Helg og putepus

Det er fredags kveld, leiligheta er ryddet og fin, og stearinlysene er tent. Ute er det mørkt og kaldt, men inne er det så lunt og behagelig at jeg kjenner helgeroen kommer krypende. Vi har ikke tatt helgevasken enda, men man kan jo ikke alltid være så flink. Det viktigste er uansett at vi har hverandre og at vi koser oss sammen. Dessuten har vi også en seng full av puter med høstlig og fint sengetøy. Og det er Mira ekstra glad for. Hun er nemlig en ordentlig putepus.

Se bare hvor hun koser seg midt blant alle putene. Her skal det ligges oppå, inntil, under og bak. Og aller helst med forlabbene pent i kryss.

Og når man ligger midt oppi alle putene er det bare lukke øynene og nyte. Kjenne at man er på rett plass i livet. I allefall i helga, i allefall akkurat nå. Å leve i nuet i en hel haug med puter er Miras største oppfordring til dere alle nå. Å gi seg selv en pause fra det meste, kjenne at det er helg, at det er fredag. Bare litt enkel kattefilosofi.

God helg alle sammen ♥

Indian summer i oktober

Det er så rart, for det været som jeg har savnet og lengtet etter i september, fikk vi nå i oktober. I over en uke har vi hatt herlig sol og så varmt som opp til 14-15 grader. Vi har vært masse ute i hagen, stelt blomstene og kost oss. Tent lys og brukt varmelampa på kveldene. Og denne helga var det ekstra fint. Bare se disse bildene fra lørdag.

Solbadet stemor og nemesia. Ganske så stemningsfullt, ikke sant?

Både litt sommerlig, og litt høstlig, i skjønn forening.

Mira elsker når vi er ute i hagen. Ja, det gjør jo jeg også. Det er som medisin for både kroppen og sjela.

Flere av blomstene er unormalt grønne for denne tida, og den hvite pelargoniaen som nesten hadde gått i dvale av alt regnet de to foregående månedene begynte plutselig å blomstre igjen. Vi nyter det selvfølgelig, men samtidig er det noe som skurrer. Det skal nemlig ikke være så varmt i oktober. Og det føles merkelig å sitte i sin enda grønne og blomstrende hage når vi har sett alle trærne oppe i bakken gå fra orange og gult til brunt på bare en uke. Det blir bare mer og mer klart at årstidene viskes ut i hverandre, og at man bare får ta det gode når det kommer. Omså det er indian summer i oktober.

Denne dagen var det så fint og varmt at vi spiste frokosten ute.

Enkel men kjempegod frokost. Og når jeg tenker meg om kan jeg ikke huske å ha spist frokost ute i oktober før.

Etterpå ble vi sittende, mysende mot sola, med hver vår bok og noe varmt i koppen. Den ene i sofaen, den andre i stolen, og den tredje over alt på jakt etter fluer og annet som flyger.

Mens vi satt sånn sa plutselig kjæresten at å kjenne denne varmen samtidig som lufta var så krisp og frisk minnet han om London. Ikke lenge etterpå kom det sigende deilig matlukt fra en asiatisk nabo som hadde familieselskap. Da fikk vi enda mer «Londonfeeling». Passende nok satt jeg og leste slutten på Sommerlys og så kommer natten. Og der var det faktisk også litt snakk om London. Jeg har forresten spart og spart på denne boka. Lest bare litt nå, litt da, alt for å få den til å vare lenger. For den er jo så fin. Men slutten satt meg litt ut, det må jeg si.

Jeg leser også Dronen av Unni Lindell nå. Ingen høst uten krim! Dog skal det sies at jeg vanligvis leser krimbøker inne under et varmt teppe i mørket. Men det funket fint i sola i hagen også.

Sola som danset så magisk på havet. Ikke så verst utsikt fra der jeg satt og leste boka mi. Men det vises godt på verandagelenderet at det har vært mye hav og vind før vi fikk denne godværsperioden.

Det pågår en ivrig fluejakt i kattelivet for tiden. Både ute i hagen og innendørs. Jeg syns fluene er så irriterende at det er helt greit for meg at Mira fikser det. Men jeg syns ikke noe om at hun tar sommerfuglene. Da blir jeg oppriktig lei meg.

Jeg var så glad når jeg klarte å distrahere Mira sånn at hun ikke oppdaget denne finingen som satt så fint på verandadøra. Men etter at jeg fikk sett tydeligere på bildene oppdaget jeg at den har fått seg en liten skade. Mon tro om ikke det er vår lille jegerpus som har gjort det… Jaja, sånn nå en gang naturen laget.

Heldigvis har vi en god del høst i hagen også. Det være litt av det nå! Det er jo tross alt oktober, og julebrusen er jo til og med kommet i butikken. Så derfor liker jeg at Halvors Silver-spireaen er blitt så gul.

Og at lynga stadig tar over flere potter.

Men se så fin Dronning Ingrid er nå. Hun som snart skal flytte ned i garasjen.

Etter at sola hadde rundet bygget og forlatt verandaen vår, fylte vi travelpressene våre med kaffe og te og kjørte oss en liten tur.

Vi skulle nok ha kjørt litt tidligere, for som dere ser var sola på vei ned under horisonten. Det blir tidligere og tidligere mørkt nå, og mørketida er ikke langt unna.

Men vi fikk oss en kjempefin kjøretur likevel. Med vakre farger både på himmelen og i naturen. Her er vi på veien over til Håkøya, hvor jeg faktisk aldri hadde vært før. Så med andre ord ble dette en spennende dag med mye nytt, både indian summer og frokost ute i oktober og kjøretur til Håkøya.

På Håkøya var det mange hester og middagstid. Og jeg kan skjønne at folk velger å bosette seg her. På landet, men likevel passe nært byen. Drømmeren, hestejenta og hun lille Ida som tilbrakte samtlige ferier på gården til bestemor og bestefar har lyst å bo sånn her. Men jeg er nok mer «byjente» enn jeg liker å tro. Mørkeredd og husredd, med behov for å ha familie og venner nært, og muligheten for å ta bussen så ofte som mulig (dog ikke i koronatida). Sukk, det blir nok bare med drømmen.

På tur hjem igjen stoppet vi på Eide Handel. En butikk vi egentlig handler alt for sjelden i. For den butikken altså! Den er så fin, koselig og  velfylt. Det er egentlig som en blanding av matbutikk og gourmetbutikk, og jeg må alltid bruke god tid for å se på alt det spennende de har. Og tenk, der ute i Eidkjosen fant jeg både Lofastosten vi kjøpte på Aalan Gård i sommer og Black Bomber Cheddar som vi har brukt å kjøpe i London. Det var nesten ikke til å tro!

Så som dere skjønner ble dette en ekstra fin lørdag. Toppet med reker og hvitvin på kvelden. Ja, vi har sannelig en fot i sommeren fortsatt. Men som jeg sa i starten av innlegget – vi får bare ta det gode når det kommer ♥

Septemberbuketten

Se så fin septemberbuketten ble denne gangen! Både stor, frodig, høstlig og romantisk. Og med flere av mine favorittblomster.

Septemberbuketten ble til av en miks av litt selvplukk fra hagen vår, en tur forbi blomstertorget til Mester Grønn, og en bukett fra Sonja Blomster som jeg fikk av kjæresten. Disse hvite bærene som passende nok heter hagesnøbær var i den buketten. Er de ikke fine? Og bær på greiner bidrar alltid til høstfølelsen.

Fra vår egen hage plukket jeg både Dahlia Dreamer og solhatt. Og jeg er ekstra glad nå for at jeg valgte å ha Dahlia Dreamer i buketten, for en uke etterpå kom vinden og knakk min kjære georgin.

Denne mørkrosa proteaen har vært en gjenganger i bukettene i år. Jeg liker at den er litt spesiell og sær, det gir et litt annerledes uttrykk.

Og sjekk denne vakre hortensiaen! I en nydelig mørkrosa farge.

Ellers i buketten var det to forskjellige typer eaucalyptus, ferskenfarget hodenellik (også en gjenganger og favoritt), hvit alstromeria, bergknapp og denne spesielle lyserosa grennelliken.

Jeg må si jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Og som vanlig måtte jeg se litt ekstra på buketten hver gang jeg gikk forbi kjøkkenbordet. Men så var det litt vanskelig å la være å se på den også, for den tok stor plass der den veltet seg utover kanten på Jasper Conran-mugga.

Høstlig Reko-ring

Nå når det er innhøstingstid har de Reko-ring hver uke, og jeg syns det er så fint. Det gir oss nemlig enda mer tilgang til de mest fantastiske kortreiste råvarene. Forrige uke kjøpte vi tynnlefse og gomme uten sukker, minigulrot, og nydelig lollo rosso og rød hjertesalat fra Klauv og Rake. Eggene måtte vi kjøre helt ut til Berg for å kjøpe, da de ikke har kapasitet til å levere til Reko-ringen akkurat nå. Men det gjorde det bare enda koseligere få besøke selve gården som produserer. Turen utover til Berg er jo dessuten så fin.

Se de søte små gulrøttene! Og søte på smak var de også. Disse skal jeg lage noe veldig godt av. Kanskje jeg må dele oppskrift med dere?

Gommen og lefsene uten sukker kjøpte vi fra Jorids lefsebakeri. Jeg ble dessverre litt skuffet over lefsene denne gangen, da de var litt tamme på smak. Det er viktig med hornsalt i deigen og ordentlig godt smør. Men gommen den var kjempegod. Jeg måtte faktisk smake på den med én gang jeg var ferdig å ta bildene.

Mmm, gomme og smør på knekkebrød og en kopp te.

Lollo rosso-salaten fikk jeg også en smak av, på en brødskive med hvitost. Det i tillegg til tomat er favorittpålegget mitt for tiden. Vi er heldige som kan kjøpe så gode salater fra Klauv og Rake.

Mira var helt utslitt av å følge med på både fotograferingen og alle den nye maten som var kommet i hus. Så etter å ha nistirret på bordet i lang tid måtte hun ta seg en hvil på krakken. Søte Mirapusen vår ♥ Ja, livet er godt når man har Reko-ringen og en krakk!

God stemning

Her kommer litt god stemning i form av myke toner. Vi trenger det nå som kveldene er så mørke, og kulda sniker seg innpå. Så mitt beste tips til deg denne søndagskvelden er å tenne masse stearinlys, finne fram pleddet, brygge deg en kopp te, og lytte til noen av de fine sangene som preger kattelivet nå for tiden.

Vi hører egentlig mest på hele plater på LP, men nå og da blir det litt Youtube og Spotify også. Jeg liker mye forskjellig musikk, men det som går igjen er veldig gamle låter hvor det nesten knitrer på opptaket, de som bare er litt gamle (som meg) fra 80 og 90-tallet, litt country, litt norsk, og akustiske liveversjoner. Felles for det meste er at det gir god stemning. Håper du liker det ♥

Sigrid Brennhaug oppdaget vi helt nylig, og vi likte henne godt at vi måtte bestille denne plata med én gang. Og den har snurret mye hos oss i det siste. Favorittlåten på plata er den første – Daga æ vil huske. Det er egentlig en ganske sommerlig låt, men det passer jo godt siden jeg litt motvillig må gi slipp på sommeren 😉

My Ideal kommer i så mange fine versjoner. Jeg har to favoritter, denne og den med Margaret Whiting.

Så ble det litt høst på meg likevel. Hehe! Men det skal mye til for å motstå denne vakre høstlåten. Autumn in New York kommer i mange versjoner, men aldri har jeg hørt en vakker en som denne.

Ryan O’Reilly har vært en stor favoritt i kattelivet lenge. Han har gitt ut flere plater og har mye musikk på Spotify, men det er de akustiske versjonene hans som er best. Derfor har jeg bare én liveplate med han, og derfor vender jeg stadig tilbake til Youtube for å høre på liveopptakene. Jeg elsker de vakre koringene og den irske singer songwriter-feelingen han har. In The End er en rolig og kanskje litt «kjedelig» låt, men etter å ha hørt den noen ganger har jeg blitt veldig glad i den. Sånn er det av og til med musikk, man må venne seg til den.

For mange år siden brukte jeg å se på Country Svisj i det skjulte og var nok en skap-country-fan. Men nå er jeg blitt så gammel at jeg ikke orker å skjule det lenger. Hahaha! Dessuten skal man ikke være flau over å like så vakker musikk. Country inneholder mye melankoli, fiolin, banjo og musikerne er ofte de flinkeste av de flinke. Allison Krauss & Union Station er i dette spekteret. Her snakker vi perfeksjon både på instrumenter og stemmer. Helt fantastiske harmonier. Og jo lenger ned i jeg dykker i platearkivet deres, jo flere skatter finner jeg. Dette er den siste favoritten.

Denne gamle favoritten har jeg tipset om mange ganger før. Men jeg blir aldri lei av Ella Fitzgerald sin myke stemme. Og spesielt ikke når hun synger These Foolish Things.

Jeg har en fot innenfor 80-tallet også. Ja, jeg ble jo tross alt født da. Og gjennom hele oppveksten ble jeg preget av denne musikken som både mamma og pappa spilte mye. Og når jeg for mange år siden traff kjæresten, så viste det seg at han også har et spesielt forhold til 80-tallet. Men det skal sies at han strekker seg mer mot en heavy retning enn dette. Når jeg setter på musikk som det her, sånn som Celine Dion eller Sade sin Smooth Operator får jeg bestandig så lyst å danse. Disse låtene er som den perfekte blanding av mykhet og rytme. Denne låten var det for øvrig Youtube som gjorde meg oppmerksom på. Man kan oppdage mye fint når man har på automatisk avspilling.

Eric Johnson er det kjæresten som har lært meg å like. Han er en fantastisk gitarist og lager så fine låter.

Denne coverversjonen av Operator er bare så stemningsfull og fin. Jeg hadde aldri hørt denne sangen før og måtte gjøre litt research etterpå. Og skal jeg være helt ærlig syns jeg denne er finere enn originalen. Men så er jo jeg veldig glad i liveopptak med akustisk gitar og masse koring. Også synger Josh Turner så fint her. Men man må flire litt av han som synger så dypt.

Moonlight in Vermont – en ordentlig høstlåt for meg. vakker, og sart. Den gjør meg så rolig og avslappet at det nesten er som en godnattsang. Også inneholder denne låten saksofon – et av mine absolutte favorittinstrument.

Bedehus og Hawaii er også et band kjæresten har introdusert meg for. De blir beskrevet som musikalsk balsam for kropp og sjel, og det skal jeg sannelig si meg enig i. Denne plata ruller også jevnlig hjemme hos oss nå om dagene, og jeg blir så avslappet av den. Dette er en akustisk plate, men med medvirkende musikere som Geir Sundstøl skjønner man at den umulig kan bli kjedelig. Bare vakker, rolig og drømmende.

Høstsol og hagen

Akkurat nå mens jeg sitter å skriver dette uler det i ventiler og rister i vinduene. Det er det tredje uværet på en uke, og jeg er redd for at det betyr at hagesesongen er over for i år. Jeg hadde jo håpet på en lang og fin høst med så mye sol som mulig siden våren og sommeren kom så sent. Men værgudene de hadde andre planer.

Flere av blomstene var så slitne av regn og bladlus at de havnet i søpla. Og natt til bursdagen min klarte vinden å knekke iallefall halvparten av min vakre Dahlia Dreamer. Da var jeg lei meg. For det var ikke så hyggelig å våkne opp til varmelampa som lå på skrå foran verandadøra, blomstepotter som lå veltet utover, og knekte Dahlia Dreamer-greiner fulle av knopper som bare ventet på en litt varmere dag. Jeg plukket de opp og vurderte å ta de inn i en vase. Men når jeg oppdaget grønnlus på de gikk de også rett i søpla.

Men vi fikk iallefall én fantastisk soldag i september. Og da var det faktisk så fint og varmt at jeg og Mira tok lunsjen vår ute i hagen.

Mira sprang ut i forveien mens jeg smurte på knekkebrødet og lagde meg en kopp te. Og når jeg kom etter hadde hun lagt seg godt til rette. Altså se de søte, hvite labbene ♥

En kattepus som koser seg i høstsola i hagen.

Men det var ikke lenge hun lå under bordet. Hun måtte jo inspisere den spennende maten som plutselig luktet så godt.

Og leke litt med «aprikosballen». Det var jo en perfekt katteleke for en svart og hvit liten rampepus. Det kan vel alle se 😉

Etter at jeg var ferdig med lunsjen måtte jeg ta meg en runde i den lille hagen vår for å nyte alle de fine blomstene. Salvien er så fin i år, med sin duse og sølvaktige grønnfarge.

Se for et fantastisk vær! Dette er høstsola på sitt aller beste, når den er både varm og lun.

Blomstene så ut til å nyte både lyset og varmen. Det var jo som en gave etter våte og kalde august.

Og Carillion var fortsatt kjempefin.

Humlene koste seg også denne soldagen. Fløy fra blomst til blomst og summet så beroligende. Og som dere ser er det flere enn meg som er ekstra glad i Dahlia Dreamer.

Blomstene på alunrota har også vært en humlefavoritt i år.

På et punkt var det faktisk så mange humler at jeg følte at jeg måtte flytte meg hele tiden for ikke å stå i veien for de. I tillegg måtte jeg passe på Mira slik at hun ikke forstyrret de midt i måltidet. Alle fortjener matro. Og humlene gjør jo en sånn viktig jobb for oss.

Mira har virkelig kost seg ute i hagen i år. Den fine hagen, som hun har arvet etter storebror Bianco ♥

Jeg har hatt mye fokus på å gjøre den så kattevennlig som mulig, med små stier mellom pottene. Eller kanskje jeg burde kalle det for «Miravennlig» siden hun stikker seg ut som en over gjennomsnittet utforskende blomsterfrøken. Håpet var at hun skulle sitte mindre oppi blomsterpottene, og det har fungert tålig bra. Jordbæra og noen stemor fikk litt hard medfart og var tidvis ganske flat inni mellom. Men ellers har stiene gjort jobben sin.

Her demonstrerer Mira hvordan det fungerer i praksis. Lykkelig og fornøyd etter å ha spist en edderkopp. Min lille søte blomsterpike ♥

Hvis vi snur oss til motsatt side av hagen finnes det en sti der også. Ser dere den? Mellom den store kremfargede potta og den lille beige. Å gå på denne stien er jo nesten som å gå inn i en skog. Og går Mira gjennom skogen leder stien videre bak utesofaen. Med andre ord – dette er en hage verdig et katteliv.

I dette hjørnet av hagen står kjøkkenhagepotta. Med bladsalat, mangold, sitronmellisse og newzealandsk spinat. Og jeg plukker fortsatt av det, selv om været er så vilt, vått og herjende. Så lenge det ikke blir for kaldt holder det seg. En kjøkkenhagepotte blir jeg å ha neste sommer også, for det har virkelig vært koselig å høste litt fra sin egen hage.

Hagen har forøvrig vært gavmild i år. Det ble bra mange flere jordbær enn tidligere år, og det til tross for at noen av jordbærplantene døde i vinter. Rosmarinen, mynten og salvien har jeg også plukket jevnlig fra hele sommeren. Til både tapas, smoothie og kakepynt. Se så fin mynten er med blomster.

Tante Solbærbusk ga ikke så mange solbær i år. Men det ble en munnfull solvarme bær denne dagen. Mmmm det smakte  godt!

Og selv om mange blomster bar litt preg av alt regnet, måtte jeg si høyt til meg selv at hagen fortsatt var veldig fin. Spesielt i den lune og varme høstsola.

Og mens jeg satt der i utesofaen midt blant alle blomstene, og myste mot sola og sippet til tekoppen, kjente jeg veldig på hvor heldig jeg er. På hvor takknemlig jeg er. Og det til tross for en verden som står på hodet. Til tross for at jeg leeeengter etter Bianco. Jeg klarte å ordne hagen i år. Og det ble veldig fint.

Faktisk ordnet jeg mer enn jeg bruker å gjøre. Jeg skiftet jord på både Tante Solbærbusk, gressløken, pelargoniaene, den orange potterosa og den ene spireaen. Og hagen var nok frodigere i år, med flere potter og flere blomster. Det var mye jobb, men jeg tok meg god tid og koste meg underveis. Og resultatet ga også masse kos. Hagen har nemlig fungert som både syden, et fristed, en rekreasjonsplass og en ekstra stue i år. Vi har grillet, sovet, spist frokost, lest bøker og stirret ut i lufta der. Mens Mira har klatret rundt omkring. Sniffet på blomster, og jaktet på fluer. Det er kanskje ikke rart at det er litt hardt for meg å pakke bort hagen i år. Vi er jo så glade i den.

Sommerregn i septembernatta

Helt i begynnelsen av september, en lørdags natt, sto jeg atter en gang ute i hagen blant alle blomstene mens jeg pusset tennene. Mira var sammen med meg, og mens jeg gikk rundt og knep visne blomster i halvmørket, jaktet hun på fluer og mygg. Været var grått og nesten tåkeaktig. Og det var varmt. 13,4 grader. Mer enn det hadde vært på dagene den uka.

Jeg hørte det før jeg så det, for jeg sto bøyd ned i en blomsterpotte. Den velkjente trommingen på takplater og verandagelender. Jeg visste umiddelbart hva det var. Rett-ned-regn. Eller sydenregn, eller sommerregn. Dere vet, når alt er helt stille, både flora, fauna og mennesker. Når det føles som at himmelen har skrudd på dusjen, og det plutselig lukter godt. rent. Det var så fredfullt og fint. Jeg måtte bare stoppe opp, lukke øynene, og lytte og lukte.

Og mens jeg sto og kjente på stemninga oppdaget jeg humla som hadde funnet seg en lyserosa blomsterparasoll for natten. Hadde jeg vært liten ville jeg nok søkt ly inni en Dahlia Dreamer jeg også. Jeg var en stund redd for at Mira skulle forstyrre Herr Humle i sin dype søvn, men Mira var like henført av regnet som meg. Hun satt helt i ro midt oppå bordet og bare stirret og lyttet. Lyden var rett og slett avslappende.

Jeg skal være ærlig å si at det har regnet litt vel mye den siste drøye måneden, men sommerregn i septembernatta er alltid velkomment ♥

Høstens ønskeliste

Tenk at det allerede er tid for høstens ønskeliste! Jeg syns jo nettopp det var vår. Men kanskje det er like greit at tida går fort mens vi venter på å få klemme og bare være sammen igjen. Det er jo egentlig det jeg ønsker meg aller mest denne høsten. Innekos med levende lys, sammenkrøket i sofaen under et pledd, vinglass som klirrer, og praten som bare går. Med venner, med familie. Med de jeg er glad i. Det er det som betyr mest i livet. Ja, pluss en kattepus eller to. Men av sånne andre ting som kan få tida til å gå fort ønsker jeg meg:

Tine K Home sminkepung i Libertystoff
Escapist tannkrem med smak av kanel, appelsin og peppermynte
Vinter hos Wood, Sofia Woods nyeste kokebok
♦ Ackerman Cabernet d’Anjou rosévin
Bredt fløyelsbånd i portvinsfarge fra Tine K Home
Helena blomsterpotte fra Bergs Potter 
♦ Alison Krauss & Union Station sin Paper Airplane på LP
♦ Mengder med norske plommer, til å lage verdens beste plommesyltetøy uten sukker
♦ Koselige stunder med Mont D’or, vin og stearinlys
Nina tøfler fra Shepherd, mine nye favoritter som jeg bruker hele tiden
St. Dalfour solbærsyltetøy, mmmmm

Så det var høstens ønskeliste for i år. Med fokus på kos, høstlige smaker, og musikk og tekst som er godt for hjertet. Har du noe spesielt du ønsker deg denne høsten?

Det som ble med hjem fra Lofoten, en august som regnet bort, og siste rest av sommeren

Jeg har jo glemt å vise dere det som ble med hjem fra Lofoten i sommer. Det var jo som sagt ikke noen shoppetur på grunn av korona og trengsel, men litt klarte vi likevel å få med oss. Som de Italienske bondebrødene fra Undseld Bakeri. Det ble to til oss og ett til mamma som hadde passet på Mira og hagen. Også fant jeg både Bees Wrap og økologisk speltmel på Ballstad. Bivoksduker har jeg lenge gått og tenkt at jeg skulle lage selv. Men jeg har enda ikke fått tak i de rette ingrediensene. De har liksom alltid vært fri for både bivoks, jojobaolje og treharpiks som samlet gir det beste resultatet. Derfor kjøpte jeg like gjerne en pakke. Og speltmel ble jeg veldig glad for å finne, for det hadde vært umulig å oppdrive i matbutikkene i lang tid. Jeg har vel fortalt at jeg så og si bare baker med speltmel?

Også endte jeg faktisk opp med å kjøpe såpe fra Europris også, av alle plasser. For både på Trandamperiet og på Skårungen sto det Mandarin Hibiscus og Hydrangea Verbena på badet, og de luktet godt. Men såpe er jo ikke det dummeste man kan komme hjem med nå i disse håndvasktider. Men det som kanskje var mest spennende var boksen med trøffeltangsalt. Dere husker kanskje at jeg spiste pasta med trøffeltang til forrett i Nusfjord? Det var så godt at vi måtte stoppe på Lofoten Seaweed og kjøpe med oss litt.

Haha, «from Lofoten weed love». Det ordspillet likte jeg godt.

Jeg er jo en trøffelelsker av rang, så denne falt veldig i smak. Også er jeg også veldig glad i å støtte små lokale bedrifter.

Allerede dagen etter at vi kom hjem fra Lofoten gikk det med en god del brødskiver. Men brød er jo alltid best når det er ferskt. Og spesielt med godt pålegg som egg, og ost og epler. Resten ble skjært opp i skiver og havnet i fryseren. Men jeg tror vi har tatt kål på det meste av det nå. Ja, jeg skal innrømme at vi er veldig glad i brød. Spesielt surdeigsbrød.

Så hvis vi spoler til en uke ut i august, så var hagen ordentlig frodig og fin. Bak oss hadde vi over to uker med sydentemperaturer og flere av blomstene veltet ut av pottene.

Sjokoladekosmosen var så fin. Dog gikk blomstringen raskere i varmen. Samtidig som det kom flere og flere nye knopper, takket de gamle blomstene for seg fortere enn normalt.

Og sjekk Carillion i ampelen. Minst dobbelt så mange blomster som i fjor. Og på dette tidspunktet var vi så varme at det ikke gjorde noe at det var meldt noen dager med regn og lavere temperaturer. Vi trengte å kjøle oss ned.

Så kom regnet og gråværet. Og det var så deilig, men vi ble samtidig veldig trøtte av det. Litt sånn at det ble vanskelig å komme seg opp av senga. Haha, sjekk for en trøtt pus ♥

Og før vi visste ordet av det ble noen dager til uker. August regnet rett og slett bort mens vi satt i vinduskarmen og stirret på grå skyer og regntunge roser. Kontrasten fra varm til kald ble veldig stor.

Jeg følte meg snytt for blomstringen til den nye hvite potterosa mi, og måtte til slutt bare innse at den enste måten jeg kunne nyte det på var å plukke rosene inn. Men de var nå bra fine i vasen også. Er dere ikke enig?

Og ellers gjorde vi det vi kunne for å holde på sommerstemninga. Her med sommerlig frokost med sommerduk, mangosmoothie, knekkebrød med avokado og fransk yoghurt med sitron.

Sommerlig frukt som fersken og aprikos lå på det nye gamle fatet fra Egersund på kjøkkenbenken.

Mira aktiviserte seg med å sitte ved kjøkkenbordet hver gang det skjedde noe spennende på kjøkkenet (les matlaging).

På denne tida begynte jordbæra å bli moden. Det ble noen fat som dette, og det var takket være at jordbærpotta står delvis under et bord. Hadde den ikke gjort det ville nok alle bærene ha råtnet i all regnet.

Og vi plukket stadig små buketter fra hagen. Vel vitende om at dette mest sannsynlig var siste rest av sommeren, for etter hvert som tiden gikk ble det bare kaldere og våtere. Mer og mer høstlig. Men håpet var at det skulle komme en sommerdag eller to til. Det var jo fortsatt bare august.

Og selv om det var betydelig kaldere, satt vi likevel ute i hage under varmelampa de kveldene det ikke var vind. Pakket inn i pledd og med en kopp te og en bok var det ganske så koselig.

Dagene var stort sett fylt av regn og tåke. Dog var tåka noen ganger fin og litt magisk, sånn som her når den har pakket seg rundt Tromsøbrua.

Og kveldene ble bare mørkere og mørkere. Da var det viktig å tenne levende lys og kose seg med noe godt. For eksempel vin og tapas.

Mira lå oftere og oftere på badet. Litt i vasken, men mest på varmekablene. Det husker jeg fra Bianco sine dager var et sikkert tegn på kaldere tider. Jeg skal innrømme at jeg på dette tidspunktet innså at vi bare måtte nyte det sommerlige som var. For høsten den banket nå på døra.

Derfor ble jeg ekstra glad når Sneewittchenrosa fortsatte å blomstre så fint. Altså se så vakker den er!

De siste dagene i august og begynnelsen av september satt jeg mye ute i hagen under varmelampa på kveldene. Ja, selv i regnet som dere ser. Men har man tak så har man mulighet. Og det var ordentlig stemningsfullt og koselig.

Og nå har vi på en måte godtatt at det er pledd og tøfler som gjelder fremover. Selv om jeg skal innrømme at jeg føler meg snytt for nesten en hel måned med sommervær. Her representert av Miras mulefunkle ansiktsuttrykk. Haha, passet det ikke godt?

Våren kom jo så sent, ikke før langt ut i juni. Og nå høsten så tidlig. Og om det virkelig var ett år vi hadde trengt det fra før av kortvarige sommerværet, så var det i år. Avstanden og antibacens år. Det er nemlig ikke like lett å treffe venner og familie på båltur, gåtur og lignende når det er vannrett regn og iskaldt ute. Det er nok derfor jeg er litt frustrert på høsten i år. Jeg som vanligvis omfavner fargene, løvet på bakken og all innekosen. Men jeg jobber med det. Så det blir nok en god del høstkos likevel.

Fredagsfølelse

For noen uker siden fikk jeg en ordentlig fin pakke i posten fra en av mine absolutte favorittbutikker – Fredag. Den inneholdt det meste og litt til av det som bidrar til fredagsfølelse, noe jeg vet er selve tanken bak hele butikken. Og fredagsfølelse ble det virkelig, ja, selv på en onsdag. Med trøffelchips, et herlig magasin, vakker hårpynt og den beste karamellen i hele verden.

Jeg er så glad for at jeg bestilte denne store og vakre fløyelssløyfa fra Bon Dep. Den er ordentlig Madicken i stilen og egentlig veldig utypisk meg. Men jeg har lenge hatt lyst å bli flinkere til å pynte håret, og jeg tror denne kan bli perfekt til julaften.

Jeg var litt treg å bestille sommermagasinet, men det er like koselig å lese nå selv om høsten har tatt over. Her er det mange gode tips, oppskrifter og fine bilder.

Og disse karamellene! Fra Pärlans. Det finnes ikke bedre karameller! Å åpne denne eska var som en gave til meg selv. Værsågod Ida. Nyt og kjenn på fredagsfølelsen.

De er så gode at jeg måtte bestille noen ekstra i løsvekt. Og aller mest av sitron som er favoritten. Og selv om trøffelchipsen forsvant forrige helg, har vi heldigvis mange karameller igjen. Så da blir det dobbelt opp med fredagsfølelse i dag. God helg alle sammen ♥