vaniljeyoghurt, soyamelk og kardemomme. Multebæra droppet jeg denne gangen, for jeg sparer på det lille jeg har igjen. Også drakk jeg jordbærsmoothie og en kopp med Blue of London mens jeg stirret på stearinlyset.

Bianco hadde funnet seg en varm flekk på kjøkkengulvet og var så trøtt at han knapt registrerte meg når jeg pusket han i pelsen. Jeg var vel egentlig like trøtt som han, og aller mest fristet det å bare krype tilbake i senga. Og selv om jeg lengter veldig etter vår og varmere vær akkurat nå, kjenner jeg at jeg virkelig setter pris på en lun vintermorgen.

Hurtigruta del 2

Tenk at jeg hadde så mange bilder og ord at jeg måte dele hurtigruteinnlegget mitt i to deler! Men jeg må nok innse at jeg er en liten hurtigrutenerd. For når jeg bodde på min første hybel i Tromsø som lå fem gater ovenfor hurtigrutekaia, hadde jeg som vane å sjekke nesten hver ettermiddag (for nordgående) og hver kveld (for sørgående) hvilken hurtigrute som lå til kai. Jeg husker så godt at min største sorg når vi skulle flytte til andre siden av Tromsøya var at jeg ikke kunne se Hurtigruta lenger.

Heldigvis bor vi på «rett side» i Tromsø nå, slik at vi ser hurtigruta hver eneste dag. Faktisk ser vi den bedre enn noensinne siden vi bor på en kai, på et nes, ganske langt ut i havet. Så jeg følger fortsatt litt med på hvilken hurtigrute som seiler forbi. Og om skipene er for langt unna til at jeg kan lese hvilken hurtigrute det er, har jeg lært meg flere distinkte forskjeller slik at jeg likevel kan se hvilken det er. Haha, ja jeg vet jeg høres litt rar ut. Men er det ikke sånn det er å være glad i noe?

Favoritthurtigruta mi er Finnmarken. Jeg har bare reist med henne tre ganger, men jeg er ofte innom når hun ligger til kai. Dessuten var det kjærlighet ved første reise. Dette skipet er så utrolig vakkert og gjennomført. Det har en gjennomgående art deco-stil, masse mørkt treverk og oppleves veldig gammeldags. Det er nok derfor jeg liker Finnmarken så godt. Jeg elsker jo alt som er gammelt, spesielt 20- og 30-talls-stilen. Her ser dere panoramaen på dekk 8.

Jeg kan nesten ikke få sagt nok hvor fint og beroligende det er å sitte her på panoramaen å se på den storslåtte naturen.

Jeg klarer ikke å huske nøyaktig hvor jeg leste det, men jeg mener å ha plukket opp en plass at trappegelendrene på Finnmarken er laget av treverk fra gamle hurtigruter som ikke lenger er i bruk. Er ikke det fint! Det gir mer liv og historie til skipet. Og ser dere art deco-lampa?

Her er art deco-stilen så fremtredende at jeg nesten ser for meg at Poirot plutselig kunne ha sittet her. Typisk for denne stilen er nemlig disse utsmykningene øverst i vinduene.

Og du ser den røde tråden på interiøret gjennom hele skipet.

Sånn som dette mønsteret på glassdørene til salongen. Som egentlig grenser lett mot art nouveau som er forgjengeren til art deco-stilen. Haha, hør på meg. Her kommer det jeg lærte i kunsthistorietimene på videregående frem.

Ja til og med glassbordene er dekorert med snirklete og fint mønster.

Her ser dere enda mer vinduspynt. Og det er virkelig stilfullt. En klassisk stil som alltid vil fungere.

Og hele denne stilen gir meg egentlig en veldig luksusfølelse. Spesielt når detaljene strekker seg helt opp i taket. Altså hvor fine er ikke disse lampene?! De kunne jeg gjerne ha hatt hjemme i leiligheta.

Og langs veggene i gangen bort til spisesalen henger massevis av gamle bilder av Norges kysthistorie. Av fiskebruk, gamle fiskekoner og massevis av sjarker og fiskevær.

Og jeg syns det er så fint. Jeg blir aldri lei av å se på disse bildene.

Finnmarken har også den desidert beste frokosten av alle hurtigrutene. Mens mange av de andre bruker en del halvfabrikater er det meste hjemmelaget på Finnmarken. De har også et bredere utvalg av varmretter og frukt og grønt. Så der blir man alltid sittende lenge ved frokostbordet.

Og se denne fine gammelrosa tapeten! Veldig Ida egentlig. Og enda flere gamle bilder, med fjonge damer og Fløibanen i Bergen.

Men en av de tingene jeg liker aller best med Finnmarken er uteområdet på dekk 7. Her er det spesielt fint å være hvis man har en vakker midnattsol i bakgrunnen.

Man klatrer bare ned trappa fra panoramaen (men husk å ikke se rett ned i havet dersom du har høydeskrekk) og vipps så er man i drømmeland.

Man skimter allerede dampen her ifra mens man går sakte forbi glassveggen som gir en spektakulær utsikt ut i havet.

Målet er nemlig dette. To kokende boblebad og et utendørsbasseng. Tenk deg at du sitter oppi her og ser på midnattsola med et glass rødvin i hånda. Hei drømmeland!

Her satt jeg og kjæresten og koste oss på vår første hurtigrutereise sammen.

Og bassenget, det er fylt med sjøvann. Salt, ekte og naturlig. Og kaldt! Du er herved advart.

Helt grei utsikt fra det varme boblebadet, eller hva?

Så nå skjønner dere sikkert hvorfor jeg liker Finnmarken aller best! Det er den fineste hurtigruta, uten tvil!

Den er gjennomgående og elegant i stilen. Den er større enn mange av de andre hurtigrutene, men ikke så stor at den mister hurtigrutesjarmen. Og den byr på god mat og fine aktiviteter. Jeg koser meg alltid litt ekstra ombord på denne skjønnheten.

Det som er litt synd nå er at Hurtigruten har annonsert at de skal pusse opp deler av Finnmarken. Jeg har egentlig ikke noe imot selve oppussingen, for det er jo viktig å vedlikeholde. Men jeg er redd for at mye av den fine gammeldagse art deco-stilen skal forsvinne. Hurtigruten sier selv at de ønsker en mer moderne stil (skjønn det den som kan!). Jeg ville iallefall aldri ha endret på dette herlige skipet som ikke bare gir en reise langs norskekysten, men også en reise inn i Poirots tid.

Heldigvis skal ikke denne planlagte oppussingen skje før mot slutten av 2020, så da rekker vi iallefall én reise til med Finnmarken som den er i dag. Og det gleder vi oss til!

Så der har du min to innleggs lange kjærlighetserklæring til hurtigruta. Norges vakreste eventyrreise. Og selv om kanskje ikke alle dere andre blir å elske hurtigruta like høyt som meg, har jeg en konklusjon klar. For dette er en så fantastisk opplevelse at alle burde reise med hurtigruta! Iallefall én gang i livet. Jeg kan nesten ikke vente på vår neste tur!