Hverdagslykke

September

1 Comment

Jeg vet ikke helt hvorfor eller hvordan det ble sånn, men jeg satt igjen med veldig mange flere bilder etter september enn jeg normalt bruker å ha. Og siden de alle var så fine og stemningsfulle klarte jeg ikke å luke ut så mange heller. Så her kommer tidenes lengste månedsoppsummering, så brygg deg en kopp te før du begynner å lese.

September startet med nydelig vær og hjemmelaget mango og bergamott-iste. Det måtte vi selvfølgelig nyte i hagen, for når man har bikket inn i høstsesongen vet man aldri når neste varme soldag kommer.

Bianco syntes også det var godt å få litt sol i pelsen. Hehe, lille artigpusen som har vasket seg krøllete på ryggen.

Utenfor piret var det fortsatt frodig både i potter og bedd.

På en av disse varme kveldene satt jeg og mamma ute i mørket på verandaen og drakk te. Regnet plasket ned, men vi satt under tak og pledd så vi koste oss ordentlig. Frisk luft og lyden av rennende vann er jo medisin for sjela.

Bianco ville ikke slippe helt taket i verandapusen selv om det begynte å bli mer høstlig ute. «Er dere der inne» mjauet han til oss ♥

Så ble jeg ganske fort plaget av en ordentlig gjenstridig bihulebetennelse, og da var det ekstra viktig å fokusere på de små tingene. Som å få en eske full av Blue of London i posten, slik at jeg har nok te iallefall ut året.

Og å vinne en konkurranse hos Helios, slik at jeg kan lage gulrot- og kanel-smoothie.

Og å spise ekstra gode og sunne frokoster. Gulrotjuice som drikke alene falt forresten ikke helt i smak hos meg. Dessverre.

Og å ha denne varme finingen liggende inntil meg i senga ♥ Jeg er så privilegert!

Så ble jeg ekstra ekstra glad når en av mine blomsterglade naboer sa at jeg kunne få pelargoniaen hennes fordi hun ikke har kald bod sånn som vi å overvintre den i. Da takket jeg pent og forslo at jeg kunne oppbevare den, og at vi deler den opp til våren. Da skal hun drive den i vinterhagen sin først, så tar jeg en stor stikling. Er ikke det et godt samarbeid?

Og som alltid på denne tiden av året kokte vi plommesyltetøy uten sukker. Både en.

To.

Og tre ganger. Det heter jo three time’s a charm.

Nam, plommesyltetøy er jo så godt! Det kan vel ikke bli for mye av det?

Så hadde jeg bursdag og fikk denne nydelige buketten fra verdens beste lille pus. Men posen som buketten kom oppi, den skulle han ha selv.

Hos kjæresten fikk jeg denne fine pakken som inneholdt Jørn Lier Horst sin siste bok.

Og en helt magisk konsert med Maria Haukaas Mittet og Lars Bremnes. Maria sang som alltid helt prikkfritt og ga oss gåsehud. Det var sanger som London e trøbbel, Himmel nok te alle og alle Lars sine fineste låter.

De hadde med seg så flinke musikere som de hadde et fantastisk samspill med. Trommisen er forøvrig Lars Bremnes sin egen sønn.

Og Lars. Fantastiske Lars, med sin myke stemme, vakre ord og lune melodier. Han er og blir en favoritt i kattelivet. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk denne gaven hos kjæresten ♥ Gode opplevelser med de du er glad i er de aller beste gavene.

Så ble det stadig mer høstlig ute. Ikke bare skiftet trærne farger, men snøen kom krypende nedover fjellet. Litt vel tidlig denne gangen.

En søndag spiste vi en lang og god frokost.

Mens Bianco lå i blomster-posen sin. Pus i pose. Det skal ikke mye til for å underholde en katt.

Vi har forresten fått en ny kopp i kattelivet. Er den ikke fin? Håndlaget keramikk fra Senja. Kjæresten fikk den i gave på sin siste spillejobb.

Så fikk vi en av de fineste høstdagene hittil i år. Da var sola så sterk at jeg tok med meg både tekoppen og kattepusen ut på verandaen.

For at Bianco ikke skulle fryse hentet jeg fram et av hans gamle lammeskinn. Se som han koste seg. Men han skulle kanskje ha hatt solbriller 😛

Jeg koste meg veldig jeg også. Med mitt aller beste selskap ute i hagen.

Mot slutten av måneden befant jeg meg i en bydel hvor jeg ferdes svært sjelden. Der hadde de så fine rødlilla trær.

Og nyperoser med nyper på.

Og midt imellom nye moderne høybygg sto dette gamle lille mintgrønne huset.

Som viste seg å være et sykkelverksted som jeg ikke engang visste at vi hadde i Tromsø. Det syns jeg er så fint for både folk og miljøet. Og jeg må gå litt oftere på oppdagelsesferd.

På Smørtorget kom jeg over tidenes søteste kakeboks med trykk av en liten Biancopus (bare med lang pels). Jeg har sååå lyst på denne, men 300 kroner syns jeg er for drøyt for en kakeboks.

På en av septembers siste dager hadde vi en unormalt tett tåke. Sola kjempet for å presse seg gjennom, men det skulle vise seg å være vanskelig. Vi følte oss litt snytt for en soldag, men samtidig fikk vi oppleve en helt magisk stemning. Alt ble så rolig og kompakt på en måte.

Også dukket det opp vakre kunstverk i buskene utenfor huset. Jeg er ikke så glad i de som lager disse men lar meg lett imponere over kunstverket likevel.

Takk september. Selv om du var utfordrende var du også så fin så fin.

Takknemlighetslista

6 Comments

Fordi den siste tiden har vært litt tung og bydd på både en umulig kropp og et angstfylt hode, fant jeg ut at jeg må ha litt motgift eller medisin. Så derfor er det på tide med takknemlighetslista igjen. Det er ingenting som skyver bort alt det vanskelige som takknemlighet. Og spesielt når man skriver det ned. Nå retter vi fokuset mot det positive. Her er lista:

– Jeg er så takknemlig for høstdager med sol.

– Jeg er så takknemlig for at storebror fikk en venn av seg til å sende grønn mango og bergamott-te til meg helt fra England. Og for hvor koselig vi hadde det når storebror kom på besøk med teen som jeg fikk i bursdagsgave.

– Jeg er så takknemlig for Castello sin Creamy White, mmm den er så god! Både på knekkebrød, i omelett eller til tapas.

– Jeg er å takknemlig for å kunne sitte i telefonen med en av mine beste venninner i tre og en halv time og etterpå sitte igjen med følelsen av at vi faktisk var sammen. Jeg er så glad for at jeg har min kjære venninne, og ikke minst telefonen.

– Jeg er så takknemlig Carpenters-LPen min som jeg kjøpte på Spin Sector for 50 kroner for maaange år siden.

– Jeg er så takknemlig for leiligheta vår. Den fine leiligheta vår som jeg elsker så høyt. Ikke er den spesielt stor, eller ekstraordinær. Men den inneholder alt vi er glad i, og føles varm og lun. Den er hjemme rett og slett.

– Jeg er så takknemlig for de bruktbutikkene vi fortsatt har i byen.

– Jeg er så takknemlig for at tante Solbjørg plukket solbær til meg og la i fryseren når jeg ikke hadde mulighet til å komme å plukke selv.

– Jeg er så takknemlig for at jeg har muligheten til å ta lange og varmende dusjer når kroppen skanter litt. Det er når man er ute å reiser at man forstår hvor godt vi har det på akkurat det punktet i Norge.

– Jeg er så takknemlig for alle de små morgenstundene jeg og kjæresten har hatt denne høsten. Når vi trøtt som en dupp har pratet og flirt i senga, med håret til alle kanter. Det er den aller beste starten på dagen. Og spesielt når Bianco ligger sammen med oss.

– Jeg er så takknemlig for svigerfamilien som kommer på besøk og sprer humor og latter.

– Jeg er så takknemlig for den dyre legen (til Bianco). Selv om den er veldig dyr.

– Jeg er så takknemlig for alle de søte små vi får lov å ha i livet. De som sitter på fanget og har lyst å bli lest for. De som tuller og flirer. Og de som begynner å bli så store at de danser på ballettforestillinger. For en glede det er å få ta del i småe tær og trillende latter.

– Jeg er så takknemlig for Jørn Lier Horst sin siste krimbok.

– Jeg er så takknemlig for den deilige følelsen det er å legge seg i rent sengetøy.

– Jeg er så takknemlig for at det er helg.

– Men mest av alt er jeg så uendelig takknemlig for Bianco. For hver gang jeg hører små poter tasse over gulvet. For hver gang han hopper opp i senga eller sofaen og møter meg med en nesekos. Og for hver gang vi prater til han og han smiler så fint til oss. Han er verdens fineste lille pusekatt som betyr alt for oss ♥

Hva er du takknemlig for?

Det som ble med hjem fra Lofoten

2 Comments

Vi hadde så mye fint med oss hjem fra Lofoten i år. Både brukt og nytt, og billig og litt dyrere. Blant annet denne Bergs Potter-potta som jeg allerede før vi dro hjemmefra hadde bestemt meg for at jeg skulle kjøpe på Mors Hus.

Disse fine pottene koster litt ekstra, men de er tross alt håndlagede og av veldig høy kvalitet. Plantene elsker de, og av mangel på et bedre ord, så blomstrer de rett og slett i disse pottene. Siden jeg tok dette bildet er denne oxalisen blitt dobbelt så stor. Så jeg kommer nok definitivt til å investere i flere Bergs Potter-blomsterpotter. Både i denne fargen og den lyse terrakottafargede.

På Mors Hus kjøpte jeg også enda en oliventrestekespade og nye små stearinlys til flaskelysestakene. Dette er tredje året på rad jeg kjøper akkurat disse tingene (hei vanemenneske), så jeg føler at jeg poster det samme bildet på nytt og på nytt. Jeg hadde egentlig ikke trengt å tatt et nytt bilde, bare gjenbrukt det fra i fjor eller året før der igjen. Hahaha!

En som iallefall er glad for at jeg hadde kjøpt noe nytt med oliventre er Bianco. Kan jeg få den spør han pent før rusen tar helt overhånd.

Heeeelt overhånd! Han er så artig når han krampholder i stekespaden.

Så ble det dessverre ikke så mye tid i bruktbutikker som jeg hadde håpet på, men jeg må si meg fornøyd med funnene likevel. Jeg fant nemlig denne fine ovnspanna i kobber. Jeg må nok være forsiktig med å bruke den i ovnen på grunn av flekkene i bunnen, men den passer perfekt til servering. Spesielt til tapas.

Den er av merket Krögarhuset, så jeg vet at den er mye mer verdt enn de 30 små kronene jeg betalte for den.

Denne gamle lampeskjermen fikk jeg for 10 kroner. Den er til et prosjekt som jeg får ta opp igjen neste sommer. Jeg fikk ikke tid i år når høsten kom litt brått på.

Så fant jeg litt stoff og et putetrekk for noen få små kroner på Vestvågøy Asvo. Det stripete stoffet har dere jo sett før fra da vi var på Haukelandstranda. Putetrekket hadde jeg tenkt å ha ute, men fargen ble ikke helt som jeg hadde håpet på. Det var mer grått enn blått, så jeg får se hva jeg blir å gjøre med det.

Disse tefatene fant jeg også på Vestvågøy Asvo. Jeg har jo ganske mange deler av dette serviset i lyseblått, men syns de røde også er så fine. Spesielt til jula.

Et par kammerstaker i messing ble også med hjem.

Og et lite serveringsbrett i sølvplett og enda et par av disse gamle vinglassene som vi har fra før. Planen er å ha litt ekstra glass slik at vi ikke trenger å være redd for å bruke de.

Og vinrøde blondebånd får man aldri for mye av. Iallefall ikke når man syr og elsker å pakke inn gaver.

Så var jeg så heldig at jeg faktisk fikk denne Bergs Potter-potta på Rødekorshuset på Fygle fordi den manglet fat og hadde en brist i seg. De er så utrolig snille der! Men denne blir nok stående ute i hagen. Med stemor oppi om sommeren og lyng på høsten.

Så flesket jeg til å gjorde en investering jeg har tenkt på i flere år nå. Jeg kjøpte meg et Holzweiler-skjerf fra Kaviarfabrikken. Det er så mykt og godt, har de perfekte fargene, og det passende navnet Halibut. En ekte kveite kjøpt i Henningsvær.

Ja det er ikke bare jeg som syns det er mykt og deilig. Hehe, Bianco syntes det var mye fint jeg hadde med hjem til han fra Lofoten ♥ På dette bildet ser jeg forresten at skjerfet kanskje ser litt lilla ut, men det er mer vinrødt.

Så nevnte jeg for den snille stemora at vi begynner å få litt lite kluter. Da fant hun fram en av de hundre «strikkeriene» sine og sa vær så god. Tenk så heldige vi er som har henne ♥

Så ble det litt shopping på Drops også. For selv om de stadig tar inn ting som ikke er helt min stil, er jeg så utrolig glad i den butikken. Også syns jeg det er så viktig å støtte disse små lokale butikkene. Med hjem denne gangen ble denne fine kakepynten som jeg forhåpentlig får puttet på en kake snart.

Og selvfølgelig kunne vi ikke gå uten å ta med oss denne dørmatta. Vi har jo vært på leting etter en dørmatte i lang tid nå, og mer perfekt en denne kan det vel ikke bli i kattelivet!

Så som dere ser var det myyye fint som ble med oss hjem fra Lofoten. Men det fineste var selvfølelig alle de gode opplevelsene vi hadde.

Septemberbuketten

Leave a Comment

Septemberbuketten i år var en gave. En bursdagsgave fra verdens beste lille kattepus ♥ Og jeg tror nok han kjenner meg bra godt, og vet hva jeg liker. For denne buketten kunne jeg nemlig ha satt sammen selv. Den er ordentlig Ida i stilen, er dere ikke enig?

Bergknapp, ferskenfargede grenroser, rosa krysantemum, strå og den asymmetriske formen. Jeg elsket den selvfølgelig med én gang! Og spesielt fordi den var fra Bianco.

En ordentlig romantisk bukett full av kjærlighet. Og store deler av buketten inneholder jo bergknapp som svenskene kaller for kärleksört. Se hvor vakker den her mørke vinrøde bergknappen er.

En lørdag i senga

1 Comment

Lørdags morgen våknet jeg litt for tidlig av hagel på vinduet og kjente straks at dette var en hjemmedag. Ikke var været noe særlig, og i tillegg kjentes senga så god og varm. Kjæresten følte det også sånn, så vi droppet SMAK-festivalen og ble hjemme. Eller rettere sagt, i senga. Iallefall noen timer. Jeg brygget meg en varm kopp te.

Ella Fitzgeralds beroligende stemme gikk på repeat.

Og den her lille trøttingen lå i fotenden og sov. Godt pakket inn fra det kalde trekket fra vinduet. Jeg tror ikke det var noe særlig mer enn 4 grader ute.

Jeg drakk Montagne Bleue og kjente et snev av sommer når rabarbrasmaken stakk seg fram. Det er viktig med litt «motgift» når det er så kaldt.

På nattbordet sto denne vakre rosa som jeg hadde berget inn fra vinterværet. Den får så fin farge nå på høsten, og lukter så fantastisk godt! Jeg måtte ta bilde av den i lyset i vinduskarmen for å yte den rettferdighet.

Noen lørdager er det de små tingene som teller. Og da er det helt greit å ligge i senga ♥

God helg alle sammen

2 Comments

Det er fredag og helgefølelsen er på plass. Jeg skulle ha likt å sagt at vi har ren og helgevasket leilighet, men det var vi rett og slett for sliten til i dag. Sånn blir det bare noen ganger. Men heldigvis har vi det ryddig og koselig. Og som dere ser er det høststemning i kattelivet.

På stuebordet står en to uker gammel Leucadendron og pynter opp. Er den ikke fin?

Og ute møtes høst og vinter. Jeg vet jeg sa at jeg var klar for at snøen skulle komme krypende nedover fjellene, men dette ble nok litt tidlig for meg. En måned for tidlig om jeg skal være helt ærlig.

Vi kan jo ikke si hei til vinteren når vi enda ikke har fått plantet Ericaen i hagen. Bianco er forresten så glad i lyng at han fem sekunder etter dette hadde tatt seg en stor jafs. Hehe, lille artigkaren.

Så har vi plommer stående klar for å koke syltetøy (uten sukker). Og ikke minst – vi har hverandre. Dette blir en fin helg, det føler jeg på meg. Nå skal vi kose oss, og vi håper dere også gjør det. God helg alle sammen ♥

Høstens ønskeliste

2 Comments

Nytelse, kos, spenning og varme er stikkordene jeg valgte for høstens ønskeliste. Og sånn her ble resultatet. Med økologisk sengetøy som jeg egentlig har ønsket meg i flere år, alt som smaker godt, og en stor bukett med bare limonium – akkurat sånn som Elsa hadde tidligere i år. Perfekt for høsten! Her er lista:

♦ Chilimarmelade fra Cemo, til tapas og oster og annet godt
♦ Scrunhie i Libertystoff fra Mariell sin butikk (jeg syr jo egne, men dette stoffet var så fint)
♦ Min aller beste hårspray fra Kevin Murphy, miljøvennlig og med veldig bra hold
♦ Ullpledd til Bianco med det søsteste motivet
♦ Varmende cardigan i rustfarge, med perfekt lengde til skjørt og kjoler
♦ Copenhagen Sparkling Tea Company Blå, alkoholfri musserende laget av te
♦ Epler til eplekake, brødskiva og eplemos
♦ Mont d’Or, kanskje den beste osten som finnes
♦ Økologisk sengetøy fra Midnatt i fargene Wilted og Rubra

♦ Rød pesto fra Olivenlunden
♦ Illvilje, den siste krimboka fra Jørn Lier Horst
♦ En stor bukett med limonium

Hei høsten

Leave a Comment

Hei høsten, nå er jeg klar for å ønske deg velkommen. Jeg så tegn til deg på spireaen min allerede i begynnelsen av august, men da var det for tidlig. Jeg måtte gjøre meg ferdig med sommeren først. Men nå er jeg klar. Og i går kveld stoppet jeg opp og pustet dypt inn og kjente på lukten i lufta. Det var varmere enn normalt, men den lukta var ikke til å ta feil av. Du er her nå. Og jeg er så klar for alt det fine du har å by på.

Alle de fantastiske fargene.

Løvet som faller på bakken.

Og regnet som plasker på kveldene, men som skinner som glinsende diamanter neste dag. Da lufta er renset og det er ekstra godt å puste.

Jeg er så klar for varme lester.

Og varme pledd.

Og all innekosen med utallige tekopper. Både hjemme og på café.

Jeg gleder meg til de fineste bukettene. Med strå og bær og mørke farger.

Til kreativitet og levende lys på mørke kvelder.

Og alt man kan høste inn. Både bær,

og plommer.

Det er som en gave.

Nå er jeg klar for å møte rødt og gult i skogen.

Og til lyng på verandaen.

Jeg er til og med klar for når det blir så kaldt at snøen kommer krypende nedover fjellene. Du er så velkommen nå. Hei høsten!

Litt hverdagsdramatikk

1 Comment

Det var kveld. Stuebordet var dekket med kveldsmat. Og dagen hadde vært så varm at verandadøra fortsatt sto åpen på vidt gap. Kjæresten hadde funnet fram Friends på Netflix, og nå skulle vi bare kose oss. Ute var det blitt mørkt, og stearinlysene blafret idet jeg lukket verandadøra. Jeg kjente at det hadde blitt litt kaldere. Når jeg satt meg ned i sofaen stakk jeg bena inn i de rosa lammeskinnstøflene mine som stod under bordet. Og jeg skvatt til idet høyrefoten var kommet inn i tøffelen. Det føltes som noe stakk eller bet meg, eller som et slags støt, og min umiddelbare tanke var den scenen fra Araknofobia når en mann skulle ta på seg tøflene sine og endte opp med å bli bitt av den giftige edderkoppen som lå inni den ene tøffelen. Huff, så mye rart man fikk seg til å se i barndommen. Og huff, så fort man lar fantasien løpe løpsk.

Iallefall så gjorde det nå ganske ondt under foten, og mens jeg gikk på badet for å sjekke hva det kunne være, fikk kjæresten beskjed om å lete inni tøffelen min (da med trykk på at han skulle se etter giftige edderkopper). Både foten og tøffelen ble undersøkt grundig. Men annet enn litt hoven og rød hud fant hverken jeg eller kjæresten noe ekstraordinært. Så jeg tok et par allergitabletter og smurte Ibuxgel på foten mens jeg slo meg til ro med at jeg sikkert bare hadde tråkket på en liten flis eller noe lignende. Så spiste vi kveldsmaten vår og så mange episoder av Friends uten å tenke noe videre på hverken foten eller tøffelen.

Og så etter noen timer oppdaget vi plutselig at Bianco satt å nistirret ned i tøffelen min. Ja noe rart var det iallefall med den tøffelen, for nå var Bianco også interessert i den (sånn annet enn å ligge på den). Og opp på tøffelkanten kom det plutselig krypende en humle. Da skjønte jeg jo umiddelbart hva som hadde skjedd, og fikk veldig dårlig samvittighet. Stakkars humle som hadde blitt tråkket på av en kjempe. Det var jo et under at den ikke var klemt flat. Men forkommen var den, så vi flyttet den over på et fat med litt vann og druer. Det er jo så viktig å hjelpe alle humlene siden de er utrydningstruet. Selv når de har «brent» foten din.

Humla fikk ligge inne en time før vi flyttet fatet ut på verandaen. Vi kunne nemlig ikke risikere en gjentagelse av humle i tøffel-episoden. Kjæresten kunne forresten fortelle at han hadde registrert at vi hadde en humle inne i stua tidligere på dagen. Men han hadde regnet med at den hadde dratt samme vei som den kom inn – gjennom verandadøra som sto på vidt gap hele dagen. Men jeg tror herr Humle så den fine rosa tøffelen min og tenkte at han skulle gå i hi. For hvem vil vel ikke ha en gigantisk og myk lammeskinnstøffel å ligge i hele vinteren? Og kanskje han syntes at den så ut som den mykeste blomsten i hele verden. Ferdig parfymert og alt. Vel, det var kanskje ikke den beste plassen å gå i hi… for der fikk den jo ikke ligge i fred.

Heldigvis endte denne historien godt til slutt. Humla klarte seg og fløy avgårde. Men hos meg satte det noen spor. Jeg har nemlig blitt rammet av den irrasjonelle frykten «humle i tøffel», og driver derfor å rister og banker på tøflene hver gang jeg skal ta de på meg. Haha, sånn kan det gå noen ganger. Vi må vel alle gjennom litt hverdagsdramatikk innimellom. Kanskje bare ikke så ofte akkurat denne typen hverdagsdramatikk.

Akkurat nå-listen

Leave a Comment

Tenker jeg på: – At det er de lyse plommene som gir det beste syltetøyet.
– At jeg elsker høsten og alle fargene som dukker opp da. I naturen, i butikkene, på folk. I simply love it!
– Men at jeg likevel er litt lei meg for at sommeren er over for det betyr at jeg må si hadet til hagen.
– At jeg har så lyst å dra til London, og spesielt i november/desember. Men jeg har mer lyst å være hjemme hos Bianco.
– At jeg burde ha et nytt teselskap snart.
– At det er så trist at så mange butikker forsvinner fra byen. Selvfølgelig er det bra at vi minsker forbruket, men dessverre er det de spesielle og selvstendige butikkene som rammes først.
– At jeg syns det er utrolig gøy at over 300 har klikket seg inn på denne oppskriften på bloggen min så langt i høst.
– At jeg kanskje burde ta et fotokurs. For å mestre kameraet litt bedre.

Ser jeg på: Symesterskapet, Skal vi danse, Med kjærlighet for kanaler, alle høstfilmene min (You’ve got Mail, Baby Boom, Mona Lisa Smile +++), og Shetland. Det var et så gledelig gjensyn med DI Jimmy Perez at vi startet like gjerne på sesong 1 når vi hadde sett sesong 5 ferdig. Sesong 5 var forøvrig veldig bra!

Leser jeg: Jeg er akkurat ferdig med Knut – Nobodys baby (ja, ting tar tid i kattelivet). Og den boka va så fin så fin, og full av ting jeg kan relatere meg til. Men framover tror jeg det blir en krimbok eller to sånn som det ofte bruker å bli på høsten.

Planlegger jeg: Å sy maaaange flere scrunchies i fine farger og mønster, lage syltet rødløk (det er bare sååå godt), svømme mer, å pusse opp nattbordet jeg kjøpte for leeenge siden, og å fokusere på positive ting.

Har jeg på meg: Stripet topp, stripet skjørt, ullstrømpebukse og scrunchie i Libertystoff.

Hører jeg på: Ella Fitzgerald, Carpenters, Unni Wilhelmsen, Jackson Brown – alt som er mykt og varmt og gir hvilepuls.

Spiser jeg: Taco, både i ukedagene og i helgene. Vi har hatt ett års pause fra taco, fordi vi var så lei. Og nå ser det ut som vi tar igjen for hele dette pauseåret. Men snart tar uansett supper, gryter, rotgrønnsaker og det meste som kan syltes over.

Drikker jeg: Mengder med te. Og kanskje aller mest Blue of London. Men jeg har begynt å bevege meg over på de mer kryddrete variantene, så juleteene er nok ikke langt unna nå. Også har jeg helt dilla på Somersby Secco.

Ønsker jeg meg: At Bianco skal holde seg frisk. Kinodate med kjæresten. Tog i Nord-Norge. En høsthage full av solhatt og lyng. En reise til pappa og den snille stemora, og aller helst med hurtigruta. Økologisk sengetøy fra Midnatt i fargene Wilted og Rhubarb. Og ro i hjertet, noe som selvfølgelig henger sammen med at Bianco skal holde seg frisk.

Gleder jeg meg til: Kald luft på soverommet, høstloppisen på Krabbelv, tredje sesongen av Anne with an E, Downton Abbey-filmen, Smak Festivalen, Kulturnatta, jula, og massevis av hverdagslykke med Bianco og kjæresten ♥