Hverdagslykke

Noe av det fineste vi gjorde i sommer var å bo på Villa Lofoten på Kvalnes. Der leide vi Trandamperiet i tre dager, og det var en helt magisk opplevelse fra begynnelse til slutt. Trandamperiet er et lite hus, ja nesten som en rorbu, og helt nyoppusset, i gammeldags stil. Akkurat sånn som jeg liker. Med gamle senger, gyngestol, lammeskinn og håndmalt porselen. Og massevis av kunst på veggene. Ja, det var nesten som å bo i et lite galleri. Og navnet til Trandamperiet, det kommer selvfølgelig fra at dette bygget var et gammelt trandamperi.

Se så koselig det var på kjøkkenet! Med det fineste lille kjøkkenbordet med røde ben og gamle trestoler. Og Aaslaug som eier og driver Villa Lofoten hadde plukket en nydelig bukett med geiterams til vi kom. Sånt blir jeg så ekstra glad for.

Litt moderne preg var det også tilført i Trandamperiet. Sånn som dette vinduet i gulvet hvor man kan følge med på flo og fjære. Det ga liksom enda mer stemning og sjel til bygget.

Se alle de fine håndmalte tallerkenene på veggen!

Kjøkkenet var så fint, og utstyrt med alt man måtte trenge. Kjøleskap, fryseboks, komfyr, kokeplater. Det var ingen behov for noen restaurant her nei.

Gamle kopper, glass og vinglass. i koselige trehyller.

Og det var ikke måte på hvor mye kjøkkenutstyr jeg fant. Jeg som hadde tenkt å ta med egen sitronpresse, men så var det en her. Og til og med kjøkkenvisp lå det i en skuff sammen med dette nydelige serviset. Kjekt å vite at man kan bake kake neste gang vi skal bo her. For det blir uten tvil en neste gang! Vi ser faktisk for oss at det kan bli mange besøk hit.

Nyvaskede kopphånduker og tuer med monogram lå klare til oss.

Og i kjøkkenhylla sto så mange vaser og mugger at jeg angrer på at jeg ikke plukket flere blomsterbuketter. Men, men, man skal jo ha tid til alt. Og vi hadde mest fokus på avslapping og kos.

Sjekk den utsikta fra kjøkkenvinduet! Rett mot Hoven som vi gikk på i fjor sommer.

Stua var innredet så fint med lyseblå trevegger og en gigantisk plassbygd hjørnesofa. En ordentlig kosekrok!

Og putene i sofaen… Så fine at jeg fikk lyst på hver eneste én. Så fine at de var like mye kunst som bruksgjenstand. Jeg måtte spørre Aaslaug hvor hun hadde fått tak i disse, og det viste seg faktisk at det er en kunstner som har strikket de. Bortsett fra de rosa som Aaslaug har sydd selv av gamle ullpledd. Var ikke det en god idé? Hvis jeg får tak i et gammel ullpledd eller to skal jeg sy noen putetrekk jeg også.

Taylor-gitaren var selvfølgelig med på ferie. Og kjæresten klimpret mye mens vi var her. Faktisk så begynte vi å lage en ny låt bare noen timer et at vi var kommet. Det var nesten som at stemninga, all kunsten, og den vakre naturen ga oss inspirasjon og kreativitet.

I stua fantes det også en ordentlig gammel vedovn. Oppå denne har de sikkert kokt mye tran opp igjennom årene.

Soverommet var en som slags liten alkove. Her måtte man bøye seg og nesten krype inn. Senga var bare 140 cm i bredden, men herlighet så godt vi sov her. I så gammelt sengetøy at all bruk og vask har gjort det silkemykt.

Dette vevde bildet hang i stua, og ga meg inspirasjon til å finne noe lignende til oss her hjemme.

Og dette store ullbildet hang i kjøkkenrommet ved siden av et annet kunstverk.

På soverommet kom jeg over dette trykket som det sto Festspillene 1989 på. Da var jeg fire år og jeg undrer på om det var Festspillene i Nord-Norge som arrangeres i min hjemby, eller om det var Festspillene i Bergen.

På vår første dag i Trandamperiet, etter at vi hadde gått rundt og beundret både bygningen, interiøret og all kunsten, satt vi oss ned for å nyte en kopp te og en vaniljebolle som vi hadde kjøpt med oss fra Hansines Bakeri i Nusfjord. Vi var så lykkelige over at vi var så heldige som skulle bo her i tre hele dager.

Vi fant til og med roen så fort at vi begge sovnet av i denne senga og var helt borte i nesten to timer.

Det var mykt og godt her. En sånn sofaseng skal jeg også ha en gang i kjøkkenet mitt ♥

Det ble sen middag den dagen. Eller rettere sagt kvelden. Man blir jo helt ør i hodet av ettermiddagssoving. Det ble pasta al limone til middagskvelds. En ny favoritt i kattelivet. Og noe av det enkleste man kan lage.

For å få med oss det magiske kveldslyset flyttet vi bordet til det nordvendte kjøkkenvinduet. Det var ordentlig stemningsfullt og romantisk.

Mmmmm så godt! Og med favorittvinen San Vincenzo i gamle vinglass.

Etterpå ryddet vi kjøkkenbordet på plass igjen, men fortsatte å nyte midnattsola fra gyngestolen. Åååå for en ro vi hadde i kropp og sinn da.

For Villa Lofoten er en plass man finner roen til å se edderkoppen spinne.

Men til slutt ble lyset så magisk at vi bare måtte gå oss en tur. Se så vakkert!

Hvem trenger syden når man har dette?

Trøtt og lykkelig ruslet vi tilbake til det som var hjemmet vårt de neste dagene. Det nydelige Trandamperiet.

Hvem ville vel ikke være glad for å oppleve dette? Med utsikt rett ut i havet mot midnattsola.

Vi sov så godt den natta. Og frokosten neste dag vår så herlig god.

Med hverdagsbrød fra Nusfjord, smoothie, te, kokt egg, yoghurt og det beste pålegget. Hotellfrokost kan man fint lage selv.

For meg er det et must med masse frukt og grønt. Røde epler, spirer, reddik og agurk er favorittene.

De neste dagene var vi dessverre ikke like heldig med været. Vi som hadde tenkt å låne en av de gamle syklene til Aaslaug og utforske Kvalnes litt mer. Men vi fikk oss en båltur og noen gåturer. Og når vi bodde så fint som på Trandamperiet ville vi egentlig ikke dra noen andre plasser heller. Der hadde vi alt vi trengte. Vakker natur, kunst, god stemning, og en helt magisk ro.

Villa Lofoten består egentlig av fire boliger. Trandamperiet som vi bodde i, og Salteriet, Rorbua og Gårdshuset. De tre andre byggene er fine å bo i dersom man er flere enn to personer. En av dagene fikk vi omvisning i Salteriet som er nærmeste nabo til Trandamperiet. Dette huset har en litt mer moderne stil med kryssfinerplater på veggene. Men Aaslaug hadde tatt med sitt gammeldagse preg ved å tilføye noen gamle tredører og filleryer. Flere av skapdørene kunne hun fortelle kom fra en gammel bygård i Oslo.

Jeg forelsket meg helt i denne gamle vegglampa. Den står øverst på ønskelista nå.

Og se denne fine gamle krakken. En sånn vil jeg også ha.

Flere gamle fine ullpledd.

Og gamle kleshengere på en stor gammel spiker fungerte som garderobe på et av soverommene.

I Salteriet hang det også mye vakker kunst. Dette bildet var faktisk laget av faren til Aaslaug.

Enda flere fine gamle lamper.

Ja, det var et flott hus dette også. Men vi var allerede helt forelsket i Trandamperiet. Og dersom vi skal bo her sammen med noen andre en gang, har jeg registrert at Gårdshuset er helt nydelig. Der er det også en perfekt stil av oppusset gammelt og vakkert bevarte detaljer. Og der er det badekar, som dere vet jeg elsker.

Jeg kan ikke få sagt nok hvor fantastisk dette oppholdet var for oss! Det var ikke bare en seng å sove i og tak over hodet. Det var rett og slett en opplevelse, for alle sansene. Jeg tror faktisk ikke jeg har bodd så fint på ferie noen gang. Eller kjent meg så hjemme, rolig og avslappet i et leiehus. Aaslaug har virkelig gjort et kunststykke når hun har pusset opp og dekorert disse fire gamle byggene, på denne øde, men så vakre plassen. Og hun bidro til å gjøre oppholdet vårt så fint og hyggelig med sitt gode vertskap.

Nå gleder vi oss bare til vi skal tilbake ♥ Kanskje det blir til vinteren allerede.

Her kommer et lite postkort fra vår magiske rorbuferie i Lofoten. Eller «robuferie» som kjæresten kaller det for. Og han e sannelig inne på noe, for vi har mye ro over oss nå. Det ble dessverre ikke mulighet for familiebesøk denne gangen, men vi gjorde det beste ut av det. Og da fikk vi samtidig muligheten til å oppleve Lofoten på en litt annen måte. Og som dere ser har vi det som plommen i egget ♥

På fredag pakket vi bilen full av alt man måtte trenge for en liten ferie, og satte kursen sørover.

Jeg måtte si til kjæresten at å pakke for ferie i Nord-Norge er som å pakke til en blanding av Kroatia og høstferie. Badedrakt i den ene enden, og ullgenser og støvler i den andre. Og selve veien nedover ga oss en forsmak på det. Vi kjørte gjennom regn og mørke. Og svart-hvitt landskap.

Og nesten like tett tåke som i England.

Men så plutselig skimtet vi lys fra himmelen.

Og det var så vakkert! Med regndråper på ruta.

Lyset som glinset i den våte veien.

Magisk himmel, rett og slett.

Det er alltid lysere når vi nærmer oss hjembyen min ♥

Hele livet har jeg kjørt over denne brua. Ser dere hvor sterk vind det var?

Men vi skulle ikke til Harstad. Veien tok oss videre gjennom Tjeldsundet.

Og der møtte vi på den kraftigste regnbuen jeg noen sinne har sett.

Og magiske rosa skyer.

Og når vi da endelig kom til Lofoten som var endestasjon, ble vi møtt av en rosa sol som hilste oss velkommen.

Det var herlig å være on the road again.