Moreller i morellglass, det hører også til når man er på sommerferie i Lofoten.
Så var vi selvfølgelig innom Drops og Mors Hus opp til flere ganger. På Drops hadde de veldig mange fine puter, men kjæresten har gitt streng beskjed om at vi har nok puter nå. Har du hørt på maken! Vi har sikkert ikke flere puter enn han har gitarer. Hahaha 😉
Store krukker med godiser hadde de også. Sånne her sukkertøysparaplyer elsket jeg som barn. Nå blir de litt i søteste laget for meg, men de er jo fine å se på.
Fine dørmatter hadde de også. Og så klart vi liker katter ♥
Det ble et lite stopp på Engelskmannsbrygga også, og der falt jeg pladask for disse fine miniamplene. Jeg ser ikke så mye på glass som jeg gjorde før. Nå er det keramikken som opptar oppmerksomheten min (jeg tror det er alderen). Men en sånn her kunne jeg godt tenke meg. Og kanskje i rosa. Ble du overrasket? 😉
Også en sånn her, som nesten er blanding av kopp og mugge. Jeg elsker den kremhvite fargen.
Så ble det også ganske mange kjøreturer utover til Gimsøya. Både for å se på solnedgangen og for å gå på en liten fjelltopp.
Det er så utrolig fint på Gimsøya, og den gamle hestejenta i meg blir alltid ekstra glad når vi kjører inn i området med disse skiltene.
Da vet jeg at jeg får hilse på disse finingene. Hest i solnedgang er virkelig kos, så neste sommer bestiller vi oss ridetur på Hov Gård.
Dette er nok ett av Gimsøyas fineste hus. Ordentlig gammelt og sjarmerende.
Så lagde vi kongekrabbe i år også. Og da ble det ekstra god frokost på meg dagen derpå, og til og med ute i sola. Og med vannmelon som «dessert».
Og vi som er så rå på scrabble spilte bare én runde denne sommeren. Vi får satse på at vi er tilbake i vårt gamle mønster til neste sommer. Eventuelt neste gang vi reiser til Henningsvær 😉
Den dagen vi hadde satt av til å kjøre vestover på vår «vanlige Nusfjordtur» var det strålende sol og endelig begynt å bli varmere. Da var det ikke lett å dra fra Henningsvær. Da vil man jo aller helst bare nyte sola på verandaen sammen med pappa og den snilles stemora.
Men vi måtte ta det denne dagen hvis vi skulle rekke det, og første stopp var Vestvågøy Asvo. De har jo brukt å ha så mye fint, men jeg merker at de blir mer og mer utleitet for hver gang vi kommer. Det ble ikke så mye med hjem, men dere skal få se senere.
Så hadde kjæresten lyst å stoppe på Haukelandstranda siden den var rett i nærheten. Været var jo fantastisk, men vi hadde ikke gjort oss klar for strandlivet. For en flaks at jeg da hadde jeg kjøpt et stort stykke tøy på Vestvågøy Asvo fem minutter før, slik at vi hadde noe å sitte på. Og det ble jo ordentlig koselig der vi satt og sippet til Bodumkoppene våre og kjente varmen i ansiktet.
Ja, vi hadde til og med kanelboller som jeg hadde pakket med til kjøreturen. Det er fint å ha mulighet til å være spontan.
Etterpå kjørte vi strake veien til Nusfjord hvor vi akkurat rakk å stikke hodet innom Hansines bakeri før de stengte.
Det var ikke det at vi skulle kjøpe noe, men stemningen der er så koselig å få med seg.
Også lukter det så godt av brød og boller.
Nytt av året i Nusfjord, var at du kunne kysse denne fisken. Kattelivfrøkna takket pent nei.
Vi hadde booket bord for å spise på «Karoline» som vi bare kaller restauranten for.
Og det var virkelig en fornøyelse. I fjor ble det bare lunsj, og den er ikke like god som middagen. Så det var godt å være tilbake til dette litt mer eksklusive måltidet. Jeg gikk for dagens som var stekt kveite med bakte poteter, grønnsaker og beurre blanc. Og sprøstekt pastinakk på toppen. Og den sausen altså… mmm.
Kjæresten tok det samme som for to år siden – grillet tørrfisk med potetpuré, ertestuing, og bacon. Den var like god som vi husket.
Etter vi var ferdig å spise gikk vi litt rundt i Nusfjord, og de er virkelig flinke til å pynte med blomster og annet fint som gir god stemning
Måsene hadde linet seg opp på rekke som om de sto på utstilling for oss.
Jeg hadde ikke hatt noe imot å eie et sånt fint lite vindu i Nusfjord.
En av de siste dagene kom endelig den ordentlige sommervarmen. Da satt vi ute på verandaen i maaaange timer. Her ser dere Fredriksenbrygga fra under en parasoll.
Så avsluttet vi hele Lofotferien vår med en fisketur i Kongsvannet etterfulgt av båltur i fjæra på Gimsøya sammen med pappa. Med midnattsol og så magiske omgivelser at vi fikk en sånn indre ro som vi nesten aldri har hatt. Men det kommer i ett eget innlegg.
Jeg kan ikke annet enn å kjenne meg uendelig takknemlig for alt. For all tiden med pappa og den snille stemora, for den vakre naturen, og for all den goden maten. For roen, for samtalene, og for en kopp te og en kanelbolle i den fineste vinduskarmen jeg vet om ♥ Det var atter en herlig sommerferie i Lofoten.
