Høstens ønskeliste

Så var det tid for høstens ønskeliste igjen (allerede). Jeg har denne gangen lagt vekt på stemning og kos. Ting som for meg hører høsten til. Te, levende lys, syltetøy, lune pledd og gode bøker. Ting som kan brukes og nytes, fremfor unyttige ting som bare blir stående. Nå skal jeg ikke kaste stein i glasshus her, jeg kan godt bli flinkere til å minske forbruket jeg også. Men jeg merker at jeg stadig ønsker meg mer nyttige ting som såper, sjampo, te og levende lys. Man har jo så mye fra før av.

Men én av de tingene jeg faktisk ikke har, er et ordentlig ullpledd – av 100 % ull. Jeg prøver å komme meg bort fra polyester-fleece-verdenen. Den er jo ikke akkurat så miljøvennlig. Og mens jeg har googlet har jeg funne ut at Klippan Yllefabrik har mye fint. Derfor står ullpledd øverst på ønskelista denne høsten. Og her er den i sin helhet:

∗ Earl Grey Blå Blomst, både fra Solberg & Hansen og Mariage Freres
Norgesglass i alle størrelser til syltetøy og annen mat (bort med plast, inn med glass)
∗ Bøttevis med selvplukket blåbær, eller kanskje aller mest en stemningsfull blåbærtur
Parafinlampe fra Koholmen, her snakker man hyttestemning
Min favoritthåndsåpe med fiken og solbærduft fra det miljøvennlige merket C
Rosa ullpledd i 100 % økologisk lammeull fra Klippan Yllefabrik
∗ Norske plommer, så jeg kan lage meg syltetøy uten sukker
NOUNOU Repairing hårmaske fra Davines
Jasminte fra Palais de Thes
Hammershøi blomsterpotte
Det innerste rommet av Jørn Lier Horst, min favoritt-krimforfatter

Så der har dere denne høstens ønskeliste. Ja i tillegg til det vanlige – vedovn, badekar, gavekort fra blomsterbutikk, Pierre Robert ullstrømpebukser og haugevis med lester til mine kalde føtter. Klem fra vanemenneske nummer én ♥

August

Hei september, der var du plutselig. Og egentlig litt for brått for meg, men det må jeg bare godta. For tiden den går selv om jeg ikke føler meg helt klar for høsten enda. Og selv om sommeren ble litt kortere for oss i nord, har vi hatt noen virkelig fine sommerdager i år. Dog ble nok august litt kaldere og våtere enn vi hadde håpet på.

Men august startet veldig bra. Vi hadde varme og mye sol, og dermed ble jordbæra moden. Det er en sånn god følelse å kunne åpne døra, gå to meter, og plukke seg søte og saftige jordbær i sin helt egen «hage». En ordentlig lykkefølelse.

Bianco brukte mange timer ute i hagen sammen med den nye yndlingsputa si ♥

Så reiste vi til Kroatia, og på flyturen nedover var det utrolig vakker himmel. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er noe glad i å fly. Både med tanke på miljøaspektet, men mest for at jeg rett og slett har litt flyskrekk. Jeg trives nok aller best på bakken, så derfor var det veldig fint å ha en vakker himmel å fokusere på underveis.

I Kroatia var det som alltid kjempefint. Koselige folk, sol og varme (tidvis litt for varmt), og gamle bygninger i pittoresk stil. Hvem vil vel ikke spise middag under disse koselige trærne!

Havet var så deilig. Og jeg badet myyye.

Og himmelen så vakker. Ja, dette var kanskje til og med en av de fineste ferieturene vi har hatt.

Med hjem i kofferten hadde vi trøffelchips, olivenolje fra Šipan, fikenkake og en oliventrefjøl. Dette skal vi kose oss med på mørke høstkvelder.

Og gjett hvem som var glad for at vi kom hjem med en oliventrefjøl. Hehe, lille rare pusen vår som blir rett og slett blir euforisk av oliventre.

Og selv om reisen vår var fantastisk fin, var det så uendelig godt å komme hjem igjen. Spesielt til Bianco. Er det flere som blir mer og mer hjemmekjær etter hvert som årene går? Det eneste som føltes litt leit, var at jeg savnet kjæresten som jeg var blitt vant til å være sammen med hele døgnet. Snakk om separasjonsangst!

Vel hjemme måtte vi venne oss til litt kaldere temperaturer… og regn.

Men det stoppet ikke oss fra å nyte hagen vår. Vi har både varmelampe og massevis av pledd å tulle oss inn i. Og siden september nå har gjort sitt inntog må vi bare venne oss til at det er sånn det mest sannsynlig blir framover.

Men enda er det frodig i hagen, og jordbær i jordbærpottene. Og på fine dager, uten vind, og med sola varmende i ansiktet, ja da kan man godt nyte frokosten ute. Vi krysser fingrene for mange flere av disse dagene. Vi krysser fingrene for en fiiin høst.

Sommerens loppisfunn

Denne sommeren gjorde jeg veldig mange fine loppisfunn. Og vi får starte på begynnelsen, tidlig i juni, da det faktisk sluddet når jeg og min gode loppisvenninne kjørte utover til Krabbelv bygdehus. Ikke mye sommerfølelse der kan jeg fortelle. Men vi brydde oss ikke om det, for vi skulle på loppemarked. Og loppemarkedene på Krabbelv er alltid de beste. Med mange skatter og hjemmelaget lapskaus og kaker.

Der fant jeg en gammel Jyden-ramme og en fin heklet blondeduk som jeg betalte 60 kroner for til sammen. Jeg har helt spesielle planer for begge to (som dere skal få høre om senere).

Og to hvite bommulsduker med broderier. Den ene helt hvit og stor nok til å dekke hele kjøkkenbordet, og den andre litt mindre og med nydelige blomster i grønt og rosa. Her ser dere den minste. Fin ikke sant? Og mens jeg og min gode loppisvenninne sto å drømte oss bort i hvor gamle disse dukene var, ble vi brått revet tilbake til virkeligheten da de søte damene som arrangerer Krabbelv-loppisen sa at de like gjerne kan være fra syden og laget for bare noen år siden. Jaja, jeg får vel late som om de er fra riktig gamle dager da.

Noe som garantert ikke er gammelt er dette putetrekket. Men det spilte ingen rolle for det passet perfekt til å ha i utesofaen, så det fikk også bli med hjem. Og det var Bianco overlykkelig over, for knappene viste seg å være laget av oliventre (jeg har vel fortalt at Bianco er helt gaaal etter oliventre?). Nå ligger han hele tiden på puta med det søte lille hodet sitt, og slikker og koser med knappene. Det er litt av et syn kan dere tro.

Et annet putetrekk som også fant veien ned i posen min var dette bittelille gammelrosa brodert med noe som ligner på Hardangersøm. Putetrekket måler bare 22 * 22 cm, så det er ganske lite. Men det passet perfekt i en av stolene i «hagen».

Så ble hele tre bøker med meg hjem. To av svenske forfattere (ja jeg innrømmer at jeg har en ting for svensker), og en av Roy Jacobsen. Den sistnevnte var det loppisvenninna mi som fant til meg, for hun vet jo hvor glad jeg er i bøkene hans.

Men den fineste tingen jeg fant på dette loppemarkedet, var nok denne gamle skinnveska som jeg tror er fra 50- eller 60-tallet og som kostet 150 kroner. Jeg er ikke så flink å datere gamle ting, men ble fortalt at den kom rett fra en gammel dames hus, hvor den hadde ligget i maaange år. Så gammel er den iallefall.

Den trenger litt vask og litt svart skokrem på den ene siden, men ellers er den i ganske god stand. Også har den «den typiske» parfymelukta som bruker å være i riktig gamle vesker. Jeg syns det er sjarmerende, og gleder meg veeeldig til å bruke den til en «finere» setting.

En dag senere i juni, mens jeg ventet på bussen hjem fra byen, stakk jeg en snartur innom Gjenbruk nede på kaia. Og glad var jeg for det, for der inne lå nemlig dette nydelige serveringsfatet fra Figgjo å ventet på meg. Riktignok med et lite nagg (oppe til høyre), men ellers prikkfritt og for bare 50 små kroner. Modellen heter visstnok Eidsvoll, er fra 50-tallet og kommer i mye forskjellig dekor. Men helt hvitt har jeg forstått er litt sjelden. Tilsvarende fat koster fort 150-400 kroner på finn.no, så jeg var veldig fornøyd med det kjøpet. Og gjett om vi har brukt det mye i løpet av sommeren, spesielt til grillmat.

Så arrangerte Dyrebeskyttelsen i Tromsø loppemarked, og fristet med å legge ut bilder av alle skattene man kunne finne. Dessverre hadde ikke jeg muligheten til å dra dit, men spurte pent om de kunne legge av dette serviset for meg. De av dere som har lest bloggen min en stund kjenner det kanskje igjen? Det er det samme serviset som bestemor har, og som jeg fant i en bruktbutikk i Rotsund i 2016. Men jeg hadde bare 5 kopper, 4 tefat og 6 fat fra før, så jeg trengte å supplere med litt ekstra. Og jeg må bare få sagt at jeg syns det var utrolig snilt av Dyrebeskyttelsen å legge det av til meg. Serviset kostet 50 kroner, men jeg betalte litt ekstra for jeg vet jo hva pengene går til.

Hehe, Bianco lurer på om kattene hos Dyrebeskyttelsen har hatt teselskap ♥ Her ser dere forøvrig den store hvite bommulsduken med broderi.

Så reiste vi til Lofoten, og der har de alltid så mye fint i bruktbutikkene. Denne pidestallen i rotting fant jeg for 10 kroner hos Røde Kors på Leknes. Den står nå ute i «hagen» vår.

Og disse skålene, tefatet og skjea fant jeg på Vestvågøy ASVO. Den største skåla er fra Figgjo. I samme trykk som serveringsfatet ovenfor, men med dekoren Victoria. Tefatet er fra Stavangerflint og laget i 1953, og skjea er av nyere modell.

Den blåe skåla er fin. Ordentlig sommerlig og perfekt til jorbær.

Og den visste seg å være engelsk, produsert av Myott og heter Finlandia. Et veldig fint servise som jeg skal være på utkikk etter framover. Og for alle disse fire tingene betalte jeg bare 25 små kroner. Tenk!

Videre fant jeg et stålbrett og et eggeglass hos Røde Kors  for 10 kroner, og disse gamle vinglassene hos Lias Bruktbutikk i Svolvær. Glassene kostet egentlig litt mer enn jeg ønsket å betale for de (100 kroner tilsammen), men jeg trøster meg med at de kostet mye mer den gang de var helt ny.

Og til slutt kommer et bilde av mange kammerstaker og lysestaker i både messing og stål. Et par fra Krabbelv-loppisen, noen fra Røde Kors på Leknes, men mesteparten fra Lias Bruktbutikk i Svolvær. Jeg gledet meg veldig til å bruke kammerstakene i stål, men så viste de seg å være unormalt kort og smal for vanlige kronelys. Jeg må derfor skjære av lyset nederst for at det skal få plass i stakene, og da vet jeg egentlig ikke om jeg orker å bruke de. Synd, for de var så utrolig fine.

Så hva syns du om loppisfunnene mine? Jeg er iallefall veldig fornøyd! Fant du noe fint i sommer? Legg gjerne igjen en kommentar og fortell om det. Klem fra meg.

Augustbuketten

Augustbuketten ble denne gangen en god gammel årgang. Jeg har nemlig ikke hatt tid til å ordne noen bukett i det siste, og måtte derfor grave dypt i bildearkivet mitt for å finne denne herligheten av en bukett. Den ble egentlig laget i august 2016, men da hadde jeg jo ingen blogg. Så da kan den like gjerne få bli augustbuketten 2018 istedet. For den er jo alt for fin til å bare ligge i arkivet, er dere ikke enig?

Buketten består av blekrosa roser fra min egen «hage», og lilla kornblomst og vinrød stjerneskjerm fra bestemors hage. En veldig enkel sammensetning, men likevel utrolig vakker. Og spesielt når den står i den fine vinrøde Sødahl-mugga mi. For de av dere som ikke kjenner den igjen var dette serviset ofte å finne i mange hjem på 80- og 90-tallet.

Se så fine kornblomstene er! Jeg tror til og med at bestemor hadde sådd de selv, og det gjør de jo selvfølgelig enda finere i mine øyne ♥ Takk kjære bestemor! Ikke bare for de nydelige blomstene, men også for den fine hobbyen jeg har arvet fra deg og bestefar.

Kroatiaferie på øya Šipan

Når vi så skulle videre og reise fra Lopud, tok vi båten rett fra kaia på det ene hotellet og rett til kaia på det andre. Litt dyrt, men verdt det! Så slapp vi å drasse på koffertene i den intense varmen. Og det var herlig å komme til hotell Božica. Man merket umiddelbart roen, og det føltes litt som å «komme hjem» når så mange av de ansatte ønsket oss velkommen tilbake. Tenk at de husket oss.

Vi fikk til og med akkurat det samme rommet som vi hadde i fjor. Et av de fineste hotellrommene jeg har bodd på.

Hei fine gardiner!

Og det tok ikke lange tiden før vi lå nede på kaia i stekende sol og lyttet til bølgeskvulp. Ser dere de røde tåneglene mine? Jeg glemte jo å fortelle i det forrige innlegget at jeg tok en fotspabehandling på Lafodia og valgte vinrød neglelakk til tærne. Et ganske modig valg for en som ikke bruker neglelakk til vanlig. Og spesielt ikke på tærne. Og når vi snakker om modig vil jeg bare takke Synne for å inspirere meg til å tørre å legge ut dette bildet. Det er riktignok ikke et usminket ansikt, men heller ikke helt i instagramstandard med veltrente celulittfrie lår og solbrun og glatt hud. Jepp, jeg er stolt av at jeg turte å legge det ut (selv om jeg ser mye kortere ut i bena enn jeg egentlig er, og tærne mine er hovne av varmen).

De nye Vagabondsandalene var også med på turen. Jeg elsker de!

På Gardermoen ente jeg opp med å kjøpe meg feriestemning i bokformat. Jeg hadde tatt med meg både krim og En moderne familie i kofferten, men følte at jeg trengte noe som sto litt mer i stil til omgivelsene. Så mens jeg i fjor leste om Ingrid fra Barrøy, leste jeg i år om Daphne som endelig får komme tilbake til sitt barndoms paradis, den greske øya Erikousa. En veldig fin bok.

Og lunsjen ble også inntatt nede ved havet. Akkompagnert av et glass hvitvin.

Alt på Božica er så fint! Til og med trappene.

En ettermiddag gikk vi tur inn til fiskelandsbyen Sudurad.

Og unnet oss noe godt i glasset. Jeg kan aldri få for mange pina coladaer, dog er de som regel virgin. Jeg syns de smaker bedre uten alkohol.

Etter drinkene bestemte vi oss for å spise på en lokal og veldig avslappet restaurant som heter Konoba Orica. Vi spiste her i fjor også og var veldig fornøyd med både maten og servicen. Og i år var alt om mulig enda bedre. Til og med kokken kom bort til oss og spurte om vi var fornøyd. Altså kroaterne er så fine folk!

Jeg liker så godt stilen de kjører med sitteputer som er sydd av gamle og fargerike filleryer.

Adressen, i tilfelle du fikk lyst å spise der 😉

Kveldene hadde så magisk lys. Spesielt rett før det ble mørkt.

En av dagene fikk vi oppleve ordentlig sydenregn. Det var helt merkelig å ligge i solsenga og plutselig oppdage svære svarte skyer komme mot oss. Og ikke minst se hvordan hver eneste ansatt på hotellet sprang rundt for å ta ned parasoller, puter og madrasser. Dekke av bordene som stod utendørs, og veive inn de enorme markisene. Det var en helt merkelig stemning, men absolutt nødvendig. For bare et kvarter senere pøset regnet ned, vinden ble sterk, og det braket og buldret.

Vi hadde søkt tilflukt inne i en gazebo, så vi hadde front row seat til hele showet. Det var ordentlig spennende.

Og resten av oppholdet vårt var så behagelig rolig. Og ofte med en bok i hånda.

Helt greit å nyte en god bok her, eller hva? You gotta love the view!

Kroatiaferie på øya Lopud

Tenk at vi skulle få en oss ferietur til favorittferielandet vårt (foruten England da) i år også. Utsiktene for å komme seg til varmere strøk var heller dårlige på begynnelsen av sommeren, så når vi endelig bestilte billettene utbrøt både jeg og kjæresten et lite gledeshyl. Men siden vi var litt sent ute denne gangen, var Hotel Božica som vi er så glad i nesten fullbooket. Vi var derfor «tvunget» til å dele opp ferien med halvparten av tiden på naboaøya Lopud. Men det kan jeg love dere var en fin opplevelse, for Lopud er virkelig en vakker øy – med gamle stenhus, frodige trær og vakre blomster.

Men hotellet vi bodde på var en stor kontrast til resten av øya. Lafodia er nemlig et stort resort-hotell med hele 180 hotellrom, fordelt på åtte etasjer, med 4 restauranter, egen strand og eget spa. Egentlig litt for stort for oss, men overraskende rolig likevel. Det mest «bråkete» var nok frokosten, hvor det fort kunne bli en del kø. Men den private stranda var kjempefin og hele hotellområdet var så vakkert konstruert med mange grøntområder.

Inkludert i rommet hadde vi reserverte solsenger og full tilgang til spaet. Og det sistnevnte benyttet vi oss av hver eneste dag. I ettertid føles det som jeg lå i bløtt nesten gjennom hele ferien – enten på stranda, i et basseng, eller i et boblebad. Jeg har vel fortalt dere at jeg er en skikkelig badenymfe?

Det som er så spesielt med Lopud er at hele øya er bilfri. Så her fikk man ta apostlenes hester i bruk, men det var bare koselig. Og det var ikke så mange veier heller. Bare noen få små og «hovedveien» langs havet som ledet inn til landsbyen Lopud. Vi gikk mange kveldsturer her, forbi restauranter og lokale beboere som spiste kveldsmaten sin mens de så på solnedgangen. Noen tok seg kanskje et kveldsbad på stranda, mens andre satt inne i bittesmå stuer og så på tv mens dørene sto på vidt gap. Det var et yrende liv, men på en behagelig måte. Og jeg var både nysgjerrig og litt skamfull når jeg hadde lange blikk inn i de små husene. Denne måten å leve på er så annerledes og virkelig fascinerende.

Dette var den søteste av de fastboende på øya ♥ Så rolig og trøtt etter en varm dag. Men likevel interessert nok til å fotfølge oss noen meter når vi gikk forbi.

Katter derimot, så vi ikke så mye til. Men vi så sporene av dem i betongen. Gjennom alle dagene vi var der møtte vi kun på én pus, en fin rødstripet sånn som Bianco. Og helt ærlig var jeg glad for at vi ikke så flere katter, da det mest sannsynlig betyr at de ikke har noen «villkattproblematikk».

Å dokumentere at man dokumenterer solnedgangen er viktig!

Og solnedgangen var virkelig nydelig!

Fine dining by the sea. Men akkurat denne restauranten testet vi ikke, for vi ble alt for knyttet til den fine balkongen på rommet vårt og benyttet oss derfor mye av room service.

Husene var også lik som de på Šipan, men virket kanskje litt bedre vedlikeholdt. Jeg elsker den pitoreske stilen med franske balkonger og vindus-skodder.

Og siden Lopud også er en fiskelandsby, lå det litt garn rundt om kring. Noe som jeg syns er veldig sjarmerende.

I en av hagene hadde palmetrærne fått vokse seg ekstra høy, og bak disse palmene kunne vi skimte et gammelt ubrukt bygg som det sto Grand Hotel på. Nysgjerrige som vi er måtte vi selvfølgelig google dette, og fant ut at Grand Hotel ble bygget i 1930-årene og var med på å starte turismen til Lopud. Hotellet overlevde andre verdenskrig, men har aldri klart å komme seg på fote igjen etter krigen i Jugoslavia på 90-tallet. Men nå skal visstnok eieren av Lafodia (hotellet vi bodde på) restaurere bygget. Det er alltid artig med litt historie.

En av dagene tok vi Jadrolinijaen inn til Dubrovnik. I utgangspunktet hadde vi ikke så stort behov for å menge oss med de 10 000 (!) andre turistene som var innom der den dagen, og vi føler at vi har fått sett det meste som skal sees. Det er bare det at selve båtturen er så utrolig koselig. Også hadde vi veldig lyst å spise tapas på vinbaren vi fant året før. Så vi bestemte oss får å dra en liten tur. Dessverre oppdaget jeg fort at det gamle sjarmerende tregulvet på båten var malt over. Men det var vel for vedlikehold… Da fikk heller vi stå for sjarmen. En med hvite legger og lang rosa kjole. Den andre nøttebrun og litt mer hårete.

Mens jeg satt å speidet utover havet med vinden i håret, oppdaget jeg et stort skip. Et sånt gammeldags et som man bruker å finne inni sånne flasker. Ser du det? La oss zoome inn.

Et ordentlig flaskeskip, ikke sant?

Dubrovnik var som alltid fylt til randen, så vi fant raskt veien til den rolige og stille vinbaren. Der ventet air condition, 30-tallsmusikk og nydelige tapas.

Nydelig godt! Rett og slett!

Når vi kom tilbake til Lopud var vi så slitne og varme at vi måtte ta hjemoverturen i etapper. Første stopp – toalettet ved kaia. Andre stopp – en beach bar med skygge. Her satt vi under dette treet mens vi kjølte oss ned med pina colada og mojito. Er man på ferie så er man på ferie!

Resten av tiden vår på Lopud bestod som nevnt tidligere av mye soling og bading, men også små, koselige og romantiske kveldsturer. Og en gelato i ny og ny.

Del to av ferien kommer snart.

Borte bra men hjemme best

Sent i går kveld kom vi hjem fra en ukes ferie i Kroatia (det er derfor det har vært så stille her inne på bloggen). Og det har vært en herlig uke med sol og varme. Et viktig påfyll før høsten og den mørke vinterens inntog.

Men selv om det var utrolig godt å komme seg bort fra livets vante omgivelser, var det så uendelig mye bedre å komme hjem. Hjem til den fine og trygge leiligheta vår, den gamle og gode sofaen, utsikta, og den frodige hagen på verandaen. Men mest av alt, hjem til Bianco. For hjemme der ventet en liten pus som savnet oss veldig og møtte oss med massevis av snutekos og hår i ansiktet.

I mange år brukte Bianco å være snurt på oss når vi kom hjem fra reise. Han skulte på oss og viste tydelig at at vi hadde sviktet han siden vi hadde vært borte så lenge. Og det tok alltid noen timer før han hadde tilgitt oss. Men nå på sine eldre dager har Bianco gitt etter for savnet, og funnet ut det vi ikke har noen tid å miste. Nå er det umiddelbar gjensynsglede, og det er så godt!

Så atter en gang ble vi påminnet at borte er bra, men hjemme er aller aller best ♥ Derfor blir det nå hjemmehelg med avslapping, god mat, mange episoder av Friends, og Biancokos på oss. Akkurat det vi er best på i kattelivet. Riktig god helg kjære lesere!

Leskende godt

På late og varme sommerdager er det lite som slår et glass iskaldt hylleblomstsaft med isbiter og en skive sitron i. Og dere kan tro vi har unnet oss noen glass til nå.

Jeg ble så uendelig glad når jeg fant en nettside som selger produktene fra det engelske merket Belvoir i juni, og hamstret opp massevis av flasker. Mest med hylleblomst, men også litt med ingefær og rose.

Det var mamma som introduserte meg for dette merket for noen år tilbake når hun hadde vært innom en økologisk butikk. Og jeg må si at drikkene til Belvoir virkelig har falt i smak. Dog syns jeg at drikken med hylleblomst og rose blir litt for syrlig for meg. Den med bare hylleblomst var bra mye bedre.

Også syns jeg det er litt koselig at Belvoir er en liten familiebedrift fra England som satser på naturlige produkter uten masse tilsetningsstoffer. Og at bedriften betaler folkene i landsbyen de holder til i for å hjelpe til med å plukke hylleblomst. Sånne ting liker jeg.

Og det er litt luksus å drikke hylleblomstsaft i et cocktailglass mens man boltrer seg i en hel haug med puter. Men det er viktig å unne seg litt luksus av og til, ikke sant? Dessuten er det fint og ha et alkoholfritt alternativ. Jeg merker at jeg stadig oftere velger drikker uten alkohol. Hehe, det er vel alderen.

Så unn deg noe leskende godt i sommervarmen (som forhåpentlig snart kommer tilbake i nord).

Himmel & Havn

En av dagene vi var i Lofoten tok vi turen til Himmel & Havn på Ballstad, og det første som møtte oss på kaia var dette fine synet av stoler, bord og krakker i loppisstil. Akkurat slik jeg liker det. Dessverre var det ikke utevær akkurat denne dagen, men det gikk helt greit for det var minst like fint inne. Endelig kom vi oss hit, etter å ha hørt og lest mye godt om denne fine restauranten.

Inne ble vi møtt av et varmt lokale fylt av møbler og interiør som er funnet rundt omkring i Lofoten, og som garantert har tilhørt mange besteforeldre. Alt er gammelt og forskjellig, fra bordene til stolene, til bestikket og serviset. Ingenting matcher, men passer på en måte sammen likevel. Det var veldig stemningsfullt og fint.

Med våre fineste smil ba vi pent om å få et vindusbord (det funker alltid), og med en gang jeg satt med ned dro jeg kjensel på bordet. Jeg vet at jeg som barn har «tegnet» over blomstermønsteret med fingrene på akkurat et slikt bord, jeg klarer bare ikke å huske hvor.

 Det var veldig fint å starte restaurantbesøket med et barndomsminne.

Og det tok ikke lange tiden før jeg så at serviettene var sydd av gamle duker fra 50-, 60- og 70-tallet. Ja kanskje enda lenger tilbake… Så utrolig smart! Nesten så jeg kunne ha funnet på det selv.

Tror jeg også skal sy meg servietter av gamle duker. Forresten, hei i skeia!

Vi bestilte begge to fisk (kan man gjøre noe annet når man er i Lofoten?). Kjæresten valgte bacalao (som jeg ikke rakk å ta bilde av fordi han var så sulten), og jeg stekt kveite med potetkrem, smørsaus og syltet rødløk. Og nam, det var fantastisk godt! Nesten som hjemmelaget, men likevel med et restaurantpreg. Også ble jeg helt overbegeistret når jeg så hvilken tallerken jeg fikk servert maten min på. Nemlig Symfoni fra Figgjo som jeg samler på.

Og brødet vi fikk til var så godt. Ordentlig hjemmelaget smak. Også må man jo nevne at servitøren vår var så søt og servicevennlig.

I en hylle ved disken stod det kaffekopper og tefat i alle mulige fasonger og farger.

Se så sjarmerende fint.

Dessverre var vi så mett etter den nydelige middagen, at det ikke ble kaffe og kake på oss. Men jeg må si at kakebordet fristet. Vi får ta det neste gang.

På toalettdøra hang dette skiltet som jeg også husker fra barndommen. Kanskje det er flere der ute som kjenner det igjen?

Og inne på toalettet var det også koselig og gammeldags stil, med blomster og telys på vasken, og en eksklusiv og deilig duftende håndsåpe. Jeg har virkelig sansen for at stilen er så gjennomført at man ser en rød tråd gjennom alt av interiør. Selv på toalettet.

Og jeg lot meg fortsette å begeistre over de fine serviettene og bestikket nesten helt til vi forlot restauranten.

Her følte jeg meg virkelig «hjemme». For meg ble det ikke bare en god matopplevelse, men også en trip down memory lane med mange herlige barndomsminner. Med andre ord et veldig hyggelig restaurantbesøk.

Hadet bra Himmel & Havn. Takk for et nydelig måltid, og en herlig stemning. Vi ses neste sommer, og vi gleder oss!

Juli

Juli altså! En så fantastisk fin måned med så mange gode stunder. Utmattelsen hang fortsatt litt igjen etter junis mange prøvelser, men det ga desto større grunn til å sette pris på de små tingene. Sånn som å være i «hagen» vår, med blomster på alle kanter. Og gjett om vi har tilbrakt mange timer der, både i sola på dagen og i de sene nattetimene. Man kan jo ikke sove bort sommernatta. Iallefall ikke når været har vært så fint. Og jeg har puslet og styrt med blomstene, og føler at «hagen» er ekstra fin i år.

Vi spiste mange gode frokoster ute i sola. Og så kom en av mine beste venninner på besøk fra Bodø, og da føltes alt så bra ♥

Så dro vi på besøk til pappa og den snille stemora i Lofoten. Der kjørte vi mange koselige turer, og det var så frodig over alt. Hundkjeks så langt øyet kunne se.

Og ingen Henningsværtur uten et besøk på Lysstøperiet. Vi spiste glutenfri kokospai og drakk chai latte og macchiato. Ååå jeg elsker denne kaféen.

Og vi fikk oppleve ordentlig sommervær i Lofoten. Noe som var helt fantastisk! En kveld gikk vi tur i kveldssola på Rørvikstranda. Det var til og med eksotisk for oss som kommer fra nord.

Jeg plukket som vanlig blomster og satt i søte små vaser. Hehe, den snille stemora sa at det var et tydelig tegn på at jeg var på besøk. Også tilbrakte jeg mange timer ved dette kjøkkenvinduet, for må man må jo nyte mens man kan. Se den fantastiske utsikta!!!

Og fin utsikt fant vi også når vi gikk tur i fjæra og kom over denne benken helt ned i vannkanten. Ordentlig romantisk, ikke sant?

Pappa hadde fått tak i deilige kongekrabbe som kjæresten lagde til oss. Ingen lager så god kongekrabbe som kjæresten. Snakk om luksus!

Så var jeg stadig på jakt etter nye typer ingefærøl. Både denne og Crabbie´s var veldig god.

Så fikk jeg levert garnet som skal brukes til frøkengårdkofta som den snille stemora skal strikke til meg. Tenk så snill hun er! Fargen heter mørk gammelrosa, og ser både rødlig, brunlig og rosa ut i forskjellig lys. Faktisk syns jeg det har vært veldig vanskelig å velge farge til et såpass tidskrevende og dyrt plagg. En kofte er jo et plagg man skal bruke mye, så det burde passe til mange av kjolene og skjørtene mine (jeg bruker jo ikke bukser til vanlig). Men jeg tror jeg valgte en grei farge. Alternativet er Sandnes sitt Tove garn i terrakotta. Jeg har enda litt tid å tenke på det før hun begynner å strikke.

Og selv om det var trist å reise fra pappa og den snille stemora, var det så uendelig godt å komme hjem til denne lille karen. Han hadde hatt sommerferie sammen med mommo og hadde fått så mye tunfisk at han var blitt rund og god. Hehe, er det ikke akkurat sånn det skal være med besteforeldre?

Og etter at vi kom hjem har været vært så bra at det føles som at vi til tider har bodd på verandaen. Vi har solet oss, pusslet med blomstene, spist mange måltider ute, ja til og med sovet der. Og Bianco har vært ute nesten hele døgnet. Sommer er bra deilig dere. Men nå krysser vi fingrene for at august også kan by på noen fine sommerdager. Hilsen nordlendinger som er blitt skjemt bort med godt vær.