Oh the ironi

Tenk at jeg satt nesten hele november å ventet på snøen. Dag ut og dag inn. Ved vinduet. Og på værmeldinga. Og akkurat den ene dagen vi trengte høstværet november så langt hadde bydd på… jepp, da kom snøen. Akkurat den dagen vi skulle kjøre til pappa og den snille stemora i Henningsvær dalte det ned store og våte flak. Tett i tett.

Og vi fikk en av de vanskeligste kjøreturene vi noensinne har hatt. En kjøretur som framstår helt uvirkelig, hvor vi kjørte gjennom både sporete sørpe, kraftig snøstorm, høst, og winter wonderland utallige ganger. Og hele tiden så vi for oss Henningsvær (med alle sine fine ting) som en gulrot som hang framfor et esel. Det var museskritt for museskritt, men for hvert minutt vi kom nærmere kjente jeg i hele kroppen at jeg snart skulle få se pappa og den snille stemora ♥ Og når vi kom fram midt på natta, hadde pappa fyrt i vedovnen og laget ertesuppe og pannekaker til oss. Det er kjærlighet det!

Og man kan vel spørre seg om hvorfor vi valgte å kjøre når været var så vanskelig? Vel, det var denne sjansen vi hadde på denne siden av nyttår. Og det var så absolutt verdt det, for som vi har kost oss!  Og nå er vi hjemme igjen, og hjemturen var heldigvis betraktelig bedre. Med Flåklypastemning store deler av veien. Du vet, når snøen ligger så tungt på trærne at alt bare henger nedover. Når det er «så kaldt at selv stjernene skjelver».

November breakfast in bed

En lørdag i november var det litt sol når jeg våknet. En av ytterst få soldager. Jeg gledet meg stort over det, men formen var dessverre ikke så god. Derfor ordnet jeg meg et frokostbrett, tok det med meg tilbake i senga, og åpnet persienner og gardiner slik at alt lyset skulle få komme inn i rommet. For kan man ikke gå ut og nyte lyset må man gjøre det beste ut av det. Men sol til tross, november er likevel mørk, så et stearinlys ble nødvendig. Og se så koselige det var! Ordentlig stemningsfullt.

Brettet fant jeg forresten for en tier på en bruktbutikk i begynnelsen av måneden. Jeg syns det er så koselig gammeldags. Og med en nydelig farge.

Nå for tiden er jeg så glad i yoghurt naturell eller gresk vaniljeyoghurt med mandler og kokos oppå. Det er så godt!

Så fant jeg fram «nyboka» mi som jeg begynte å lese på. Vel, den var egentlig helt ny i slutten av september, men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang med den. Og da skjønner man at energien ikke har vært helt på topp denne høsten, for William Wisting-bøkene bruker jeg vanligvis å sluke med en gang de kommer ut.

Lyset på himmelen var så magisk fint. Det er alltid rett før sola forsvinner og rett før den kommer tilbake at vi får oppleve det mest spektakulære lysshowet.

Fint å ha en kopp varmende te å sippe til når man speider utover.

For ikke å snakke om klementiner, som jeg allerede har spist massevis av i år. Og som bare med lukta skaper den luneste og mest fantastiske stemningen.

Og sånn her satt og lå jeg i maaange timer. Pakket inn i skjerf og dyner mens jeg både leste og sov. Jeg tok det helt rolig fram til jeg måtte ordne meg og dra på Kari Bremnes-konsert som vi hadde kjøpt billetter til for mange måneder siden. Og det var en nydelige konsert! Men det er en helt annen historie som jeg skal skrive om en annen dag.

Riktig god helg kjære lesere ♥

Tanker på en torsdag

– Vi har ventet veldig på snøen, og nå skal den visstnok komme. Juhuuuu! Og vi gleder oss til himmelsk korrekturlakk som renser både lufta og sinnet. Som lyser opp, knaker under føttene, og som gir oss søte små potespor. Blir du ikke tvers igjennom varm i hjertet av dette bildet?

– Jeg vet jeg har dårlig tid. Jeg skal dusje, ordne meg, men jeg klarer ikke å komme meg ut av senga, for i fotenden ligger Bianco sammenkrøllet som en liten kanelsnurr og sover. De siste dagene har han ikke hatt lyst å sove sammen med oss. Han har bare kommet bort til nattbordet, sagt godt natt og snudd for å gå tilbake til det varme badegulvet. Når han nå endelig er her vil jeg bare nyte det. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne fryse tida.

– Vi har fått en ny søt liten nabo. Balder heter han og er en lundehund. Han er en liten rampegutt, har den mykeste pelsen, og elsker sko (sånn som jeg og Bianco). En dag sovnet han nesten i armene mine når jeg og naboen sto og pratet sammen. Søte lille venn. Tenk at vi skal få bli kjent med han!

– Når jeg finner en sang jeg virkelig elsker kan jeg godt høre den om igjen og om igjen. Og om igjen og om igjen. Jeg blir ikke lei. Det var sånn jeg holdt på å ta livet av storebror i baksetet på bilen sommeren 2001 når vi kjørte til Finnmarka. Jeg spilte Unforgivable Sinner minst 12 ganger på rad på minidisken. Jeg hadde riktignok hodetelefoner på, men storebror var likevel nær døden. Så fant jeg han som også gjør det samme som meg. Og nå om dagene er det denne som går på repeat her hjemme, og vi elsker den! Jeg er så takknemlig for at jeg deler livet sammen med en likesinnet. Hvis ikke det er hverdagslykke så vet ikke jeg!

– Plutselig var det bare der. Et juletre i lys lue i naboens stue. Og midt oppi min alt-for-varmt-vær-hvor-er-snøen-novemberfortvilelse ble hjertet rolig. Jeg kjente at jeg pustet med magen.

– Jeg har fundert mye på hvor bra det hadde vært hvis man kunne fått tid i julegave. Værsågod, her har du en hel time ekstra til en gang du trenger det. En gang du trenger å sove litt ekstra eller er for sent ute. Eller en gang du gjør noe koselig og bare vil at tiden skal vare. Det hadde vært noe, ikke sant?

– Jeg lengter etter følelsen av flanellsengesett mot huden. Men i den varmen vi har hatt, er det bare krepp og lin som har fungert.

– Storebror er en ordentlig ertekrok. Og som en god representant for det motsatte kjønn, er han opptatt av at elektriske duppeditter skal fungere helt optimalt. Han har i flere år ment at jeg trenger både ny telefon og ny vannkoker. Vanemennesket Ida er derimot totalt uenig, og nyter hver eneste dag den 8 år gamle Nokiaen og den 13 år gamle vannkokeren fungerer. Det til tross for at telefonen er teipet for at batteriet ikke skal falle ut, og at lukkemekanismen på vannkokeren ikke fungerer lenger. Og nå har altså storebror truet med å gi meg den verste jula noensinne, med å gi meg både ny vannkoker og ny telefon i julegave 😛 Haha, jeg må pønske ut et motangrep.

– Jeg blir helt uvel av alle Black Friday-tilbudene som blinker mot meg med stor skrift og alskens farger. Hva med jorda vår, og er tilbudsjaget folkets nye rus?! Innimellom virker det som rabatten de får er viktigere enn selve tingen de kjøper. Og irritasjonen øker ytterligere når man kan lese at butikkene «jukser tilbudene sine bedre» med å skru opp prisene gradvis fra oktober. Men jeg skal selvfølgelig ikke kaste stein i glasshus. I fjor benyttet jeg meg av flere tilbud, men bare med ting som jeg hadde kjøpt uansett, som vitaminer og såper og balsam.

– Ekte vennskap er å se Disney-film etter Disney-film mens man spiller Ticket to ride og putter alskens usunnheter i kroppen – sammen.

– Hvis jeg fikk bestemme ville vi beholdt stilen på mange av de gamle julelysene i Tromsøs gater. Jeg skjønner at vi vokser og stadig flere turister finner veien hit, men jeg tror de ønsker å se Tromsø med sin egen sjarm. Ikke Tromsø med London-look-alike-jingle-bells-julelys. Jeg har ingen problemer med jingle bell-lys – i London eller andre storbyer. Bare ikke i Tromsø.

– Årets vintermummikopp har funnet veien hjem til oss. Og med tanke på at den heter Lett snøfall skulle man nesen tro at den er laget spesielt til meg – en av de største snøeelskerne på denne jord. Jeg gleder meg til å drikke Mulled Wine tea i den.

Bak kulissene i kattelivet

Man må nesten kjenne eller ha kjent en katt for å forstå dette. For det slår aldri feil! Nesten i det samme sekundet som jeg legger noe ned på gulvet eller senga, eller rigger meg til ved hjørnebordet ved sofaen, klar for å ta bilder, ja da dukker det en liten nysgjerrigper opp. Det er nesten alltid idét jeg skal trykke på kameraknappen at en hale, en labb, en snute eller kanskje en hel rød pus innfinner seg midt oppå eller foran motivet. Dere som har katter, dere vet nok hva jeg snakker om.

Og det er sånn vi jobber når vi tar bildene til bloggen. Jeg legger ting utover, styler og fikser. Så kommer Bianco springende. Her fra et samarbeid med Footway. Med et par sandaler som falt veldig i smak hos Bianco. De passet han helt perfekt – å ligge på. Og jeg husker ikke hvor mange ganger jeg måtte flytte han bort fra sandalene, men det var mange. Velkommen inn bak kulissene i kattelivet!

Tar du bilder av novemberbuketten? Jammen hva med meg da? Jo jeg kan vel innrømme at den var fin, men jeg vet noe mye finere orange du kan ta bilde av.

Åååå så spennende dette var. Jord inne i huset. Lurer på om jeg kan grave her?

Ja denne passet meg perfekt. Helt riktig størrelse.

Står jeg for nært stoffet sier du? Jammen jeg vil jo være med.

Dette likte jeg! Her var det nemlig masse ting utover gulvet. Perfekt for meg å sitte i midten.

Så fint at du tok fram stolen til meg mamma, sånn at jeg kan sitte rett framfor deg. Men hva er denne blå tingen her?

Altså jeg går jo bare forbi…

Jeg elsker å pussle. Men aller helst når alle brikkene ligger utover gulvet. Da kan jeg rulle meg rundt slik at brikkene blander seg i et evig kaos.

Dette var fint stoff å stå oppå!

Ååå har du laget frokost til meg mamma? Og med reker!!!

Krimbøker, det liker jeg. Iallefall å kose med permen.

Enda en badedrakt til meg. Og i helt rett farge også.

Her var det mye spennende. Ost, avokado, blomster og… for en herlig lukt det var av disse nye kopptuene.

Har du lagt duk og kopper og kar på gulvet? Jeg kommer!!!

Nytt linsengetøy. Baaare til meg!

Her var det perfekt å sitte å vaske seg. Jeg er vel ikke i veien?

Mykt og deilig stoff. Også oppå silkapapir til og med, som jeg elsker! Du er nok bra glad i meg siden du la dette fram for meg mamma ♥

Ullester, de er garantert lagt fram til meg!

Var jeg ikke snill som la meg litt på siden av julepynten du skal ta bilde av?

Men jeg må leke litt med julepynten først.

Jeg kan vel gjøre yogaøvelsene mine her, kan jeg ikke?

Ooo christmas pudding, den er vel til meg! Den lukter så spennende at den bare være til meg.

Noen som kjenner seg igjen? Dette er jo typisk katter. Iallefall typisk Bianco. Og selv om dette bidrar til at jobben som oftest tar litt lengre tid, så nyyyyter vi det. For vi gjør jobben sammen ♥ Alltid!

Til Ida fra Ida

Til bursdagen min fikk jeg en rabattkode fra Footway, og jeg funderte lenge på hva jeg skulle bruke den til. Altså hvor artig er det ikke å ha bursdag når man får så mye fint fra butikkene, les – salte karamelltrøfler, bergamotkrem og mye mer. Men man skal ikke alltid la seg rive med av rabattkoder, for de bidrar ofte bare til økt forbruk.

Men så kom jeg til å tenke på at jeg sett på disse fine tøflene maaange ganger. De gamle rosa er riktignok bare et år, men jeg sliter hardt på tøfler at det er greit å ha et par i bakhånd. Jeg kjenner ingen andre som bruker opp tøfler og lester så fort som meg. Kjæresten sine tøfler varer ofte dobbelt så lenge som mine…

Så da ble det nye tøfler da. Og de er  fine! De er selvfølgelig fra Shepherd som jeg alltid sverger til, og modellen heter Nina og er litt mer nett og feminin enn de tidligere tøflene jeg har hatt. Og nå ligger de klar i eska, til den dagen de rosa tøflene takker for seg. Jeg gleder meg til å bruke de! Og noen ganger er det også godt å kjøpe en liten gave til seg selv. Til Ida, fra Ida (og kanskje litt fra Footway også). Værsågod!

Startskuddet for jula, gråe novemberdager og mangel på søvn

Som jeg skrev for litt siden hadde jeg bestemt meg for at november i år skulle bli en ordentlig førjulsmåned. En måned med kos, klementiner, jule-te og inspirasjon. Jeg så for meg at jeg skulle pynte med kongler, svibler og grankvister, mens jeg forsiktig begynte å høre på den minst «julete» julemusikken. At jeg skulle få nyte litt jul i helt rolige omgivelser, uten å ta det helt ut, rett og slett. Og med den julestemningen jeg hadde etter siste helga i oktober da snøen dalte ned, skulle jo ikke det være noe problem. Trodde jeg! Men november hadde andre planer.

Det har selvfølgelig blitt noen klementiner. Jeg har spist flere kakemenn. Og både svibler og amaryllis har funnet veien hit. Jeg har også sett et par «julete» filmer, og i går kom den nye juleduken vår i postkassen. Så det skal ikke stå på innsatsen. Men det ble dessverre ikke helt som jeg hadde trodd. Jeg har nemlig innsett at julestemningen min er veldig tett knyttet til vintervær, og da aller helst snø. Og om det ikke kan være snø, må det i det minste være kaldt. Og sånn vær har vi ikke akkurat hatt. Det har vært grått, vått og varmt. Unormalt varmt. Ja faktisk har vi vært bare 2 små grader unna en normalt dårlig sommertemperatur! Og mørke og dystre skyer har ligget over oss nesten daglig. Flere dager har jeg prøvd å ta bilder i dagslys, men sannheten er at vi like gjerne kunne ha vært langt inn i desember, for mørkt er det.

Nå kan det jo hende at dere sørpå i landet er vant til litt mildere temperaturer i november? At dette egentlig er et luksusproblem. Men for meg blir det helt feil når været ikke stemmer overens med årstiden, og da blir jeg som jeg har nevnt tidligere på bloggen – årstidsdøgnvill. I tillegg er døgnvill et passende ord å bruke, for søvnen har virkelig sviktet meg de siste ukene. Derfor har jeg gått rundt som en julesyngende zombie som håpefullt har sett etter snøen både i vinduet og på værmeldingen. Haha, dere skulle ha sett meg.

Så med tanke på at julestemningen min er så avhengig av snø og kulde, og at det da lover dårlig for framtidige juler på vår globalt oppvarmede jord, har jeg bestemt meg for at jeg heller får jobbe med forventningene mine framover. Jeg tenker at når dere sørpå klarer det, burde jeg også klare det. Jeg overlevde jo jula 2007 når vi hadde grønn gressplen utenfor huset(!) Selv om det egentlig ikke føltes som jul. Dessuten har vi jo halve november igjen. Men rekker å skape mye god stemning på den tiden.

Så nå kjære juleglade lesere, nå går startskuddet for jula på bloggen. Dog litt mer forsiktig og senere enn planlagt. Men det blir nok bra uansett. Nå er det positive tanker som gjelder!

Klem fra JuleIda

Helgefølelse

Jeg har sagt det før og sier det igjen, nemlig at helga kommer uansett om man har tatt helgevasken eller ikke. Og selvfølgelig kan den bli kjempefin selv om hybelkaninene ligger og lusker ved gulvlistene. Eller at senga ikke er oppredd. For kos det måles ikke i renhet eller hvor ryddig man har det.

Men likevel er det ingenting som gir meg like mye helgefølelse som når helgevasken er tatt. Når alt ligger på sin plass, sofaputene er ristet og fluffy, og det nesten lukter rent. I tillegg har jeg et par andre ting som bidrar litt ekstra til helgefølelsen. Sånn som ferske blomster i vasen. Nye fine blomster som nesten smiler mot meg hver gang jeg ser på de. Det er lykke det!

Og nytt og rent sengetøy. Det finnes jo ingen bedre følelse enn å legge seg i rent sengetøy. Spesielt hvis man har dusjet først. I den forbindelse må jeg bare fortelle hvor artig bestefar var som brukte å stå opp igjen for å dusje hvis han oppdaget at bestemor hadde skiftet på senga. Han var en mann etter mitt hjerte.

Og levende lys i hver krik og krok av leiligheta. Vi har lykter, staker og telysholdere både på badet, i gangen, på verandaen, i stua og kjøkkenet. Og det er alltid så stemningsfullt når alle er tent. Spesielt på denne tida av året.

Også må man unne seg noe godt i glasset. Mine favoritter er ingefærøl, rosé cider eller tonic water med is. Ja og hyllebærdrikk på sommeren.

Og om det er noe som virkelig bidrar til helgefølelse er det de gode og lange frokostene. Der man dekker på bordet, koker egg eller lager eggerøre, og har så mye å velge i at man nesten spiser for mye. Der samtalene bare varer og varer, og man er så mett at man må sove middagshvil etterpå. Ååå jeg elsker disse frokostene!

I tillegg er det ekstra koselig når Bianco også tar helgevasken. Ja da får vi virkelig følelsen av helg ♥

Nå kan jeg ikke krysse av på samtlige av disse punktene akkurat i dag, men jeg fikk litt mer helgefølelse etter at jeg klarte å karre meg opp av sofaen i femtida og fikk ryddet ganske grundig i leiligheta. Jeg innså at at selv om det føltes som natt, var det ikke lurt å ta kveld så tidlig. Da ville jeg jo gått glipp av fredagskvelden, og det er jo en av de beste kveldene i uka. Så nå er alle lysene tent, jeg funderer på hva jeg skal putte i glasset, og Hans Majestet Bianco ligger midt i 3-seteren med den ene labben så fint over snuten. Nå er helga her.

God helg fra oss kattelivet!

Før vinteren tar over

Før vinteren tar helt over syns jeg at vi må unne oss et tilbakeblikk på sommerens fineste stunder. Noe for å holde motet oppe i mørket og kulda. Litt lys og varme i hjertet. Stunder som var de aller beste. De som fikk meg til å kjenne meg lykkelig og takknemlig tvers igjennom. Sånn som når den lilla oxalisen var på sitt aller fineste og blomstret i flere uker. Jeg kan enda ikke tilgi meg selv for at jeg druknet den! Sukk.

En av de fineste stundene var når vi var på besøk hos pappa og den snille stemora i Henningsvær. Se så magisk stemning! Er det rart vi elsker å være der?! Og selv om hele ferien i Lofoten var fantastisk, var det enkelte stunder som var ekstra fine.

Som når vi var på Lysstøperiet hvor de alltid har en hel haug med deilige kaker.

Og jeg spiste kokospai – atter en gang.

Og fint var det også når skydekket sprakk opp og vi helt spontant kjørte tur på natta for å se på midnattsola.

Og veien førte oss til disse fine hestene på Gimsøya.

Som var så fine og kosete.

Og jeg hadde veldig hardt for å løsrive meg. Enda godt jeg har en tålmodig kjæreste som ikke kjørte fra meg. Jeg har vel fortalt at jeg var «hestejente» i oppveksten?

Ekstra fint var det også når sola skinte og vi endelig fikk sommertemperaturer. Når jeg kunne sitte ute i timesvis å lese (eller småduppe under parasollen).

Og spise søte bringebær.

Og nyte denne vakre kveldshimmelen fra verandaen mens pappa klimpret på gitaren sin.

Og når jeg plukket blomster i grøftene som jeg satt i den snille stemoras fine vaser og mugger.

Og når vi kjørte bilturer og hadde en rykende fersk kanelbolle fra Lysstøperiet og kose oss med. Ja da koset vi oss!

Og ekstra fint var det også når jeg fikk hilse på pappa og den snille stemoras nye nabo. Seee så søt!

Så nysgjerrig men likevel litt reservert. Og det syns jeg bare er bra. Han smeltet iallefall hjertet mitt.

Men den aller fineste opplevelsen vi hadde i Lofoten, var den dagen det ble 29 grader i skyggen, og pappa, kjæresten og jeg kom oss ut på fisketur i et lite vann ved Svolvær. Det er ikke ofte det passer for oss alle å dra på tur. Men denne dagen altså…. For en lykke! Det var varmt, det var koselig og det minnet meg om alle de fantastiske fisketurene vi har hatt opp gjennom barndommen. Alt kom tilbake til meg. Og jeg hadde nesten like lange kast som før.

Og den roen man får når man fisker… Den er noe helt eget. Jeg liker det godt at jeg egentlig ikke trenger å få fisk. Men så var jeg så heldig at jeg gjorde det denne gangen. En 20-kilos-ørret ifølge kjæresten 😛

Etter noen timers fisking feiret vi fangsten min med bål i fjæra i Henningsvær. Og bål og skvulpende bølger er ro for kropp og sinn det også.

Twinings Earl Grey i pappas gamle trekopp på fisketur. Det er synonymt med barndommen min.

Senere på sommeren pakket vi koffertene full av farger og mønster for å dra til Kroatia.

Der var det varme, ro og nærhet til havet som var i fokus. Og det var så godt!

Se så magisk fin stemning vi hadde.

Og nærheten til havet er viktig, for jeg er og blir et «kystmenneske»! Derfor er Kroatia et perfekt ferieland for meg. Og denne ferien gjorde meg godt.

Andre fine sommerminner var all tiden jeg fikk ute i hagen sammen med denne herlige lille karen ♥

Vi var masse i hagen. Enten det regnet.

Eller var varmt og himmelen var rosa av midnattssola. Vi koste oss uansett!

Og ofte med en kopp te.

Og hagen var så frodig og fin. Det til tross for at sommeren kom unormalt sent. Men den varmen som kom i slutten av juli gjorde til og med at den oransje potterosa hadde over 20 blomster på en og samme gang. Det har jeg aldri opplevd før.

Og når humlene kom på besøk og suste fra blomst til blomst, ja da var verandastundene våre ekstra fine.

Så vi hadde mange fine stunder i sommer. Og jeg er så glad for de alle, og for at jeg tok bilder slik at jeg kan minne meg selv på de. Spesielt nå som vi kjenner både mørket og kulda på kroppen. Men hvis bare snøen kommer nå skal jeg nok holde ut til neste sommer.

Oktober

Oktober begynte med at jeg pakket bort siste rest av sommeren. Både sommerbøkene og pelargoniaene.

Og uteputene, pleddene og gulvteppene. Det er alltid så trist å pakke bort verandaen. Men samtidig er det veldig godt å få gjort det. Men verandamøblene og grillen brukte vi laaaang tid på å få ned i garasjen. Man kan ikke alltid være tidlig ute eller hva?

Ute så det sånn her ut. Nysnø på fjellene og tidvis litt snø på bakken.

Og snø og rognebær sammen ga meg litt julestemning. Men det var egentlig litt for tidlig for det – selv for JuleIda.

Derfor jobbet vi hardt for å finne høststemninga. Og sånn her kan man jo også ligge og nyte fargene fra lynga og det gule høstløvet.

Lyng i lav og kald sol. Det blir ikke mer høstlig enn det.

Så hamstret jeg kopptuer og kopphånduker i høstlige farger. Også ble jeg litt lei meg når jeg fikk vite at danske RIC som produserer disse som jeg har brukt i over 15 år skal avvikle. Jaja, ingenting varer evig… Ikke lett å være vanemenneske da. Heldigvis har jeg en snill og strikkeglad stemor, så jeg overlever nok 😉

Høststemning hadde de også på Smørtorget.

I tillegg til masse fine forklær som jeg likte som godt. Jeg får sånn bestemorfølelse av disse her. Selv om min egen bestemor alltid har brukt sånne lange hvite som man kan koke på 90 grader. Og tørkle på hodet. Alltid tørkle på hodet!

Vi hadde dessverre mye overskyet og grått vær. Men enkelte dager føltes det som sola prøvde å tvinge seg gjennom skydekket. Og da var det magisk lys.

Og som vanlig hadde vi masse fine blomster. Noen litt høstlige.

Andre litt mer sommerlig. Men se så fin da!

Og mens lyset ble mørkere og ettermiddagene blåere, var Bianco hos den dyre legen for å trekke flere tenner. Stakkars lille pusen vår. Han liker det ikke i det hele tatt. Og som dere sikkert skjønner er ikke vi så begeistret for det heller. Vi er bestandig så bekymret. Men det gikk heldigvis bra – denne gangen også. Og det viktigste er at Bianco ikke har tannpine lenger. Tenk nå er det ikke mange tenner igjen i den lille munnen. Og det vises godt på aniktsfasongen som er blitt mye smalere ved haka. Men han er likevel den fineste i hele verden ♥

Og etter tanntrekk får man selvfølgelig ekstra masse tunfisk.

Mens at vi tobeinte spiste mest supper og gryter, sånn som vi bruker på høsten. Vi smakte både indisk dal og ramen for første gang (det var nydelig). Også lagde jeg boeuf bourguignon. Jeg ser forresten at jeg må bli like flink til å ta bilder av maten vår som jeg er av Biancos tunfisk 😛

Så fortsatte jeg oppryddingen av skuffer og skap, og denne gangen var det teskapet som fikk gjennomgå. Disse to instant-teene fra Whittard ble luket ut. De var så og si tomme, og hadde begynt å smake litt rart siden de er så gammel. Jeg var på tur å kaste de i søpla når jeg plutselig innså at mønsteret på boksene ligner litt på William Morris sine motiver. Er du ikke enig i det? Jeg kan selvfølgelig ikke kaste de da!

Og nå blir det bare mørkere og mørkere dager framover. Og samtidig som jeg fortviler litt over at det er så vanskelig å ta gode bilder (jeg har merket meg at det er flere bloggere som nevner dette nå), gleder jeg meg veldig til tida vi har framfor oss. Jeg har nemlig bestemt meg for at november skal være en ordentlig førjulsmåned. Jeg skal pynte med kongler, spise klementiner, og drikke både julebrus og julete. Og dersom jeg kommer i julestemning skal jeg ikke være sparsom. Jeg skal rett og slett la meg selv få nyte litt jul før den litt stressende desember overtar. Nå november, nå er jeg klar!

Snø, gresskartid og god mat

Helga som var hadde så mye fint å by på. Blant annet magisk høstsol på fredagen når jeg ryddet i «hagen». Med det var ordentlig kaldt ute, så jeg måtte ta mange pauser for å varme meg i stua. Selv med ullklær og votter på.

Og når vi våknet på lørdagen var bakken hvit og fin av snø (til min store glede). Jeg er fortsatt som en unge når jeg ser ut av vinduet den første snødagen. Vi har jo hatt snø tidligere i høst, den har bare ikke blitt liggende så lenge på bakken.

Jeg hadde pyntet med flere gresskar som jeg hadde funnet til en billig penge på Kiwi. Og det ble fint! Ordentlig Askepott-stemning.

Vi får se om det blir gresskarlykt i år. Det er alltid litt arbeid å skjære de ut, og jeg syns gresskarene er fine og dekorative sånn som de er.

Bianco var så nysgjerrig på gresskarene at han dristet seg ut i kulda. Her skulle det snuses. Han lurte vel på om det var noen mus her siden det var kommet gresskar. Kanskje Jack og Gus var i nærheten. Er der flere Disney-entusiaster der ute?

Se så stemningsfullt!

Etter gresskarinspeksjonen trakk vi inn i varmen og kjente oss ordentlig døsige.

Hei du, tar du bilder av meg når jeg sover!!??! Hehe lille grumpy cat ♥

Og omtrent samtidig som Bianco falt i dyp søvn, sovnet jeg også. Det er godt å ha rolige lørdager hvor man kan pakke seg inn i varme pledd og bare slappe av.

Når vi våknet litt senere hadde det blitt mørkt og begynt å snø. Jeg tente i lyktene både ute og inne, og det var så koselig. Det var rene julestemningen.

Senere på kvelden lagde vi oss det beste måltidet vi har hatt på lenge. Bakt Mont D’or med hvitløk og hvitvin, stekt bacon med rosmarin, focaccia, spekemat og litt andre oster. Og en nydelig hvitvin vi hadde kjøpt i Kroatia. Naaaam!

Og Mont D’oren var bare helt fantastisk god. Den smakte nesten litt som om den var røkt, lukta var slettes ikke så ille, og konsistensen var så creamy at den var to die for. Jeg ble veldig glad når kjæresten sa at «denne er så god at den kan vi kjøpe flere ganger». Jeg elsker å utvide min kulinariske horisont! Har du smakt noe spennende og nytt i det siste?