Sunday Breakfast

De aller beste søndagene starter alltid på denne måten.

Med bløtkokt egg og en skål med grøt og yoghurt. Denne gangen byggrynsgrøt med vaniljeyoghurt, bananer, valnøtter og honning. Yum!

Bordet er dekket fint med gjennomtenkte men likevel hverdagslige kopper og kar. Og som dere ser er tøflene på.

Croissanter og gode oster er et must. Og ekstra gode er søndagsfrokostene når det bugner av fersk frukt og bær.

Også må man ha en ordentlig god te. Helst en Earl Grey ala Blue of London eller Earl Grey Blå Blomst.

Hele familien er selvfølgelig med på søndagsfrokosten ♥ Her lurer Mira på om vi har noe godt til henne.

Også ser vi på noe britisk. Gjerne Miss Marple, Livet mer Larkins eller favoritten Poirot. Da får man virkelig satt stemninga.

Og sånn sitter vi leeeenge mens vi nyter ristet rugbrød med Creamy White og restene av påskens fikenmarmelade.

Og som vi koser oss ♥ For søndagsfrokostene i kattelivet er noen ordentlige gullstunder.

Et lite hei, andre tider og hotellfølelse på soverommet

Her kommer et lite hei fra oss i det vakre lyset som vi nå har begynt å få på kjøkkenet. Det har ikke vært så mye blogging de siste dagene fordi tida har gått utelukkende til å nyte besøket av mamma og det gode været som plutselig kom over oss. Det var nesten for godt til å være sant og egentlig et lite sjokk for kroppen. Det koker i kinnene etter bare noen minutter i sola (og ja jeg bruker solkrem). Så jeg må nok venne meg til den skarpe sola gradvis etter alle disse månedene «i hi». Men det er likevel så oppløftende, spesielt for sjela og sinnet.

Det er virkelig andre tider nå, og det merkes i så mye. Den vakre midnattsola er tilbake og maler fjellene rosa på kveldene. Se så vakkert!

Halvors Silver-spireaen min har fått mange små knopper. Hvis det gode været fortsetter vil den være helt grønn på en liten uke. Ja, det er jo lov å håpe.

Jordbær og kremost på knekkebrødet er alltid et sikkert tegn på at vi nærmer oss sommeren.

Ja, egentlig lette frokoster også.

Og magisk sol i stua klokka 12 på natta.

Også er det ikke bare andre tider i form av vær og temperatur. Jeg og Mira sådde kattegress i Bianco sin gressbøtte på torsdag. Det gikk egentlig lettere enn jeg hadde trodd, og føltes som en ting jeg bare måtte gjøre. Men sorgen traff meg selvfølelig noen timer senere. Det nytter nemlig ikke å rømme fra den.

Og det var selvfølgelig en helt annen opplevelse enn med Bianco. Jeg måtte bruke litt tid på å få henne interessert i bøtta, og  det var ikke like lett å ta bilder av denne superraske frøkna som er så oppmerksom på det meste rundt oss og snur seg etter fugler som flyr forbi. Ny tid, ny pus. Det har ingen hensikt å sammenligne de.

Så må jeg viser dere det kjempefine kappelakenet i lin som jeg kjøpte for en tid tilbake. Kappelaken er egentlig veldig 90-talls for meg, spesielt når jeg tenker på det vinrøde jeg hadde på senga mi. Men når det er rett (altså ikke med rysjer), i lys farge, og i lin føles det litt mer passende for denne tida.

Og sannelig fikk det meg til å re opp senga på en litt annen måte som igjen ga litt hotellfølelse. Nå gleder jeg meg bare til vi får pusset opp det nye gamle nattbordet som står i kjelleren. For når vi er inne på 90-tallet… Ja, dere husker vel at alle skulle ha furumøbler. Og gjerne lutet.

Jeg blir nok å fortsette å re opp senga på denne måten. Og med et lite pledd på tvers over fotenden. Den gamle hvite puta med broderier gir meg forresten veldig sommerfølelse. Perfekt for det gode været vi har nå.

En annen ting som også gir meg sommerfølelse er små vaser med blomster i. På nattbordet, på vasken på badet, på kjøkkenbenken. Ja, nå kjenner jeg meg klar for mye av det framover. Gjør du?

En søndag med frihet og kontraster

På søndag hadde vi et helt formidabelt vær. Eller det vil si, vi hadde en helt formidabel sol. Temperaturen lå på 4 kalde grader, men etter alt det uværet vi har hatt i år skal det ikke mer til for å lokke en nordlending ut av hiet sitt. Så vi kjørte til byen for å kjøpe oss en is. Årets første i sola. Men det var nokså kontrastfylt å spise is og samtidig være omringet av så mye snø. Og det er litt greia med å bo så langt nord – kontrastene blir enda større. Dog er de nok ekstra store i år.

Etter at vi hadde spist opp isen tok ferden oss videre til Telegrafbukta. Der var parkeringsplassen full av biler, så vi kravlet ned en liten skråning for å unngå de største folkemengdene og havnet rett i en liten skog av solgul hestehov. Jeg var helt over meg av begeistring, og det var deilig å bli møtt av naturen på den måten.

Og når jeg endelig klarte å løsrive meg fra hestehovene gikk jeg fire meter for så å plutselig stå på en grønn gressmatte. Eller iallefall en begynnende grønn gressmatte. Og med vintersko på beina!

Noen meter bortenfor der igjen fant jeg krokus i et blomsterbed. Og jeg må bare innrømme at å se grønt og farger og liv er så luksus etter all denne tida. Snøen kom jo så tidlig i fjor. Så når jeg nå sitter her og teller på fingrene innser jeg at det er snakk om iallefall syv måneder med vintervær. Ikke rart vi er utsultet på sol, grønt og varme.

Foran blomsterbedet sto en helt grå rosebusk som en paraply over noen små og nydelige blå blomster. Sjekk snøhaugen på siden. Ordentlig kontrastfylt.

Jeg er usikker på hvilken blomst dette er. Kan dette også være krokus? Fine var de iallefall!

Tenk at om en måneds tid vil alt rundt denne trappa være grønt og fullt av liv. Det er så mye håp i den tanken ♥

Det er så mye håp i disse små blomstene.

Vi måtte selvfølgelig sette oss ned på en benk for å nyte sola og denne vakre utsikta. Og det var så deilig, selv om jeg måtte finne fram vottene til mine kalde hender.

Heldigvis hadde de fleste rundt oss pakket seg godt inn i varme klær. Dog var det et par stykker i shorts og bare ankler som mest sannsynlig ønsket seg en liten forkjølelse. Jada, jeg vet jeg begynner å høres gammel ut 😉

Og mens vi ruslet rundt i Bukta mellom glade bursdagsfeirende folk, sol, herlig fuglekvitter og lukta av grønt som jobbet intenst mot det kalde, kjente både jeg og kjæresten på en følelse av frihet. Jeg måtte stoppe opp å bare puste litt ekstra og kjenne hvor godt det var. Etter denne tunge vinteren var det virkelig det vi trengte.

Jeg kjente at vi godt kan få flere dager som denne, men dessverre laver det ned med snø i dag igjen. Det var det der ordet igjen… tålmodighet.

Vår

Vårlyset som er så vakkert.

Belønning i vinduskarmen etter vårlig vinduspuss.

Vårsol i taket og på muggene på kjøkkenet.

Vårmagasin og en kopp te på stuegulvet i sola.

Vårsola som smelter snøen.

Mira som tar vårrengjøringen ♥

Og vårlige blomster. Inneblomster vel og merke. De ute trenger nok enda litt mer sol og varme før de kommer fram. Men vi fikk en liten smak av våren i forrige uke, og det var deilig! Nå sier værmeldinga at våren har tatt seg en pause for en stund. Iallefall her nord. Jeg skal innrømme at jeg lengter noe voldsomt etter varmere tider. Og det klør i fingrene etter å begynne å renske opp «i hagen». Men tålmodighet er nok stikkordet for 2020. På alle måter.

Aprilbuketten

Aprilbuketten ble denne gangen årets påskebukett. Det var jentene på Sonja Johnsen Blomster som lagde den til meg etter et inspirasjonsbilde jeg sendte de. Og den ble akkurat sånn som jeg ønsket meg. Rufsete og fyldig. Men siden det vanligvis er jeg som konstruerer månedsbukettene måtte jeg selvfølgelig legge til et «touch av Ida». Derfor puttet jeg i noen avblomstrede kirsebærgreiner fra januarbuketten, noen tørkede strå fra marsbuketten, og to lyserosa hodenelliker fra den forrige buketten de på Sonja Blomster hadde laget til meg. På den måten ble aprilbuketten enda litt mer «meg».

Ellers i buketten var det eucalyptus, olivengrener, orange hodenellik, gulorange grenroser, hvit hodenellik, hvit lisianthus, hvit grennellik, Green Bell, og en annen type strå som er litt hengende. Fin, ikke sant?

Green Bell som er denne grønne blomsten med de små bladene på var virkelig med på å bidra til den rufsete stilen. Og jeg var overlykkelig over å endelig ha grennelliker i huset igjen. De er en større favoritt en hodenellik, men de har ikke vært like tilgjengelig det siste året.

Var det ikke fint når jeg puttet i kirsebærgreinene og strået fra marsbuketten? Det gjorde liksom buketten litt mer rustikk. Og er det flere enn meg som syns at de gulorange grenrosene ligner på marsipanroser?

Mira syns det var så spennende å lukte (og prøve å smake på buketten). Og det er jo passende at hun presenterer aprilbuketten i år, fordi Bianco presenterte den i fjor ♥

Lately i kattelivet

Har vi funnet roen i å sitte i mørket med stearinlys.

Har søte, lille, artige Mira lagt lekemusa si i bløtt (i vannglasset sitt som står på nattbordet). At pusene har flere vannkilder rundt om i huset er et godt tips for å få de til å drikke mer. Bianco brukte også å ha sitt eget vannglass på nattbordet ♥

Har vi hatt all slags type vær. Til og med julesnø.

Men også solfylte frokoster.

Lately har Mira ligget ekstra mye i vasken på badet. Haha, se det artige og overraskende ansiktsuttrykket.

Har vi fått så mange fine pakker i posten. Med masse godt og hyggelige lapper.

Og blomsterbud på døra med en hyggelig overraskelse. Jeg ble så varm i hjertet av dette ♥ Ikke nok med at jeg har muligheten til handle alle disse vakre blomstene, men i tillegg får jeg handle de hos så fine folk.

Så har Mira benyttet seg av bare flekker på verandaen når hun skulle sole seg.

 Og jeg har sådd karse som har stått i vinduskarmen.

Lately har vi hentet nydelig mat fra Reko-ringen. Denne gangen ble det brød fra Unseld Bakeri, egg fra Widding, røykalaks fra Arild, og solbærsild og sukkerfrie lefser fra Toves Tradisjonsmat.

Alt var godt, men denne silda altså… Herlighet så god den var!

Etter at vi hadde kjørt den korte turen gjennom tunnelen for å hente maten i Breivika, måtte den stakkars kjæresten jobbe videre. Men heldig som jeg var kunne jeg nyte en forsmak på påsken. Helt ferskt brød med røykalaks og eggesalat, og den beste silda jeg noen gang har smakt. Nam!

Hverdagslykke ♥ Tenk så heldige vi er som har en sånn rikdom av så mye godt!

Lately har vi også hatt lysegule grennelliker i den fine gamle mugga fra Porsgrun Porselen.

Og fint mønster på vinduene.

Og to dager etter påsken hadde mamma bursdag. Jeg var selvfølgelig helt i ekstase over å få pakke pakker i det fineste gavepapiret.

Disse pakkene og en aldeles nydelig bukett fra Sonja Blomster fikk hun levert på døra. Hun ble så glad, men jeg skulle så inderlig ha gitt henne en klem også.

Sitron og valmuekake hadde jeg også laget. Så da ble det levert noen stykker til både mamma og storebror. Og kaka var god, men den hadde nok smak enda bedre hvis vi kunne ha spist den sammen.

Lately har vi sittet i stuevinduet og ventet på våren. Men nå tror jeg den er på tur, for det begynner å bli litt grønt i pottene i «hagen».

Og vi har hatt ekstra fine blomster som kom overraskende tidlig med tanke på når peonsesongen vanligvis begynner. Se så vakker!

Sola har for alvor begynt å danse i naboenes vinduer og glassgelender. Og det tyder på at sommeren er på vei.

Jeg har også oppdaget hvor godt det er med gresk yoghurt med blodappelsin, valnøtter og honning.

Så har vi vært så trøtt.

Ja, egentlig helt utmattet. Derav så lite blogging den siste uka. Men nå håper vi sola kan gi oss litt energi framover. Og det er det vi har gjort, lately.

Sommerkroppen 2020

Vi vet ikke enda hvordan det ser ut for sommeren 2020. Der får vi bare håpe på det beste, og for oss er det at vi kommer oss til Lofoten til pappa og den snille stemora. Ellers må man jo bare krysse fingrene for godt vær slik at vi kan nyte den fine «hagen vår». Men sommerkroppen 2020 ser det dessverre dårlig ut for. Eller den er egentlig allerede avlyst. Mye hjemmesitting, god mat, og dårlig vær som har gjort at det ikke akkurat har fristet å gå ut har satt sine spor. Men som Mira sier, det er ikke det at vi er tjukk, vi er bare litt fluffy 😉

Peonsesongen er i gang

Aldri før har peonsesongen staret så tidlig for meg. For som regel bruker de første peonene å komme i hus i begynnelsen av mai. Men nå står de altså her på sidebordet ved sofaen, og beriker livet mitt enormt masse. En hel bukett med Coral Charm som sikkert allerede i morgen begynner sin ferd mot ferskenfargen som jeg er så glad i. Jeg visste at 2020 måtte kunne by på noe godt også (ja, sånn i tillegg til at vi fikk Mira).

Vårlyset

Plutselig var det bare der. Vårlyset. Det varme lyset som gir en forsmak på sommerfølelsen, og håp for bedre tider etter en stormfull og grå vinter. Og det flommet inn gjennom stuevinduet nå i kveld og fylte hele leiligheta vår med varme. Jeg måtte bare stoppe opp, slippe alt jeg hadde i hendene og nyte det. Man skal ikke kimse av nabobygg med store vinduer og hvite vegger. For vi har egentlig ikke sol inn i leiligheta etter klokken fire.

Vårens ønskeliste

Det er snart vår, og selv om vi har mer snø nå enn på Nordpolen både ser og kjenner jeg vårtegnene. Måsene er begynt å hyle. Lyset har tatt over for mørket. Og det lukter til og med litt vårlig. Ja, selv med all snøen. Egentlig ønsker jeg meg bare muligheten til å være sammen med og klemme på alle de jeg er glad i. Men siden det ikke går for øyeblikket har jeg dykket ned i litt materialistisk inspirasjon. Jeg vet godt at ting ikke betyr noe i den store sammenhengen, og spesielt nå. Men samtidig er det helt utrolig hvor glad man kan bli av økologiske sitroner, et engelsk interiørmagasin og plommesyltetøy på knekkebrødet. Og iallefall når syltetøyet heter det samme som kattepusen ♥ Her kommer vårens ønskeliste med håp om bar bakke,  gule ting, og gode dufter i både vaser og håret.

Garbo & Friends Mimosa putevar, så vårlig som det kan bli med trykk av mimosa
St. Dalfour Mirabelle Plum syltetøy, nydelig godt på ost
Vanligen vase fra IKEA, med riller og i den perfekte grønnfargen. Den ville nok tatt bukettene mine til et nytt nivå, men typisk min flaks at den ikke selges på nett.
Den absolutt beste balsamen i hele verden, og naturlig for både kropp og miljø
Munkete fra Palais des Thes, smaken av blomster i en kopp
Nydelig italiensk aniskjeks fra Oliviers
Flere stripete skjørt som passer bra til både støvler, ballerina og sandaler
Massevis av økologiske sitroner. Jeg har lyst på Lemon Curd, sitron og valmuekake, sitronfromasj, Earl Grey Martini, ja alt med sitron
Gysinge tapet til gangen vår. Helt perfekt gammeldags stil med små blomster
Et abonnement på House & Garden
San Pellegrino Limonata
Nye grønne støvler, mine gamle som jeg har hatt siden jeg var 12 begynner å bli litt slitne

Så der har dere lista. Noe som kan holde motet mitt oppe i all denne isoleringen. Jeg ser for meg bar bakke, og at jeg vandrer rundt i grønne støvler og stripete skjørt. Og samtidig kvittrer fuglene og alt gror rundt meg. Det kan jeg faktisk gjøre selv om jeg kanskje må gjøre det alene. Men håpet er jo selvfølgelig at det ikke skal bli sånn. Hva ønsker du deg denne våren?