Evigunge Halvdan Sivertsen

For litt siden var jeg og kjæresten på Halvdan Sivertsenkonsert. Vår alle første faktisk. Vi som er så glad i Halvdan Sivertsen. Som tråler youtube opp og ned etter de riktig gamle opptakene fra konserter og forestillinger. Vi som ikke bare liker musikken hans, men som også elsker alle spøkene hans så godt. De som du nesten bare får på konsertene hans. Ja, vi kom oss ikke på konsert et øyeblikk for tidlig, med tanke på hvor lenge vi har digget han. Og om han innfridde forventningene våre. Ja gjett om han gjorde!

Han turnerer nå i forbindelse med utgivelsen av sitt 18. album – Ennu ikke landa. En helt nydelig plate, med fokus på det akustiske. Med seg på konserten hadde han de samme musikerne som fra plata. Ordentlig proffe folk, og det akustiske kom også godt fram på konserten. Samtlige musikere på scenen koret, og det var bare helt nydelig. De åpnet showet med Bruremarsj fra Lødingen, og allerede da hørte man at dette kom til å gi gåsehud og treffe deg langt inni hjertet. Etter masse spøker og noen politiske stikk, fulgte de opp med den første låten fra nyplata – Baklengs ombord. Min nye favoritt. Både melodilinjen og teksten er så fin. Jeg har tatt meg selv i synge på denne sangen minst 5 ganger daglig etter konserten.

Videre spilte de annenhver gamle slagere og nye låter fra plata, og med Halvdan Sivertsens egne ord: «Og vipps så har vi spelt 6 nye låta uten at dokker merka det». Hehe, han er så artig. Men jeg merket det. Det kan jeg love. For det er ikke det at jeg er lei av kjente kjære låter som Sommerfuggel i vinterland, Førr ei dame og Ti tusen tommeltotta. Det er bare det at det er godt med litt variasjon. Og når det nye er så bra som dette, kan man ikke gjøre annet enn å nyte. Alle låtene er så fine. Tekstene velskrevne og med viktige budskap. Halvdan Sivertsen har alltid vist sitt politiske ståsted. Og kanskje mer enn noen sinne på denne plata. Og det er viktige budskap han kommer med, som jeg håper folk tar til seg. Gåsehuden kom iallefall titt og ofte, også fikk latteren overta mellom sangene. For dere, Halvdan Sivertsen er seriøst artig. Og ekstra artig var det kanskje da han fikk publikum med på å synge. Damene skulle synge en linje, mennene en annen og den siste skulle vi synge sammen. Det ble mye fliring.

Så etter så mange år, så mange sanger, så mange konserter, står han her fortsatt å leverer. Sin 18. skive, og fortsatt full av energi og formidlingsglede. Jeg bøyer meg i støvet. Igjen og igjen fortryller han folk med både nydelige sanger og en humor de fleste standupkomikere bare kan ønske seg. Han er altså evigung, og proff til fingerspissene. For selv om altfor mange (etter mitt mening) vandret rundt i lokalet for å kjøpe noe flytende eller gjøre seg av med det, lot han seg nesten ikke bemerke. Da er du flink altså! For jeg ble veldig forstyrret av det. Så kjære dere som går på konserter. Gå på do og kjøp drinken din før konserten begynner. Og skru av lyden på mobilen. Vis mer respekt for både musikerne og ditt medpublikum.

Konserten ble avsluttet helt nydelig med Kjærlighetsvisa, før jeg nesten løp mot køen for å kjøpe nyplata. Der satt Halvdan klar til å signere min nye favorittLP, som snurrer flere dager i uka her hjemme. Det står tilogmed til Ida på den ♥ Heldige meg!

Hver for oss

Du forlot meg ikke, selv om alle sa sa du skulle
Du kom tilbake, fylte pottene mine fulle
Potter me grønne spirer så små
som denne våren må vente litt nå

Jeg vet jeg sa du er velkommen hos meg
velkommen for alltid, selv om andre er lei
Men jeg liker deg best sammen med det kalde
Jeg liker deg best når løvet skal falle

Kan vi bli enig om å være hver for oss en stund
en liten ferie, det går fort i grunn
Du kommer igjen, det vet jeg uten tvil
Men nå kan du dra, det er april

Så kjære deg du vakre snille
det skal snart være mai den skjønne milde
Vi møtes igjen når vinteren er rede
jeg tar da i mot deg med lyst og glede

Ida 30. april 2017

April

I april gjorde jeg meg ekstra flid med frokostene, selv når jeg spiste alene. Man er så flink på å ordne når man er flere, men prioriterer det ofte bort når det bare er til seg selv. Men det var så koselig, så dette skal jeg fortsette med. Jeg fant også småblomstret stoff på Søstrene Grene, som er så fint at jeg umiddelbart får tusen ideer. Jeg må bare få gjennomført de.

Jeg fikk endelig tatt ned vintergardinene i stua (noe jeg skulle ha gjort for leeenge siden). Opp kom de lyselilla lingardinene, og de tok sannelig lang tid å stryke. Hva syns dere om retrostrykjernet mitt? Det har jeg arvet av pappa, og det er visstnok eldre enn meg. Jeg digger det iallefall. Og med tynnere gardiner kom også lyset. Og nå er det så lyst at det ikke blir ordentlig mørkt på natta. Fint og dumt på samme tid. Dumt for at jeg sliter med å sovne når det er så lyst, men fint for at jeg elsker det spesielle lyset som er på natta i sommerhalvåret.

Påsken kom også i april, og da er det obligatorisk med brettspill. Alle deltok, og Biancos bidrag var å sove i lokket til brettspilleska. Katter er så artige når de legger seg oppi esker, bager og poser de finner. Mamma hadde bursdag på selveste påskeaften, og fikk både gave, kake og påskeegg. I forbindelse med påsken solgte min nærmeste Eurosparbutikk hyacinter for en slikk og ingenting. Når jeg så hylla full av lange, hengende og nesten ferdigblomstrede hyacinter, tenkte jeg at de kom til å ende i søpla. Jeg følte et akutt behov for å redde de, og kjøpte 10 stykk for 25 kroner. Så lagde jeg en nydelig bukett jeg kunne nyte i fire fem dager. Absolutt verdt det! Ellers ble påsken som vanlig brukt til rolige aktiviteter som å lese bøker, løse kryssord og sudoku i sola, spise lange frokoster, og se påskekrim og Fjols til Fjells.

En aprilmorgen jeg våknet altfor tidlig, mens alle andre sov, var både himmel og hav rosa. Jeg måtte selvfølgelig ta bilde av det. Og mens jeg tok bilder dukket en gruppe med lekende niser opp. De stupte og ertet hverandre, og var en fryd for øyet. For en lykke å kunne oppleve noe sånt fra sin egen veranda. Naturen er bare fantastisk! Og nå venter vi bare på at naturen skal gi oss en ordentlig fin vår. Med mai håper vi på masse sol, varme, knopper på trærne og koselige stunder på verandaen. Men det gjenstår en liten detalj før mai kommer. Har du husket å levere skattemeldingen som det nå heter? 😀

*Kom mai du skjønne milde*

 

Noen ganger må man bare

Noen ganger må man bare på en helt vanlig hverdag, stå opp tidlig, kle på seg morgenkåpe og tøfler, og rusle ut på kjøkkenet for å ordne seg frokost på senga. Kanskje smøre ristet rugbrød med avokado, koke ett egg, ordne skyr med bjørnebær og gresskarkjerner, lage en kopp kvalitetste (Blue of London), og pynte frokostbrettet med en liten blomst. Et frokostbrett for alle sansene. Etterpå kryper man tilbake i senga, setter på en lydbok, og nyter den fineste og beste frokosten på lenge. Og man kjenner seg så lykkelig og takknemlig. For en liten stund så enkel, men så fin. Noen ganger må man bare ordne seg frokost på senga. Rett og slett! Vi fortjener alle litt hverdagsluksus.

Ha en riktig fin dag alle sammen ♥

 

Pink, always pink

Rosa er aldri feil, og spesielt ikke hvis det er pudderrosa eller gammelrosa. De er nok mine absolutte yndlingsfarger. Eller som folk som kjenner meg sier – Idafarger. Og nå på våren finner man ekstra mye i disse fargene. Høyt oppe på ønskelista er en rosa ytterdør, sånn som Tiffany har. En gammelrosa ytterdør, som bare ved fargen roper – her bor Ida. Spørs hvordan det blir å gå med heavymusikerryktet til kjæresten dersom vi skaffer oss en sånn en… 😀

Ikke er det avskrekkende med nydelig rosa tapet fra Rifle Paper heller.

Denne lekre velourkjolen fra H&M kan gjerne få bo i klesskapet mitt.

Volang har tatt bilder av kirsebærtre i full blomst. Og det er når jeg ser sånne her bilder at jeg lurer på hvorfor jeg bor i nord-Norge. Eller rettere sagt, hvorfor vi ikke kan få kirsebærtrær til å trives her oppe. Akkurat nå er det nesten ingenting annet jeg har lyst å gjøre enn å stå under et kirsebærtre i full blomst. Det hadde vært lykke det, for den rosaelskende kattelivfrøkna!

Lenge har jeg lekt med tanken om å male et av rommene våre i en dus rosafarge. En vegg i stua kanskje, eller soverommet. Og akkurat denne fargen som Liv har malt i velsestua si er bare helt perfekt.

Rosa taklampe med riller fra Kaskad Lighting. Lekkert eller hva?

Dette sengeteppet fra Ellos, har jeg ønsket meg i over ett år nå. Det ser så sommerlig og fint ut.

Hammershøi vase – en av mine absolutte yndlingsvaser. Jeg har den lille, men hadde ikke sagt nei takk til en større også.

Og en gang i framtiden når vi får større plass, skal jeg kjøpe meg et eldgammelt skap som jeg skal male pudderrosa. For det kan vel ikke bli for mye rosa? Ihvertfall ikke i kattelivet. Og i den sammenheng føler jeg det på sin plass å påpeke at kjæresten berger seg, for han har sitt helt eget studiorom. Og dere kan vel gjette at fargetemaet i studioet ikke er rosa 😉

Sukkerfri lemon curd

Åååå som jeg elsker Lemon curd. Ja det er jo ikke rart, det er jo britisk. Og jeg elsker alt som er britisk. Lemon curd er for de som ikke vet det, en slags fløyelsmyk sitronkrem til å ha på scones, brødskiva eller kanskje kjeks. Man kan også bruke den til kaker. Pavlova for eksempel. Eller som saus oppå en ostekake. Lemon curd passer egentlig til ganske mye. Og jeg kan love deg at det er godt. Så godt at jeg måtte lage meg en sukkerfri variant, for å ikke utvikle sukkersyke 😛 Hehe, neida jeg tuller bare. Men jeg er ikke fan av sukkerholdig mat. Denne varianten kan jeg med god samvittighet spise som pålegg på en helt vanlig hverdag.

For å lage den trenger du:
• saften og skallet av 2 økologiske sitroner
• 100 g smeltet og avkjølt smør
• 2 egg og 2 eggeplommer
• 50 g tagatesse og 3 ss Natreenpulver

Du kan sikkert bruke annen sukkererstatning om du vil, så lenge du da tar utgangspunkt i å erstatte ca 150 g sukker. Men ikke bruk sukrin eller sukrinmelis. Det gjorde jeg en gang, og da krystalliserte den seg. Og konsistensen er viktig i lemon curd. Den skal være fløyelsmyk.

Sånn her gjør du: Bland sammen egg, eggeplommer, tagatesse og natreenpulver i en liten kasserolle. Visp det godt sammen. Jeg syns det er enklest å vispe det med stavmikser, da tykner det fortere også. Sett på svak varme, og visp hele tiden mens du tilsetter smeltet smør, sitronsaft og sitronskallet. Nå skal du virkelig få bruke musklene i armene. Du skal røre og vispe helt til lemon curden er tykk og glatt. Du kan gjerne skru opp varmen, men pass på at det ikke koker. Da risikerer du at det svir seg, og blir til eggerøre. Når lemon curden er tykk nok, siler du den. Dette er en langsom og møysommelig prosess, men jeg lover deg at det er verdt det. Oppbevar lemon curden i et rent glass. Gjerne ett gammelt syltetøyglass, sånn som jeg har gjort. Da er man litt miljøvennlig i samme sleng. Og ekstra fint er det å sette på et fint bånd og merkelapp.

Jeg og mamma spiste sukkerfri lemon curd som pålegg hele påsken. Både eggesalat, lammerull og annet eksklusivt pålegg måte vike for den. Lemon curden holder seg nok i kjøleskapet i 2 uker, om den ikke blir oppspist før det 😀 Her varte den i alle fall ikke så lenge. Håper du liker den!

Aprilbuketten

Aprilbuketten ble kjøpt i forbindelse med påsken, og var ment å skulle være en rustikk og bustete bukett med hint av gult i. Gult var det sannelig mye av i blomsterbutikkene (jeg tror ikke jeg kan huske å ha sett så mye gule blomster til påsken før), men ikke av den gulfargen jeg var ute etter. Jeg hadde sett for meg en litt dus eller skitten gulfarge. Så da ble buketten grønn og kremfarget istedet. Og den bestod av kremfargede hodenellik, brunia, hypericum, brudeslør, eucalyptus og en nydelig blomst med små hvite blomster, som jeg ikke husker navnet på nå. Det er den på det nederste bildet jeg snakker om. Å den duftet så deilig, som bestemor bruker å si. Til og med Bianco ble så grepet av denne duften, at han satt gjentatte ganger attmed høytaleren der buketten stod, og luktet og luktet med nesen i sky. Og ikke bare luktet aprilbuketten godt. Samtlige besøkende i løpet av påsken, bemerket hvor fin den var. Jeg må nok si meg enig der ♥

Trøffeldipp

Har du lyst på noe godt i helga? Da skal du få en fantastisk oppskrift av meg – på trøffeldipp. Selv elsker jeg smaken av trøfler, og jeg vil nok si at det er en forutsetningen for å like denne dippen. Trøfler smaker nemlig ganske mye. Kjæresten liker mat med trøfler i, men denne dippen likte han ikke. Men da ble det mer på meg.

Og enkelt er det. Du blander creme fraiche med ønsket mengde trøffelolje. Her er det nok lurt å starte med bare litt, og smake seg frem. Husk bare på å ikke røre for mye, da blir dippen veldig tynn og «suppete».

For meg er trøffeldipp litt mer eksklusiv kos. Og sammen med Totenflak med havsalt har du perfekt luksus-snacks. Dipp i vei, og riktig god helg fra oss i kattelivet!

Enjoy!

Poirot – Mon ami

Jeg var vel fem-seks år når jeg hadde mitt første møte med denne herlige lille detektiven. Pappa var veldig glad i å se filmer med Poirot. Og mens pappa så på Poirot-film, satt lille Ida ved siden av på stuegulvet og lekte med tekoppsettet sitt (som dere skjønner var jeg tidlig interessert i te). Jeg husker så godt at jeg umiddelbart bemerket meg den fine og spesielle kjenningsmelodien. Jeg reiste meg opp, satt meg på sofakanten og lurte på hva slags rar mann som var på tv. Han var jo så liten og merkelig. Med denne snurrebarten og disse rare skoene. Også gikk han så rart. Men det fenget meg likevel. Det var noe med denne mannen som ga meg en god følelse tvers igjennom. Jeg likte han. Og fra akkurat det øyeblikket har Poirot vært en stor del av livet mitt. Og jeg er så utrolig glad i han. Han er som en slags venn som jeg treffer nå og da, bare at det er på film.

Og det er ikke rent sjelden at vi «treffes» heller. Jeg vil tro at jeg ser ihvertfall en Poirot-film i uka. Typisk er at vi ser Poirot når vi spiser english breakfast på søndagene. Det har nesten blitt en tradisjon. Men vi kan også se de på lørdagskveldene, og de siste ukene har jeg sett mye Poirot på ettermiddagene på NRK. Og nå kommer påsken med stormskritt. Og i vårt hjem er det ingen påske uten Poirot! Så nå framover skal jeg nyte litt ekstra tid sammen med denne elskbare belgiske detektiven som aldri slutter å glede meg med sine «little grey cells» og «order and method». Han er virkelig «the greatest detective», som han selv sier med en passende selvsikkerhet. Poirot er nemlig ikke bare veldig smart, han er også humoristisk og veldig omsorgsfull – men på sin egen måte. Ja han er han noe helt for seg selv. Og sammen med sine medkarakterer Captain Hastings, Miss Lemon og Chief Inspector Japp, skapes en stemning så god at jeg lover deg at du blir hekta. Det er den beste av den beste feel-good. Så har du ikke sett Poirot enda, så anbefaler jeg det veldig. Kanskje du også får deg en ny venn 😉

«When one is unique, one knows it»

 

Jeg fant, jeg fant

Jeg finner stadig nye gamle skatter, og gjør gode kupp. Sist gang jeg var innom Gjenbruk fant jeg to gamle putetrekk som skal få lov til å bli handleposer. Et hjemmesydd forkle i blått retrostoff. Og et nydelig dueblått stoff som jeg skal sy meg skjørt av. Alt dette for den nette sum av 50 kroner. Det var litt av et kupp!

Stålfatet fant jeg også på Gjenbruk for 15 kroner. Tekoppen kostet 20 kroner på Edels Antikk og Retro. Og fatet og den nydelige kammerstaken kjøpte jeg for 30 kroner på loppis. Det ser jo nesten ut som kammerstaken er dekorert med messingblonder.

Dette gamle strikkede putetrekket fant jeg på Edels Antikk og Retro for 100 kroner. Det er av ordentlig gammel årgang, og har verken glidelås eller tilsvarende. Derfor må jeg sy det sammen når jeg har puttet puta inni, og sprette det opp igjen når det skal vaskes. Å kjøpe sånne ting får meg til å tenke på hvor mye mer arbeid de hadde før. Livet har sannelig blitt litt enklere de siste årene.

På loppis fant jeg også en gammel småblomstrete kjøkkengardin, som jeg kjøpte for selve stoffet. Og et nydelig hvitt brodert bommulsputetrekk. Mamma kunne fortelle at et slikt putetrekk hadde hun sovet mye på i barndommen. Jeg ble også påminnet barndommen da jeg fant dette julekortet med Care Bears på. Jeg ELSKET Care Bears når jeg var lita. De er jo så søte de bamsene. Hadde du en Care Bares-favoritt? Jeg tror Wish Bear var min.

Også fant kjæresten denne Agatha Christie-boken for 20 små kroner. Den inneholder hele 3 noveller, så nå har vi underholdning i påsken. Tenk så mye fint vi har funnet. Har du gjort noen gode loppisfunn i det siste?