Noen ganger må man bare

Noen ganger må man bare på en helt vanlig hverdag, stå opp tidlig, kle på seg morgenkåpe og tøfler, og rusle ut på kjøkkenet for å ordne seg frokost på senga. Kanskje smøre ristet rugbrød med avokado, koke ett egg, ordne skyr med bjørnebær og gresskarkjerner, lage en kopp kvalitetste (Blue of London), og pynte frokostbrettet med en liten blomst. Et frokostbrett for alle sansene. Etterpå kryper man tilbake i senga, setter på en lydbok, og nyter den fineste og beste frokosten på lenge. Og man kjenner seg så lykkelig og takknemlig. For en liten stund så enkel, men så fin. Noen ganger må man bare ordne seg frokost på senga. Rett og slett! Vi fortjener alle litt hverdagsluksus.

Ha en riktig fin dag alle sammen ♥

 

Pink, always pink

Rosa er aldri feil, og spesielt ikke hvis det er pudderrosa eller gammelrosa. De er nok mine absolutte yndlingsfarger. Eller som folk som kjenner meg sier – Idafarger. Og nå på våren finner man ekstra mye i disse fargene. Høyt oppe på ønskelista er en rosa ytterdør, sånn som Tiffany har. En gammelrosa ytterdør, som bare ved fargen roper – her bor Ida. Spørs hvordan det blir å gå med heavymusikerryktet til kjæresten dersom vi skaffer oss en sånn en… 😀

Ikke er det avskrekkende med nydelig rosa tapet fra Rifle Paper heller.

Denne lekre velourkjolen fra H&M kan gjerne få bo i klesskapet mitt.

Volang har tatt bilder av kirsebærtre i full blomst. Og det er når jeg ser sånne her bilder at jeg lurer på hvorfor jeg bor i nord-Norge. Eller rettere sagt, hvorfor vi ikke kan få kirsebærtrær til å trives her oppe. Akkurat nå er det nesten ingenting annet jeg har lyst å gjøre enn å stå under et kirsebærtre i full blomst. Det hadde vært lykke det, for den rosaelskende kattelivfrøkna!

Lenge har jeg lekt med tanken om å male et av rommene våre i en dus rosafarge. En vegg i stua kanskje, eller soverommet. Og akkurat denne fargen som Liv har malt i velsestua si er bare helt perfekt.

Rosa taklampe med riller fra Kaskad Lighting. Lekkert eller hva?

Dette sengeteppet fra Ellos, har jeg ønsket meg i over ett år nå. Det ser så sommerlig og fint ut.

Hammershøi vase – en av mine absolutte yndlingsvaser. Jeg har den lille, men hadde ikke sagt nei takk til en større også.

Og en gang i framtiden når vi får større plass, skal jeg kjøpe meg et eldgammelt skap som jeg skal male pudderrosa. For det kan vel ikke bli for mye rosa? Ihvertfall ikke i kattelivet. Og i den sammenheng føler jeg det på sin plass å påpeke at kjæresten berger seg, for han har sitt helt eget studiorom. Og dere kan vel gjette at fargetemaet i studioet ikke er rosa 😉

Sukkerfri lemon curd

Åååå som jeg elsker Lemon curd. Ja det er jo ikke rart, det er jo britisk. Og jeg elsker alt som er britisk. Lemon curd er for de som ikke vet det, en slags fløyelsmyk sitronkrem til å ha på scones, brødskiva eller kanskje kjeks. Man kan også bruke den til kaker. Pavlova for eksempel. Eller som saus oppå en ostekake. Lemon curd passer egentlig til ganske mye. Og jeg kan love deg at det er godt. Så godt at jeg måtte lage meg en sukkerfri variant, for å ikke utvikle sukkersyke 😛 Hehe, neida jeg tuller bare. Men jeg er ikke fan av sukkerholdig mat. Denne varianten kan jeg med god samvittighet spise som pålegg på en helt vanlig hverdag.

For å lage den trenger du:
• saften og skallet av 2 økologiske sitroner
• 100 g smeltet og avkjølt smør
• 2 egg og 2 eggeplommer
• 50 g tagatesse og 3 ss Natreenpulver

Du kan sikkert bruke annen sukkererstatning om du vil, så lenge du da tar utgangspunkt i å erstatte ca 150 g sukker. Men ikke bruk sukrin eller sukrinmelis. Det gjorde jeg en gang, og da krystalliserte den seg. Og konsistensen er viktig i lemon curd. Den skal være fløyelsmyk.

Sånn her gjør du: Bland sammen egg, eggeplommer, tagatesse og natreenpulver i en liten kasserolle. Visp det godt sammen. Jeg syns det er enklest å vispe det med stavmikser, da tykner det fortere også. Sett på svak varme, og visp hele tiden mens du tilsetter smeltet smør, sitronsaft og sitronskallet. Nå skal du virkelig få bruke musklene i armene. Du skal røre og vispe helt til lemon curden er tykk og glatt. Du kan gjerne skru opp varmen, men pass på at det ikke koker. Da risikerer du at det svir seg, og blir til eggerøre. Når lemon curden er tykk nok, siler du den. Dette er en langsom og møysommelig prosess, men jeg lover deg at det er verdt det. Oppbevar lemon curden i et rent glass. Gjerne ett gammelt syltetøyglass, sånn som jeg har gjort. Da er man litt miljøvennlig i samme sleng. Og ekstra fint er det å sette på et fint bånd og merkelapp.

Jeg og mamma spiste sukkerfri lemon curd som pålegg hele påsken. Både eggesalat, lammerull og annet eksklusivt pålegg måte vike for den. Lemon curden holder seg nok i kjøleskapet i 2 uker, om den ikke blir oppspist før det 😀 Her varte den i alle fall ikke så lenge. Håper du liker den!

Aprilbuketten

Aprilbuketten ble kjøpt i forbindelse med påsken, og var ment å skulle være en rustikk og bustete bukett med hint av gult i. Gult var det sannelig mye av i blomsterbutikkene (jeg tror ikke jeg kan huske å ha sett så mye gule blomster til påsken før), men ikke av den gulfargen jeg var ute etter. Jeg hadde sett for meg en litt dus eller skitten gulfarge. Så da ble buketten grønn og kremfarget istedet. Og den bestod av kremfargede hodenellik, brunia, hypericum, brudeslør, eucalyptus og en nydelig blomst med små hvite blomster, som jeg ikke husker navnet på nå. Det er den på det nederste bildet jeg snakker om. Å den duftet så deilig, som bestemor bruker å si. Til og med Bianco ble så grepet av denne duften, at han satt gjentatte ganger attmed høytaleren der buketten stod, og luktet og luktet med nesen i sky. Og ikke bare luktet aprilbuketten godt. Samtlige besøkende i løpet av påsken, bemerket hvor fin den var. Jeg må nok si meg enig der ♥

Trøffeldipp

Har du lyst på noe godt i helga? Da skal du få en fantastisk oppskrift av meg – på trøffeldipp. Selv elsker jeg smaken av trøfler, og jeg vil nok si at det er en forutsetningen for å like denne dippen. Trøfler smaker nemlig ganske mye. Kjæresten liker mat med trøfler i, men denne dippen likte han ikke. Men da ble det mer på meg.

Og enkelt er det. Du blander creme fraiche med ønsket mengde trøffelolje. Her er det nok lurt å starte med bare litt, og smake seg frem. Husk bare på å ikke røre for mye, da blir dippen veldig tynn og «suppete».

For meg er trøffeldipp litt mer eksklusiv kos. Og sammen med Totenflak med havsalt har du perfekt luksus-snacks. Dipp i vei, og riktig god helg fra oss i kattelivet!

Enjoy!

Poirot – Mon ami

Jeg var vel fem-seks år når jeg hadde mitt første møte med denne herlige lille detektiven. Pappa var veldig glad i å se filmer med Poirot. Og mens pappa så på Poirot-film, satt lille Ida ved siden av på stuegulvet og lekte med tekoppsettet sitt (som dere skjønner var jeg tidlig interessert i te). Jeg husker så godt at jeg umiddelbart bemerket meg den fine og spesielle kjenningsmelodien. Jeg reiste meg opp, satt meg på sofakanten og lurte på hva slags rar mann som var på tv. Han var jo så liten og merkelig. Med denne snurrebarten og disse rare skoene. Også gikk han så rart. Men det fenget meg likevel. Det var noe med denne mannen som ga meg en god følelse tvers igjennom. Jeg likte han. Og fra akkurat det øyeblikket har Poirot vært en stor del av livet mitt. Og jeg er så utrolig glad i han. Han er som en slags venn som jeg treffer nå og da, bare at det er på film.

Og det er ikke rent sjelden at vi «treffes» heller. Jeg vil tro at jeg ser ihvertfall en Poirot-film i uka. Typisk er at vi ser Poirot når vi spiser english breakfast på søndagene. Det har nesten blitt en tradisjon. Men vi kan også se de på lørdagskveldene, og de siste ukene har jeg sett mye Poirot på ettermiddagene på NRK. Og nå kommer påsken med stormskritt. Og i vårt hjem er det ingen påske uten Poirot! Så nå framover skal jeg nyte litt ekstra tid sammen med denne elskbare belgiske detektiven som aldri slutter å glede meg med sine «little grey cells» og «order and method». Han er virkelig «the greatest detective», som han selv sier med en passende selvsikkerhet. Poirot er nemlig ikke bare veldig smart, han er også humoristisk og veldig omsorgsfull – men på sin egen måte. Ja han er han noe helt for seg selv. Og sammen med sine medkarakterer Captain Hastings, Miss Lemon og Chief Inspector Japp, skapes en stemning så god at jeg lover deg at du blir hekta. Det er den beste av den beste feel-good. Så har du ikke sett Poirot enda, så anbefaler jeg det veldig. Kanskje du også får deg en ny venn 😉

«When one is unique, one knows it»

 

Jeg fant, jeg fant

Jeg finner stadig nye gamle skatter, og gjør gode kupp. Sist gang jeg var innom Gjenbruk fant jeg to gamle putetrekk som skal få lov til å bli handleposer. Et hjemmesydd forkle i blått retrostoff. Og et nydelig dueblått stoff som jeg skal sy meg skjørt av. Alt dette for den nette sum av 50 kroner. Det var litt av et kupp!

Stålfatet fant jeg også på Gjenbruk for 15 kroner. Tekoppen kostet 20 kroner på Edels Antikk og Retro. Og fatet og den nydelige kammerstaken kjøpte jeg for 30 kroner på loppis. Det ser jo nesten ut som kammerstaken er dekorert med messingblonder.

Dette gamle strikkede putetrekket fant jeg på Edels Antikk og Retro for 100 kroner. Det er av ordentlig gammel årgang, og har verken glidelås eller tilsvarende. Derfor må jeg sy det sammen når jeg har puttet puta inni, og sprette det opp igjen når det skal vaskes. Å kjøpe sånne ting får meg til å tenke på hvor mye mer arbeid de hadde før. Livet har sannelig blitt litt enklere de siste årene.

På loppis fant jeg også en gammel småblomstrete kjøkkengardin, som jeg kjøpte for selve stoffet. Og et nydelig hvitt brodert bommulsputetrekk. Mamma kunne fortelle at et slikt putetrekk hadde hun sovet mye på i barndommen. Jeg ble også påminnet barndommen da jeg fant dette julekortet med Care Bears på. Jeg ELSKET Care Bears når jeg var lita. De er jo så søte de bamsene. Hadde du en Care Bares-favoritt? Jeg tror Wish Bear var min.

Også fant kjæresten denne Agatha Christie-boken for 20 små kroner. Den inneholder hele 3 noveller, så nå har vi underholdning i påsken. Tenk så mye fint vi har funnet. Har du gjort noen gode loppisfunn i det siste?

Make a list

Jeg elsker å skrive lister. Jeg skriver lister over absolutt alt. Ukeslister, med avtaler og planer. Pakkelister, dersom jeg skal ut å reise. Blogginnlegglister, hvor jeg planlegger hva jeg skal skrive om. Julegavelister, hvem skal få hva. To do lister. Ja, jeg skriver lister i alle sammenhenger jeg føler behov for det. Å skrive lister skaper en slags ro og orden inni meg. Jeg glemmer lettere enn før, og når jeg har disse listene så blir jeg påminnet hva jeg skal gjøre, pakke, lage eller huske.

I mange år skrev jeg lister i vanlige A4-skriveblokker, men det er jo mye morsommere å skrive i fine og fargerike notatbøker. Ikke sant? Derfor har jeg lagt min elsk på de litt tynne og små notatbøkene fra Søstrene Grene. Og kommer jeg over en med blomstermotiv, da er jeg solgt. Eller rettere sagt, da er den solgt 😀 Og de tynne notatbøkene er også enklest å skrive i. Ser dere den røde boka som er litt gammeldags? Den er en redesign fra Fretex. De har rett og slett tatt en gammel bok, fjernet innholdet, og erstattet det med linjeark. Og vipps, så har man en one-of-a-kind-notatbok, som ingen andre har maken til. Den var nokså dyr, men jeg klarte ikke å motstå den. Det mønstrete «foret» er jo bare rålekkert. Den er dog litt knotete å skrive i.

Det artige med all denne listeskrivinga mi, er at jeg stadig kommer over gamle skrivebøker full av lister. Julegavelisten 2013 for eksempel. Da blir jeg påminnet hva kjæresten fikk i gave fra meg det året, eller hva jeg lagde til tante og onkel på Bakkejord. Det er jo nesten som å ha en slags dokumentasjon på hva som skjedde i et gitt tidsrom. Men jeg kan jo ikke ta vare på alle skrivebøkene. Det blir jo ganske mange til slutt. Men de fine, med farger, mønster og tykke permer, de skal få bo i bokhylla mi.

«I write, therefore I am»

 

Vårens ønskeliste

Aller aller mest ønsker jeg meg bare fine stunder med de jeg er glad i ♥ Og litt sol, god helse og at alle skal være snille med hverandre. Men vi har vel alle en liten materialist i oss. Og selv om dette ikke er det viktigste i livet, så har jeg laget min materialistiske ønskeliste for våren. Våren forbinder jeg med pastellfarger, greiner i vase, grønn-te og regntøy. Jeg håper du blir inspirert!

* Mango & Bergamott grønn-te i en vårlig krukke fra Whittard
* Katteleke til Biancopus
* Linduk i beige fra H&M
* Clarins håndkrem
* Vårlig bukett med masse greiner, eucalyptus og lisianthus
* Deilige og friske duftelys fra H&M
* Min favoritthvitvin, den er sååå god
* En nydelig grønn tekopp fra Indiska
* Minidrivhus fra Ikea
* Kjempegod pistasjkrem fra Oliviers & CO
* Den fineste pudderrosa regnkåpa

Mars

Mars var en fin måned, men var så fort over. Formen var ikke den beste, og da er det som om klokka går dobbelt så fort. Eller er det kanskje jeg som bare blir tregere? Vi hadde ihvertfall masse snø. Og en søndag himmelen var ekstra fin kjørte vi oss en tur til den botaniske hagen, og tok bilder av istapper. Når vi kom hjem igjen lagde vi oss te i travelpressen, og gikk en liten tur rundt pirene. Det er spesielt fint å bo nede ved havet på godværsdagene. Jeg fikk også hilse på en ny liten venninne, og det vanket gaver til både henne og en stolt storesøster.

Flere dager satt Bianco og jeg i vinduskarmen og så på endene som svømte forbi, og jeg kjøpte eksklusivt garn til et sjal som en venninne skal strikke til meg. Jeg oppdaget endelig hvor fantastisk Edels Antikk og Retro er (men også dyrt). Og siste helga i mars var det både vaffeldagen og Earth Hour. Da var mamma på besøk, og vi syntes det var så koselig å sitte i mørket at vi satt sånn helt til vi gikk å la oss. Nå ser vi fram mot april og forhåpentlig litt mer vårlig vær. Jeg har hentet frem blomsterfrøene jeg kjøpte for over ett år siden. De skal såes om ikke så lenge. Jeg gleder meg til de begynner å spire, og Bianco gleder seg til det blir litt grønnere i gressbøtta hans.